Post on 25-Jan-2023
7ARTIKLER
tidsskrift for kjønnsforskning22
AvRandi Gressgård ogChristine M.Jacobsen
Krevende toleranse: Islam og homoseksualitet
Kravomtoleranseoverforhomoseksuelleharpregetnorskoffentlighetdesistetoårene.Kravenehariøkendegradrettetsegmot«innvandrere»,muslimerisærdeleshet.Denneartikkelentarutgangspunktitoleransekraveneslikdefremsettesidenoffentligedebattenomislamoghomoseksualitet.MedutgangspunktiWendyBrownskritiskeanalyseavdenliberal-demokratisketoleransediskursen,fokuseresdetpåtoleransenssamfunnsmessigeogpolitiskefunksjoner.Hvilkestyrings-ogreguleringsfunksjonerhartoleranseinnenfordennorskenasjonalstaten?ItrådmedBrown,argumentererforfatterneforatkravetomtoleranseoverforhomoseksuelleskaperogposisjonerersubjekterogidentiteter,atdetmarkereretskillemellomdeliberaleogilliberale–«oss»og«deandre»–ogatdetregulerertilstedeværelsenav«deandre»bådeinnenforogutenfordenliberal-demokratiskenasjonalstaten.
tidsskrift for kjønnsforskning 2�
IetintervjumedAftenposteni2000uttalte
homoveteranKimFrielefølgende:
Toleranseerdeteklestebegrepetjegvet!
[...]Detteeretledendebegrepsomforut-
setterdiskriminering.Hvisviikkediskri-
minerte,hvaskullevimedtoleranse?Vi
aksepterer,ellervigjørdetikke.Punktum!
ÅtteåretteratFrielepådennemåtenbetak-
ketsegforåskullebli«tolerert»,ermediene
fyltavkravomhomotoleranse.Iøkendegrad
retterdissekravenesegmotinnvandrere,
muslimerisærdeleshet,noedesisteårenes
offentligedebattomislamoghomoseksua-
litetviser.Spørsmåletsombelysesidenne
artikkelen,erhvilkestyrings-ogregulerings-
funksjonerkravomtoleranseharinnenfor
dennorskenasjonalstaten.Dettespørsmålet
drøftesmedutgangspunktiWendyBrowns
analyseavtoleranseibokenRegulating
Aversion: Tolerance in the Age of Identity and
Empire(2006).
TiltrossforFrieleskritiskeinnspilli
homodebattenogatogsåandrefinnertole-
ranseproblematisk(Butenschøn2005),synes
begrepetåhaenbredoppslutningidagens
Norge.IsåmåteerNorgeikkenoeunntakfra
detBrownbeskriversomenglobalrenessanse
i«toleranse-snakk»sidenmidtenav1980-tal-
let.Toleransefremmespåenrekkearenaer,
forenrekkeformålogomfavnesfraulike
politiskeposisjoner.Spørsmåletioffentlig
debatterikkeførstogfremstomtoleranseer
etgode,menomhvaoghvemsomskaltolere-
res,grensenefortoleranse,hvemsomskal(er
istandtilå)utøvetoleransenoghva«vi»skal
gjøremed«dem»viikkekantolerere,eller
somselvikkeeristandtilåtolerere.Senere
tidsordskifteomislamoghomoseksualitet
aktualisererdissespørsmålene.
Formåletmedartikkeleneråsinoeom
toleransediskursenssamfunnsmessige,poli-
tiskefunksjoner,snarereennåtastillingtil
spørsmålenedennediskursenreiseromhvem
somermesttolerante,oghvorgrensenefor
toleransebørgå.Vierhellerikkeopptattav
toleranseiformavhandlingskodekserog
-teknikkersomfolkbrukerforåhåndtere
forskjellerdeikkeliker,mensomdelikeveler
nødttilåforholdesegtilihverdagen.Etter-
somvifokusererpåtoleransenssamfunns-
messigeogpolitiskefunksjoner,servipå
innspillsomharellerpretendereråhasam-
funnsmessigogpolitiskinnflytelse,inkludert
politiskinitierttoleranseslikdennekommer
tiluttrykkistatlig-politiskestyringsdokumen-
ter.Inoengradinkludererviogsåinnlegg
franettblogger,somvimåantaspilleren
mindrepolitiskrolleenninnspillenesom
kommerfrainnflytelsesrikedebattanter,
journalister,organisasjonsrepresentanter
ogpolitikereinorskoffentlighet.Detgjørvi
foråvisebreddenidebatten,ogfordidisse
stemmeneinoengradtydeliggjørrådende
oppfatninger.
Videremådetpresiseresatartikkelen
siktermotåprøveuthvordanBrownsteo-
retiseringavtoleransekankastelysoverden
norskedebattenomislamoghomoseksuali-
tet.Avdengrunndiskutererviikkehvilke
andreperspektiversomeventueltkunne
belysedetempiriskematerialet.Detmåogså
understrekesatempirienerhentetfraen
pågåendeogmangslungenoffentligdebatt,
somviikkeforegiråskullegietfullstendig
bildeav.Gjennomgangenavdebattenbygger
påsøkia-tekstidenasjonaleaviseneiperio-
den2006tilmars2008,søkiStortingsdoku-
menter,samtdiversetilgjengeligmaterialepå
hjemmesiderognettblogger.Ianalysen
avdissedokumenteneanleggervi,itrådmed
Brown,endekonstruktivistisktilnærming.
Viretteroppmerksomhetenmotnoenunder-
liggendeforutsetningerfordebatten,utenå
diskuterehvordanproblemenesomdebatten
reiser,eventueltkanløses.
tidsskrift for kjønnsforskning2�
Debatten om islam og homoseksualitet
Våren2006invitererArbeiderpartietshomo-
nettverk,«Homofileoglesbiskesosialdemo-
krater»,tilåpentmedlemsmøtekalt«Homo
påkafeen,heteroimoskeen».Meddette
møtetønskermedlemmeneinettverketå
rettesøkelysetmotdetdeomtalersomeget
ogandrepartiersunnfallenhetnårdetgjelder
problemetmedåværemuslimoghomofil
(Aftenposten02.03.06).Ietterkantavmøtet
gjørAftenpostenetintervjumedlederenav
Detislamskeforbundet,BasimGhozlan,som
uttalerathomoseksualiteteretikke-temai
muslimskemiljøer.Daværendebarne-oglike-
stillingsminister,KaritaBekkemellem,følger
oppmedåsiathunønskerågåidialogmed
muslimskeledereomislamoghomoseksuali-
tet,ogdaspesieltitilknytingtiltvangsgifteog
utstøtelse.
Sommeren2006utsettesfleremenni
Osloforhatkriminalitetpåbasisavhomo-
seksuellorientering,oggjerningsmennene
omtalesimedienesomungemedpakistansk
ogmuslimskbakgrunn.Forutennyhets-
oppslaggirdissehendelseneopphavtilen
rekkedebattartikleriaviseneutoverhøsten.
Idesember2006trykkerAftenpostenen
kronikkkalt«Kjærlighetpålivogdød»,skre-
vetavenanonymung,muslimsk,mannlig
homoseksuellsomønskeråfortellesinhisto-
rie,mensomikkeønskeråbliidentifisertpå
grunnavfryktforrepresalierfrafamilienog
detsåkaltepakistanskemiljøet(formodent-
ligiOslo).Ifebruar2007,medhenvisningtil
dennekronikken,reiserstortingsrepresentant
AndreOktayDahlfraHøyreeninterpellasjon
tilbarne-oglikestillingsministeren,derhan
spørhvahunvilgjøreforåbedrehomofile
muslimerslivssituasjoniNorge.StatsrådBek-
kemellemsvareratRegjeringengjørmyefor
åforbedreforholdeneforhomofilegenerelt,
ogminneromat«viogsåharvåregenhistorie
derikkeminstKirkenogkristneorganisasjo-
nerharhattetsværtnegativtsynpåhomofilt
samliv»(sitatfraStortingsmøte01.02.07).1
PåsammemøtesierBekkemellemathunvil
tainitiativtilat«detnorskesynetpåhomofilt
samliv»tasoppiforbindelsemeddensåkalte
Introduksjonslovenfornyankomneinn-
vandrere,somtarsikteblantannetpåå«gi
grunnleggendeferdigheterinorskoggrunn-
leggendeinnsiktinorsksamfunnsliv».
MedlanseringenavfilmenGender Me,
somogsåvisesikortversjonpåNRK1rundt
årsskiftet2007–2008,blusserdebattenom
islamoghomoseksualitetoppigjen.Flere
medierberimamerogtalspersonerformus-
limskeorganisasjoneromåkommentere
hvordandeforholdersegtilhomoseksualitet.
Debattentarennyvendingnårtidligereleder
avMuslimskStudentsamfunnogPakistansk
Studentsamfunn,MohammadUsmanRana,
vinteren2008kårestilvinneravAftenpostens
kronikk-konkurransemedteksten«Denseku-
læreekstremismen».Argumentethanserat
detmodernenorskesamfunnetiøkendegrad
pregesavsekulærensretting.Foratpluralis-
menskalivaretas,hevderRana,mådegrade-
ringenavtroendemenneskeropphøre.Han
menerattoleransensomutvisesispørsmål
ommoralogfamilie,«settespåstallenimøte
medmenneskersomtidvisbasererpersonlige
ogpolitiskevalgpåsingudstro»(Aftenposten
25.02.08).Kåringenavdennekronikkensom
konkurransevinner,avstedkommeretmer
eksplisittfokuspåtoleranseogtoleransens
grenser,ogkoplesmerellermindredirektetil
spørsmålomislamoghomoseksualitet.
LederavtankesmienHumanRightsSer-
vice,HegeStorhaug,trekkerenforbindelses-
linjemellomRanaskronikkogentidligere
debattomdødsstraffforhomoseksuellei
enkeltemuslimskeland.2Storhaugvisertil
atRanavedentidligereanledningangivelig
ikkeklarteåtaavstandfraathomofiledre-
pesiIranitrådmedsharia(muslimsklov)
tidsskrift for kjønnsforskning 2�
(Aftenposten25.02.08).Iettilsvarhevder
Ranaathantidligerehartattentydigavstand
fradødsstraffmothomofile(Aftenposten
02.03.08).ForøvrigskriverStorhaugisin
debattartikkelat«Aftenpostenskåringer
skremmende,ogvitneromensamfunnsut-
viklingifullstridmedNorgesårhundrelange
kampforfrihet».Videreskriverhun:«At
debattredaktøren,someråpenhomofil,pro-
motererenpersonsomnærsagtviltalivetav
ham,gjørsituasjonenfullstendigabsurdog
makaber»(Aftenposten25.02.08).
Noenukersenereskriverenavdeportret-
terteifilmenGender Me,KalthamAlexander
Lie,enkronikkiDagbladetomsinelidelser
sommuslimskhomofil,derdetiingressen
trekkesframfølgendesitat(somdermed
bringerosstilbaketilFrielesproblematisering
avtoleranse):«Jegvilikketrygleogbeomå
blitolerert.Vimåreiseossogkjempeforvår
sak»(Dagbladet13.03.08).Ietdebattinn-
leggiAftenposten(25.03.08)følgerhanopp
sammenmedRogerRobbestadundertittelen
«Laosslevesomvier!»Herheterdetblant
annetat«[e]nkelteislamskeogkristneledere
betraktervårekjønnsidentitetersom‘unatur-
lige’oghartydeligvisproblemermedåaksep-
terevåreseksuellelegninger».
Toleranse som supplement til likeverdighet
Disseeksemplenefradebattenomislam
oghomoseksualitetreiserenrekkeulike
problemstillingeromvold,diskriminering,
menneskerettigheter,forholdetmellom
majoritetogminoritet,integrering,kjønn,
seksualitetogreligionogsekularisme.Et
gjennomgåendetema,påtversavalledisse
problemfeltene,synesåværekravetomtole-
ranse.Selvomkravetikkealltidereksplisitt
uttalt,kommerdettilsyneiuttalelserfraen
rekkeposisjoner:sometkravomatmuslimer
skaltolererehomoseksuelle,atmajoritets-
befolkningenskaltolerereminoriteterogat
sekulæreskaltolererereligiøseogviceversa.
Følgeligkandennorskedebattenomislamog
homoseksualitetværeetegnetutgangspunkt
foråtematiseretoleransediskursenssam-
funnsmessigefunksjoner.3
IRegulating Aversion: Tolerance in the Age
of Identity and Empireretterdenamerikanske
statsviterenWendyBrownsøkelysetmot
toleransenssosialeogpolitiskefunksjoner
innenforliberal-demokratiskestater.Med
utgangspunktietnografifraUSA,diskuterer
hunhvordantoleransediskursenkonstrue-
rerogposisjonererliberaleogikke-liberale
subjekter,kulturerogregimer,hvordantole-
ransediskursenframstillerkonflikt,sosiallag-
delingogforskjell,oghvordandenopererer
normativtogsamtidigusynliggjørsinnorma-
tivitet(2006:4).Brownavviserikkeviktighe-
tenavtoleranseibetydningatenkeltpersoner
ervilligetilåoversetingdeoppfattersom
støtendeellerirriterendeisineomgivelser
(s.13).Hennesfokuserpåtoleransesomen
politiskdiskursmedbestemtesamfunnsmes-
sigfunksjoner.
Innenforliberal-demokratiskestater,hev-
derBrown,bidrartoleransesosialtogpoli-
tisktilåspreoppfatningeromhvordanfolk
innenforennasjon,etregimeelleretinterna-
sjonaltsystemkanogbørlevesammen.Iså
måteerikketoleranselovfestetellerjuridisk
forankret,selvomtoleransesompolitisk
prinsippgjernedannerbasisenforloverog
juridiskeavgjørelsersomvedrørerreligions-
frihet,ytringsfrihetogforsamlingsfrihet(s.
11).IfølgeBrownkanikketoleransevære
lovfestet,datoleransebegrepetberorpådets
elastisitet:tilnår,hvoroghvorlangtdenkan
strekkes(s.11–12).Avdengrunnspørresdet
stadig:Hvorgårgrensenfortoleranse?
InspirertavFoucaulthevderBrownat
toleransevedrørernormaliserendemaktsna-
rereennlovensmakt.Toleranseerknyttettil
moralistedetfortillov;deternoesomkom-
tidsskrift for kjønnsforskning2�
merinnenfraistedetforåværepålagtuten-
fra.Hununderstrekerattoleransevanligvis
anføresitilknytningtiltroellerpraksiser
somkanoppfattessommoralsk,sosialteller
ideologiskstøtendeellerubehagelige,men
somlikevelfallerinnenforlovensgrenser.
Toleranseframstårsometfrivillig,personlig
ellerprivatanliggende,ensivilpraksissom
kommeritilleggtil–somsupplerer–loven.
Slikhartoleranseenparajuridiskogparastat-
ligstatusiliberal-demokratiskestater(s.12).
Detergrunnentilattoleranseknyttersegtil
spørsmålinnenforlovensgrenser.Idebatten
omislamoghomoseksualitetservi,itråd
meddette,atdetikkebareretteskravomat
muslimerskalfølgenorsklov,menatdeitil-
leggskalutviseliberale,toleranteholdninger
tilhomoseksuelle.Betegnendenoksettesdet
gjernelikehetstegnmellomliberalogtole-
rant.Foreksempelkritisererdebattredaktør
iAftenposten,KnutOlavÅmås,statsrådBek-
kemellemforåhatropådialogogsamtale
medmuslimskeledere,ogknyttersakenan
tilMohammedkarikatur-debattensomhan
menerhargittmuslimskeledereanledningtil
åframståsomliberaleogtolerante(Aftenpos-
ten04.03.06).
Brownserpåtoleransesomenmåteå
inkorporereogreguleretilstedeværelsenav
praksisersomvirkertruendepådenliberale
orden,oghevderattoleranseutgjørenmel-
lomveimellomassimileringogavvisning.Det
erenpraksissomerinnrettetmotåhåndtere
forskjellersomtruermedåoppløseden
liberaleordeninnenfra.Detdreiersegom
dentypeforskjellersomikkekanreduseres,
eliminereselleradresseresinnenforrammene
avliberallikhetellerlikeverdighet(equality)
utenatdenneordenenforstyrres.Påsettog
visdiskutererdermedBrownselvtoleransens
grenser,menikkepådesammepremissene
somdemhunanalyserer.Forikkeåskape
misforståelsermedhensyntilanalysenivå,
erdetkanskjehensiktsmessigåsiathun
problematiserertoleransensrammer.Hun
fremheverattoleransehandleromforskjeller
somikkekaninkorporeresutenåforstyrre
hegemonietavnormersommarginaliserer
dem.Bådehomoseksualitetogmuslimskreli-
giøsitetutgjørdentypeforskjellersompoten-
sieltvirkerforstyrrendepådedominerende
normeneogverdieneistorsamfunnet.Homo-
seksualitetutfordrerdominerendeforestil-
lingeromfamiliensomsamfunnsinstitusjon,
mensmuslimskreligiøsitetutfordrerideen
omnasjonalstatensomentenkristeneller
sekulær,samtideenomkulturellnøytraliteti
offentligliv.
Gjennomåværeetsupplementtil–sna-
rereennenutvidelseav–liberallikeverdig-
hetbidrartoleranse,ifølgeBrown,tilådekke
overbegrensningeneiliberalelikeverdighets-
praksiser.Toleranseeretsubstitutt,etalter-
nativog,framforalt,detsommanøvrerer
likeverdighetensufullstendighet(2006:70–
71).Toleransefyllestgjørnoesomframstår
I debatten om islam og homoseksualitet ser vi at det ikke bare rettes krav om at muslimer skal følge norsk lov, men at de i tillegg skal utvise liberale, tolerante holdninger til homoseksuelle.
tidsskrift for kjønnsforskning 2�
somkomplett,mensomikkeerfullkomment,
nemligdenliberaleuniversaliteten(s.36).
SlikBrownserdet,bidrarsupplementettilå
dekkeoveratdenliberaleordenerpartikulær
ellerkulturspesifikk,istedetforuniversell
ellerkulturløs,ogatliberallikeverdighetog
rettighetstenkningforutsetterlikhet(same
ness).
SomhunredegjørforibokenStates of
Injury,kanliberallikeverdighet(equality)
siesåbyggepåforestillingenomenuni-
versellmenneskeliglikhet(sameness)som
innebæreratallemenneskerharlikverdi
ogsåledeserlikeverdige.Denneliberale
humanismenmanifesterersegiensivilog
politisklikhet,ikonstituerendemotsetning
tilforskjell(Brown1995:153).Iegenskap
avåutgjørelikeverdighetenskonstituerende
utside,kanlikeverdighetdermedsiesåfor-
utsetteforskjell.Isammebokargumenterer
Brownforatindividuellerettigheterberorpå
denliberaleforestillingenomautonomiog
uavhengighet,ikonstituerendeopposisjontil
avhengighetogbehov,sompåsinsideinne-
bærerasymmetriskeellerhierarkiskerelasjo-
ner(s.158–159).
Denliberalerettighetstenkningener
forbundetmedforestillingenomautonomii
denforstandatrettighetsspråketinnebærer
mulighetentilåskillehenholdsvisindividet
ogpolitikkenfrakulturen(Brown2006:167,
169).Denliberalerettighetstenkningenbyg-
gerpåenkantianskautonomiforståelseder
kollektiveidentiteteransessomenpotensiell
trusselforindividetsautonomiogrettigheter.
Kollektiveidentiteterkoplesgjernetilkul-
turrelativisme,ettersomkulturrelativisme
forbindesmedanerkjennelseavkulturelle
grupperssæregenheter.Ideninternasjonale
multikulturalismedebattensomharutspun-
netsegpåvestligeakademiskeogpolitiske
arenaerpå1990-talletogfremover,erdele-
linjenmellomindividuelllikeverdighetog
kulturellsæregenhetstrukturerendeforde
ulikeposisjonene.LiberaleresomWillKym-
licka(1995),SusanMollerOkin(1999)og
SeylaBenhabib(2002),forfekterpåhversin
måteatanerkjennelseavkollektive,kulturelle
identiteter(potensielt)truerindividuellauto-
nomiogrettigheter(basertpådenliberale
forestillingenomlikeverdighet).Ogsåiden
norskedebattenommultikulturalismehar
kollektiveidentiteterogkulturrelativisme
blitttrukketframsom(potensiell)trusselfor
individersautonomiogrettigheter(Jacobsen
ogGressgård2002).Dettegjelderspesielti
diskusjoneromforholdetmellomkvinners
rettigheterknyttettillikestillingogderes
rolleireproduksjonenavkollektiv,kulturell
identitet.
Innenforenliberalrammeutgjøraltså
kulturelleidentiteterenfareforindividuell
likeverdighet,autonomiogindividuelleret-
tigheter–enfaresomforbindesmedgrupper.
IfølgeBrownharimidlertidendelliberale
tenkerefunnetenutgangpådilemmaetmel-
lomindividuelllikeverdighetoggruppebasert
kulturellsæregenhetutenåavvisekollektive
identitetersomsådan.Løsningeninnebærer
atreligionogkulturprivatiseres(individua-
liseres)ogdermeddiskursivtavpolitiseres,
samtidigsommanserbortifradenliberale
tenkningensegenkulturspesifisitet(Brown
2006:169).Toneangivendemultikulturalister
medliberalforankring,somKymlicka(1995)
ogBenhabib(2002),ønskeråetableregren-
serforkultur(krav)foråsikreatindividets
autonomiivaretas.Brownpåpekerimidlertid
atdenneløsningenforutsetteratmankan
begripeogvitenoeomkulturfraetståsted
utenforkultur(2006:168).4
DentilnærmingenBrown–ogvi–kriti-
serer,innebærerat«deandre»antasåvære
styrtavsinkultur;deerkultur,sååsi(s.
151).«Vi»,derimot,harkulturellerkulturer
forsåvidtsomkulturen(e)erunderlagteller
underordnetdeliberaleprinsippene(sliksom
individuelllikeverdighet).Individetantas
tidsskrift for kjønnsforskning2�
åkunneskillesfrakulturpåsammemåte
sompolitikkenogdenliberalestatenantaså
væreatskiltfrakultur.Kulturgjøresdermed,
somalleredepåpekt,tilnoemanpraktiserer
privat.IfølgeBrownblirpåstanderomatlibe-
ralismen(sompolitikk)erkulturell,betraktet
somenselvmotsigelse,daslikepåstanderbry-
termedgrunnleggendeforestillingeromhva
politikker(s.21).Liberalismenrepresenterer
segselvsomkulturløs,ogkulturogreligion
framstårsom«bakgrunner»forindividet,som
havens in a heartless world,snarereennåste-
derformakt,politikk,subjektformasjonog
normer(s.153,169–170).
ForeksempelserviiStortingsmelding
nr.25(2000–2001):Levekår og livskvalitet
for lesbiske og homofile i Noregatholdninger
tilhomofiliiminoritetsgruppertematiseres
underetegetpunkt,derdettrekkesoppet
skillemellometvestlig,modernesynoget
tradisjonsbundetsynsomknyttestilminori-
tetsgrupperidetnorskesamfunnet.Detheter
blantannetatdetvestlige,modernesynetgår
utpåatindividetselvvelgerseksualitetog
kjærlighet,mensfamilienellerkollektiveter
bærebjelkenisamfunnetsettfraetmertradi-
sjonsbundetsyn.Detfremgårogsåatdetmer
tradisjonsbundnesynetknytterseksualitet
tilforholdetmellommannogkvinne.Den
såkalteislamskekulturenframhevessomspe-
sielttradisjonsbundet,ogdetslåsfast–uten
nærmerehenvisning–atKoranenereksplisitt
isinfordømmelseavhomofili.Muslimers
fordømmendeholdningertilhomoseksuali-
tet,imotsetningtilden(kjærlighets)velgende
majoritetsbefolkningen,forklaresmedhenvis-
ningtildereskulturelleogreligiøsebånd;de
framstillessomstyrtavsinkultur.Løsningen
synesåværeatmuslimermåfrigjøresegfra
tradisjonensogreligionenslenkervedågjøre
kulturogreligiontilnoemanselvvelger.
Denliberaleløsningenpåproblemetmed
kultureråhåndterekulturaliserte(essensiali-
serte)identitetskraveller-motsetningergjen-
nomå(om)gjøredemtilnoemanhartilgang
ellerrettpå,noemanharellerbesitterogsom
ervalgbart:noeutvendig(extrinsic)snarere
enniboende(intrinsic)hosindividet(Brown
2006:170).Slikmisterforskjellerknyttettil
kultursinpolitiskebetydning,samtidigsom
degjøresforenligmedindividenesmoralske
autonomi.Påbasisavredegjørelsenovenfor,
kanvislåfastattoleranseinnebærerbåde
individetsautonomiiforholdtilkultur(fritt
tilåvelgekultur)ogpolitikkensautonomii
forholdtilkultur(politikksomhevetoverog
friforkultur)(s.166–167).
Itrådmeddenneautonomiforståelsen
hevderHegeStorhaugietintervjumedVG
atMohammadU.Ranaharståttframsom
islamistfordihanangiveligikkeforstårbegre-
pet«sekulærmuslim»ogfordihanmenerat
religionogsamfunnertosideravsammesak.
Storhaugadvarermotdialogmedmuslimer
somopptrerpolitisk,oghevderatmyndig-
heteneblanderreligionogpolitikknårde
inngårislikdialog(VG21.02.06).Legitim
politiskdeltakelsesynesåforutsetteatindivi-
detkanskillesfrakulturellerreligion(derav
uttrykket«sekulærmuslim»)ogatpolitikken
kanoperereuavhengigavkulturogreligion.
Nårdetgjelderautonomiforståttsom
individetsfrihetfrakultur,erogsåAftenpos-
tensintervjumedSaraAzmehRasmussen
illustrerende.Rasmussenerklærersegsom
ateistogkulturellmuslim.Hunhevderåvære
pregetavislamskkultur,ogatdettegirhenne
legitimitettilåsnakkesommuslim.Men
samtidigtarhunavstandfradethunomtaler
somundertrykkingenidetmuslimskemiljøet
iOslo.Hunsynesåmeneatmankanvære
bådeetfritt,velgendeindividogmuslimpå
sammetidsålengekulturenikkemanipulerer
enkeltindividet(Aftenposten03.02.08).Ien
debattarrangertavLiberaltLaboratorium
fremholderRasmussenvidereatsynetpå
kvinneroghomofileerdetviktigstespørs-
måletsommarkererskilletmellommoderne,
tidsskrift for kjønnsforskning 2�
liberaleverdierogkonservative,totalitære
verdier.Hunuttaler:
Dettehandleromsynetpåenkeltmen-
nesket.Ermenneskerautonomeindivider
somfrittkanbestemmesinegenidentitet,
ellererdesamfunnsvesenermedforut-
bestemtidentitet?5
IfølgeBrownerdenneautonomiforståelsen
uttrykkforenmodernesekularisme,som
ikkebareomfatterreligion,menogsåkul-
tur(2006:170).Sompåpekt,ansesliberale
samfunnsomkulturløseellerkulturnøytrale,
mens«deandre»ansessomstyrtavsinkultur
ellerreligion,alldentidderesrasjonalitetog
viljeantasåikkeværefulltutviklet(s.153).
Følgeligkanandresamfunnbetraktessom
(partikulære)kulturerper serogforbindes
medfundamentalisme(s.171).Liberaltole-
ransestrekkersegtilåomfattenestenalle
kulturelleogreligiøsepraksisersomanses
foråvære«valgt»avliberaleindivider,mens
grensenfortoleransegårvedpraksisersom
antasåværepåtvungetindividenegjennom
foreksempelkulturelleellerreligiøsepåbud.
Storhaughevderidennevnteavisartik-
kelenatskillelinjeneidethunomtalersom
enkulturkamp,gårmellomdetsekulære
demokratietpådenenesidenogislamismen
somtotalitærideologi,pådenandre.Hun
påståratislamismengårhåndihåndmed
fascismen,kommunismenognazismen(VG
21.02.06).PåsinsidetrekkerjournalistJon
Hustad,ienkommentartilRanasprisbelønte
kronikk,enforbindelseslinjemellomåslippe
tilislamisterispalteneidagensAftenposten
meddetatavisenslappnazistenetilispaltene
imellomkrigstiden(Aftenposten28.02.08).
Disseuttalelsenekan,hverpåsinmåte,leses
somengrensedragningmellomdetsiviliserte,
liberale«vi»ogdettotalitære,fundamentalis-
tiske,kultur-ellertradisjonsbundne«andre»,i
trådmedargumentetovenfor.
Detantattmanglendeskilletmellom
henholdsvisindividogkulturogpolitikkog
kulturmarkereraltsådetfundamentalistiske,
usiviliserte«andre»,somgårpåbekostning
avindividetsfrihettilåvelge,ogsomdermed
ikkekantolereres.Imidlertidkanvispørre
(Foto: © Olav Urdal, Aftenposten/Scanpix)
tidsskrift for kjønnsforskning�0
hvordanbetoningenav«valg»iforbindelse
medtoleransehengersammenmedattole-
ranserettesmotpraksisersomuttrykker
varige,gjennomgripendeidentiteter.Det
pekerunekteligmotetparadoks.Foråfåsvar
pådettespørsmåletmåvisenærmerepåfor-
holdetmellompraksisogidentitetinnenfor
toleransediskursen.
Fra praksis til identitet
Dentidlig-modernebetydningenavtoleranse,
slikblantandreJohnLockeformulerteden
påsluttenav1600-tallet,relaterersegtil
menings-ogtroskonflikter,dertrohandler
ompersonligåpenbaringelleroverveielse,og
derhandlendeindividualiteteruttrykkforen
grunnleggendemenneskelighet(Locke1993,
gjengittiBrown2006:43).Herhandlerdet
omåtolerereindividuelletrospraksiser,ikke
grupperellerindividersomrepresentanter
forspesifikkegrupper(s.34).Idagknytter
toleransesegderimottilessensialisertefor-
skjellsmarkørersomseksualitetogetnisitet.
Mendeterfortsattslikatpraksisenesom
markererseksuellelleretnisktilhørighet,må
individualiseresogavpolitiseresforåkunne
tolereres.Deterfortsattslikattoleransekon-
stituereretskillemellomprivatlivogpolitisk,
sosialtogøkonomiskliv,mellomindividuell
moralogoffentliglov.Brownhevderatlibe-
raltoleranseforståssomenmoralskdydeller
evne(virtue)somkunertilgjengeligfordet
selvregulerendeindividet.Sompolitiskprin-
sippertoleransekuntilgjengeligforsekulære
stater.Desomikkeomfavnerverdienav
individuellautonomiogstatligsekularisme,
oppfattessomintoleranteoguteavstandtil
åoppvisetoleranse,ogharderforhellerikke
(moralsk)kravpåtoleranse(s.173).
Idennorskedebattenfremstillesislam
somenessensialisertidentitet,ogmuslimer
antasåikkeverdsetteindividuellautonomi
ogstatligsekularisme(ibetydningskilleklart
mellompolitikkogkultur).Inoentilfellergis
imidlertidenkeltemuslimskeledereenrolle
somforegangsfigurer,fordideoffentligstøt-
teroppomtoleransesomverdi.Ietinnleggi
Klassekampen(11.02.08)skriverforeksem-
pelforskerJørgenLorentzen:
Kobilica,Ghozlan,AliogSultanertilhen-
gereavtoleranseogdemokrati.Dahar
deogsåenplikttilåledeandrevillfarne
muslimskeledere[...].Herihardeogså
enhistoriskmulighettilåfremmeenmer
rettferdigislam.
DetLorentzenomtalersom«plikt»,måher
forståsimoralskforstand,itrådmedBrowns
beskrivelseavtoleransesometmoralsk
anliggende–tilforskjellfraetlovmessig.
UttalelsentilLorentzeneritrådmednorske
myndighetersvektleggingavarbeidetforå
fremmeliberaleholdningerblantmuslimer,
vedatreligiøseledereiøkendegradtrekkes
innsomforegangsfigurer(Jacobsen,under
publisering2008).
Dennetypenpolitiskstrategibidrarnød-
vendigvistilåposisjoneremuslimersommer
ellermindreliberale,moderate,moderneog
tolerante(sommuslimerogsåselvforstårseg
selvilysav).Mendetsynessamtidigåhvile
enmistankepådemuslimskeledernesom
offentligtilsluttersegtoleranse–enmistanke
omatdennetilslutningenutelukkendeer
instrumentellogdermedikkeinternalisert
(ettersomdeinnerstinneerintolerante).
UttalelsenetilÅmåsomatMuhammedka-
rikatur-debattenhargittmuslimskeledere
anledningtilåframståsomliberaleogtole-
rante,kanforeksempelgiinntrykkavdet.
Spørsmåletominternaliseringbringeross
overpåbegrepetgovernmentalitysomer
vesentligforåforståBrownsargument.
Governmentalityersentraltforåforstå
toleransesomenmoralsk-politiskpraksis.Det
ersentraltforåforståattoleransenettopper
tidsskrift for kjønnsforskning ��
enpolitisk,ogikkebareenmoralsk,praksis.
Ikkeminstbidrargovernmentality-begrepet
tilåkastelysoverspørsmåletvistilteovenfor,
nemlighvordan«valgte»kulturellepraksiser
hengersammenmedbetoningenavgjen-
nomgripendepersonligeidentiteterinnen-
fortoleransediskursen.HosFoucaultviser
governmentalitytilentypestyringsmaktsom
ikkeerformalisertgjennompåbud,regler
ellerlover.6Governmentalityvirkerpåindivi-
denegjennomatdestyrersineegnehandlin-
ger,oghenspillersåledespå(selv)disiplinog
(selv)regulering.Foucaultkonstruertedette
maktbegrepetforåfangeoppdenkarakteris-
tiskmodernekombinasjonenavinstitusjonell
styringogkunnskap(somisinturbyggerpå
hansmerkjenteteseomatkunnskapermakt
ogviceversa)(Foucault1991,seforøvrig
Brown2006:80–81).
EtavgjørendepoenghosFoucaulter
atnormaliserendemakterproduktivved
atdenframbringernoereelt;denskaper
individualitet(Foucault1994).Individuali-
sering,sliksombeskrevetavFoucaultiblant
annettrebindsverketomseksualitetenshis-
torie,innebærereninstitusjoneltforankret
indregjøringsprosess,derbestemtetyper
handlingerforståssomuttrykkforenindre
(skjult)sannhetomsubjektene(Foucault
1999,2001,2002).Dissepraksisenegjøresi
sinturtilgjenstandforreguleringgjennom
objektiverendekunnskapsproduksjon.Det
ersnakkomensubjektformasjonbasertpå
reguleringogdisiplin,dersubjektene–gjen-
nomensubjektiveringsprosess–ogsålærer
åregulere/disiplineresegselv.Detsomfør
1700-talletivestligsamfunnvaransettsom
vilkårligehandlinger,forståsutover17-og
1800-tallet–gjennomvitenskapersommedi-
sin,psykiatri,pedagogikkogsexologi(det
Foucaultbetegnerpsyko-vitenskaper)–itilta-
gendegradsomuttrykkforhvemmaner,det
vilsisomuttrykkforenspersonligheteller
identitet.Homoseksuellehandlingersessom
tegnpådenindresannhetenomdettesub-
jektet,somdermedreduserestildetsbegjær;
subjektetsseksuellebegjærblirsannhetenom
subjektet(Brown2006:41).
NårmaniNorgekreveratmuslimerskal
væretoleranteoverforhomoseksuelle,er
detnettopphomofilidentitet,gjerneomtalt
somlegningogforståttsomnoemaner,som
skaltolereres.ForeksempelskriverKaltham
AlexanderLieogRogerRobbestadisitt
debattinnleggiAftenpostenatmuslimske
ledereharproblemermedåaksepterederes
seksuellelegninger,ogkommeravslutnings-
vismedhenstillingen:«Laosslevesomvier»
(25.03.08).Ienkronikkisammeavisskriver
Lie,sammenmedSaraA.Rasmussen(hoved-
styremedlemiHuman-EtiskForbund),Ole
MartinMoen(lederavHuman-EtiskStudent-
lag)ogErikRoen(nestlederiSkeivverden)
atseksuellorienteringerenvesentligdelav
menneskersidentitetognatur(10.01.08).7
Detteerformulertsomenkritikkmoten
artikkelpåIslam.no(etnettstedsomdrives
avDetIslamskeForbundet),derdettrekkes
etskillemellompersonenoghandlingen
hvagjelderhomoseksualitet.Etsliktskille
utfordrersynetpåhomoseksualitetsomen
gjennomgripendeidentitet,uatskilleligfra
homoseksuellpraksis.
Fleremuslimsketalspersonertrekkeri
denoffentligedebattenoppetskillemellom
personoghandlingiforbindelsemedhomo-
seksualitet,noesomtyderpåathomoseksua-
litetikkeansessomenessensialisertidentitet
ellerlegning.Ikronikken«Mothomofili,ikke
homofile»skriveradvokatogskribentAbid
Q.Raja:
Detatmanserpåhomofilisomgaltog
unaturlig,erikkeensbetydendemedat
homofilesomenkeltmenneskerikkefor-
tjenerrespekt.
Hanpåpekeratislambetrakterhomofilisom
tidsskrift for kjønnsforskning�2
uakseptabelt,menatislamogsåpålegger
hamåharespektforhomofile(Aftenposten
02.08.06).Somenresponspådette,hevder
lederavSkeivungdomiOsloogAkershus,
StianAntonsen,atRajaer«himmelropende
selvmotsigende»isinfordømmelseavvoldog
samtidigehenvisningtilreligiøseskriftersom
tilsieratdetergreitåbehandlehomofilesom
annenrangsborgere.HanviserogsåtilatRaja
leggersegpåsammelinjesomKirkenhar
gjortvedåskillemellomhomofilisomleg-
ningogpraksis(Aftenposten14.08.06).8
IetintervjuiDagbladet,kalt«Homofili
ersyndogbørkureres»,uttalerBasimGho-
zlan(lederenavDetIslamskeForbundet)
athomofilpraksisersyndogathomofilier
etavvik(Dagbladet10.01.08).Ietintervju
medKlassekampentodagersenere,uttaler
GhozlanathanikkestårinneforDagbladets
overskrift,ogathaneråpenforåendresin
avvisendeholdningtilhomofilpraksis.Sam-
tidigstadfesterhanatdeterhansfaktiske
overbevisningatåpraktiserehomofili,ilik-
hetmeddetåhaseksuellomgangutenfor
ekteskapetforøvrig,ersynd(Klassekampen
12.01.08).PåtilsvarendemåtesomRaja,hev-
deraltsåGhozlanathomofiliisegselvikkeer
ensynd,menathomofilpraksiserensynd.
Hantarpådenbakgrunnavstandfratrakas-
seringogfordømmelseavhomofile(perso-
ner),ogleggertilfølgende:«Ingenkreverat
manskalflaggeogropeutatmanerhomofil.
Hvavetveljegomhvadetusenmenneskene
somkommertilbønn,hargjortnattenfør.
Deterprivatetingsomdeskalfåholdefor
segselv»(Klassekampen12.01.08).
Slikeutsagnoppfattesgjernesomintole-
ranteavfolksomervanttilåtenkepåsek-
sualitetsomlegning,kanskjespesieltblant
homoseksuellesomharenselvforståelsei
trådmedFoucaultsbeskrivelseravhvordan
seksualitetkommertilåblisettpåsomen
indreessenselleridentitetimoderne,vest-
ligesamfunn.Dennorskehomobevegelsen,i
densulikevarianter,haristorgradbasertsin
virksomhetpåforståelsenavhomoseksualitet
somlegning.Førstdesenereårenehardenne
forståelsenblittutfordretavsåkaltqueereller
skeivteoriogaktivisme.SomAgnesBolsø
skiveriartikkelen«Identitetoghomopolitikk
etterqueer»(2007),problematisererdisse
teoretikernebegrepetomseksuellidentitet.
Detbetyrvelåmerkeikkeatsynspunktenetil
queer-teoretikereog-aktivistersammenfaller
medforståelsentildemuslimskedebattan-
tenesomherersitert.Foreksempeloppfatter
Ghozlan,ilikhetmedlegeoglederavUrte-
hagenislamskestiftelse,TrondAliLindstad
(Klassekampen23.02.08),heteroseksualitet
somnaturlig,ogomtalerhomoseksuellprak-
sissometavvikframennesketsnatur.Pådet
grunnlageterGhozlankritisktilathomofil
orienteringernoenaturligellergitt,ogser
nettoppderforpåhomoseksualitetsomprak-
sisistedetforenidentitet.Etqueer-perspek-
tivinnebærerpåsinsideetkritiskblikkpå
demakt-ogkunnskapsregimenesombidrar
tilåsortereseksualitetiulikeidentitetskate-
gorier.InspirertavFoucault,belyserqueer-
teoretikerehvordanidentitetskategorienehar
historiskforankringimaktmekanismersom
innebærerdefineringogekskludering.Enslik
defineringogekskluderingbidrarogsåGhoz-
lantilisinunderstrekningavheteroseksuali-
tetsomnaturlig.
Isinanalyseavtoleranseerdetnettopp
etFoucault-inspirertperspektivpåidentitet
Brownanlegger.Hunpåpekeratforestillin-
genompersonensindreessensellersannhet
reduserersubjektene–gjennomtoleransedis-
kursen–tilvisseattributterellerpraksiser,
entendetgjelderkultur,etnisitetellerseksua-
litet.9Videreunderstrekerhunatdetteståri
kontrasttildenopprinneligeliberalebetyd-
ningenavtoleranse,dertoleranseknytterseg
tilmeningerogtro,ogderhandlendeindi-
vidualiteteruttrykkforengrunnleggende
menneskelighet.Nårsubjektformasjonen
tidsskrift for kjønnsforskning ��
derimotknyttestilkultur,etnisitetellerseksu-
alitet–essensialiserteidentiteter–erdetikke
lengeretvelgende,tenkendeogfrittindivid
somuttrykkerdetfundamentaltmenneske-
lige(2006:43).Detteparadoksetligger,ifølge
Brown,ihjertetavliberaltoleranse.Somvi
harsett,nødvendiggjørestoleranseavfor-
skjellsmarkører–elleridentiteter–somantas
åværesågrunnleggendeogbetydningsfulle
atdeeristandtilåframprovosereavvisning
ellerfiendtlighet(s.45).Ognårtoleranse
rettesmotpraksiser,troellerhandlingersom
assosieresmedattributterknyttettiletnisitet
ellerseksualitet,bidrartoleransenunektelig
tilåholdeihevddeforskjellenesomunder-
graverdeliberaleverdiene:tilskrivelsereller
attributterseirerovervalg(s.34).Utfra
Brownsutlegningsynesforskjells(re)produk
sjonenågjenskapebehovetfortoleranse,ien
evigdynamikk.10
Detblirmaktpåliggendeåufarliggjøre
forskjellenesomkontinuerlig(gjen)skapes
blantannetgjennomstatliginitierttoleran-
seundervisning.Nårforeksempelskolen
vektleggerviktighetenavåtolererehomosek-
suelleogetniskeminoriteter,gjenskapesiden-
titetskategoriene,samtidigsomforskjellene
ufarliggjøres.MedhenvisningtilFoucaults
governmentality-begrepkandetsynessomat
statligeinstitusjonerbidrartilåreprodusere
seksualitetogetnisitetgjennomopplæringi
toleranseoverforhomoseksuelleogetniske
minoriteter,samtidigsomopplæringenavpo-
litisererstatligpolitikkgjennomfokusetpå
individualiserteidentitetersamtgjennom
vektleggingenavtoleransesomenindre,
moralskdydellerevne.
IOslokommunesHandlingsplan mot dis
kriminering av lesbiske, homofile og bifile – for
mangfold og likeverd(2006)understrekes
blantannetviktighetenavtoleranseisko-
len.DetvisestildetsåkalteKunnskapsløftet
(reformenigrunnskolenogvideregående
opplæring)somslårfastateleveneskallære
omhomofiliiskolen(nedfeltilæreplanene).
IHandlingsplanenhevdesdetat«Kunnskaps-
løfteterenunikmulighettilaktivtåinitiere
etskolepolitiskløftforåsettemangfold,tole-
ranseoghomofilipådagsordenen»(s.11).
KonkretvisesdettilblantannetKRL-faget,
somtilsierateleveneinnen10.årstrinnskal
«reflektereoveretiskespørsmålknyttettil
relasjoner,familie,venner,samliv,heterofili,
homofili,ungdomskulturogkroppskultur»
(sitertiibid.).
Påbasisavfeltarbeidinorskskole,viser
ÅseRøthinghvordanungdommer,somantas
åværeheterofile,læresopptilåtolerere
homoseksuellegjennomblantannetoppgaver
somlærernelager.Hunskriverathomofili
utskillessometegetproblemfeltogetetisk
problemiflereavdisseoppgavene.Detimpli-
sereratelevenesomskaldrøftehomofilisom
etiskproblem,selverheterofile/ikkehomofile
(2007:494).Homofiligjøressliktilettema–
enforskjell–somdeantattheterofileelevene
kanogforventesåmenenoeom,underfor-
ståttnoedekanværebådeforogimot,ogdet
erdelvisforventetoggreit(forenperiode)at
deerimotikke-heteroseksuellepraksiser(s.
493).Røthingmenerundervisningensigna-
lisereratdetergrenserforhvasomkantole-
reres,selvomdetikkekommereksplisitttil
uttrykk.Dettetalerforattoleranseeretelas-
tisk,moralskbegrepsomkreverindividuell
refleksjon.Formåletmedundervisningener
atelevene,itrådmedgovernmentality-begre-
pettilFoucault,selvskalreflektereogkomme
tilen(moralsk)erkjennelseavathomofili
er«greit»for«desomersånn»(s.496)(jf.
Røthing2008).Slikgjenskapeshomoseksuell
identitet,somgjennomtoleransediskursen
individualiseresogavpolitiseres.
Likeverdighet eller toleranse?
Viharsettatkravetompolitiskogsiviltole-
ranseoppstårnårtruendegruppeforskjeller
tidsskrift for kjønnsforskning��
måinnlemmes,mensamtidigoppretthol-
dessomforskjellig(gjennomreguleringog
kontroll)innenfordenliberaleorden.Slik
opprettholdesdentruendeenheteninnenfor
dengjeldendeorden(Brown1995:27),ogdet
somtolereres,forbliravgrensetselvnårdet
erinnlemmet(s.28).Toleranseinnebærerpå
denmåtengrensedragningersommarkerer
båderomligeogmoralskegrenser(s.29).Det
ervelåmerkeikkebaretoleransediskursen
sominnebærerengrensedragningpåbasisav
forskjellighet.Ogsåidebattenomkjønnog
multikulturalismetrårdissemekanismenei
kraft.Sidenbegynnelsenav1990-tallethar
debattenomkjønnogmultikulturalismei
storgraddreidsegom«deandres»antatte
misogynekulturogreligion.Sompåpekt
ovenfor,argumenteresdetfraliberalthold
foratanerkjennelseavkulturellsæregenhet
stårimotsetningtilkvinnerslikeverdighetog
individuellerettigheter(Okin1999),etargu-
mentsomharhattstorgjennomslagskraft
ogsåiNorge(seJacobsenogGressgård2002,
Razack2008).Vikanderforspørrehvorvidt
debattenomislamoghomoseksualitetskri-
verseginnidetsammerammeverketsom
debattenomkjønnogmultikulturalisme.På
noenpunktererdetteutvilsomttilfellet,men
debattenomislamoghomoseksualitetskiller
seglikevelpåenavgjørendemåtefradebat-
tenomkjønnogmultikulturalisme.
Idebattenomkjønnogmultikulturalisme
reisesspørsmåletomhvorgrensengårfor
toleranseoverformuslimskekulturelleog
religiøsepraksiser,gittatpraksisenegårpå
bekostningavkvinnersindividuellelikever-
dighetogrettigheter.Idebattenomislamog
homoseksualitetangårspørsmåletomtole-
ranseimidlertidikkebaremajoriteten,men
ogsådenmuslimskeminoritetensholdninger
tilhomoseksuelle(bådeblantminoritetog
majoritet).Idennesammenhengenmarkerer
toleransekravetsomrettesmotmuslimene,
samtidiggrenseneformajoritetenstoleranse:
Majoritetentolererermuslimeridengrad
muslimertolerererhomoseksuelle.Riktignok
kandetsiesåliggeetlikestorttrykkbaksam-
funnetskravomatmuslimermåmodernisere
sittkvinnesyn,somdetliggerikravetom
homotoleranse.Detkantydepåatkvinnete-
maeterlikeviktigfordetliberalesamfunnet
somtemaethomoseksualitet.Mendebatten
omkjønnogmultikulturalismehandlerikke
påsammemåteommuslimersevnetiltole-
ranse.Spørsmåleterhvorforkjønn/kvinner
knyttestillikeverdighetogrettigheter,mens
islamoghomoseksualitetknyttestilkulturell
særegenhetogtoleranse.
Kandettenkesatkravetomtoleranseikke
oppståroverforkvinnerfordidenforskjellen
(framenn)somkvinnerutgjør,ikkeutford-
rergrensenefordenliberaleorden?Fordet
førstebetraktesikkekvinnersomengruppe
elleretkollektiv.Fordetandreerdetikke
sannsynligatkvinnersforskjell(framenn)
–kjønnsforskjellen–mistesavsyneselvom
Toleransekravet som rettes mot muslimene markerer samtidig grensene for majoritetens toleranse: Majoriteten tolererer muslimer i den grad muslimer tolererer homoseksuelle.
tidsskrift for kjønnsforskning ��
kvinnerformeltansessomlikeverdigeoghar
likerettighetersommenn.Påsinsideforbin-
desbådemuslimeroghomoseksuellemed
essensialiserte,kollektiveidentiteter,mende
kanlikevelopptreumarkerteimajoritetsbe-
folkningendersomdeikkegirtilkjennesin
religiøseellerseksuelleidentitet.Irelasjontil
dette,tattibetraktningdenantattefordøm-
melsenavdisseidentiteteneisamfunnet,opp-
stårkravtilhomoseksuelleomå«ståfram»
eller«kommeut»(noesomikkegirmening
hvagjelderkjønn/kvinner).Pålignendevis
tarmuslimerivestligesamfunnibruketsyn-
liggjøringsspråksomunderstrekeretønske
omåframviseogværestoltavensreligiøse
identitet.Idenneprosessenskapesoggjen-
skapesnødvendigvisderespektivekollektive
identitetenemarkertvedenforskjellfraden
umarkertemajoriteten.Forskjellenforstyr-
rersomnevntnormenesomliggertilgrunn
foroffentliglivinnenfornasjonalstaten,og
måhåndteresderetter;denmåtolereres.Slik
markerertoleransedetikke-assimilerbareien
antattuniversalitet,menerBrown(2006:71).
HvisvifølgerBrownsresonnement,er
imidlertidikkedetteargumentettilstrekkelig
foråforståhvorforheteroseksuellekvinner
ikkeutgjørentruendeforskjell,menshomo-
seksuelleogmuslimergjørdet.Hunpresise-
reratkvinneligforskjell,innenforenantatt
heteroseksuellkjønnsorden,larseginnlemme
avmennidengraddenertildeltenrollesom
iboendeunderordnet(s.72).Dennenatur-
ligeunderordningen(iforholdtilmenn)
tillateratkvinnerfårborgerrettigheterog
statussompolitisklikeverdige(iforholdtil
menn)utenatdettruerdemaskuline,hetero-
seksuelleogkristnenormenesomligger
tilgrunnforstatensantatteuniversalitet.
IfølgeBrownbidrardenkjønnedearbeidsde-
lingentilåopprettholdedenfaktiskeulikhe-
tenmellomkjønneneunderdekkeavformell
ellerpolitisklikeverdighet(s.73).Kjønnkan
altsåknyttestilspørsmålomlikeverdighet
oglikerettigheterfordiulikhetenlikevelopp-
rettholdes,slikattoleranseeroverflødig.
Toleranseoverforkvinnerpåkallesbare
idengraddebankerpådørentildeuttalt
mannligeellermaskulinearenaene,detvil
sinårkvinnerikkeholdersegtilsinetildelte
plasser,sliktilfelletermedlesbiskeogandre
somavvikerfradenheteroseksuellenormen
(s.73).PådenmåtenmenerBrowndeter
rimeligåhevdeatkvinnerspolitiskelikever-
dighetikkeerettegnpåderesintegrasjon,
mentvertimotgrunnerpåkvinnersantatte
forskjellframenn,organisertavenhetero-
seksuellarbeidsdelingogunderbygdaven
heteroseksuellfamiliestruktur.Hunhevder
sågaratdenformellelikeverdighetensikrer
opprettholdelsenavdenfaktiskeulikheten
mellomkjønnene.Kvinnerssosialeellerreelle
likeverdighetforblirufullstendigforsåvidt
somderesunderordningerforutsattoginsti-
tusjonalisertinnenforliberal-demokratiske
stater.Mulighetenforådeleinnkvinners
eksistensienoffentligogenfamiliærsfære
gjøratoppnåelsenavpolitisklikeverdighet
forkvinnerikketrengertoleransesometsupp-
lementforatdenmannligeoverlegenheten
skalkunneopprettholdes(s.73,75).Detkan
forklarehvorfordebattenomislamoghomo-
seksualitethandleromtoleranse,mensdebat-
tenomkjønnogmultikulturalismehandler
omlikeverdighetogrettigheter.Itrådmed
Brown,menerviattoleranseerenpekepinn
pådenbegrensederekkeviddentilliberale
likeverdighetskrav(2006:75).
Grenser for toleranse
Viharsettatforskjellen,innenfortoleranse-
diskursen,entendefineressomilliberalog
derforikketolererbar,ellersombarereligiøs,
etniskellerkulturell–(om)formettilindi-
vidueltvalgttroellerpraksis–ogdermed
tolererbar,menikkeetutgangspunktfor
offentlige,politiskekrav(Brown2006:174).
tidsskrift for kjønnsforskning��
Enslikgrensedragningfinnerviienkronikk
iMorgenbladet,kalt«Toleransensgrenser»,
skrevetavførstelektorifilosofi,KjellMad-
sen.Madsenkommentererdenpremierte
kronikkentilRanavedåhenvisetilHans
Skjervheimsartikkel«Detliberaledilemma»
(Skjervheim1968).Argumenteteratet
genuintliberaltregimemåsettegrenserfor
sinliberalitet(oggrensenegårikkevedstraf-
feloven).Poengeter,skriverhan,atliberale
kjerneverdiersomtros-ogytringsfrihetmå
tilpassesdetliberaleregimestotalitet,under-
kastesogbegrensesavdet.Hanunderstreker
videreatmangfoldikkeeretgodeisegselv;
detavgjørendeerhvasominngårifolden
(Morgenbladet7.–13.03.08).Forskjellersom
dannerutgangspunktforoffentlige,politiske
krav,føyersegikkeinnifolden,ogkanderfor
ikketolereres.
Tankegangenomatmangfoldetmåinn-
ordnesgjeldendenormerogverdier,ogikke
barebegrensesavlovverket,eritrådmed
norskoffentligpolitikk,slikdenerformu-
lertiStortingsmeldingnr.49(2003–2004):
Mangfold gjennom inkludering og deltakelse:
Ansvar og frihet.Ifølgemeldingenharmang-
foldskaptennyutfordringomtoleranse
forannerledeshet.Myndigheteneønskerå
påvirkedetsomansessomuønskedeprak-
siser,selvomdisseikkebrytermedloven
ellervurderessomegnetforlovforbud(s.
12).Iklartekstframstilleshertoleransesom
etsupplementtilnorsklov,ogtoleransens
elastisitetpekermotetvedvarendebehovfor
ådefineretoleransensgrenser.Grenselinjen
trekkesoppmellomindividueltvalgteprak-
siserogtropådenenesidenogpåtvungne
praksiserogtro,somikkeeretutgangspunkt
foroffentlige,politiskekravpådenandre(se
Gressgård2005).
Mensmyndighetenefokusererpåmulig-
hetenforåomdanne«deandre»tiltolerante
ogliberaleborgeregjennomblantannet
dialog,menerandreatetsliktintegrasjons-
prosjekterbådeurealistiskoguønsket.Noen
etterlyserstatligesanksjonermotmuslimer
ogmuslimskeorganisasjonersomikketilpas-
sersegstorsamfunnetsnormerogverdier.
SosialistiskVenstrepartisAmirPayanberfor
eksempelRegjeringen,ietopprop,omåkutte
statsstøttentilIslamskRåd,oghankreverat
GhozlangåravsomforstanderiDetIslamske
Forbundetsamtkommermedenoffentlig
beklagelsepåsineuttalelseriDagbladet
(10.01.08)omathomofilpraksisersyndog
etavvik(Dagbladet12.01.08).Isinrespons
påkravetomstatligsanksjoneringiform
avstoppetpengestøtteogavsettelsefrafor-
standerposisjonenisinmuslimskemenighet,
viser–interessantnok–Ghozlantilathan
ikkeharbegåttnoelovbrudd.Dermedprob-
lematisererhanindirektetoleransesomet
supplementtilloven,ogavdekkertoleransens
styrings-ogreguleringsfunksjoner,noesom
imidlertidikkeforhindrerhamiågjørekrav
påtoleranse(sometsupplementtilloven)i
andresammenhenger.
VivisteogsåtilÅmås’kritikkavpolitike-
restropådialogmedmuslimskeledere,som
kanlesessometkravomenharderelinjei
integrasjonspolitikkenenndenmyndighetene
stårfor,riktignokbasertpåsammeutgangs-
punkt,nemliggrensedragningenmellom
liberalvalgfrihetogkollektivistisktradisjons-
bundethet.ViharsettatjournalistHustad
forfekteretendamerrestriktivtstandpunkt
nårhantartilordeforåekskluderesåkalte
islamister(bruktspesifiktomRana)fradet
offentligeordskiftet.Andreuttrykkerenfrykt
foratdetnorskesamfunnetskalomdannes
gjennommuslimenestilstedeværelse.For
eksempelførervoldshandlingenesommeren
2006tildebatterinettforaogblogger,slik
somDokument.no,derblantandreHåvard
Simensenskriverat«frihetenideliberale
demokratieneerunderpress»,ogspør:
«Kommervitilåtillateathomofobegutte-
gjengerfårtalibanifisereOslosgater?»(www.
tidsskrift for kjønnsforskning ��
dokument.no02.10.06).Slikescenarioer
ledsagesgjerneavargumenteromeksklusjon
fralandetiformavstrengereinnvandrings-
kontrollogeventuelt«returtilhjemlandet»
avmuslimersomikketilpassersegsåkalte
norskeforhold.Iflerebloggertasdettilorde
forutkastelseavmuslimersomikkeretter
segetterantattenorskenormerogverdier,
derintoleransemothomoseksuelleansesfor
åkvalifiseretilutvisningfralandet,gjernei
formavetkravomå«reisehjem».Ulikefor-
merforeksklusjonavangiveligintolerante
fremsettesdasomalternativertiltoleranse,
dialogog«omforming».11
Detsammegjelderikkeforkristnesom
motsettersegkravetomtoleranseavhomo-
seksualitet.Ilikhetmedmuslimeneomtales
disseriktignokoftesom«mørkemenn»,
«fundamentalister»og«umoderne».Spørs-
måletomtoleransensgrenser,somgjørseg
gjeldendeidebattenomislamoghomoseksu-
alitet,gårfølgeligigjenidebattenomhomo-
seksualitetogkristendom.Dettrekkesogså
eksplisitteparallellermellomislamogkris-
tendom,slikuttalelserfradaværendestatsråd
Bekkemellemillustrerer,samtuttalelsenefra
lederavSkeivungdomiOsloogAkershus,
StianAntonsen.Grensertrekkesmellomdet
moderneogtradisjonelle,detliberaleogilli-
beraleogdettoleranteogintolerante,slikat
bådekristneogmuslimersomoppfattessom
intolerantemothomoseksuelle,konstrueres
som«andre»innenfornasjonalstaten.Mende
todebatteneskillersegfrahverandrevedat
muslimeneitilleggkonstrueressomutenfor-
stående«andre»,gjernemeddertilhørende
kravom«åreisehjem».Denneutenforskapen
understrekestilfullenårislamforbindesmed
terror,sliksomiuttalelsenom«talibanifise-
ring»ovenfor.Kritikkenmotislamsettesinn
irammenavdenantattekultur-ellersivilisa-
sjonskampen,somblantandreHegeStorhaug
visertil.
IfølgeBrownertoleranseetavgjørende
analytiskbindeleddmellomkonstitueringen
av«deandre»innenfornasjonalstatenog
utenforstående«andre»(2006:8).Toleranse
eretpolitiskprinsippsommarkerer«vår»
vestlige,frie,liberaleogsiviliserteidentitet
iopposisjontildekollektivistiske,funda-
mentalistiske,illiberale«andre»,entendisse
befinnerseginnenforellerutenfornasjonal-
statensfysiskegrenser.Itilleggtilåværeen
taktisk-politiskresponspåtruendegrupper
ogidentitetsbaserendekrav,menerBrownat
toleransederforogsåfungerersomenteknikk
foråginylegitimitettilliberaluniversalisme
oggjenoppretteforestillingenomdenkultu-
reltenhetligenasjonenpåettidspunktder
beggevakler(s.95).
Detkansynessomomtoleransediskursen,
slikdenkommertiluttrykkidebattenom
islamoghomoseksualitet,hartilsvarende
funksjoneridennorskekonteksten.Debatten
gjørliberaluniversalismetilfundamentfor
kravetomatmuslimermåutvisetoleranse,og
avpolitiserersamtidigdettefundamentetved
åusynliggjøredenliberaleuniversalismens
ekskluderendeogulikhetsskapendemekanis-
mer.Påsammetidskaperoggjenskaperden
enskillelinjemellom«norske»(somantaså
deleetsettav«norskeverdier»)og«innvand-
rere»eller«muslimer».Toleransediskursen
bekrefterdermednasjonalstatenslegitimitet
somnødvendigforåhåndtererelasjonenmel-
lom«oss»og«deandre».
Detatviidenneartikkelenharbidratttil
ådekonstrueretoleransediskursenogden
liberaleuniversalismensstyrings-ogregu-
leringsfunksjoner,betyrimidlertidikkeatvi
avvisertoleranseellerdetliberaledemokra-
tietsomsådan.VislutterosstilBrownsønske
omatendekonstruktivistiskanalyseskal
bidratilåskapeenmerdemokratiskframtid
gjennomatdenliberalekulturenbetraktes
somnettoppkultur(spesifikk).Somalleandre
regimer,inneholderliberaledemokratier
mekanismerforinkluderingogekskludering
tidsskrift for kjønnsforskning��
somdeterviktigåforholdesegrefleksivttil.
Imotsetningtildenavpolitiserendetoleran-
sediskursen,somlederoppmerksomheten
bortfraulikhetsskapendemaktmekanismer
ogspørsmålomsosialrettferdighet,menervi
atslikrefleksivitetkanbidratilåtydeliggjøre
maktforholdisamfunnet.B
LitteraturBenhabib, Seyla 2002. The Claims of Culture: Equal
ity and Diversity in the Global Era. Princeton: Princeton University Press.
Bolsø, Agnes 2007. «Identitet og homopolitikk etter queer». Tidsskrift for kjønnsforskning 4:50–70.
Brown, Wendy 1995. States of Injury: Power and Freedom in Late Modernity. Princeton: Princeton University Press.
Brown, Wendy 2006. Regulating Aversion: Tolerance in the Age of Identity and Empire. Princeton: Princeton University Press.
Butenschøn, Marianne 2005. Fra tabu til taushet: Toleranse i velferdsstaten 1950–2000 med fokus på lesbiske og homofiles situasjon. Hovedoppgave i idéhistorie, Universitetet i Oslo.
Foucault, Michel 1991. «Governmentality». I G. Burchell, C. Gordon og P. Miller (red.): The Foucault Effect: Studies in Governmentality. Chicago: Chicago University Press.
Foucault, Michel 1994/1975. Overvåkning og straff: Det moderne fengelssystemets fremvekst. (Oversatt av Dag Østerberg.) Oslo: Gyldendal.
Foucault, Michel 1999/1976. Viljen til viten: Seksualitetens historie I. (Oversatt av Espen Schaann-ing.) Oslo: Exil.
Foucault, Michel 2001/1984. Bruken av nytelsene: Seksualitetens historie II. (Oversatt av Espen Schaanning.) Oslo: Exil.
Foucault, Michel 2002/1984. Omsorgen for seg selv: Seksualitetens historie III. (Oversatt av Espen Schaanning.) Oslo: Exil.
Gressgård, Randi 2005. «Hva mener regjeringen med mangfold?» Nytt Norsk Tidsskrift 22 (1):72–79.
Jacobsen, Christine 2008. «The Production of Norwegian Muslims: From Immigrants to Citizens?» Under publisering i Ethnologie Française.
Jacobsen, Christine og Randi Gressgård 2002. «En kvinne er ikke bare en kvinne: Kjønnsproblematikk i et flerkulturelt samfunn». I Cathrine Holst (red.): Kjønnsrettferdighet: Utfordringer for feministisk politikk. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kymlicka, Will 1995. Multicultural Citizenship: A Liberal Theory of Minority Rights. Oxford: Clarendon Press.
Locke, John 1993/1689. «A Letter Concerning Toleration». I David Wooton (red.): Political Writings. London: Mentor, Penguin.
Neumann, Iver B. 2001. Mening, materialitet, makt: En innføring i diskursanalyse. Bergen: Fagbokforlaget.
Okin, Susan M. 1999. Is Multiculturalism Bad for Women? (Red. Joshua Cohen, Matthew Howard og Martha Nussbaum.) Princeton: Princeton University Press.
Oslo kommune 2006. Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile og bifile – for mangfold og likeverd. (Vedtatt i byråd 6. juni).
Razack, Sherene H. 2008. Casting Out: The Eviction of Muslims from Western Law and Politics. Toronto: University of Toronto Press.
Røthing, Åse 2007. «Gode intensjoner, problematiske konsekvenser: Undervisning om homofili på ungdomsskolen». Norsk Pedagogisk Tidsskrift 91 (2):485–497.
Røthing, Åse 2008. «Homotolerance and Heteronormativity in Norwegian Classrooms». Gender and Education 20:253–266.
Skjervheim, Hans 1968. «Det liberale dilemma». I Hans Skjervheim: Det liberale dilemma og andre essays. Oslo: Tanum.
St.meld. nr. 25 (2000–2001). Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg.
St.meld. nr. 49 (2003–2004): Mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Ansvar og frihet.
Noter1 Se www.stortinget.no/stid/2006/s070201-
03.html 2 Krav rettet mot norske muslimer om å «ta av
stand» fra dødsstraff for homoseksuell praksis, slik dødsstraff praktiseres i enkelte land, førte også til krav om å trekke pengestøtte til Islamsk Råd, etter at nestleder Asghar Ali under en debatt ble oppfattet som at han ikke tok klar avstand fra dødsstraff for homoseksuelle. Som en konsekvens ble det fra flere hold reist krav om at Ali måtte fratre sitt verv i Arbeiderpartiet, og at minoritetspolitikeres verdistandpunkt måtte «sjekkes». Islamsk Råd har i etterkant henvendt seg til det europeiske fatwarådet for å få klarlagt hvilke standpunkt de anbefaler i forhold til homoseksualitet.
3 Det må understrekes at debatten om toleranse i forhold til islam og homoseksualitet ikke er unik for Norge. For eksempel har det i Nederland pågått en lignende debatt siden drapene på Pym Fortuyn (homoseksuell og åpent antiislamsk politiker, drept av en radikal miljøverner i 2002) og Theo van Gogh (talsperson for seksuell frihet og regissør av flere islamkritiske filmer, drept av en radikal muslim i 2004). I kjølvannet av drapene innførte den nederlandske Regjeringen en såkalt statsborgerskapstest, der potensielt nye statsborgere må se på et bilde av to menn som kysser, og svare på hvorvidt de finner disse fotografiene støtende. Dersom de finner dem støtende og svarer «feil» på spørsmålet, risikerer de å ikke bestå testen og dermed ikke kvalifisere for nederlandsk statsborgerskap (se www.ind.nl/en/inberijf/actueel/basis-examen_inburgering.asp).
4 Brown kommenterer at enten kultur forstås som kunst, kunnskapstilegnelse eller etnisk/antropologisk levemåte, anses kultur som et objektiverbart gode; kultur er noe man kan velge og noe man nyter
tidsskrift for kjønnsforskning ��
godt av i den private sfæren. Denne kulturforståelsen gjør det for eksempel mulig for multikulturelle skoler å snakke om «å dele på ens kultur», som vanligvis betyr å dele mat, høytidsritualer eller scenekunst, eller «å respektere hverandres kultur», som vanligvis betyr å respektere hverandres matvaner, høytider eller kleskoder (Brown 2006:167 f.).
5 Se www.liblab.no/index.php?option=com_content&task=blogcategory&id=26&Itemid=55
6 Governmentality oversettes noen ganger til norsk med «regjering» (med liten forbokstav) (se Neumann 2001). Imidlertid kan regjeringsbegrepet lett forveksles med styresmaktenes formelle politiske styring, som ligger nærmere tradisjonell suverenitetsmakt. Dessuten får ikke regjeringsbegrepet fram sammensetningen av government og mentality som ligger i begrepet governmentality (på fransk gouvernmentalité).
7 Vi har her gjengitt titlene som forfatterne bruker i kronikken. Det må imidlertid presiseres at ikke alle disse er gjeldende per i dag.
8 Det må presiseres at Kirkens representanter sjelden problematiserer homoseksualitet som gjennomgripende, essensiell identitet eller legning. I stedet argumenterer de for seksuell avholdenhet i termer av å legge bånd på sine lyster og begjær, som hviler på en dualisme mellom kropp og sjel. Denne tenkningen finnes i sekulær variant i blant annet Kants idealisme, som går ut på å sette til side sine ønsker, lyster og begjær, til fordel for idealer og verdier.
9 Klasse er ikke en slik forskjellsmarkør, og følgelig heller ikke gjenstand for toleranse. Klasse anses ikke for å være uttrykk for en indre essens, men sosialt skapt (Brown 2006:47).
10 Se for eksempel Brown 2006 s. 105 om hvordan toleranse mobiliserer en diskurs om essensialiserte forskjeller som legitimerer statlig vold, samtidig som statlig vold aktiverer behovet for toleranse.
11 Et forsøk på politisk mobilisering på et slikt grunnlag kan illustreres med henvisning til Daniel Haugen (medlem LLH), som etter å ha meldt seg inn i det nasjonalistiske partiet Norgespatriotene, oppfordrer andre homofile til å gjøre det samme fordi han mener «muslimer er rasister mot homoer» og driver med homohets (Klassekampen 28.11.07).
Demanding tolerance: Islam and homosexuality
Norwegianmediahasrecentlyburgeoned
withcallsfortoleranceforhomosexuals.
Thesecallsareincreasinglydirectedtowards
«immigrants»,Muslimsinparticular.This
articletakesasitspointofdeparturethese
callsfortolerance,astheyhavebeenarticu-
latedinpublicdebatesduringthelasttwo
years.DrawingonWendyBrown’scritical
analysisoftheliberal-democratictolerance
discourse,thearticleaskswhatsocialand
politicaleffectscontemporarycallsfortoler-
anceforhomosexualshaveinNorwegian
society.Whatkindofgovernmentaland
regulatoryfunctionsdoestoleranceperform
withintheNorwegiannation-state?Inline
withBrown,theauthorsarguethatcallsfor
toleranceforhomosexualsproduceandposi-
tionsubjectsandidentities,thatitisusedto
markanoppositionbetweentheliberaland
illiberal–«us»and«theothers»–andthatit
regulatesthepresenceof«theothers»both
insideandoutsidetheliberal-democratic
nation-state.