Stockmanns Hammer

BYGNINGSARBEIDEREN 3-2015 1

Nr. 3 - 2015 • 12. årgang • Returadresse: Møllergata 24 • 0179 Oslo

Tariffoppgjøret 2016 side 4

Stockmanns Hammer side 6

En snekkers dagbok side 10

Halvor Langseth takker av side 17

På tide å forberede seg til tariffoppgjøret

BYGNINGSARBEIDEREN 3-2015 2Leder

Ken Gordon Solfjeldleder avd 601 Tømrer- og Byggfagforeningen

Vi tar gjerne i mot innlegg. Stoff må være undertegnet med navn, og artikke-len bør ikke være lenger enn en A4 side. (maskinskrevet). Vi tillater oss å rette opp skrivefeil før stoffet trykkes.

Redaksjonen: Petter Vellesen, Ken Gordon Solfjeld, Vebjørn Olaussen, Helge Breistein, Vidar Bratberg, Per Johnny Voldseth, Egil Mongstad, Jonas Bals og Odd Magnar Solbakken.Layout: Gjerholm design AsTrykk: Nr1 Trykk as

Forsidebilde: Jonas BalsHjemmeside: www.bygningsarbeider.no

Fellesforbundet Avdeling 1 Oslo AkershusYoungsgaten 11, 0181 OsloTelefon: 23 06 18 90, Telefaks: 23 06 18 91E-post: [email protected]: www.fellesforbundet.no/avd001Kontortid: 08.00-15.30, sommertid kl. 08.00-15.00Leder: Magne Glimdal

Fellesforbundet avdeling 601 Tømrer og ByggfagforeningenGrønland 12, 0188 OsloTelefon: 22 99 28 70, Telefaks: 22 99 28 71E-post: [email protected]://www.byggfag.orgKontortid: M-T: 0800-1530, F: til 1330Leder: Ken Solfjeld

Fellesforbundet avd 603 Oslo BygningsarbeiderforeningMøllergata 24, 0179 OsloTelefon: 22994740, Fax: 22202021e-post: [email protected]: www.bygningsarbeider.noKontortid: Mandag-torsdag 8.00-16.00 Fredag 8.00-13.30. Sommertid: 15. mai til 15. september, kontoret stenger kl 15.00 hver dag.Leder: Petter Vellesen

Fellesforbundet Rørleggernes Fagforening Avd 605Møllergata 24, 0179 OsloTlf. 23 35 30 20, Fax 23 35 30 21Mail – [email protected]: Mandag til fredag 0800 til 1530Leder: Vebjørn Olaussen

Fellesforbundet avdeling 614 Byggfag Drammen-BærumFolkets Hus, Øvre Torggate 9, 3017 DrammenTelefon: 90 71 11 00E-post: [email protected]: 0800-1530 (Sommertid 0800-1500)Leder: Helge Breistein

KONTAKTINFORMASJON:

Hvordan kan du ta ansvar for arbeidsplassen din!Tømrer og Byggfagforeningen har nylig gjen-nomført en undersøkelse i samarbeid med av-delingene 603 og 605 og Manifest om innleie og bortsetting i noen av de store entreprenørselska-pene. Det er sikkert noen som stiller spørsmål ved tallene i denne undersøkelsen, men det er ingen tvil om at den bekrefter undertegnedes mistanker. De viser at det er færre egne ansatte håndverkere i de store entreprenørselskapene uten at det har minsket omsetningen i de samme selskapene. Tvert imot, på tross av nedgangen i antallet faste ansatte så setter flere av de samme selskapene omsetningsrekord hvert år.

Da undersøkelsen viser at bemanningsbransjen i samme periode har økt antall ansatte som bru-kes i byggebransjen og at hovedentreprenøren bruker mindre innleie, kan vi trekke slutningen at det er underentreprenøren som bruker mye innleid arbeidskraft. Det betyr ifølge vår tolkning av AML at i de fleste tilfeller er dette ulovlig, med unntak av de underentreprenørene som har ta-riffavtale.

Dette skjer på tross av fagre ord fra arbeidsgiver-organisasjoner og bedriftseiere om seriøsitet i byggebransjen. I mitt hode hersker det ingen tvil om at hvis entreprenørene som kaller seg seriøse ville hindret denne negative utviklingen ville omfanget av dette problemet vært mye lavere. Hvis de samme selskapene ser på sin egen prak-sis gjennom det siste tiåret så er det vel ingen av dem som med hånden på hjertet kan si at de ikke har brukt underentreprenører som har drevet en eller annen form for sosial dumping.

Nå vet vi at en av de «seriøse» bedriftene har sagt opp alle sine tømrere i produksjonen med begrunnelse at egne ansatte tømrere er for dyre. Alternativet er å bruke underentreprenører med ufaglært arbeids-kraft som har veldig forskjellige ansettelsesforhold eller er innleid i en eller annen form. Bare til opplys-ning er den samme bedriften medlem av BNL.

En samlet fagbevegelse må bruke lov- og avtale-verket for å kreve flere ansatte fagfolk på bygge-plassene. Hvordan kan en samlet fagbevegelse klare å bremse den negative utviklingen?

Hva kan du gjøre på din arbeidsplass? Her er noen forslag som «Byggpatruljen» har utformet som oppslag til byggeplassen.

Vær en «nysgjerrigper»! Sosial dumping trives best i det skjulte.

- Skaff deg oversikt over hvem som er inne på din byggeplass- Hovedentreprenør, underentreprenør, innleide. Dette skal være oppslått på arbeidsplassen- Spør byggeledelsen. Finn ut hvilken informasjon byggeledelsen er forpliktet til å gi, og hvem som kan kreve denne.- Noter ned og sjekk hva slags selskaper det er. Snakk med foreningen.- Det viktigste, men ofte det vanskeligste, er å komme i snakk med de som er på plassen

Trenger du hjelp? Trenger du tolk? Ta kontakt med tillitsvalgte eller verneombud eller direkte med din lokale fagforening. Nei til sosial dumping

God Jul

Fellesforbundet og BNL er enige om at neste års bygningsferie skal avvikles fra og med mandag 11. juli til og med fredag 29. juli, det vil si i ukene 28, 29 og 30. Fe-rieplasseringen er en anbefaling fra orga-nisasjonene. Hvis man i bedriften ønsker en annen plassering av sommerferien ut fra lokal eller arbeidsmessige forhold, bør det skje ved at BNLs medlemmer som er bundet av Fellesoverenskomst for bygg-fag samordner ferieavviklingen i samar-beid med de lokale foreninger.

Partene anbefaler at ferien, 21 virkeda-ger og 4 avtalefestede feriedager, samlet 25 feriedager (basert på 5 dagers arbeidsuke) plasseres på følgende måte:

• Påsken 2016 (3 feriedager). Mandag, tirsdag og onsdag i påskeuken• Fredag 6. mai 2016 (1 feriedag)• Sommerferien 2016 (hovedferie - 3 uker, 15 feriedager). Anbefales lagt til tiden fra og med mandag 11. juli til og med fredag 29. juli (uke 29, 29 og 30).• Øvrige feriedager (6 feriedager). Avtales lokalt

Bygningsferien 2016 fastsatt

I følge tillitsvalgtpanelet blir hver femte tillitsvalgt utsatt for ubehagelige opple-velser i rollen som tillitsvalgt. Disse er definert som «plaging eller ubehagelig erting». Dette gjelder 19 prosent av de rundt 2 100 tillitsvalgte som svarte på spørsmålet i mai-undersøkelsen. For de som opplever disse ubehagelighetene er det sjelden snakk om enkelttilfel-ler. Nær halvparten oppgir at dette har skjedd to-tre ganger det siste året.

(kilde: arbeidslivet.no).

1 av 5 tillitsvalgte plages eller utsettes for ubehagligheter

BYGNINGSARBEIDEREN 3-2015 3Nu går alt så meget bedre, sier NAV

Tekst: Odd Magnar Solbakken

Et medlem i Fellesforbundet avd 603 Oslo Byg-ningsarbeiderforening var sykmeldt i perioden 16.10 - 30.11.2014. Sykmelding ble levert, men det varte og rakk, og ingen utbetaling av sykepenger fra NAV.

NAV hadde ikke fått inntektsopplysningskjema fra arbeidsgiver og kunne/ville derfor ikke be-handle søknaden om sykepenger. Vårt medlem hadde imidlertid levert all annen dokumentasjon til NAV på egenhånd, for han stolte ikke på at ar-beidsgiver ville gjøre det.

I og med at det ikke var innsendt inntektsopplys-ningsskjema ble det sendt et rekommandert brev fra Oslo Bygningsarbeiderforening til arbeids-giver med krav om betaling av sykepenger i ar-beidsgiverperioden, samt et krav om at skjemaet for inntektsopplysninger ble sendt NAV øyeblik-kelig (en slik purring pleier, etter flere tilsvarende eksempler, å være tilstrekkelig for å få NAV til å behandle søknaden).

Vårt medlem leverte kopi av dette brevet til NAV for å dokumentere sin aktivitet. Men han fikk nå til svar fra saksbehandler at ho hadde ikke lov til å behandle sykepengesøknaden før skjemaet fra arbeidsgiver forelå, uansett om all nødvendig do-kumentasjon ellers var tilstrekkelig til å beregne sykepengene.

Den 04.03.15 tilskrev NAV arbeidsgiver og etter-lyste inntektsopplysningsskjema. Men ikke noe svar fra arbeidsgiver. Den 26.05.15 tilskrev NAV arbeidsgiver på nytt, for i det første brevet av 04.03 hadde NAV glemt å angi noen svarfrist. I brev av 26.05.15 fikk firmaet frist til 09.06.15. Men ikke noe svar fra arbeidsgiver nå heller.

Vårt medlem hadde «dessverre» fått en etterbeta-ling fra arbeidsgiver for to dager i juli 2014. Denne innbetaling fikk han først i desember 2014. Og da ble han med en gang mistenkt for å ha jobbet mens han var sjukmeldt. NAV etterlyste derfor en begrunnelse på hva dette var for noe, med en skjult trussel om at sykepenger kunne bli avslått på grunn av manglende opplysninger. Vårt med-lem leverte så kontoutskrifter som viste at han ikke hadde fått noen lønn utbetalt i august og en plausibel forklaring på hva som var utbetalt i de-sember. Lønna utbetalt i desember tilsvarte lønn for to arbeidsdager, og var det han hadde jobbet for firmaet i juli. Han leverte også timelister for juli.

Fristen for innlevering av denne dokumentasjo-nen var satt til 09.06. Dokumentasjonen ble levert NAV innen fristen med stempel fra NAV, datert 08.06.15, som kvittering på at etterspurt doku-mentasjon var innlevert.

Men i vedtak av 16.06.15 fikk vårt medlem avslag på sykepenger med den begrunnelse at NAV ikke kunne se å ha mottatt lønnsslipper/kontoutskrif-ter som var dekkende i forhold til det NAV hadde bedt om innen fristen.

Klage ble sendt hvor det ble vist til at etterspurt dokumentasjon ble innlevert og stemplet som mottatt hos NAV, den 08.06.15. Det ble bedt om ny behandling i og med at vårt medlem hadde gjort akkurat som NAV hadde bedt om, men al-likevel fått avslag.

Den 22.07 ble det sendt et nytt brev til NAV Klage-instans med forespørsel om NAV hadde mottatt klagen av 24.06.15. Kopi av denne klagen med vedlegg ble lagt ved. Det ble også presisert at vårt medlem hadde vært i kontakt med arbeidsgi-ver flere ganger gjeldende inntektsopplysnings-skjema og på nytt vist til brevet fra Fellesforbun-det gjeldende det samme forholdet. Det ble videre vist til Folketrygdlovens § 8 -22: Trygdens ansvar når arbeidsgiver ikke betaler lønn under sykdom i arbeidsgiverperioden.

I brev fra NAV til vårt medlem, datert 29.07.2015, vises det til hans brev av 22.07.2015. Samtidig vi-ses det til et nytt brev fra NAV til arbeidsgiver, som også var datert 29.07.15. Nok en gang etterly-ser NAV inntektsopplysningsskjema og NAV pre-siserer arbeidsgivers plikt til å betale sykepenger i et tidsrom på opptil 16 kalenderdager i en ar-beidsgiverperiode. Og så tråkker NAV skikkelig til med følgende kraftsalve: «I den videre behand-ling av saken ber vi om en redegjørelse på hvor-for dere ikke anser dere forpliktet til å utbetale sykepenger i den aktuelle arbeidsgiverperioden». NAV forventet svar innen 12.08.2015.

Og så, i et nytt brev fra NAV, datert 18.09.15, vi-ser NAV til at de har mottatt opplysninger fra arbeidsgiver den 10.09.2015 og viser videre til vedtaket fra NAV av 16.06.2015, hvor kravet om sykepenger ble avslått på grunn av at etterlyste dokumenter ikke ble mottatt ved NAV forvalt-ning innen fristen oppgitt i brev av 26.05.2015.

Som nevnt tidligere i denne artikkelen gjentar nå NAV en bløff. Dokumentasjonen ble levert i tide, og det har NAV satt sitt stempel på. NAV har al-dri begrunnet avslaget med at dokumentasjonen ikke var god nok, eller troverdig, men kun at det var levert etter klagefristens utløp.

Videre skriver NAV at saken nå anses tilstrekke-lig opplyst, og vedtaket av 16.06.15 utgår.

Begrunnelsen for vedtaket fra NAV:«Vi har mottatt utfylt inntektsskjema fra din ar-beidsgiver den 10.09.2015. De opplyser at de har betalt deg kr 8 242 i arbeidsgiverperioden og at din månedslønn er på kr 16 603».

Det viste seg imidlertid at vårt medlem ikke fikk

I følge de siste brukerundersøkelsene som NAV foretar mener de å se at brukertilfredsheten er økende måned for måned. Og NAV begynner visst å bli ganske fornøyd med seg selv. Men andre av oss mener fortsatt at NAV har en fryktelig lang vei å gå før de kommer i nærheten av å være der de burde være.

tilsendt dette vedtaket fra NAV, men han hadde fått en utbetaling som ikke var mulig å forstå hva var for noe. Foreninga ba han derfor å gå til NAV-kontoret for å forhøre seg om denne utbetalinga og fikk da heldigvis se vedtaket, og klagefristen var fortsatt innen rekkevidde. For det ble nødven-dig å klage nok en gang.

Vårt medlem har aldri mottatt lønn i arbeidsgi-verperioden og hans månedslønn var rundt 30 000 kroner i måneden. Denne dokumentasjonen satt NAV på allerede. I flere måneder har NAV hatt all nødvendig dokumentasjon.

Den 19.10.2015 ble det sendt en ny klage til NAV: «Viser til Deres melding om vedtak – sykepenger av 18.09.2015 som jeg fikk ved personlig oppmøte hos NAV XXXX sitt kontor den 12. oktober d.å. Begrunnelsen for vedtaket var opplysninger fra arbeidsgiver som viste at jeg fikk utbetalt kr 8 242 i arbeidsgiverperioden. Vil med dette presi-sere at dette ikke stemmer fordi jeg har aldri fått utbetalt sykepenger fra arbeidsgiver. Vedlagt føl-ger bankkontoutskrift for periode oktober 2014 – oktober 2015. I vedtaket vises det videre til at min månedslønn er kr 16 603,-. Dette er feil. Vedlagt følger arbeidskontrakt med firmaet som viser at jeg hadde 40 timers arbeidsuke med en timelønn på kr 176,-

Viser til § 8 – 22 i Trygdens ansvar når arbeids-giveren ikke betaler og ber med dette om at NAV forskutterer sykepenger i arbeidsgiverperioden».

For egen del kan det legges til at NAV satt på all dokumentasjon som viste at månedslønnen slet-tes ikke var kr 16 603. I så fall ville vårt medlem hatt en timelønn på kr 96,52.

Nå har vårt medlem holdt en NAV-ansatt i arbeid i flere uker, og så endelig, i et brev fra NAV da-tert 26.10.15, dukker denne beskjeden opp: «Vi har mottatt klagen din av 21.10.15 over vedtaket vårt av 18.09.15 (Vår merknad: klagen var datert 19.10.15).

Saksbehandlingstiden er vanligvis 20 uker. Der-som saken din ikke blir avgjort i løpet av denne tiden vil du høre nærmere fra oss. Vi ber om at du holder oss orientert om forhold som kan ha betyd-ning for avgjørelsen av saken».

Den som hilser er Helene fra NAV Forvaltning Oslo

Men om vårt medlem får noen beskjed dersom saken ikke blir avgjort i løpet av 20 uker stiller vi oss tvilende til. De fant det i hvert fall ikke nød-vendig å sende han vedtaket av 18.09.15. Men det er kanskje ikke så moro å sende ut et vedtak som er basert på faktiske feil og uetterretteligheter, og som nødvendigvis vil føre til nok en klage. Da er det vel bedre å håpe at den det gjelder ikke får vite om det før klagefristens utløp.

Uansett kunne det vært interessesant og sett den dokumentasjonen fra arbeidsgiver som NAV hevder dokumenterer at arbeidsgiver hadde be-talt kr 8 242 i arbeidsgiverperioden, samt at må-nedslønnen var kr16 603. I vårt brev til bedriften med krav om sykelønn i arbeidsgiverperioden var kravet for 12 arbeidsdager kr 16 896,-. Og det er noe annet enn det NAV synes er grei betaling i arbeidsgiverperioden. En betaling som i tillegg bare eksisterer i NAV sitt hode.

Til slutt vil vi ønske NAV lykke til med et nytt vedtak i mars 2016. Forhåpentligvis.

Forbedringspotensialet er enormt.


Lønn som er opptjent i den lønningsperiode hvor ar-beidsstansen inntrer, skal utbetales snarest mulig.

Tariffoppgjøret 2016- Minstelønna må opp!

Tekst: Petter VellesenFoto: Bård Sogge

Forslagene fra avdelingene var i hvert fall klare: Hele 27 forslag går ut på å heve minstelønna! Bransjekonferansen for byggfag var også klin-kende klar på at krav som fremmer seriøsiteten i bransjen må prioriteres høyt!

Kravene vil det være god anledning til å komme tilbake til. Det som er klinkende klart er at uan-sett hvilke krav som stilles må avdelingene, klub-bene og medlemmene være best mulig rusta til en eventuell konflikt. De forberedelsene begyn-ner allerede nå. Fellesforbundet har gitt ut en veiledning for avdelinger og klubber, den såkalte «Hakkespettboka». Vi bringer her et utdrag av av-snittet som omhandler klubbens oppgaver:

Klubbstyrets oppgaver i forkant av en eventuell konflikt

Avtaler og avklaringer med bedriftenDet er flere forhold som må avklares mellom be-driften og klubben før en eventuell konflikt. Det er derfor viktig at det settes opp en avtale som angir hvordan ulike forhold rundt en konflikt skal håndteres. Dette må vurderes konkret i den en-kelte bedrift, men kan for eksempel være:

Nedkjøring av produksjonenNår det gjelder avslutning av arbeidet i forbin-delse med en eventuell arbeidsstans, vises til Ho-vedavtalens § 3-3. Dersom det er behov for det, skal de lokale parter avtale nødvendig arbeid for nedkjøring av produksjonen. Vi understreker at dette bare kan være begrunnet i tekniske og ver-nemessige hensyn.

Nødvendig sikring mot brann, tyveri etc., og for å hindre at utstyr o.l. blir ødelagtNår konflikt inntrer, er utgangspunktet for våre bedriftsklubber at alt arbeid på den enkelte be-drift er blokkert. Før konflikten er et faktum – må klubbene drøfte med bedriftene hvilket personell som må være til stede for å sikre at utstyr o.l. ikke blir ødelagt, og at det er iverksatt nødvendige sikringstiltak mot brann, tyveri og liknende. Som regel gjelder dette sikkerhetsvakter, men det kan også dreie seg om andre grupper.

Adgang til klubbkontoret under en konfliktVed mange av våre bedrifter har klubbstyret eget klubbkontor. Etter forbundets oppfatning bør det være naturlig at bedriftene gir adgang til dette. Det må da avtales med bedriften hvem som skal ha adgang til klubbkontoret. Hvis klub-ben mot formodning ikke får anledning til å bru-ke klubbkontoret inne på den enkelte bedrift, må klubbstyret i samråd med avdelingen etablere seg utenfor bedriften.

StreikevakterDet kan være formålstjenlig å avtale med bedrif-ten praktiske forhold knyttet til streikevakter som for eksempel bruk av toalett og andre fasili-teter på bedriftens område.

Bedriftens utstyrDersom de ansatte har utstyr til privat bruk som tilhører bedriften, som for eksempel mobiltelefon, datautstyr og lignende, er det viktig å avtale med bedriften om dette utstyret skal kunne brukes.

Forholdet til andre arbeidstakergruppen, for eksempel arbeidsledereI kontakten med bedriften må klubbstyret også ta opp spørsmål om forholdet til andre arbeidsta-kergrupper som for eksempel arbeidsledere m.v. Etter forbundets oppfatning har ikke disse anled-ning til å utføre annet arbeid enn det som de til daglig utfører. Disse grupper kan derfor ikke - un-

Så er vi i gang med tariffoppgjøret igjen. Avdelingene har levert sine krav og det har vært avholdt bransjekonferanse for å priori-terere blant disse kravene. Selvsagt gjenstår det mye før vi kan overlevere de endelige kravene til arbeidsgiverne, men vi kan prøve å se hvilken retning det går i.

der noen omstendighet – utføre blokkert arbeid under en konflikt.

Innleide arbeidstakere, herunder også en-treprenøroppdrag/entrepriseForholdet til eventuelle innleide arbeidstakere som utfører arbeid som en del av bedriftens vanli-ge produksjon, må tas opp med bedriftsledelsen. Etter forbundets oppfatning kan heller ikke disse være i arbeid under en konflikt. Entreprenøropp-drag i Norge som utføres av utenlandske selska-per med utenlandske arbeidere, kan kun utføres dersom det er snakk om et reelt entreprenøropp-drag under egen ledelse, med egne ansatte og på et klart avgrenset område. Omfanget av slike oppdrag må avklares med bedriften.

Eksempel:Montering av maskin med egne montører, eget verktøy og egen arbeidsledelse. Dette vil skje uhindret, men uten assistanse fra våre med-lemmer, f.eks. ved sveisearbeid eller kranføring. Forutsetter oppdraget slike hjelpefunksjoner, vil oppdraget måtte avsluttes i det øyeblikket det er behov for slik assistanse.

I de tilfeller hvor det er vanskelig å skille klart mellom hva som er en entreprise og hva som er et leieoppdrag, skal forbundet kontaktes.

Generell kontakt mellom klubb og bedriftUnder en konflikt kan det være behov for å ha en viss kontakt mellom klubbstyret og bedriftsledel-sen. Det bør i god tid før en eventuell konflikt av-tales på hvilket grunnlag slike kontakter skal tas, og når slike møter eventuelt skal holdes.

Dette sier Hakkespettboka om økonomiske for-hold under eventuell konflikt:

Opptjent lønnNår arbeidsstansen inntrer, bortfaller bedriftens lønnsforpliktelser. Siste lønningsdag før en even-tuell arbeidsstans utbetales opptjent lønn som vanlig. Lønn som er opptjent i den lønningspe-riode hvor arbeidsstansen inntrer, skal utbetales snarest mulig.

KonfliktstønadStønad utbetales fra konfliktens første dag. I spe-sielle situasjoner kan forbundsstyret gjøre unn-tak fra denne bestemmelsen.For å være berettiget til stønad, jf vedtektenes 5.3.2.1 pkt. 2, må:• medlemmet ha betalt kontingent til forbund tilsluttet LO i minst 2 uker før arbeidsstansen• gjeninntrådte medlemmer ha betalt ordinær kontingent i et LO-forbund sammenhengende i minst 12 uker før arbeidsstansen• det ikke skyldes kontingent for mer enn 2 månederForbundsstyret fastsetter stønadens størrelse. Ved forrige tariffoppgjør var den på 3255,- per uke.

Skal vi lykkes med en konflikt må vi ha gjort gode forberedelser!


Tekst: Egil Roald Mongstad

I 2014 startet Byggfag-Drammen/Bærum, Elek-tromontørenes Forening, Heismontørenes Fag-forening og Tømrer og Byggfagforeningen et samarbeide for å bekjempe sosial dumping på byggeplassene. Oslo Bygningsarbeiderforening og Rørleggernes Fagforening ble gjentatte gan-ger invitert, men av grunner som er ukjent for meg ønsket de ikke å delta.

Gruppa leide inn Tellef Hansen fra DeFacto til å lede og systematisere forberedelsene. Vi startet med et kurs/seminar på danskebåten med besøk hos Byggefagene i København-

I ettertid har Byggfag-Drammen/Bærum trukket seg ut av samarbeidet, av grunner som er ukjent for meg. De tre foreningene; Elektromontørenes Forening, Heismontørenes Fagforening og Tøm-rer og Byggfagforeningen fortsetter samarbei-det basert på den strategien som ble utarbeidet i 2014.

Hva er Byggpatruljen?• Den består av foreningstillitsvalgte, bedrifts-tillitsvalgte, verneombud og andre interesserte fagforeningsmedlemmer

• En gruppe plukket ut av foreningene møtes og planlegger besøk på utvalgte byggeplasser. Be-driftstillitsvalgte kontaktes (dersom de ikke alle-rede er med i gruppa) og det gjøres avtale med

byggeplassledelsen om å foreta et kartleggings-besøk på byggeplassen. Hittil har dette blitt svært godt mottatt av byggeledelsen.

• Byggpatruljen tråler så byggeplassen og regis-trerer hvilke firmaer som er inne og hvilke lønns- og arbeidsvilkår som gjelder.

• Folk tilbys fagforeningsmedlemskap og assis-tanse til å undersøke forhold rundt enkelte U/E som evt. måtte være uklare

• Folk tilbys kurs og skolering

• Byggpatruljen har deretter oppsummerings-møte og blir enige om oppfølgingstiltak.

Hvorfor Byggpatruljen?• Det har i lengre tid vært klart for de fleste fag-foreningen at våre medlemmer i enkelte tilfelle arbeider side om side med folk som er utsatt for alvorlig sosial dumping. Jeg skal ikke late som om jeg har en fullstendig forklaring på hvorfor det blir slik, - men det er uholdbart i lengden og det svakker fagforeningstanken.

• Det er heller ingen hemmelighet at fagforenin-gens tillitsvalgte har for lite kapasitet til å besøke byggeplasser.

• Det er et velkjent syndrom at organisasjons-arbeidere fort kan bli opptatt med andre oppføl-gingsoppgaver, - det som Kjell Skjærvø og Tor Mostue kalte for ‘fluepapir på fingra’, den gang de var organisasjonsarbeidere i FF Region Oslo.

ByggpatruljenDirektekontakt med byggeplasser.

I 2014 startet Byggfag-Drammen/Bærum, Elektromontørenes Forening, Heismontørenes Fagforening og Tømrer og Byggfagforeningen et samarbeide for å bekjempe sosial dumping på byggeplassene.

• Mange medlemmer rapporterer til fagforenin-gene at bedriftstillitsvalgte er lite å se på bygge-plassene. De er ofte opptatt i møter.

• Det har derfor vært tydelig for meg at dersom fagforeningene skal kunne markere seg ut på byggeplassene, blant medlemmene og blant de som er utsatt for uverdige lønns- og arbeidsfor-hold, - så må det planlegges. Det er det vi gjør.

• Det er også en helt annen ‘trøkk’ rundt det å delta i Byggpatruljen, enn å komme alene til en byggeplass. Vi signaliserer en helt annen styrke.

• Det er en stor fordel å komme fra ulike fagfo-reninger i to ulike fagforbund. Det signaliserer evne og vilje til samarbeid og prioritering av si-tuasjonen på byggeplassene.

Hvor står vi nå?• De tre samarbeidende fagforeningene er be-stemt på å fortsette og å utvikle sitt samarbeide.

• Vi beklager selvsagt at ikke alle byggforeninge-ne deltar i samarbeidet, men vi respektere selv-sagt at foreninger kan ha ulik strategi. Og vi har vel alle grunner for å gjøre som vi gjør.

Det kan jo hende at det kommer noe godt ut av at ulike foreninger prøver ut ulike lokale strategier.

• Byggpatruljen er interessert i å samarbeide med alle tillitsvalgte og vi vil bidra til å spre de erfaringene som vi vinner.

Fagforenings- og bedriftstillitsvalgte samarbeider for å skape ryddige forhold på byggeplassene Markus Hansen, leder i Heismontørenes Fagforening


Tekst: Kjersti Løken Stavrum, Generalsekretær i Norsk Presseforbund

Den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene, konkluderer Tomas Stockmann – og erkjenner at prisen er høy for den som ikke kan leve i taushet med kunnskap om det kritikk-verdige. Dr. Stockmann står der til sist med et raknet sosiale nettverk og knuste vinduer.

For Stockmann kan bare ikke holde tilbake den informasjonen som folk har rett til å vite. Og slik blir han En Folkefi ende – fordi han tvinger frem de opplysningene som mange – eller så godt som alle – mener at de ikke er tjent med at kommer ut. Lokalsamfunnet vil som kjent tape penger hvis det blir kjent at vannet i det lokale badet er forurenset. Selv lenge før omdømmeekspertene så dagens lys, skjønner sentrale borgere i byen at dette er kompliserte opplysninger som ikke la-ger den «fi ne fortellingen om byen» som det nå til dags faktureres fett for å skrive.

Det er mange måter å lese Ibsen på, også dette stykket. Ibsen selv var for øvrig i tvil om det var et lystspill eller et skuespill, han hadde skrevet. «Det har meget av lystspillets karakterer ved sig, men også en alvorlig grundtanke», skrev han i et brev til forleggeren i 1882. Han utelot til slutt lyst-spill fra tittelbladet.

Stockmann ender opp alene mot den kompakte majoritet. Og hvor lite fl atterende er ikke det? – altså det å være en del av denne kompakte ma-joriteten?

Slik jeg leser og ser En folkefi ende, er det ikke enkeltmennesket som er det interessante i dette stykket. Det er ikke de problematiske sidene ved en fi rskåren Brand, en høyst pragmatisk Peer Gynt eller en avleggs Torvald Helmer. Det er hele gjengen, om jeg kan si det slik, som er trøbbelet i En folkefi ende. Det er den klamme lukten av ure-fl ektert enighet, de som står oppe fordi de lener seg på hverandre, som jeg tenker at Ibsen vil vi skal dvele ved i dette stykket.

Derfor er jeg ikke så sikker på den faktisk er ster-

kest, den som står mest alene.Men, jeg skal komme til det, for å legge inn en liten cliff hanger i teksten her. Det er blitt så mo-derne.

La meg svinge innom et annet Ibsen-stykke som nylig hadde première i Oslo; «Samfunnets Støt-ter», utgitt fem år før «En Folkefi ende».

«Samfunnets støtter» er viet dette fenomenet av velmenende herrer (ja, for de var jo herrer) – disse kreftene som mener å ville vel for fellesskapet – i alle fall på overfl aten. Og i all sin godhet fi rer de på kravene til egen etikk og egen etterrettelighet. En slags vinn-vinn-situasjon, der altså.

Men kan man det? Kan man mene at man har rett til å slippe unna med det kritikkverdige, hvis man har gjort godt i det store? Har etikken og moralen en debet og kredit-side? Og kan det virkelig være slik at det er opp til en selv å gjøre opp den ba-lansen? Det er liten tvil om hva Ibsen mener. Han levner ikke konsul Bernick i Samfunnets støtter mye ære, til tross for alt han har gjort for byen.

Både i «En Folkefi ende» og i «Samfunnets Støt-ter» mener jeg Ibsen åpner opp døren for det vi i dag kaller den gravende journalisten. I begge stykkene viser han at det ikke kan være så enkelt at et mål helliger middelet. Verken enkeltmen-nesket eller samfunnet er tjent med at sannheten må vike når noen mener at det står større verdier på spill. Men kan det stå større verdier på spill når disse verdiene kommer på kant med selveste

Dette er talen fra Norsk Presseforbund da Stiftelsen Byggfag 20. oktober 2015 delte ut prisen «Stockmanns hammer» for 2015 til journalistene Siri Gedde-Dahl og Einar Haakaas for deres serie om grå økonomi i byggebransjen Aftenposten i 2014/2015. Pri-sen er en honnør for varsling og ytringsfrihet i arbeidslivet.

Den kompakte majoritet lever fremdeles i 2015. Slik skapes jobb for den gravende journalist.

Stockmanns Hammer 2014 ble utdelt den 20. oktober 2015 i lokalene til Fritt Ord i Uranienborgveien 2.Tekst: Egil Roald Mongstad Prisvinnerne var de to journalistene; Siri Gedde-Dahl og Einar Haakaas. De mottok prisen for sitt langvarige og banebrytende arbeid mot arbeidslivskriminalitet. Generalsekretær i Norsk Presseforbund; Kjersti Løken Stavrum holdt hovedtalen Sanger Ståle Ytterli sang vakkert og inspirerende, akkompagnert av pianovirtuosen Morten Gunnar Larsen Det ble en verdig og hyggelig samling! Vi trykker her juryens begrunnelse og hovedtalen fra utdelingen.

ble utdelt den 20. oktober 2015 i lokalene til

De mottok prisen for sitt langvarige og banebrytende arbeid mot arbeidslivskriminalitet.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund; Kjersti Løken Stavrum holdt hovedtalen

Sanger Ståle Ytterli sang vakkert og inspirerende, akkompagnert av pianovirtuosen

BYGNINGSARBEIDEREN 3-2015 7sannheten? Er det ikke tvert imot slik at alt må kunne tåle et kritisk blikk, at samfunnet må ha en offentlig opplyst samtale – for å låne en for-mulering fra grunnlovens paragraf hundre om ytringsfrihet. Og denne opplyste samtalen får vi kun hvis fakta er på bordet – og ikke gjemt under det.

Jeg tror Ibsen ville nikket anerkjennende til den gravende journalisten. Han, som akkurat nå skul-le vært fremme ved Grand cafe – han gikk jo fra arbeidsrommet sitt i Arbinsgate kl. halv tolv – vil-le jo uansett møtt stengt dør der nede i dag. Jeg tror derfor han ville valgt en annen trasé. Han vil-le kommet sakte gjennom Slottsparken og stått her i hjørnet hos oss – nå som Stockmanns ham-mer skal gis til Siri Gedde-Dahl og Einar Haak-aas på grunn av deres uredde bruk av det frie, redigerte ord – altså journalistikken – til å avsløre hvordan svart økonomi møter hvit økonomi – og skaper grå økonomi i norsk arbeidsliv.

Juryen for Stockmanns hammer begrunner tildelingen slik:

Like viktig som at norske arbeidstakere fritt kan bruke sin ytringsfrihet og var sle om slike saker uten fare for represalier, er det at norsk presse graver fram og avslører uverdige forhold i norsk næringsliv. Det har de to journalistene gjort på en forbilledlig måte.

I 2014 avslørte Gedde-Dahl og Haakaas bruk av underleverandører som var siktet for heleri og momsbedrageri ved svart arbeid hos den statlige byggherren Forsvarsbygg og de kommunale sel-skapene Undervisningsbygg og Boligbygg i Oslo. De avslørte at selv offentlige bygg er pusset opp av selskaper politiet mener tilhører kriminelle nettverk. Firmaene var tatt for svart arbeid og er siktet for momssvindel og grovt heleri.

Journalistenes uredde avsløringer føyer seg inn i et langvarig engasjement i slike saker som også har fortsatt i 2015. Gjennom deres arbeid er det avslørt en rekke graverende sider ved norsk ar-beidsliv, som fortjener offentlighetens lys. De-res journalistiske arbeid har bidratt til å styrke ytringsfrihetens kår i det norske samfunn og i norske medier, sier juryen.

Jeg registrerer at Egil Mongstad, leder av Stiftel-sen Byggfag og sekretær for Stockmanns Ham-mer, uttalte i pressemeldingen om pristildelingen at «Enkelte temaer har vært så kompliserte at sa-kene i perioder har vært vanskelig å få på trykk i redaksjonen».

Det kan jeg skrive under på. For, som det ofte skjer i saker der man ruller opp kritikkverdige for-hold og setter andre i et ubekvemt lys – saken får en avlegger i form av en klage til Pressens Faglige Utvalg. Når journalister graver dypt, så stikker de ofte hardt også. Derfor er det ikke til å undres over at mange ønsker å få saken etisk og faglig sjekket. Dermed måtte vi i Norsk Presseforbund – som er sekretariat for Pressens Faglige Utvalg – ettergå den journalistikken de to prisvinnerne har prestert. Vi vet alle at djevelen, eller fellelsen, kan ligge i detaljene – som publisering av en for-klarende video om svart arbeid knyttet til en av artiklene. På dette spørsmålet delte utvalget seg – men flertallet konkluderte at Aftenposten ikke hadde brutt Vær Varsom-plakaten.

Undersøkende journalistikk setter spor etter seg. Noen er åpenbare, andre er verdt å trekke frem. I tidsskriftet Stat og styring nummer 3 i år omta-les offentlighetsloven – i en artikkel med tittelen «Den krevende åpenheten». Her skriver artikkel-forfatter Arild Aspøy følgende:

«Blant de institusjonene som har klaget på at inn-

synskrav etter offentlighetsloven utgjør en tids-tyv, er Forsvarsbygg, Lånekassen, Statsbygg og Fylkesmannen i Vestfold. De har alle pekt på de store arbeidsmengdene som en årsak til at de kla-ger (altså på tidstyveri). De mener delvis at inn-synsmulighetene blir misbrukt eller overbrukt, og delvis at arbeidet med innsyn går ut over kjerneoppgavene deres. Først og fremst er det de store prosjektene som får etatene til å reagere. Dette er prosjekter som går spesielt grundig til verks, for eksempel ved at journalister gransker Statsbyggs og Forsvarsbyggs kontrakter med en-treprenører, slik Aftenposten gjorde i fjor. Avisen ba om innsyn i alle avtaler mellom disse etatene og en rekke entreprenører i løpet av en femårs-periode. Aftenpostens undersøkelser avdekket at

«kriminelle aktører har pusset opp Skattedirek-toratet, Forsvarsdepartementet, Holmenkollen, skoler og en rekke andre offentlige bygg». Står det altså i Stat og Styring.

Hvis man ikke kan bli profet i eget land, er det kanskje helt logisk at man ikke blir popis av å bru-ke offentlighetsloven på en slik grundig måte hel-ler. Å være gravende journalist er uansett ingen popularitetskonkurranse. Man må regne med at noen himler med øynene, og at andre forsøker å bygge en kompakt majoritet mot en. Men en jour-nalist har nå en gang fått posisjonen for å gjøre den jobben – og dagens prisvinnere har gjort den forbilledlig. Jeg tror vi alle skal være glad for at de to prisvinnerne valgte å være tidstyver for andre.

Det er morsomt å leke seg med hva som ville skjedd med Stockmann i dag. Ville han endt opp som en Folkefiende også i 2015? Ja, det kunne han vel. Han kunne blitt utsatt for det vi i dag kal-

ler «en drittpakke». Han kunne blitt trollet med i sosiale medier. Han kunne blitt truet til taushet. Men, i dag ville han ikke trengt å bekymre seg for den veike redaktør Hovstad og om Hovstad ville publisert artikkelen hans eller ei. For Stockmann kunne bare skrevet en blogg om badevannet, el-ler lagt det ut på Facebook direkte – og da ville ytringsfriheten sendt ham videre viralt, eller sen-ket ham med Facebooks nye applikasjon, tommel ned.

Stockmann kunne blitt utsatt for den standrett sosiale medier kan være – men han ville ikke vært prisgitt avisens knappe mål, eller redaktø-rens skjulte bindinger eller oppheng. Det er et viktig fremskritt for oss alle. Kommentarfeltet ville vært en prøvelse. Men fordi han ikke tilhører den forhatte journalist-standen, men tvert imot er en fagperson, ville han forhåpentlig sluppet let-tere fra det.

Men hva med redaktør Hovstad anno 2015? Jeg tipper han ville hatt et langt mer bevisst – og pro-fesjonelt – forhold til offentlighetsprinsippet, til verdien av kritisk og undersøkende journalistikk. Han hadde jo dessuten lært nå – av en tidligere avsløring om et vannverk i nærheten, og sett hvor lite ærerikt det er å unngå å se det åpenbare, og hvor vanskelig det er å forklare det i etterkant. Jeg tror Hovstad derfor ville stått her og klappet like stolt som Espen Egil Hansen, dagens redak-tør i Aftenposten, kan gjøre, i visshet om at jour-nalistikk og det frie innhold trumfer PR-spinn og bringer heder og verdighet – og leverer på det suksesskriteriet journalistisk virksomhet skal måles mot; selveste samfunnsoppgaven.

Hva så med den kompakte majoritet i 2015? Jeg er usikker. Virkelig. I kjølvannet av Drevland-saken i Bergen, skriver Trine Eilertsen, tidligere sjefre-daktør i Bergens Tidende, nå politisk redaktør i Aftenposten, om Bergen at «den gjensidige pusin-gen blant maktmennesker» «bidrar til en kultur som gjør at overtramp bagatelliseres, fremfor å utfordres.»

Dermed er det nok et spørsmål om ikke de står

Generalsekretær i Norsk Presseforbund; Kjersti Løken Stavrum holde hoved talen til prisvinnerne

Det er morsomt å leke seg med hva som ville skjedd med Stock-mann i dag. Ville han endt opp som en Folkefiende også i 2015? Ja, det kunne han vel.

BYGNINGSARBEIDEREN 3-2015 8der fremdeles, samfunnets støtter, den kompakte majoritet – og ser i en annen retning enn det kri-tikkverdige – og heller angriper kritikeren – fordi noen har gjort så mye annet bra. «La nå denne saken ligge», skriver Eilertsen at de sier. Tross alt. Eller som det heter i Samfunnets Støtter: «Det siste jeg trenger nå, i byen og i pressen – er dårlig stemning.» Ja, jeg ser at Ibsen rister oppgitt på hodet i hjørnet. Men slik skapes det nettopp mer rom for viktig journalistikk.

Tilbake til den tidligere nevnte cliff hangeren: Er den virkelig sterkest den som står mest alene? Nei, her legger nok Ibsen ut en snubletråd. Jeg er mer sikker på at den er sterkest, den som ten-ker selv. Den som våger å følge sine egne reson-nementer – selv om de derved måtte klinke ned alle Samfunnets støtter som om de var bowling-kjegler. Og det er det jeg mener vi hyller Siri Ged-de-Dahl og Einar Haakaas for i dag. At de tenkte selv, kombinerte kunnskap og erfaring med nys-gjerrighet. Så kan vi andre puste lettet ut – og vite hvem vi vil være støtter for.

Men før vi lar trampeklappen for de to slippe løs: Jeg vil også gjerne rette en takk til Stiftelsen Byggfag som har etablert denne prisen for vars-ling og ytringsfrihet i arbeidslivet. Tiden har ikke gått fra den prisen – dessverre. Og nå ser jeg Ib-sen nikker.

Varsler- og ytringsfrihetsprisen for 2014 er tildelt journalistene Siri Gedde-Dahl og Einar Haa-kaas. Prisen tildeles for deres uredde bruk av det frie ord til å avsløre korrupsjon og økono-misk kriminalitet.

Like viktig som at norske arbeidstakere fritt kan bruke sin ytringsfrihet og varsle om slike saker uten fare for represalier, er det at norsk presse graver fram og avslører uverdige forhold i norsk næringsliv. Det har de to journalistene gjort på en forbilledlig måte. De har måtet kjempe med redaksjonen for å få sine saker på trykk. Deres en-gasjement for ytringsfrihet og mot snusk, strek-ker seg lang utover vanlig journalistisk virksom-het.

I 2014 avslørte Gedd-Dahl og Haakaas bruk av underleverandører som var siktet for heleri og momsbedrageri ved svart arbeid hos den statlige byggherren Forsvarsbygg og de kommunale sel-skapene Undervisningsbygg og Boligbygg i Oslo. De avslørte at selv offentlige bygg er pusset opp av selskaper politiet mener tilhører kriminelle nettverk. Firmaene var tatt for svart arbeid og er siktet for momssvindel og grovt heleri.

Journalistenes uredde avsløringer føyer seg inn i et langvarig engasjement i slike saker som også har fortsatt i 2015. Gjennom deres arbeid er det avslørt en rekke graverende sider ved norsk ar-beidsliv, som fortjener offentlighetens lys. De-res journalistiske arbeid har bidratt til å styrke ytringsfrihetens kår i det norske samfunn og i norske medier.

Tildelingen av prisen Stockmanns hammer til Siri Gedde-Dahl og Einar Haakaas

– juryens begrunnelse

Sanger Ståle Ytterli og pianist Morten Gunnar Larsen slapper av etter opptreden som ble meget vel mottatt av forsamlingen!

Siri Gedde-Dahl og Einar Haakaas spretter Stockmanns Hammer-kaka.


Regjeringa går inn for å skattlegge slutt-vederlag. Dette er regjeringas julegave til de arbeidsledige, sier LO-leder, Gerd Kristiansen, til lo.no. Sluttvederlag gis til arbeidstakere som ufrivillig må slutte i arbeid på grunn av nedbemanning, av-vikling eller konkurs. Dette gjør vondt verre for de som mister jobben. Først kuttet regjeringa feriepengene for de ar-beidsledige, og nå dette. Det er usosialt og smålig, fortsetter Kristiansen. Sluttvederlag er en ordning for arbeids-takere mellom 50 og 67 år. Over 2 000 får innvilget dette årlig. Sluttvederlags-ordningen er en del av tariffavtalen mellom hovedorganisasjonene og ble etablert av LO og NHO i 1966.

Regjeringa står på, men bare for de rikeste

I oktober hevet Oslo kommune kontrak-ten med entreprenøren som var ansvar-lig for grunnarbeidene til det nye Deich-manske hovedbibliotek.

Årsaken skal være at Atlant Entreprenør as ikke har overholdt sine forpliktelser overfor kommunen. Kommunen mente at entreprenøren ikke klarte å godtgjøre at de kontraktsforpliktelsene de hadde overfor Oslo kommune ville bli oppfylt og dermed hadde ikke kommunen den sikkerheten den var avhengig av for å kunne gå videre med kontraktsarbeidet.

Allerede i august la en av Atlant Entre-prenør as sine underentreprenører ned arbeidet. I følge direktøren i firmaet hadde de verken fått dekket sine utestå-ende krav eller fått garantier for oppgjør for framtidig arbeid. Underentreprenø-ren mente også at Atlant Entreprenør as ikke klarte å ivareta helse, miljø og sikkerhet på byggeplassen.

I en pressemelding fra Atlant Entre-prenør as stiller firmaet seg både ufor-stående og overrasket over kontrakts-hevingen og varsler erstatningskrav. Entreprenøren reagerer sterkt på hevin-gen og anser denne som klart uriktig.

Oslo kommune hevet entreprenørkontrakt

Statistisk Sentralbyrå har beregnet at det til enhver tid er 300 000 - 400 000 arbeidsinnvandrere i Norge og at dette tallet kommer til å stige. I siste nummer av bladet Arbeidervern skriver over-lege Yogindra Samant i Direktoratet for arbeidstilsynet om sosial dumping og hvordan dette påvirker arbeidsinnvan-drernes helse og sikkerhet. Han sam-menstiller også norske og internasjo-nale funn knyttet til problematikken og setter det i et historisk perspektiv

(kilde: arbeidstilsynet.no)

Sosial dumping - helse, hygiene og sikkerhet

Tekst: Kjell Skjærvø

Fra 2013 er det et lovkrav at arbeidstakere som leies inn fra bemanningsforetak, skal likebehand-les med ansatte i innleiebedriften, blant anna når det gjelder lønn. Har kravet ført til at bedriftene bruker mindre innleie? Har det ført til at de satser mer på egne ansatte?

For å finne ut av dette har fem avdelinger av Fel-lesforbundet i Oslo og Akershus kartlagt egen-bemanning, underentreprise og innleie på byg-geplassene i regionen. Kartlegginga omfatta byggeplassene til ni tariffbundne entreprenører. I tillegg ble en del andre byggeplasser kartlagt. Undersøkelsen er den mest omfattende som er gjennomført i regionen. Kartlegginga viser at

• bruken av innleie på byggeplassene til disse entreprenørene har økt samla sett• egenbemanninga er tilbake til det den var da bruken av innleie var på topp i 2011• på andre byggeplassene er fortsatt én av to bygningsarbeidere innleid

Innleie på vei oppI 2011 var 51 prosent av de som arbeidet på byg-geplassene til disse entreprenørene innleid. Høs-ten 2013 - 9 måneder etter innføringa av likebe-handlingskravet - var bruken av innleie gått ned til 12 prosent. To år seinere er innleieandelen økt til 15 prosent.

Dette tallet dekker over store forskjeller entrepre-nørene mellom. Verken AF, PEAB eller Ingeniør Gunnar M Backe hadde egne innleide. På bygge-plassene til NCC og Veidekke var innleie derimot en del av den faste bemanninga. Her var tre av ti «egne» folk innleid. Hent hadde ingen egne an-satte i det hele tatt. Andelen innleide var høyest for rivning, rigg og drift. Her var mer enn fire av ti innleid. Men den er også høy for rørleggerarbeid. Her er nærmere tre av ti innleid.

Egenbemanning hos entreprenørene på vei nedOm vi ser på egenbemanninga til de samme en-treprenørene er bildet mer dramatisk. Samtidig som bruken av innleie gikk ned fra 2012 til 2013, gikk andelen som var ansatt hos hovedentrepre-nøren opp fra 28 til 47 prosent. Men høsten 2015 var egenbemanninga til disse entreprenørene tilbake til 28 prosent, nøyaktig det samme som den var iden var før likebehandlingskravet ble innført.

I debatten om vikarbyrådirektivet for fire år sida ble det sagt at likebehandlingskravet ville føre til mindre innleie og økt egenbemanning. Det har kanskje ført til mindre innleie. Men det har ikke ført til at innleie er erstatta med økt egenbeman-ning. I stedet har det ført til mer bortsetting av arbeid.

Lovlig og ulovlig innleieStorparten av innleien i bransjen er innleie på innleiebedriftens egne fagområder. Tariffbund-ne bedrifter har som kjent en utvida adgang til sånn innleie. De kan inngå skriftlig avtale med de tillitsvalgte om innleie. Ellers gjelder arbeids-miljølovens begrensninger. En skulle dermed tru at innleie har større omfang i tariffbedriftene enn ellers.

For å finne ut om det faktisk er sånn, kartla en noen mer eller mindre tilfeldig valgte byggeplas-ser der hovedentreprenøren enten ikke har sen-tral tariffavtale eller ikke er like godt forspent med tillitsvalgte. Det viste seg at innleie har langt større omfang på disse byggeplassene enn hos de ni entreprenørene i hovedundersøkelsen. Mer enn halvparten var her innleid.

«I debatten om vikarbyrådirektivet ble det sagt at likebehandlingskravet ville føre til mindre inn-leie og økt egenbemanning. Det har kanskje ført til mindre innleie. Men det har ikke ført til økt egenbemanning.»

Karlegginga ble gjennomført i slutten av septem-ber 2015. Den omfatta 63 byggeplasser med 1659 arbeidstakere som arbeidet med rivning, rigg og drift, betongarbeid og tømrerarbeid, som entre-prenørene vanligvis regner som egenproduksjon, samt rørleggerarbeid. Tilsvarende undersøkelser ble gjort i 2011, i 2012 og 2013.

Hvordan går det med egenbe-manninga i byggebransjen?

«I debatten om vikarbyrådi-rektivet ble det sagt at likebe-handlingskravet ville føre til mindre innleie og økt egenbe-manning. Det har kanskje ført til mindre innleie. Men det har ikke ført til økt egenbeman-ning.»


- Det å fortelle om faget mitt er å kjempe for detSelv om både politikere og næringsliv har snakket mye om å satse på yrkesfag i den siste tida virker det allikevel som om selve respekten for faget er borte. Sånn føles det i hvert fall for man-ge yrkesutøver. Tømreren Ole Thorstensen har følte det så sterkt at han har skrevet bok om det. Bygningsarbeideren har tatt en prat med Ole.

Tekst: Jonas BalsBilder: Pelikanen Forlag

Hvorfor la du verktøykassa til side og tok deg tid til å skrive en hel bok?

Noe skal en jo fortelle. Jeg har alltid likt gode his-torier, og jeg har skrevet en del før. Jeg forsto at jeg kunne jo skrive om det jeg kan best selv, om jobben min. Jeg liker ikke tanken på bare å bli snakket om, og vil gjerne snakke for meg selv. I boka forteller jeg min egen historie.

Jeg har lett etter historier om det jeg selv driver med som manuell arbeider, som tømrer, og det har nærmest vært umulig å finne. Det jeg har funnet er skrevet om oss, på avstand av akade-mikere. Å lese dette er litt som å se seg selv på utstilling, avstanden er for stor, de ser ikke det som jeg ser i jobbhverdagen min.

Helt konkret, hvordan gikk du fram?

Som med alt annet så må man øve for å kunne fortelle bra. Så jeg har skrevet en del, forsøkt å finne en form. Sånn helt praktisk så har jeg prøvd å skrive enkelt og helt liketil. Jeg har sett for meg at jeg satt på ungdomsskolen og skulle skrive en skildring, så gjorde vi slik, så skjedde det, og så videre. Måten å gjøre dette på har vel nærmest blitt det jeg vil kalle et litterært grep. Det skulle bli en historie som var så enkel at den nesten for-svant, at det bare var jobben igjen, så kunne hver-dagen få være akkurat det den er, hverdag. Job-ben min er ikke enkel og lettvint, så jeg tenkte at det er nok det, å fortelle om.

Det er blitt en bok om arbeid. Hvorfor er det viktig å skrive en bok om arbeid?

Jobben er viktig for oss, lønna, tiden vi bruker på den, kollegene vi har og alt vi gjør på godt og vondt. Men jobben er ikke så sentral i fortellinge-ne jeg ser, i filmer og bøker, der er den mest som

et redskap til å vise hvem personene er. Jeg ville la jobben få bestemme mer over hvem personene er i stedet. Jeg er tømrer og det å være det har preget meg mye på så mange vis. Jeg er anner-ledes nå som jeg er blitt femti, enn jeg var da jeg var på byggeplass på jobben første gangen. Det er ikke bare alderen som har tatt meg, det er også jobben, faget, yrket mitt. Jeg kjenner jeg er glad for å ha et fag. Det blir litt sånn, si meg hvilket fag du har så skal jeg si deg hvem du er. Det er selv-følgelig bare tull, vi er mer enn jobben vår, men den er viktig. Og jeg tror den preger oss mer enn det som er vanlig å si.

Boka foregår i en bygård på Torshov, og er skre-vet som en dagbok fra et byggeprosjekt som strakk seg over noen måneder. Men mellom lin-jene er det også en annen historie som trer frem – en historie som handler om respekt for håndverk og faglighet. Kan du utdype dette perspektivet?

Respekten for faget mitt er ikke særlig stor for ti-

Kampen for faget er en kamp for respekten. Uten den vil all kamp for lønns- og arbeidsvilkår være mye tyngre, sier Ole Thorstensen


den, og jeg er i godt selskap med alle andre som utfører manuelt arbeid i Norge. Det er som om job-ben skal gjøres, men at vi skal gjøre som vi blir bedt om og ellers ta det vi får. Det er også som om jobben jeg gjør er enkel, og noe nærmest hvem som helst kan gjøre.

Vi jobber best når vi kan ta med oss respekt for jobben vår inn i arbeidet, da kan man lettere ha selvrespekt. Det er det viktigste fundamentet for å kunne gjøre god jobb, og en forutsetning for et godt arbeidsliv.

Det som skjer i arbeidslivet nå er et angrep på dette fundamentet. Kampen for faget er en kamp for respekten. Uten den vil all kamp for lønns- og arbeidsvilkår være mye tyngre.

Og din metode for å oppnå respekt er rett og slett å vise hva arbeidet består i?

Rammen for fortellinga er en loftsutbygging på Torshov, der alle karakterene på en måte kommer ut av jobben som skal gjøres. Tømreren, blikken-slageren, maleren, mureren, rørleggeren, elektri-keren, lastebilsjåføren som leverer materialene, alle er der på grunn av jobben. Og så er kunden der, og kunden er viktig for uten kunden så er det ingen jobb.

Jobben er på en måte hovedpersonen. Fortel-lingen er slik sett enkel, fra kunden tar kontakt, avtalene gjøres, byggingen til det er nøkkelklart. Selv om fortellingen er enkel så er ikke jobben en-kel, fagene er ikke enkle. Det vil jeg vise.

Og så vil jeg vise at vi er mange som må til og at det samarbeidet ikke er enkelt, men det er noe av det fineste ved jobben min, at jeg er en del av et fagmiljø. Jeg har alltid likt byggeplasser og tonen der. Jeg liker ikke alle som bygger og har fått min dose av drittsekker og galninger, men i utgangspunktet er det en måte å være sammen med andre på som er bra. Når det fungerer er det effektivt og lærerik. Det oppstår et helt eget sam-hold når det er støvete, kaldt og fysisk slitsomt, samtidig som man skal ha hodet med seg. Den fortellingen har jeg ikke sett så ofte, og den ville jeg fortelle fra min egen virkelighet.

Det er også en historie om kamp – ikke bare for å få ferdig prosjektet, men for anseelse og ansten-dige vilkår, i en bransje som er sterkt prega av sosial dumping?

Det å fortelle om faget mitt er å kjempe for det, og det er det samme som å kjempe for meg selv og mine interesser også. Det er en kamp som ikke trenger ha noen tapere. Jeg vil ikke at det skal være på bekostning av andre at faget mitt og jobben min blir behandlet bra. Jeg tror det er bra for samfunnet. For eksempel så må bruken av vikarer til det som burde være vanlige stabile jobber ta slutt. Slavevilkår for folk i jobb må bort. Det vil ikke gå på bekostning av noen om dette ble ordnet opp i, annet enn dem som baserer seg på spekulantøkonomi.

Samtidig så synes jeg det av og til er litt feigt i en del diskusjoner i arbeidslivet. Lønnsutjevning for eksempel må nødvendigvis føre til at noen får mer i forhold til andre, at de som får minst får mest. Det virker som om fagforeningene har blitt

enige om ikke å sloss seg i mellom og det kan jeg forstå, men da mister man muligheten til å si at dere må ta det med ro, nå må det være vår tur.

Det har vi manuelle selv et ansvar for å gjøre. Vi må ha historiene våre klare og så må mediene være villige til å slippe oss til.

Du er ikke bare tømrer, men driver også ditt eget lille enkeltpersonforetak. Hvor viktig har det vært for historien din?

Å drive et lite firma er også en del av hvem jeg er. Men gründerfortellingene fra BI er langt unna mine dager ute på en byggeplass om vinteren.

Jeg tror at en av de viktigste negative konsekven-sene av det som nå skjer ute på arbeidsplassene, er at folks holdning til arbeid forandrer seg. Når man opplever negative holdninger til arbeidet man utfører, og når det følges svært håndfast opp med lønns- og arbeidsvilkår som man må 100 år tilbake i tid for å finne, da skal man grave dypt inni seg for å finne yrkesstoltheten.

Når en driver sitt eget lille enkeltpersonforetak så får en i tillegg vekta av en absurd byråkratise-ring, og konkurransevilkår i anbudsregningen som er helt umulige. Jeg må både se kollegene min bli utsatt for sosial dumping og konkurrere

Bruken av vikarer til det som burde være vanlige stabile jobber må ta slutt.

med de samme firmaene som driver med dette.

Som du var inne på tidligere er det dessverre ikke så vanlig at arbeidsfolk skriver bøker her til lands – og det er mindre vanlig enn i Danmark og Sve-rige. Hva slags tanker har du gjort deg om dette?

Selv om man kan si at det er vanskelig å slippe til i den offentlige debatten, så har jeg et ansvar for å prøve å komme til orde, det har vi alle, og det kan vi manuelle bli bedre til. Jeg har prøvd å skrive en underholdende fortelling om jobben min, som jeg håper mange kan kjenne seg igjen i. Det er bare én manns historie, flere bør fortelle sine historier, i hvert fall om de mener min man-gler noe, og det gjør den jo helt sikkert.

Akademikerne har stor innflytelse over samfun-net vårt mener jeg, i mange tilfeller for stor innfly-telse. Det blir tydelig når man ser på hvordan ar-beidslivet har blitt organisert både når det gjelder lover og regler, og byråkratisering. Jeg tror ikke det har sittet en komité full av tømrere og snekret dette sammen. Kanskje de får en større forståelse for min opplevelse dersom de leser boka og liker den. Jeg håper jeg har greid å fortelle på en måte også de kan forstå og like.

Ole Thorstensen: En snekkers dagbok har kommet ut på Peli-kanen forkag og kan kjøpes i bokhandelen.


Tekst: Petter VellesenFoto: Fellesforbundet

Halvor har hatt sentrale verv i Fellesforbundet fra forbundets ble til i 1988, først i Seksjonsråd Byg-ning, i forbundsstyret fra 1995 og så fra 2005 for-bundssekretær i den valgte ledelsen.

Han var med i sitt første sentrale tariffoppgjør i 1988 for Trehusoverenskomsten og siden FOB’en ble til i 1992, har han vært med på alle de overens-komstvise tariffrevisjonene.

- Du har jo en lang karriere bak deg både som byg-ningsarbeider og tillitsvalgt. Fortell litt om bakgrun-nen din.

- Jeg er vokst opp i byggebransjen med en far som drev en liten landsens byggebedrift. Fagfo-reningskarrieren startet i 1977 som tillitsvalgt for utesnekkerne i Bjørn Hus, forløperen til dagens

PEAB Bjørn Bygg i Tromsø. Ansatte i industriell trehusbygging fikk ikke være tømrere den gan-gen, derfor var vi «utesnekkere». Var tillitsvalgt og klubbleder der til 1993, da jeg trakk meg fordi jeg ett par år før hadde blitt valgt til leder i Trom-sø Bygningsarbeiderforening som nå er en del av Fellesforbundet avd 74. Jeg fortsatte imidlertid som tømrer fram til høsten 2000. Da gikk forret-ningsføreren av, og avdelinga valgte å ha leder på heltid i stedet.

- Med den bakgrunnen har du jo et godt grunnlag for å si noe om utviklingen i byggebransjen. Hva vil du si er den største forandringen i bransjen på disse årene?

Teknologisk har det sjølsagt skjedd mye, og enda mer vil skje de kommende åra når byggenærin-gas datarevolusjon tar av parallelt med at nye krav om mer energieffektive og klimarobuste bygg vil tvinge fram nye løsninger og materialer.

Myndighetsfastsatte krav til byggene er nå som

før den viktigste fødselshjelperen for ny teknologi og produksjonsmetoder. I dag heter det forresten innovasjon.

De viktigste endringene har imidlertid skjedd med bedriftsstrukturene. Før dominerte enfagli-ge mesterbedrifter som konkurrerte seg i mellom i et lokalt marked. Denne bedriftsstrukturen ble tidlig utfordret av entreprenørene, ferdighusleve-randørene og andre region- eller riksdekkende bedrifter. Flertallet av byggfagmedlemmene job-ber i dag i bedrifter tilknyttet slike konsern eller kjeder. De lokale mesterbedriftene finnes fort-satt, men det er ikke de som setter standarden i markedet.

Denne overgangen «fra laug til konsern» har også endret handlingsrommet til fagforeningene. Gjennom samarbeid og forhandlinger med lau-gene kunne de lokale byggfagforeningene før ha god kontroll med lønnsdannelse, arbeidstid, fagutdanning osv. I dag er det klubbene som for-handler fram avtaler, ofte på tvers av organisa-

Ved landsmøtet i høst gikk Halvor Langseth av for aldersgrensa og forlot ledelsen i Fellesforbundet. Halvor er vel den som har vært mest knytta til byggebransjen av alle i Fellesforbundets ledelse og kjenner vel de fleste tillitsvalgte, også i vårt distrikt

Halvor Langseth takker av

Halvor Langseth går av etter nesten 40 år som tillitsvalgt


En studie av samarbeidsavtalen mel-lom Latvijas Celtnieku Arodbiedribas (LCA) og Fellesforbundet er nå utgitt i en ny rapport fra Fafo.

I 2007 undertegnet LCA og Fellesfor-bundet en avtale som forplikter partene til et omfattende organisatorisk og fag-lig samarbeid. I denne rapporten ser Fafo nærmere på hvordan samarbeids-avtalen kom i stand, og hvordan sam-arbeidet har blitt organisert og hvilke resultater det har ført til

(rapporten finner du på Fafo sine hjem-meside).

Fagforeninger som krysser landegrensene

sjonsgrensene til de lokale fagforeningene.

Sentrale bestemmelser i tariffavtalen, f.eks. om lønnsforhandlinger og arbeidstid, er endret for å møte denne nye virkeligheten. Også fagfore-ningene har måttet endre sitt arbeid, fra å være direkte part i avtaler og tvisteløsning, til hoved-sakelig å arbeide med service og støtte for klub-bene og de tillitsvalgte. Vi er blitt mer lik indus-trien.

- På bransjekonferansen i år sa du at du for ti år siden var overbevist om at det ville være 30 000 medlemmer på Fellesoverenskomsten for Bygg-fag i 2015. Slik gikk det som kjent ikke. Vi er fort-satt ikke flere enn ca 20 000. Hva tror du dette kommer av?

- Spådommen om økt byggeaktivitet har i alle fall slått til. I 2005 anslo jeg vervepotensialet, dvs. antallet lønnsansatte bygningsarbeidere, til om-kring 60 000. I dag vil vel tilsvarende tall være nærmere 100 000. Hvorfor vi ikke har lyktes med å organisere særlig flere, har flere grunner.

Overgangen fra fagforenings-/oppmålersentrert fagforeningsarbeid til mer fokus på klubbene og de tillitsvalgte sin rolle, har hengt etter mange steder. Det har fått vokse fram store uorganiserte bedrifter under radaren for det etablerte fagfore-ningsarbeidet.

Men den viktigste årsaken henger nok sammen med utvidinga av EU/EØS mot øst. Byggeaktivi-teten var i sterk vekst, mens norsk ungdom ble ledet til andre utdanninger og yrker. Polakker og baltere ble redninga. Det kunne ha blitt bra både for de og for oss. Problemet var, og er, at arbeids-innvandrerne nesten utelukkende ble rekruttert via en bemanningsbransje som først og fremst konkurrerte i billigsalg i lønns- og arbeidsvilkår. «Alle skulle bli rik på billige polakker». For de etablerte bedriftene betydde den endrede strate-gien nedtrapping av egne ansatte, for i stedet å shoppe inn fra de billigste underentreprenørene eller bemanningsbedriftene.

Mange avdelinger har gjort en kjempejobb med verving av arbeidsinnvandrere, men det vanske-lig å bygge organisasjon der forutsetninga for å få jobb nettopp er å akseptere dårligere vilkår. Skul-le fagorganisering og seriøsitet ha lyktes, måtte vi ha fått en helt annen drahjelp fra politikken.

Fellesforbundet vedtok på landsmøtet i 2003 en politikk for å tilby arbeidsinnvandrerne en full-verdig plass i arbeidsmarkedet, inklusive tilbud om språkopplæring og fagutdanning. Men politi-kerne var av en annen mening. Fri flyt og inter-nasjonal konkurranse ble vurdert som bra for å dempe lønnspresset «av hensyn til fastlandsøko-nomien». Konsekvensene av innleie i stedet for faste ansettelser ble systematisk bagatellisert. Landet rundt gjorde tillitsvalgte og ansatte i fagforeningene en kjempejobb med å skaffe do-kumentasjon og medieoppslag om den voksende useriøsiteten. Etter hvert ble den rød-grønne re-gjeringa presset til tiltakspakker mot de verste utslagene av sosial dumping.

Først de siste par årene har politikerne begynt å ta inn over seg de samfunnsmessige konsekven-sene av den økende useriøsiteten og arbeidslivs-kriminaliteten. Det er blitt mulig å nå fram med krav om egne ansatte, fagarbeidere og lærlinger m.m. Klarer vi å holde trykket oppe mot de som har ansvar og innflytelse på kontrahering av bygg og håndverkstjenester, er ikke 30 000 med-lemmer i byggfaga så langt unna.

- I «din tid» har akkordlønnssystemet gjennom-gått store forandringer. Tror du det er noen fram-tid for de landsomfattende akkordtariffene? Hvor-

dan kommer lønnsdannelsen til å foregå?

- Bedriftene må uansett lønnssystem kalkulere arbeidskostnadene på forhånd når de regner anbud. Bygningsarbeiderne vil også i framtida bli målt på hva de produserer. Det er gode argu-menter for å knytte lønnsdannelsen sterkere til måling av produktiviteten i fag/bransje. Potensi-alet for produktivitetsøkning i byggebransjen er større enn forventningene til generelle lønnsøk-ninger innenfor ramma fra frontfaget.

Om akkordlønnsystemet slik det fungerer i dag vil overleve, er imidlertid mindre sannsynlig. Endringene jeg tidligere har beskrevet i bedrifts-struktur og marked endrer forutsetningene. Nye digitale verktøy basert på BIM-teknologien vil gi andre muligheter for målevirksomheten. Vi tren-ger en fordomsfri analyse og utvikling av strategi om akkordlønnsystemet. Det har vært vanskelig å få til i ei tid hvor det å berge eksisterende sys-tem har blitt sett på som en del av forsvarskam-pen mot useriøsitet og sosial dumping.

- Til slutt: Hva tror du blir den store kampsaken for Fellesforbundet og byggebransjen i åra fram-over?

Uttalelsene fra landsmøtet fyller 40 sider med analyser, ønsker og krav. Forbundet omfatter mange bransjer med ulike historie og struktur, og følgelig ulike utfordringer og løsninger. For byg-gebransjen er imidlertid hovedoppgaven klar; få vridd anbudskonkurransene bort fra «best i so-sial dumping» og til «best i kvalitet, kompetanse og produktivitet».

Utviklinga i landene rundt oss betyr mye. Det store europeiske markedsliberale eksperimentet til EU har mislyktes. Økonomien er langt unna målet om å bli «verdens ledende kompetanseø-konomi». Tvert i mot er det lav økonomisk vekst, arbeidsledighet, sosial uro og framvoksende na-sjonalisme som preger utviklinga. I tillegg pres-ser flyktninger fra krig, terror og håpløshet på utenfra. I de fleste EU-landene er fagbevegelsen og den politiske arbeiderbevegelsen sterkt svek-ket og derfor uten tilstrekkelig kraft til å få endret kursen. Et sammenbrudd i EU kan lett få større og mer negative konsekvenser enn alle de EØS-direktivene til sammen. Fagbevegelsen har lange og stolte tradisjoner for internasjonal solidaritet, og i årene som kommer vil den igjen bli satt på prøve.

I løpet av femten år har kollektive for-handlinger mistet grep om lønnsutvik-ling i en rekke EU-land. Mange mener vi nærmer oss en korsvei, skriver EUs eget forskningsbyrå. Fra rundt 1999 til 2013 har andelen lønnstakere som er omfat-tet av en tarifflønn falt i en rekke land. På EU-nivå falt i alt dekningen fra 68 prosent til 61 prosent i løpet av disse 15 årene.

Utbredelsen av kollektive forhandlinger varierer sterkt i EU-landene. I Polen og Baltikum er prosenten som er omfattet av tarifflønn rundt 20 prosent eller lave-re. I Sverige , Finland, Frankrike, Bene-lux, og Østerrike rundt 80 prosent eller høyere.

I Norge ligger satsen på rundt 70 prosent

(kilde: arbeidslivet.no).

Odd Magnar Solbakken

Kollektive forhandlin-ger svekket i EU

Overgangen fra fagforenings-/oppmålersentrert fagforenings-arbeid til mer fokus på klub-bene og de tillitsvalgte sin rolle, har hengt etter mange steder. Det har fått vokse fram store uorganiserte bedrifter under radaren for det etablerte fagfo-reningsarbeidet.

Regjeringa uenig med ESA

Regjeringa har i et svarbrev til EFTAs overvåkingsorgan, ESA, sagt seg enig med Høyesterett i den såkalte verftsa-ken. Saken dreier seg om reise, kost og losji er å anse som en del av minsteløn-na eller ikke. Høyesterett mente at dette skal komme i tillegg til minstelønna.


Tekst: Petter Vellesen

Tilsvarende ordning har eksistert i mange år i blant annet restaurantbransjen, men for bygge-bransjens vedkommende ble et forslag om dette lagt i skuffen av den borgerlige regjeringen. Nå er det funnet fram igjen, og alle nye byggepro-sjekter som påbegynnes etter 1. januar 2016 eller pågående prosjekter som avsluttes etter 30. juni 2016 blir det nå påbudt å føre såkalt elektronisk personalmappe.

Dette innebærer at byggherren skal melde fra om oppstart og beliggenheten for alle byggeprosjek-ter, og alle som er i virksomhet på byggeplassen skal også registreres, det være seg om de jobber hel- eller deltid og det gjelder også for f. eks. vakt- og renholdspersonalet.

De eneste som er unntatt er de som bare er inne en kort periode, f. eks. lastebilsjåfører. Kravet gjelder for alle byggearbeider over ca 45 000 SEK, også rehabilitering, nedrivning og anlegg, men ikke for private byggherrer som bygger for eget bruk.

Hensikten med å innføre denne ordningen er å minske svartarbeide, å få sunnere konkurranse og å få bort useriøse aktører og det er Skatte-verket som skal gjennomføre kontroller. Perso-

Fra nyttår innfører svenskene elektroniske mannskapslister på alle byggeplasser.

nalmappene skal inneholde bedriftenes organi-sasjonsopplysninger og personnummer – svensk eller utenlandsk – for alle som er inne på bygge-plassen.

Disse opplysningene skal registreres daglig. Skat-teverket skal kunne komme på uanmeldt kontroll og det vil vanke ganske stive bøter, 25 000 SEK for manglende registrering av igangsetting og 2000 SEK for hver person som mangler.

Etter at restaurantbransjen innførte elektronisk personalmappe i 2007 økte de registrerte lønninge-ne med en milliard kroner, noe som tilsvarer 4000 «hvite» arbeidsplasser. Både arbeidsgiverne og fag-forbundet Byggnads er positive til ordningen.

(Kilder: Byggettan 3 2015, skatteverket.se)

Strid om dagpengerTekst: Petter VellesenFoto: Erling Skov Madsen

I 2014 satte den forrige danske regjeringen ned en såkalt «dagpengekommission» som skulle komme med anbefalinger om hvordan dagpen-gesystemet skulle «fremtidssikres». Regjeringen mente at systemet var foreldet og at det moderne arbeidsmarkedet skaper så store utfordringer at det krever modernisering og forenklinger.

Kommisjonen la fram sin rapport 19. oktober i år og det tok ikke lang tid før fagbevegelsen var på banen. Allerede dagen etter var 230 faglige tillitsvalgte fra hele landet, offentlige som pri-vate, samlet for å diskutere anbefalingene, og de var langt fra fornøyde med resultatet. .»Vi må desværre konstatere, at kommissionens anbefa-linger ikke løser det vigtigste problem. 60.000 ar-bejdsløse er faldet ud af dagpengesystemet, og med kommissionens forslag vil der fortsat falde 10.000 ud årligt. En meget stor del vil ende uden forsørgelse. Det er helt uacceptabelt,» heter det i en uttalelse fra møtet.

Møtet ble arrangert av initiativet Dagpenge for alle, hvor også mange fagforeninger innenfor byggfagene står tilsluttet. Initiativet mener at kommisjonens forslag uthuler dagens dagpen-geordning og at den vil slå usolidarisk ut. De krever blant annet ingen forringelser forkledd som karensdager eller lavere satser, høyere dag-pengesats og opptjening etter arbeidstimer, ikke etter lønnens størrelse. «Denne aftale løser ikke det problem, der er på længere sigt, nemlig at

der skabes et stadgig større gab mellom løn og dagpenge,» sier Per Olsen, leder for Byggefagenes Samvirke.

30. oktober tillyste initiativet til stor fanemarkering foran Christansborg, den danske parlamentsbygnin-

Faneborg

gen. Der var det åpen mikrofon og muligheter for en folkelig prat med politikerne. «Vi vil ikke betale for de-res lort – hverken helt eller halvt,» var parolen.

Kilder: Beskæftigelsesministeret, dagpengefor-alle.dk

Internasjonalt:


Tusener lures av paraplyselskaperTekst: Petter VellesenIllustrasjon: UCATT

I april 2014 vedtok det britiske parlamentet en lov som skulle sikre at bemanningsselskaper ikke ut-nyttet bygningsarbeidere ved at de var pro forma registrert som selvstendig næringsdrivende og dermed slapp å betale den lovpålagte forsikrin-gen på 13,9%.

Håpet var at arbeiderne skulle få en skikkelig lønn og nyte godt av normale faglige rettigheter. Loven virket mot sin hensikt. I løpet av kort tid var tusenvis av bygningsarbeidere overført til såkalte «paraplyselskaper». Noen visste ikke en gang om det, andre fikk ikke noe valg, men ble stående i en «take it or leave it»-situasjon.

Disse paraplyselskapene står som den formelle arbeidsgiveren, men er i realiteten bare et mel-lomledd. På papiret ser det ut som om lønna er £ 12-13, men i virkeligheten får bygningsarbei-

derne bare den lovbestemte minstelønna som er i overkant av £ 6. Dette skjer fordi paraplyselska-pet beholder store deler av lønna i form av interne avgifter og for å dekke «egne omkostninger». Alt dette gjennom et komplisert system av forvirren-de lønnsslipper, men enkelt nok i virkeligheten: Paraplyselskapet betaler ut mindre enn de får av bemanningsbyrået.

Denne praksisen brer seg som ild i tørt gress på øyriket. For noen ser det ut som en vinn-vinn-situasjon. Bemanningsbyrået slipper å betale forsikringen, paraplyselskapet tar seg godt be-talt som mellommann og oppdragsgiverne får generelt lavere lønnskostnader. Men bygningsar-beideren taper. Ikke bare innebærer uvesenet en

lønnsreduksjon, systemet rammer også feriepen-gene og mange vil komme til å havne i et «pen-sjons-limbo.» I tillegg vil samfunnet tape stort på dette. Skatteinngangene blir betraktelig mindre, og manglende pensjonsinnbetalinger vil bli en tidsinnstilt bombe. Dessuten går produktivite-ten kraftig ned, i følge det britiske fagforbundet UCATT.

Mens vi her hjemme sliter med bemannings-selskapene har altså utviklinga i Storbritannia skrudd seg ennå et hakk mot bunnen. Fagforbun-det har satt i gang en stor landsomfattende kam-panje mot paraplyselskapene, men kravet er ikke mer offensivt enn at arbeiderne må være direkte ansatt i bemanningsselskapene. Riktignok har fagforeningene klart å stoppe faenskapen noen steder, og det er også varslet faglige aksjoner, blant annet i Liverpool. «Nasjonale avtaler må overholdes og det må kreves at ikke arbeidere blir ytterligere diskriminert ved at de blir tvunget til å ansettes via paraplyselskaper,» sier Dennis Doddy i UCATT’s Northern Region.

(Kilde: ucatt.org.uk)

Tekst: Terje Larsen

Hva har skjedd siden byggeplassundersøkelsen til OBF, som besto i å kartlegge hvor mange lær-linger det var på Undervisningsbyggs sine byg-geplasser – samt hvor mange godkjente lærebe-drifter det var inne? Vi fant den gang for rundt halvannet år siden bare 6 lærlinger på 12 plasser. Dette gjorde at vi plutselig ble invitert og til dels hørt på av politikere, byråkrater og organisasjo-ner i alle farger og former.

Siden den gang har vi jobbet målrettet sammen med Oslo Handels- og Industriforening om en lærlingeklausul for de kommunale byggeplas-ser som skal ha en virkning, og det har nå blitt vedtatt en lærlingeklausul som sier at det skal være 10 % lærlinger på byggeplassene til Oslo kommune. Vi klarer ikke å se resultatet av dette enda, men regner med at det går seg til, i og med at alle anbud etter 1. januar har dette kravet til lærlinger i seg. Det ser nå ut til at de legger seg på 10% på byggeplassen, ikke på faget. Dette er kanskje ikke så bra for de mindre fagene, men er muligens en løsning for at ikke det skal gå an å si at det ikke fantes lærlinger i det spesifikke fag, og derfor rope om å få fritak fra klausulen. Det går også en diskusjon om størrelse på an-budet, terskelverdi for når denne klausulen skal gjelde.

For å følge opp lærlingeklausulen på en fornuf-tig måte så tok vi i OBF kontakt med UKE, Utvi-klings- og kompetanseenheten i Oslo kommune, litt med tanke på hvordan gjør vi det hvis ikke klausulen blir fulgt. Er det den enkelte etat som

har ansvaret, er det noen sanksjoner osv? UKE tar gjerne imot tips fra våre organisasjoner hvis det er mistanke om brudd på lærlingeklausuler eller andre lover og regler. Vi er også blitt enig med UKE om regelmessige møter, for å se om klausulen blir fulgt. Dette er bra!

Vi har etablert Vardeprosjekt i samarbeid med OHIF. Vardeprosjekt er et større nybygg eller re-habilitering i offentlig regi som skal sette lærlin-ger og lærlingebedrifter i fokus. Der går kravene litt lenger enn ved en vanlig utbygging. Haugen-stua skole er det første og foreløpig eneste Var-deprosjektet som er i gang, men Munchmuseet i Bjørvika skal også være Vardeprosjekt og flere andre har meldt sin interesse.

Våre erfaringer fra Haugenstua skole er det at at ved å kreve lærlinger i alle lærefag , ja så kommer man i stor grad også unna svartarbeid, hvitvas-king, underbetaling og innleie over en lav sko. For det er ikke de store lærebedriftene som beta-ler svart eller underbetaler sine egne arbeidere. Sånn sett er dette et skritt i riktig retning for både lærlinger og bransjen, men hvis det også hadde blitt krevd faste ansettelser, så ville det vært enda bedre. Litt sånn som Skiensmodellen.

Vardeprosjekt blir positivt mottatt av alle, det være seg hovedentreprenør , underentreprenører eller byggherre. Det går an å gi de som tar et sam-funnsansvar en fordel, ikke bare de som legger seg lavest i pris med en gang.

Detharr på Haugenstua alene vært flere lærlinger enn det var på 12 byggeplasser for et og et halvt år siden. For samme byggherre! Det er også blitt avlagt svenneprøver på bygget!

Dette var det vi har fått til… nå kommer de tin-gene som ikke er så bra.

Vi ser at nyutdannede svenner/fagarbeider ikke får noen jobb etter endt læretid, det eneste de blir tilbudt er å få gå hjem med en gang. De passer ikke inn i profilen, alle skal være topp ti for ellers er man ikke konkurransedyktig. Det er under-lig at vi har kommet dit at det er dårligere for en børsnotert entreprenør med hånda langt ned i den offentlige honning krukka, og ha nyutdanna fagarbeider som snakker språket og har kjenn-skap til byggeplasser enn å ha ufaglærte som snakker engelsk og morsmålet sitt, med erfaring fra skoleverket, altså lærere eller høyskolestuden-ter, og ikke fra byggeplasser… for da kan de bli ar-beidsleder for innleid/ under entreprenører. Det betyr vel at de ikke har tenkt å satse på egne fag-arbeidere annet en i festtaler. Dette er ting som ungdommer, eller i hvert fall foreldrene deres får med seg. Hvis rekrutteringen til byggfag skal få et løft, så må det stilles krav til de som skal utføre dette arbeidet, som lærlinger, faste ansettelser og en egen interesse hos de som er i bransjen til å utføre arbeidene selv,.

Vi må også få våre faglærte kollegaer fra Europa og ellers i verden til å avgi svenne/fagprøver sånn at det blir mulig for disse å bli behandla som fagarbeider. Der har vi i OBF et opplegg sammen med AOF, som gjelder teoridelen til fag/svenne-prøven.

Videre har vi kommet med i en gruppe som skal samarbeide om fagutdanning og rekruttering på tvers av grensen mot Sverige. Dette utvalget had-de første møte i september. Det gjelder i første omgang Oslo og Akershus på den ene siden og Värmland og Dalarna på andre siden.

Fagopplæring i Oslo kommune


Tekst: Terje LarsenFoto: Bård Hamborg Bjerkeli

Valget falt på Murmestrene Fjeldheim & Knud-sen, fordi firmaet hadde noen organiserte mu-rer/murarbeidere, hadde en tariffavtale som lå i dvale (fra Murernes Union tida), jobbet akkord på internt lønnssystem og hadde/har en ledelse som er aktiv i Murmesternes forening i Oslo. Med dette som bakteppe mente vi at muligheten for en «solskinnshistorie» var til stede.

Det hele startet med at jeg tok kontakt med de ansattes utpekte representant, som hadde hørt om oss. Så ble det utvekslet litt informasjon på telefon om hvilke byggeplasser bedriften hadde arbeid på og hvem som var på de ulike stedene.

Deretter ble det flere runder med informasjon og besøk på forskjellige byggeplasser der Fjeldheim & Knudsen hadde murarbeidene. Noen av gutta var klare for å melde seg inn og starte det arbeide det er å få etablert en bedriftsklubb, andre igjen var litt mer skeptiske. De tenkte på hvordan fir-maet ville reagere, hvordan stemningen internt skulle bli og ikke minst på hva som ville være lønnsomt for den enkelte. Det er nemlig alltid noen som tror de har de har den «beste» avtalen med firmaet, og at deres privilegier vil forsvinne med en kollektiv avtale. Det som det ikke var noe særlig forståelse for var at noen få hadde vært medlemmer hele veien, og derfor opprettholdt Tariffavtalen på vegne av alle.

Murerlaget til Bjørn Grøstad ble det første hele

laget som meldte seg inn. De ville ha like avta-ler og et rettferdig og forutsigbart lønnssystem. Med klare regler for både akkordlag og Mester, ikke et som er avhengig av at du bare har « store flater» for at det skal bli noen kroner ekstra når jobben er gjort, eller at prosjektet må ha gitt et visst overskudd/ profitt før man kan snakke om noe etterskudd/ etterbetaling.

Bjørn tok også på seg jobben som kontaktperson fram til det ble avholdt et stiftelsesmøte og års-møte hvor det kunne velges et klubbstyre. Fra foreningens side ble det jobbet for at akkordlaga skulle bruke lønnssystemet fullt ut, altså måling etter akkordtariffen.

Bedriften var ikke ubegrenset begeistret, dette ble sett på som en utfordring mot styringsretten til firmaet, og en måte å søke innflytelse på som ikke har vært prøvd i Fjeldheim & Knudsen siden seint på 90 tallet, som var sist det ble gjennom-ført en måling der. Firmaets første reaksjon var å fortelle alle organiserte baser at de som var orga-nisert ville miste sitt lokalt avtalte bastillegg på ca 25 kr timen og bli satt ned til overenskomstens garanterte sats på 6,90 kr.

Dette ble den første prøven for de organiserte ba-sene og laga, de avviste firmaets krav og sa at hvis det skal være på den måten, så ville de slen-ge fra seg firmatelefonene på bordet til mestern nå, også kan han og formenna hans styre byg-geplassene og akkordlaga heretter. Dette ble det jo selvfølgelig ikke noe av, mestern trenger sine baser og akkordlag, Han skjønte at dette med or-ganisering og måling var kommet for å bli. Etter denne episoden hvor styrkeforholdene ble prøvd,

normaliserte alt seg. Noen lag kom i gang med måling, men de uorganiserte lagene var fortsatt litt usikre på hvordan de skulle opptre.

Første måling etter «tariff» ble gjennomført i de-sember 2013, tett etterfulgt av to målinger til i januar 2014. Alle tre målingene er overskudd, noen mer enn andre. Men måling etter «tariff» er etablert som et gjeldende lønnssystem hos Fjeld-heim & Knudsen.

Det ble valgt klubbstyre med Bjørn Grøstad som leder, Anders Meeg Nilsen, nestleder og Owe Axelsson , sekretær. Dette skjedde ca 15 mnd et-ter at vi hadde kontakt første gang. De gjennom-førte sine første lokale forhandlinger rett etterpå. Dette ble starten for en bedriftsklubb som etter hvert både er oppegående og aktiv.

Når jeg spør Bjørn hvordan det har vært og være tillitsvalgt i en nystarta klubb, svarer han at det har vært mye «løypetråkking», telefoner både hit og dit med spørsmål om hvordan er det med det? og hva med han? og hvorfor det ? Det har i perio-der gått med mye tid, men akkordlaget har støt-tet meg hele tiden, gitt meg muligheten til å ut-føre de oppgavene som en tillitsvalgt i en nystart klubb nødvendigvis må gjøre. Uten laget, forenin-gen og de organiserte i ryggen ville det ikke vært mulig å få Klubben « opp å stå». Så når bedriften forsto at de fleste ønsket å jobbe etter akkordta-riffen, og i tillegg var villig til å ta «kampen « om det, ble alt enklere.

Han filosoferer videre om at det kanskje var på tide at gutta ble litt hardere i klypa (kreve tilret-telegging og tillegg for utarifferte arbeider) , og tok ting litt mere på alvor. At bruk av akkordtarif-fen gjorde det enklere å se hva som skulle til for og øke produksjon, og som en følge av det , egen lønn. Fortjenesten til murerne på akkord steig et-ter hvert fra 186,50 på den første målingen til den siste nå, som ga 312 kr timen.

Det er nå blitt seks lag som bruker lønnssystemet og det er 27 organiserte murer/murarbeidere. Po-tensialet er vel 35 stk. I disse dager er det også forhandlinger om en intern prisliste angående utarifferte arbeider (§ 4-7 i FOB). Dette er etter initiativ fra bedriftens formenn, og blir tatt imot med åpne armer av baser og tillitsvalgte.

Det er i dag sikkert at ikke noen hadde den «bes-te» avtalen, ingen var tjent med å stå aleine. In-gen har mistet jobben , eller gått ned i lønn, og bedriften - både murere og mesteren - anerkjen-ner og er fornøyd med den landsomfattende ak-kordtariffen for murfaget.

Dette er enda en bekreftelse på at der akkordta-riffene og overenskomsten blir fulgt, ja, der er det høy produktivitet, god kvalitet, god opplæring / rekrutering og lønn godt over snittet.

Vi bestemte oss for at noe måtte gjøres ovenfor et par av de store murbedriftene på Oslos byggeplasser, både når det gjaldt å få opp organisasjonsgraden og det at bedriftsklubbene og måling etter de landsomfattende akkordtariffen lå brakk.

Murmestrene Fjeldheim ogKnudsen:

Klubben er oppe å stå!

Det var på tide at klubben ble litt hardere i klypa, sier klubbleder Bjørn Grøstad

Han skjønte at dette med orga-nisering og måling var kommet for å bli

BYGNINGSARBEIDEREN 3-2015 17Godkjenningsordning for utenlandske fagbrev på trappene.


«Det ville vært nyttig å ha noe i stil med et eu-ropeisk malerdiplom», sier Markus Straube, orga-nisasjonens leder, i et intervju. Han ønsker seg altså en europeisk standard for hva en faglært maler skal kunne. «…først og fremst trenger du et diplom som gjør at en arbeidsgiver også i et an-net land vet at du er kvalifisert, og som gjør at du som faglært maler er trygg i forhold til kundene dine» utdyper han.

Det understrekes at det er lang vei fram. «Dette er ikke noe vi klarer å få til på de neste fem åre-ne», sies det, og problemet er ikke bare å få tak i folkene. De må læres opp også. Standarden på opplæringen er svært forskjellig fra land til land. I artikkelen trekkes Østerrike, Sveits og Tyskland fram som eksempler på land med en god fagopp-læring, mens Frankrike blir kritisert fordi hele opplæringen foregår på skolen.

I samme blad er det en artikkel om situasjonen i Litauen. «Tidligere hadde vi yrkesskoler, men det er ikke mye søkning til dem lenger, « sies det. Konklusjonen blir at de fleste litauiske malere er selvlærte, og det beskrives en situasjon hvor fagopplæringen faktisk foregår i utlandet. Etter at litauiske malere har blitt brukt som billig ar-

beidskraft i Norge (og sikkert andre vesteurope-iske land) vender de «tilbake til hjemlandet… som ettertraktede malere med kunnskap».

Like broket er situasjonen for andre håndverks-fag. En tømrer i Norge er ikke det samme som en tømrer i Italia, og en dansk murer har fått en helt annen yrkesutdanning enn en tsjekkisk. Ikke bare er innholdet i fagene forskjellig, nivået og lengden på selve utdanninga varierer fra svært bra til nesten ikke eksisterende. I noen land har de læretid og fagbrev som hos oss, andre steder har de andre ordninger. Så vidt meg bekjent er det bare i Norge at vi fortsatt har odningen med at du beviser kompetansen din med en praktisk oppgave – fag- eller svenneprøve – etter endt læ-retid.

Derfor har det nesten vært umulig å si noe om hvilke kvaliteter utenlandske håndverkere har ut i fra papirene deres. Og dette er også dilem-maet. Vi må slå ring om vår fagbrevsordning og beskytte kvaliteten i den norske fagopplæringa. Samtidig vet vi at det er mange utenlandske ar-beidere som har høy realkompetanse. Mange av disse har også det formelle i orden fra sitt hjem-land, men har opplevd at den ikke teller her. Det er klart at det oppleves som urettferdig at høyt kompetente håndverkere ikke har andre rettighe-ter enn folk som har jobbet et år i byggebransjen uten annet å vise til.

Både Fellesforbundet og arbeidsgiverne har sett dette problemet og tar det alvorlig. I forbindelse med tariffoppgjøret 2014 sendte partene et brev til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen hvor de blant annet skrev: «Arbeidsinnvandrere må få vurdert sin fagkompetanse opp mot norsk fagut-danning. I dag fungerer systemet for dette svært dårlig. Vi mangler et nasjonalt fagorgan som kan vurdere og godkjenne fagutdanning. Regjerin-gen bør snarlig vurdere hvordan dette best kan løses.» Kunnskapsministeren reagerte positivt på dette utspillet, og nå ligger det et forslag til høring.

Forslaget begrunnes med at den enkelte arbeids-taker har behov med en slik ordning, men også med at dette vil kunne bidra med en bedre ut-nyttelse av «den samlede kompetansen i arbeids-styrken» og også med at et system for kontroll med fagkompetanse vil være et tiltak i strategien mot arbeidslivskriminalitet. Her er vel våre fagfo-reninger helt enige med regjeringen.

Rent praktisk er det tenkt slik at ansvaret for godkjenning av utenlandsk fagutdanning skal legges til NOKUT. NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – er et statlig direktorat som, slik navnet sier, skal sikre at det er tiltrekke-lig kvalitet i utdanningen. NOKUT har lenge hatt ansvar for å godkjenne høyere utenlandsk utdan-ning, men vil altså fra nå av også få ansvaret for yrkesutdanninga.

For å kunne godkjenne utenlandsk fagopplæring må denne ligge på nivå med opplæringa i Norge. Etter min mening må NOKUT også vurdere det faglige innholdet i fagopplæring som ligger på et lavere nivå og kunne gi anbefalinge om hvilken tilleggsutdanning som kreves for å nå norsk nivå. Det kan ikke være aktuelt å godkjenne utdan-ninger som ikke har de samme elementene og kvaliteten som den norske. Dette krever uansett stor kunnskap og kjennskap til utenlandsk fagut-danning, så vel som til den norske. Vi regner med at fagbevegelsen vil bli hørt i dette arbeidet. Blir dette gjort på en forsvarlig måte ønsker vi tiltaket velkommen.

I følge fagbladet «Maleren» ønsker den europeiske organisasjo-nen for malerbedrifter, Uniep, seg en felles europeisk opplæ-ringsstandard for malerfaget.


Rapporten tar for seg virkningene av allmenngjø-ring innenfor fire overenskomstområder – Verk-stedsoverenskomsten, renholdsoverenskomsten, overenskomsten for jordbruk og gartneri og selvsagt Fellesoverenskomsten for Byggfag. For dette bladet er det selvsagt Fellesoverenskom-sten som er av størst interesse, og rapporten gjør mange interessante funn. Blant annet viser den at arbeidsinnvandringen etter at EU ble utvidet i 2004 har ført til at lønnsveksten i bygge- og an-leggsnæringen har bremset opp med 19 prosent.

Dessuten er lønnsforskjellene i næringen blitt større ved at lønningene i de «nedre delene» av bransjen har sakket akterut. Allmenngjøring har i følge rapporten bidratt til å dempe denne effek-ten, men dessverre er det ting som tyder på at

andelen som lønnes under de allmenngjorte sat-sene er på stigende kurs.

Ganske oppsiktsvekkende er det at rapporten slår fast at innvandringen har ført til at produk-tiviteten har sunket markant i bygg og anlegg. Den er redusert med hele 12,3% i følge estima-tene, og dette er ganske oppsiktsvekkende. I rapporten foreslår man at dette har skjedd fordi tilgangen på billig arbeidskraft har ført til at man har investert mindre. «Næringen har blitt mindre kapitalintensiv og mer arbeidskraftsintensiv,» sies det, og det betyr for eksempel at i stedet for å investere i kraner eller andre løfteredskaper lar man underbetalte arbeidere løfte, slepe og bære. Dette er ikke kundene (eller noen andre, for den saks skyld) tjent med, da den utviklingen har bi-dratt til å trekke prisene oppover.

Forskerne mener også at effekten som fører til la-vere produktivitet har vært mer direkte. Det betyr

enten at arbeidsinnvandrerne er mindre produk-tive enn de øvrige, og/eller at bruken av underen-treprenører og innleie har ført til «dårligere sam-ordning, arbeidsorganisering og produksjonsflyt på byggeplassene.» Det siste behøver man ikke være forsker for å kunne slå fast.

Uansett beskrives et «kappløp mot bunnen», hvor entreprenørene ikke konkurrerer om produkti-vitet eller kvalitet, men om hvem som klarer å betale minst for arbeidskrafta. «I stedet for å di-rekteansette arbeidstakere med rett til ‘norsk lønn’, har mange bedrifter dels valgt å ansette østeuropeisk arbeidskraft i de nederste trinnene i lønnsstigen som tidligere sjelden ble benyttet, dels valgt å hyre underentreprenører med østeu-ropeisk arbeidskraft som har lavere lønn og ar-beidskostnader enn ansatte i konkurrerende nor-ske virksomheter slik man særlig har sett i bygg og verft».

Allmenngjøringen har heldigvis bidratt til å mot-virke disse faktorene. Dersom satsene i Felleso-verenskomsten ikke hadde vært allmenngjort anslår økonomene at produktivitetsnedgangen kunne vært oppe i hele 27 prosent. Uansett er ikke dette en utvikling vi kan leve med. Den vil føre til forslumming av bransjen, økt arbeidslivs-kriminalitet og på sikt svekket forhandlingskraft for arbeidstakerne. Det kan vise seg å være den farligste effekten.

I oktober i år kom det ut en interessant rapport som heter All-menngjøring av tariffavtaler. Det er noe som heter Senter for lønnsdannelse som har laget den på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Produktiviteten i byggebransjen synker

BYGNINGSARBEIDEREN 3-2015 18Oppsigelsene av alle tømrerne i produksjonen hos Peab- Alle de oppsagte som protesterer har vært ansatt i minst 19 år.

Tekst: Ken Gordon

Undertegnede deltok sammen med Klubb, for-bund og de oppsagte i forberedende møter med LOs juridiske. For oppdatering av nye lesere så har 13 av de 17 oppsagte bestridt lovligheten av oppsigelsene. De har dermed gått til rettslige skritt og rettsaken er berammet til januar 2016. Av de 13 var det 5 som gikk med på forlik med bakgrunn av at de hadde fått seg nytt arbeid i tariffbedrift.

Det var avgjørende for flere av de fem som gikk med på forlik at de hadde fått seg arbeid i tariff bedrift, for bla. opprettholdelse av AFP ordnin-gen. De resterende åtte vil miste AFP ordningen om de ikke beholder jobben i Peab eller får seg ny jobb i en tariff bedrift. Til tross for at bedriften har begrunnet oppsigelsene med at de ikke har oppdrag har alle som ikke var sykemeldt da si-tuasjon oppsto vært i arbeid frem til nå.

Når vi nå får indikasjoner på at bedriften har snudd de negative tallene i byggdelen i Oslo er det ikke urimelig at de oppsagte anser oppsigel-sene som usaklige? Hvorfor kunne ikke bedriften brukt permitteringer i denne perioden fremfor

oppsigelser? Spesielt med tanke på at Peab har fått flere jobber der tømrerarbeidet skal starte tidlig i 2016. Hva vil bedriften gjøre for å kunne bemanne opp med nok tømrere til å klare de job-bene som starter opp i løpet av våren 2016? Un-dertegnede kom i prat med noen av de oppsagte utenfor LO huset på Youngstorget etter møtet.

Tom Gjermundbo som har vært i arbeid hele tiden er nå på et rehabiliterings prosjekt i Seil-duksgata og er tiltenkt basjobben.

Han har hele tiden ment at noe av problemene til Peab er at de ikke får til logistikken på sine byg-geplasser. Foreløpig kan han ikke si at dette har kommet på plass i Seilduksgata heller.

Svein Erik Andersen har også vært i arbeid frem til nå, men går nå hjemme med full lønn. Grunnen til det er at han har ikke godtatt oppsi-

gelsen og dermed krevd å stå i stilling til rettslig avgjørelse. Han kan ikke forstå at bedriften vil si opp egne ansatte tømrere med den begrun-nelsen at det er billigere å bruke ufaglærte til å utføre jobbene. Han hevder at de ufaglærte som bedriften har satt bort arbeidet til produserer så lite i forhold til Peabs egne tømrere, at det ikke kan forsvares økonomisk.

Ronny Wilberg som nylig er friskmeldt er nå også hjemme med full lønn av samme grunn som Svein.

Han er egentlig i en slags sjokktilstand etter at bedriften han har slitt helsa (prolaps) si i mange år har gått til det skrittet å si han opp. Han er veldig opptatt av det samfunnsmessige perspek-tivet hvis Peab får medhold i retten, at det er fag-arbeiderne som blir «Navere» mens de ufaglærte bygger landet. Dette blir sosial dumping på sitt verste.

Undertegnede kan bare håpe at disse modige tømrerne får medhold i retten og beholder jobbe-ne i Peab. Da kan Klubben sammen med bedrif-ten se fremover og planlegge hvordan de igjen kan bygge fremtiden med egne produktive fag-arbeidere. Det vil både bedrift og samfunn være tjent med.

Tom Gjermundbo Svein Erik Andersen Ronny Wilberg

Spørsmål til 3 deltagere på Bransjekonferansen for Byggfag, Gardermoen 5.11. 2015

Jonny Nordal 55 årTømre hos Block Watne, BergenVerv: Tillitsvalgt, regionstillitsvalgt, Hovedverneombud I bedriften. Nestleder i Avd 747.Lønnssystem i bedriften – akkord.

1. Er det første gang du er på konferansen? Nei det er andre gangen.2. Hva mener du om konferansen og formen det ble jobbet på ? Bra, god kommunikasjon med de andre rundt bordet. (alle deltagerne var delt opp i «grupper» rundt et bord)3. Var det noen spesielle temaer du var spesielt opptatt av ? Vi må få opp bruken av akkordtariffen, flere må bruke dette for å øke sin lønn.4. Har konferansen gitt deg ekstra påfyll, til å ta med deg i ditt videre arbeid lokalt ? Ja helt klart, inspirerende og gleder meg til å ta opp det vi har behandlet lokalt.5. Hva kan gjøres i forkant av tariffoppgjøret 2016, vedrørende våre krav ? Vi må få til klubbkonferanser og få ut info lokalt. Vi må ut til medlemmene- ut – ut!

Erik Lislerud 38 årMaler hos Alliero, OsloVerv: Tillitsvalgt, styremedlem i avdeling 603Lønnssystem i bedriften er fast timelønn.

1. Er det første gang du er på konferansen? Ja.2. Hva mener du om konferansen og formen det ble jobbet på ? Kjempebra ! alle fikk delta, bra måte og jobbe på.3. Var det noen spesielle temaer du var spesielt opptatt av ? Ja, minstelønnen må OPP!4. Har konferansen gitt deg ekstra påfyll, til å ta med deg i ditt videre arbeid lokalt ? Ja det var kjempebra, mye info og ta med seg i det videre arbeid.5. Hva kan gjøres i forkant av tariffoppgjøret 2016, vedrørende våre krav ? Vi må få synliggjort kravene ute, overfor medlemmene .

Marie Slåen Granøien 26 årMurer hos Murmester Ivar S Moe ASTrondhjemVerv: Tillitsvalgt, ungdomsleder i avdeling 765.Lønnssystem i bedriften – akkord.

1. Er det første gang du er på konferansen? Ja.2. Hva mener du om konferansen og formen det ble jobbet på ? Kjempebra – bra debatter, holde på denne møteformen.3. Var det noen spesielle temaer du var spesielt opptatt av ? Sikre framtiden for byggebransjen, få fast lønn mellom oppdrag for leiefirmaene. Få til likestilling på korte velferdspermisjoner, barn familie.4. Har konferansen gitt deg ekstra påfyll, til å ta med deg i ditt videre arbeid lokalt ? Ja absolutt. Informasjonen vi fikk her, samt og få delt erfaringer med andre firmaer.5. Hva kan gjøres i forkant av tariffoppgjøret 2016, vedrørende våre krav ? Informasjonsflyten må bli bedre, få til felles konferanser lokalt. Ut på byggeplassene med info, prioritere oppsøkende arbeid for å få ut informasjonen til alle byggeplassene, her har org.arbeiderne en viktig jobb å gjøre i forkant av oppgjøret.

BYGNINGSARBEIDEREN 3-2015 19LOV OG TARIFFAVTALE – FRA 1889 TIL 2016

Tukthusloven ble møtt av store demonstrasjoner da den ble vedtatt i 1927. Her fra 1. maitoget i Oslo. (Foto: Arbei-derbevegelsens arkiv og bibliotek)

Harald Berntsen er historiker. Han har skrevet en rekke bøker,bl.a. Norsk Bygningsforbunds historie. Han har nylig fullført hotell- og restur-antarbeidernes historie. Harald er i tilegg en ivrig debattant.

Tekst: Harald Berntsen

Som alle veit blei 1. mai innstifta på den interna-sjonale arbeiderkonferansen i Paris i 1889. Kon-feransen vedtok at fra og med 1890, skulle arbei-derne over hele verden, hvert år på samme dag, demonstrere for felles krav og klasseinteresser over landegrensene, først og fremst kravet om åt-tetimers arbeidsdag.

Som sagt, så gjort. Men etter at arbeiderne hadde kasta vrak på den internasjonale solidariteten og på ordre fra sine imperialistiske regjeringer slak-ta hverandre ned i fi re års skyttergravskrig fra 1914 til 1918, satte de ikke bare åttetimersdagen på dagsorden, men den revolusjonære maktover-takelsen etter mønster av oktoberrevolusjonen i Russland i 1917. Nå gjaldt det for borgerskapet å overbevise arbeiderne om at de ikke måtte gjøre revolusjon for å få tilfredsstilt sine elementære behov. Med dette for øyet sørga den nye interna-sjonale «arbeidsorganisasjonen», ILO, stifta som en underorganisasjon under det såkalte Folke-forbundet som de kapitalistiske seiersmaktene danna og kontrollerte, for at åttetimersdagen i 1919 blei innført ved lov i nesten hele Europa og i større deler av verden.

I Norge hadde kapitalistene profi tert grovt på at landet klarte å holde seg nøytralt i verdenskrigen, mens arbeiderne blei ramma av varemangel og dyrtid. På landsmøtet i påska 1918 programfesta arbeidernes store og eneste parti, Arbeiderparti-et, revolusjonen som veien til sosialismen. Foran 1. mai samme år oppfordra landets russiskinspi-rerte arbeiderrådsbevegelse arbeiderne til fra da-gen etter, 2. mai, å gjennomføre åttetimersdagen ved sjøltekt. Mange følgte parolen på ei rekke store industribedrifter, som på Hydro på Rjukan. Her i landet var det Gunnar Knudsens Venstre-regjering som året etter, i 1919, fant det nødven-dig å følge ILOs linje og prøve å ta luven av den revolusjonære bevegelsen blant arbeiderne ved å innføre åttetimersdagen ved lov.

Åttetimersdagen var ikke ny for alle arbeidere i 1919. I åra foran hadde arbeiderne tvinga den gjennom i fl ere tariffavtaler og i lokale avtaler i fl ere kommuner, til slutt altså ved sjøltekt fra 2. mai 1918. Både før og seinere har arbeiderne fått innfridd krav om bedre lønns- og arbeidsvilkår i avtaler og overenskomster før de blei lovfesta, og de har pressa dem inn igjen i avtalene når lovfes-tinga falt bort.

Ett eksempel er den viktigste ulovlige arbeids-kampen i etterkrigstida før streikebølgen fra 1970, Herøya-arbeidernes seks ukers aksjon for reduk-sjon fra 48 til 42 timers arbeidsuke for helkontinu-erlige skiftarbeidere i september-november 1948. Streiken endte med nederlag, mye fordi den blei en del av det store oppgjøret mellom Arbeider-partiet og NKP om hegemoniet i fagbevegelsen der myndighetene ikke kunne la en kommunist-dominert fagforenings- og streikeledelse vinne fram. Men den var en viktig årsak til at Stortinget i juni 1949 vedtok en proposisjon fra Gerhardsen-regjeringa om forkorta arbeidsuke for rundskift-arbeiderne til 45 ¼ time.

To nyere eksempler er den ulovlige streiken ter-minalarbeiderne ved Tollpost-Globes nye gods-terminal på Alfaset i Oslo i 1992 tok opp mot be-driftens store bruk av «vikarer» og av deltids- og overtidsarbeid, og den like ulovlige streiken som arbeiderne ved SAS-hotellet førte mot «ekstrahjel-pere» og varsel om oppsigelse av 42 fast ansatte i juli 1993. Begge streikene førte fram lokalt. Og de blei ført videre da Transportarbeiderforbun-det ved tariffoppgjøret i 1994, gjennom en 16 dagers streik, tvinga en først helt uvillig NHO til å gå med på å få bestemmelser mot korttidsan-settelser, deltid og delte skift inn i tariffavtalen. Den mer vidtgående følgen av dette var at fra 1995 fi kk arbeidsmiljøloven en ny paragraf 58 a som satte lovforbud mot midlertidige ansettelser, den samme som dagens blåsvarte regjering har svekka på ny.

Et anna eksempel som dagens økende arbeids-

løshet gjør stadig mer aktuelt, er de dels ulovlige aksjonene som heismontørene, under den for-rige store arbeidsløshetskrisa under Gro Harlem Brundtland på 1990-tallet, gikk til for å få de en-kelte heisbedriftene til å gå med på lokale avtaler om rullerende permitteringer og andre former for deling av arbeidet framfor oppsigelser. Gjennom en 14 dagers tariffstreik i 1994 fi kk heismontøre-ne også retten til rullerende permitteringer inn i heisoverenskomsten.

Inspirert av troikaens systematiske angrep på kollektivavtalene og fagbevegelsen i hele Eu-ropa, vil dagens fi nske regjering, etter hvert som inngåtte tariffavtaler løper ut, ved lov redusere ferien for offentlig ansatte, svekke den fi nske sju-kelønnsordninga, kutte i søndags- og overtidstil-legg og gjøre fl ere helligdager til ulønte fridager.

Samtidig vil den innføre bestemmelser som gjør det ulovlig å inngå tariffavtaler som gir bedre vil-kår for arbeiderne enn dem som blir vedtatt ved lov i riksdagen.

Etter den fl otte generalstreiken mot svekkelse av arbeidsmiljøloven som de lokale LO-ene sørga for over hele landet 28. januar i år, uttalte LO-le-der Gerd Kristiansen at LO og forbunda ved ta-riffoppgjøret i 2016 måtte stille krav om å få be-stemmelsene mot midlertidige ansettelser og om sentral faglig kontroll med lokale arbeidstidsord-ninger inn i tariffavtalene. NHO reagerte med å si at slike krav ikke hører hjemme i tariffoppgjøret, og var ikke en gang villig til å forhandle om dem.

Etter dette har både LOs og forbundsledelser, et-ter alt å dømme, lagt ikke bare krava, men enhver tanke på dem, på hylla. Deres skjebne skal over-lates til stortingsvalget i 2017 og de konstellasjo-nene det måtte skape.

Det samme som regjeringa i Finland holder på å gjennomføre ved lov, og som har ført til en faglig proteststorm der, kan NHO altså drive knirkefritt gjennom i den «norske» modellen. I hvert fall inntil medlemmer og foreninger og klubber i fagbeve-gelsen husker sin egen historie og gjør noe med det, både lokalt på bedriftene, i forberedelsene til tariffoppgjøret og i forholdet til politiske partier.


Arbeidsløs jul igjen!

I fjor fikk vi tyve kroner.O jule-idyll!

Hvor gode var ikke de herrer ifjorfor Frelserens skyld.

Ifjor fikk vi tyve kronerå feire hans komme med.

Det skjærer dem ennu i hjertetå tenke på det:

«Det var å sy bløte putertil dranker og dovenpels.

Iår må vi handle med Kristus: Gå ut og frels!

Ja, lader oss alle bedeom iver og styrke fra Ham,

så ikke vi frister en eneste sjeltil last og skam!»

I fjor fikk vi tyve kronertil måltid og juletre.

Iår har vi bare det glade budskapå trøste oss med.

Men skulde de herrer forsøke. enn mere å frelse oss -:

å, måtte vi ligne den røver på korsetsom døde i naken tross!

Rudolf Nilsen

Stockmanns Hammer

Documents

Transcript of Stockmanns Hammer