7ARTIKLER

tidsskrift for kjønnsforskning22

AvRandi Gressgård ogChristine M.Jacobsen

Krevende tole­ranse: Islam og homoseksualitet

Kravomtoleranseoverforhomoseksuelleharpregetnorskoffentlighetdesistetoårene.Kravenehariøkendegradrettetsegmot«innvandrere»,muslimerisærdeleshet.Denneartikkelentarutgangspunktitoleransekraveneslikdefremsettesidenoffentligedebattenomislamoghomoseksualitet.MedutgangspunktiWendyBrownskritiskeanalyseavdenliberal-demokratisketoleransediskursen,fokuseresdetpåtoleransenssamfunnsmessigeogpolitiskefunksjoner.Hvilkestyrings-ogreguleringsfunksjonerhartoleranseinnenfordennorskenasjonalstaten?ItrådmedBrown,argumentererforfatterneforatkravetomtoleranseoverforhomoseksuelleskaperogposisjonerersubjekterogidentiteter,atdetmarkereretskillemellomdeliberaleogilliberale–«oss»og«deandre»–ogatdetregulerertilstedeværelsenav«deandre»bådeinnenforogutenfordenliberal-demokratiskenasjonalstaten.

tidsskrift for kjønnsforskning 2�

IetintervjumedAftenposteni2000uttalte

homoveteranKimFrielefølgende:

Toleranseerdeteklestebegrepetjegvet!

[...]Detteeretledendebegrepsomforut-

setterdiskriminering.Hvisviikkediskri-

minerte,hvaskullevimedtoleranse?Vi

aksepterer,ellervigjørdetikke.Punktum!

ÅtteåretteratFrielepådennemåtenbetak-

ketsegforåskullebli«tolerert»,ermediene

fyltavkravomhomotoleranse.Iøkendegrad

retterdissekravenesegmotinnvandrere,

muslimerisærdeleshet,noedesisteårenes

offentligedebattomislamoghomoseksua-

litetviser.Spørsmåletsombelysesidenne

artikkelen,erhvilkestyrings-ogregulerings-

funksjonerkravomtoleranseharinnenfor

dennorskenasjonalstaten.Dettespørsmålet

drøftesmedutgangspunktiWendyBrowns

analyseavtoleranseibokenRegulating

Aversion: Tolerance in the Age of Identity and

Empire(2006).

TiltrossforFrieleskritiskeinnspilli

homodebattenogatogsåandrefinnertole-

ranseproblematisk(Butenschøn2005),synes

begrepetåhaenbredoppslutningidagens

Norge.IsåmåteerNorgeikkenoeunntakfra

detBrownbeskriversomenglobalrenessanse

i«toleranse-snakk»sidenmidtenav1980-tal-

let.Toleransefremmespåenrekkearenaer,

forenrekkeformålogomfavnesfraulike

politiskeposisjoner.Spørsmåletioffentlig

debatterikkeførstogfremstomtoleranseer

etgode,menomhvaoghvemsomskaltolere-

res,grensenefortoleranse,hvemsomskal(er

istandtilå)utøvetoleransenoghva«vi»skal

gjøremed«dem»viikkekantolerere,eller

somselvikkeeristandtilåtolerere.Senere

tidsordskifteomislamoghomoseksualitet

aktualisererdissespørsmålene.

Formåletmedartikkeleneråsinoeom

toleransediskursenssamfunnsmessige,poli-

tiskefunksjoner,snarereennåtastillingtil

spørsmålenedennediskursenreiseromhvem

somermesttolerante,oghvorgrensenefor

toleransebørgå.Vierhellerikkeopptattav

toleranseiformavhandlingskodekserog

-teknikkersomfolkbrukerforåhåndtere

forskjellerdeikkeliker,mensomdelikeveler

nødttilåforholdesegtilihverdagen.Etter-

somvifokusererpåtoleransenssamfunns-

messigeogpolitiskefunksjoner,servipå

innspillsomharellerpretendereråhasam-

funnsmessigogpolitiskinnflytelse,inkludert

politiskinitierttoleranseslikdennekommer

tiluttrykkistatlig-politiskestyringsdokumen-

ter.Inoengradinkludererviogsåinnlegg

franettblogger,somvimåantaspilleren

mindrepolitiskrolleenninnspillenesom

kommerfrainnflytelsesrikedebattanter,

journalister,organisasjonsrepresentanter

ogpolitikereinorskoffentlighet.Detgjørvi

foråvisebreddenidebatten,ogfordidisse

stemmeneinoengradtydeliggjørrådende

oppfatninger.

Videremådetpresiseresatartikkelen

siktermotåprøveuthvordanBrownsteo-

retiseringavtoleransekankastelysoverden

norskedebattenomislamoghomoseksuali-

tet.Avdengrunndiskutererviikkehvilke

andreperspektiversomeventueltkunne

belysedetempiriskematerialet.Detmåogså

understrekesatempirienerhentetfraen

pågåendeogmangslungenoffentligdebatt,

somviikkeforegiråskullegietfullstendig

bildeav.Gjennomgangenavdebattenbygger

påsøkia-tekstidenasjonaleaviseneiperio-

den2006tilmars2008,søkiStortingsdoku-

menter,samtdiversetilgjengeligmaterialepå

hjemmesiderognettblogger.Ianalysen

avdissedokumenteneanleggervi,itrådmed

Brown,endekonstruktivistisktilnærming.

Viretteroppmerksomhetenmotnoenunder-

liggendeforutsetningerfordebatten,utenå

diskuterehvordanproblemenesomdebatten

reiser,eventueltkanløses.

tidsskrift for kjønnsforskning2�

Debatten om islam og homoseksualitet

Våren2006invitererArbeiderpartietshomo-

nettverk,«Homofileoglesbiskesosialdemo-

krater»,tilåpentmedlemsmøtekalt«Homo

påkafeen,heteroimoskeen».Meddette

møtetønskermedlemmeneinettverketå

rettesøkelysetmotdetdeomtalersomeget

ogandrepartiersunnfallenhetnårdetgjelder

problemetmedåværemuslimoghomofil

(Aftenposten02.03.06).Ietterkantavmøtet

gjørAftenpostenetintervjumedlederenav

Detislamskeforbundet,BasimGhozlan,som

uttalerathomoseksualiteteretikke-temai

muslimskemiljøer.Daværendebarne-oglike-

stillingsminister,KaritaBekkemellem,følger

oppmedåsiathunønskerågåidialogmed

muslimskeledereomislamoghomoseksuali-

tet,ogdaspesieltitilknytingtiltvangsgifteog

utstøtelse.

Sommeren2006utsettesfleremenni

Osloforhatkriminalitetpåbasisavhomo-

seksuellorientering,oggjerningsmennene

omtalesimedienesomungemedpakistansk

ogmuslimskbakgrunn.Forutennyhets-

oppslaggirdissehendelseneopphavtilen

rekkedebattartikleriaviseneutoverhøsten.

Idesember2006trykkerAftenpostenen

kronikkkalt«Kjærlighetpålivogdød»,skre-

vetavenanonymung,muslimsk,mannlig

homoseksuellsomønskeråfortellesinhisto-

rie,mensomikkeønskeråbliidentifisertpå

grunnavfryktforrepresalierfrafamilienog

detsåkaltepakistanskemiljøet(formodent-

ligiOslo).Ifebruar2007,medhenvisningtil

dennekronikken,reiserstortingsrepresentant

AndreOktayDahlfraHøyreeninterpellasjon

tilbarne-oglikestillingsministeren,derhan

spørhvahunvilgjøreforåbedrehomofile

muslimerslivssituasjoniNorge.StatsrådBek-

kemellemsvareratRegjeringengjørmyefor

åforbedreforholdeneforhomofilegenerelt,

ogminneromat«viogsåharvåregenhistorie

derikkeminstKirkenogkristneorganisasjo-

nerharhattetsværtnegativtsynpåhomofilt

samliv»(sitatfraStortingsmøte01.02.07).1

PåsammemøtesierBekkemellemathunvil

tainitiativtilat«detnorskesynetpåhomofilt

samliv»tasoppiforbindelsemeddensåkalte

Introduksjonslovenfornyankomneinn-

vandrere,somtarsikteblantannetpåå«gi

grunnleggendeferdigheterinorskoggrunn-

leggendeinnsiktinorsksamfunnsliv».

MedlanseringenavfilmenGender Me,

somogsåvisesikortversjonpåNRK1rundt

årsskiftet2007–2008,blusserdebattenom

islamoghomoseksualitetoppigjen.Flere

medierberimamerogtalspersonerformus-

limskeorganisasjoneromåkommentere

hvordandeforholdersegtilhomoseksualitet.

Debattentarennyvendingnårtidligereleder

avMuslimskStudentsamfunnogPakistansk

Studentsamfunn,MohammadUsmanRana,

vinteren2008kårestilvinneravAftenpostens

kronikk-konkurransemedteksten«Denseku-

læreekstremismen».Argumentethanserat

detmodernenorskesamfunnetiøkendegrad

pregesavsekulærensretting.Foratpluralis-

menskalivaretas,hevderRana,mådegrade-

ringenavtroendemenneskeropphøre.Han

menerattoleransensomutvisesispørsmål

ommoralogfamilie,«settespåstallenimøte

medmenneskersomtidvisbasererpersonlige

ogpolitiskevalgpåsingudstro»(Aftenposten

25.02.08).Kåringenavdennekronikkensom

konkurransevinner,avstedkommeretmer

eksplisittfokuspåtoleranseogtoleransens

grenser,ogkoplesmerellermindredirektetil

spørsmålomislamoghomoseksualitet.

LederavtankesmienHumanRightsSer-

vice,HegeStorhaug,trekkerenforbindelses-

linjemellomRanaskronikkogentidligere

debattomdødsstraffforhomoseksuellei

enkeltemuslimskeland.2Storhaugvisertil

atRanavedentidligereanledningangivelig

ikkeklarteåtaavstandfraathomofiledre-

pesiIranitrådmedsharia(muslimsklov)

tidsskrift for kjønnsforskning 2�

(Aftenposten25.02.08).Iettilsvarhevder

Ranaathantidligerehartattentydigavstand

fradødsstraffmothomofile(Aftenposten

02.03.08).ForøvrigskriverStorhaugisin

debattartikkelat«Aftenpostenskåringer

skremmende,ogvitneromensamfunnsut-

viklingifullstridmedNorgesårhundrelange

kampforfrihet».Videreskriverhun:«At

debattredaktøren,someråpenhomofil,pro-

motererenpersonsomnærsagtviltalivetav

ham,gjørsituasjonenfullstendigabsurdog

makaber»(Aftenposten25.02.08).

Noenukersenereskriverenavdeportret-

terteifilmenGender Me,KalthamAlexander

Lie,enkronikkiDagbladetomsinelidelser

sommuslimskhomofil,derdetiingressen

trekkesframfølgendesitat(somdermed

bringerosstilbaketilFrielesproblematisering

avtoleranse):«Jegvilikketrygleogbeomå

blitolerert.Vimåreiseossogkjempeforvår

sak»(Dagbladet13.03.08).Ietdebattinn-

leggiAftenposten(25.03.08)følgerhanopp

sammenmedRogerRobbestadundertittelen

«Laosslevesomvier!»Herheterdetblant

annetat«[e]nkelteislamskeogkristneledere

betraktervårekjønnsidentitetersom‘unatur-

lige’oghartydeligvisproblemermedåaksep-

terevåreseksuellelegninger».

Toleranse som supplement til likeverdighet

Disseeksemplenefradebattenomislam

oghomoseksualitetreiserenrekkeulike

problemstillingeromvold,diskriminering,

menneskerettigheter,forholdetmellom

majoritetogminoritet,integrering,kjønn,

seksualitetogreligionogsekularisme.Et

gjennomgåendetema,påtversavalledisse

problemfeltene,synesåværekravetomtole-

ranse.Selvomkravetikkealltidereksplisitt

uttalt,kommerdettilsyneiuttalelserfraen

rekkeposisjoner:sometkravomatmuslimer

skaltolererehomoseksuelle,atmajoritets-

befolkningenskaltolerereminoriteterogat

sekulæreskaltolererereligiøseogviceversa.

Følgeligkandennorskedebattenomislamog

homoseksualitetværeetegnetutgangspunkt

foråtematiseretoleransediskursenssam-

funnsmessigefunksjoner.3

IRegulating Aversion: Tolerance in the Age

of Identity and Empireretterdenamerikanske

statsviterenWendyBrownsøkelysetmot

toleransenssosialeogpolitiskefunksjoner

innenforliberal-demokratiskestater.Med

utgangspunktietnografifraUSA,diskuterer

hunhvordantoleransediskursenkonstrue-

rerogposisjonererliberaleogikke-liberale

subjekter,kulturerogregimer,hvordantole-

ransediskursenframstillerkonflikt,sosiallag-

delingogforskjell,oghvordandenopererer

normativtogsamtidigusynliggjørsinnorma-

tivitet(2006:4).Brownavviserikkeviktighe-

tenavtoleranseibetydningatenkeltpersoner

ervilligetilåoversetingdeoppfattersom

støtendeellerirriterendeisineomgivelser

(s.13).Hennesfokuserpåtoleransesomen

politiskdiskursmedbestemtesamfunnsmes-

sigfunksjoner.

Innenforliberal-demokratiskestater,hev-

derBrown,bidrartoleransesosialtogpoli-

tisktilåspreoppfatningeromhvordanfolk

innenforennasjon,etregimeelleretinterna-

sjonaltsystemkanogbørlevesammen.Iså

måteerikketoleranselovfestetellerjuridisk

forankret,selvomtoleransesompolitisk

prinsippgjernedannerbasisenforloverog

juridiskeavgjørelsersomvedrørerreligions-

frihet,ytringsfrihetogforsamlingsfrihet(s.

11).IfølgeBrownkanikketoleransevære

lovfestet,datoleransebegrepetberorpådets

elastisitet:tilnår,hvoroghvorlangtdenkan

strekkes(s.11–12).Avdengrunnspørresdet

stadig:Hvorgårgrensenfortoleranse?

InspirertavFoucaulthevderBrownat

toleransevedrørernormaliserendemaktsna-

rereennlovensmakt.Toleranseerknyttettil

moralistedetfortillov;deternoesomkom-

tidsskrift for kjønnsforskning2�

merinnenfraistedetforåværepålagtuten-

fra.Hununderstrekerattoleransevanligvis

anføresitilknytningtiltroellerpraksiser

somkanoppfattessommoralsk,sosialteller

ideologiskstøtendeellerubehagelige,men

somlikevelfallerinnenforlovensgrenser.

Toleranseframstårsometfrivillig,personlig

ellerprivatanliggende,ensivilpraksissom

kommeritilleggtil–somsupplerer–loven.

Slikhartoleranseenparajuridiskogparastat-

ligstatusiliberal-demokratiskestater(s.12).

Detergrunnentilattoleranseknyttersegtil

spørsmålinnenforlovensgrenser.Idebatten

omislamoghomoseksualitetservi,itråd

meddette,atdetikkebareretteskravomat

muslimerskalfølgenorsklov,menatdeitil-

leggskalutviseliberale,toleranteholdninger

tilhomoseksuelle.Betegnendenoksettesdet

gjernelikehetstegnmellomliberalogtole-

rant.Foreksempelkritisererdebattredaktør

iAftenposten,KnutOlavÅmås,statsrådBek-

kemellemforåhatropådialogogsamtale

medmuslimskeledere,ogknyttersakenan

tilMohammedkarikatur-debattensomhan

menerhargittmuslimskeledereanledningtil

åframståsomliberaleogtolerante(Aftenpos-

ten04.03.06).

Brownserpåtoleransesomenmåteå

inkorporereogreguleretilstedeværelsenav

praksisersomvirkertruendepådenliberale

orden,oghevderattoleranseutgjørenmel-

lomveimellomassimileringogavvisning.Det

erenpraksissomerinnrettetmotåhåndtere

forskjellersomtruermedåoppløseden

liberaleordeninnenfra.Detdreiersegom

dentypeforskjellersomikkekanreduseres,

eliminereselleradresseresinnenforrammene

avliberallikhetellerlikeverdighet(equality)

utenatdenneordenenforstyrres.Påsettog

visdiskutererdermedBrownselvtoleransens

grenser,menikkepådesammepremissene

somdemhunanalyserer.Forikkeåskape

misforståelsermedhensyntilanalysenivå,

erdetkanskjehensiktsmessigåsiathun

problematiserertoleransensrammer.Hun

fremheverattoleransehandleromforskjeller

somikkekaninkorporeresutenåforstyrre

hegemonietavnormersommarginaliserer

dem.Bådehomoseksualitetogmuslimskreli-

giøsitetutgjørdentypeforskjellersompoten-

sieltvirkerforstyrrendepådedominerende

normeneogverdieneistorsamfunnet.Homo-

seksualitetutfordrerdominerendeforestil-

lingeromfamiliensomsamfunnsinstitusjon,

mensmuslimskreligiøsitetutfordrerideen

omnasjonalstatensomentenkristeneller

sekulær,samtideenomkulturellnøytraliteti

offentligliv.

Gjennomåværeetsupplementtil–sna-

rereennenutvidelseav–liberallikeverdig-

hetbidrartoleranse,ifølgeBrown,tilådekke

overbegrensningeneiliberalelikeverdighets-

praksiser.Toleranseeretsubstitutt,etalter-

nativog,framforalt,detsommanøvrerer

likeverdighetensufullstendighet(2006:70–

71).Toleransefyllestgjørnoesomframstår

I debatten om islam og homoseksualitet ser vi at det ikke bare rettes krav om at muslimer skal følge norsk lov, men at de i tillegg skal utvise liberale, to­lerante holdninger til homoseksuelle.

tidsskrift for kjønnsforskning 2�

somkomplett,mensomikkeerfullkomment,

nemligdenliberaleuniversaliteten(s.36).

SlikBrownserdet,bidrarsupplementettilå

dekkeoveratdenliberaleordenerpartikulær

ellerkulturspesifikk,istedetforuniversell

ellerkulturløs,ogatliberallikeverdighetog

rettighetstenkningforutsetterlikhet(same­

ness).

SomhunredegjørforibokenStates of

Injury,kanliberallikeverdighet(equality)

siesåbyggepåforestillingenomenuni-

versellmenneskeliglikhet(sameness)som

innebæreratallemenneskerharlikverdi

ogsåledeserlikeverdige.Denneliberale

humanismenmanifesterersegiensivilog

politisklikhet,ikonstituerendemotsetning

tilforskjell(Brown1995:153).Iegenskap

avåutgjørelikeverdighetenskonstituerende

utside,kanlikeverdighetdermedsiesåfor-

utsetteforskjell.Isammebokargumenterer

Brownforatindividuellerettigheterberorpå

denliberaleforestillingenomautonomiog

uavhengighet,ikonstituerendeopposisjontil

avhengighetogbehov,sompåsinsideinne-

bærerasymmetriskeellerhierarkiskerelasjo-

ner(s.158–159).

Denliberalerettighetstenkningener

forbundetmedforestillingenomautonomii

denforstandatrettighetsspråketinnebærer

mulighetentilåskillehenholdsvisindividet

ogpolitikkenfrakulturen(Brown2006:167,

169).Denliberalerettighetstenkningenbyg-

gerpåenkantianskautonomiforståelseder

kollektiveidentiteteransessomenpotensiell

trusselforindividetsautonomiogrettigheter.

Kollektiveidentiteterkoplesgjernetilkul-

turrelativisme,ettersomkulturrelativisme

forbindesmedanerkjennelseavkulturelle

grupperssæregenheter.Ideninternasjonale

multikulturalismedebattensomharutspun-

netsegpåvestligeakademiskeogpolitiske

arenaerpå1990-talletogfremover,erdele-

linjenmellomindividuelllikeverdighetog

kulturellsæregenhetstrukturerendeforde

ulikeposisjonene.LiberaleresomWillKym-

licka(1995),SusanMollerOkin(1999)og

SeylaBenhabib(2002),forfekterpåhversin

måteatanerkjennelseavkollektive,kulturelle

identiteter(potensielt)truerindividuellauto-

nomiogrettigheter(basertpådenliberale

forestillingenomlikeverdighet).Ogsåiden

norskedebattenommultikulturalismehar

kollektiveidentiteterogkulturrelativisme

blitttrukketframsom(potensiell)trusselfor

individersautonomiogrettigheter(Jacobsen

ogGressgård2002).Dettegjelderspesielti

diskusjoneromforholdetmellomkvinners

rettigheterknyttettillikestillingogderes

rolleireproduksjonenavkollektiv,kulturell

identitet.

Innenforenliberalrammeutgjøraltså

kulturelleidentiteterenfareforindividuell

likeverdighet,autonomiogindividuelleret-

tigheter–enfaresomforbindesmedgrupper.

IfølgeBrownharimidlertidendelliberale

tenkerefunnetenutgangpådilemmaetmel-

lomindividuelllikeverdighetoggruppebasert

kulturellsæregenhetutenåavvisekollektive

identitetersomsådan.Løsningeninnebærer

atreligionogkulturprivatiseres(individua-

liseres)ogdermeddiskursivtavpolitiseres,

samtidigsommanserbortifradenliberale

tenkningensegenkulturspesifisitet(Brown

2006:169).Toneangivendemultikulturalister

medliberalforankring,somKymlicka(1995)

ogBenhabib(2002),ønskeråetableregren-

serforkultur(krav)foråsikreatindividets

autonomiivaretas.Brownpåpekerimidlertid

atdenneløsningenforutsetteratmankan

begripeogvitenoeomkulturfraetståsted

utenforkultur(2006:168).4

DentilnærmingenBrown–ogvi–kriti-

serer,innebærerat«deandre»antasåvære

styrtavsinkultur;deerkultur,sååsi(s.

151).«Vi»,derimot,harkulturellerkulturer

forsåvidtsomkulturen(e)erunderlagteller

underordnetdeliberaleprinsippene(sliksom

individuelllikeverdighet).Individetantas

tidsskrift for kjønnsforskning2�

åkunneskillesfrakulturpåsammemåte

sompolitikkenogdenliberalestatenantaså

væreatskiltfrakultur.Kulturgjøresdermed,

somalleredepåpekt,tilnoemanpraktiserer

privat.IfølgeBrownblirpåstanderomatlibe-

ralismen(sompolitikk)erkulturell,betraktet

somenselvmotsigelse,daslikepåstanderbry-

termedgrunnleggendeforestillingeromhva

politikker(s.21).Liberalismenrepresenterer

segselvsomkulturløs,ogkulturogreligion

framstårsom«bakgrunner»forindividet,som

havens in a heartless world,snarereennåste-

derformakt,politikk,subjektformasjonog

normer(s.153,169–170).

ForeksempelserviiStortingsmelding

nr.25(2000–2001):Levekår og livskvalitet

for lesbiske og homofile i Noregatholdninger

tilhomofiliiminoritetsgruppertematiseres

underetegetpunkt,derdettrekkesoppet

skillemellometvestlig,modernesynoget

tradisjonsbundetsynsomknyttestilminori-

tetsgrupperidetnorskesamfunnet.Detheter

blantannetatdetvestlige,modernesynetgår

utpåatindividetselvvelgerseksualitetog

kjærlighet,mensfamilienellerkollektiveter

bærebjelkenisamfunnetsettfraetmertradi-

sjonsbundetsyn.Detfremgårogsåatdetmer

tradisjonsbundnesynetknytterseksualitet

tilforholdetmellommannogkvinne.Den

såkalteislamskekulturenframhevessomspe-

sielttradisjonsbundet,ogdetslåsfast–uten

nærmerehenvisning–atKoranenereksplisitt

isinfordømmelseavhomofili.Muslimers

fordømmendeholdningertilhomoseksuali-

tet,imotsetningtilden(kjærlighets)velgende

majoritetsbefolkningen,forklaresmedhenvis-

ningtildereskulturelleogreligiøsebånd;de

framstillessomstyrtavsinkultur.Løsningen

synesåværeatmuslimermåfrigjøresegfra

tradisjonensogreligionenslenkervedågjøre

kulturogreligiontilnoemanselvvelger.

Denliberaleløsningenpåproblemetmed

kultureråhåndterekulturaliserte(essensiali-

serte)identitetskraveller-motsetningergjen-

nomå(om)gjøredemtilnoemanhartilgang

ellerrettpå,noemanharellerbesitterogsom

ervalgbart:noeutvendig(extrinsic)snarere

enniboende(intrinsic)hosindividet(Brown

2006:170).Slikmisterforskjellerknyttettil

kultursinpolitiskebetydning,samtidigsom

degjøresforenligmedindividenesmoralske

autonomi.Påbasisavredegjørelsenovenfor,

kanvislåfastattoleranseinnebærerbåde

individetsautonomiiforholdtilkultur(fritt

tilåvelgekultur)ogpolitikkensautonomii

forholdtilkultur(politikksomhevetoverog

friforkultur)(s.166–167).

Itrådmeddenneautonomiforståelsen

hevderHegeStorhaugietintervjumedVG

atMohammadU.Ranaharståttframsom

islamistfordihanangiveligikkeforstårbegre-

pet«sekulærmuslim»ogfordihanmenerat

religionogsamfunnertosideravsammesak.

Storhaugadvarermotdialogmedmuslimer

somopptrerpolitisk,oghevderatmyndig-

heteneblanderreligionogpolitikknårde

inngårislikdialog(VG21.02.06).Legitim

politiskdeltakelsesynesåforutsetteatindivi-

detkanskillesfrakulturellerreligion(derav

uttrykket«sekulærmuslim»)ogatpolitikken

kanoperereuavhengigavkulturogreligion.

Nårdetgjelderautonomiforståttsom

individetsfrihetfrakultur,erogsåAftenpos-

tensintervjumedSaraAzmehRasmussen

illustrerende.Rasmussenerklærersegsom

ateistogkulturellmuslim.Hunhevderåvære

pregetavislamskkultur,ogatdettegirhenne

legitimitettilåsnakkesommuslim.Men

samtidigtarhunavstandfradethunomtaler

somundertrykkingenidetmuslimskemiljøet

iOslo.Hunsynesåmeneatmankanvære

bådeetfritt,velgendeindividogmuslimpå

sammetidsålengekulturenikkemanipulerer

enkeltindividet(Aftenposten03.02.08).Ien

debattarrangertavLiberaltLaboratorium

fremholderRasmussenvidereatsynetpå

kvinneroghomofileerdetviktigstespørs-

måletsommarkererskilletmellommoderne,

tidsskrift for kjønnsforskning 2�

liberaleverdierogkonservative,totalitære

verdier.Hunuttaler:

Dettehandleromsynetpåenkeltmen-

nesket.Ermenneskerautonomeindivider

somfrittkanbestemmesinegenidentitet,

ellererdesamfunnsvesenermedforut-

bestemtidentitet?5

IfølgeBrownerdenneautonomiforståelsen

uttrykkforenmodernesekularisme,som

ikkebareomfatterreligion,menogsåkul-

tur(2006:170).Sompåpekt,ansesliberale

samfunnsomkulturløseellerkulturnøytrale,

mens«deandre»ansessomstyrtavsinkultur

ellerreligion,alldentidderesrasjonalitetog

viljeantasåikkeværefulltutviklet(s.153).

Følgeligkanandresamfunnbetraktessom

(partikulære)kulturerper serogforbindes

medfundamentalisme(s.171).Liberaltole-

ransestrekkersegtilåomfattenestenalle

kulturelleogreligiøsepraksisersomanses

foråvære«valgt»avliberaleindivider,mens

grensenfortoleransegårvedpraksisersom

antasåværepåtvungetindividenegjennom

foreksempelkulturelleellerreligiøsepåbud.

Storhaughevderidennevnteavisartik-

kelenatskillelinjeneidethunomtalersom

enkulturkamp,gårmellomdetsekulære

demokratietpådenenesidenogislamismen

somtotalitærideologi,pådenandre.Hun

påståratislamismengårhåndihåndmed

fascismen,kommunismenognazismen(VG

21.02.06).PåsinsidetrekkerjournalistJon

Hustad,ienkommentartilRanasprisbelønte

kronikk,enforbindelseslinjemellomåslippe

tilislamisterispalteneidagensAftenposten

meddetatavisenslappnazistenetilispaltene

imellomkrigstiden(Aftenposten28.02.08).

Disseuttalelsenekan,hverpåsinmåte,leses

somengrensedragningmellomdetsiviliserte,

liberale«vi»ogdettotalitære,fundamentalis-

tiske,kultur-ellertradisjonsbundne«andre»,i

trådmedargumentetovenfor.

Detantattmanglendeskilletmellom

henholdsvisindividogkulturogpolitikkog

kulturmarkereraltsådetfundamentalistiske,

usiviliserte«andre»,somgårpåbekostning

avindividetsfrihettilåvelge,ogsomdermed

ikkekantolereres.Imidlertidkanvispørre

(Foto: © Olav Urdal, Aftenposten/Scanpix)

tidsskrift for kjønnsforskning�0

hvordanbetoningenav«valg»iforbindelse

medtoleransehengersammenmedattole-

ranserettesmotpraksisersomuttrykker

varige,gjennomgripendeidentiteter.Det

pekerunekteligmotetparadoks.Foråfåsvar

pådettespørsmåletmåvisenærmerepåfor-

holdetmellompraksisogidentitetinnenfor

toleransediskursen.

Fra praksis til identitet

Dentidlig-modernebetydningenavtoleranse,

slikblantandreJohnLockeformulerteden

påsluttenav1600-tallet,relaterersegtil

menings-ogtroskonflikter,dertrohandler

ompersonligåpenbaringelleroverveielse,og

derhandlendeindividualiteteruttrykkforen

grunnleggendemenneskelighet(Locke1993,

gjengittiBrown2006:43).Herhandlerdet

omåtolerereindividuelletrospraksiser,ikke

grupperellerindividersomrepresentanter

forspesifikkegrupper(s.34).Idagknytter

toleransesegderimottilessensialisertefor-

skjellsmarkørersomseksualitetogetnisitet.

Mendeterfortsattslikatpraksisenesom

markererseksuellelleretnisktilhørighet,må

individualiseresogavpolitiseresforåkunne

tolereres.Deterfortsattslikattoleransekon-

stituereretskillemellomprivatlivogpolitisk,

sosialtogøkonomiskliv,mellomindividuell

moralogoffentliglov.Brownhevderatlibe-

raltoleranseforståssomenmoralskdydeller

evne(virtue)somkunertilgjengeligfordet

selvregulerendeindividet.Sompolitiskprin-

sippertoleransekuntilgjengeligforsekulære

stater.Desomikkeomfavnerverdienav

individuellautonomiogstatligsekularisme,

oppfattessomintoleranteoguteavstandtil

åoppvisetoleranse,ogharderforhellerikke

(moralsk)kravpåtoleranse(s.173).

Idennorskedebattenfremstillesislam

somenessensialisertidentitet,ogmuslimer

antasåikkeverdsetteindividuellautonomi

ogstatligsekularisme(ibetydningskilleklart

mellompolitikkogkultur).Inoentilfellergis

imidlertidenkeltemuslimskeledereenrolle

somforegangsfigurer,fordideoffentligstøt-

teroppomtoleransesomverdi.Ietinnleggi

Klassekampen(11.02.08)skriverforeksem-

pelforskerJørgenLorentzen:

Kobilica,Ghozlan,AliogSultanertilhen-

gereavtoleranseogdemokrati.Dahar

deogsåenplikttilåledeandrevillfarne

muslimskeledere[...].Herihardeogså

enhistoriskmulighettilåfremmeenmer

rettferdigislam.

DetLorentzenomtalersom«plikt»,måher

forståsimoralskforstand,itrådmedBrowns

beskrivelseavtoleransesometmoralsk

anliggende–tilforskjellfraetlovmessig.

UttalelsentilLorentzeneritrådmednorske

myndighetersvektleggingavarbeidetforå

fremmeliberaleholdningerblantmuslimer,

vedatreligiøseledereiøkendegradtrekkes

innsomforegangsfigurer(Jacobsen,under

publisering2008).

Dennetypenpolitiskstrategibidrarnød-

vendigvistilåposisjoneremuslimersommer

ellermindreliberale,moderate,moderneog

tolerante(sommuslimerogsåselvforstårseg

selvilysav).Mendetsynessamtidigåhvile

enmistankepådemuslimskeledernesom

offentligtilsluttersegtoleranse–enmistanke

omatdennetilslutningenutelukkendeer

instrumentellogdermedikkeinternalisert

(ettersomdeinnerstinneerintolerante).

UttalelsenetilÅmåsomatMuhammedka-

rikatur-debattenhargittmuslimskeledere

anledningtilåframståsomliberaleogtole-

rante,kanforeksempelgiinntrykkavdet.

Spørsmåletominternaliseringbringeross

overpåbegrepetgovernmentalitysomer

vesentligforåforståBrownsargument.

Governmentalityersentraltforåforstå

toleransesomenmoralsk-politiskpraksis.Det

ersentraltforåforståattoleransenettopper

tidsskrift for kjønnsforskning ��

enpolitisk,ogikkebareenmoralsk,praksis.

Ikkeminstbidrargovernmentality-begrepet

tilåkastelysoverspørsmåletvistilteovenfor,

nemlighvordan«valgte»kulturellepraksiser

hengersammenmedbetoningenavgjen-

nomgripendepersonligeidentiteterinnen-

fortoleransediskursen.HosFoucaultviser

governmentalitytilentypestyringsmaktsom

ikkeerformalisertgjennompåbud,regler

ellerlover.6Governmentalityvirkerpåindivi-

denegjennomatdestyrersineegnehandlin-

ger,oghenspillersåledespå(selv)disiplinog

(selv)regulering.Foucaultkonstruertedette

maktbegrepetforåfangeoppdenkarakteris-

tiskmodernekombinasjonenavinstitusjonell

styringogkunnskap(somisinturbyggerpå

hansmerkjenteteseomatkunnskapermakt

ogviceversa)(Foucault1991,seforøvrig

Brown2006:80–81).

EtavgjørendepoenghosFoucaulter

atnormaliserendemakterproduktivved

atdenframbringernoereelt;denskaper

individualitet(Foucault1994).Individuali-

sering,sliksombeskrevetavFoucaultiblant

annettrebindsverketomseksualitetenshis-

torie,innebærereninstitusjoneltforankret

indregjøringsprosess,derbestemtetyper

handlingerforståssomuttrykkforenindre

(skjult)sannhetomsubjektene(Foucault

1999,2001,2002).Dissepraksisenegjøresi

sinturtilgjenstandforreguleringgjennom

objektiverendekunnskapsproduksjon.Det

ersnakkomensubjektformasjonbasertpå

reguleringogdisiplin,dersubjektene–gjen-

nomensubjektiveringsprosess–ogsålærer

åregulere/disiplineresegselv.Detsomfør

1700-talletivestligsamfunnvaransettsom

vilkårligehandlinger,forståsutover17-og

1800-tallet–gjennomvitenskapersommedi-

sin,psykiatri,pedagogikkogsexologi(det

Foucaultbetegnerpsyko-vitenskaper)–itilta-

gendegradsomuttrykkforhvemmaner,det

vilsisomuttrykkforenspersonligheteller

identitet.Homoseksuellehandlingersessom

tegnpådenindresannhetenomdettesub-

jektet,somdermedreduserestildetsbegjær;

subjektetsseksuellebegjærblirsannhetenom

subjektet(Brown2006:41).

NårmaniNorgekreveratmuslimerskal

væretoleranteoverforhomoseksuelle,er

detnettopphomofilidentitet,gjerneomtalt

somlegningogforståttsomnoemaner,som

skaltolereres.ForeksempelskriverKaltham

AlexanderLieogRogerRobbestadisitt

debattinnleggiAftenpostenatmuslimske

ledereharproblemermedåaksepterederes

seksuellelegninger,ogkommeravslutnings-

vismedhenstillingen:«Laosslevesomvier»

(25.03.08).Ienkronikkisammeavisskriver

Lie,sammenmedSaraA.Rasmussen(hoved-

styremedlemiHuman-EtiskForbund),Ole

MartinMoen(lederavHuman-EtiskStudent-

lag)ogErikRoen(nestlederiSkeivverden)

atseksuellorienteringerenvesentligdelav

menneskersidentitetognatur(10.01.08).7

Detteerformulertsomenkritikkmoten

artikkelpåIslam.no(etnettstedsomdrives

avDetIslamskeForbundet),derdettrekkes

etskillemellompersonenoghandlingen

hvagjelderhomoseksualitet.Etsliktskille

utfordrersynetpåhomoseksualitetsomen

gjennomgripendeidentitet,uatskilleligfra

homoseksuellpraksis.

Fleremuslimsketalspersonertrekkeri

denoffentligedebattenoppetskillemellom

personoghandlingiforbindelsemedhomo-

seksualitet,noesomtyderpåathomoseksua-

litetikkeansessomenessensialisertidentitet

ellerlegning.Ikronikken«Mothomofili,ikke

homofile»skriveradvokatogskribentAbid

Q.Raja:

Detatmanserpåhomofilisomgaltog

unaturlig,erikkeensbetydendemedat

homofilesomenkeltmenneskerikkefor-

tjenerrespekt.

Hanpåpekeratislambetrakterhomofilisom

tidsskrift for kjønnsforskning�2

uakseptabelt,menatislamogsåpålegger

hamåharespektforhomofile(Aftenposten

02.08.06).Somenresponspådette,hevder

lederavSkeivungdomiOsloogAkershus,

StianAntonsen,atRajaer«himmelropende

selvmotsigende»isinfordømmelseavvoldog

samtidigehenvisningtilreligiøseskriftersom

tilsieratdetergreitåbehandlehomofilesom

annenrangsborgere.HanviserogsåtilatRaja

leggersegpåsammelinjesomKirkenhar

gjortvedåskillemellomhomofilisomleg-

ningogpraksis(Aftenposten14.08.06).8

IetintervjuiDagbladet,kalt«Homofili

ersyndogbørkureres»,uttalerBasimGho-

zlan(lederenavDetIslamskeForbundet)

athomofilpraksisersyndogathomofilier

etavvik(Dagbladet10.01.08).Ietintervju

medKlassekampentodagersenere,uttaler

GhozlanathanikkestårinneforDagbladets

overskrift,ogathaneråpenforåendresin

avvisendeholdningtilhomofilpraksis.Sam-

tidigstadfesterhanatdeterhansfaktiske

overbevisningatåpraktiserehomofili,ilik-

hetmeddetåhaseksuellomgangutenfor

ekteskapetforøvrig,ersynd(Klassekampen

12.01.08).PåtilsvarendemåtesomRaja,hev-

deraltsåGhozlanathomofiliisegselvikkeer

ensynd,menathomofilpraksiserensynd.

Hantarpådenbakgrunnavstandfratrakas-

seringogfordømmelseavhomofile(perso-

ner),ogleggertilfølgende:«Ingenkreverat

manskalflaggeogropeutatmanerhomofil.

Hvavetveljegomhvadetusenmenneskene

somkommertilbønn,hargjortnattenfør.

Deterprivatetingsomdeskalfåholdefor

segselv»(Klassekampen12.01.08).

Slikeutsagnoppfattesgjernesomintole-

ranteavfolksomervanttilåtenkepåsek-

sualitetsomlegning,kanskjespesieltblant

homoseksuellesomharenselvforståelsei

trådmedFoucaultsbeskrivelseravhvordan

seksualitetkommertilåblisettpåsomen

indreessenselleridentitetimoderne,vest-

ligesamfunn.Dennorskehomobevegelsen,i

densulikevarianter,haristorgradbasertsin

virksomhetpåforståelsenavhomoseksualitet

somlegning.Førstdesenereårenehardenne

forståelsenblittutfordretavsåkaltqueereller

skeivteoriogaktivisme.SomAgnesBolsø

skiveriartikkelen«Identitetoghomopolitikk

etterqueer»(2007),problematisererdisse

teoretikernebegrepetomseksuellidentitet.

Detbetyrvelåmerkeikkeatsynspunktenetil

queer-teoretikereog-aktivistersammenfaller

medforståelsentildemuslimskedebattan-

tenesomherersitert.Foreksempeloppfatter

Ghozlan,ilikhetmedlegeoglederavUrte-

hagenislamskestiftelse,TrondAliLindstad

(Klassekampen23.02.08),heteroseksualitet

somnaturlig,ogomtalerhomoseksuellprak-

sissometavvikframennesketsnatur.Pådet

grunnlageterGhozlankritisktilathomofil

orienteringernoenaturligellergitt,ogser

nettoppderforpåhomoseksualitetsomprak-

sisistedetforenidentitet.Etqueer-perspek-

tivinnebærerpåsinsideetkritiskblikkpå

demakt-ogkunnskapsregimenesombidrar

tilåsortereseksualitetiulikeidentitetskate-

gorier.InspirertavFoucault,belyserqueer-

teoretikerehvordanidentitetskategorienehar

historiskforankringimaktmekanismersom

innebærerdefineringogekskludering.Enslik

defineringogekskluderingbidrarogsåGhoz-

lantilisinunderstrekningavheteroseksuali-

tetsomnaturlig.

Isinanalyseavtoleranseerdetnettopp

etFoucault-inspirertperspektivpåidentitet

Brownanlegger.Hunpåpekeratforestillin-

genompersonensindreessensellersannhet

reduserersubjektene–gjennomtoleransedis-

kursen–tilvisseattributterellerpraksiser,

entendetgjelderkultur,etnisitetellerseksua-

litet.9Videreunderstrekerhunatdetteståri

kontrasttildenopprinneligeliberalebetyd-

ningenavtoleranse,dertoleranseknytterseg

tilmeningerogtro,ogderhandlendeindi-

vidualiteteruttrykkforengrunnleggende

menneskelighet.Nårsubjektformasjonen

tidsskrift for kjønnsforskning ��

derimotknyttestilkultur,etnisitetellerseksu-

alitet–essensialiserteidentiteter–erdetikke

lengeretvelgende,tenkendeogfrittindivid

somuttrykkerdetfundamentaltmenneske-

lige(2006:43).Detteparadoksetligger,ifølge

Brown,ihjertetavliberaltoleranse.Somvi

harsett,nødvendiggjørestoleranseavfor-

skjellsmarkører–elleridentiteter–somantas

åværesågrunnleggendeogbetydningsfulle

atdeeristandtilåframprovosereavvisning

ellerfiendtlighet(s.45).Ognårtoleranse

rettesmotpraksiser,troellerhandlingersom

assosieresmedattributterknyttettiletnisitet

ellerseksualitet,bidrartoleransenunektelig

tilåholdeihevddeforskjellenesomunder-

graverdeliberaleverdiene:tilskrivelsereller

attributterseirerovervalg(s.34).Utfra

Brownsutlegningsynesforskjells(re)produk

sjonenågjenskapebehovetfortoleranse,ien

evigdynamikk.10

Detblirmaktpåliggendeåufarliggjøre

forskjellenesomkontinuerlig(gjen)skapes

blantannetgjennomstatliginitierttoleran-

seundervisning.Nårforeksempelskolen

vektleggerviktighetenavåtolererehomosek-

suelleogetniskeminoriteter,gjenskapesiden-

titetskategoriene,samtidigsomforskjellene

ufarliggjøres.MedhenvisningtilFoucaults

governmentality-begrepkandetsynessomat

statligeinstitusjonerbidrartilåreprodusere

seksualitetogetnisitetgjennomopplæringi

toleranseoverforhomoseksuelleogetniske

minoriteter,samtidigsomopplæringenavpo-

litisererstatligpolitikkgjennomfokusetpå

individualiserteidentitetersamtgjennom

vektleggingenavtoleransesomenindre,

moralskdydellerevne.

IOslokommunesHandlingsplan mot dis­

kriminering av lesbiske, homofile og bifile – for

mangfold og likeverd(2006)understrekes

blantannetviktighetenavtoleranseisko-

len.DetvisestildetsåkalteKunnskapsløftet

(reformenigrunnskolenogvideregående

opplæring)somslårfastateleveneskallære

omhomofiliiskolen(nedfeltilæreplanene).

IHandlingsplanenhevdesdetat«Kunnskaps-

løfteterenunikmulighettilaktivtåinitiere

etskolepolitiskløftforåsettemangfold,tole-

ranseoghomofilipådagsordenen»(s.11).

KonkretvisesdettilblantannetKRL-faget,

somtilsierateleveneinnen10.årstrinnskal

«reflektereoveretiskespørsmålknyttettil

relasjoner,familie,venner,samliv,heterofili,

homofili,ungdomskulturogkroppskultur»

(sitertiibid.).

Påbasisavfeltarbeidinorskskole,viser

ÅseRøthinghvordanungdommer,somantas

åværeheterofile,læresopptilåtolerere

homoseksuellegjennomblantannetoppgaver

somlærernelager.Hunskriverathomofili

utskillessometegetproblemfeltogetetisk

problemiflereavdisseoppgavene.Detimpli-

sereratelevenesomskaldrøftehomofilisom

etiskproblem,selverheterofile/ikkehomofile

(2007:494).Homofiligjøressliktilettema–

enforskjell–somdeantattheterofileelevene

kanogforventesåmenenoeom,underfor-

ståttnoedekanværebådeforogimot,ogdet

erdelvisforventetoggreit(forenperiode)at

deerimotikke-heteroseksuellepraksiser(s.

493).Røthingmenerundervisningensigna-

lisereratdetergrenserforhvasomkantole-

reres,selvomdetikkekommereksplisitttil

uttrykk.Dettetalerforattoleranseeretelas-

tisk,moralskbegrepsomkreverindividuell

refleksjon.Formåletmedundervisningener

atelevene,itrådmedgovernmentality-begre-

pettilFoucault,selvskalreflektereogkomme

tilen(moralsk)erkjennelseavathomofili

er«greit»for«desomersånn»(s.496)(jf.

Røthing2008).Slikgjenskapeshomoseksuell

identitet,somgjennomtoleransediskursen

individualiseresogavpolitiseres.

Likeverdighet eller toleranse?

Viharsettatkravetompolitiskogsiviltole-

ranseoppstårnårtruendegruppeforskjeller

tidsskrift for kjønnsforskning��

måinnlemmes,mensamtidigoppretthol-

dessomforskjellig(gjennomreguleringog

kontroll)innenfordenliberaleorden.Slik

opprettholdesdentruendeenheteninnenfor

dengjeldendeorden(Brown1995:27),ogdet

somtolereres,forbliravgrensetselvnårdet

erinnlemmet(s.28).Toleranseinnebærerpå

denmåtengrensedragningersommarkerer

båderomligeogmoralskegrenser(s.29).Det

ervelåmerkeikkebaretoleransediskursen

sominnebærerengrensedragningpåbasisav

forskjellighet.Ogsåidebattenomkjønnog

multikulturalismetrårdissemekanismenei

kraft.Sidenbegynnelsenav1990-tallethar

debattenomkjønnogmultikulturalismei

storgraddreidsegom«deandres»antatte

misogynekulturogreligion.Sompåpekt

ovenfor,argumenteresdetfraliberalthold

foratanerkjennelseavkulturellsæregenhet

stårimotsetningtilkvinnerslikeverdighetog

individuellerettigheter(Okin1999),etargu-

mentsomharhattstorgjennomslagskraft

ogsåiNorge(seJacobsenogGressgård2002,

Razack2008).Vikanderforspørrehvorvidt

debattenomislamoghomoseksualitetskri-

verseginnidetsammerammeverketsom

debattenomkjønnogmultikulturalisme.På

noenpunktererdetteutvilsomttilfellet,men

debattenomislamoghomoseksualitetskiller

seglikevelpåenavgjørendemåtefradebat-

tenomkjønnogmultikulturalisme.

Idebattenomkjønnogmultikulturalisme

reisesspørsmåletomhvorgrensengårfor

toleranseoverformuslimskekulturelleog

religiøsepraksiser,gittatpraksisenegårpå

bekostningavkvinnersindividuellelikever-

dighetogrettigheter.Idebattenomislamog

homoseksualitetangårspørsmåletomtole-

ranseimidlertidikkebaremajoriteten,men

ogsådenmuslimskeminoritetensholdninger

tilhomoseksuelle(bådeblantminoritetog

majoritet).Idennesammenhengenmarkerer

toleransekravetsomrettesmotmuslimene,

samtidiggrenseneformajoritetenstoleranse:

Majoritetentolererermuslimeridengrad

muslimertolerererhomoseksuelle.Riktignok

kandetsiesåliggeetlikestorttrykkbaksam-

funnetskravomatmuslimermåmodernisere

sittkvinnesyn,somdetliggerikravetom

homotoleranse.Detkantydepåatkvinnete-

maeterlikeviktigfordetliberalesamfunnet

somtemaethomoseksualitet.Mendebatten

omkjønnogmultikulturalismehandlerikke

påsammemåteommuslimersevnetiltole-

ranse.Spørsmåleterhvorforkjønn/kvinner

knyttestillikeverdighetogrettigheter,mens

islamoghomoseksualitetknyttestilkulturell

særegenhetogtoleranse.

Kandettenkesatkravetomtoleranseikke

oppståroverforkvinnerfordidenforskjellen

(framenn)somkvinnerutgjør,ikkeutford-

rergrensenefordenliberaleorden?Fordet

førstebetraktesikkekvinnersomengruppe

elleretkollektiv.Fordetandreerdetikke

sannsynligatkvinnersforskjell(framenn)

–kjønnsforskjellen–mistesavsyneselvom

Toleransekravet som rettes mot muslimene marke­rer samtidig grensene for majoritetens toleranse: Majoriteten tolererer muslimer i den grad muslimer tolererer homoseksuelle.

tidsskrift for kjønnsforskning ��

kvinnerformeltansessomlikeverdigeoghar

likerettighetersommenn.Påsinsideforbin-

desbådemuslimeroghomoseksuellemed

essensialiserte,kollektiveidentiteter,mende

kanlikevelopptreumarkerteimajoritetsbe-

folkningendersomdeikkegirtilkjennesin

religiøseellerseksuelleidentitet.Irelasjontil

dette,tattibetraktningdenantattefordøm-

melsenavdisseidentiteteneisamfunnet,opp-

stårkravtilhomoseksuelleomå«ståfram»

eller«kommeut»(noesomikkegirmening

hvagjelderkjønn/kvinner).Pålignendevis

tarmuslimerivestligesamfunnibruketsyn-

liggjøringsspråksomunderstrekeretønske

omåframviseogværestoltavensreligiøse

identitet.Idenneprosessenskapesoggjen-

skapesnødvendigvisderespektivekollektive

identitetenemarkertvedenforskjellfraden

umarkertemajoriteten.Forskjellenforstyr-

rersomnevntnormenesomliggertilgrunn

foroffentliglivinnenfornasjonalstaten,og

måhåndteresderetter;denmåtolereres.Slik

markerertoleransedetikke-assimilerbareien

antattuniversalitet,menerBrown(2006:71).

HvisvifølgerBrownsresonnement,er

imidlertidikkedetteargumentettilstrekkelig

foråforståhvorforheteroseksuellekvinner

ikkeutgjørentruendeforskjell,menshomo-

seksuelleogmuslimergjørdet.Hunpresise-

reratkvinneligforskjell,innenforenantatt

heteroseksuellkjønnsorden,larseginnlemme

avmennidengraddenertildeltenrollesom

iboendeunderordnet(s.72).Dennenatur-

ligeunderordningen(iforholdtilmenn)

tillateratkvinnerfårborgerrettigheterog

statussompolitisklikeverdige(iforholdtil

menn)utenatdettruerdemaskuline,hetero-

seksuelleogkristnenormenesomligger

tilgrunnforstatensantatteuniversalitet.

IfølgeBrownbidrardenkjønnedearbeidsde-

lingentilåopprettholdedenfaktiskeulikhe-

tenmellomkjønneneunderdekkeavformell

ellerpolitisklikeverdighet(s.73).Kjønnkan

altsåknyttestilspørsmålomlikeverdighet

oglikerettigheterfordiulikhetenlikevelopp-

rettholdes,slikattoleranseeroverflødig.

Toleranseoverforkvinnerpåkallesbare

idengraddebankerpådørentildeuttalt

mannligeellermaskulinearenaene,detvil

sinårkvinnerikkeholdersegtilsinetildelte

plasser,sliktilfelletermedlesbiskeogandre

somavvikerfradenheteroseksuellenormen

(s.73).PådenmåtenmenerBrowndeter

rimeligåhevdeatkvinnerspolitiskelikever-

dighetikkeerettegnpåderesintegrasjon,

mentvertimotgrunnerpåkvinnersantatte

forskjellframenn,organisertavenhetero-

seksuellarbeidsdelingogunderbygdaven

heteroseksuellfamiliestruktur.Hunhevder

sågaratdenformellelikeverdighetensikrer

opprettholdelsenavdenfaktiskeulikheten

mellomkjønnene.Kvinnerssosialeellerreelle

likeverdighetforblirufullstendigforsåvidt

somderesunderordningerforutsattoginsti-

tusjonalisertinnenforliberal-demokratiske

stater.Mulighetenforådeleinnkvinners

eksistensienoffentligogenfamiliærsfære

gjøratoppnåelsenavpolitisklikeverdighet

forkvinnerikketrengertoleransesometsupp-

lementforatdenmannligeoverlegenheten

skalkunneopprettholdes(s.73,75).Detkan

forklarehvorfordebattenomislamoghomo-

seksualitethandleromtoleranse,mensdebat-

tenomkjønnogmultikulturalismehandler

omlikeverdighetogrettigheter.Itrådmed

Brown,menerviattoleranseerenpekepinn

pådenbegrensederekkeviddentilliberale

likeverdighetskrav(2006:75).

Grenser for toleranse

Viharsettatforskjellen,innenfortoleranse-

diskursen,entendefineressomilliberalog

derforikketolererbar,ellersombarereligiøs,

etniskellerkulturell–(om)formettilindi-

vidueltvalgttroellerpraksis–ogdermed

tolererbar,menikkeetutgangspunktfor

offentlige,politiskekrav(Brown2006:174).

tidsskrift for kjønnsforskning��

Enslikgrensedragningfinnerviienkronikk

iMorgenbladet,kalt«Toleransensgrenser»,

skrevetavførstelektorifilosofi,KjellMad-

sen.Madsenkommentererdenpremierte

kronikkentilRanavedåhenvisetilHans

Skjervheimsartikkel«Detliberaledilemma»

(Skjervheim1968).Argumenteteratet

genuintliberaltregimemåsettegrenserfor

sinliberalitet(oggrensenegårikkevedstraf-

feloven).Poengeter,skriverhan,atliberale

kjerneverdiersomtros-ogytringsfrihetmå

tilpassesdetliberaleregimestotalitet,under-

kastesogbegrensesavdet.Hanunderstreker

videreatmangfoldikkeeretgodeisegselv;

detavgjørendeerhvasominngårifolden

(Morgenbladet7.–13.03.08).Forskjellersom

dannerutgangspunktforoffentlige,politiske

krav,føyersegikkeinnifolden,ogkanderfor

ikketolereres.

Tankegangenomatmangfoldetmåinn-

ordnesgjeldendenormerogverdier,ogikke

barebegrensesavlovverket,eritrådmed

norskoffentligpolitikk,slikdenerformu-

lertiStortingsmeldingnr.49(2003–2004):

Mangfold gjennom inkludering og deltakelse:

Ansvar og frihet.Ifølgemeldingenharmang-

foldskaptennyutfordringomtoleranse

forannerledeshet.Myndigheteneønskerå

påvirkedetsomansessomuønskedeprak-

siser,selvomdisseikkebrytermedloven

ellervurderessomegnetforlovforbud(s.

12).Iklartekstframstilleshertoleransesom

etsupplementtilnorsklov,ogtoleransens

elastisitetpekermotetvedvarendebehovfor

ådefineretoleransensgrenser.Grenselinjen

trekkesoppmellomindividueltvalgteprak-

siserogtropådenenesidenogpåtvungne

praksiserogtro,somikkeeretutgangspunkt

foroffentlige,politiskekravpådenandre(se

Gressgård2005).

Mensmyndighetenefokusererpåmulig-

hetenforåomdanne«deandre»tiltolerante

ogliberaleborgeregjennomblantannet

dialog,menerandreatetsliktintegrasjons-

prosjekterbådeurealistiskoguønsket.Noen

etterlyserstatligesanksjonermotmuslimer

ogmuslimskeorganisasjonersomikketilpas-

sersegstorsamfunnetsnormerogverdier.

SosialistiskVenstrepartisAmirPayanberfor

eksempelRegjeringen,ietopprop,omåkutte

statsstøttentilIslamskRåd,oghankreverat

GhozlangåravsomforstanderiDetIslamske

Forbundetsamtkommermedenoffentlig

beklagelsepåsineuttalelseriDagbladet

(10.01.08)omathomofilpraksisersyndog

etavvik(Dagbladet12.01.08).Isinrespons

påkravetomstatligsanksjoneringiform

avstoppetpengestøtteogavsettelsefrafor-

standerposisjonenisinmuslimskemenighet,

viser–interessantnok–Ghozlantilathan

ikkeharbegåttnoelovbrudd.Dermedprob-

lematisererhanindirektetoleransesomet

supplementtilloven,ogavdekkertoleransens

styrings-ogreguleringsfunksjoner,noesom

imidlertidikkeforhindrerhamiågjørekrav

påtoleranse(sometsupplementtilloven)i

andresammenhenger.

VivisteogsåtilÅmås’kritikkavpolitike-

restropådialogmedmuslimskeledere,som

kanlesessometkravomenharderelinjei

integrasjonspolitikkenenndenmyndighetene

stårfor,riktignokbasertpåsammeutgangs-

punkt,nemliggrensedragningenmellom

liberalvalgfrihetogkollektivistisktradisjons-

bundethet.ViharsettatjournalistHustad

forfekteretendamerrestriktivtstandpunkt

nårhantartilordeforåekskluderesåkalte

islamister(bruktspesifiktomRana)fradet

offentligeordskiftet.Andreuttrykkerenfrykt

foratdetnorskesamfunnetskalomdannes

gjennommuslimenestilstedeværelse.For

eksempelførervoldshandlingenesommeren

2006tildebatterinettforaogblogger,slik

somDokument.no,derblantandreHåvard

Simensenskriverat«frihetenideliberale

demokratieneerunderpress»,ogspør:

«Kommervitilåtillateathomofobegutte-

gjengerfårtalibanifisereOslosgater?»(www.

tidsskrift for kjønnsforskning ��

dokument.no02.10.06).Slikescenarioer

ledsagesgjerneavargumenteromeksklusjon

fralandetiformavstrengereinnvandrings-

kontrollogeventuelt«returtilhjemlandet»

avmuslimersomikketilpassersegsåkalte

norskeforhold.Iflerebloggertasdettilorde

forutkastelseavmuslimersomikkeretter

segetterantattenorskenormerogverdier,

derintoleransemothomoseksuelleansesfor

åkvalifiseretilutvisningfralandet,gjernei

formavetkravomå«reisehjem».Ulikefor-

merforeksklusjonavangiveligintolerante

fremsettesdasomalternativertiltoleranse,

dialogog«omforming».11

Detsammegjelderikkeforkristnesom

motsettersegkravetomtoleranseavhomo-

seksualitet.Ilikhetmedmuslimeneomtales

disseriktignokoftesom«mørkemenn»,

«fundamentalister»og«umoderne».Spørs-

måletomtoleransensgrenser,somgjørseg

gjeldendeidebattenomislamoghomoseksu-

alitet,gårfølgeligigjenidebattenomhomo-

seksualitetogkristendom.Dettrekkesogså

eksplisitteparallellermellomislamogkris-

tendom,slikuttalelserfradaværendestatsråd

Bekkemellemillustrerer,samtuttalelsenefra

lederavSkeivungdomiOsloogAkershus,

StianAntonsen.Grensertrekkesmellomdet

moderneogtradisjonelle,detliberaleogilli-

beraleogdettoleranteogintolerante,slikat

bådekristneogmuslimersomoppfattessom

intolerantemothomoseksuelle,konstrueres

som«andre»innenfornasjonalstaten.Mende

todebatteneskillersegfrahverandrevedat

muslimeneitilleggkonstrueressomutenfor-

stående«andre»,gjernemeddertilhørende

kravom«åreisehjem».Denneutenforskapen

understrekestilfullenårislamforbindesmed

terror,sliksomiuttalelsenom«talibanifise-

ring»ovenfor.Kritikkenmotislamsettesinn

irammenavdenantattekultur-ellersivilisa-

sjonskampen,somblantandreHegeStorhaug

visertil.

IfølgeBrownertoleranseetavgjørende

analytiskbindeleddmellomkonstitueringen

av«deandre»innenfornasjonalstatenog

utenforstående«andre»(2006:8).Toleranse

eretpolitiskprinsippsommarkerer«vår»

vestlige,frie,liberaleogsiviliserteidentitet

iopposisjontildekollektivistiske,funda-

mentalistiske,illiberale«andre»,entendisse

befinnerseginnenforellerutenfornasjonal-

statensfysiskegrenser.Itilleggtilåværeen

taktisk-politiskresponspåtruendegrupper

ogidentitetsbaserendekrav,menerBrownat

toleransederforogsåfungerersomenteknikk

foråginylegitimitettilliberaluniversalisme

oggjenoppretteforestillingenomdenkultu-

reltenhetligenasjonenpåettidspunktder

beggevakler(s.95).

Detkansynessomomtoleransediskursen,

slikdenkommertiluttrykkidebattenom

islamoghomoseksualitet,hartilsvarende

funksjoneridennorskekonteksten.Debatten

gjørliberaluniversalismetilfundamentfor

kravetomatmuslimermåutvisetoleranse,og

avpolitiserersamtidigdettefundamentetved

åusynliggjøredenliberaleuniversalismens

ekskluderendeogulikhetsskapendemekanis-

mer.Påsammetidskaperoggjenskaperden

enskillelinjemellom«norske»(somantaså

deleetsettav«norskeverdier»)og«innvand-

rere»eller«muslimer».Toleransediskursen

bekrefterdermednasjonalstatenslegitimitet

somnødvendigforåhåndtererelasjonenmel-

lom«oss»og«deandre».

Detatviidenneartikkelenharbidratttil

ådekonstrueretoleransediskursenogden

liberaleuniversalismensstyrings-ogregu-

leringsfunksjoner,betyrimidlertidikkeatvi

avvisertoleranseellerdetliberaledemokra-

tietsomsådan.VislutterosstilBrownsønske

omatendekonstruktivistiskanalyseskal

bidratilåskapeenmerdemokratiskframtid

gjennomatdenliberalekulturenbetraktes

somnettoppkultur(spesifikk).Somalleandre

regimer,inneholderliberaledemokratier

mekanismerforinkluderingogekskludering

tidsskrift for kjønnsforskning��

somdeterviktigåforholdesegrefleksivttil.

Imotsetningtildenavpolitiserendetoleran-

sediskursen,somlederoppmerksomheten

bortfraulikhetsskapendemaktmekanismer

ogspørsmålomsosialrettferdighet,menervi

atslikrefleksivitetkanbidratilåtydeliggjøre

maktforholdisamfunnet.B

LitteraturBenhabib, Seyla 2002. The Claims of Culture: Equal­

ity and Diversity in the Global Era. Princeton: Princeton University Press.

Bolsø, Agnes 2007. «Identitet og homopolitikk etter queer». Tidsskrift for kjønnsforskning 4:50–70.

Brown, Wendy 1995. States of Injury: Power and Freedom in Late Modernity. Princeton: Princeton University Press.

Brown, Wendy 2006. Regulating Aversion: Toler­ance in the Age of Identity and Empire. Princeton: Princeton University Press.

Butenschøn, Marianne 2005. Fra tabu til taushet: Toleranse i velferdsstaten 1950–2000 med fokus på lesbiske og homofiles situasjon. Hovedoppgave i idéhistorie, Universitetet i Oslo.

Foucault, Michel 1991. «Governmentality». I G. Burchell, C. Gordon og P. Miller (red.): The Foucault Effect: Studies in Governmentality. Chicago: Chi­cago University Press.

Foucault, Michel 1994/1975. Overvåkning og straff: Det moderne fengelssystemets fremvekst. (Over­satt av Dag Østerberg.) Oslo: Gyldendal.

Foucault, Michel 1999/1976. Viljen til viten: Seksu­alitetens historie I. (Oversatt av Espen Schaann-ing.) Oslo: Exil.

Foucault, Michel 2001/1984. Bruken av nytelsene: Seksualitetens historie II. (Oversatt av Espen Schaanning.) Oslo: Exil.

Foucault, Michel 2002/1984. Omsorgen for seg selv: Seksualitetens historie III. (Oversatt av Espen Schaanning.) Oslo: Exil.

Gressgård, Randi 2005. «Hva mener regjeringen med mangfold?» Nytt Norsk Tidsskrift 22 (1):72–79.

Jacobsen, Christine 2008. «The Production of Nor­wegian Muslims: From Immigrants to Citizens?» Under publisering i Ethnologie Française.

Jacobsen, Christine og Randi Gressgård 2002. «En kvinne er ikke bare en kvinne: Kjønnsproblematikk i et flerkulturelt samfunn». I Cathrine Holst (red.): Kjønnsrettferdighet: Utfordringer for feministisk politikk. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Kymlicka, Will 1995. Multicultural Citizenship: A Lib­eral Theory of Minority Rights. Oxford: Clarendon Press.

Locke, John 1993/1689. «A Letter Concerning Tol­eration». I David Wooton (red.): Political Writings. London: Mentor, Penguin.

Neumann, Iver B. 2001. Mening, materialitet, makt: En innføring i diskursanalyse. Bergen: Fagbokfor­laget.

Okin, Susan M. 1999. Is Multiculturalism Bad for Women? (Red. Joshua Cohen, Matthew Howard og Martha Nussbaum.) Princeton: Princeton Univer­sity Press.

Oslo kommune 2006. Handlingsplan mot diskriminer­ing av lesbiske, homofile og bifile – for mangfold og likeverd. (Vedtatt i byråd 6. juni).

Razack, Sherene H. 2008. Casting Out: The Eviction of Muslims from Western Law and Politics. To­ronto: University of Toronto Press.

Røthing, Åse 2007. «Gode intensjoner, problema­tiske konsekvenser: Undervisning om homofili på ungdomsskolen». Norsk Pedagogisk Tidsskrift 91 (2):485–497.

Røthing, Åse 2008. «Homotolerance and Heteronor­mativity in Norwegian Classrooms». Gender and Education 20:253–266.

Skjervheim, Hans 1968. «Det liberale dilemma». I Hans Skjervheim: Det liberale dilemma og andre essays. Oslo: Tanum.

St.meld. nr. 25 (2000–2001). Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg.

St.meld. nr. 49 (2003–2004): Mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Ansvar og frihet.

Noter1 Se www.stortinget.no/stid/2006/s070201-

03.html 2 Krav rettet mot norske muslimer om å «ta av­

stand» fra dødsstraff for homoseksuell praksis, slik dødsstraff praktiseres i enkelte land, førte også til krav om å trekke pengestøtte til Islamsk Råd, etter at nestleder Asghar Ali under en debatt ble oppfattet som at han ikke tok klar avstand fra dødsstraff for homoseksuelle. Som en konsekvens ble det fra flere hold reist krav om at Ali måtte fra­tre sitt verv i Arbeiderpartiet, og at minoritetspo­litikeres verdistandpunkt måtte «sjekkes». Islamsk Råd har i etterkant henvendt seg til det europeiske fatwarådet for å få klarlagt hvilke standpunkt de anbefaler i forhold til homoseksualitet.

3 Det må understrekes at debatten om toleranse i forhold til islam og homoseksualitet ikke er unik for Norge. For eksempel har det i Nederland pågått en lignende debatt siden drapene på Pym Fortuyn (homoseksuell og åpent anti­islamsk politiker, drept av en radikal miljøverner i 2002) og Theo van Gogh (talsperson for seksuell frihet og regissør av flere islamkritiske filmer, drept av en radikal muslim i 2004). I kjølvannet av drapene innførte den nederlandske Regjeringen en såkalt statsbor­gerskapstest, der potensielt nye statsborgere må se på et bilde av to menn som kysser, og svare på hvorvidt de finner disse fotografiene støtende. Dersom de finner dem støtende og svarer «feil» på spørsmålet, risikerer de å ikke bestå testen og dermed ikke kvalifisere for nederlandsk statsbor­gerskap (se www.ind.nl/en/inberijf/actueel/basis-examen_inburgering.asp).

4 Brown kommenterer at enten kultur forstås som kunst, kunnskapstilegnelse eller etnisk/antropolo­gisk levemåte, anses kultur som et objektiverbart gode; kultur er noe man kan velge og noe man nyter

tidsskrift for kjønnsforskning ��

godt av i den private sfæren. Denne kulturforståel­sen gjør det for eksempel mulig for multikulturelle skoler å snakke om «å dele på ens kultur», som van­ligvis betyr å dele mat, høytidsritualer eller scene­kunst, eller «å respektere hverandres kultur», som vanligvis betyr å respektere hverandres matvaner, høytider eller kleskoder (Brown 2006:167 f.).

5 Se www.liblab.no/index.php?option=com_content&task=blogcategory&id=26&Itemid=55

6 Governmentality oversettes noen ganger til norsk med «regjering» (med liten forbokstav) (se Neu­mann 2001). Imidlertid kan regjeringsbegrepet lett forveksles med styresmaktenes formelle politiske styring, som ligger nærmere tradisjonell suvere­nitetsmakt. Dessuten får ikke regjeringsbegrepet fram sammensetningen av government og men­tality som ligger i begrepet governmentality (på fransk gouvernmentalité).

7 Vi har her gjengitt titlene som forfatterne bruker i kronikken. Det må imidlertid presiseres at ikke alle disse er gjeldende per i dag.

8 Det må presiseres at Kirkens representanter sjelden problematiserer homoseksualitet som gjennomgripende, essensiell identitet eller legning. I stedet argumenterer de for seksuell avholdenhet i termer av å legge bånd på sine lyster og begjær, som hviler på en dualisme mellom kropp og sjel. Denne tenkningen finnes i sekulær variant i blant annet Kants idealisme, som går ut på å sette til side sine ønsker, lyster og begjær, til fordel for idealer og verdier.

9 Klasse er ikke en slik forskjellsmarkør, og følgelig heller ikke gjenstand for toleranse. Klasse anses ikke for å være uttrykk for en indre essens, men sosialt skapt (Brown 2006:47).

10 Se for eksempel Brown 2006 s. 105 om hvordan toleranse mobiliserer en diskurs om essensialiser­te forskjeller som legitimerer statlig vold, samtidig som statlig vold aktiverer behovet for toleranse.

11 Et forsøk på politisk mobilisering på et slikt grunn­lag kan illustreres med henvisning til Daniel Hau­gen (medlem LLH), som etter å ha meldt seg inn i det nasjonalistiske partiet Norgespatriotene, opp­fordrer andre homofile til å gjøre det samme fordi han mener «muslimer er rasister mot homoer» og driver med homohets (Klassekampen 28.11.07).

Demanding tolerance: Islam and homosexuality

Norwegianmediahasrecentlyburgeoned

withcallsfortoleranceforhomosexuals.

Thesecallsareincreasinglydirectedtowards

«immigrants»,Muslimsinparticular.This

articletakesasitspointofdeparturethese

callsfortolerance,astheyhavebeenarticu-

latedinpublicdebatesduringthelasttwo

years.DrawingonWendyBrown’scritical

analysisoftheliberal-democratictolerance

discourse,thearticleaskswhatsocialand

politicaleffectscontemporarycallsfortoler-

anceforhomosexualshaveinNorwegian

society.Whatkindofgovernmentaland

regulatoryfunctionsdoestoleranceperform

withintheNorwegiannation-state?Inline

withBrown,theauthorsarguethatcallsfor

toleranceforhomosexualsproduceandposi-

tionsubjectsandidentities,thatitisusedto

markanoppositionbetweentheliberaland

illiberal–«us»and«theothers»–andthatit

regulatesthepresenceof«theothers»both

insideandoutsidetheliberal-democratic

nation-state.