JD - Sexkjøp i Sverige og Nederland - Pro Sentret

JD - Sexkjøp i Sverige og Nederland

Nynorsk

Sámegiella

Normalvisning

Innholdsfortegnelse

Forrige

Neste

Lignende dokumenter

Sexkjøp i Sverige og Nederlandreguleringer og erfaringer

Rapport fraArbeidsgruppe om rettslig regulering av kjøp av seksuelle

tjenester

Avgitt 8. oktober 2004

Til Justis- og politidepartementet

Arbeidsgruppe om rettslig regulering av kjøp av seksuelle tjenester med mandat å samle erfaringer som taler for og imot kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester, samt kartlegge og evaluere bruken av straffeloven § 203, ble endelig oppnevnt 22. desember 2003. Oppnevning av endelig arbeidsgruppe skjedde etter at to tidligere oppnevnte medlemmer meldte sykdomsforfall. Frist for innlevering ble satt til 1. juli 2004. Etter begjæring om utsettelse fikk arbeidsgruppen ny frist til 1. september 2004.

Mindretallet (Berit Schei) slutter seg til deler av rapporten, men har reservert seg mot enkeltpunkter. Mindretallet har gitt en samlet framstilling av helse- og sosiale forhold og reserverer seg mot flertallets framstilling av temaet som står i konflikt til denne. Mindretallet reserverer seg også mot flertallets oppsummeringskapittel og foretar en egen oppsummering.

Arbeidsgruppen legger med dette fram sin rapport.

Oslo 8 oktober 2004

Ulf Stridbeckleder

Olaf Kristianssen Berit Schei

file:///C|/Documents and Settings/Bjørg.Norli/Desktop/JD - Sexkjøp i Sverige og Nederland forside.htm (1 av 2)22.04.2005 13:57:30

http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/012101-990544/dok-nu.html

http://odin.dep.no/odin/sami/bu.html

http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/012101-990544/dok-bn.html

http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/012101-990544/ind-bu.html

http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/012101-990544/hov001-bu.html

http://odin.dep.no/jd/global/soek/bu.html?sok=rel&dok=012101-990544&sokeord=Sexkj%F8p+i+Sverige+og+Nederland


_______________Julia Köhler-Olsen

Kapitteloversikt

1 Innledning2 Norge3 Sverige4 Nederland5 Effekten i forhold til å forebygge handel med kvinner og barn6 Generelle momenter ved kriminalisering7 Kartlegging av straffeloven § 2038 Oppsummering9 Mindretallets rapportering 10 Helse- og sosiale forhold 11 Mindretallets oppsummering

Vedlegg

Litteratur og forkortelser

file:///C|/Documents and Settings/Bjørg.Norli/Desktop/JD - Sexkjøp i Sverige og Nederland forside.htm (2 av 2)22.04.2005 13:57:30












Nynorsk

Sámegiella

Normalvisning

Forside

Lignende dokumenter

Innholdsfortegnelse

Forside1 Innledning 1.1 Mandat og sammensetning

1.2 Nærmere om mandatet

1.3 Arbeidsgruppens metode

1.3.1 Skriftlige og muntlige kilder

1.3.2 Norske skriftlige kilder

1.3.3 Deltakelse på debattmøter i Norge

1.3.4 Informatører

1.4 Oversikt

1.5 Bakgrunnen for arbeidsgruppens arbeid

1.5.1 NOU 1997:23 – Seksuallovbrudd

1.5.2 Ot. prp. nr. 28 (1999-2000)

1.5.3 Innst. O. nr. 92 (1999-2000)

1.5.4 Handlingsplanen mot handel med kvinner og barn

1.6 Noen sentrale begreper

1.6.1 Innledning

1.6.2 Kjønnshandel

1.6.3 Prostitusjon

1.6.4 Menneskehandel

1.6.5 Sex worker – sexarbeider

1.7 Noen perspektiver på prostitusjon

1.7.1 Innledning

1.7.2 Frivillighets- og tvangsforståelse

1.7.3 Kjønnsperspektivet

1.7.4 Likestillingsperspektivet

1.7.5 Menneskerettighetsperspektivet

1.7.6 Globaliseringsperspektivet

1.7.7 Konsekvenser av forskjellige lands perspektiver

file:///C|/Documents and Settings/Bjørg.Norli/Desktop/JD - Sexkjøp i Sverige og Nederland innhold.htm (1 av 6)22.04.2005 14:01:29

http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/012101-990544/ind-nu.html


http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/012101-990544/ind-bn.html



http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/012101-990544/hov001-bu.html#hov.ing.1



http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/012101-990544/hov001-bu.html#hov.ing.3.1

























1.8 Perspektiver på regulering

1.8.1 Tre perspektiver

1.8.2 Prohibisjonisme

1.8.3 Abolisjonisme

1.8.4 Regulering2 Norge 2.1 Innledning

2.2 Prostitusjon i Norge

2.3 Norske regler om prostitusjon3 Sverige 3.1 Møtene i Sverige

3.2 Svenske undersøkelser

3.2.1 Innledning

3.2.2 BRÅ-rapporten61

3.2.3 Malmö-rapporten

3.2.4 SoS-rapport -99


3.2.6 Andre undersøkelser

3.3 Den svenske virkeligheten

3.3.1 Innledning

3.3.2 Gateprostitusjonen

3.3.3 Innendørsmarkedet

3.3.4 Alder

3.3.5 Vold

3.3.6 Helse- og sosialtilbud

3.3.7 Kjøperne

3.4 Det svenske lovverket før 1999

3.4.1 Den svenske hallikbestemmelsen

3.4.2 Förförelse av ungdom

3.4.3 Sivilrettslig lovgivning

3.5 Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster

3.5.1 Innledning

3.5.2 Lovens forarbeider

3.5.3 Nærmere om innholdet i sexköpslagen

3.5.4 Rettspraksis

3.5.5 Straffutmåling

3.5.6 Lovtolkingsproblemer

3.5.7 Bevisproblemer

3.5.8 Rettslig analyse av sexkjøpsloven

3.5.9 Forslag til lovendring – sexkjøpsloven

3.6 Erfaringer fra de som selger seksuelle tjenester
















http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/012101-990544/ind-bu.html#fotnote_61





























3.6.1 Lovens konsekvenser

3.7 Erfaringer fra politiet og håndheving i Sverige

3.7.1 Politiets arbeid med prostitusjon før sexkjøpsloven

3.7.2 Politimyndighetens strategi for håndheving av sexkjøpsloven

3.7.3 Behovet for økt kompetanse i politiet

3.7.4 Håndheving av sexkjøpsloven

3.7.5 Forebygging i forhold til straff

3.7.6 Politiets samarbeid med andre4 Nederland 4.1 Møtene i Nederland

4.2 Den nederlandske virkeligheten

4.2.1 Omfang og steder

4.2.2 Vold

4.3 Om regulering av sexkjøp og prostitusjon i Nederland

4.3.1 Innledning

4.3.2 Kort historisk oversikt

4.3.3 Nederlandsk syn på prostitusjon i dag

4.3.4 Opphevelse av det generelle forbudet mot bordeller

4.3.5 Nederlands straffelov § 250a

4.3.6 Kommunenes rolle

4.3.7 Gateprostitusjon og ”the Zone”


4.4.1 Innledning

4.4.2 De Rode Draad

4.4.3 Prostitutie Informatiecentrum

4.5 Erfaringer fra politiet og håndheving i Nederland

4.5.1 Innledning

4.5.2 Riksadvokatens rundskriv

4.5.3 Politiets arbeid forut for legaliseringen

4.5.4 Politiets strategi

4.5.5 Politiets organisering av arbeidet med prostitusjon og menneskehandel

4.5.6 Opplæring av politiet

4.5.7 Politiets samarbeid

4.5.8 Politiets erfaringer

4.6 Velferdstiltak

4.6.1 Helse- og sosiale forhold

4.6.2 Ansettelsesforhold

4.7 Nederlandsk evaluering av legaliseringen5 Effekten i forhold til å forebygge handel med kvinner og barn 5.1 Innledning












































5.2 Generelt om forebygging

5.3 Spesielle indikatorer for forebygging av handel med kvinner og barn.

5.4 Sammenheng mellom handel med kvinner og barn og nasjonal prostitusjonslovgivning

5.5 Den svenske sexkjøpslovens effekt på handel med kvinner og barn

5.5.1 Innledning

5.5.2 Sexkjøpslovens positive effekt på forebygging av handel med kvinner og barn

5.5.3 Sexkjøpslovens negative effekt på forebygging av handel med kvinner og barn

5.5.4 Statistikk fra Sverige

5.6 Lovgivningen i Nederland – effekt på å forebygge handel med kvinner og barn

5.6.1 Innledning

5.6.2 Legaliseringens effekt på handel med kvinner og barn

5.6.3 Legaliseringens positive effekt

5.6.4 Legaliseringens negative effekt6 Generelle momenter ved kriminalisering 6.1 Innledning

6.2 NOU 2002:4 Ny straffelov

6.3 NOU 2003:15 Fra bot til bedring

6.4 Ot. prp. nr. 90 (2003-2004)7 Kartlegging av straffeloven § 203 7.1 Innledning


7.1.2 Metode for datainnsamling

7.2 Opplysninger fra anmeldelsene og saksdokumentene

7.2.1 Anmeldelsene – 16 stk.

7.2.2 Melder

7.2.3 Fornærmede – personen under 18 år

7.2.4 Anmeldte

7.2.5 Reaksjoner etter anmeldelsene

7.3 Sammenfatning

7.3.1 Generelt

7.3.2 Mulig utilsiktet og uønsket effekt av loven8 Oppsummering 8.1 Reguleringsmodellen

8.2 Prostitusjon

8.3 Politikk

8.4 Lovregulering eller andre tiltak

8.5 Lovregulering












































8.6 Implementeringen

8.6.1 Innledning

8.6.2 Implementeringen i Sverige

8.6.3 Implementeringen i Nederland

8.7 Resultat

8.7.1 Resultat i Sverige

8.7.2 Resultat i Nederland

8.8 Er samfunnsproblemet løst?

8.8.1 Sverige

8.8.2 Nederland9 Mindretallets rapportering 9.1 Oppbygging av mindretallets rapportering

9.2 Kommentarer til enkeltpunkter

9.2.1 Jeg slutter meg til framstillingen i kapittel 1-2.

9.2.2 Til kapittel 3 Sverige

9.2.3 Til punktene 3.5 om lagen (1998:408)

9.2.4 Til punktet 3.5.7. Bevisproblemer

9.2.5 Til punkt 3.7.4.3.

9.2.6 Kommentarer til kapittel 4.

9.2.7 Kommentar til kapittel 5 om effekten i forhold til å forebygge handel med kvinner og barn

9.2.8 Kommentar til kapittel 6 Generelle momenter ved kriminalisering

9.2.9 Kommentar til Kapittel 7. Kartlegging av straffeloven § 203

9.2.10 Kommentarer til kapittel 8 Oppsummering 10 Helse- og sosiale forhold

10.1 Presisjon og avgrensning av mandat i forhold til gjennomgang av sosiale og helsemessige forhold

10.2 Hvorfor velge et folkehelseperspektiv?

10.3 Generelle metodebetraktninger ved tolkning av endringer i Sverige og Nederland

10.4 Generelt om helsekonsekvenser av kvinners deltakelse i prostitusjonen

10.5 Metodeproblemer ved å trekke slutninger fra studier om helse og sosiale forhold hos prostituerte

10.5.1 Helsetilstanden hos kvinner i prostitusjonen kan være en følge av andre forhold enn selve prostitusjonen

10.5.2 Konklusjon om dårlige helseforhold hos kvinner i prostitusjonen kan basere seg på studier av spesiell grupper kvinner i prostitusjonen.

10.5.3 Sammenhengen mellom dårlig helse og deltakelse i prostitusjonen kan være utslag av rammebetingelsene, ikke selve prostitusjonen.

10.6 Hvilke skader er beskrevet?

10.6.1 Psykiske og sosial problemer












































10.6.2 STD og andre underlivslidelser

10.6.3 Vold mot kvinner i prostitusjonen

10.6.4 Dødsfall

10.6.5 Vurdering av behov for helse og sosialtjenester

10.7 Helse og sosial forhold - erfaringer fra Sverige

10.7.1 Helse og sosial perspektiver blant begrunnelsene for loven

10.7.2 Kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester et ledd i å styrke kvinners stilling og å plassere menns ansvar

10.8 Erfaringer fra sosial og helsesektoren – Sverige

10.8.1 Styrker og begrensninger i arbeidsgruppens gjennomgang

10.8.2 Spiralprosjektet og Procentrum.

10.8.3 Socialstyrelsens uppsøkerenhet

10.8.4 Riksförbundet för sexuell upplysning (RFSU)

10.8.5 Klaragården drevet av Stadsmisjonen

10.8.6 Oppsummering i forholdet til mandatet - Klaragården drevet av Stadsmisjonen

10.8.7 Folkehelseinstituttet

10.8.8 Personer som selger seksuelle tjenester i Sverige

10.8.9 Oppsummering i forhold til mandatet - personer som selger seksuelle tjenester i Sverige

10.8.10 Sammenfatning av socialstyrelsen rapport 2003

10.9 Helse og sosiale forhold erfaringer fra Nederland

10.9.1 Helsearbeid blant kvinner i prostitusjonen

10.9.2 SOAIDS Nederland 11 Mindretallets oppsummering

Vedlegg

Litteratur og forkortelser Litteratur:

Sverige

Nederland

Norge

Internasjonalt: Faglitteratur/ -artikler, dokumenter og rapporter

FN Dokumenter

Internettadresser:

Forkortelser:



























Nynorsk

Sámegiella

Normalvisning

Innholdsfortegnelse

Forrige

Neste

Lignende dokumenter

1 Innledning

1.1 Mandat og sammensetning

I 2003 lanserte Justisdepartementet handlingsplanen mot handel med kvinner og barn.1 Ett av tiltakene i planen er oppnevnelse av en arbeidsgruppe med oppdrag å samle erfaringer som taler for og imot kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester. Gruppen skal også kartlegge og evaluere bruken av straffeloven § 203, som forbyr kjøp av seksuelle tjenester av personer under 18 år.

Ved lov av 11. august 2000 nr. 76 om endringer i straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd ble det gjort straffbart å kjøpe seksuelle tjenester av noen under 18 år. I NOU 1997:23 ble det drøftet om det burde innføres et generelt forbud mot kjøp av seksuelle tjenester. Både departementet og Stortinget fant at de hensyn som talte imot en generell kriminalisering, veide tyngre enn de som talte for. Justisdepartementet uttalte i Ot. prp. nr. 28 (1999–2000)2 at det ville vurdere spørsmålet på nytt etter en toårs periode.

På bakgrunn av det ovenfor nevnte ble arbeidsgruppen nedsatt med følgende mandat:

1. Arbeidsgruppen skal samle informasjon som taler for og imot kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester, med det formål å gi et bedre kunnskapsgrunnlag enn det vi har i dag for å kunne ta en beslutning om hvorvidt kjøp av seksuelle tjenester skal kriminaliseres.

Gruppen skal innhente erfaringer med et slikt straffebud fra Sverige, der en lov med forbud mot kjøp av seksuelle tjenester trådte i kraft 1. januar 1999. Den skal videre innhente informasjon om erfaringer fra Nederland der legalisering av bordellvirksomhet trådte i kraft i 2000.

2. Arbeidsgruppen skal samle informasjon om

erfaringer fra politi, påtalemyndighet, helse- og sosialmyndigheter og organisasjoner for dem som selger seksuelle tjenester. Arbeidsgruppen skal særlig undersøke om omfanget av prostitusjonen er endret etter lovendringene, og om hvordan forholdene er i den prostitusjonen som fortsatt finnes,

effekten i forhold til å forebygge handel med kvinner og barn,

andre forhold den mener er av betydning for spørsmålet om hvorvidt

file:///C|/Documents and Settings/Bjørg.Norli/Desktop/JD Sexkjøp i Sverige og Nederland 1.htm (1 av 21)22.04.2005 14:01:55

http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/012101-990544/hov001-nu.html


http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/012101-990544/hov001-bn.html




http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/012101-990544/hov001-bu.html#fotnote_1



kjøp av seksuelle tjenester skal kriminaliseres.

Arbeidsgruppen skal peke på fordeler og ulemper med den måten prostitusjon er regulert på i Sverige og Nederland, herunder ta opp spørsmål om håndheving, i hvilken grad prostituerte benytter seg av helsetjenester, vold mot prostituerte og omfanget av prostitusjon.

3. Arbeidsgruppen skal også evaluere det gjeldende forbud i Norge mot kjøp av seksuelle tjenester av personer under 18 år ved å kartlegge bruken av straffeloven § 203.

4. Arbeidsgruppen skal bestå av tre personer. Gruppen bør bl.a. inneha kriminologisk, politifaglig og helse-/sosialfaglig kompetanse. Begge kjønn bør være representert i gruppen.

5. Gruppen skal avgi rapport til Justisdepartementet innen 1. juli 2004.

Arbeidsgruppen ble ledet av professor dr. juris Ulf Stridbeck, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo og besto ellers av politiinspektør Olaf Kristiansen, Politidirektoratet og professor dr. med. Berit Schei, NTNU. Som sekretær for arbeidsgruppen fungerte cand. jur. Julia Köhler-Olsen.

1.2 Nærmere om mandatet

Arbeidsgruppen forstår mandatet slik at vår overordnete oppgave er å gi beslutningstakeren grunnlag for vurdering om kjøp av seksuelle tjenester skal kriminaliseres. Innhenting av erfaringene i Sverige og Nederland er basert på to hovedspørsmål:

1. Blir omfanget av prostitusjon forandret ved kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester, henholdsvis legalisering av bordellvirksomhet, og hvordan forandres forholdene i den prostitusjonen som finnes?

2. Har kriminalisering av sexkjøp og/eller legalisering effekt på å forebygge handel med kvinner og barn?

I tillegg til prostitusjonsomfanget, forholdene i prostitusjonen og handel med kvinner og barn, skal arbeidsgruppen også opplyse om andre forhold som kan være av betydning for beslutningstakeren i vurderingen av kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester.

For å kunne gi et best mulig bilde av forholdene i Sverige og Nederland, skal informasjonsinnhenting skje hos forskjellige grupper i samfunnet som berøres av lovendringene. Arbeidsgruppen skal redegjøre for erfaringene fra politi, påtalemyndighet, helse- og sosialmyndigheter og organisasjoner for dem som selger seksuelle tjenester. Sammensetningen av gruppen gjenspeiler noen av de problemstillingene som er av betydning for vurdering av kriminalisering. I møte med representantene fra de forskjellige organisasjonene skal det særlig legges vekt på spørsmål om håndheving av den nye svenske loven, sosiale- og helsemessige forhold hos prostituerte, og vold mot prostituerte. Dessuten skal erfaringene gi et svar på spørsmål om omfanget av prostitusjon.

Arbeidsgruppen ønsker å påpeke at vi ikke forstår vår oppgave til å gi konkrete anbefalinger om kjøp av seksuelle tjenester skal kriminaliseres eller ikke.



Gruppen skal videre evaluere virkningene av det gjeldende forbud mot kjøp av seksuelle tjenester av personer under 18 år ved å kartlegge bruken av straffeloven § 203.

1.3 Arbeidsgruppens metode

1.3.1 Skriftlige og muntlige kilder

Arbeidsgruppen, som var ukjent med emnet, har samlet kunnskap om prostitusjon og sexkjøp ved å lese sentral litteratur og rapporter om emnet. Representanter fra arbeidsgruppen har også vært til stede på offentlige møter om prostitusjon og sexkjøp, se pkt. 1.3.3. Sentrale svenske kilder er nevnt i innledningen til kapittel 3 og sentrale nederlandske kilder er nevnt i innledningen til kapittel 4.

1.3.2 Norske skriftlige kilder

Arbeidsgruppen har fått mye innsikt i prostitusjon og kundene som kjøper seksuelle tjenester gjennom å lese Ingrid Smettes bok med tittelen ”Den seksuelle slavestand? – ein rapport om kundar i prostitusjonen” fra 2003. Det samme har vi fått av Elin Kippes arbeid ”Kjøper ”ekte mannfolk” sex? – en studie av 20 menn som kjøper seksuelle tjenester” fra 2004. For å få et bilde av hvordan prostitusjon ytrer seg i Norge, har ProSenterets årsrapport fra 2003 vært en viktig kilde ved siden av muntlige informatører. Dette bildet er blitt supplert av Fafo-rapporten ”Crossing Borders – An Empirical Study of Transnational Prostitution and Trafficking in Human Beings” fra 2004 skrevet av Anette Brunovskis og Guri Tyldum. Rapporten behandler grenseoverskridende prostitusjon og menneskehandel i forhold til Norge. Som innføring til det internasjonale perspektivet på menneskehandel av kvinner og barn har vi lest ”Handel med kvinner som menneskerettighetsbrudd” fra 2003 av Kristin Sandvik Bergota, Avdeling for kvinnerett, Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Den norske virkeligheten med hensyn til politikk og regelverk er blitt studert gjennom NOU 1997:23 Seksuallovbrudd og Ot. prp. nr. 28 (1999-2000) som er blitt oppfulgt av Ot. prp. nr. 62 (2002-2003). Samtidig har Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn 2003-2005 vært et sentralt dokument for vårt arbeid.

1.3.3 Deltakelse på debattmøter i Norge

Arbeidsgruppens enkeltmedlemmer3 har som observatører deltatt på flere debattmøter om prostitusjon.

● 5. september 2003: Prostitution, Control and Globalisation. Arr. ProSenteret, Oslo

● 23. oktober 2003: Trafficking og Prostitusjon – legalisering av bordeller eller kriminalisering av kunden? Arr. JURK, NKJF, Oslo

● 27. januar 2004: Debattmøte om feminisme og prostitusjon. Arr. Nettverk mot kriminalisering av sexkjøp, Oslo

● 18. februar 2004: Intern og ekstern kontroll av prostitusjon. Arr. Kriminalpolitisk seminar, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

● 8. mars 2004: Lilja eller Pretty Woman? Arr. Forskningsstiftelsen Fafo, Oslo ● 28. april 2004: Kjøper ”ekte mannfolk” sex? Arr. Institutt for kriminologi og

rettssosiologi, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo ● 7. mai 2004: Kriminalisering av sexkjøp. Arr. Nordisk Workshop i Strafferett,

Oslo ● 9. juni 2004: Erfaringer fra den svenske sexkjøpsloven. Arr. AUF, Ottar, Nett




verket mot prostitusjon og menneskehandel, Oslo

1.3.4 Informatører

Arbeidsgruppen har hatt besøk av flere innformatører i løpet av arbeidsperioden. Informatørene har kommet til gruppens møter og fortalt om sine oppfatninger, erfaringer og kunnskaper vedrørende prostitusjon og menneskehandel, samt meddelt sine synspunkter rundt spørsmål om kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester. Informatørene har enten bedt om å kunne møte oss, eller arbeidsgruppen har følt behov for å møte vedkommende. Mandatet tilsa imidlertid ikke at vi mottok flere enn dem vi møtte. Arbeidsgruppen forstår det ikke som sin oppgave å redegjøre for holdninger i Norge, men skal se på forhold i Nederland og Sverige.

Jurist Inger Døskeland arbeider deltid som juridisk rådgiver for Prostituertes Interesseorganisasjon (PION). Organisasjonen ble opprettet i 1991 av 4-5 kvinner og har som formål å gi støtte og hjelp, blant annet juridisk, til prostituerte. Det er hovedsakelig innemarkedet som denne hjelpen retter seg mot. Inger Døskeland ga arbeidsgruppen en beskrivelse av sexmarkedet i Norge, det PION vet om kunder, de prostituertes forhold, og beskrev hvilke konsekvenser, etter PIONs oppfatning, en kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester antakeligvis vil ha for de prostituerte.

Arbeidsgruppen har møtt to kvinner som jobber som prostituerte i Norge. Den ene kvinnen har jobbet som gateprostituert, men jobber nå i innendørsmarkedet. Den andre kvinnen jobber i et studio. Kvinnene har gitt utfyllende informasjon om deres erfaringer med kjøp og salg av seksuelle tjenester i Norge. Videre fikk arbeidsgruppen høre om priser, vold og forholdet til politiet i prostitusjonen. Synspunkter rundt kriminalisering av kundene kom klart fram.

Arbeidsgruppen har møtt Rachel Paul og Helen Bolsrud fra Likestillingssenteret. Møtet dreide seg hovedsakelig om Likestillingssenterets synspunkter og politikk rundt menneskehandel, men også om prostitusjon der migrerte kvinner selger sine seksuelle tjenester, samt i stor grad hvorvidt kriminalisering av kunder bør finne sted.

Den siste informatør var Per Kristian Dotterud fra Ressurssenter for menn – Reform. Arbeidsgruppen ble informert om Reforms virksomhet og synspunkter på kriminalisering av kunder.

Arbeidsgruppen har også mottatt et brev fra en anonym sexkjøper,4 som bl.a. skriver:

I Norge i dag er det veldig mange ensomme kvinner og menn som, av ulike grunner, ikke oppnår svært viktig nærkontakt med et annet menneske annet enn gjennom kontakt med prostituerte. Denne nærkontakten med et annet menneske er svært viktig for vedkommendes helse og hvordan man fungerer i hverdagen. Uten denne nærkontakten kan et menneske gå til grunne og bli en belastning for samfunnet på mange måter. Det er altså mange mennesker i Norge som kun kan skaffe seg nærkontakt med et annet menneske gjennom prostituerte.

Undertegnede har bare hatt nærkontakt med prostituerte og uten denne nærkontakten ville jeg ikke kunne fungere som menneske. Det er ca 1 til 2 ganger i året jeg kjøper seksuelle tjenester. Og jeg forsøker sterkt å unngå å kjøpe seksuelle tjenester fra kvinner som mer eller mindre er tvunget ut i prostitusjonen der halliker står bak. De jeg kjøper seksuelle




tjenester fra har også andre mer vanlige yrker i tillegg.

Undertegnede ønsker sterkt at jeg ikke behøvde kjøpe seksuelle tjenester, men nærkontakt 1 til 2 ganger årlig er livsviktig. Og undertegnede forsøker selvsagt å oppnå nærkontakt med ikke-prostituerte selv om det ikke lykkes.

”Betalning av sex är en helt och hållet manlig företeelse”, skriver den svenske prostitusjonsforskeren sosiologen Sven-Axel Månsson i sin store undersøkelse om prostitusjon.5"/> Andre kombinasjoner mellom kjøper og selger finnes, men det empiriske grunnlaget om kriminalisering/legalisering av sexkjøp er i hovedsak begrenset til menns sexkjøp. Arbeidsgruppen har i hovedsak forholdt seg til denne relasjonen.

1.4 Oversikt

Foreliggende rapport beskriver erfaringer med den svenske og den nederlandske reguleringen med hensyn til sexkjøp. Rapporten formidler også hvilke virkninger reguleringen i det enkelte land kan ha på bekjempelsen av handel med kvinner og barn med seksuell utnyttelse til formål. Det nasjonale politiets erfaringer med håndhevelsen av lovverket er likeså beskrevet, samt helse- og sosialinstitusjoners vurderinger av situasjonen etter lovendringen. De prostituertes erfaringer kommer også fram. Det pekes videre på fordeler og ulemper med den måten prostitusjon er regulert på i Sverige og Nederland. Det er i tillegg foretatt en evaluering av straffeloven § 203, som gjelder kjøp av seksuelle tjenester av personer under 18 år.

Kapittel 1 behandler bakgrunnen for arbeidsgruppens arbeid. I tillegg presenteres noen sentrale begreper og perspektiver av betydning for emnet.

Kapittel 2 er et kort bakgrunnskapittel om prostitusjon og regulering av prostitusjon i Norge.

Kapittel 3 er hovedkapittelet om erfaringene fra Sverige. Etter en gjennomgang av den informasjon som vi bygger på, presenteres funnene under pkt. 3.3. Fokus er på gateprostitusjonen i Sverige. Det understrekes at kunnskapen vedrørende innendørsprostitusjonen er noe mangelfull. Det gjelder omfang, forekomst av vold og helsetilstand. Under pkt. 3.5 analyseres den svenske loven ”Lag om förbud mot köp av sexuella tjänster”.

Kapittel 4 er hovedkapittelet om Nederland. Det innledes med et avsnitt om særtegnene med den nederlandske modellen. Deretter viser vi omfang av og forhold i prostitusjonen på de forskjellige arenaene. Punkt 4.3. innledes med en historisk oversikt over den nederlandske reguleringen. Deretter behandles den nederlandske reguleringen slik den er i dag. Erfaringer fra de som selger seksuelle tjenester, fra politiet og hvilke velferdstiltak som finnes, blir behandlet i de følgende punktene.

Kapittel 5 er en analyse av hvilken effekt det enkelte lands regulering antas å ha på forebygging av handel med kvinner og barn.

Kapittel 6 om generelle momenter ved kriminalisering, er en gjennomgang av hva straffelovkommisjonen (NOU 2002:4) og sanksjonsutvalget (NOU 2003:15) sier om kriminalisering.




Kapittel 7 er en kartlegging av bruken av det gjeldende forbudet i Norge mot kjøp av seksuelle tjenester av personer under 18 år, straffeloven § 203.

Kapittel 8 er flertallets (Stridbeck og Kristiansen) oppsummeringskapittel basert på et rettssosiologisk perspektiv. Mindretallet (Schei) slutter seg ikke til dette kapittel. Se mindretallets oppsummering i kapittel 11.

Kapittel 9 er mindretallets kommentarer til kapitlene 3 til 7.

Kapittel 10. Mindretallet reserverer seg mot flertallets gjennomgang av helse- og sosiale spørsmål utenom de deler der framstillingen utdyper forhold som tas opp i mindretallets gjennomgang i dette kapitlet. Flertallet slutter seg i det store og hele til innholdet i kapittel 10.

Kapittel 11 er mindretallets oppsummering basert på et folkehelseperspektiv.

Rapporten inneholder få tabeller. Det skyldes at det mangler presise tall hva gjelder prostitusjonens omfang både i Nederland og i Sverige. Også de tall som blir presentert fra sakkyndige aktører i Nederland og i Sverige er upresise.

1.5 Bakgrunnen for arbeidsgruppens arbeid

1.5.1 NOU 1997:23 – Seksuallovbrudd

Justisdepartementet nedsatte i 1995 et utvalg som fikk i oppdrag å gjennomgå og legge fram forslag til endringer i straffelovens regler om forbrytelser og forseelser mot sedeligheten (straffelovens kapittel 19 og 38). Bakgrunnen for oppnevningen var at Stortinget traff vedtak om å be Regjeringen iverksette en snarlig revisjon av sedelighetskapitlet i straffeloven.

Under dette arbeidet drøftet utvalget også lovutkast til en ny § 202 i straffeloven, den såkalte hallikparagrafen. Etter utvalgets vurdering var det kriminalpolitisk uaktuelt å kriminalisere prostitusjon som sådan og kjøp av seksuelle tjenester. Den rettslige begrunnelsen var basert på at et forbud vil bryte med norsk rettstradisjon på dette området.

Utvalget påpekte at det er mange problemer knyttet til prostitusjon, og at kriminalisering av kunder kanskje vil bidra noe til å redusere omfanget av åpen prostitusjon, men at hensyn mot kriminalisering allikevel veier tyngre etter utvalgets vurdering. Det ble anført at sideeffektene av kriminaliseringen av prostitusjon er vanskelige å overskue. Utvalget antok at prostitusjonsvirksomhet da ville foregå mer i det skjulte, og at halliken og andre bakmenn dermed ville få økt makt. Som følge kan prostituerte bli noe mer tilbakeholdne med å anmelde vold og voldtekt. Kriminalisering av prostitusjon som sådan kan dessuten føre til at prostituerte unnlater å la seg legeundersøke og lignende.

Straffesanksjonering av prostitusjon kan også skape avgrensningsproblemer mot seksuelle forhold som bør aksepteres. Uvalget henviser i tillegg til at håndhevingen av et straffebud om kriminalisering av prostitusjon eller kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester sannsynligvis vil være lite effektiv, med mindre politiet setter inn betydelige ressurser i håndhevingen av straffebudet.

Utvalget drøftet om kjøp av seksuelle tjenester av unge under 18 år burde



kriminaliseres. Det ble anført at kjøp av seksuelle tjenester av unge er mer straffverdig enn kjøp av seksuelle tjenester av voksne, men utvalget kom allikevel til at det ikke ville foreslå kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester av unge under 18 år. Begrunnelsen var i hovedsak basert på de samme momentene som ble anført i begrunnelsen mot kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester generelt. Hovedsakelig viste utvalget til de utilsiktede og uønskede sidevirkningene og antatte håndhevingsproblemene, og at et slikt straffebud dermed i liten grad ville gi reell beskyttelse.

1.5.2 Ot. prp. nr. 28 (1999-2000)

I Ot. prp. nr. 28 (1999-2000) om lov om endringer i straffeloven m.v. er Justisdepartementet enig i utvalgets syn om at det ikke bør foreslås et generelt forbud mot kjøp av seksuelle tjenester. Departementet konkluderer imidlertid med at et forbud mot kjøp av seksuelle tjenester fra personer under 18 år bør foreslås, begrunnet i at unge under 18 år trenger særskilt beskyttelse. Kjøp av seksuelle tjenester fra så unge mennesker er enda mer uønsket og mer straffverdig enn kjøp av seksuelle tjenester fra voksne. Videre taler nordisk rettsenhet for et forbud, ettersom både Danmark og Finland forbyr kjøp av seksuelle tjenester fra unge under 18 år. Departementet viser til at verken FNs konvensjon om barnets rettigheter eller ILO-konvensjon nr. 182 folkerettslig forplikter Norge til å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester fra personer under 18 år.

1.5.3 Innst. O. nr. 92 (1999-2000)

Justiskomiteen slutter seg i Innst. O. nr. 92 (1999-2000) om endringer i straffeloven m.v. til utvalgets og departementets synspunkter om et generelt forbud mot prostitusjon og et generelt forbud mot kjøp av seksuelle tjenester. Det pekes på de utilsiktede og uønskede sidevirkningene, samt håndhevingsproblemene. Med hensyn til forbud mot kjøp av seksuelle tjenester fra personer under 18 år går et flertall av justiskomiteen inn for kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester fra personer under 18 år. Begrunnelsen er blant annet basert på at den internasjonale fokus på seksuell utnytting av barn og unge, bl.a. i FNs barnekonvensjon, taler for å gi denne gruppen et enda sterkere vern enn i dag. Dessuten vil kriminalisering være et entydig signal om hvordan samfunnet ser på slike handlinger. De utilsiktede og uønskede virkningene som taler mot en kriminalisering, er ikke av så tungtveiende karakter i forhold til unge under 18 år.

Både departementet og justiskomiteen foreslår for øvrig at utviklingen av kriminaliseringen av kjøp av seksuelle tjenester i Sverige følges nøye, og at spørsmål om kriminalisering vurderes på et senere tidspunkt på bakgrunn av Sveriges erfaringer.

1.5.4 Handlingsplanen mot handel med kvinner og barn

Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn6 inngår i et internasjonalt arbeid som har pågått i flere år med formål å bekjempe menneskehandel generelt, og handel med kvinner og barn spesielt.

I forordet til handlingsplanen påpeker justisminister Odd Einar Dørum at profittmotiverte menneskehandlere utnytter fattigdommen til kvinner og barn. Sårbarheten til barna, men også til kvinnene, krever særskilt oppmerksomhet og tilpassede tiltak. Departementet anser menneskehandel med kvinner og barn som en alvorlig form for seksualisert vold som strider mot prinsippet om likestilling mellom kjønnene.

Handlingsplanen skal fremme tiltak for å forebygge, avdekke og straffeforfølge forbrytelser knyttet til handel med kvinner og barn, samt å beskytte og yte bistand til dem




som har vært ofre for slik kriminalitet. For å nå disse målene er handlingsplanen delt inn i fem pilarer som inneholder tiltak for å nå målet angitt for pilaren, som samlet sett skal redusere menneskehandel med kvinner og barn.

De fem pilarene er:

I Ofrene for menneskehandel skal få beskyttelse og hjelp

II Rekruttering av kvinner og barn skal forebygges gjennom bistandshjelp i opprinnelsesland

III Menneskehandel skal forebygges ved å bidra til å begrense etterspørselen som skaper marked for handel

IV Arbeidet med å avdekke og straffeforfølge saker der kvinner og barn har vært offer for menneskehandel skal bli styrket

V Kunnskap og samarbeid for å innfri handlingsplanens intensjoner skal bli styrket

Nedsettelse av denne arbeidsgruppen er et av flere tiltak som faller inn under formålet om å forebygge menneskehandel ved å bidra til å begrense etterspørselen (III).

1.6 Noen sentrale begreper

1.6.1 Innledning

Den svenske prostitusjonsforskeren Sven-Axel Månsson skrev allerede i 1981 i sin bok om kjønnshandelens fremmere og profitører at det finnes en rekke begreper i prostitusjonsspørsmålet og like mange synspunkter som definisjoner.7 Vi kan ikke og ønsker ikke å gå inn i begrepsjungelen, men noen få sentrale begreper skal behandles noe nærmere.

1.6.2 Kjønnshandel

I den svenske prostitusjonsutredningen SOU 1995:15 Könshandeln brukes begrepet kjønnshandel som en erstatning for begrepet prostitusjon. Dette begrunnes med at begrepet prostitusjon har som forutsetning at noen prostituerer seg, men at det finnes enda en forutsetning som ofte blir oversett. Prostitusjon forutsetter også at det finnes en kunde som er villig til å betale for prostitusjonen. Handlingen som betegnes prostitusjon innbefatter altså egentlig to handlinger fra to parter, nemlig kjøp og salg. Det anses derfor bedre å bruke begrepet kjønnshandel idet begrepet omfatter begge parters handlinger.8

Et problem med begrepet kan være at man ved bruk av ordet kjønnshandel tenker på handel med kvinner for seksuelle formål, såkalt hvit slavehandel, jf. det svenske uttrykket ”könshandeltrafik” i SOU 1997:15.9

1.6.3 Prostitusjon

1.6.3.1 Definisjoner






Det finnes mange måter å definere prostitusjon på. En snever definisjon av prostitusjon er at det dreier seg om kjøp og salg av seksuelle tjenester mot kontant betaling. En vid definisjon som man finner i litteraturen, er at prostitusjon er kjøp og salg av seksuelle tjenester mot kontant betaling eller andre materielle goder.10 Begge definisjoner omfatter ulike seksuelle handlinger. Resultatet av handlingen er som regel en seksuell tilfredsstillelse i en eller annen form for kjøperen, selv om ulike kunder kjøper ulike seksuelle handlinger. Den vide definisjonen åpner imidlertid for at betaling kan innebære andre goder enn kontant betaling, for eksempel overnatting, en reise eller en dyr middag.11

Til tross for at det finnes ulike synspunkter på hvilken motytelse kjøperen skal gi før man taler om prostitusjon, er det generell enighet om at prostitusjon innebærer et salg og et kjøp av seksuelle tjenester. Prostitusjon beskriver altså selve handlingen om utveksling av seksuelle tjenester mot betaling eller andre ytelser. Legaldefinisjonen i straffeloven § 202 tredje ledd om forbud mot hallikvirksomhet sier at

(m)ed prostitusjon menes i denne bestemmelsen at en person har seksuell omgang eller handling med en annen mot vederlag.

Ordlyden er vid og omfatter seksuelle tjenester mot enhver form for vederlag.

Den svenske sexkjøpsloven savner en legaldefinisjon av begrepet. Et lovforslag om en legaldefinisjon (tillfällig sexuell förbindelse mot vederlag) har senere blitt trukket. Se pkt. 3.5.9.

1.6.3.2 Økonomisk aktivitet

EU-domstolen har i en avgjørelse12 om oppholdstillatelse for noen polske og tsjekkiske kvinner som skulle drive selvstendig næringsvirksomhet som prostituerte, slått fast at prostitusjon er en økonomisk virksomhet.

49 Consequently, prostitution is a provision of services for remuneration which, … falls within the concept of `economic activities'.

33 According to settled case-law, the pursuit of an activity as an employed person or the provision of services for remuneration must be regarded as an economic activity within the meaning of Article 2 of the EC Treaty (now, after amendment, Article 2 EC.

48. [P]rostitution can be regarded as a commercial activity, it is sufficient to hold that prostitution is an activity by which the provider satisfies a request by the beneficiary in return for consideration without producing or transferring material goods.

Av domstolens oppsummering framgår:

Article 44 of the above Agreement with the Republic of Poland and Article 45 of the above Agreement with the Czech Republic must be construed to the effect that prostitution is an economic activity pursued by a self-employed person as referred to in those provisions, where it is established that it is being carried on by the person providing the service: - outside any relationship of subordination concerning the choice of that






activity, working conditions and conditions of remuneration; - under that person's own responsibility; and - in return for remuneration paid to that person directly and in full.

It is for the national court to determine in each case, in the light of the evidence adduced before it, whether those conditions are satisfied.

Professor Elspeth Guild13 trekker følgende praktiske konsekvenser av denne avgjørelsen14

Prostitution is an economic activity: Member States cannot seek to exclude prostitutes from the benefit of the Europe Agreements on this ground. Any legislation which excludes specifically prostitutes from the definition of those entitled to immigration status under the Agreements is contrary to Community law;

Prostitution can be carried out as a self employed activity. The relationship between pimps and prostitutes is not one of employment. Thus any legislation in the Member States which excludes prostitution from the category of activities which can be carried out as self employed is contrary to Community law;

A prostitute, to carry out activities in her field as a self employed person, can only be required to show the state that she makes her own choices about her activities, working conditions and conditions of remuneration; she takes her own responsibility for all of these and in return for her services she is paid for remuneration directly and in full. Provided she shows the Member State that she fulfils these conditions she is entitled under the Agreements to her work and residence permit;

A prostitute who wishes to come to a Member State to exercise a self employed activity as a prostitute can be required to apply for a visa. But the visa must be granted to her if she shows that she will be self employed as a prostitute and she has enough money to support herself until she starts making enough money in the Member State;

Prostitutes must abide by the laws of the Member States, including any restrictions on soliciting but they cannot be discriminated against in comparison with prostitutes who are nationals of the state. CEEC prostitutes who are lawfully engaged in their activities are entitled to work and residence permits for that purpose.

1.6.3.3 Synlig og skjult prostitusjon

Når prostitusjon og samfunnets forhold til fenomenet blir diskutert, møter man kvalifiseringen av ”synlig og skjult prostitusjon”. Vanligvis snakker man om ”synlig prostitusjon” når det refereres til den prostitusjonen som foregår utendørs, og da gjerne i gatestrøk i større byer. Den ”skjulte prostitusjonen” er den som ikke er synlig, dvs. den foregår innendørs. Innemarkedet kan referere til både bordell og eskorte, men også til private leiligheter med prostituerte som jobber sammen, samt hjemmebesøk hos kunden. Utemarkedet blir også kalt ”nødprostitusjon”15 fordi personene som velger gateprostitusjon som sin inntektskilde i stor grad gjør det ut fra en nødsituasjon, for eksempel for å finansiere sitt narkotikaforbruk eller som en følge av psykisk nød.16 Begrepet gjør ikke krav på vitenskapelig eksakthet, men er anvendt som et bes







krivende begrep for å vise at det finnes forskjellige grunner til at kvinner prostituerer seg. Når den svenske Socialstyrelsen skriver om omfanget av innendørsprostitusjonen, skriver de: "Ju ″finare″ prostitution desto mindre tillförlitliga data". Som kontrast til denne "finare" prostitusjonen anvender vi det beskrivende uttrykket "nødprostitusjon".

For å kunne drive innendørs må man kunne inngå og holde avtaler og gjerne ha både mobil og internettoppkobling. Av dette kan man slutte at innendørsmarkedet sannsynligvis er mindre preget av rusavhengighet. Imidlertid er også denne slutningen omstridt.

Det er utendørsprostitusjon som er synlig, likt toppen på et isfjell. Den er også best dokumentert og gir grunnlag for forskning, samt folks holdninger. Til tross for at flere prostituerte jobber i innemarkedet enn i gateprostitusjon, vet man mye mindre om dette.

1.6.4 Menneskehandel

Begrepet menneskehandel sikter noen ganger til handel med kvinner og barn, mens andre ganger vises det til handel med mennesker generelt.

I år 2000 ble det vedtatt en tilleggsprotokoll til FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet17 med tittelen: ”Protokollen for forebygging og bekjempelse av handel med mennesker, særlig av kvinner og barn” (Palermoprotokollen).18 Palermoprotokollen definerer ”handel med mennesker”/ ”trafficking in persons” på følgende måte:

“Trafficking in persons” shall mean the recruitment, transportation, transfer, harbouring or receipt of persons, by means of the threat or use of force or other forms of coercion, of abduction, of fraud, of deception, of the abuse of power or of a position of vulnerability or of the giving or receiving of payments or benefits to achieve the consent of a person having control over another person, for the purpose of exploitation. Exploitation shall include, at a minimum, the exploitation of the prostitution of others or other forms of sexual exploitation, forced labour or services, slavery or practices similar to slavery, servitude or the removal of organs.

I denne definisjonen inngår flere momenter. Momenter som kommer i tillegg til forflyttingen av mennesker, er trussel eller bruk av vold og andre former for tvang. Videre kan menneskehandel dreie seg om bortføring, bedrageri, forledelser eller misbruk av myndighet, samt utnyttelse av en annen persons sårbare stilling. I tillegg brukes begrepet i tilfeller der forflytting av mennesker skjer ved hjelp av å gi eller motta betaling eller fordeler for å oppnå samtykke fra en person som har kontroll over en annen person. Utnyttelse er et viktig moment i denne definisjonen. Utnyttelse i henhold til protokollens definisjon er utnyttelse av andres prostitusjon eller andre former for seksuell utnyttelse, tvangsarbeid eller tvangstjenester, slaveri eller slaveriliknende praksis, trelldom eller fjerning av organer.

Protokollen krever ikke at et offer for menneskehandel ikke har gitt sitt samtykke til utnyttelsen. Definisjonen av menneskehandel innebærer at dersom noen av midlene – tvang, forledelse, og misbruk av en annen persons sårbare stilling – er blitt benyttet, er samtykke av offeret for menneskehandel irrelevant. Det betyr at dersom en kvinne som selger seksuelle tjenester, var i en sårbar situasjon da hun ble rekruttert, er det irrelevant om hun samtykker i at hun selger seksuelle tjenester. Protokollen definerer menneskehandel vidt ved å ikke kreve at offeret må være uvitende om utnyttelsen han/





hun skal bli utsatt for.19 Protokollen uttrykker dette slik:

The consent of a victim of trafficking in persons to the intended exploitation set forth in subparagraph (a) of this article shall be irrelevant where any of the means set forth in subparagraph (a) have been used;

Begrepet ”menneskehandel” må avgrenses mot ”menneskesmugling”. I tillegg til FNs konvensjon om bekjempelse av grenseoverskridende organisert kriminalitet20 ble ikke bare Palermoprotokollen21 vedtatt, men også en tilleggsprotokoll mot menneskesmugling.22 Skillet mellom menneskehandel og menneskesmugling trekkes ved hjelp av formålet med handlingene. Ved menneskehandel er formålet å utnytte en person med bestemte tvangsmidler. At handlingen har skjedd over landegrenser er ikke avgjørende for straffbarheten. Ved menneskesmugling er formålet å transportere mennesker ulovlig over landegrenser. Denne transport er ofte ønsket av den som blir transportert. Her er det uten betydning hva personen skal gjøre i mottakerland.23

1.6.4.1 Norge

I forordet til Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn24 står det at ”Fordi det i hovedsak er kvinner og barn som utnyttes, innebærer menneskehandel en alvorlig form for seksualisert vold…”.25 Begrepet menneskehandel benyttes her i sammenheng med handel med kvinner og barn og det representerer seksualisert vold.

I Ot. prp. nr. 62 (2002-2003) sier Justisdepartementet at definisjonen i FNs Palermoprotokoll må være utgangpunkt for utformningen av et straffebud som sikrer at Norge kan ratifisere protokollen. Forslaget til nytt straffebud er utformet med utgangspunkt i forpliktelsen til å kriminalisere menneskehandel i protokollen artikkel 5, jfr. artikkel 3.26 Imidlertid går lovforslaget og det nye straffebudet i strl. § 224 noe lenger.27

§ 224. Den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd utnytter en person til

a) prostitusjon eller andre seksuelle formål,

b) tvangsarbeid, c) krigstjeneste i fremmed land eller d) fjerning av vedkommendes organer,

eller som forleder en person til å la seg bruke til slike formål, straffes for menneskehandel med fengsel inntil 5 år.

På samme måte straffes den som

a) legger forholdene til rette for slik utnyttelse eller forledelse som nevnt i første ledd ved å anskaffe, transportere eller motta personen,

b) på annen måte medvirker til utnyttelsen eller forledelsen, eller c) gir betaling eller annen fordel for å få samtykke til utnyttelsen fra en person

som har myndighet over den fornærmede, eller som mottar slik betaling eller annen fordel.

Den som begår en handling som nevnt i første eller annet ledd mot en person som er under 18 år, straffes uavhengig av om vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller












annen utilbørlig atferd er anvendt.

Grov menneskehandel straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den som ble utsatt for handlingen, var under 18 år, om det ble brukt grov vold eller tvang eller om handlingen ga betydelig utbytte.

Bestemmelsen rammer ikke bare den grenseoverskridende, organiserte kriminaliteten, men også utnyttelse i landet.

I tillegg skal ikke bare bakmennene, slik Palermoprotokollen krever, bli straffet, men også den som faktisk står for utnyttelsen.

Begrepet menneskehandel i Norge går altså lenger enn den internasjonale definisjonen om ”trafficking of persons”.

1.6.4.2 Sverige

I SOU 1995:15 oversettes trafficking med ”könshandeltrafik”. Begrepet kjønnshandeltrafikk omfatter både trafikk og handel, samt at handelen sikter til å tilfredsstille etterspørselen på kjønnshandelmarkedet, altså prostitusjonsmarkedet.28 Her defineres trafficking mer snevert enn i Norge ved å påpeke at det dreier seg om handel av mennesker til kjønnshandelmarkedet, altså til prostitusjon.

I en proposisjon fra mars 200429 foreslås tiltak med sikte på en utvidet beskyttelse mot menneskehandel. Forslaget ble vedtatt som lov 1. juli 2004. Utvidelsen innebærer at 4 kap. 1a § BrB utvides til å dekke også menneskehandel som ikke er grenseoverskridende og former for menneskehandel som ikke bare er seksuell utnyttelse, men for eksempel tvangsarbeid. Den nye svenske bestemmelsen er nå i tråd med den norske bestemmelsen mot menneskehandel.

1.6.4.3 Nederland

Den nederlandske straffeloven § 250a bruker uttrykket menneskehandel med sikte på seksuell utnyttelse. Begrepet sikter ikke bare til rekruttering, bortførelse og transport av personer over landegrenser med formål til seksuell utnyttelse. Menneskehandel omfatter også det å plassere og beholde individer i prostitusjon og andre seksuelle tjenester med tvang og bedrag, plassering av mindreårige i prostitusjon og andre seksuelle tjenester, samt fortjeneste av disse utnyttelser. ”Trafficking” er mer snevert definert i den nederlandske straffeloven enn Palermoprotokollen fordi den kun omfatter menneskehandel med formålet seksuell utnyttelse. Men også i Nederland er en lovendring på gang slik at begrepet ”trafficking” omfatter alle forhold av trafficking nedfelt i Palermoprotokollen.

1.6.5 Sex worker – sexarbeider

Begrepet ”sex worker” blir knyttet til Carol Leigh alias Scarlot Harlot som arbeider som prostituert, aktivist og kunstner i USA. Hun skal ha skapt begrepet for ca. 25 år siden. Carol Leigh la merke til at strippere ofte så ned på de prostituerte, kvinnelige prostituerte så ned på mannlige og ”transgender”-prostituerte, kvinner som jobber i eskorteservice så ned på gateprostituerte, osv. Det eksisterte intet samhold eller samarbeid for å nå felles mål innenfor sexindustrien. ”Sex worker” skulle være et samlende begrep for alle de som jobber innenfor de forskjellige områdene i sexindustrien og skape en følelse av





solidaritet blant disse. Bruken av ordet ”sexarbeider” skulle gi aktivistene et verktøy for å nå så mange mennesker som mulig som tjener sin inntekt gjennom seksuelle tjenester uansett om fysisk kontakt er en del av deres arbeid og hvilken type arbeid som utføres.30

Den internasjonale organisasjonen for sexarbeidere (The International Union of Sex Workers) bruker fremdeles begrepet på denne måten. På hjemmesiden til organisasjonen finner man en liste over hvilke type tjenester som er omfattet av sexarbeid:31

● Personer som jobber med telefonsex. ● Strippere, erotiske dansere, personer som opptrer live. ● Personer som jobber med erotiske klær og arrangerer fetisjmøter. ● Nakenmodeller på fotografier og annen kunst. ● Personer som er spesialister i å yte seksuelle tjenester til mennesker med

funksjonshemming. ● Pornografiskuespillere. ● Sexterapeuter i vid forstand. ● Prostituerte: Disse omfatter gateprostituerte, erotiske massører, eskorte, call

girls & boys, host & hostesser, ansatte i badstuer, samt personer som mottar vederlag (penger) fra klienter ved å være sexy.

● Ansatte som støtter disse typer av sexarbeid. ● Bordelleiere, utleiere av leiligheter, eiere av massasjestudioer, eskorte

agenturer, eiere av badstuer, halliker (inkludert personer som jobber som agent/manager), bedrifter som tilbyr sexreiser, og alle andre personer som jobber for at mennesker som ønsker seksuell tilfredsstillelse finner slik og betaler for denne.

I løpet av de siste årene er begrepet ”sex worker – sexarbeider” blitt mer og mer brukt som et synonym for ”de prostituerte”. Ved et tilfeldig søk på Internett, blir det synlig at et utall antall av organisasjoner for og av sexarbeidere i hele verden bruker begrepet kun for seksuelle tjenester som inkluderer fysisk kontakt med en klient. Også i presseoppslag og i forskjellige faktablad som ligger på Internettet ser det ut som om ”sex worker” blir likestilt med begrepet ”prostituerte”, uten å omfatte andre typer tjenester i sexindustrien. Ett eksempel av mange er en organisasjon i Australia som heter Rhed – Resourcing Health and Education in the Sex Industry.32 Organisasjonen definerer sexarbeid som ytelse av seksuelle tjenester mot vederlag. Videre defineres seksuelle tjenester kun som ytelser som innebærer fysisk kontakt med klienten. Andre ganger er det vanskelig å se om vedkommende organisasjon bare viser til personer som jobber som prostituerte eller også til personer som yter andre former for tjenester.

Uansett hvordan man definerer ”sex worker”, er ordet blitt et symbol på frigjøring fra negative stereotyper for mange av de som jobber med seksuelle tjenester. Bruken av begrepet uttrykker et ønske om respekt fra samfunnet ved bl.a. å anerkjenne seksuell tjenesteyting som arbeid.

Arbeidsgruppen har valgt å bruke begrepet ”sexarbeider” når det er blitt brukt av eller i kildene til denne rapport.

1.7 Noen perspektiver på prostitusjon

1.7.1 Innledning

Forskning og oppfatninger rundt salg og kjøp av seksuelle tjenester er ofte grunnet i forskjellige perspektiver. Perspektivene kan være i klar motsetning til eller være i samspill med hverandre. I diskusjoner om kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester møter






man et mangfold av argumenter som har sitt utgangspunkt i de forskjellige perspektivene.

1.7.2 Frivillighets- og tvangsforståelse

Synet på prostitusjon er preget av to hovedretninger. Den ene retningen anser prostitusjon som en tvungen aktivitet, retningen blir derfor ofte beskrevet med ”tvangsforståelse”. Den andre retningen ser på prostitusjon som en frivillig og legitim kommersiell transaksjon, og plasseres derfor innenfor ”frivillighetsforståelsen”. Disse to retningene er bestemmende for hvordan man forholder seg til spørsmålet om kjøp av seksuelle tjenester skal kriminaliseres eller ikke.

Begge retninger tar utgangspunkt i at kvinner som driver med prostitusjon har dårlige alternative måter å skaffe penger på. Men mens kvinnene innenfor tvangsforståelsen er objekt eller offer for en samfunnsstruktur, er de et individuelt subjekt innenfor frivillighetsforståelsen, et individ som velger sine egne handlinger basert på egen fri vilje.33

Der prostitusjon anses som en tvungen aktivitet, er kvinnen som selger seksuelle tjenester et offer for strukturelle mekanismer. Kvinnen er tvungen til å foreta en aktivitet som er utnyttende, umoralsk og kvinneundertrykkende. Aktiviteten bør derfor elimineres.34 Grunnsynet blir at prostitusjon er vold mot kvinner. I den svenske regjeringens handlingsplan om likestilling 2004 står det for eksempel: ”I Sverige betraktas prostitution som en form av mäns sexualiserade våld mot kvinnor”.35

I Sverige skilles det ikke mellom tvungen og frivillig prostitusjon, fordi man mener at kommersiell sex aldri kan bygge på frivillighet. Kjøp av seksuelle tjenester er en aktivitet som innebærer vold og tvang mot den kvinnen som selger seksuelle tjenester. Tvangsbegrepet omfatter all strukturell undertrykking av kvinner som resulterer i en begrensning av valgfriheten. ”Den fria viljan” er fremmed for den analyse som ligger til grunn for den svenske loven. Volden er innebygd i prostitusjonen og å kjøpe sex er å utøve en form for vold.36

Den andre retningen skiller mellom tvunget og frivillig salg av seksuelle tjenester.37 Skillet eksisterer mellom salg av seksuelle tjenester som er valgt som et frivillig arbeid, og salg av seksuelle tjenester som skjer under tvang og dermed er et seksualisert overgrep mot kvinner.

Filosofen Martha Nussbaum argumenterer med at kvinner som selger sex på grunn av manglende økonomiske muligheter, utvilsomt opplever en krenkelse av sin egenautonomi, men at fattigdom uansett i seg selv er en sterkt begrensende faktor på hva slags muligheter en kvinne har til selvrealisering. Derfor må man respektere og anerkjenne de valgene som kvinner tar når de først ikke har mange valgmuligheter. Hun konkluderer med at det er den sosiale og kulturelle stigmatiseringen av prostitusjon som medfører den alvorligste krenkelsen av verdighet og selvrespekt.38

Spørsmålet om frivillighet eller tvang er blitt mer og mer viktig med fokus på migrasjonsrelatert prostitusjon og handel med kvinner og barn. Som nevnt er det ifølge Palermoprotokollen irrelevant med samtykke dersom det foreligger elementer som defineres som menneskehandel (forledelse, misbruk av makt, misbruk av sårbar situasjon).

Den frivillige prostitusjon beskriver en avtalerettslig handling der den ene part yter noe









mot en gjenytelse fra den andre part. Det avtalerettslige synet på salg og kjøp av sex er en markedsliberal tenkemåte. Prostitusjonsmarkedet har de samme kjennetegn som andre markeder, der tilbud og etterspørsel er viktige mekanismer. Som hovedregel er penger en forutsetning for salg.39 I det avtalebaserte, kommersielle sexmarkedet anses selger (kvinnen) for å være likestilt med kjøper (mannen). Markedet er ideelt sett en nøytral arena for begge parter. Utnyttelse eller tvang eksisterer ikke i et bilde av et ryddig sexmarked.

Innenfor et slik avtalebasert syn på prostitusjon omtales ikke kjøperen som ”horekunde” lenger. Det unngås fordi det har negative konnotasjoner både i forhold til den som kjøper og den som selger seksuelle tjenester. Kjøperen omtales som ”kunde” eller ”kjøperen av seksuelle tjenester”. Noen av våre informanter blant de prostituerte betegnet kjøperen som ”klient”. Begrepet ”kunde” eller ”kjøper” er mer nøytralt enn ”horekunde”. Samtidig tilslører disse begrepene noe ved at det faktisk dreier seg om handel med en veldig bestemt tjenesteytelse, nemlig handel med seksualitet.40

En observasjon er at i dette markedet er det ikke, som ellers, ”forbruker” som skal beskyttes eller trenger vern mot selgeren. På andre markeder er det vanlig at selgeren er den sterke parten og kjøperen den svake som trenger forbrukervern. Den regulering som forekommer på sexkjøpsmarkedet, er først og fremst selgerbeskyttende og kjøperfientelig.

Omtalen av kvinnene som selger seksuelle tjenester har endret seg over tid fra ”hore” til prostituert. I den nyere tid har det særlig på kontinentet utviklet seg en bevegelse som går inn for å betegne kvinner som selger seksuelle tjenester som ”sex workers”, se pkt. 1.6.6.41 Begrepsbruken går direkte tilbake til forståelsen av at det finnes frivillighet ved salg av seksuelle tjenester. Kvinnene som velger denne typen arbeid skal, ifølge denne bevegelse, få anerkjennelse for den inntektsskapende aktiviteten gjennom å få tilkjent rettigheter og pålagt forpliktelser slik de andre arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende har. På grunn av marginaliseringen kvinner i prostitusjon opplever i samfunnet, ekskluderes de fra den rettslige og sosiale beskyttelsen andre arbeidere har krav på. De prostituertes situasjon må derfor lovreguleres i henhold til de særlige behov bransjen har. Kvinners frigjøring skal være basert på sikring av kvinners arbeidsplasser, sosiale tjenester og pensjonsrettigheter.42 Ved å se på salg av seksuelle tjenester som en motytelse for økonomiske og andre ytelser, og med utgangspunkt i at dette skjer på frivillig basis, er det ikke lenger mulig å anse kvinner som et offer for utnyttelse.

1.7.3 Kjønnsperspektivet

Et kjønnsperspektiv forklarer at tradisjonelt er den selgende kvinnens rolle og regulering av hennes liv forskjellig fra rollen som den kjøpende mannen innehar i samfunnet og i lovgivningen. Begge kjønnene er en del av prostitusjonen, men behandles og vurderes ulikt på grunn av deres kjønn.

Kvinners seksualitet er knyttet til kyskhet og tilbakeholdenhet, mens seksualiteten til menn blir ansett for å være styrt av den mannlige seksualdrift, som medfører at han har rett til å få sex av kvinner. Dermed er kvinnenes salg av seksuelle tjenester et mer alvorlig brudd med de forventningene samfunnet har overfor kvinners kjønnsidentitet enn det mennenes kjøp av seksuelle tjenester er. Fordi kvinner som selger seksuelle tjenester handler grenseoverskridende og avvikende fra forventningene, blir disse kvinner gjenstand for et sterkt kulturelt fokus. Det er den prostituerte som har måttet bære skam og stigma. Det er også de selgende kvinnene som har måttet forholde seg til ulike kontrolltiltak.43








Sexkjøp truer ikke mannsidentiteten. Kunderollen går tradisjonelt ikke på tvers av forventningene til mannsrollen. Å være kunde har ofte vært innenfor grensene for hva en mener en mann kan gjøre for å dekke de behovene han har.44

Når det gjelder reguleringen av kvinners liv, har det vært et kjennetegn at det er mennene som gjennom normer har bestemt hvordan kvinner er og bør være. Arbeid i hjemmet og ekteskap har således vært ansett som private spørsmål. Den tidligere rettslige reguleringen av prostitusjonen bar preg av en fornektelse av muligheten for at en ”god” kvinne kunne være seksuell, mens på den andre siden ”dårlige” kvinner med synlig seksualitet fikk hard behandling. Lovregler om prostitusjon har ofte straffet kvinnene og ikke mannen, og til og med formelt nøytrale lover ble hovedsakelig håndhevet mot kvinner.

Argumentasjon med utgangspunkt i kjønnsperspektivet peker på urettferdigheten som har rammet og fremdeles rammer kvinner som selger seksuelle tjenester sett i forhold til menns rolle i handlingen. I den svenske handlingsplanen for likestillingspolitikken 2003 skriver statsrådet:

Kriminalisering av köp av sexuella tjänster 1999 innebar ett erkännande av att prostitution är sexuell exploatering av kvinnor .... 45

1.7.4 Likestillingsperspektivet

Likestillingsperspektivet har vært særlig framme i den nordiske debatten, men er også til stede i den internasjonale diskursen om handel med kvinner og barn.

I det nordiske likestillingsperspektivet hevdes det at prostitusjon har utspring i den strukturelle ulikheten mellom kvinner og menn i samfunnet. Den biologiske forskjellen som skal eksistere mellom mannlig og kvinnelig seksualitet, og som brukes som en begrunnelse for at prostitusjon er et universelt og uunngåelig fenomen fordi menn er mer promiskuøse enn kvinner, avvises. Den ulike fordelingen av sosiale, økonomiske og politiske ressurser er forklaringen på hvorfor hovedsakelig menn er de som etterspør, mens kvinner er de som tilbyr seksuelle tjenester. Kvinner er underordnet i samfunnet, og det medfører at de i visse tilfeller bruker kroppen sin for å skaffe seg ellers uoppnåelige sosioøkonomiske fordeler. Fordi det finnes et patriarkalsk syn på seksualitet, har menn makt til å kreve seksuell tilfredsstillelse.46

Det nordiske likestillingsperspektivet har en tvangsforståelse av prostitusjon. Kvinnene som prostituerer seg har ikke hatt noen reell valgmulighet overfor prostitusjon. Utnyttelsen av deres kropp er en direkte følge av ulikhetene mellom menns og kvinners posisjon i samfunnet. Det er seksualisert vold som utøves mot disse kvinnene, og fordi samfunnet er imot vold mot andre mennesker, må prostitusjon opphøre.47

Noen feminister i Nederland og i andre land argumenterer også ut fra et likestillingsperspektiv, men har en annen forståelse av prostitusjon. Der er utgangspunktet at frivillig valgt salg av seksuelle tjenester skal være likestilt med andre typer arbeid. Arbeidsmiljørettslig likestilling forbedrer situasjonen til kvinnene som selger seksuelle tjenester og bidrar slik til likestilling mellom kjønnene.

1.7.5 Menneskerettighetsperspektivet

Et menneskerettighetsperspektiv tar utgangspunkt i at ethvert menneske har rett til frihet. Frihetens negasjon er ufrihet, tvang og avhengighet.48 Frihet fra tvang og








avhengighet er ansett som grunnleggende for det enkelte individ og utgjør et viktig rettsvern for blant annet kvinner og barn. Frihet er en forutsetning for å oppnå selvbestemmelse og selvrealisering.49

For å kunne realisere denne friheten, kreves det en sikring av individets integritet og verdighet. Menneskerettigheter utspringer fra tanken om at menneskeverd er en iboende egenskap hvert individ er gitt ved fødselen, og samfunnet, sosiale institusjoner og andre mennesker må respektere ens verdighet, samt sørge for rettslig beskyttelse av menneskeverd og livsvilkår som muliggjør opprettholdelse av dette verdet.50

Menneskerettighetsperspektivet påpeker at kvinner som blir tvunget til prostitusjon, får redusert sin selvbestemmelsesrett til et absolutt minimum. Menneskerettsbruddet mot kvinnene er fundamentalt, og samfunnets oppgave for å sikre menneskerettighetene til ethvert individ krever at kvinner ikke blir tvunget til prostitusjon. Flere tiltak foreslås for å oppnå dette, og blant annet skal etterspørselssiden ansvarliggjøres gjennom blant annet kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester.51

Et annet menneskerettighetsperspektiv tar også utgangspunkt i at kvinner som selger seksuelle tjenester ofte blir misbrukt, utnyttet og opplever vold. Det tilbakevises imidlertid at denne volden er direkte knyttet til det å selge seksuelle tjenester som sådan. Volden kvinnene utsettes for skyldes den dårlige posisjonen som kvinner har over hele verden. Posisjonen betyr at kvinnene blir ekskludert fra sivile, politiske og øvrige menneskerettigheter som en følge av den stillingen sexindustrien har i mange land. Dette menneskerettighetsperspektivet tilsier at kvinner som selger seksuelle tjenester skal gis rettigheter i forhold til sitt arbeid for å kunne garanteres sine menneskerettigheter.52

1.7.6 Globaliseringsperspektivet

Globaliseringsperspektivet påpeker at handlinger som tilsynelatende kun har virkninger nasjonalt enten i den enkeltes hjemland eller i utlandet, kan ha betydning for handel med kvinner og barn globalt. Et eksempel i denne sammenheng er spørsmålet om kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester i noen land bidrar til minket handel med kvinner og barn, eller til økt handel med kvinner og barn, og derved prostitusjon, i andre land. ”Det är en sak att straffa bort problemet i ett land och en helt annan att lösa det för den som drabbas.”53 Globaliseringsperspektivet krever at enhver handling settes i en global sammenheng.

1.7.7 Konsekvenser av forskjellige lands perspektiver

Som det kommer fram under de enkelte perspektivene, henger disse delvis sammen og støtter opp under hverandre i en argumentasjonsrekke eller står i motsetning til hverandre. Hvilke perspektiver som står fremst i den nasjonale prostitusjonsdebatten, påvirker i stor grad konklusjonen på spørsmålet om kjøp av seksuelle tjenester skal kriminaliseres.

Likestillingsperspektivet, menneskerettighetsperspektivet og globaliseringsperspektivet kan medføre at man betrakter kvinner som selger seksuelle tjenester som offer for seksualisert vold basert på eksisterende samfunnsstrukturer. Handel med kvinner og barn for seksuell utnyttelse er en forlengelse av denne volden, og globaliseringen av verdenssamfunnet bidrar til økende handel, samt krever bevissthet om nasjonale handlinger og ansvar. Menneskerettigheter krever på sin side opphør av vold mot kvinner og barn. Forståelsen av disse tre perspektiver på denne måten krever som en logisk konsekvens at etterspørselen etter seksuelle tjenester mot vederlag kriminalise








res.

Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at argumentasjon med ”likestilling og menneskerettigheter” kan føre til den omvendte politikk: Voksne kvinner som selger seksuelle tjenester på grunn av sitt eget frie valg skal være likestilt og skal ha sine menneskerettigheter oppfylt. Dermed blir konklusjonen at kvinner skal få rettigheter likestilt med andre arbeideres rettigheter i sammenlignbare situasjoner. Å tilby sine tjenester ligner kontraktsforhold, samtidig som kvinnene kan befinne seg i en type arbeidsforhold. Likestilling og menneskerettigheter krever dermed en regulering av prostitusjon gjennom blant annet arbeidsmiljørettigheter. Denne argumentasjonen er knyttet til oppfatningen om at det er ”umulig” å avskaffe prostitusjon, og at forholdene som finnes innenfor prostitusjonen må bli bedre gjennom rettigheter.

1.8 Perspektiver på regulering

1.8.1 Tre perspektiver

Man kan skille mellom tre hovedvarianter i staters måte å forholde seg til prostitusjon: De som kriminaliserer prostitusjon, de som har som formål å avskaffe prostitusjon ved å kriminalisere de som fremmer prostitusjon, og de som har som formål å regulere prostitusjonen.54

1.8.2 Prohibisjonisme

De systemene som kriminaliserer prostitusjon kalles prohibisjonistiske. Alle aktiviteter som har med prostitusjon å gjøre – både kjøp og salg – er kriminelle. Prostitusjon er umoralsk, og kvinnene er umoralske som inviterer mennene til umoralsk atferd. Straffen kan variere fra bot til dødsstraff, som i Iran og Afghanistan. Andre land med prohibisjonistiske systemer er enkelte stater i USA og Kina.

1.8.3 Abolisjonisme

De systemene som kriminaliserer hallikvirksomhet og annet som fremmer prostitusjon – men ikke prostitusjon i seg selv – kalles for abolisjonistiske og har som formål å avskaffe prostitusjonen. Grunnen til at kvinnene ikke kriminaliseres, er enten at de sees som offer eller at man ikke ønsker å skremme kvinnene under jorden. Forskjellige abolisjonistiske systemer er vanlige i Vest-Europa, for eksempel i Storbritannia, Frankrike og Italia. I Norge har man et abolisjonistisk system. Det er lov å kjøpe og selge seksuelle tjenester i Norge, men strl. § 203 slår fast at kjøp av seksuelle tjenester av en person under 18 år er straffbart, og strl. § 202 forbyr at noen forleder en annen til å drive prostitusjon (den såkalte hallikparagrafen). Se også pkt. 2.3. Sverige anses å ha et abolisjonistisk system, men er unikt ved å kriminalisere sexkjøperen, men ikke selgeren. Se kapittel 3.

1.8.4 Regulering

Et tredje system – det regulerende – tillater prostitusjon innenfor visse rammer. For eksempel kan prostitusjonen foregå på visse steder og til visse tider, eller kvinnene må la seg registrere eller gjennomgå regelmessige helsekontroller. Det er straffbart å ikke følge reguleringen. Regulerende land er blant annet Tyskland, Nederland og Hellas. I Nederland har kvinnene offisielt samme arbeidsrettlige vern som andre i arbeid. Siden 2000 er bordeller lovlige. Se kapittel 4.




1 Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn 2003–2005, Justis- og politidepartementet. Handlingsplanen ble lagt fram for offentligheten 12. februar 2003.2 Ot. prp. nr. 28 (1999-2000), s. 84.3 Av praktiske og økonomiske grunner deltok de Oslo-stasjonerte medlemmene i arbeidsgruppen Olaf Kristiansen og Ulf Stridbeck på disse møtene.4 Brev til arbeidsgruppen fra “Arne Pedersen” (fiktivt navn), 10. februar 2004.5 6 Justis- og politidepartementet, Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn 2003-2005.7 Månsson, S.-A., Könshandelns främjare och profitörer.8 SOU 1995:15, s. 209.9 SOU 1995:15, s. 45 flg.10 Kippe, E., Kjøper ”ekte mannfolk” sex?, s. 5, og Brunovskis, A., Tyldum, G., Crossing Borders, FAFO-report 426, s. 17.11 Kippe, E., Kjøper ”ekte mannfolk” sex?, s. 5.12 61999JO268, Judgement of the Court of 20 November 2001. Case C-268/99. European Court reports page I-08615.13 University of Nijmegen, Nederland.14 Nemesis nr. 6 (november/december) 2001. Nemesis utgis av Clara Wichmann Institute for Woman and Law in the Netherlands. 15 Bryngemark J., Förbud mot köp av sexuella tjänster, s. 33.16 Klaragårdens personell beskriver noen av sine hjemløse kvinner som psykisk svake. 17 The UN Convention against Transnational Organized Crime, 2000.18 Protocol to Prevent, Suppress and Punish Trafficking in Persons, Especially Women and Children, supplementing the United Nations Convention against Transnational Organized Crime, 2000.19 Brunovskis, A., Tyldum, G., Crossing Borders, FAFO-report 426, s. 17 og 18.20 The UN Convention against Transnational Organized Crime, 2000.21 Protocol to Prevent, Suppress and Punish Trafficking in Persons, Especially Women and Children, supplementing the United Nations Convention against Transnational Organized Crime, 2000.22 Protocol against the Smuggling of Migrants by Land, Sea and Air, supplementing the United Nations Convention against Transnational Organized Crime, 2000.23 Ot. prp. nr. 62 (2002-2003), s. 48.24 Justis- og politidepartementet, Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn 2003-2005.25 Justis- og politidepartementet, Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn 2003-2005, s. 1.26 Ot. prp. nr. 62 (2002-2003), s. 56.27 Lov 4. juli 2003 nr. 78.28 SOU 1995:15, s. 46.29 Prop. 2003/04:111.30 The Prostitutes’ Education Network, www.bayswan.org31 The International Union of Sex Workers, www.iusw.org32 www.sexworker.org.au33 Smette, I., Den seksuelle slavestand? – ein rapport om kundar i prostitusjon, s. 2734 Sandvik, K.B., Handel med kvinner som menneskerettighetsbrudd, s. 3935 Regeringskanseliet, Regeringens handlingplan för Jämställdhetspolitiken 2003 – en sammanfattning – Jämt och ständigt, s. 736 Strandberg, N., Mellan tvång och fri vilja, s. 22 og 23.37 Sandvik, K.B., Handel med kvinner som menneskerettighetsbrudd, s. 41.38 Nussbaum, M., Sex and Social justice, kapittel 11.39 Smette, I., Den seksuelle slavestand? – ein rapport om kundar i prostitusjonen, s. 100.40 Kippe, E., Kjøper ”ekte mannfolk” sex? – en studie av 20 menn som kjøper seksuelle tjenester, s. 6.41 Sandvik, K.B., Handel med kvinner som menneskerettighetsbrudd, s. 41.42 Sandvik, K.B., Handel med kvinner som menneskerettighetsbrudd, s. 41.43 Smette, I., Den seksuelle slavestand? – ein rapport om kundar i prostitusjonen, s. 77. Smette referer til Tord Larsen, Nordisk Prostitusjonskonferanse, Lillehammer, 1993.44 Smette, I., Den seksuelle slavestand? – ein rapport om kundar i prostitusjonen, s. 77-78.45 Regeringskansliet, Regeringens handlingplan för Jämställdhetspolitiken 2003 – en sammanfattning – Jämt och ständigt, s. 7.46 Smette, I., Den seksuelle slavestand? – ein rapport om kundar i prostitusjonen, s. 26 -27.


http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/012101-990544/hov001-bu.html#fotnote_ref_1















































47 Smette, I., Den seksuelle slavestand? – ein rapport om kundar i prostitusjonen, s. 27.48 Dahl, T.S, Kvinneretten I, s. 94.49 CEDAW rekommendasjon nummer 19, para. 24 (b).50 Sandvik, K.B., Handel med kvinner som menneskerettighetsbrudd, s. 23.51 Sandvik, K.B., Handel med kvinner som menneskerettighetsbrudd, s. 24.52 Nussbaum, M., Sex and Social justice, kapittel 11.53 Florin, O., Vad har våra liv med Lilja att göra, s. 85.54 Strandberg, N., Mellan tvång och fri vilja, s. 26, Östergren, P, Synden idelogiserad, s. 19 og Smette, I., Den seksuelle slavestand? – ein rapport om kundar i prostitusjonen, s. 150











Nynorsk

Sámegiella

Normalvisning

Innholdsfortegnelse

Forrige

Neste

Lignende dokumenter

2 Norge

2.1 Innledning

Arbeidsgruppens oppgave er å se på regulering og erfaringer fra Sverige og Nederland. Som et bakteppe vil vi kort gi et bilde av prostitusjonen i Norge og hovedtrekk ved reguleringen.

2.2 Prostitusjon i Norge

Undersøkelser i Norge viser at man regner med ca. 2 500 kvinner som jobber som prostituerte i Norge i løpet av ett år. Blant disse er det ca. 30 til 40 prosent som har ikke-norsk bakgrunn.55 Markedet i Norge fordeler seg på tre hovedområder. Det er gateprostitusjon, studioer og individuelle annonser som ofte er knyttet til prostitusjon i en privat leilighet. I tillegg skiller man mellom utendørsmarkedet og innendørsmarkedet. Det regnes med at gateprostitusjon utgjør omtrent • av prostitusjonsmarkedet i Norge.56

Kvinnene som selger seksuelle tjenester på gata er ofte avhengig av narkotika og velger prostitusjon som en inntekstkilde. Gateprostitusjon blir foretrukket av noen menn, fordi det der er lavere priser og lettere tilgjengelighet enn på innemarkedet.

Innemarkedet regulerer seg i stor grad selv, med egne normer for oppførsel og setter grenser for hva som er akseptabelt. De fleste studioer og leiligheter tillater ikke at narkotika brukes når det jobbes. Men det er ikke helt svarthvitt. Også i deler av innemarkedet blir narkotika benyttet, for eksempel kokain. Allikevel påpekes det av informantene at kvinner som jobber innendørs stort sett er normale jenter som ”har barn i barnehager og drikker av og til rødvin”.

Studioer i Norge når sine kunder gjennom annonser i tidsskrifter og på Internett. I studioets resepsjon selges massasje, mens det på rommet selges seksuelle tjenester som et tillegg. Det er vanligvis én som starter et studio og kvinnene som jobber der mottar lønn for massasjen som blir solgt i resepsjonen. Når kvinner jobber fra en leilighet, bestemmer de vanligvis alt selv. Det kan være to til tre kvinner som deler en leilighet, og gjennom annonser blir kontaktet av sine kunder.

Forskjellen mellom ute- og innemarkedet er ikke bare prisen, men også kvinnenes sikkerhet. Studioene regnes som mest sikre for å unngå å bli utsatt for vold. At flere kvinner er til stede, legger en demper på voldelige kunder. Det er lett å få rask hjelp av de andre kvinnene og gjestene, samt å kontakte politiet. I leilighetene er det vanskeligere å få hjelp dersom man er alene. Mest utsatt for vold er kvinnene som

file:///C|/Documents and Settings/Bjørg.Norli/Desktop/JD - Sexkjøp i Sverige og Nederland 2.htm (1 av 2)22.04.2005 14:02:19











jobber på gata. Kvinnene har ikke like mye tillit til å si fra til politiet om vold, og sitter man i en bil er det vanskelig å få hjelp når kunden er voldelig. På innendørsmarkedet stilles det for øvrig ofte krav om at kvinnene som vil jobbe der, må være minimum 20 år gamle, mens også yngre kvinner selger seksuelle tjenester på gaten.

2.3 Norske regler om prostitusjon

Da det er reguleringen i Sverige og Nederland som utredes, begrenser vi oss her til en kort omtale av norske regler i forhold til prostitusjon. Regler om ligning, lovlig opphold m.v., behandles ikke.

Prostitusjon er ikke generelt forbudt i Norge. Det er verken forbudt å selge eller kjøpe seksuelle tjenester mellom voksne personer. Men det er forbudt å fremme prostitusjon, strl. § 202, å tvinge noen til prostitusjon, strl. § 224, og å kjøpe seksuelle tjenester av personer under 18 år, strl. § 203. Se kapittel 7.

Gjeldende straffelov inneholder en legaldefinisjon av ordet ”prostitusjon”, strl. § 202, 3. ledd.

Med prostitusjon menes i denne bestemmelsen at en person har seksuell omgang eller handling med en annen mot vederlag.

Legaldefinisjonen av begrepet prostitusjon kom inn i loven ved lov nr. 76/2000 da kapittel 19 Seksualforbrytelser ble revidert og flere nye bestemmelser kom inn.

Straffeloven § 202 er den såkalte hallikparagrafen. Den setter straff for visse former for fremming av prostitusjon.

55 Brunovskis, A., Tyldum, G., Crossing Borders, FAFO-report 426.56 ProSenteret, Årsrapport 2003, s. 9.





Nynorsk

Sámegiella

Normalvisning

Innholdsfortegnelse

Forrige

Neste

Lignende dokumenter

3 Sverige

3.1 Møtene i Sverige

Arbeidsgruppen besøkte Stockholm 20-22. april 2004. Første dagen hadde Jämställdhetsenheten ved Näringsdepartementet planlagt studiebesøket.

Vert ved møtet var spesialrådgiver Gunilla Ekberg ved Näringsdepartementet. Hun er ”ämnessakkunning i frågor som rör jämställdhet, prostitution och människohandel”. Ekberg er meget sentral i det offisielle Sveriges syn på kriminalisering av sexkjøp. Hun hadde invitert kriminalinspektør Kajsa Wahlberg fra Rikskriminalpolisen. Rikskriminalpolisen er nasjonal rapportør til EU hva gjelder menneskehandel. Det er bare Sverige, Nederland og Belgia som så langt har etablert funksjonen med nasjonale rapportører til EU. Kajsa Wahlberg har ansvaret for å utarbeide den svenske rapporten. Den svenske versjonen av EU-rapporten heter Människohandel för sexuella ändamål. Den seneste rapporten, Lägesrapport 6, for år 2003 kom i mars 2004.

Videre deltok kriminalinspektør Anders Gripenlöf ved Stockholm City Polismästardistrikt. Som leder for polisens Prostitutionsgrupp er Gripenlöf den mest erfarne politimannen i Stockholm når det gjelder oppfølgning av sexköpslagen. Til vårt møte hadde Gripenlöf forfattet en Rapport över sexköpslagens effekt på gatuprostitutionen og innomhusprostitutionen i Stockholms län 1999-2003.

Fra Socialstyrelsen deltok prosjektleder Annika Eriksson. Hun arbeidet med en rapport om prostitusjon i Sverige. Arbeidsgruppen har senere (i juni) mottatt den ferdige rapporten, Prostitution i Sverige 2003.

Kammaråklagare Hans Ihrman fra Stockholms internationella åklagarenhet var ikke til stede, men deltok via telefon, p.g.a. sykdom.

Onsdag 21. april besøkte vi Procentrum og Spiralprosjektet som er samlokaliserte. Både Procentrum og Spiralprosjektet er en del av Stockholms sosialforvaltningen. Fra Procentrum møtte socialsekreterare Ann Wilkens. Fra Spiralprosjektet deltok socialsekreterare Pia Turesson og Lisa Lindström.

Spiralprosjektet er en helsestasjon med gynekologspesialitet hovedsakelig for kvinner. Spiralprosjektet ble startet i 1978 innenfor rammen av Stockholms sosialforvaltning, rusmiddelbehandling og i samarbeid med landstinget.57 Hensikten med prosjektet var å gi tilbud til kvinner med rusproblemer når det gjaldt gynekologiske undersøkelser, innsetning av spiraler, gi resept på P-piller, gi rådgivning i forbindelse med abort, samt å gi allmenn seksualrådgivning blant kvinnelige misbrukere. Betegnelsen ”prosjekt” er beholdt selv om virksomheten er blitt et fast tilbud innenfor sosialtjenesten i Stockholm.











Spiralprosjektet er samlokalisert med Procentrum, som ble opprettet 1998 for å nå ut til kvinner i innendørsprostitusjonen. Mens det fra før fantes en enhet innen Sosialtjenesten i Stockholm som var rettet inn mot kvinner i uteprostitusjonen (Uppsökarenheten), ble Procentrum spesielt innrettet mot kvinner i prostitusjonen som man ikke nådde med oppsøkende virksomhet på gaten.

Deretter besøkte vi Riksförbundet för sexuell upplysning (RFSU). RFSUs generalsekreterare Katarina Lindahl og Suzanna Bohman fra RFSU klinikken deltok i møtet. RFSU har gitt ut to rapporter av interesse for vårt arbeid: Sex på köpet og Prostitution på internet. RFSU er en partipolitisk og religiøst uavhengig organisasjon som sprer et fordomsfritt og åpent syn på samlivs- og seksualspørsmål.58 RFSU arbeider med opplysning og undervisning. Organisasjonen har også en enhet som produserer og selger kondomer. Overskuddet brukes til å drive opplysningsarbeid.

RFSU driver også en klinikk, RFSU-klinikken, der både kvinner og menn kan henvende seg med problemer innen seksualområdet.

Deretter besøkte vi Socialförvaltningens Uppsökarenhet. Der møtte vi socialsekreterere Raija Dilen, Leena Bergell og Øystein Keiseraas. Uppsökarenheten er en del av Stockholms Socialförvaltning. Den tilbyr sosiale tjenester for utsatte mennesker: ungdommer i risikomiljøer, bostedsløse, misbrukere og prostituerte. Personalet driver oppsøkende virksomhet ved Malmskillnadsgatan. Uppsökarenheten samarbeider med politiet, som de har regelmessige møter med. Kvinnene de treffer blir tilbudt hjelp til ulike sosialproblemer. Det er særlig hjelp i forhold til rusmisbruk og psykisk sykdom. Uppsökarenheten hjelper også til med formidling til myndighetene som trygde- og sosialkontor og hjelp til bolig.

På kvelden hadde vi et møte med to sexarbeidere, en mannlig og en kvinnelig.

Torsdag 22. april besøkte vi Stockholms Stadsmissions (Bymisjonen) varmestua, Klaragården. Psykologstudent Linus Mörk med 3 års erfaring fra Klaragården og sosiologstudent John Nilsson med 2 års erfaring gav oss et innblikk i Stockholms eneste åpne tilbud for hjemløse kvinner. Klaragården er et tilbud til hjemløse kvinner i Stockholm som startet i 1993. Det er 8 stillinger ved Klaragården. Personalet hadde ulik fagbakgrunn; både sosionomer, spesialpedagoger, kulturantropologer og studenter innen ulike retninger. Virksomheten finansieres av Stadsmisjonen gjennom gaver. De får noe tilskudd av kommunen for å holde åpent også i helgene. Klaragårdens virksomhet skjer på de besøkende kvinnenes premisser. Det er et sted for de bortglemte. Som frivillig organisasjon har Klaragården ingen myndighetsutøvning til forskjell fra Sosialforvaltningens enheter Uppsökarenheten, Spiralprosjektet og Procentrum. Disse er regelstyrte sosialforvaltningsmyndigheter, som kan bruke tvangslover hvis nødvendig.

Klaragården driver også oppsøkende virksomhet på Malmskillnadsgatan.

Siste møte i Stockholm ble hos Statens folkhälsoinstitut (FHI). Utreder Margareta Pettersson, redaktør (for HIV-aktuellt) Gudrun Renberg og utreder Teymur Noori deltok i møtet. FHI er et nasjonalt kunnskapssenter for folkehelse som skal følge opp den nasjonale folkehelsepolitikken.

Det kan ha vært andre relevante instanser. Det framkom ikke under besøket klare indikasjoner på at det var andre sentrale aktører som arbeidsgruppen helt klart skulle ha valgt eller som arbeidsgruppen skulle ha besøkt. Vi fant ingen grunn til å besøke




aktører uten erfaring med kriminaliseringen, men som av andre grunner (moralske, politiske) hadde synspunkter på loven.

3.2 Svenske undersøkelser

3.2.1 Innledning

Siden loven trådte i kraft har det blitt gjennomført fire myndighetsundersøkelser: BRÅ-rapporten (2000), Malmö-rapporten (2001), SoS-rapport (1999) og SoS-rapport (2003). Det er uttalt fra ansvarlig statsråd Mona Sahlin at det ikke skal gjennomføres noen evaluering av selve loven.59

I den allmänna debatten efterfrågas ibland att sexköpslagens utvärderas. … någon utvärdering av sexköpslagen i ifrågasättande syfte kommer det inte att bli. … Sexköpslagen har kommit för att stanna. Däremot avser regeringen, i och med arbetet med den nationella handlingsplanen, att se över hur sexköpslagen kan reformeras och kompletteras för att fungera ännu bättre.

I et intervju i 2004 sier prostitusjonsforskeren Månsson at det er tid for en vitenskapelig evaluering av loven, men at han selv ikke kan bli med på en slik evaluering, ettersom han selv har tatt stilling for loven.60

3.2.2 BRÅ-rapporten61

Förbud mot köp av sexuella tjänster. Tillämpningen av lagen under första året. BRÅ-rapport 2000:4. Formålet med undersøkelsen er å ”kartlägga tillämpningen av den nya lagen samt undersöka vilka problem som har uppstått i samband med den.”62 Undersøkelsen fokuserer på spørsmål om kontroll av lovens håndheving samt avgrensing av og bevis for den straffbare handlingen. Politianmeldelser, forundersøkelsesmateriell og dommer fra perioden 1. januar til og med 31. desember 1999 har blitt analysert. BRÅ-rapporten er datert mars 2000. Intervjuer og samtaler med folk fra politi og påtalemyndigheten har særlig gått inn på problemer i utredningsarbeidet. Undersøkelsen har konsentrert seg om den straffbare handlingen og kjøperen, ikke de prostituertes situasjon.

3.2.3 Malmö-rapporten

På oppdrag av Rikspolisstyrelsen gjennomførte Polismyndigheten i Skåne en undersøkelse om lovens håndheving: Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster. Metodutveckling avseende åtgärder mot prostitution (2001).

Under høringen om SOU 1995:15 ble det av mange juridiske høringsinstanser pekt på sannsynlige bevisproblemer ved mistanke om en straffbar handling. Dette stilt i kontrast til at lovens formål bl.a. var å gi politiet bedre forutsetninger for å effektivt bekjempe prostitusjon, er bakgrunnen for at Rikspolisstyrelsen ønsket en praktisk evaluering av lovens håndheving og forslag til metodeutvikling i politiets arbeid mot prostitusjon.


Med hjemmel i Kvinnofridspropositionen 1997/98:55 har Socialstyrelsen i oppgave å







fortløpende samle kunnskap om prostitusjonens størrelse og utvikling, samt de sosiale innsatser som gjøres lokalt. Den første rapporten fra Socialstyrelsen – Kännedom om prostitution 1998-1999 ble publisert år 2000. SoS-rapport -99 bygger på et stort antall spørreskjemaer til samtlige politidistrikter, til sosialtjenesten i samtlige kommuner, til et utvalg av restauranter, hoteller og lignende virksomheter, kartlegging av Internett og intervjuer. 19 sexkjøpere ble intervjuet, ingen prostituerte.


Socialstyrelsens rapport nr. 2 om prostitusjon – Kännedom om prostitution 2003 – kom i juni 2004. På en måte er dette en oppfølgning av den forrige rapporten. Datainnsamlingen er dog en annen. SoS-rapport -03 bygger på kvalitative intervjuer med 35 personer. Framfor alt er det intervjuer med tjenestemenn som jobber innen sosialtjenesten, helsesektoren og politiet. Denne gang er ingen kjøpere intervjuet, men én prostituert.

3.2.6 Andre undersøkelser

I tillegg til de fire store myndighetsundersøkelsene finnes noen andre undersøkelser som er av stor interesse for vårt oppdrag. RFSU har gitt ut to rapporter: Prostitution på Internet (2003) og Sex på köpet? (2004). Fil. mag. Petra Östergren har skrevet en magisteravhandling i sosialantropologi ved Stockholms Universitet, Synden ideologiserad. Modern svensk prostitutionspolicy som identitets- och trygghetsskapare (2003). Svenska Filminstitutet har på oppdrag av Jämställdhetsenheten (Likestillingsavdelingen) ved Näringsdepartementet laget en antologi som er inspirert av den svenske filmen Lilja 4-ever: Vad har mitt liv med Lilja att göra? (2004). Sosiologen Sven-Axel Månsson har siden 1981 alene, eller sammen med flere publisert et stort antall bøker og rapporter om prostitusjon i Sverige.

En rettslig analyse av sexkjøpsloven er foretatt av strafferettsjuristen Claes Lernestedt, Sexköpskriminalisering – till skydd av vad? (2000/ 2001). Ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Lund er det skrevet flere studentavhandlinger om loven: Jesper Bryngemark, Förbud mot köp av sexuella tjänster (2001), Jessica Lindberg, Kvinnohandel (2001) og Frida Wallin, Beviskravet i brottmål. Särskilt om ”sexköpslagen” (2002).

3.3 Den svenske virkeligheten

3.3.1 Innledning

Med hjemmel i Kvinnofridspropositionen 1997/98:55 har Socialstyrelsen i oppgave å fortløpende samle kunnskap om prostitusjonens størrelse og utvikling, samt de sosiale innsatser som gjøres lokalt. Det står ikke i oppdraget at sexköpslagens effekter skal studeres. Se også ansvarlige statsråds kommentar under pkt. 3.2.1. I 2000 ble en første rapport publisert – Kännedom om prostitution 1998-1999. Den andre rapporten – Kännedom om prostitution 2003 – kom i juni 2004. Se pkt. 3.2.4 og 3.2.5.

3.3.2 Gateprostitusjonen

Gateprostitusjon finnes dokumentert i Stockholm, Göteborg og Malmö. Tidligere har det også vært gateprostitusjon i Norrköping, men denne forsvant like etter sexkjøpsloven ble innført. Da sexkjøpsloven trådte i kraft, var det ca. 2 500 prostituerte i Sverige. Av disse



var ca. 650 (26 %) gateprostituerte.63 Socialstyrelsens undersøkelse i 1998 viste en forandring i kjente prostituerte fra 1998 til 1999, dvs. før og etter lovens ikrafttreden. I 1998 kjente man i Stockholm til 280 kvinner og i 1999 170 kvinner i gateprostitusjonen. I Göteborg ble det i 1998 rapportert 286 kvinner og i 1999 90 kvinner. I Malmö kjente man i 1998 til 160 kvinner og 80 kvinner i 1999. Etter disse observasjonene har tallene på kjente prostituerte vært konstante. Det ble en halvering av antallet gateprostituerte året etter loven trådte i kraft. Se også pkt. 3.3.2.4.

Et generelt problem med statistikken fra Sverige er at den er meget usikker. Socialstyrelsen understreker problemet i SoS-rapport -99:64

Sammanfattningsvis kan man bl.a. hävda följande om det praktiskt betingade problemet vad gället datas tillförlitlighet:

Ju ”finare” prostitution desto mindre tillförlitliga data. Om prostitutionen på gatan och de s.k. massageinstituten kan man samla in relativt tillförlitliga data. Däremot är det mycket svårt när det gäller hotell- och restaurangprostitusjonen eller s.k. callgirlsverksamhet. Det samma gäller självfallet för de personer – prostituerade, köpare och kopplare – som förekommer inom de prostitutionsformerna .

…

Osäkerhetsmomenten är så stora at det inte är möjligt att få en exakt bild av fenomenet.

Metodene de forskjellige aktørene har benyttet, skiller seg når det gjelder dokumentasjonen. Gateprostitusjonen er det enkleste studieobjektet, men også den er meget vanskelig å dokumentere. I SoS-rapport -03 viser man at tallene fra Stockholm varierer mellom Socialtjänstens observasjoner og politiets.

Socialstyrelsen:

Totalt 180- 200 prostituerte/år. På gata 25-30/døgn.

Politiet:

Totalt 50-60 prostituerte/år. På gata 5-7/døgn.

Att uppgifterna från socialtjänstens prostitutionsgrupp och polisen skiljer seg åt kan exempelvis bero på att man vistas i gatumiljön vid olika tider på dygnet, olika veckodagar och vid olika tillfällen.65

I politiets egen dokumentasjon står det:

Man måste komma ihåg att mätmetoden är grov och ger inte det exakta antalet, men dock en fingervisning om hur utvecklingen går.66

Det siste er viktig. Tallene er en fingervisning – intet mer.







3.3.2.1 Stockholm

I Stockholm er gateprostitusjonen konsentrert til Malmskillnadsgatan – en usjenert gate i sentrale Stockholm. Statistikken fra sosialforvaltning og politi bygger på observasjoner der.

Prostitusjonsguppens statistikk 1999-2003 viser følgende:67

År -99 -00 -01 -02 -03

Antall prostituerte 101 112 112 77 104Antall utenlandske prostituerte

13 5 5 1 7

Antall anmeldte sexkjøpere

31 23 18 0 3

Tabell 1 – Gateprostitusjon, Malmskillnadsgatan, Stockholm

Tallene fra Malmskillnadsgatan viser at antallet kvinner på gata er stabilt perioden i 1999-2003. Grunnen til at antallet anmeldte sexkjøpere i 2002 var 0, er at politiets prostitusjonsgruppe i denne perioden var kommandert til et menneskehandelsprosjekt. Gruppen foretok ingen observasjoner/anmeldelser i perioden. Når antallet observatører er få (2 personer) og det er få observasjoner, blir statistikken meget usikker.

Antallet prostituerte på Malmskillnadsgatan er redusert etter kriminaliseringen, og antallet kjøpere har også minket. Både politiet og sosialarbeiderne ser færre biler og menn på gata. Dette kan skyldes sexkjøpsloven, men det finnes også andre forklaringer. Se pkt. 3.3.2.4.

Antallet anmeldelser for sexkjøp i Stockholm fylke i årene 1999-2003 er 371. Antall kjøpere er 357, og alle er menn. De anmeldte sexkjøpene har skjedd i 121 tilfeller på gata og i 233 tilfeller innendørs.68 Innendørstilfellene har blitt oppdaget som en konsekvens av etterforskning i saker vedrørende hallikvirksomhet/ menneskehandel. Fordoblingen av antall anmeldte kjøp av seksuelle tjenester fra år 2002 til 2003 skyldes ”kunder” som politiet har funnet i dataregister i forbindelse med etterforskning av bordeller i Stockholm. Politiet har aldri avdekket bordeller eller menneskehandel som en konsekvens av spaning og etterforskning av sexkjøp på gata. Se om håndheving av sexkjøpsloven under pkt. 3.7.4.

Ifølge Klaragårdens statistikk har 85 % av kvinnene i gateprostitusjonen rusproblemer, og det er grunnen til at de prostituerer seg. 15 % prostituerer seg ikke for å få narkotika, men det er sannsynligvis psykiske problemer som er grunnen. Uppsökarenheten antar at 50 % av kvinnene har rusproblemer og at 50 % er psykisk syke.

Uppsökarenheten kan observere en økning av kvinner på gata etter endringer i andre deler av hjelpeapparatet, for eksempel ved at dårlig generell rusomsorg gir økning i antallet kvinner i prostitusjonen.

3.3.2.2 Göteborg

Antallet kjente prostituerte i Göteborg har sunket fra 300/år før lovendringen til 100/år i





dag. Cirka 15 kvinner er på gata pr døgn. Det er en viss nyrekruttering.

3.3.2.3 Malmö

Socialtjänstens prostitutionsgrupp angir at man vet om ca. 135 kvinner i gateprostitusjonen. Det er ca. 30-35 kvinner på gata per døgn. Det er en viss nyrekruttering. Gateprostitusjonen i Malmö dekker et stort uoversiktlig område som gjør at tallene fra Malmö er usikre.

3.3.2.4 Endringer i antall gateprostituerte i Sverige 1998-2003

I Göteborg og Stockholm kjenner man i dag altså til omtrent like mange gateprostituerte som i 1999. Bortsett fra stockholmspolitiet, som viser til mye lavere tall. I Malmö har antallet gått opp fra 80 til 135. Det samlede bildet fra de store byene viser at antallet synlige prostituerte er lavere (- 41 %) nå enn før loven. Også antallet kjøpere på gatemarkedet er lavere etter loven.

SoS-rapport -03 skriver at det er umulig å forklare reduksjonen på gata.69 Det er umulig å si noe om en redusering på gata skyldes lovgivningen eller andre faktorer. Sannsynligvis har mobiltelefoner og Internett stor betydning for at kvinner selger sex på andre steder enn på gata.

Det verkar ha skett en förflyttning från offentligheten till en något ljusskyggare miljö.70

Man ble seg bevisst teknikkens betydning for arenaforandringen i prostitusjonen i 1998.

Redan den 23. februari 1998 uppmärksammar New York Times hur den synliga prostitutionen har minskat och verkar har ersatts av mobiltelefoner, personsökare och Internetsidor.71

Endringer i antall gateprostituerte

By 1998 1999 2003 1998-2003

Stockholm 280 170 190 -32 %Göteborg 286 160 100 -65 %Malmö 160 80 135 -15 %Totalt: 726 410 425 -41 %

Tabell 2 – Endringer i antall gateprostituerte72

3.3.3 Innendørsmarkedet

”Ju ”finare” prostitutionen är desto mindre tillförlitliga data.”73 Det er vanskelig å få et bilde av innendørsmarkedet. Av tall fra 2001 vet vi at av de 2 500 prostituerte i Sverige, var 1 850 ikke i gatemarkedet. 74 % av kvinnene arbeidet innendørs, enten det må ha vært hjemme, på bordell, i studio, som eskorte eller i et annet ikke synlig marked. Det er mulig innendørsprostitusjonen er større nå, men ingen vet noe sikkert om dette. De som påstår at det kan ha skjedd en økning i innendørsprostitusjonen, forklarer dette med at








kvinnene ble skremt bort fra gata på grunn av kriminaliseringen av kundene. Noe kan skyldes den ”tekniske revolusjonen”, dvs. at bruken av mobil og Internett gjør kontakten mellom selger og kjøper mindre avhengig av synlighet på det åpne markedet. Noen mener at mobiltelefoner og Internett har åpnet opp for både nye grupper selgere og nye grupper kjøpere. Det påstås at det har skjedd en nyrekruttering blant unge svenske jenter (under 20 år) innen eskortemarkedet.74 Den nye teknologien er et ”lavterskeltilbud”.75 Det tilbyr anonymitet, effektivitet og større valgfrihet når det gjelder type tjeneste og sted.76 Med den nye teknologien er man ikke lenger avhengig å være i storbyenes jungel. Internett åpner opp for sexsalg rundt om i landet, slik at kvinnene legger opp små turneer til kunder i grisgrendte strøk. ”Det finnes mycket som talar för att sexkontaktssidorna är de verkliga forumen för prostitution.”77 Den ”tekniske generasjonen” opererer sannsynligvis innendørs. Socialforvaltningens prostitutionsgrupp sier at man ikke driver noen oppsøkende virksomhet når det gjelder innendørsprostitusjon. Det finnes ingen metode.78 SoS-rapport -03 skriver at det er umulig å si noe om andre arenaer enn gata.79 Og uansett er det umulig å si noe om en eventuell forandring på innendørsmarkedet skyldes lovgivningen eller andre faktorer.

Innendørsmarkedet er et mangefasettert marked. Kontakt kan tas på kjente restauranter, hotell og dansesteder. Det er kjent at noen taxisjåfører er behjelpelige med adresser. Plassen for tjenesteytelsen kan være i kjøperens hjem, på Finlandsbåtene, på seminar eller på private fester. I tillegg skjer både kontakt og seksuell utfoldelse på solarier, massasjeinstitutt, bordeller, og i private leiligheter. Det som er felles for innendørsmarkedets aktiviteter, er at kontakt og utførelse ikke skjer ute. I tillegg er kvinnene med Internett, og de med faste adresser, sjelden avhengig av narkotika. Man klarer ikke i lengden å ha et regelmessig liv og holde avtaler hvis man er narkoman. De nødprostituerte er ikke i stand til å administrere prostitusjon fra en PC med en avtalebok. De er altfor avhengig av å få penger der og da.80

Majoriteten av kvinnorna missbrukar narkotika och har svårigheter att sköta ett (sic!) inomhus relaterad prostitution som (sic!) kräver planering. Att sköta annonsering på Internet och hyra lokaler eller hotellrum samt passa tider fungerar inte för dessa kvinnor. De har, när behovet av narkotika tränger på, förpassat sig till Malmskillnadsgatan och sökt kunder. – Enkelt och okomplicerat.81

En annen av grunnene til at man ikke vet så mye om innendørsmarkedet, er at politiet ikke spaner mot sexkjøp innendørs fordi det er en meget ressurskrevende jobb med usikker uttelling.82 Hva er sexkjøp, og hva er normal kontaktsøking? Ettersom sexkjøp tross alt bare har en straffeverdi på nivå med naskeri, blir det et politifaglig spørsmål om prioritering av knappe ressurser. Se pkt. 3.7 om politiets prioritering. I tillegg har spaning mot menneskehandlere gitt en begrenset uttelling. Man har siden loven om menneskehandel for seksuelle formål kom 1. juli 2002, tatt ut tiltale i kun tre tilfeller.83

3.3.4 Alder

I Stockholm angis de gateprostituerte å være ca. 30 år, men det finnes også mye eldre kvinner på Malmskillnadsgatan. Klaragården angir alderen til å være hovedsakelig 35-45 år.

I Göteborg ser man sjelden jenter under 25 år, med unntak av noen få heroinmisbrukere mellom 22 og 25 år. Det finnes også en liten gruppe i 40-årene.

I Malmö mener politiet at kvinnene er yngre sammenlignet med Stockholm og Göteborg. Gjennomsnittsalderen har sunket de senere år og ligger nå på 20-25 år. Mange er













heroinmisbrukere.

Unge jenter under 18 år er sjeldent. Det finnes informasjon om jenter under 18 år som følger med som reiseselskap på Finlandsbåtene. I Göteborg har man i løpet av 2003 møtt fem prostituerte under 18 år. Den yngste var 14 år.

Ifølge resonnementet om ”den tekniske generasjonen” blant innendørsprostituerte, finnes det sannsynligvis en hel del jenter under myndighetsalderen ”ute på nettet”.

3.3.5 Vold

Generelt om vold mot prostituerte viser SoS-rapport -03 til at den vold som kvinner i prostitusjonen utsettes for ikke bare er vold fra kunder, men også vold fra samlivspartner og andre menn kvinnene har kontakt med. Det finnes et stort antall undersøkelser, framholder rapporten, som viser at vold er en vanlig hendelse for kvinner i prostitusjonen. Kvinner forteller om vold som grove overgrep, voldtekt, trussel med kniv og det å bli stengt inne.

Når det gjelder omfanget av vold mot gruppen prostituerte, har den ikke blitt registrert systematisk verken før eller etter innføringen av lovgivningen. Ifølge SoS-rapport -03 er man usikker i forhold til voldsfrekvensen. Det mangler sykehusdokumentasjon for voldsskader på prostituerte. Politiet i Stockholm kan ikke bekrefte en økning eller reduksjon i voldstilfeller. Det fortelles også i SoS-rapport -0384 at

Kunderna nu är färre och att det därmed anses vara en högre del som är ”farliga”. De vill till exempel göra ”värre saker” och har ”konstigare krav” (till exempel på grövre sex) eller är beredda att betala extra för att slippa kondom.

Hovedkonklusjonen i SOS-rapport -03 om vold er:85

Vi kan inte med säkerhet uttala oss om huruvida våldet innom prostitutionen har ökat eller inte. Medan en del informanter talar om en mer risikabel situation, är det få som uppfattar at det faktiska våldet har ökat.

Også for de som ikke lenger går på gata eller jobber i studio sammen med andre, har, ifølge våre informanter, risikoen for vold økt. Ved hjemmebesøk vet man ikke hva man kommer til og blir innestengt med en ukjent person. Dette kan skape krangler om pris og type tjenester.

Malmö-rapporten viser også til at volden har økt etter lovendringen:86

De prostituerade som finns kvar i gatuprostitutionen har fått en hårdare tillvaro. Detta beror dels på det ökade heroinflödet, men också på den minskade kundtillströmningen. Denna hårdare konkurrens medför att de prostituerade tar ut lägre priser, är beredda att ta fler kunder samt accepterar att utföra tjänsten utan skydd. Från sjukvården finns farhågor om en stark utveckling i negativ riktning för de prostituerades hälsa och den ökade risken för spridning av veneriska sjukdomar.

Dette bekreftes videre i en artikkel i den svenske Polistidningen.87 I Malmö har de fleste







”normale” kjøperne blitt skremt av loven. Og fordi kundegrunnlaget har minket og prisene sunket, ”så måste tjejerna idag också ta kunder som de inte känner sig trygga med.” Kundene har blitt mer brutale.

Sprøytebussen i Malmö mener at det skjer mer mishandling nå enn tidligere, ettersom kvinnene ikke har råd til å si nei til kunder som man vurderer som tvilsomme.88

Östergrens undersøkelse viser at de prostituerte hun intervjuet, føler seg mer utsatte. Det er ingen dokumentasjon for at de er mer utsatt for vold, men de er mer redde for å bli utsatt for overgrep. Særlig gjelder det ”den svagaste gruppen – missbrukare, psykisk sjuka och personer från andra länder” – de nødprostituerte:89

… kunderna hade blivit räddare och mer stressade än tidigare. Detta gjorde det svårt för sexarbetarna att under förhandlingen med kunden att avgöra huruvida det var en ”okej” kund eller inte. Det var svårare att bedöma om kunden var nervös på grund av stress eller för att han var farlig.

Ved vårt besøk på Klaragården ble vi fortalt at det etter sexkjøpsloven hadde blitt vanskeligere å være prostituert. Nå gjaldt det ”sekundsnabba beslut utan kvalitetssäkring av kunden.” De prostituerte som er gode menneskekjennere og kan ”lese” kunden har ikke tid til det. Kundene er blitt mer voldelige. Som et eksempel nevner Klaragården menn med krigstraumatisk bakgrunn, som det er en del av i Stockholm.

Jordmor Helene Cevers, som har jobbet med mishandlede kvinner siden 1993, sier at hun møter flere mishandlede kvinner nå etter sexkjøpsloven: ”Våldet har ökat, framförallt det sexuella våldet. I dag utsätts tjejerna för mycket mer perversitet och sadism.”90 Cevers mener at de normale mennene kjøper sex via Internett. De få menn som fremdeles kjører rundt i prostitusjonsstrøket har en syk, pervers seksualitet.

Det finnes ingen dokumentasjon fra sykehus eller politi som viser at det er blitt mer eller mindre vold på prostituerte, men mange vitnemål om et hardere marked med mer vold.

3.3.6 Helse- og sosialtilbud

Arbeidsgruppen skal samle informasjon om erfaringer fra helse- og sosialmyndigheter og undersøke i hvilken grad prostituerte benytter seg av helsetjenester. Slik vi forstår mandatet, er det erfaringer i forhold til den svenske kriminaliseringen som skal innhentes. I tillegg skal arbeidsgruppen se på i hvilken grad de prostituerte benytter seg av helsetjenester. En videre analyse av prostitusjon sett fra et folkehelseperspektiv blir presentert i kapittel 10.

Innledningsvis kan vi konstatere at det ble bevilget 5 millioner kroner i forbindelse med ”Kvinnofridpakken” til Socialstyrelsen (se pkt. 3.5.2.3). Pengene skulle gå til uviklingsarbeidet i spørsmål om vold mot kvinner generelt.91 Arbeidsgruppen har spurt Socialstyrelsen, men ikke fått klarlagt hvor mye av disse ekstrabevilgningene som er blitt brukt til sosiale tiltak for prostituerte.

Ifølge RFSU var det en feilprioritering å gi 7 millioner kroner til politiet når pengene trengtes til forebyggende arbeid innen områdene kvinnemishandling, kjønnslemlestelse, voldtekt, seksuell trakassering i arbeidslivet og lignende.

Ett av Prostitusjonsutredningens 1993 hovedønsker var massive sosiale innsatser.92 Se








pkt. 3.5.2.2. Det påpekes at en kriminalisering krever tilstrekkelige ressurser for rehabilitering.93

För den händelse erforderliga innsatser inte skulle anses föreligga för att förstärka både de sociala insatserna och polisen bör man avstå från att kriminalsiera könshandeln nu och i stället inrikta ansträngningarna på sociala insatser.

I utredningen foreslås et nasjonalt senter for arbeid mot prostitusjon. Senteret burde knyttes til Folkhälsoinstitutet og Socialstyrelsen. Det er interessant å observere at det dels ikke ble noe senter, dels ikke noen ekstra ressurser til sosiale eller helsemessige innsatser og enda merkeligere at den svenske folkehelsepolitikken, slik den er formulert etter lovendringen, ikke problematiserer sexkjøp.94 Statens Folkhälsoinstitut, som etter prostitusjonsutredningen burde inngå i et nasjonalt senter for prostitusjon, har ikke prostitusjon eller sexkjøp blant sine prioriterte mål.

De helse- og sosialtilbudene som presenteres i de følgende gjelder Stockholm og er stort sett de samme tilbudene som fantes før lovendringen.

Spiralprosjektet har omkring 400-500 personer som søker hjelp hvert år og omkring 1300-1400 konsultasjoner. Andelen prostituerte er 34 %.

Ved Procentrum gis det tilbud av sosialarbeidere og terapeuter. Dette tilbudet omfatter sosial og psykologisk hjelp til kvinner som enten henvender seg direkte eller blir henvist fra andre deler av sosial- og helsetjenesten. Siden prosjektet startet i 1998, har man hatt kontakt og terapeutisk arbeidet med omtrent 150 kvinner.

Samlokaliseringen med Spiralprosjektet gjør at også kvinner som i utgangpunktet bare kommer for medisinsk hjelp, kan få kontakt med sosialarbeidere eller psykologer. Det gis tilbud om støtte til den enkelte, krisebearbeiding, bearbeiding av tidligere traumer, forebyggende arbeid og også allment opplysningsarbeid.

Begge tilbudene gis også til menn. 14 % er menn som søker hjelp hos Spiralprosjektet og omkring 20 % hos Procentrum.

Det finnes en vakttelefon for alle som behøver hjelp. Tilbudet er således et ”lavterskeltilbud” til alle som selv definerer at de behøver hjelp. Informasjon om dette kombinerte tilbudet (både medisinsk og psykososialt) var godt kjent både blant politi og andre hjelpeinstanser (Uppsökarenheten og Klaragården). Inntrykket var også at informasjon om tilbudet også ble spredt til kvinnene via andre hjelpeinstanser.

En interessant observasjon er at sosiale eller helsemyndigheter ikke tilbyr kondomer. Man mener at skadeforebyggende tiltak hjelper til å opprettholde en uønsket virksomhet.95 Denne holdningen er den samme som når man i Sverige ikke ønsker å dele ut sprøyter til narkomane. Man ønsker ikke å bidra til å opprettholde en uønsket aktivitet.

RFSUs tilnærming til de problemer mennesker møter i prostitusjonen er å gi tilbud til psykoterapi gitt av terapeuter som har erfaring med arbeid med mennesker med seksuelle problemer. RFSU-klinikken har en 30-årig tradisjon av kunnskaps- og metodeutvikling innen problemfelt som på en eller annen måte berører seksualitet. Siden slutten av 1990-tallet har man fokusert på den psykologiske dynamikken bak prostitusjonen.96 De seneste seks årene har man drevet et behandlingsarbeid med 30







menn (kjøpere) og 25 kvinner (selgere). Tilbudene fra RFSU gjelder kun i Stockholm, og ikke for resten av landet.

Erfaringer med både kvinner og menn som søkte hjelp for problemer knyttet til prostitusjon, ble brukt som utgangspunkt for rapporten Sex på köpet? som ble laget i forbindelse med den nye loven i Sverige. Generalsekretæren Katarina Lindahl sier i forordet til rapporten at spørsmål om seksualitet er eller bør være en viktig del av seksual- og samlivsundervisningen. Det å gi unge mennesker en god likestillingsundervisning som ikke fordømmer, men i stedet åpner for samtale om normer er nødvendig og på sikt en viktig metode for å forebygge prostitusjon.97

Statens Folkhälsoinstitut (FHI) gjennomførte i 1995 en undersøkelse om seksuallivet i Sverige. Se pkt. 10.8.7.

Det er ikke gjennomført tilsvarende undersøkelse i Sverige etter lovendringen, slik at man kunne ha fulgt med om andelen som rapporterer sexkjøp har gått ned.

Den svenske folkehelsepolitikken er formulert i prop. 2002/03:35 Mål för folkhälsan. Blant de 11 målene for folkehelse er prostitusjon eller sexkjøp ikke nevnt. Proposisjonen nevner på ett sted prostitusjon, men i forbindelse med internasjonal sexhandel.98 Det uttales at

Det sexualiserade våldet mot kvinnor vidmakthåller en förnedrande syn på kvinnors sexualitet och leder till stor ohälsa för kvinnor. Sexualiserat våld är därför en folkhälsopolitisk fråga.

Folkhälsoinstitutet har en nasjonal plan for å forebygge STD/HIV.99 Heller ikke her er kjøp av seksuelle tjenester tatt opp som eget punkt. På arbeidsgruppens møte med Folkhälsoinstitutet i Stockholm ble det opplyst at prostitusjon ikke ble sett på som et problem i STD-arbeidet fordi tiltak rettet inn mot rusmisbrukere også ville fange opp denne gruppen. I tillegg konkluderer FHI i sin store undersøkelse med at kjøp av seksuelle tjenester antagelig betyr lite som kanal for smittespredning av HIV.

Våre informanter opplever at helse- og sosiale tilbud er for de prostituerte som enten går inn i offerrollen og ønsker hjelp til å slutte, eller for rusmisbrukere. De prostituerte som sier at de selger sex frivillig og ønsker å fortsette med det, føler seg ikke like velkomne.

Sexselgere har problemer med å registrere selskap som sexselgere. Dette er ikke akseptert av ligningsmyndighetene. Unntaksvis har en sexselger i Varberg fått ”prostitusjon” godkjent av den lokale ligningsmyndigheten.100 Hvis man ikke kan/får registrere sin virksomhet, og heller ikke betaler skatt, så faller man utenfor det sosiale sikkerhetsnettet med sykeforsikring og pensjonsforsikring.101

En av våre informatører mener også at det sosiale hjelpeapparatet har blitt dårligere etter loven. Hun mener at for å få hjelp må man åpent gå inn for ”avvenning”. Man må ikle seg en offerrolle.

KAST – Köpare av sexuella tjänster er et tilbud til sexkjøpere i Göteborg som ble startet i 1997. I dag finnes KAST-prosjekt også i andre byer. Formålet er å motarbeide sexkjøp. Metoden er ikke å anvende straff eller moral, men terapeutiske samtaler med kjøperen. Fram til høsten 2003 har KAST hatt kontakt med et tusentall menn. I november 2003 var 15 menn i behandling. Sexkjøperen er ifølge KAST ”individer som er väldigt vanliga”. De er et ”tvärsnitt av den manliga svenska befolkningen”.102 Aldersspredningen er mellom









20 og 70 år.

Se videre om helse- og sosiale forhold i kapittel 10.

3.3.7 Kjøperne

I den svenske undersøkelsen Sex i Sverige (1996)103 beskriver Sven-Axel Månsson kjøperen. På spørsmål om man noen gang har betalt for seksuell omgang, svarer 187 av 2 810 personer ja, samtlige menn. Ingen kvinne svarte at de hadde betalt.

I undersøkelsen er det noen data som er interessante i forhold til spørsmålet om kriminalisering av sexkjøperen. Hvem kjøper sex i Sverige?

Hver åttende mann (13 %) har en eller annen gang betalt for sex. Månsson beregner antallet kjøpere i Stockholm per år til minst 30 000 personer. Disse 30 000 mennene kjøper ca. 200 000 tjenester per år. I Stockholm regner man med at 20 % av mennene har prostitusjonserfaring.

Også i Norge har 13 % av mennene en eller annen gang kjøpt sex.104 For de svenske kjøperne gjelder i korthet følgende:

● Flertallet av de svenske mennene har betalt for sex ved ett eller få tilfeller. ● Betaling for sex er vanligst blant menn i middelalderen (35-65 år). ● Kjønnskjøp er en del i et ellers aktivt seksualliv med mange partnere. Det er ikke

slik at prostitusjonskjøp erstatter mangel på sex. ● Kjøperne lever i eller har erfaring med faste relasjoner. ● De fleste kjøp skjer sjelden eller aldri på hjemestedet. ● 80 % av alle sexkjøp skjer utenlands. ● Mange menn har utelukkende erfaringer med sexkjøp utenlands og er sjelden

eller aldri kjøper på det svenske markedet. ● Det er flere kjøpere i høyere enn i lavere sosiale lag.

I en annen studie kategoriseres kjøperne utfra sine seksuelle nettverk.105

● Totalkonsument. Ofte i fast relasjon, men som har stor seksuell aktivitet ved siden av.

● Relasjonsunnviker. Menn uten fast relasjon, menn med mange frie relasjoner, ofte samtidig.

● Kompletteringskjøper. Er i fast relasjon, men mener at han må komplettere. ● Relasjonssøker. I perioder uten fast relasjon kjøper han sex. ● Den refuserte. Den som har debutert med prostituerte og foreløpig har

prostituerte som eneste erfaring.

I studien fra 1996 ble det stilt spørsmål om synspunkter på kriminalisering av prostitusjon.106 En klar majoritet (68 %) var mot kriminalisering av kjøperen. Og en klar majoritet (70 %) var mot å kriminalisere selgeren.

Påstanden om at svenske menn reiser mer utenlands etter lovgivningen kan ikke dokumenteres. Det har vært påstander fra politimyndigheter i baltiske land om dette. Ved arbeidsgruppens forespørsel til sedelighetspolitiet i København om det hadde vært økning av svensker som kjøpte sex i København, opplyste de at det alltid har vært svenske kunder i København og at de ikke kan dokumentere noen økning, verken av svenske kjøpere eller av svenske prostituerte etter sexkjøpsloven ble innført i







Sverige.107 Det samme bekrefter den svenske Polistidningen der det fremgår at108

Någon ökning av svenskar bland kunder eller prostituerade, har dock inte märkts sedan den svenske sexköpslagen infördes.

…Att vi skulle fått en tillströmning av svenska kvinnor efter att ni kriminaliserade sexköpare är en myt.

Det er ikke gjennomført noen studier, som arbeidsgruppen kjenner til, om sexkjøperne som er anmeldt for overtredelse av sexkjøpsloven.

På arbeidsgruppens møte med politiet i Stockholm ble det opplyst at det har vært tilfeller der noen prostituerte har drevet utpressing mot sexkjøperen. Det er ikke ført noen statistikk over antall saker. Trusler om å bli anmeldt for sexkjøp og dermed bli utsatt for den sosiale fordømmelsen en slik anmeldelse vil medføre, har medført at noen sexkjøpere har betalt utpresserne. Det er innlysende at mørketallene for slik utpressing vil være store. Muligheten for selv å bli anmeldt for sexkjøp hvis en melder utpressingen til politiet, vil være stor.

3.4 Det svenske lovverket før 1999

Før sexkjøpsloven trådte i kraft 1999 hadde prostitusjon ikke vært straffbart i Sverige siden begynnelsen av 1960-tallet, da den dagjeldende løsgjengerlovgivningen ikke lenger ble brukt som grunn for å straffe prostituerte. Her kan man muligens snakke om en passiv toleranse av prostitusjon i en kortere periode. Før sexkjøpsloven gjaldt et antall strafferettslige og andre regler tilknyttet kjøp og salg av seksuelle tjenester.109

3.4.1 Den svenske hallikbestemmelsen

Regulering av hallikvirksomhet finnes i Brottsbalken, BrB (straffelovens) 6 kap. 8 §. Brottsbalken forbyr på samme måte som strl. § 202 det å fremme eller utnytte annens prostitusjon, eller leie ut lokale til prostitusjon. Straffen er fengsel inntil fire år. Hvis handlingen er grov, (9 §) er straffen fra to til seks år.

”Å fremme” kan være å drive bordell eller å formidle adresser til prostituerte.

3.4.2 Förförelse av ungdom

Siden 1962 er det forbudt å kjøpe eller forsøke å kjøpe seksuelle tjenester av ungdommer.

BrB 6 kap 10 §

Den som genom att utlova eller ge ersättning skaffar eller söker skaffa sig tillfälligt sexuellt umgänge med någon som är under arton år, döms för förförelse av ungdom till böter eller fängelse i högst sex månader.

Formålet med bestemmelsen er å forhindre ungdom i gateprostitusjon eller lignende.

3.4.3 Sivilrettslig lovgivning






Ifølge jordabalken 12 kap. 42 § 1 st. 9 p. kan en leietaker bli sagt opp hvis hans eller hennes leilighet brukes til tilfeldige seksuelle forbindelser mot erstatning. En tilsvarende bestemmelse for borettslag finnes i bostadsrättslagen 7 kap. 18 § 8 p.

Ifølge avtalerettslige regler om avtaler i strid med ærbarhet, er en avtale ikke gyldig hvis innholdet er i strid med straffelov, moral eller god skikk. Krav som relaterer seg til avtale om seksuelle tjenester eller hallikvirksomhet kan ikke lovlig innkreves.

3.5 Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster

3.5.1 Innledning

Sverige innførte 1. januar 1999 som første og hittil eneste land i verden en ensidig regulering av sexkjøp. I noen andre land finnes forbud mot både salg og kjøp av seksuelle tjenester, men intet land har straffebelagt kjøperen alene.


3.5.2.1 Prostitutionsutredningen 1977

Spørsmålet om tiltak mot prostitusjon, særlig kriminalisering av kjøpere, selger eller begge ble tatt opp av Prostitutionsutredningen 1977. Utredningen110 foreslo ikke at salg eller kjøp av seksuelle tjenester generelt skulle kriminaliseres. Argumentene den gang var risiko for at virksomheten går under jorden, økt risiko for begge parter og vanskeligheter med bevis- og definisjonsspørsmål. Mulighetene for å håndheve et eventuelt forbud ble ansett for å være begrensede, da eventuelle inngrep skulle skje mot gatemarkedet, men den mer skjulte (luksus)prostitusjonen skulle gå fri. En slik kriminalisering er en klasselovgivning. Videre:

Förbud som inte kan övervakas och där överträdelse regelmässigt inte medför någon påföljd är en fara för rättssamhället. De urholkar rättsmedvetandet och minskar respekten för andra regler och lagar. Vidare har hos allt fler människor under senare år motviljan mot nya förbud ökat. Det gäller särskilt bestämmelser inom områden som hör till privatlivet. En annan risk med förbud är att samhället sedan ett förbud införts anser att frågan fått sin lösning och att ytterligare samhällsengagemang är överflödigt.111

Man tok avstand fra en generell kriminalisering av partene, men foreslo en begrenset kriminalisering. Kjøp av seksuelle tjenester av en prostituert som kjøper vet er påvirket eller avhengig av narkotika straffes for seksuell utnyttelse. Forslaget ble ikke vedtatt som lov.

3.5.2.2 Prostitutionsutredningen 1993

Mandatet for Prostitutionsutredningen 1993 gikk bl.a. ut på å

… kartlägga prostitutionens omfattning i Sverige och särkilt belysa de olika problem som är förknippade med prostitution samt orsakerna till dessa. ….. Frågan om en kriminalisering av prostitutionen är en lämplig metod för att motverka prostitutionen och dess konsekvenser bör härvid





förutsättningslöst undersökas.112

Det empiriske grunnlag for utvalgets kunnskap og synspunkter på prostitusjon generelt er begrenset. I utredningen sammenligner man ”prostitutionen vid en pyramid, där gatuprostitutionen utgjorde pyramidens bas och call-girl-prostitutionen dets spets.”113 Mellom bunnen og toppen finnes forskjellige former for innendørsprostitusjon. Pyramiden gir et bilde av hvordan samfunnet ser på prostituerte, der gateprostituerte er på bunn (nødprostituerte) og eskorteprostituerte er på topp i den sosiale rangstigen blant prostituerte. Hvis man derimot ser på pyramidemodellen som et uttrykk for fordelingen av antallet prostituerte, så er den forvirrende fordi gateprostitusjon utgjør ca. •, mens ulike former for innendørsprostitusjon utgjør ca. •. Flertallet av de prostituerte i 1995 og enda flere i dag (2004) jobber ikke på gata. Isfjellmetaforen under pkt. 1.6.4 er mer illustrerende for å beskrive de forskjellige prostitusjonsarenaene. Over overflaten finnes den synlige tredjedelen av prostitusjonen, og under er de ukjente to tredjedelene, som man vet så lite om. I SOU 1995:15 viser man til at man har god kunnskap om den synlige gateprostitusjonen. Det er den prostitusjon vi kaller nødprostitusjon. Utvalgets forslag og argumentasjon for kriminalisering av selger og kjøper bygger altså på en selektert virkelighet. Seleksjonen er ikke bevisst, men en konsekvens av en utilgjengelig virkelighet.

Prostitusjonsutredningens forslag114 var:

● Oppbygging av et nasjonalt senter for arbeid mot prostitusjon. ● Kriminalisering av prostitusjon med straffansvar for både kjøper og selger. ● Utvidelse av ”kopleri”-lovgivningen med straffansvar for de som fremmer eller

skaffer seg vinning av at annen deltar i pornografiske filmer eller fotografering eller seksuell posering.

Utvalgets argumenter for kriminalisering av både kjøper og selger var:

● Kriminalisering fyller en normbildende funksjon. ● Den ville påvirke forholdet mellom kvinner og menn i retning mot økt

likestilling. ● Den ville gjøre det klart at kjønnshandel ikke er sosialt akseptert. ● Den ville markere at statsmaktene finner prostitusjon så ille og skadelig

for de involverte at de bør stigmatiseres som kriminelle.● Innen politi og sosialforvaltning, har de personer med erfaring fra arbeid med

prostituerte, kommet til det standpunkt at kriminalisering er den eneste veien å gå når det gjelder å effektivt motarbeide kjønnshandelen.

● For mange kjønnskjøpere ville risikoen for oppdagelse, politietterforskning og rettergang, og som en konsekvens av dette familiens, bekjentes og arbeidskollegers kjennskap til handlingen fungere, som en sterkt avholdende faktor.

● En del av de sexselgende kvinnene ville slutte med virksomheten hvis den ble ulovlig.

● Markedet ville forandres negativt slik at enda flere kvinner ville slutte å selge sex.

● En kriminalisering ville bli et effektivt tiltak for å forhindre kvinner i å begynne med prostitusjon.

● Kvinner ville få en sterkere stilling og bedre kunne stå mot presset for å prostituere seg hvis det var straffbart.

Utvalget misliker begrepet prostitusjon, da dette fokuserer på selger av seksuelle tjenester. Kjøperen blir usynlig. Utvalget foreslår begrepet kjønnshandel da dette begrep






inbegriper båda parters handlande, samtidig som det gör klart vad det egentligen är fråga om, nämligen en handel som går ut på att tillfredsställa köparens sexualdrift.115

Ifølge utvalget dreier kjønnshandel seg om

sexuella tjänster av olika slag som inte nödvändigtvis behöver utgöra vad lagen kallar sexuellt umgänge.116

Utvalget slår fast at ”Ingen prostitution kan sägas vara frivillig.”117 Dette er et standpunkt som er viktig å få med seg for å forstå den videre kriminaliseringsdebatten i Sverige.

Ifølge utvalget bør en kriminalisering av begge parter være en del av en større tiltakspakke. En forutsetning for kriminalisering er at det gis ressurser til sosiale tiltak.

För den händelse erforderliga resurser inte skulle anses föreligga för att förstärka både de sociala insatserna och polisen bör man avstå från att kriminalisera könshandeln nu och i stället inrikta ansträngningarna på sociala insatser.118

Utredningen tar avstand fra en offer-/utnytterkonstruksjon. Det spørres om ikke også kjøperne i en mening er offer.

Det har gjorts gällande att kvinnan är den utnyttjade, ”offret” i könshandeln, och att det därför finns starka skäl att vid en kriminalisering betrakta endast köparens handling som brottslig. Man kan emellertid ifrågasätta om inte också män, som regelbundet köper sexuella tjänster, i någon mening är offer. Att kvinnan i högre grad än mannen skadas av könshandeln är därför inte något avgörande skäl att bestraffa endast mannens handlande.119

Utredningen slår fast at så utnyttede som 6 kap. 3 § BrB krever for ”sexuellt utnyttjande” er de prostituerte ikke. Mange ganger er det en aktiv medvirkning fra kvinnenes side.

Den som utbjuder sexuella tjänster agerar oftast på ett sätt som sträcker sig utöver den för brott nödvändiga medverkan. Den sexuella tjänsten utförs i de allra flesta fall efter en frivillig överenskommelse, som säljaren ofta tagit initiativ till, mellan vuxna personer. Trots detta skulle kvinnan möjligen, med hänsyn till sin bakgrund, kunna sägas bli sexuellt utnyttjad i denna situation. I andra fall, när det gäller sexuellt utnyttjande, krävs att kvinnan befunnit sig i vanmakt eller annat hjälplöst tillstånd eller lidit av psykisk störning för att gärningsmannen skall fällas till ansvar. Enligt mitt förmenande kan det faktum att kvinnan är prostituerad inte jämställas med sådana tillstånd och det finns inte tillräckliga skäl att av den anledningen undanta henne från ansvar för sitt handlande.120

Utvalgets hovedforslag med gjensidig kriminalisering avvises av så godt som samtlige høringsinstanser. • av høringsinstansene ønsker en kriminalisering av kjøperen alene, mens • avviser også denne løsningen. De høringsinstanser som avviser kjøperkriminalisering er: Socialstyrelsen, Rikspolisstyrelsen, Domstolsverket, Justitiekanslern og Riksåklagaren, samt i prinsippet alle andre høringsinstanser med sterk juridisk tilknytning. Man er særlig bekymret for den manglende effektiviteten.









RFSU var også en av de sakkyndige aktørene som tidlig kom med kritiske bemerkninger til lovforslaget. Kritikken bygger på de kliniske erfaringer RFSU har. I tillegg bygger kritikken på internasjonale kunnskaper og kontakter.

RFSU: ”Den goda sidan av den svenska sexköpslagen är att efterfrågan och männens roll i prostitutionen kommit i fokus.”121 Prostitusjon er ifølge RFSU dels et individuelt fenomen, ”som innehåller frågor om varför enskilda individer finns i prostitutionen och deras drivkrafter”, og dels et samfunnsfenomen, ”ett socialt problem som det är samhällets plikt att bekämpa och ge alternativ till”. Men dette er ikke en politioppgave.

RFSUs syn122 på prostitusjon er at

Det är en sexualitet omvandlad till en vara bland andra varor, frikopplad från medmänsklig ömsesidighet och känslomässigt engagemang. Könet blir ett objekt som går att köpa och sälja. Könshandeln underblåser också synen på mäns sexualitet som mekanisk och känslolös och kvinnors sexualitet som en servicefunktion för män .. Framför allt skadas redan skadade kvinnor i könshandeln.

På tross av den posisjonen, går RFSU mot kriminalisering av sexkjøpere. RFSU har argumenter som går på samfunnsmessige konsekvenser av loven, vanskeligheter med håndheving o.l. De helsemessige argumentene er:

● Økt risiko for vold og hevnaksjoner hvis en prostituert skulle anmelde en kjøper. ● Økt risiko for vold og maktovergrep av halliker, som får større makt etter lov

endringen. ● Hvis kjønnshandelen trekkes vekk fra gata og blir mer skjult, blir det vanske

ligere å nå kjøper og selger. ”De psykosociala innsatser som prövats under senare år där även könsköparen kommit i fokus på ett konstruktivt sätt, blir svårare att genomföra.”123"/>

● Det er en risiko for at menn som allerede er i behandling/terapi tar et skritt tilbake inn i mørket, hvis deres atferd blir kriminalisert.

● ”Bakom våld av olika slag inklusive könsköp finns ofta komplicerade mänskliga mekanismer som en lagstiftning bara kommer åt på ytan. Det krävs i första hand förändringar av sociala och inte minst psykologiska förhållanden.”124

● En kriminalisering av sexkjøperen kan gjøre det vanskelig for sosiale, psykososiale og helsemessige tiltak dersom kjønnshandelen går ”under jorden” og kvinnene blir enda mer stigmatisert. ”Skuld och skam hindrar folk från att söka hjälp.”

● Normaliteten er på overflaten hos menn, men de kjønnskjøpende mennene er unormale på innsiden. Er straff riktig tiltak for unormale menn?

3.5.2.3 Proposition 1997/98:55 Kvinnofrid

I 1998 ble en lovpakke kalt ”Kvinnofrid” vedtatt. Den innefatter kriminalisering og forsterkning av tidligere straffbare handlinger som ”kvinnomisshandel, våldtäktsbrott, könsstympning, sexuella trakasserier och köp och forsök til köp av sexuella tjänster.”

På tross av juridiske og de andre høringsinstansenes motstand foreslås sexkjøperen alene kriminalisert.

I proposisjonen vektlegges offerperspektivet tydeligere. Kriminalisering av selger avvises







med henvisning til at

även om prostitutionen som sådan inte är en nödvändig samhällsföreteelse så är det inte rimligt att också kriminalisera den som åtminstone i flertalet fall, är den svagare parten som utnyttjas av andra som vill tillfredsställa sin egen sexualdrift. Det är också viktigt att för att motivera de prostituerade att söka hjälp för att komma bort från prostitutionen, att de inte känner att de riskerar någon form av påföljd för att de varit verksamma som prostituerade.125

Ensidig kriminalisering av kjøperen motiveres på følgende måte:

Det råder emellertid ingen tvekan om att prostitutionen medför allvarliga skador både för de enskilda och samhället. Omkring de prostituerade förekommer i regel en omfattande kriminalitet av olika slag som t.ex. narkotikahandel, koppleriverksamhet, misshandel m.m. De prostituerade har också i allmänhet en mycket svår situation. Det är därför en viktig samhällsangelägenhet att prostitutionen bekämpas. Även om det kan anföras argument mot att kriminalisera köp av sexuella tjänster anser regeringen ändå att argumenten väger så tungt att det är rimligt att nu införa ett förbud mot köp av tillfälliga sexuella förbindelser. Därigenom markeras samhällets inställning i denna fråga. Genom ett förbud kan också prostitutionen och dess skadeverkningar bekämpas på ett effektivare sätt än vad det hittillsvarande arbetet mot prostitutionen har åstadkommit.126

Merk at år 1998 var menneskehandel ennå ikke et argument for kriminalisering av kjøperne.

Av Prostitusjonsutredningens tre hovedønsker – kjøperkriminalisering, selgerkriminalisering og massive sosiale innsatser – ble bare ett oppfylt med Kvinnofridsproposisjonen.

3.5.3 Nærmere om innholdet i sexköpslagen

3.5.3.1 Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster

Den som mot ersättning skaffar sig en tillfällig sexuell förbindelse döms – om inte gärningen är belagd med straff enligt brottsbalken – för köp av sexuella tjänster till böter eller fängelse i högst sex månader.

För försök döms till ansvar enligt 23. kap. brottsbalken.

Loven er oppbygd omkring fem vilkår:

1. ”mot ersättning” 2. ”skaffar sig” 3. ”tillfällig” 4. ”sexuell förbindelse” 5. ”gärningen skall ej vara belagd med straff enligt brottsbalken”

I tillegg kreves subjektivt ansvar for alle de objektive vilkårene.





1. Mot ersättning

Det må føres bevis for at penger, narkotika, luksusmiddag, gaver eller annet vederlag er avtalt. Selv om vederlaget ikke gis, vil det være tilstrekkelig å føre bevis for at den er avtalt.

2. Skaffar sig

Den som ”skaffar sig” … dømmes for …. Ordet ”skaffar” er i presens. Det må bety at forsøkspunktet er passert når man har inngått avtale. Det er ikke avklart nærmere i forarbeidene eller i rettspraksis hva som ligger i å skaffe seg. Dersom en annen, for eksempel en kamerat, kontakter og betaler for den tilfeldige forbindelsen gjerningsmannen har, vil vilkårene for straff ikke være til stede. Her foreligger dog et lovendringsforslag som skal dekke også når tredjemann finansierer kjøpet.127

3. Tillfällig

Det må føres bevis for en tilfeldig seksuell forbindelse. Et bevisproblem kan derfor være når en ”fast” kunde har regelmessig seksuell forbindelse med en prostituert. En av våre informanter hadde hatt samme kunde i 17 år. Grensen mellom tilfeldig og fast forbindelse er altså ikke entydig.

4. Sexuell förbindelse

Seksuell forbindelse defineres først og fremst som samleie, men også annen seksuell omgang vil være tilstrekkelig for straff. Stripping eller nakenposering der det ikke er seksuell omgang vil ikke være tilstrekkelig for straffansvar.

5. Ej belagd med straff enligt brottsbalken

Gjerningen skal ikke være belagd med straff i henhold til Brottsbalken. Det betyr at sexkjøpsloven er sekundær i forhold til Brottsbalken, der kjøp av seksuell forbindelse med person under 18 år er regulert i 6 kap. 10 § (förförelse av ungdom). Se pkt. 3.4.2. Strafferammen er for øvrig den samme som i sexkjøpsloven. Ifølge proposisjonen bør brudd på sexkjøpsloven i normaltilfelle ha en lavere straffverdi enn ”förförelse av ungdom”.128

3.5.3.2 Forsøk

Ifølge annet avsnitt i loven er forsøk straffbart. Forsøkspunktet er passert når tilbud om erstatning har blitt gitt av kjøper til selger. At forsøk er straffbart, er sjeldent, når strafferammen er så lav som her. Brottsbalken har ingen lignende bestemmelser. Jf. den norske straffeloven § 49 om at forsøk på forseelse er straffritt.

Det er fra påtalemyndighetens side uttrykt ønske om å klargjøre grensen for forsøk. Grensen er ikke tilstrekkelig tydeliggjort i lovens forarbeider. En klargjøring av forsøkets nedre og øvre grense vil ha betydning for håndheving av loven og hvilken effekt loven har i sin helhet.129

Av Malmö-rapporten framgår det: ”Ingen domstol har tagit ställning till när det straffbara försöksstadiet inträtt. I de domar som hittills avkunnats, vad gäller försök, kan inte ses någon skillnad mellan försök och fullbordat brott.”130 Også påtalemyndigheteten,131








som arbeidsgruppen hadde møte med, ga uttrykk for at loven burde gjøres klarere, spesielt var det behov for større klarhet i forhold til forsøk.

De fleste påtalejurister har lagt til grunn at det må bevises at det er inngått en avtale om seksuell forbindelse mot betaling mellom partene før en kan bli domfelt for forsøk.132 Det største problemet har vært å bevise at slik avtale er blitt inngått.

År 2002 kom en avklaring vedrørende forsøkspunktet fra Hovrätten i Skåne och Blekinge.133 Faktum i saken var:

M.N. har ( …) försökt att mot ersättning skaffa sig en tillfällig sexuell förbindelse genom att komma överens med en kvinna att de skulle ha samlag mot betalning om 500 kr. M.N. har därefter låtit kvinnan ta plats i sin bil varefter de åkt mot kvinnans bostad. Sedan de båda lämnat bilen för att gå mot kvinnans bostad har polis ingripit. Fara för brottets fullbordan har förelegat.

M.N. erkände gärningen.

Tingsrätten frikjente mannen.

Saken ble anket og mannen ble domfelt av hovrätten:

M.N. och den prostituerade kvinnan har kommit överens om att ha samlag i kvinnans lägenhet på Fricksgatan och även om priset för samlaget. M.N. har haft pengar tillgängliga för att kunna uppfylla sin del av avtalet. När M.N. och kvinnan stoppades av polis hade de åkt direkt till Fricksgatan och var på väg till kvinnans bostad, uppenbart i syfte att fullfölja vad de kommit överens om. Ingenting har kommit fram, som ger anledning till antagande att M.N. på vägen upp till lägenheten skulle komma på andra tankar.

M.N. har härmed påbörjat utförandet av brottet, och försökspunkten har uppnåtts. Fara för brottets fullbordan har förelegat. M.N. kan således inte undgå ansvar för försök till köp av sexuella tjänster i enlighet med åtalet.

Med beaktande av M.N:s ålder bör påföljden bestämmas till fyrtio dagsböter.

3.5.3.3 Medvirkning

Medvirkning fra selgers side er ikke straffbar. Av proposisjonen134 framgår at kjøp av seksuelle tjenester som regel forutsetter noen form for medvirkning fra den som tilbyr den tilfeldige seksuelle tjenesten, men det er bare den som mot vederlag skaffer seg den seksuelle tjenesten som skal straffes. Ansvar for medvirkning kan derfor ikke bli aktuelt for selgeren. Heller ikke er det straffbart å arrangere, dvs. bestille og/eller betale for sexkjøp for en annen person. Dette vil sannsynligvis bli endret høsten 2004 når en ny seksuallovgivning vil bli vedtatt. Se pkt. 3.5.9.

3.5.3.4 Straffen






Straffen for sexkjøp er bot eller 6 måneders fengsel. Straffeverdien ligger på samme nivå som naskeri. Sexkjøpslovens lave strafferamme medfører at politiet har prosessuelle begrensninger. For eksempel er det ikke hjemmel til å pågripe siktede for selve overtredelsen. Han kan imidlertid innbringes etter politiloven, som for eksempel når vedkommende nekter å opplyse personalia. Politiet har heller ikke muligheter for å benytte regulerte eller uregulerte ekstraordinære metoder som kommunikasjonskontroll og provokasjon.

3.5.4 Rettspraksis

Flere av rapportene som utgjør arbeidsgruppens kilder, inneholder opplysninger om rettspraksis.135 Rapportene er utarbeidet i 2000 og 2001, altså relativt kort tid etter loven trådte i kraft. Den mangel på erfaring og rettspraksis som den gang var, gjenspeiles i form av usikkerhet om rettstilstanden både hos politi og påtalemyndighet. Ettersom tiden har gått og erfaringer er høstet, er rettspraksis nå etablert hva gjelder straffeutmåling. Högsta domstolen avgjorde i 2001 en sak vedrørende straffeutmåling ved kjøp av seksuelle tjenester.136 Hovrätten över Skåne och Blekinge avgjorde i 2002 en sak vedrørende forsøkspunktet ved kjøp av seksuelle tjenester.137 Arbeidsgruppen har også lest de seneste årenes upubliserte avgjørelser i tingsrett og hovrätt hva gjelder sexköpslagen.138

3.5.5 Straffutmåling

Loven har en strafferamme på bøter eller fengsel i inntil 6 måneder. Det ble allerede tidlig påpekt at straffen normalt bør være bøter.139 Det var størrelsen på bøtene og nivået ved gjentagelser som var uklart i begynnelsen.

For at bøtesatsen skal få lik straffeeffekt uavhengig av domfeltes økonomiske status, standardiserer man i Sverige bøtene til dagbøter. Dagbotens størrelse beregnes ut fra domfeltes økonomi ut fra en fastlagt formel, men antallet bøter for sammenlignbare forhold er stabilt. Ved de første dommene varierte antall dagbøter fra sak til sak og fra rett til rett. Det er påstått at det var systematiske nivåforskjeller mellom domstolene i Malmö og Stockholm. Nivået var lavere i Malmö.

Etter Högsta domstolens avklaring ligger i dag ”normalboten” på 50-75 dagsbøter.140 For ”seriekjøp” er nivået 150 dagsbøter. Vår informant fra påtalemyndigheten141 hadde flere ganger lagt ned påstand om fengsel, uten å nå fram. Den første fengselsdommen kom i juni 2004. I saken var imidlertid andre alvorligere tiltaleposter avgjørende for fengselsstraffen.

Etter samtale med påtalemyndigheten i Stockholm og etter gjennomgang av dommer for sexkjøp,142 vurderer arbeidsgruppen bøtesatsen nå for å være:

En overtredelse: 50 dagsbøter To overtredelser: 75 dagsbøterTre overtredelser: 100-150 dagsbøter

3.5.6 Lovtolkingsproblemer

Allerede i 1977 års Prostitutionsutredning ble det pekt på mulige vanskeligheter når det gjelder bevis- og definisjonsspørsmål. Mulighetene til å håndheve forbudet mente man var begrensede.143












Dels lager forarbeidene problemer, dels er det enkelte uttrykk i lovteksten som ikke er presise nok. Strafferettsjuristen Claes Lernestedt peker på uklarheter i lovens forarbeider som et problem. Se pkt. 3.5.8. Som vist til tidligere, foreslo man i Prostitusjonsutredningen at både kjøp og salg av seksuelle tjenester burde kriminaliseres. Ettersom det kom et helt nytt lovforslag i proposisjonen, vil drøftinger og vurderinger i de to dokumentene ved noen tilfeller ende opp med ulike konklusjoner, og dermed vil det kunne oppstå tolkingsproblemer for vilkårene for straff. Dette skaper et rettskildemessig ”rot”. Når man anvender SOU 1995:15 som rettskilde, må man være klar over at der sikter argumentene for ”kriminalisering” til kriminalisering av så vel selger som kjøper, mens proposisjonens ”kriminalisering” begrenses til kriminalisering av kjøper.

BRÅ-rapporten påpeker uklarheter ved tolkning av lovens vilkår for straff:144

● ”Tillfällig sexuell förbindelse”. Halvparten av de spurte påtalejuristene i BRÅ-rapportens undersøkelse anser at "tillfällig" også gjelder stamkunder. Den andre halvparten mener at stamkunder ikke kan sies å være av tilfeldig natur og dermed faller utenfor straffområdet.

● ”Den som skaffar sig”. Spiller det noen rolle hvem som har betalt og hvem som har gjennomført den seksuelle forbindelsen? Hvem har i så fall begått lovbruddet?

● Hvordan forholder begrepet "sexuell förbindelse" seg til "sexuellt umgänge" som benyttes i andre lover?

Også den svenske Riksåklagaren (RÅ) er usikker på tolkningen av uttrykkene “sexuell förbindelse”, ”tillfällig” og ”den som skaffar sig”.145 I tillegg synes RÅ at grensene mellom forsøk, fullbyrdet straffbar handling og frivillig tilbaketreden trenger en avklaring. Også spørsmålet om svensk jurisdiksjon er uavklart. RÅ spør hva som skal gjelde hvis innledende kontakter er tatt i Sverige, men handlingen er utført i et annet land.

Om nytt lovforslag se pkt. 3.5.9

3.5.7 Bevisproblemer

For å straffe noen etter sexkjøpsloven må påtalemyndigheten vise at lovens vilkår er oppfylt. Dersom den tiltalte nekter, må det være sterke bevis – uten rimelig tvil – som taler for hans skyld. Generelt er krav til bevis strenge, og beviskravene er ikke senket for denne type saker. Bevisvanskeligheter er den største grunn til at anmeldelser henlegges. Dels er det vanskelig å bevise at en avtale om erstatning for seksuell forbindelse er inngått. Dels er det vanskelig å få dokumentert den seksuelle tjenesten. Selv om politiet har grepet inn under den seksuelle forbindelsen, har det vært vanskelig å vinne fram i retten når begge parter nekter for at det er betalt for den seksuelle akten.146

Den prostituerte kan ifølge den svenske straffeprosessloven (36 kap. 6 § Rättegångsbalken) nekte å forklare seg om noe som kan røpe at hun har gjort en "vanærende" handling. Justitieombudsmannen har uttalt at prostitusjon bør sees som slik handling.147 Manglende forklaring fra prostituerte vil kunne medføre bevisvanskeligheter og at påtalemyndigheten må bevise straffeskyld på annen måte.

Dersom sexkjøperen ikke tilstår forholdet og den prostituerte nekter å forklare seg eller bekrefter forholdet i retten, vil det være vanskelig for påtalemyndigheten å bevise straffeskyld.







Erfaringer har vist at det er lettere å bevise straffeskyld når politiet venter med å gripe inn til den seksuelle forbindelsen er gjennomført.148 Dette strider imidlertid mot politiets hovedoppgave, som er å forebygge straffbare handlinger (se pkt. 3.7.5 Forebygging i forhold til straff).

At beviskrav er strenge, kan også tolkes ut fra følgende statistikk som viser at det er relativt få anmeldelser som medfører straff.

I 1999 var det 91 anmeldelser. Av disse ble 37 henlagt i 1999 mens 42 var fortsatt til etterforskning. Av de totalt 37 sakene som ble henlagt, var begrunnelsen følgende:

Henleggelsesgrunn Anmeldelser %-andel

Gärningen ej brott 13 35 %Bevissvårigheter 19 51 %Skäligen misstänkt person återfanns ej

4 11 %

Annat 1 3 % Henlagt i 1999 37 100 %

Tabell 3 – Henleggelsesstatistikk fra 1999149

Ifølge BRÅ-rapporten150 var ”bevissvårigheter” den henleggelsesgrunn som ble benyttet mest av påtalemyndigheten. 51 % av henleggelsene ble begrunnet med bevisvanskeligheter, og i BRÅ-rapporten kommenteres dette på følgende måte:

Majoriteten av de remissinstanser som fick ta del av 1993 års prostitutionsutrednings ursprungliga förslag att kriminalisera både köpare och säljare i prostitutionen, befarade att en kriminalisering skulle innebära svårigheter att avgränsa den brottsliga gärningen samt problem att bevisa att den ägt rum. Att en stor del av förundersökningarna har lagts ned med motiveringen att brott inte kan styrkas, indikerar att det åtminstone föreligger bevissvårigheter.

At en stor del av anmeldelsene i 1999 ble henlagt på grunn av bevisvanskeligheter, kan etter arbeidsgruppens mening skyldes at lovteksten ikke er klar nok, at opplæringen i beviskrav ikke har vært tilstrekkelig eller at det generelt er problem med å bevise straffeskyld og at en i stor grad er avhengig av tilståelser. Her følger fire illustrerende eksempel:

Eksempel 1:

En lastbilschaufför krypkör ett antal varv med sin lastbil i prostitutionsområdet i Malmö. Han stannar och plockar upp en kvinna. Kvinnan är för polisen känd prostituerad och narkotikamissbrukare. Färden går till en undanskymd plats i Malmö frihamn. Då polisen strax därefter påträffar lastbilen, befinner sig chauffören och kvinnan nakna i förarhytten. Chauffören vidgår att han och kvinnan avsåg att ha en sexuell förbindelse men förnekar att den sexuella förbindelsen skulle ha ägt rum mot ersättning. Tingsrätten ogillar åtalet med motivering ”Tingsrätten anser att även om kvinnan skulle vara en prostituerad och






även om chauffören skulle ha kört i det aktuella området för att skaffa sig en tillfällig sexuell förbindelse är det inte uteslutet att i förevarande fall ersättning inte varit en förutsättning för att den sexuella förbindelsen skulle äga rum. Mot chaufförens förnekande kan således inte anses utrett att ersättning skulle utgå.” 151

Eksempel 2:

En person hadde tatt ut penger fra en bank etter at han hadde møtt en prostituert. Den prostituerte var med i bilen da politiet grep inn. Retten fant ikke at kvitteringen fra banken var tilstrekkelig bevis for at avtale var inngått.152

Eksempel 3:

Det tredje eksemplet skjedde i kjølvannet av en halliksak der politiet fant register over kunder på hallikens PC. En mann hadde avtalt seksuell forbindelse på et hotellrom og betalte idet den prostituerte kom på rommet. Han hadde problem med å gjennomføre samleie som det derfor ikke ble noe av, men det var seksuell berøring. Neste dag kom den prostituerte tilbake og fikk betalt da hun kom. Denne gangen foregikk det ikke noen seksuelt mellom dem. Derimot gikk kvinnen inn på toalettet og kom naken ut. Retten fant det første forholdet tilstrekkelig bevist, og han ble dømt for det. Forholdet som skjedde andre dagen fant ikke retten tilstrekkelig bevist, og han ble frifunnet for forholdet.153

Eksempel 4:

En annen person i samme kunderegistre som i ovenfor nevnte sak, erkjente ikke straffeskyld. Politiet hadde spanet på den prostituerte og sett at hun ble hentet og kjørt til hans bopel. På bopelet var alle gardiner fortrukket unntatt på kjøkkenet, og spaneren observerte at de to hadde snakket sammen, hvorpå de gikk inn i et annet rom. Etter ca. et kvarter kom tiltalte naken ut på kjøkkenet for å drikke vann. Deretter forsvant han igjen og ble borte i nye 15 minutter hvoretter han igjen kom ut for å drikke vann. Etter en time forsvant de i bil fra leiligheten, og spaningen ble avbrutt. Tiltalte forklarte at han hadde fått telefon fra ei ukjent dame som ville treffe ham. Han trodde at hun ville danse striptease for ham. De reiste hjem til hans bopel der de satt og snakket. Etter en time reiste hun uten at han betalte noe. Retten fant forklaringen eiendomlig, og selv om det i PC-en ble funnet indikasjoner på at han kunne ha gjort avtale om pris, fant ikke retten at det var tilstrekkelig bevis for å kunne dømmes. Frifinnelsen ble opprettholdt i hovrätten.154

For å kunne domfelle, må man ha sikre bevis. I eksemplene godtok ikke domstolene de bevis som ble presentert av påtalemyndigheten. Fra et bevissikringsstådsted er det for eksempel nødvendig å se inn i bilen for å kunne se om forsøkspunktet er passert. Her er videodokumentasjon uvurderlig. Et av formålene med videodokumentasjonen er

att styrka att någon av parterna är avklädda, om deras könsorgan är blottade, om sexköparens penis är erigerad, samt om denne har kondom på penis.155

I tillegg til at det kan være rettslige og praktiske problemer ved å bevise sexkjøp på








gata, så er det enda vanskeligere å bevise sexkjøp som finner sted på andre plasser, som eskorteservice eller Internett.156

En annan typ av prostitution som förekommer väl så mycket är eskortservice, prostitution via Internet och prostitution i solarium och massageinstitut. Denna typ av prostitution och sexköpare är synnerligen svår att tillämpa den nya lagen på. (vår anm.)

3.5.8 Rettslig analyse av sexkjøpsloven

Den svenske kriminaliseringen av kjøp av seksuelle tjenester har blitt analysert av jur. dr. Claes Lernestedt157 i to artikler i Juridisk Tidskrift (JT).158 I tillegg analyserer han sexkjøpsloven i sin doktoravhandling Kriminalisering fra 2003. I JT skriver Lernestedt at

En bred majoritet i Sverige torde mena att könshandel är en oönskad företeelse. I fråga om och i vilken utsträckning det därmed också är lämpligt och berättigat att söka bekämpa den med straffrätten, statens starkaste repressiva medel, råder mindre enighet.159

Symbollovgivning

Som jurist er Lernestedt opptatt av hvor effektiv den nye svenske loven er. Har den, slik lovteksten er konstruert, evne til å påvirke virkeligheten? Lernestedts svar er at loven er mer en symbollov enn handlingslov.

Vi menar sexköpslagen vara en produkt av förändrade ideologiska drivkrafter i förhållande till könshandeln, från en tidigare strävan efter att förbättra de prostituerades situation till en önskan att markera moraliskt avstånd i förhållande till den som köper sexuell tillfredsställelse, dock utan större intresse av om regleringen har förmåga att påverka dagens verklighet.160

Argumenter for kriminalisering

Lernestedt nevner fire argumenter for kriminalisering av sexkjøp:

1. En önskan att förhindra ett offentlig störande. 2. En önskan att förhindra den brottsgenererande miljö som hela komplexet är,

utan att själva säljandet och köpandet av sexuell tillfredsställelse ses som straffvärdigt i sig.

3. En önskan att hjälpa de prostituerade ur den bakomliggande situation som ofta korrelerar med att prostituera sig (missbruk m.m.), dock utan att säljandet och köpandet av sexuell tillfredställelse ses som något straffvärt i sig.

4. En önskan att utrota, minska eller i vart fall ge uttryck för moraliskt klander i förhållande till själva köpandet (och eventuellt också säljandet) av sexuell tillfredsställelse.

1. En önskan att förhindra ett offentlig störande

Hvis det er offentlig ro og orden loven sikter til å regulere, så finnes det andre muligheter enn straffeloven. Lernestedt viser til at i flere andre land er nettopp ”forstyrrende prosti








tusjon” forbudt, men den som ikke forstyrrer ro og orden er akseptert.161 Nederlands sonesystem er et slikt eksempel. Innenfor sonene er det på gitte tidspunkter tillatt å selge sex, mens utenfor og på andre tidspunker er det ikke tillatt, da det anses forstyrrende for ro og orden. Om det nederlandske sonesystemet se pkt. 4.3.7.

Ifølge Lernestedt er det for annet uønsket gatesalg (pølser, blomster) normalt å anvende administrative sanksjoner. Forvaltningsretten er i dette tilfelle er alternativ til strafferetten.

2. En önskan att förhindra en brottsgenererande miljö

Hvis det er det kriminelle miljøet som er lovens fokus, så kan man, iflg. Lernestedt, drøfte om det er riktig å kriminalisere én handling som et middel for å regulere en annen uønsket atferd.

3. En önskan att hjälpa de prostituerade

På samme måte som Lernestedt synes det er kritikkverdig å kriminalisere én handling som et middel for å regulere en annen uønsket atferd, synes han at det er merkelig å bruke kriminalisering av kjøperen for å få anledning til å ”hjelpe” den prostituerte.

4. En önskan att med lag uttrycka moralisk klander

Ifølge Lernestedts beskrivelse av dette syn, er det ”Kvinnen” og hennes verdighet som abstrakt fenomen som loven beskytter. Det er ikke de individuelle aktørene, de prostituerte, som er i fokus for lovgiver, men ”Kvinnen” som abstrakt idé og den gode seksualiteten. I alle tider har strafferett blitt anvendt med formål å forsterke eller å skape en viss seksualmoral. Jf. for eksempel tidligere straffelovers syn på homofili. Lernestedt viser til Prostitusjonsutredningen som skriver om ”Kvinnan” og om den gode seksualiteten162:

Prostitution förmedlar en negativ sexualsyn och påverkar därför synen på sexualitet i allmänhet i samhället. …

Detta motverkar en sexualsyn där sexualitet och känslor hör ihop och där parterna tar ansvar för varandra. …

Att kvinnor betraktas som en vara, som kan köpas och säljas, är inte förenligt med den människosyn som bör råda i ett modernt samhälle, där kvinnor och män skall vara jämställda.

Det som loven skal beskytte er ikke den prostituerte av ”kött och blod”, men i stedet en allmenn interesse, som ”den gode seksualiteten” eller ”likestilling mellom kjønnene”.

Paternalistisk lov

Paternalistiske straffebud er ifølge norsk definisjon: ”Bestemmelser som tar sikte på å verne mennesker mot skade på seg selv”.163 Da straffetrusselen bare retter seg mot den ene parten (kjøperen), så innskrenkes også den andre partens (sexselgerens) frihet. Man ser bort fra sexselgerens samtykke til noe hun ønsker å oppnå. Lernestedt skriver at sexkjøpslovens straff for kjøp av seksuelle tjenester, hvis man ser på konsekvensene, er paternalistisk i forhold til sexselgeren.164







”Smörgåsbordskriminalisering”

Fra et lovtolkingsperspektiv er forarbeidene til sexkjøpsloven uklare. Se tidligere kommentar i pkt. 3.5.6. Lernestedt viser til at

Förarbetena till sexköpslagen erbjuder en slags paljett, bestående av alt från mycket övergripande intressen – könshandeln förmedlar en oacceptabel människosyn och är ett hinder för individens utveckling och för jämställdhet mellan könen – till betydligt mera triviala sådana: ”I parker och på kyrkogårdar blir besökande ibland tvungna att bevittna när prostituerade betjänar sina kunder. Nedsmutsning i form av använda kondomer och exkrementer på platser där könsakterna utförs hör också till vanligheterna.”165

Lernestedt kaller lovgivning som bygger på forarbeider som ikke gir klar beskjed om hvilke av flere motstridende interesser som er de primære, for ”smörgåsbordskriminalisering.”

Lernestedt skriver at i stedet for å se prostitusjon som et strafferettslig problem, er prostitusjonen å se som et stort og i første rekke et sosialt problem.

3.5.9 Forslag til lovendring – sexkjøpsloven

Sexualbrottsutredningen SOU 2001:14 foreslår en omredigering av sexköpslagen fra å være en egen lov til å inngå i den svenske straffelovens kapittel 6, sammen med de andre sedelighetsbestemmelsene. Proposisjon vil bli fremmet for Riksdagen i løpet av høsten 2004.

I punktene ovenfor er det påpekt noen forhold med sexkjøpsloven som har vært diskutert og kritisert. De temaene som har vært særlig omdiskutert, er det som ligger i uttrykkene:

● Tillfällig sexuell förbindelse ● Den som skaffar sig ● Sexuell förbindelse/sexuellt umgänge

”Tillfällig sexuell förbindelse”

SOU 2001:14 presiserer at den regelmessige stamkunden kjøper seg en tilfeldig seksuell forbindelse ved hvert enkelt besøk. Formuleringen dekker altså stamkunders regelmessige besøk.

Formuleringen stamkunde eller regelmessig kunde skal ikke blandes med ”stadigvarande förbindelse”.166 Med stadigvarende forbindelse menes i denne sammenheng ikke forholdet mellom prostituerte og deres stamkunder. Eksempel på stadigvarende forbindelse er ekteskaplige forbindelser, registrerte partnerskap og samboende ellers. I praksis må en helhetsvurdering til, og den nærmere avgrensningen overlates til domstol.

”Den som skaffar sig”





I debatten omkring loven ble det satt spørsmålstegn ved tolkingen av ”… den som … skaffar sig …”.167 Gjelder forbudet den som for noen annen – ikke for seg selv – ordner kontakt med en sexselger og betaler? Det gjelder altså tilfellet der personen som ”fikser og betaler” ikke er identisk med den som nyter den seksuelle tjenesten. Et eksempel er når bedrifter tilbyr sine kundekontakter eskortetjenester og lignende.

Forarbeider, rettspraksis og litteratur har ikke avklart dette spørsmål. Det heller altså mot at verken den som ”fikser og betaler” eller den som nyter den seksuelle tjenesten uten å betale faller innenfor sexköpslagen. SOU 2001:14 argumenterer for en avklaring ved lov. Et avgjørende argument for presisering ved lov er at forbudet ellers er lett å omgå, ved at man lar en annen betale for tjenesten. Et tilleggsargument er at formålet med loven er å bekjempe prostitusjonen i samfunnet. Kriminaliseringens målgrupper er de som nyter prostitusjonstjenester. Hovedregelen er at kjøperen også mottar tjenesten. Men også den som mottar tjeneste på annens regning, nyter tjenesten. Dette er da, ifølge argumentasjonen, like kritikkverdig.

Utredningens forslag er at også den som ”lar skaffe seg” en seksuell tjeneste bør omfattes av forbudet. Det bør altså framgå av lovteksten at den som nyter en seksuell tjeneste på annens regning er gjerningsmann. Den som ”fikser og betaler” og på den måten legger forholdene til rette for den andre til å begå en straffbar handling, kan tiltales for medvirkning til en straffbar handling.

”Sexuell förbindelse/sexuellt umgänge”

Sexualbrottsutredningens forslag omfatter også den som i andre tilfeller enn de som nevnes i BrB kapittel 6 skaffer eller lar seg skaffe en seksuell tjeneste under forhold som utgjør prostitusjon. Med uttrykket seksuell tjeneste menes slike aktiviteter som ifølge gjeldende rett utgjør seksuell omgang.

Formuleringen ”tillfällig sexuell förbindelse mot ersättning” bør ifølge forslaget erstattes med ”prostitution”.168 Forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester bør altså gjelde den som skaffer eller lar skaffe en seksuell tjeneste under forhold som utgjør prostitusjon. Det presiseres at endringen er en språklig endring og ikke noen realitetsendring.

Forslaget til lovendring

Köp av sexuella tjänster

6 kap 11 § BrB

För köp av sexuella tjänster döms den som i annat fall än som förut sägs i detta kapitel skaffar eller låter skaffa sig en sexuell tjänst under förhållanden som utgör prostitution. Straffet är böter eller fängelse i högst sex månader.

Justisdepartementet har i sitt lovforslag endret ordlyden noe.169 Begrepet prostitusjon er fjernet da det kunne bli oppfattet som et moraliserende og stemplende begrep. Og da det ikke finnes noen klar definisjon av begrepet prostitusjon, ønsker man ikke å ta det med i lovteksten. Ellers er forandringene de samme som i SOU 2001:14: Inkorporering i Brottsbalken og utvidelse av bestemmelsen til også å gjelde den som betaler for andres seksuelle forbindelser. Den som betaler for andre, kan straffes for medvirkning. Begrepet prostitusjon er fjernet i departementets forslag, som lyder:






Den som, i annat fall än som avses i detta kapitel, skaffar eller låter skaffa sig en tillfällig sexuell förbindelse mot ersättning, döms för köp av sexuella tjänster till böter eller fängelse i högst sex månader.

Loveendringen er når denne rapporten går i trykken ikke behandlet i Riksdagen.


I mandatet står at arbeidsgruppen skal samle erfaringer fra organisasjoner for de som selger seksuelle tjenester. I Sverige har vi ikke kunnet finne noen aktive selgerorganisasjoner. Det finnes en organisasjon ROSEA – Riksorganisation för sexualarbetare, som har en nettside (http://www.rosea.se/), men som ikke er særlig aktiv. ROSEA har vært i virksomhet ca. 1 år og har et 20-tall medlemmer. To av våre informanter er medlemmer i ROSEA, en av dem sitter i styret. Standpunktene her er dog deres egne. I tillegg bygger vi på publiserte intervjuer der Petra Östergrens magisteravhandling170 har det største materialet. Indirekte erfaringer fikk vi fra Klaragårdens personell.

Våre informanter: Nina, svensk sexarbeider, lobbyist og medlem i Roseas styre.171 17 års erfaring. Britta, svensk sexarbeider. Anders, svensk sexarbeider. 3 års erfaring.172

Felles for disse tre er at de er oppegående og politisk bevisste. Det å definere seg som sexarbeidere i stedet for prostituert er en klar markering. De er unge personer som jobber på innendørsmarkedet. Noen av dem reiser rundt i og utenfor Sverige. Noen av dem er deltidsselgere. Den rene motsetningen finner vi hos de hjemløse prostituerte som besøker Klaragården i Stockholm.

Östergrens 15 informanter var i alderen 27 til 65 år, og hadde vært prostituert mellom ett og femti år. De bodde i Stockholm, Göteborg og Malmö, samt i tre mindre byer. Til forskjell fra våre tre informanter er Östergrens informanter ikke bare vellykkede. En eller to var narkomane, en alkoholist og to psykisk syke.

3.6.1 Lovens konsekvenser

En av våre informanter sier:

De svenske gateprostituerte har fått det verre. De utsetter seg for farligere kunder, de seriøse er redd for å bli tatt. Et forbud vil aldri kunne stoppe kjøp og salg av sex. Bare å gjøre det verre for de prostituerte. De får kortere tid til å vurdere kunden fordi handelen skjer i all hast på grunn av kundens frykt. De utsettes for vold og kjønnssykdommer. Krever kunden usikker sex, har mange av de gateprostituerte ikke råd til å si nei. Politiets trakassering har økt og kundene tipser ikke om halliker lenger, av frykt for selv å bli tatt. Sosialarbeiderne på gateplan har problemer med å oppnå kontakt med dem. De tyr til halliker for beskyttelse.

En annen av våre informanter summerer opp konsekvensene av lovgivningen: priser presses, krav om usikker sex har økt og mer vold (det er mange sære kunder igjen på gaten). Generelt mener hun at livet på gata har blitt verre. Om vold se pkt. 3.3.5.

På Klaragården viser personalet til sine gjester som forteller at etter sexkjøpsloven har


http://www.rosea.se/





det blitt vanskeligere å forsørge seg som hjemløs prostituert. Når de prostituerte skal finne en bilkunde, må de ta raske beslutninger. De rekker ikke å kvalitetsvurdere kunden. Bil kommer, jenta inn, og så sitter hun der og skal forhandle om pris, tjeneste og sted. Prostituerte er ellers gode menneskekjennere som etter lang erfaring har lært seg å lese kunder. Nå får de ikke tid til det men må ta den som tilfeldigvis stopper opp. Hastevurderinger av kundene har gjort arbeidet mer risikofylt. For de nødprostituerte har livet blitt tøffere. Erfaringene med loven, formidlet av Klaragården, er at sexkjøpsloven har gjort arbeidet som prostituert vanskeligere og farligere.

I forarbeidene til loven pekes på muligheten for de prostituerte til å bruke loven mot ”slemme” kjøpere. Ingen av våre informanter har kunnet vise til at sexselgere har anmeldt kjøpere.

I tillegg til lovens tilsiktede virkning at kunder skal domfelles, så har loven også utilsiktede konsekvenser. Den har skapt en ny kriminalitet: Jenter som opptrer som prostituerte raner kunden, som ikke tør å anmelde ranet da han kan bli tiltalt for forsøk på kjøp av seksuelle tjenester. Det hender også at prostituerte truer med å anmelde kunden for sexkjøp etter at tjenesten er utført. De presser da kunden for enda mer penger. Kunden tør ikke å anmelde, dels på grunn av risikoen for selv å bli straffet, dels på grunn av behov for hemmelighold i forhold til familie.

3.7 Erfaringer fra politiet og håndheving i Sverige

3.7.1 Politiets arbeid med prostitusjon før sexkjøpsloven

I Sverige, som i de fleste andre land, var det i de største byene prostitusjonen ble lagt merke til. Stockholm, Göteborg, Malmö og til dels Norrköping hadde åpen gateprostitusjon. Gateprostitusjonen var hovedsakelig knyttet til visse gater og områder der de prostituerte oppholdt seg og ble plukket opp av kjøpere som i hovedsak kom til stedet i biler.

Politiet hadde kunnskap om disse områdene og aksjonerte i hovedsak når det ble meldt om problem i forhold til ro og orden eller relatert kriminalitet som for eksempel narkotikaomsetning, hallikvirksomhet og vold.

På arbeidsgruppens møte med politiet i Stockholm ble det fortalt at stockholmspolitiet hadde etablert en prostitusjonsenhet før 1999. Det var behov for å ha en oversikt over prostitusjonsmiljøet for å kunne forebygge og straffeforfølge hallikvirksomhet og annen kriminalitet som ble begått i tilknytting til gateprostitusjon.

Fra midten av 1990 var det en tilstrømning av utenlandske prostituerte til Sverige, spesielt fra de baltiske land. I Stockholm utviklet dette seg til ordensproblem fordi det oppsto spenning mellom svenske og utenlandske prostituerte. Før loven kom hadde derfor politiet satt inn resurser for å få oversikt over forholdene, og de benyttet seg bl.a. av mulighetene i utlendingsloven til å sende prostituerte uten lovlig opphold, ut av landet.

Innendørsmarkedet hadde ikke politiet i den grad oversikt over. Det var vanskeligere å skaffe informasjon om innendørsmarkedet. Prostitusjonsgruppen i Stockholm arbeidet målrettet med å skaffe informasjon og brukte ressurser til spaning/etterretning for å ha oversikt over miljøet og ramme halliker som opererer i innendørsprostitusjon. Prostitusjonsgruppen har bestått av to tjenestemenn siden den ble opprettet.



3.7.2 Politimyndighetens strategi for håndheving av sexkjøpsloven

Loven ble behandlet og vedtatt i Riksdagen 1. juli 1998, men trådte ikke i kraft før 1. januar 1999. En av grunnene for utsettelse av ikrafttreden, var at politiet hadde behov for en viss tid til utdannelse og forberedelse.173

Av proposisjonen framgår det at målsetningen først og fremst var å få bort prostitusjon som foregikk på gatene. Et annet mål var å forhindre at unge mennesker begynte med prostitusjon. På lengre sikt mente man at politiet kunne benytte ressurser som ble frigjort på grunn av reduksjon i prostitusjonen på gata og kriminalitet som var relatert til slik prostitusjon, til å redusere eller fjerne innendørsprostitusjonen.

På arbeidsgruppens møte i Stockholm opplyste representanter for politiet at det i liten grad ble gjort forberedelser for å implementere loven. Det ble ikke utarbeidet sentrale målsettinger eller strategi, og håndhevingen ble ikke gitt noen prioritet fra sentrale politimyndigheter. Det ble heller ikke gitt noen sentrale føringer i form av instruks eller håndhevingsdirektiv for politidistriktene.174 Den sterke medieoppmerksomheten og de øremerkede midlene (7 millioner kroner per år) medførte en form for prioritering av bekjempelsen i de berørte distriktene. Noen politidistrikt satte egne måltall for antall anmeldelser etter sexkjøpsloven.

Ser man på debatten både før og etter loven trådte i kraft, proposisjonens forslag om å bevilge 10 millioner kroner årlig for å håndheve loven175 og at Sverige er det første land der kun sexkjøp er kriminalisert, ville muligens en strategi for implementering og håndhevelse være naturlig.

I høringen til SOU 1995:15 gikk så vel Rikspolisstyrelsen (RPS) som de fleste større politidistrikt mot forslaget om kriminalisering,176 noe for øvrig også flesteparten av høringsinstansene med sterk juridisk tilknytning gjorde.177 At loven ble vedtatt i Riksdagen etter at flertallet av de juridiske høringsinstansene hadde gått mot kriminalisering, kan ha medført en redusert motivasjon og prioritering fra politimyndighetenes ledelse. Selv om tjenestemenn opplevde usikkerhet med henblikk på håndhevingen, ble det på nasjonalt nivå ikke gitt noen retningslinjer for tolkning av loven, vurdering av bevis eller arbeidsmetoder før Malmö-rapporten forelå 2001.178

3.7.3 Behovet for økt kompetanse i politiet

3.7.3.1 Holdninger til loven

Flere av de årlige rapportene fra Rikskriminalpolisen (RKP) om Människohandel anbefaler mer opplæring i håndheving av sexkjøpsloven og menneskehandel som tiltak. Rapportene påpeker negative holdninger i politiet og rettsvesenet og behov for en bedre forståelse for bakgrunnen for loven.179 Det framgår at

Poliser behöver få fortsatt utbildning i hur dessa ärenden ska utredas men även mer kunskap om kvinnor i prostitution, om hur de ska bemötas och om intentionerna med sexköpslagen. I utbildningen bör även ingå diskussioner om etik och moral.180

Også BRÅ-rapporten tar opp motivasjon og holdninger til håndhevelsen som et eget tema.











På arbeidsgruppens møte i Stockholm ble det framført at det var ønskelig å endre holdninger som kunne oppfattes som akseptering av prostitusjon. Arbeidet med holdningsendring var bl.a. viktig innen politiet, hvor mannlige strukturer og mannlige verdier var framtredende.

At politiet og rettsvesenet var usikre på forebyggende tiltak og håndheving av sexkjøpsloven, kan være forårsaket av den usikre situasjonen. En kan ikke se bort fra at en slik usikker situasjon der meninger om verdier, livssyn, ideologi og moral brytes i en offentlig debatt og der lovgiveren omdefinerer begrepet prostitusjon, vil forårsake holdninger som ville ha en negativ effekt på håndheving.

3.7.3.2 Faglig kompetanse

Som nevnt ovenfor etablerte ikke politimyndighetene en felles eller nasjonal strategi for håndheving av sexkjøpsloven. I proposisjonen ble politimyndighetene anbefalt å iverksette opplæring i håndheving av loven. Utover et seminar i mars 1999 for politi/påtalemyndighet i de større byene181, har ikke arbeidsgruppen funnet at slik sentral opplæring er gjennomført.182

I noen politidistrikt har de som har arbeidet med saksfeltet over tid etterlyst retningslinjer for håndhevingen og opplæring uten at det er utarbeidet og gjennomført.183 Noen tjenestemenn har etter hvert skaffet seg erfaring med håndheving, som for eksempel lovens vilkår for straff, valg av metode og krav til bevis.184 Lokalt har det i enkelte politidistrikt vært kompetanseoverføring fra den mest erfarne tjenestemannen til nye og mindre erfarne. I andre politidistrikt har tjenestemenn hatt godt samarbeid med påtalemyndighetene og påtalemyndigheten har undervist i lovens vilkår og krav til bevis for polititjenestemenn.

Ved arbeidsgruppens møte i Stockholm, ble det opplyst at det ikke var noen utdanning for politiet i håndheving verken av sexkjøpsloven eller loven om menneskehandel. Tjenestemenn brukte bl.a. sin fritid på å sette seg inn i lovens forarbeider og litteratur som bidrog til forståelse av loven.

Etterforskerne som tar avhør av anmeldte, den prostituerte og andre vitner og ellers klargjør saken for påtalemessig behandling har heller ikke fått opplæring. De har derimot uttrykt at det ikke har vært behov for opplæring for å gjøre deres arbeid.185

To år på rad har RKPs årsrapport om menneskehandel foreslått tiltak på opplæring for tjenestemenn i håndheving av sexkjøpsloven.186 På arbeidsgruppens møte med politiet i Stockholm ble det opplyst at slik opplæring ikke er planlagt gjennomført med det første.

Som nevnt over var behovet for rutiner og opplæring i politiet en av grunnene til at lovens ikrafttreden ble utsatt. Arbeidsgruppen har ikke brakt i erfaring hvorfor opplæring ikke ble iverksatt. På arbeidsgruppens møte med politiet i Stockholm, ble det uttrykt at mangel på opplæring var en kilde til frustrasjon.

Det er polititjenestemenn som i all hovedsak skriver anmeldelsene for sexkjøp på bakgrunn av spaning og annen bevissikring de har foretatt. Av de 37 anmeldelsene som ble henlagt i 1999 ble 35 % (13 stk.) henlagt med begrunnelsen ”Gärningen ej brott”.187 Polititjenestemenn opplevde at anmeldelser de skrev og som de selv vurderte bevisene til å være “soleklare", ble henlagt av påtalemyndigheten.188 Dette kan tyde på at polititjenestemennene kanskje ikke hadde fått tilstrekkelig opplæring i lovens vilkår











for straff og rettens krav til bevis. Opplæring av tjenestemennene og et godt samarbeid mellom politi og påtalemyndighetene ville mest sannsynlig gjort politiets håndhevelse mer effektiv.

3.7.4 Håndheving av sexkjøpsloven

3.7.4.1 Ressurser

I proposisjonen foreslo regjeringen å bevilge 10 millioner kroner til håndheving av sexkjøpsloven.189 7 millioner kroner ble tildelt politiet i forbindelse med budsjettbehandlingen 1998/99, og politimyndighetene bestemte selv hvordan de skulle anvendes og fordeles.

Som nevnt var åpen prostitusjon mest konsentrert i avgrensede geografiske områder i de større byene. Rikspolisstyrelsen fordelte de 7 millioner kroner til de politidistrikt som rapporterte størst omfang av gateprostitusjon. I tillegg fikk politiet i Malmö midler for å gjennomføre et metodeutviklingsprosjekt for håndheving av det sexkjøpsloven. Malmörapporten ble levert til RPS i 2001.190

I Stockholm, Göteborg, Malmö og Norrköping ble det etablert enheter/prosjekt som ble gitt spesielt ansvar for håndhevelse av sexkjøpsloven. Politidistriktene benyttet de tildelte ressurser til innkjøp av kontorutstyr og spaningsutstyr som kikkerter, kamera/videokamera, tjenestebiler, mobiltelefoner og lignende. Også PC-er for kontorarbeid og for å kunne søke etter prostitusjon på Internett. Foruten å kjøpe utstyr ble midlene benyttet til metodeutvikling og håndheving av loven i form av trafikkontroller, aksjoner for å uroe miljøet, spaning og etterforskning.

Politimyndighetene fikk øremerket 7 millioner kroner årlig fram til 2003 for å håndheve sexkjøpsloven. I 2003 øremerket regjeringen 30 millioner kroner til menneskehandel for perioden 2004 – 2006. Ressurser til håndheving av sexkjøpsloven ble lagt inn i dette beløpet. Midlene skal disponeres og fordeles til politidistriktene av RPS.

De øremerkede midlene politiet fikk til håndheving, har etter arbeidsgruppens vurdering bidratt til en fokusering og prioritering av håndhevingen som mest sannsynlig ikke ville skjedd uten. Midlene har gjort at noen politidistrikt har kunnet etablere prosjekt/grupper og sette inn til dels store ressurser på håndheving som ikke synlig har gått på bekostning av andre politigjøremål.

3.7.4.2 Håndheving/metode – gateprostitusjonen

Det umiddelbare målet med håndheving av sexkjøpsloven i politidistriktene var å få bort gateprostitusjonen og hindre nyrekruttering.191 På lengre sikt var det ønskelig å få bukt med innemarkedet og hallikvirksomheten.

Politiet benyttet flere metoder for å håndheve sexkjøpsloven. Forebygging av sexkjøp med ordens- og trafikkmessige tiltak ble benyttet oftest. Spaning, etterforskning og i retteføring ble også benyttet og avstedkom flest anmeldelser etter sexkjøpsloven. Følgende metoder var vanlig i de større byene:

● Uniformert politi var til stede der gateprostitusjonen foregikk. Tilstedeværelse av synlig politi la en demper på sexkjøpere og ble ansett som effektiv for å forebygge sexkjøp.

● Politiet stanset biler i prostitusjonsområdene og informerte potensielle sex






kjøpere om den nye loven. ● Trafikken i området hvor prostitusjon foregikk ble regulert, for eksempel ved

gjennomkjøring forbudt, innkjøring forbudt osv og trafikkontroller i området ble intensivert.

● Det ble iverksatt sivil spaning mot sexkjøpere. ● En vanlig metode var å følge den prostituerte som politiet kjente fra

tidligere til politiet antok at avtale var gjort med sexkjøperen eller til politiet hadde bevis for at den seksuelle omgangen var gjennomført før de grep inn.

● Politiet spanet og registrerte registreringsnummer på potensielle sexkjøperes bil. Dersom bilen ble påtruffet tre ganger samme kveld antok politiet at føreren var sexkjøper. Om mulig ble føreren gitt forelegg for eksempel for brudd på vegtrafikkloven.

Ved spaning ble ofte bevis sikret ved at politiet filmet/fotograferte kontakten mellom prostituert og sexkjøper. Spaningen er den metode som oftest avstedkom anmeldelse for sexkjøp i 1999.192

● Avvisning og bortvisning av utenlandske gateprostituerte som ikke hadde gyldig opphold.

● Kartlegging av de prostituerte193

Tiltakene ble oftest iverksatt av nærpolitiet som hadde ansvar for områdene gateprostitusjonen foregikk i. I noen av de større byene, som ikke hadde egne enheter for oppfølging av prostitusjonsmiljøet, etablerte politiet enheter eller prosjekt som helt eller delvis arbeidet med prostitusjonsmiljøet. Noen ganger planla og gjennomførte politiet større aksjoner i samarbeid med flere enheter.

3.7.4.3 Håndheving/metoder – innendørsprostitusjonen

I lovens forarbeider argumenteres det for at politiets innsats mot gateprostitusjon vil medføre frigiving av ressurser som kan settes inn mot innendørsprostitusjonen.194 Tanken var at innsatsen mot gateprostitusjon også ville medføre reduksjon i den kriminalitet som forekommer i tilknytning til gateprostitusjonen, og dermed ville politiet kunne omdisponere ressursene til innsats mot innemarkedet etter at gateprostitusjonen var fjernet eller redusert.

I tiden etter 1999 ble omfanget av gateprostitusjonen redusert og stabilisert. Ifølge politiet i Stockholm, skiftet de da delvis fokus fra gateprostitusjon til innendørsprostitusjon, hallikvirksomhet og menneskehandel.

Prostitusjonsenheten i Stockholm har etterretningsopplysninger om at det foregår innendørsprostitusjon på restauranter, saunaer, massasjeinstitutt, på bordeller osv. Kontakt mellom selger og kjøper formildes via annonser i blader, på oppslag på telefonstolper, via taxisjåfører, Internett osv. I motsetning til gateprostitusjon, er ikke innendørsprostitusjonen et storbyfenomen. Også i mindre byer og ute i distriktene er det rapportert om innemarkedet.

På arbeidsgruppens møte i Stockholm ble det opplyst at politiet ikke statistisk kunne dokumentere at det hadde vært en reduksjon innen annen kriminalitet tilknyttet prostitusjonen.195 Det ble videre fortalt at reduksjonen i gateprostitusjonen ikke hadde medført at ressursene ble satt inn mot innendørsprostitusjonen. Enheter som iverksatte tiltak mot gateprostitusjonen de første årene var hovedsakelig fra nærpolitiet og størstedelen av tiltakene var av ordensmessig og trafikkmessig art som kunne







iverksettes p.g.a. øremerkede midler. De to tjenestemennene i prostitusjonsgruppen i Stockholm arbeider nå hovedsakelig mot innemarkedet ved å etterforske hallikvirksomhet. Gruppen har ikke blitt styrket etter at gateprostitusjonen ble redusert.

Det ble videre påpekt at prioriteringene som framkommer i proposisjonen ikke ble gjennomført i det daglige arbeid. Så lenge politiet fikk øremerkede midler ble arbeidet prioritert. Når pengene nå ikke lenger er øremerket, men er slått sammen med ressurser til menneskehandel, vil det ut fra Gripenlöfs erfaring medføre en endring til det negative både i prioritering av og holdning til håndheving av sexkjøpsloven.

En slik oppfatning støttes også av Malmö-rapporten, som beskriver overgangen til innsats mot innendørsprostitusjonen på følgende måte:

I dag har polis och åklagare prioriterat lagstiftningen, då denna är ny och polisen har tilldelats särskilda medel för bekämpande av denna brottslighet. Det är mycket tveksamt om polisen, mot bakgrund av flera andra straffvärdesmässigt högre prioriteringar (ex. vis familjevåld, brott med rasistiska inslag m.m.), även i fortsättningen, kan tilldela bekämpning av köp av sexuella tjänster resurser på hittillsvarande nivå.196

Arbeidsgruppen har ingen opplysninger om at politiet starter etterforskning av sexkjøp på innemarkedet kun ved mistanke om sexkjøp. Opplysninger om at det foregår hallikvirksomhet og menneskehandel vil derimot kunne avstedkomme etterforskning som igjen vil kunne resultere i anmeldelser for sexkjøp dersom politiet finner bevis for at det har skjedd. Se pkt. 3.3.3. Mistanke om hallikvirksomhet og menneskehandel gir politiet flere straffeprosessuelle fullmakter, og ekstraordinære etterforskningsmetoder kan tas i bruk når vilkårene er til stede.

Arbeidsgruppen oppfatter at utgangspunktet for politiets håndheving av sexkjøpsloven har gått fra å håndtere de ordensproblem som gateprostitusjonen forårsaket til å håndheve sexkjøp som oppfattes som en del av kjeden i saker vedrørende hallikvirksomhet og menneskehandel. Et stort antall anmeldelser etter sexkjøpsloven har i de siste årene kommet som en følge av etterforskning av halliksaker og menneskehandel der bl.a. kunderegister blir benyttet som bevis. Gripenlöf skriver at sexkjøp har blitt oppdaget eller anmeldt av politiet etter spaning på gata, eller mot halliker som driver bordeller.197 Når tall for anmeldte sexkjøp er høyere for innendørsprostitusjon enn for gateprostitusjonen skyldes det at ved spaning mot hallikvirksomhet og menneskehandel så oppdager man ofte kartotek med kunder. I 2003 fant man f.eks. etter spaning mot en bordellmamma et kunderegister med 571 sexkjøpere. Av dem kunne man identifisere 73 kunder. 40 av disse ble tiltalt og 25 ble domfelt for sexkjøp. Anmeldelsene i dette tilfelle er altså ikke en konsekvens av sexkjøpsloven men en heldig utilsiktet konsekvens av hallik- og menneskehandelslovgivningen.

Intensjonen i proposisjonen om at nedgang i gateprostitusjon skal avstedkomme reduksjon i relatert kriminalitet kan ikke dokumenteres. Det kan være at registreringsrutiner i politiet ikke er godt nok utbygd for å kunne registrere en slik endring. Når ikke ønsket effekt kan påvises, og de øremerkede midlene opphører, kan det være vanskelig for politiet å prioritere den ressurskrevende bekjempelsen av innendørsprostitusjonen i forhold til andre kanskje mer åpenbare problem.

Samlet er de svenske erfaringene med å avdekke, etterforske og iretteføre sexkjøp som skjer innendørs at det er ressurskrevende og vanskelig å bevise. Knapphet på ressurser innen politiet medfører at håndhevingen av sexkjøpsloven blir prioritert bl.a. ut fra lovens straffeverdi (bøter eller inntil 6 måneders fengsel). Arbeidsgruppen har ikke fått





kjennskap til at det i Sverige igangsettes etterforskning rettet mot kun sexkjøp på innendørsmarkedet. Dersom politiet derimot, under etterforskning mot hallikvirksomhet eller menneskehandel, identifiserer kjøpere og finner bevis for sexkjøp, vil disse normalt bli anmeldt. Håndhevingen av sexkjøpsloven på innendørsmarkedet vurderes derfor å ha en meget begrenset effekt på prostitusjonen sett i forhold til at 2/3 av prostitusjonen skjer innendørs.

3.7.4.4 Erfaringer fra etterforskerne

Etterforskernes rolle er å motta anmeldelsen og de sikrede bevis fra tjenestemenn som har vært ute på gata og avdekket det straffbare forholdet. Etterforskerne skal i hovedsak foreta avhør av de involverte, dvs. den anmeldte og av den prostituerte og eventuelle andre vitner før saken sendes til påtalemyndigheten for avgjørelse. Sakene ble imidlertid ikke spesielt prioritert.

En av vanskelighetene etterforskerne opplever er at de prostituerte og sexkjøpere kan være vanskelige å få kontakt med for å gjennomføre avhør. Et annet forhold som kan gjøre etterforskningen vanskeligere er at den prostituerte er fritatt fra vitneplikten fordi hun kan nekte å uttale seg om omstendigheter som kan avsløre at hun har utført en ”fornedrende” handling (36 kap. 6 § Rättegångsbalken).198 I de tilfeller anmeldte tilstår forholdet, er ikke fritak fra vitneplikten et problem for håndheving. Derimot må politiet ha gode bevis for at saken skal holde i retten hvis fornærmede ikke tilstår forholdet og den prostituerte nekter å forklare seg.

3.7.5 Forebygging i forhold til straff

I Malmö-rapporten drøftes forholdet mellom at politi enten griper inn for å forebygge sexkjøp eller venter med å gripe inn til vilkårene for straff antas å være til stede.199 På arbeidsgruppens møte med politiet i Stockholm, ble det opplyst at det er lettest å oppnå domfellelse når politiet venter med å gripe inn til den seksuelle forbindelsen har funnet sted. På den andre siden vil en ved å vente med å gripe inn til vilkårene for straff er til stede, komme i strid med politiets primæroppgave som er å forebygge straffbare forhold. For eksempel vil det i forbindelse med promillekjøring ikke være aktuelt å vente med å gripe inn til vilkårene for straff er til stede. Det forventes at politiet griper inn for å forhindre lovbruddet.

De prostituerte er derimot fornøyde dersom politiet griper inn for å forebygge.200 Spesielt dersom politiet griper inn etter at de prostituerte har mottatt pengene men før den seksuelle forbindelsen er gjennomført. De prostituerte kan da beholde pengene uten å gjennomføre den seksuelle forbindelsen.

Sexkjøpsloven kom i stand som et av flere tiltak i kampen mot vold mot kvinner. Ifølge den svenske definisjonen er prostitusjon vold mot kvinner. For å få domfellelse for sexkjøp må politiet dokumentere at lovens krav er oppfylt. Politiet må altså i de fleste tilfeller, vente til den seksuelle forbindelsen er påbegynt for å kunne oppfylle domstolens krav til bevis. Det er et paradoks at politiet, når de venter med å gripe inn for å kunne sikre bevis, tillater at det utøves vold i form av sexkjøp, uten å gripe inn.

Det framgår videre av Malmö-rapporten201 at politimyndigheten i Västra Götaland har sluttet med innsatsen for å anmelde og i retteføre lovbrudd og i stedet satser på å gripe inn for å forebygge. Rapporten stiller spørsmål om det kan være ulovlig av politiet å vente med å gripe inn til vilkårene for straff antas være oppfylt i stedet for å gripe inn tidligere for å forebygge.







3.7.6 Politiets samarbeid med andre

Politiets samarbeid med andre har variert fra distrikt til distrikt og over tid. Riksadvokaten har uttrykt ønske om at spesielle påtalejurister skal ha ansvar for sexkjøpssakene,202 noe som ikke er blitt gjennomført ved alle distriktskontor. Det har igjen medført at noen politidistrikt (for eksempel Stockholm og Göteborg) i begynnelsen hadde liten eller ingen kontakt med påtalemyndigheten. Andre politidistrikt (Malmö) har hatt god kontakt, og polititjenestemennene har fått råd og veiledning i metoder og krav til bevis.203

I Malmö-rapporten framheves samarbeid mellom politiet og sosiale myndigheter som viktig.204 Prostitusjon som ikke bare er et kriminalpolitisk problem, krever samarbeid mellom de ulike etater som er tildelt ansvar for å bistå den prostituerte. I de større byene ble det etablert samarbeid med kommunale hjelpetjenester (Socialtjänsten) og private hjelpeorganisasjoner. I Stockholm ble det holdt regelmessige møter mellom Uppsökarenheten og politiet. Politiet har også et samarbeid med tollvesenet og utlendingsmyndighetene for å avdekke mulige prostituerte som kommer inn i landet med ferjetrafikken fra utlandet. Utlending som ikke har oppholdstillatelse kan avvises dersom vedkommende ikke antas å kunne forsørge seg på ærlig vis. Prostitusjon er ikke ansett som ærlig måte å forsørge seg på.205

Politiet i Stockholm har også etablert kontakt med restaurant- og taxinæringen for å forebygge og håndheve loven. Politiet får også tips og meldinger fra andre næringer, huseiere, tollvesenet, utlendingsmyndighetene osv.

57 Spiralprosjektet, En beskrivning av verksomheten under perioden 2002-08-15-2003-06-2, s. 54.58 www.rfsu.se59 Dagens Nyheter, debattinnlegg av Sahlin, M., Sexistisk reklam kan förbjudas i lag, 7. februar 2004.60 Reportagebörsen, Intervju med Månsson, mai 2004.61 BRÅ er forkortelse for Brottsförebyggande rådet og kan til en viss grad sammenlignes med Kriminalitetsforebyggende råd i Norge.62 BRÅ, Forbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅ-rapporten, s. 12.63 Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten, s. 11.64 Socialstyrelsen, Kännedom om prostitution 1998 – 1999, SoS-rapporten -99, s. 17.65 Socialstyrelsen, Kännedom om prostitution 2003, SoS-rapport -03, s. 22.66 Gripenlöf A., Rapport över sexköpslagens effekt på gatuprostitutionen inomhusprostitutionen i Stockholms län 1999-2003.67 Gripenlöf A., Rapport över sexköpslagens effekt på gatuprostitutionen inomhusprostitutionen i Stockholms län 1999-2003.68 Gripenlöf A., Rapport över sexköpslagens effekt på gatuprostitutionen inomhusprostitutionen i Stockholms län 1999-2003.69 Socialstyrelsen, Kännedom om prostitution 2003, SoS-rapport -03, s. 25.70 RFSU, Prostitution på Internet, s. 9.71 RFSU, Prostitution på Internet, s. 9.72 Sosialstyrelsen, Kännedom om prostitution 2003, SoS-rapport -03, s. 24.73 Socialstyrelsen, Kännedom om prostitution 2003, SoS-rapport -03, s. 17.74 Intervju med N.N., 28. januar 2004.75 RFSU, Prostitution på Internet, s. 31.76 Månsson S.-A., Söderlind, P., Sexindustrin på nätet, s. 140 flg. 77 RFSU, Prostitution på Internet, s. 19.78 Cederlöf, P., Socialförvaltningens prostitutionsgrupp, s. 33.79 Socialstyrelsen, Kännedom om prostitution 2003, SoS-rapport -03, s. 25.80 Samtale med Gripenlöf under vårt møte i Stockholm. 81 Gripenlöf A., Rapport över sexköpslagens effekt på gatuprostitutionen inomhusprostitutionen i Stockholms län 1999-2003, s 8.82 Socialstyrelsen, Kännedom om prostitution 2003, SoS-rapport -03, s. 25.

































83 Svenska Dagbladet, 15. mars 2004.84 Socialstyrelsen, Kännedom om prostitution 2003, SoS-rapport -03, s. 8.85 Socialstyrelsen, Kännedom om prostitution 2003, Sos-rapport -03, s. 9.86 Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten, s. 27.87 Polisförbundet, Polistidningen, nr. 2/2003. Intervju med politi Lars-Gunnar Backemyr. 88 Socialstyrelsen, Kännedom om prostitution 2003, SoS-rapport -03, s. 32.89 Östergren P., Synden ideologiserad, s. 38.90 Göteborgsposten, Intervju med jordmor Helena Cevers, Kvinnokliniken, 29. desember 2001.91 Prop. 1998/99:55, vedlegg 1, pkt. 3.6.92 SOU 1995:15, s. 218.93 SOU 1995:15, s. 18.94 Prop. 2002/03:35.95 Uppsökarenheten og Spiralprosjektet. 96 RFSU, Sex på köpet, s. 4.97 RFSU, Sex på köpet, s. 1. Forord av Katarina Lindahl.98 Prop. 2002/03:35, s. 39.99 Statens Folkhälsoinstitut, National handlingsplan för STD/hiv – prevention under perioden 2000- 2005.100 Östergren P., Synden ideologiserad , s. 80.101 Statens Folkhälsoinstitut, HIV-Aktuellt, Sex till salu, nr 4/2003, s. 5.102 Breitenstein, K., Maia och John möter sexköparna, s. 60. Intervju med Maia Gustafsson og John Rydstedt, KAST.103 Statens Folkhälsoinstitut, Sex i Sverige – Om sexuallivet i Sverige 1996.104 Folkehelseinstituttet, Seksualvaneundersøkelsen 2002.105 Sandell, Pettersson, Larsson och Kousmanen, Könsköparna – varför går män egentligen till prostituerade? (1996) Referert fra RFSU, Sex på köpet?, s. 6.106 Statens Folkhälsoinstitut, Sex i Sverige – Om sexuallivet i Sverige 1996, s. 246 flg. 107 Telefonsamtale med polititjenestemann i prostitusjonsenheten i Københavnpolitiet.108 Polisförbundet, Polistidningen nr. 3/2003.109 Kilden til følgende avsnitt er i hovedsak Bryngemark, J., Förbud mot köp av sexuella tjänster.110 SOU 1981:71, Prostitution i Sverige – Bakgrund og åtgärder.111 SOU 1981:71, s. 146.112 Direktiv 1993:31, Sitert fra SOU 1995:15, s. 37.113 SOU 1995:15, s. 81, jf SOU 1981:71, s. 61.114 SOU 1995:15.115 SOU 1995:15, s. 15.116 SOU 1995:15, s. 211.117 SOU 1995:15, s. 52.118 SOU 1995:15, s. 18.119 SOU 1995:15, s. 227.120 SOU 1995:15, s. 228.121 RFSU, Sex på köpet?, s. 1. Forord av Katarina Lindahl.122 Göteborgsposten, RFSU kritisk till förslaget om att kriminalisera könsköpare, 22. november 1998.123 124 Göteborgsposten, RFSU kritisk till förslaget om att kriminalisera könsköpare, 22. november 1998.125 Prop. 1997/98:55, s. 104.126 Prop. 1997/98:55, s. 104.127 SOU 2001:14.128 Prop. 1997/98:55, avsnitt 21.3.129 Wallin, F., Beviskravet i brottmål, Särskilt om ”sexköpslagen”.130 Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten, s. 26.131 Hans Ihrman, Stockholms internationella åklagarenhet.132 BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅ-rapporten, s. 42.133 RH 2002:16.134 Prop 1997/98:55, avsnitt 21.3.135 Se ovennevnte Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten, og BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten.136 NJA 2001, s. 527.137 RH 2002:16.


























































138 Monica Blomström i Näringsdepartementet har skaffet oss de nødvendige avgjørelsene. 139 Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten, s. 13.140 Normalstraffen for et naskeri av verdi for 600 kroner er noe mer enn 50 dagsbøter. 141 Hans Ihrmann, Stockholms internationella åklagarenhet.142 Solna Tingsrätt: sak nr 2003-06-19 og 20003-04-17.143 SOU 1981:71, s. 145-146.144 BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅ-rapporten, s. 39-40.145 Brev fra Riksåklagaren til Justitiedepartementet, 31. mars 1999, dnr. 1999/500.146 BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅ-rapporten, s. 42.147 Sivilombudsmannens årsberetning, JO, 1957, s. 182. Referert i BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅ-rapporten, s. 44.148 BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten, s. 43.149 BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅ-rapporten, s. 38.150 BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅ-rapporten, s. 38.151 Malmö Tingsrätts dom av den 6. mars 2000, mål B 9078-99, sitert fra Polismyndigheten i Skåne, Rapport –Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten, s. 6. 152 BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅ-rapporten, s. 43.153 Solna Tingsrätt: Dom av 17. april 2003.154 Solna Tingsrätt: Dom av 17. april 2003 , og Svea Hovrätt : Dom 26. juni 2003.155 Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten, s. 21-22.156 Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten, s. 14.157 Vi har ikke kunnet finne andre jurister enn Lernestedt, professor Per Ole Träskman og noen jusstudenter som har analysert loven. Av plassmessige hensyn begrenser vi oss til Lernestedt.158 Claes Lernestedt og Kai Hamdorf, Sexköpskriminalisering – till skydd av vad? Del I nr 4/1999/00 og del II nr 1/2000/2001, Juridisk Tidskrift från Stockholms Universitet. Lernestedt skriver om Sverige og Hamdorf om tyske forhold. 159 Lernestedt, C., Harndorf, K., Sexköpskriminalisering – till skydd av vad? Del I, s. 846.160 Lernestedt, C., Hamdorf, K., Sexköpskriminalisering – till skydd av vad? Del I , s. 847.161 Lernestedt,C., Hamdorf, K., Sexköpskriminalisering – till skydd av vad?Del II, s. 121 viser til SOU 1995:15, s. 148.162 Lernestedt, C., Hamdorf, K., Sexköpskriminalisering – till skydd av vad?Del II, s. 125.163 Se NOU 2003:51, avsnitt 4.2.2. Se nedenfor under pkt. 6.2. 164 Lernestedt, C., Kriminalisering, s 217. 165 Lernestedt, C., Kriminalisering, s 172.166 SOU 2001:14, s. 311.167 Se SOU 2001: 14, s. 310 med videre henvisning. 168 SOU 2001:14, s. 317.169 Lagrådsremiss. En ny sexualbrottslagstiftning, 17 juni 2004.170 Östergren, P., Synden ideologiserad.171 Samtalen med Nina skjedde 28. januar 2004 i Prosenterets lokaler i Oslo. Av praktiske og økonomiske grunner møtte de Oslo-stasjonerte medlemmene i arbeidsgruppen Olaf Kristiansen og Ulf Stridbeck Nina. 172 Arbeidsgruppen møtte Britta og Anders den 22. april 2004 i Stockholm.173 Prop. 1997/98:55, s. 106.174 BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten, s. 19.175 Prop. 1997/1998:55, s. 128.176 Socialdepartementet, Könshandeln, Sammanställning av remissyttranden över Prostitustionsutredningens betänkande (SOU 1995:15).177 Lernestedt, C., Hamdorf, K., Sexköpskriminalisering – till skydd av vad? Del I, s. 856.178 BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten og Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten. 179 RKP, Handel med kvinnor – Lägesrapport 5, pkt. 6.4.1, pkt. 6.4.3, og Människohandel för sexuella ändamål – Lägesrapport 6, pkt. 6.7.180 RKP, Handel med kvinnor – Lägesrapport 5, pkt. 7.181 RKP, Handel med kvinnor – Lägesrapport, pkt 5.2.182 BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten.183 BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten, s. 25.184 Fra arbeidsgruppens møte i Stockholm.185 BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten, s. 45.



















































186 RKP, Handel med kvinnor – Lägesrapport 5, pkt. 7 og Människohandel för sexuella ändamål – Lägesrapport 6, pkt. 2.187 BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten, s. 38.188 BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten, s. 25.189 Prop 1998/99:55, s. 106.190 Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten.191 BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten, s. 21 og s. 25.192 BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten, s. 32.193 BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten, s. 21.194 Prop. 1997/98:55, s. 106.195 Gripenlöf A., Rapport över sexköpslagens effekt på gatuprostitutionen inomhusprostitutionen i Stockholms län 1999-2003.196 Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten,, s. 26.197 Gripenlöf A., Rapport över sexköpslagens effekt på gatuprostitutionen inomhusprostitutionen i Stockholms län 1999-2003, s. 9.198 Den svenske Sivilombudsmannen, JO, har uttalt at prostitusjon er en slik ”fornedrende” handling. JO (Sivilombudsmannens årsberetning) 1957, s. 182 ref. fra BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅ-rapporten , s. 44.199 Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten, s. 26-27.200 Polisförbundet, Polistidningen, nr 2/2003.201 Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten.202 BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten.203 BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten, s. 26.204 Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten, s. 27.205 BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster, BRÅrapporten s. 16.























Nynorsk

Sámegiella

Normalvisning

Innholdsfortegnelse

Forrige

Neste

Lignende dokumenter

4 Nederland

4.1 Møtene i Nederland

Arbeidsgruppen reiste til Nederland i mai 2004. Gruppen hadde til sammen åtte møter med flere forskjellige personer og organisasjoner. Møtene ble organisert av Marieke van Doorninck ved Mr A. de Graaf Foundation. Mr Graaf Foundation er det nederlandske nasjonale senteret for forskning, dokumentasjon, informasjon og rådgivning hva gjelder prostitusjon og relaterte emner. Mr Graaf Foundation er delfinansiert fra Justisdepartementet og fungerer bl.a. som rådgiver i prostitusjonsspørsmål for regjeringen.

Det første møte i Nederland var med National Coordinator on prostitution and trafficking in human beings Rob Coster. Han har arbeidet som koordinator for trafficking-teamet til det nederlandske politiet i 3 ½ år. Rob Coster beskrev hvordan politiet håndhever kampen mot menneskehandel. Arbeidsgruppen fikk opplyst resultatene som er oppnådd hittil. Politiets håndhevelse av kampen mot menneskehandel er knyttet til lovgivningen i Nederland om legalisering av bordeller.

Arbeidsgruppen møtte Kersten van Dalen og Petra Houwing som arbeider for organisasjonen SHOP206. SHOP er en hjelpeorganisasjon for gateprostituerte og prostituerte som jobber innendørs. SHOP finnes i flere byer i Nederland. Vi møtte representantene i Den Haag. SHOP kan inndeles i to avdelinger. Det finnes et hovedkontor som arbeider på dagtid med administrative oppgaver og som hjelper kvinnene med formelle spørsmål. Den andre avdelingen er det såkalte ”living room” som er et lokale som ligger ved den gate der vedkommende by tillater gateprostitusjon. En slik gate kalles i Nederland for ”tippelzone” – toleransesone. Dette ”living room” er et sted der kvinner kan komme om natten, mens de jobber og etter at toleransesonen er stengt for prostitusjon, for å slappe av, dusje, ta en kopp kaffe, ta en prat med venner og for å få helseundersøkelser gratis en gang i uka. Møtet omhandlet blant annet nøye beskrivelser av hvordan toleransesonen fungerer i forskjellige byer (Utrecht, Den Haag, Amsterdam) og hvordan forholdene blant kvinnene på gaten er i disse toleransesonene. Også forskjellen mellom gateprostitusjon og innendørsprostitusjon ble drøftet. Videre fikk arbeidsgruppen innformasjon om det helsetilbud som finnes.

Som kontrast til de mer eller mindre offisielle kildene, møtte vi Dr. Hendrik Wagenaar som er forsker ved Netherlands Institute for the Study of Crime and Law Enforcement (NSCR).207 Hans forskningsutgangspunkt er spørsmålet om politikken til den nederlandske regjeringen fungerer og hva regjeringen kan forvente etter implementeringen av den nye politikken (se pkt 4.7).

Arbeidsgruppens fjerde møte i Nederland fant sted i lokalene til det nederlandske












Utenriksdepartementet. Der hadde vi møte med Andy C. E. Clijnk, seniorrådgiver i Justisdepartementet og drs. Marjo Crompvoets som er seniorrådgiver i Utenriksdepartementet og har internasjonal informasjon vedrørende den nederlandske prostitusjonspolitikken som sin arbeidsdoppgave. Clijnk redegjorde for den første evalueringen av den nye loven om legalisering av bordellvirksomhet. Videre foregår det nå en ny evaluering (ferdig i 2005), samt at man har nedsatt fem arbeidsgrupper som arbeider med konkrete spørsmål:

● Arbeidsgruppe om menneskehandel ● Arbeidsgruppe om arbeidsrettslige forhold ● Arbeidsgruppe om holdninger i og informasjon til samfunnet ● Arbeidsgruppe om aksept av prostitusjon som næringsliv ● Arbeidsgruppe om hvordan kommuner best kan regulere og behandle næringen

Videre møtte arbeidsgruppen to ansatte ved kontoret til Dutch Rapporteur on Trafficking in Human Beings. Dr. Monika Smit er seniorforsker og Dagmar Koster er konsulent for juridiske spørsmål. Oppgaven til kontoret er å samle informasjon om menneskehandel og gi råd til regjeringen om dette temaet. Mandatet omfatter ikke at man ser på prostitusjon og forholdene der.

Jan Visser er direktør i De Rode Draad208 (Den røde tråden) som er både en stiftelse stiftet av prostituerte og som nå også har dannet en arbeidsforening for kvinnene som jobber i prostitusjon. Arbeidsgruppen fikk en historisk innføring i utviklingen fram til den nye loven, samt synspunkter på hvordan implementeringen av loven fungerer så langt. Inntrykket er at det er lite koordinasjon, lite aktiv planlegging og at det er manglende kontroll ved implementeringen.

Arbeidsgruppen hadde møte med SOA AIDS-Foundation209 og dens representant Frank ten Horn. Stiftelsen arbeider på nasjonalt nivå med dels å gi råd til de prostituerte og deres kunder om helse, men også til kommunene om hvordan helsesjekken helst skal gjennomføres. SOA AIDS-stiftelsen opplever legaliseringen av bordellvirksomhet som en stor fordel for deres arbeid. Det er nå mye lettere å komme i kontakt med kvinnene. SOA AIDS-stiftelsen forteller videre at kommunale helsesøstere foretar helsesjekk. Kontrollen som går på hygiene i bordellene er tvangspålagt og koblet til lisensen. Helsesjekk for de prostituerte er frivillig, men bordelleierne er tvunget til å slippe inn helsepersonellet på bordellene og tilby helseundersøkelsen. Kvinner som er smittet må overbevises om å slutte helt eller om å ta et sykdomsfravær.

Arbeidsgruppen besøkte også Prostitutie Informatiecentrum (PIC)210, som ligger i Amsterdam Red Light District. Der hadde vi en samtale med daglig leder Mariska, som er en forhenværende sexarbeider, men som nå jobber med opplysningsvirksomhet.

Det kan ha vært andre relevante instanser, men det framkom ikke under besøket klare indikasjoner på at det var andre sentrale aktører som arbeidsgruppen helt klart heller skulle ha valgt eller som arbeidsgruppen skulle ha besøkt i tillegg. Vi fant ingen grunn til å besøke aktører uten erfaring med avkriminaliseringen, men som av andre grunner (moralske, politiske) hadde synspunkter på loven.

Arbeidsgruppens manglende kunnskaper i nederlandsk har ikke vært noe stort problem under møtene. Imidlertid hadde samtaler, lesing og muligheter til kritisk holdning vært bedre om vi hadde kunnet nederlandsk. Vi har imidlertid skaffet noen dokumenter og rapporter som finnes på engelsk. (Se litteraturlisten.) De personer vi møtte snakket godt engelsk. Vi har også hentet ned informasjon fra Internettet.211 Noen nederlandske dokumenter har vi fått forklart. Før vårt besøk sendte vi ned mandatet oversatt til nederlandsk







for at de vi møtte kunne forberede seg og forstå bakgrunnen for arbeidsgruppen.

For å forstå den nederlandske holdningen til salg og kjøp av seksuelle tjenester er det noen momenter man må ha i bakhodet:

● Nederland har ca. dobbelt så mange innbyggere som Sverige. ● Omfanget av prostitusjonen er ca. ti ganger større enn i Sverige. ● Man har ulik målsetting med reguleringen (ikke fjerne prostitusjon med forbud,

men kontrollere med kjøreregler). ● Ulikt kunnskapsgrunnlag (i Nederland har man kjennskap til kvinnene i bor

dellene og til de som jobber regelmessig i toleransesonene, i Sverige har man stort sett bare kunnskap til kvinnene i gateprostitusjonen).

● Ulik definisjon av prostitusjon (i Nederland er prostitusjon arbeid, i Sverige er prostitusjon menns vold mot kvinner).

● Nederland har ofte en pragmatisk tilnærming på løsning av samfunnsproblem.

4.2 Den nederlandske virkeligheten

4.2.1 Omfang og steder

Prostitusjon er en lovlig virksomhet i Nederland, som kan forekomme på sexklubber, bak ”vinduer”, på hoteller, i barer som eskortetjeneste og på gata. Man vet imidlertid ikke hvor mange som er i bransjen. Politiet har ikke lov å registrere de prostituerte ettersom det strider mot personvernet. Det er imidlertid lov å føre register i etterforskningsøyemed av menneskehandelsaker som er godkjent av det nederlandske Datatilsynet.212

Ifølge en undersøkelse fra år 2000, antar man at det er 25 000 legale prostituerte i Nederland.213 I snitt er det 12 500 prostituerte. I ca. 30 % av de nederlandske kommunene finnes det prostitusjon, særlig i større byer og ved grensen mot Tyskland og Belgia. I 12 byer finnes vindusprostitusjon, der ca. 2 000 kvinner jobber. Gateprostitusjonen finnes i 10 byer, med ca. 320 kvinner.

Det er mange innvandrere i prostitusjonen. På 1970-tallet kom flertallet fra Thailand og Filippinene. På 1980-tallet kom de fra Latinamerika, Karibien og Sydøstasia. Etter Berlin-murens fall kom mange fra sentral og Øst-Europa. 1999 var ikke flere enn • nederlendere. De øvrige 2/3 representerte 44 forskjellige nasjonaliteter. De fleste av disse kom fra Den Dominikanske republikken, Colombia, Tsjekkia, Romania og Polen. Arbeidsgruppen har ikke funnet tall på omfanget av illegale prostituerte.

Ved tiden for undersøkelsen antok man at 5 % av de prostituerte var menn og 5 % var transseksuelle, av disse er de fleste innvandrere. Man regner med at 10 % av de prostituerte er rusavhengige. De fleste narkomaner er nederlendere.214

Som et resultat av hyppige inspeksjoner av politi og ligningsmyndigheten i de legale bordellene regner man med at antallet prostituerte har sunket de seneste årene.

Ifølge 2000-undersøkelsen er de prostituerte fordelt på følgende arenaer:215

Arena %-andel







I vinduer 20 %Gateprostitusjon 5 %Bordell og sex klubb 45 %Eskorte service 15 %Hjemme-hos-service 5 %Andre steder* 10 %Total 100 %

* Hotell, barer, massasje o.lign

Tabell 4: Fordeling av prostituerte i Nederland

En ny undersøkelse vil bli utført år 2005.

Forut for legaliseringen var det mange utenlandske prostituerte uten arbeids- og oppholdstillatelse som arbeidet på bordellene. Et krav for å få lisens for å drive bordell er at de prostituerte har lovlig opphold i landet. De utenlandske prostituerte uten arbeids- og oppholdstillatelse fikk ikke beholde arbeidet på bordellene og mange endte opp i toleransesonene. Resultatet av det var at det utviklet seg til fiendtligheter og bråk mellom de prostituerte som opprinnelig var i toleransesonene og de nye utenlandske. Politiet iverksatte aksjoner mot alle prostituerte som ikke oppholdt seg lovlig i landet og etter at mange ble hjemsendt på grunn av manglende oppholds- og arbeidstillatelse, normaliserte forholdene seg igjen i toleransesonene. Ifølge politiet er antallet utenlandske prostituerte uten gyldig oppholds- og arbeidstillatelse sannsynligvis redusert.

4.2.2 Vold

Arbeidsgruppen ble fortalt at det var mer risiko for vold på gaten generelt. Opprettelsen av toleransesoner har medført en reduksjon av vold. Se pkt. 4.3.7. Det er også tryggere i området for tjenesteyting (et parkeringsområde i nærheten av toleransesonen) fordi politiet patruljerer i området. Og de andre kvinnene melder fra til politi eller andre når en ”kollega” er borte for lenge. Vi ble fortalt at 3-5 kvinner årlig blir drept i prostitusjonen i Nederland.216

Kriminalstatistikken registrerer ikke vold systematisk i forhold til prostitusjon. Men det foreligger registreringer fra toleransesonene som viser at volden er sjelden. Vold i bordellene vet man ikke mye om. Det man vet er at kvinnene noen ganger opplever manglende respekt. Før lovendringen var det slik at noe vold var akseptert som en del av jobben. Legaliseringen har bevisstgjort kvinnene på at vold ikke er akseptabelt.

Politiet rapporterte om en stor økning i antall klager fra prostituerte, noe politiet tolker som at de prostituerte har større tillit til politiet nå og at terskelen for å melde uønskede hendelser til politiet er senket. At noen tolker økningen i antall klager til at situasjonen er blitt verre for de prostituerte, mener politiet er direkte feil.

4.3 Om regulering av sexkjøp og prostitusjon i Nederland

4.3.1 Innledning

Forbudet mot bordellvirksomhet i straffeloven ble opphevet 1. oktober 2000. Formålene med lovendringen var blant annet at man ønsket bedre redskap og muligheter til å




kontrollere og regulere hvordan bordeller blir drevet, at kampen mot ufrivillig prostitusjon (menneskehandel) blir forbedret og at mindreårige blir bedre beskyttet fra seksuell misbruk. Prostitusjon har aldri vært ulovlig i Nederland. Legaliseringen betyr at sexklubber og bordeller kan drives som legale virksomheter hvis de oppfyller visse vilkår. Avkriminalisering av bordellene medførte ingen nasjonal særregulering av prostitusjon. Den er et kommunalt anliggende.

Tvungen prostitusjon, som etter nederlandsk lovgivning er definert som menneskehandel, har vært straffbart siden 1911, og er det fremdeles (se nedenfor nederlandsk straffelov § 250a, pkt. 4.3.5).

4.3.2 Kort historisk oversikt

I 1911 fikk Nederland sin første lovregulering av prostitusjon i bordeller. Som en del av en større lovgivning for å stanse umoral, ble det innført et generelt forbud mot bordeller (nederlandsk straffelov § 250bis). Samtidig innførte man en straffebestemmelse om kriminalisering av menneskehandel av kvinner (nederlandsk straffelov § 250ter). Prostitusjon i seg selv ble imidlertid ikke forbudt.

I løpet av andre halvdel på 1900-tallet utviklet det seg en politikk i Nederland som skilte mellom frivillig og ufrivillig prostitusjon og regjeringen konsentrerte seg i prinsippet om å regulere den frivillige og bekjempe den ufrivillige prostitusjonen. Samtidig eksisterte forbudet mot bordellvirksomhet. Det betydde at frivillig prostitusjon i praksis ble tolerert i Nederland.217

Over tid gikk utviklingen fra en passiv toleranse til aktiv toleranse. Passiv toleranse betydde at man tillot opprettelse av bordeller og prostitusjonsvirksomheter så lenge det ikke forårsaket støy eller andre lovbestemmelser ble brutt. Forbudet mot bordeller, ble under den passive toleransen, aldri straffeforfulgt de siste 50 årene.218 Den aktive toleransen, derimot, medførte at regjeringen begynte med kontrollerende tiltak, dvs. tiltak som påvirket utviklingen av sektoren i en bestemt retning. Et eksempel er såkalte toleranselisenser som mange kommuner utstedte på slutten av 1900-tallet.

Etter 16 år med forsøk fra forskjellige aktører og politiske partier på å oppheve forbudet mot bordellvirksomhet, ble legaliseringen vedtatt 1. oktober 2000.219

4.3.3 Nederlandsk syn på prostitusjon i dag

Prostitution is a fact, it has always existed and will never go away. It doesn't matter how you feel about it. Therefore we believe it is important not to forbid prostitution, but to organize it better, otherwise the problems will only become greater.220

Utgangspunktet i dag i nederlandsk politikk er at prostitusjon er en del av virkeligheten og vil aldri komme til å forsvinne fra samfunnet, slik at en regjering må være realistisk overfor fenomenet. Videre er man av den oppfatning at det finnes to former for prostitusjon. Den frivillige, der de prostituerte har valgt salg av seksuelle tjenester som sitt arbeid basert på deres egen frie vilje, og den ufrivillige prostitusjon hvor folk er blitt tvunget inn i prostitusjon. Nederlandsk politikk tar sterk avstand fra den ufrivillige formen for prostitusjon som blir omtalt som ”den uakseptable form for prostitusjon”, mens den frivillige prostitusjon reguleres slik at forholdene blir mer transparente.221

Deler av den nederlandske feministbevegelsen og interesseorganisasjoner til de








prostituerte har videre krevd og krever framdeles at prostitusjon skal ”normaliseres”. Normaliseringen skal skje ved å definere prostitusjon som arbeid og tilpasse nederlandsk lovgivning til denne forståelsen av prostitusjon.222

Nederland har som formål å tegne en klar skillelinje mellom frivillig prostitusjon på den ene siden og ufrivillig prostitusjon på den andre. En effektiv og koordinert håndhevelse av straffebestemmelsene og forvaltningslovgivningen anses som nødvendig i kampen mot ufrivillig prostitusjon, prostitusjon av mindreårige og menneskehandel.223

Hensynet bak den nye lovgivningen er at kriminaliseringen av bordeller og håndhevingen av forbudet var ineffektivt, ikke bare når det gjaldt å hindre prostitusjon, men også å håndtere kriminaliteten som var knyttet til virksomheten.

Den nederlandske regjeringen mener at lovgivning mot bordeller ikke får prostitusjon til å forsvinne fordi den er en del av livet og kommer alltid til å være der. Det et samfunn og dets politiske ledelse derimot kan gjøre er å ta harde tiltak mot at prostituerte blir utnyttet og misbrukt. Å tillate personer til å bli ansatt som prostituerte dersom de ønsker det, gjør det lettere å anvende forvaltnings- og strafferettslige tiltak for å forhindre at disse blir utnyttet.224

4.3.4 Opphevelse av det generelle forbudet mot bordeller

Formålet med avkriminaliseringen - å fjerne straffeforbudet mot bordeller i straffelovens § 250bis - er å regulere og kontrollere prostitusjonsvirksomhet, og dermed legalisere den eksisterende toleransesituasjonen. Forbudet mot hallikvirksomhet (nederlandsk straffelov § 432) er samtidig blitt opphevet,225 men de forhold som medfører at den prostituerte blir utnyttet eller utfører prostitusjon ufrivillig er tatt med i den nye straffeloven § 250a (se nedenfor under pkt. 4.3.5). 226

Den nederlandske regjeringen ønsket med denne tilnærmingen å fjerne forbudet mot frivillig prostitusjonsvirksomhet mellom voksne og samtidig komme med klare regler for en mer effektiv tilnærming for å straffe alle former for tvungen prostitusjon. Lovendringen var en tilpasning til den praksis som eksisterte i mange år i Nederland. Heller ikke under toleransesituasjonen aksepterte man ufrivillig prostitusjon og prostitusjon av mindreårige. Med lovendringen ble det stilt strengere krav til prostitusjonens fremmer og profitører.

I forbindelse med avkriminaliseringen av bordellvirksomhet og skjerping av bekjempelse av menneskehandel, er det seks formål som skal oppnås gjennom lovendringen:

1. Kontroll og regulering av den legale prostitusjonsvirksomhet. 2. Forbedring av kampen mot utnyttelsen av den ufrivillige prostitusjon. 3. Beskyttelse av mindreårige mot seksuell misbruk. 4. Beskyttelse av de prostituertes posisjon. 5. Fradeling av prostitusjon fra perifere kriminelle fenomener. 6. Reduksjon av omfanget av prostitusjon fra illegale innvandrere.227

Kjernen i lovendringen er på den ene siden legaliseringen av prostitusjonssektoren og på den andre siden strengere kriminalisering av den ufrivillige prostitusjonen. Gjennomføringen skjer ved en kombinasjon av strafferettslige og forvaltningsrettslige lovbestemmelser. Menneskehandel inklusiv straffbar utnyttelse av prostitusjon blir dekket av straffeloven, særlig gjennom straffelovens § 250a, mens legaliseringen av prostitusjonssektoren via forvaltningsrettslige regler skal medføre bedre kontroll og regulering av









virksomheten. Den forvaltningsrettslige tilnærmingen skjer på kommunenivå.228

4.3.5 Nederlands straffelov § 250a

Straffebestemmelsen mot tvungen prostitusjon og menneskehandel er nederlandsk straffelov

§ 250a. Da frivillig prostitusjon ikke er forbudt er den nederlandske straffeloven begrenset til menneskehandel med formål om seksuell utnyttelse. Maksimumsstraffen er satt til 6 år, men kan i kvalifiserte tilfeller bli høyere.

Section 1

Any person who:

1. by force or some other physical act, by threats of violence or of any other physical act, by misuse of authority arising from the actual state of affairs or by deception, induces another person to make him/herself available for the performance of sexual acts for remuneration or, under the said circumstances, takes any action which he or she knows or may reasonably be expected to know will result in that other person's making him/herself available for performing those acts;

2. recruits, takes with him or her or abducts a person with a view to inducing that person to make him/herself available for performing sexual acts for remuneration in another country;

3. induces another person to make him/herself available for performing sexual acts for remuneration or takes any action which he or she knows or may reasonably be expected to know will result in that other person making him/herself available for performing those acts when the other person is a minor;

4. wilfully profits from sexual acts of another person with a third party for remuneration, while he or she knows or must reasonably assume that that other person is making him/herself available for performing those acts under the circumstances referred to in paragraph 1;

5. wilfully profits from sexual acts of another person for remuneration, if the other person is a minor;

6. forces another person by violence or some other physical act or threat of violence or other physical act or by misuse of authority arising from the actual state of affairs or by deception to benefit him or her from the proceeds of his or her sexual acts.

shall be guilty of trafficking in persons and as such liable to a term of imprisonment not exceeding six years and a fifth category fine, or either of these penalties.

Section 2




The following offences shall be punishable with a term of imprisonment not exceeding eight years and a fifth category fine or either of these penalties:

1. trafficking in persons by two or more persons acting in concert;

2. trafficking in persons in respect of a person who is under the age of sixteen;

3. trafficking in persons if force or some other physical act as referred to in paragraph1 results in serious physical injury.

Section 3

Trafficking in persons by two or more persons acting in concert under the circumstances referred to in section 2, paragraph 2 or 3, shall be punishable by a term of imprisonment not exceeding ten years and a fifth category fine or either of these penalties.

First category: max € 225Second cat.: max € 2 250Third cat.: max € 4 500Fourth cat.: max € 11 250Fifth cat.: max € 450 000

Formålet bak § 250a er å kriminalisere, på den ene siden, ufrivillig prostitusjon, og på den andre siden, oppnådd vinning ved denne type kriminalitet. Å fremme prostitusjon der vold, misbruk av autoritet eller forledelse er brukt, er ulovlig. Tvang, misbruk eller forledelse er imidlertid ikke et materielt krav når det gjelder menneskehandel av mindreårige. Overtalelse av mindreårige til prostitusjon, uten noe som helst press på en eller annen måte, er ansett som menneskehandel. I tillegg er det ikke noe krav at tvang har funnet sted dersom en landegrense er blitt krysset under den kriminelle handlingen. Formålet om å plassere noen, uavhengig av deres alder, i prostitusjon i et annet land enn Nederland, er også omfattet av straffebestemmelsen om menneskehandel, jfr. § 250a, 1. seksjon nr. 2. 229

Straffeloven § 250a retter seg ikke mot kundene til de prostituerte. Kjøp av seksuelle tjenester er ikke straffbart.

Når det gjelder sex med mindreårige, gjelder andre lovbestemmelser. Siden forbudet mot bordellvirksomhet er blitt opphevet, er sex med mindreårig i alderen mellom 12 og 18 år som tilbyr seksuelle tjenester straffbart, jfr. nederlandsk straffelov § 245. Dersom den mindreårige prostituerte er mellom 12 og 16 år, kreves det ikke lenger påtalebegjæring fra den fornærmede, men saken kan bli påtalt ex officio. Sex med en mindreårig under tolv år er alltid straffbart, uansett om dette omfatter prostitusjon, jfr. nederlandsk straffelov § 244. Før oktober 2000 var samleie med en mindreårig som var eldre enn 16 år og frivillig tilbød seg, ikke straffbart.230

I henhold til straffebudets ordlyd er det ikke avgjørende om offeret til menneskehandel har prostituert seg selv for å kunne bli omfattet av bestemmelsen. Gjerningsbeskrivelsen omfatter også tilfelle der en person som ønsker å arbeide i prostitusjonsmarkedet ut fra





sin egen fri vilje er hindret eller stoppet til å opphøre med dette arbeidet. Tvungen utnyttelse eksisterer i det den prostituertes fysiske integritet og friheten til å velge er under press.231 Videre er forsettlig vinning og profitering av menneskehandel straffbart, jf § 250a, 1. seksjon nr. 4 – 6. Den finansielle vinner må ikke nødvendigvis være den personen som har forårsaket utnyttingen av situasjonen (”the trafficker”).232

Det er for tiden et nytt lovforslag i parlamentet som utvider straffebestemmelsen om menneskehandel til å omfatte andre former for utnyttelse.233 Det nye lovforslaget skal implementere FN konvensjon om bekjempelse av grenseoverskridende organisert kriminalitet, samt den supplerende protokollen for forebygging og bekjempelse av handel med mennesker, særlig av kvinner og barn.234

I juni 2004 offentliggjorde det nederlandske Justisdepartementet en handlingsplan med sikte på å følge opp legaliseringen i Nederland.235 Dokumentet innholder flere meget konkrete supplerende tiltak for å oppnå de målsetningene som ble fastsatt i forbindelse med avkriminaliseringen.

4.3.6 Kommunenes rolle

Med avkriminaliseringen av bordellvirksomhet har den nederlandske lovgiveren plassert ansvaret for forvaltningen av regelverket overfor den legale prostitusjonsvirksomheten hos kommunene.

4.3.6.1 Kommunenes reguleringskompetanse

Tilnærmingen til den legale prostitusjonsvirksomheten i Nederland er nå kjennetegnet av omfattende regulering som innebærer kontroll, veiledning og opprydding av det legale markedet, samt forbedringer av arbeidsforhold til de som jobber i prostitusjon. En del av reguleringen gjelder lov og orden som brannforskrifter, hygieneforskrifter og lignende, mens den andre delen retter seg til de prostituerte gjennom blant annet frivillige helseundersøkelser.

Desentralisering er valgt med hensyn til at det er kommunene og de lokale myndighetene som faktisk er konfrontert med fenomenet prostitusjon. Således skal de lokale myndigheter også være den instansen som håndterer prostitusjonsvirksomheten. Hjemmel for kommunenes regulering av prostitusjon nedfelt i den nederlandske kommunelov (Gemeentewet) § 151a.236

I henhold til kommunelov § 151a har lokale myndigheter kompetanse til å vedta kommunale regler om hvordan virksomheter skal bli drevet som tilbyr muligheten til å ha seksuelle forhold med en tredje part mot vederlag. Nederlands kommuneforbund har laget en modell basert på kommunelovens § 151a, som kan kopieres av kommunene. Modellen bygger på et lisenssystem der lisensen er knyttet til betingelser. Til tross for at enhver kommune kan velge hvordan de ønsker å legge opp reguleringen av bordellvirksomhet, har 94 % av kommunene valgt å ta over kommuneforbundets forslag for regulering, mer eller mindre uten endringer.237

Nederland gikk ut fra at kommunenes ansvar for å regulere prostitusjonsvirksomhet ikke ville medføre lokalt forbud mot bordeller på grunn av den grunnleggende rettigheten til fritt valg av yrke, som er både sikret i den nederlandske grunnloven og i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Imidlertid har 43 små kommuner (12 % av kommunene i Nederland) valgt ”no brothel policy” og bannlyst bordeller innenfor kommunegrensen.238











4.3.6.2 Lisensplikt, kontroll og håndheving, sanksjoner

Kommunenes kompetanse innebærer å vedta regler med hensyn til etablering, åpning og ledelse av prostitusjonsvirksomheter innenfor deres kommunegrenser. Lisensen stiller krav til eieren og lederen av bordellen, til bygningen og selve driften av stedet. Krav knytter seg blant annet til åpningstider, overvåking og arbeids- og helseforhold. Lisenssystemet har gjort det mulig å legge ned betingelser for at en lisens kan oppnås. 239

På grunn av de forskjellige betingelser, er forskjellige offentlige organer involvert i kontrollen av bordellene. Ansvaret for overholdelse av betingelsene ligger hos eieren av bordellen, mens kontrollen og håndheving ligger hos kommunen. Politi og påtalemyndighet er ansvarlig for kontroll og håndheving av straffelovens bestemmelser og andre nasjonale lover. Den store mengden involverte organer, samt krysningen mellom nasjonale, ofte strafferettslige regler, og lokale forvaltningsrettslige regler har medført at man i de fleste kommuner har innført et såkalt håndhevingssamarbeid. Hvert organ har forpliktet seg til å håndheve de reglene som det er satt til å overvåke, samtidig som de skal informere om andre typer overtredelser til det rette organ.240

Nøkkelorganene i håndheving av lisenssystemet er politiet, den kommunale helseforvaltningen og den kommunale bygningsforvaltningen. Innenfor disse finnes det en rekke avdelinger som har til oppgave å utføre den egentlige kontrollen og håndhevingen, blant annet utlendingsavdelingen i politiet, det kommunale brannvesenet og kommuneadvokatene. Andre enheter som er involvert er arbeidsinspeksjonen, skattemyndigheter og statsadvokatene. Videre er enheter i utlendingsdirektoratet en del av lisenssystemets overvåkningsdel.241 Skattekontrollen er muligens den kontroll som sexarbeiderne liker minst. Noen ønsker ikke å arbeide åpent av den grunn.

Konsekvenser knyttet til brudd på lisenskravene er forskjellige sanksjoner og tiltak avhengig av hvilken regel som er blitt overtrådt. Ved straffbare handlinger agerer statsadvokatens kontor og avgjør om det skal tas ut tiltale. Ved siden av den strafferettslige håndhevelsen, finnes det forvaltningsrettslige tiltak som kan bli tatt i bruk. Tiltak kan være en enkel advarsel, midlertidig stenging av virksomheten, endring av tillatte åpningstider, inndragning av lisensen eller stenging av bordellen for ubestemt tid. I henhold til statsadvokatens retningslinjer skal det alltid medføre straffeforfølgelse når illegale eller mindreårige prostituerte blir funnet. I tillegg anbefales kommunene å inndra lisensen og stenge prostitusjonsvirksomheten for en ubestemt periode i slike saker. Dersom de kommunale regler knyttet til lisensen inneholder krav om at ingen illegale immigranter eller mindreårige prostituerte er tillat å jobbe i bordellene, støtter den kommunale politikken den nasjonale straffebestemmelsen. Slike regler finnes i de aller fleste kommunale regelverk i Nederland.242

Lisens kan bli dratt inn eller nektet gitt243

● hvis bordelleier blir/er straffet og det kommer fram på vandelsattest fra politiet. ● hvis plasseringen av bordellen ikke passer inn i bybildet. ● hvis bordellen har ansatte som er mindreårige eller savner oppholdstillatelse

eller er under tvang. ● hvis det er i allmennhetens interesse. ● hvis området blir mindre attraktivt å bo eller arbeide i.

Myndighetene kan ikke nekte en bordell lisens på moralsk eller etisk grunn.








Nederland har valgt å vente med å innføre en nasjonal rammelov om prostitusjonsvirksomhet. Under lovgivningsprosessen ansås en nasjonal rammelov ikke for nødvendig for å nå de definerte målene. Lokale myndigheter kunne uten en slik rammelov vedta et regelverk for regulering av prostitusjonsvirksomhet. Regler for forvaltning av bordeller måtte ikke være nasjonalt forankret. På bakgrunn av dette, har man valgt å avvente evalueringen av de erfaringer man samler med nåværende modell for å se om det er ønskelig med en sentral rammelovgivning og hvilket innhold den så måtte ha.244

4.3.6.3 Manglende enhetlighet

Et problem som de fleste peker på er at implementeringen av den nederlandske modellen i kommunene ikke er god.245 Wagenaar peker på at mangel på erfaring på det nye området og manglende støtte til avkriminaliseringen i noen tilfeller har forhindret en effektiv implementering. Det har forekommet vanskeligheter i forhold til forskjellig praksis blant de kommunale inspektørene innen samme kommune. Ansvarlig avdeling for bygninger kan for eksempel vedrørende en konkret mangel mene noe annet enn brannavdelingen eller helseavdelingen. Bordelleierne i noen kommuner møter så mange regler med varierende håndhevingspraksis at det er vanskelig å drive legalt. I andre kommuner kan det derimot være mye lettere. I de kommuner der prostitusjon var tolerert og det eksisterte en åpenhet i forhold til kommunikasjon mellom aktørene har implementeringen vært vellykket.246

4.3.7 Gateprostitusjon og ”the Zone”

Opphevelsen av forbudet mot bordellvirksomhet rettet seg mot innemarkedet. Prostitusjon finner imidlertid også sted på gata. I Nederland har en del av kommuner valgt å regulere gateprostitusjon.

I mange byer er gateprostitusjon utenfor avgrensede områder forbudt i henhold til kommunale vedtekter. Bakgrunnen for regulering av utemarkedet var økende antall klager av borgerne på manglende ro og orden, sprøyter og generell forsøpling i de områdene gateprostitusjon fant sted på 1970-tallet. For å sikre den offentlige orden, valgte politiet å arrestere de prostituerte for en kortere periode, før de var ute på gata igjen. Det ble etter hvert ansett som en lite tilfredsstillende situasjon for alle involverte.247

I begynnelsen av 1980-tallet endret flere nederlandske byer sin politikk overfor gateprostitusjon.248 Mange byer har nå innført toleransesoner med forskjellig suksess. Gateprostitusjonen i Utrecht var den som først fikk en ”pakkeløsning”: en offisiell sone, en varmestue (living room) og et arbeidsområde. Disse tre deler anses nå som nødvendige for en fungerende sone.

”The zone” er en gate eller et område som er utpekt av kommunen for tillatt gateprostitusjon. Området skal ikke bety uleilighet for boområder og i tillegg være slik at en rimelig grad av sikkerhet for de prostituerte kan bli organisert. Kommunen bestemmer videre ”åpningstiden” til området, dvs. innenfor hvilke tidspunkter på natta det er tillatt å selge og kjøpe seksuelle tjenester i dette område eller denne gata. I de byer som følger modellen er gateprostitusjon tillatt hver natt hele året. I hver sone eksisterer det et tilfluktssted som gir de prostituerte et sted å oppholde seg i når de ønsker en pause, å ta en kopp kaffe, spise noe, snakke med andre prostituerte og de ansatte, og kjøpe eller motta kondomer. De prostituerte kan treffe lege og få konsultasjoner om smittsomme sykdommer og andre helsespørsmål. Legetimene og konsultasjonene, samt undersøkelser for smittsomme sykdommer er frivillige fordi man mener at tvungne undersøkelser vil skremme de prostituerte vekk. Innenfor eller i nærheten av toleransesonen er det etablert et område som er gjerdet inn eller tydelig avgrenset der








det er tilrettelagt for parkering av biler hvor de prostituerte kan jobbe med sine kunder. På denne måten mener man at alle aktiviteter er konsentrert og blir foretatt der det er minst forstyrrende.249

Toleransesonen i Den Haag ble av representantene fra SHOP beskrevet som en sone som fungerer etter sin hensikt.250 Toleransesonen er åpen, mellom klokka 23 og klokka 2 om natten, mens tilfluktsstedet – ”the living room” – er åpent fra klokka 22 til klokka 5 hver natt. ”The living room” tilbyr alle ytelsene som et slikt tilfluktssted skal ha.

Noen av sonene i Nederland har altså fungert veldig bra gjennom de siste 20 årene modellen har funnets, mens andre ikke fungerer eller som i Amsterdam til og med er blitt nedlagt. Frank ten Horn og Marieke van Doorninck mener at suksess hovedsakelig skyldes evnen og muligheten for toleransesonen til å tilpasse seg samfunnsforandringer som påvirker gateprostitusjon. Et regelverk som er fleksibelt overfor forandringer og dermed lett kan tilpasses realitetene i gatemarkedet avgjør i stor grad om modellens grunntanke kan opprettholdes og fungerer.251

Amsterdams toleransesone har fra og med innføringen ikke fungert etter sin hensikt. Amsterdam kommune valgte å plassere toleransesonen langt utenfor byens sentrum. Dette har gjort at veldig få prostituerte faktisk har tatt toleransesonen i bruk. Hovedsakelig er det rusavhengige som prostituerer seg på gata. For disse var sonen altfor langt unna sentrum. De rusavhengige prostituerte ville og måtte være der markedet for omsetning av narkotika var, nemlig i sentrum av Amsterdam. Det er hovedgrunnen, hvorfor toleransesonen i Amsterdam til slutt ble nedlagt.252

Prostitusjon på gata utenfor toleransesonen og dens ”åpningstider” er forbudt. På steder uten særlig regulering av prostitusjonen er den straffbar hvis den forstyrrer ro og orden, eller det dreier seg om mindreårige eller annen tvang. Ellers er prostitusjonen tillatt. Salg og kjøp av seksuelle tjenester på gata utenfor sonen er strafferettslig sett en forseelse og straffes med bøter, imidlertid er det avhengig av politivedtektene om begge parter kan straffes. Det nederlandske kommuneforbundet har laget standardpolitivedtekter som brukes ofte, men mest av de mindre kommunene som ikke har juridiske eksperter. Hjemmel for de kommunale politivedtektene er den nederlandske straffeloven § 91 og kommunelovens §§ 150 og 151. Ifølge kommunelovens § 154 kan straffen for overtredelser av politivedtekten være bøter opp til 2 250 euro eller fengsel i maks tre måneder.253


4.4.1 Innledning

I Nederland møtte vi ingen som var sexarbeider nå. I mandatet står at vi skal samle erfaringer fra organisasjoner for dem som selger seksuelle tjenester. Vi besøkte De Rode Draad254, som er en interesseorganisasjon for de prostituerte. I tillegg besøkte vi Prostitutie Informatiecentrum (PIC), som ligger i Amsterdam Red Light District og drives av en tidligere sexarbeider.

4.4.2 De Rode Draad

Stiftelsen De Rode Draad ble dannet i 1985 av sexarbeidere og tidligere prostituerte. Se pkt. 1.6.6 om sexarbeid. Stiftelsen er liten og har i dag ca. 50 medlemmer. Jan Visser er direktør for stiftelsen.









De Rode Draad arbeider nasjonalt og jobber for kvinnenes juridiske rettigheter. Grunnen til organiseringen var at man ville bli hørt i debatten om å regulere og kontrollere sexindustrien gjennom legalisering og ønsket om å behandle prostitusjon som arbeid. Det er denne posisjon som gjør at man i Nederland anvender ordet sexarbeidere i stedet for prostituerte. Å anvende betegnelsen sexarbeidere på de som selger seksuelle tjenester, er viktig for hele det nederlandske normaliseringsprosjektet.

Sexarbeiderne ønsket med denne stiftelsen å få en offisiell juridisk status. Deler av den nederlandske kvinnebevegelsen var for dannelsen av stiftelsen og Sosialdepartementet støttet den økonomisk. I dag kommer pengene fra Justisdepartementet. Kvinnebevegelsen ville at de prostituerte skulle få juridiske rettigheter gjennom arbeidsmiljølovgivningen.

For Rode Draad er det viktig å gi sexarbeiderne legal status. Man tror at hvis kvinnene får en legal status så medfører det at regjeringen lager en effektiv politikk og en god regulering. Erfaringen fra den politiske kampen for sexarbeidernes rettigheter viser at prosessen er lang. Mange utkast og eksempler fra berørte departement må til for å få utviklet en ny politikk som skal legge til rette alle reguleringene i forhold til sexindustrien. Det har tatt lang tid å få alle berørte institusjoner til å utvikle nye instrumenter og til å koordinere disse for så å implementere dem. Her er fortsatt mye uferdig og De Rode Draad arbeider fortsatt aktivt med lovgivningsforslag og med innspill til en bedre implementering.

Alle prostituerte er ikke fornøyde med registreringskravet for kvinner i legale bordeller. De liker ikke å bli registrert som sexselgere fordi det eksisterer en dårlig holdning overfor sexarbeidere i samfunnet.

Det er viktig for kvinnene å se fordelen med å betale skatt, mener De Rode Draad. Men som mange andre finnes det også blant de prostituerte de som ikke ønsker å bli skattebetalere. Så det finnes sexarbeidere som ikke ønsker å arbeide legalt, da de heller vil beholde hele inntjeningen uten skattetrekk.

Arbeidsforholdene i alle bordeller er ennå ikke gode nok. I noen tilfeller er det ikke nok med rent sengetøy og brannforskrifter. I de fleste tilfellene er arbeidsforholdene fortsatt dårlige og ansatte mangler framdeles medbestemmelsesrett.255 Bordelleierne ønsker ikke at kvinnene skal være ansatte og kunne organisere seg i en fagforening. De ønsker at kvinnene er selvstendige næringsdrivende. Men samtidig ønsker eierne å gi regler overfor kvinnene. Arbeidsforholdet kan noen ganger være så spent at kvinnene trenger hjelp ved inspeksjonen av bordellen for å se om arbeidsforholdet er rettferdig og riktig.

De Rode Draads erfaring er at situasjonen for de kvinner som har arbeidstillatelse i Nederland og som er organisert har det bedre etter legaliseringen. Men for ikke-europeiske kvinner har det blitt verre. For innvandrerkvinnene har det blitt mye vanskeligere. Tidligere var disse kvinners arbeid tolerert på samme måte som andre sexarbeideres. Med legalisering av en gruppe kvinner blir nå en annen gruppe kvinners arbeid ulovlig.

De Rode Draad bekrefter det nederlandske synet om at idéen om å kriminalisere kundene er fremmed.

Jan Vissers ønske for sexindustriens framtid er at den ikke blir kriminalisert, men at man heller ikke støtter industrien. Den uavhengige sexarbeider er hans ideal.




4.4.3 Prostitutie Informatiecentrum

Prostitutie Informatiecentrum (PIC) er et informasjonssentrum i Amsterdam Red Light District. Senteret drives av en tidligere sexarbeider, Mariska. Hennes synspunkt på legaliseringen er256

I am not blind for such big problems as forced prostitution and venerial diseases; but you can't solve these problems by banning it. On the contrary you solve them by better regulations concerning working conditions, safety and hygiene. Problems like forced prostitution don't have anything to do with the profession as such, but with the mentality of society today. I think the biggest problem is changing that mentality in relation to how we get on with each other as human beings.

PICs standpunkt til sexarbeid er257

Prostitution is a fact, it has always existed and will never go away. It doesn't matter how you feel about it. Therefore we believe it is important not to forbid prostitution, but to organize it better, otherwise the problems will only become greater.

In many country's prostitution is illegal and men and women are being persecuted. They are forced, by law, to work under very dangerous and unhygienic circumstances. Prostitutes are treated like animals, criminals or trash. But why? Because they are getting paid for sexual acts, under normal circumstances exchanged with mutual respect. Prostitution is a personal choice and nobody should intervene in this choice.

Sex isn't dirty and certainly not bad for your health. Most people have sex, and nowadays it looks like everything is possible and permissible, except getting paid for it. If somebody chooses this profession for him or herself, and works in a responsible and healthy way, there absolutely doesn't have to be any problem with prostitution at all. Because there are problems, it is the task of the government to regulate prostitution in a proper way, so that we can learn to live and let live and respect each other's choices.

4.5 Erfaringer fra politiet og håndheving i Nederland

4.5.1 Innledning

Politiet i Nederland er organisert i 25 politidistrikt med hver sin politimester. Innen et politidistrikt er det politimesteren, statsadvokat og ordfører som samlet sett utgjør den strategiske ledelsen for kriminalitetsbekjempelsen, og samarbeidet mellom disse myndighetene er strukturert med bl.a. regelmessige møter.

For å koordinere og samkjøre politiets kriminalitetsbekjempelse generelt, er det etablert et råd – ”board of chief commissioners” – som består av den nasjonale politidirektøren og politimestrene i de 25 politidistriktene. Rådet utformer felles strategier for politiet og arbeider ellers for å utvikle nye metoder, standardisere rutiner, felles opplæring og etablere lik behandling av ordens- og kriminalitetsmessige saker.





På grunn av det internasjonale fokus mot menneskehandel, den forestående legaliseringen og den utviklingen som hadde vært i Nederland med stor tilstrømming av utenlandske prostituerte, fant rådet det nødvendig å utforme strategier for politiets videre arbeid med menneskehandel og håndheving av de nye lover som legalisering av bordellvirksomhet ville medføre. I 1999, ett år før legaliseringen, tok rådet initiativ til å etablere et prosjekt som skulle forberede politiets implementering av den nye lovgivningen.

Rådet besluttet at prosjektet skulle ledes av politimesteren, ordføreren, og statsadvokaten i Den Haag. Prosjektet har tilsatt en polititjenestemann som prosjektkoordinator for prostitusjon og menneskehandel.258

Fra våre informanter fikk vi forståelsen av at politiet tok arbeidet med å implementere legaliseringen på alvor og det ikke var noen moralsk eller holdningsmessig motstand mot endringene internt i politiet.

4.5.2 Riksadvokatens rundskriv

I 1999 kom Riksadvokatembetet med et rundskriv om menneskehandel og andre former for utnyttelse. Rundskrivet inneholder fire formål:

● Beskyttelse av ofrene ● Avdekke kriminelle handlinger og motivene til menneskehandlerne/eierne av

bordeller ● Å avsløre de (kriminelle) organisasjonen bak disse og ta bort den finansielle

profitt, og ● Spesielt og generelt forebyggende arbeid259

Videre påpeker rundskrivet viktigheten av samarbeid og enhetlighet i arbeidet mot menneskehandel. Rundskrivet viser også til den lokale politikken med hensyn til prostitusjon og den forvaltningsrettslige håndhevingen av denne, samt til forskjellige aspekter av etterforskningen. Når det gjelder etterforskning i prostitusjonsmiljøet, er det klart ønske at tverrfaglige etterforskningsteam etableres, samt viktigheten av tidlige finansielle undersøkelser. I tillegg er det uttrykt at menneskehandel må uansett medføre etterforskning og ”hvis mulig tiltale”, spesielt når mindreårige ofre er involvert i saken.260

4.5.3 Politiets arbeid forut for legaliseringen

Politiets tilnærming til prostitusjon er pragmatisk og ikke moralsk. Grunntanken er at prostitusjon alltid har funnet sted og det er ikke ønskelig å forby den ved lov. På den andre siden en er det behov for å regulere prostitusjonsvirksomheten for at politiet skal kunne opprettholde ro og orden og forhindre utnyttelse av de prostituerte. I motsetning til frivillig prostitusjon ser politiet den ufrivillige prostitusjonen som organisert kriminalitet. Politiet har erfart at det var mange negative forhold ved prostitusjonen og miljøet tilknyttet denne. Ofte var det elementer fra annen kriminalitet som hallikvirksomhet, narkotikaselgere, økonomisk kriminalitet som opererte i tilknytning til prostitusjonsmiljøet.

Legaliseringen av bordellvirksomheten var en tilpassing av lovverket til virkeligheten hvor forbudet mot bordellvirksomhet ikke ble håndhevet. I tillegg ble legaliseringen sett som et middel for å bekjempe menneskehandel.

Ved å kreve lisens for å drive bordellvirksomhet vil politiet for det første være med å gi uttalelser til kommunen om hvor bordellene kan etableres, hvilke åpningstider som skal






gjelde og om andre politimessige forhold. For det andre vil politiet etter at lisensen er gitt, kontrollere virksomheten hovedsaklig med henblikk på:

● om det er prostituerte under 18 år. ● om åpningstidene følges. ● om de prostituerte har gyldig oppholds- og arbeidstillatelse. ● om der er tegn på at prostituerte må utføre tjenester ufrivillig.

Andre forhold ved bordellen, som brannsikkerhet, hygiene og skatt er det andre kommunale instanser som kontrollerer.

4.5.4 Politiets strategi

Utgangspunktet for politiets arbeid med prostitusjon er ikke å redusere prostitusjonen, men å forebygge og bekjempe menneskehandel og seksuell utnyttelse av unge under 18 år samt opprettholde lov og orden.

For å kunne håndheve bestemmelsene om menneskehandel og ivareta oppgavene legaliseringen medførte, ønsket Rådet en effektiv og proaktiv tilnærming. Utfordringen berørte flere forhold som menneskerettigheter, organisert kriminalitet, sedelighetsforbrytelser og ulovlig innvandring. Ønsket var å:

● etablere en effektiv og koordinert innsats mot menneskehandel. ● heve politiets kompetanse innen prostitusjonskontroll og menneskehandel. ● utvikle nye metoder for bekjempelse av menneskehandel.

4.5.5 Politiets organisering av arbeidet med prostitusjon og menneskehandel

Det nasjonale utviklingsarbeidet gjennom prostitusjons- og menneskehandelsprosjektet har hatt innvirkning på politiets arbeid lokalt i distriktene, i samarbeidet mellom distriktene og i samarbeidet med påtalemyndigheten.

4.5.5.1 Politidistriktenes organisering og oppgaveløsning

Politidistriktene har ulik organisering og bemanning ut fra distriktenes forutsetninger. Det nasjonale prosjektet har utarbeidet retningslinjer, råd og anbefalinger til politidistriktene som har gjort at det er stor grad av likhet i organisering og oppgaveløsning i politidistriktene.

Det er i hovedsak personer tilknyttet sedelighetsenhetene som foretar kontroller av bordelllene. Kontrollene utføres med jevne mellomrom og er uanmeldte. Selv om det er godt samarbeid mellom de ulike kontrollinstansene, er det ikke vanlig at alle kontrollinstansene utfører kontroller samtidig. Grunnen er at en ønsker en ”myk” overgang fra det som tidligere var et uregulert marked, til en regulert virksomhet. Politiet gir råd og veiledning til både eier og ansatte (prostituerte) ved kontrollene. Politiet påpekte at det er viktig å ha en klar forståelse av politiets rolle i forbindelse med kontrolloppgaven og sørge for at det skapes et godt klima mellom kontrollør og den kontrollerte slik at politiet får best mulig informasjon om bl.a. mulige offer for menneskehandel.

Det stilles strenge krav til tjenestemennene som foretar kontroll. De skal bl.a. ha



gjennomgått eget kurs og får ikke holde på med den type kontroller mer enn i 6 år. Det er utarbeidet håndbok for arbeidet og etiske retningslinjer.

Dersom det under kontroll ved bordell avdekkes mistanke om at offer for menneskehandel arbeider ved bordellen, vil tjenestemannen skrive rapport og det vil bli foretatt vurdering av om videre etterforskning skal iverksettes. Når det er skjellig grunn til mistanke om menneskehandel, har politiet en plikt til å iverksette etterforskning fordi en ved å unnlate å iverksette etterforskning, kan utsette offeret for alvorlig fare. Se også pkt. 4.5.2 om Riksadvokatens rundskriv.

Dersom politiets kontrollører oppdager andre forhold som ligger til annen myndighet å kontrollere, rapporteres dette vedkommende myndighet.

Hvert politidistrikt har en koordinator for bekjempelse av menneskehandel. Erfaringer har gjort at saker vedrørende menneskehandel i distriktene håndteres av tjenestemenn tilhørende en enhet for organisert kriminalitet. Både etterretning og etterforskning utføres imidlertid i nært samarbeid mellom de som arbeider i utlendingsavsnittet og sedelighetsavsnittet og blir ofte organisert som tverrfaglige team.

Tjenestemenn som etterforsker menneskehandel skal ha eget kurs i etterforskning av slike saker. Det stilles videre krav til erfaring og dyktighet ettersom denne type saker er komplisert.

Dersom det er toleransesone i politidistriktet, holder uniformert politi sonen under oppsikt og er tilgjengelig både for de prostituerte og for de som gir sosialhjelp i disse. Politiet foretar også kontroller av alder og oppholds-/arbeidstillatelse til prostituerte i sonene.

Foregår gateprostitusjon utenfor toleransesonen vil politiet, hvis det er til sjenanse for publikum, kunne gripe inn for å opprettholde lov og orden.

Annen type prostitusjon, for eksempel eskorte, skjulte bordeller osv er et problem som politiet ikke har god nok kontroll over. Monica Smit ved Bureau Nationaal Rapporteur Mensenhandel beklager at ikke eskorteprostitusjonen kom inn under lisenssystemet.

Den teknologiske utviklingen har gjort at det ikke er nødvendig å gå på gata eller å være på en bordell for å skaffe kunder. Dette gråsonemarked har utviklet seg de siste årene og politiet arbeider med å utvikle nye metoder for å kunne få oversikt over omfanget og gjøre noe med det. Med kontroll menes å kunne skaffe nødvendig oversikt og kontakter for å bekjempe menneskehandel og ulovlig arbeid, ikke å fjerne denne form for prostitusjon. På den annen side innser politiet at det alltid vil være et illegalt marked som politiet ikke har oversikt over.

Blant annet p.g.a. kommunikasjonskontroll i løpende straffesaker som for eksempel menneskehandel, har politiet skaffet seg oversikt over noe av det illegale markedet. Til tross for dette er det ønskelig å utvikle nye metoder og fokusere mer på den illegale delen av prostitusjonen for å komme den til livs.

4.5.5.2 Prosjektets arbeid

Prosjektet har etablert møtestruktur der samtlige lokale kontaktpersoner deltar. Møter holdes hver tredje måned. En person fra Den nasjonale rapportør på forhold om menneskehandel deltar som observatør. På møtene diskuteres politiets metoder, opplæring av politiet og retningslinjer for arbeidet. Prosjektgruppen blir også brukt av



politikere som politiets ekspertgruppe på prostitusjon og menneskehandel.

Prosjektet har siden det ble etablert arbeidet med å

● utvikle felles rutiner for politidistriktene i bekjempelsen av menneskehandel. ● utgi håndbok i prostitusjon og bekjempelse av menneskehandel med strategier

protokoller og arbeidsmetoder. ● gi råd om beste praksis og felles prosedyrer. ● utgi etiske retningslinjer for tjenestemenn som er involvert i arbeidet. ● utarbeide krav til opplæring/kompetanse for de tjenestemenn som skal arbeide

med prostitusjon eller mot menneskehandel.

Ved behov etablerer prosjektet arbeidsgrupper med en lokal kontaktperson som leder. Arbeidsgruppene har møter en gang i måneden. Framdrift, resultat osv i arbeidsgruppene tas opp på prosjektets møter og blir der diskutert, korrigert og vedtatt. En slik arbeidsgruppe arbeider nå med å nyutvikle metoder for kontroll med gråsoneprostitusjonen som for eksempel eskorte.

Prosjektkoordinatoren rapporterer til styret (politimester, statsadvokat og ordfører i Den Haag) som igjen rapporterer til Rådet. Implementering og oppfølgning av prosjektets forslag blir gjennomført på vanlig måte (i linjen) i distriktene.

4.5.5.3 Etterretningssystem

Prosjektet har utviklet og etter en del diskusjon med ”datatilsynet” fått godkjent et etterretningssystem til bruk ved menneskehandelsaker. Det er spesielt effektivt for å finne offer for menneskehandel som blir fraktet rundt på forskjellige steder i Nederland for å utføre seksuelle tjenester. Ved mistanke som politiet kan begrunne ut fra indikatorer på ufrivillighet, har politiet rett til å registrere alt om den prostituerte. I tillegg kan opplysninger om mulige menneskehandlere registreres. Ved politiets kontroll av bil kan registreringsnummer, eier, fører osv registreres. Erfaringene politiet har gjort er at dette nasjonale etterretningssystem er til uvurderlig hjelp i bekjempelsen av menneskehandel.

4.5.6 Opplæring av politiet

En viktig del av utviklingen innen politiet har vært standardisering og utvikling av nødvendig kompetanse. Bekjempelse av menneskehandel er komplisert og krevende, både for den enkelte politimann og for politiorganisasjonen fordi den krever mye ressurser og samarbeid med bl.a. andre myndigheter. Dessuten er bevis ofte vanskelig å samle og sjeldent er de involverte villige til å forklare seg for politiet. Ulike miljøer med ulik kultur og språk og ofte internasjonale forgreninger gjør det ikke enklere.

Prosjektet har derfor utviklet standardiserte kurs som holdes ved politiskolene. For kontrollører av bordeller er det utviklet et fire dagers kurs. Det legges stor vekt på rolleforståelse fordi samarbeid med andre myndigheter er avgjørende. I tillegg legges det vekt på etikk og en pragmatisk tilnærming. 450 tjenestemenn har hittil gjennomført kurset.

For etterforskere av saker med menneskehandel, er det utarbeidet et tre ukers kurs med eksamen. Kurset er obligatorisk for de som skal arbeide med menneskehandel og kursbevis vil kunne bli etterspurt når tjenestemenn møter som vitner i retten.



4.5.7 Politiets samarbeid

Samarbeidet lokalt mellom politi og kommunale myndigheter er godt utviklet og det er etablert struktur for samarbeidet i form av møter og rapporteringer. I praksis betyr samarbeidet at myndigheter rapporterer til hverandre når det oppdages forhold som sorterer under andre myndighetsområder. Dette gjelder alle myndigheter forutsatt at ikke taushetsplikten setter grenser. Det er spesielt i forholdet mellom helse/politi at slik taushetsplikt kan være et problem der det er fare for å røpe informasjon som kommet fram under et klient-behandler forhold.

Samarbeidet er ikke bare mellom myndigheter men også med bordelleiere som får råd og veiledning og med organisasjoner for de prostituerte som kan ta opp problemer med politiet. Politiet samarbeider også med NGOer som bistår offer for menneskehandel.

Politiets samarbeid med statsadvokatene i regionene er spesielt utviklet i forbindelse med saker vedrørende menneskehandel. Det er faste statsadvokater som har menneskehandel som spesialfelt. Kunnskap og erfaringer gjør et slikt samarbeid lettere og er viktig for den rettslige behandlingen av straffesakene.

I tillegg til kommunale myndigheter rapporterer politiet til regjeringens nasjonale rapportør som samler, analyserer og rapporterer forhold vedrørende menneskehandel videre til regjeringen.

4.5.8 Politiets erfaringer

I forbindelse med legaliseringen fikk politiet verken tilført ekstra midler eller andre ressurser. Politidistriktene måtte omprioritere og ta ressurser fra mindre prioriterte områder. Det nasjonale prosjektet har i stor grad bidratt til å utvikle og samkjøre politimetoder, prosedyrer og opplæring for det nederlandske politi.

Erfaringer politiet har gjort er at en ved legalisering skaper mer åpenhet og kommer i dialog med aktørene innen prostitusjonen. For politiet som skal etterforske menneskehandel, har det medført at sexindustrien er blitt mer gjennomsiktig. Legaliseringen har medført at det er lettere for politiet å skaffe til veie informasjon og etablere kontakter i prostitusjonsmiljøet. Kjennskap til miljøet og de som er involvert i industrien er vesentlig for politiets håndtering av saker vedrørende menneskehandel. Politiet har klart å etablere tillit både til prostituerte, kunder, bordelleiere, andre myndigheter og samfunnet for øvrig. Fra den illegale del av prostitusjonen er det vanskeligere å få informasjon. Til tross for dette, får politiet ca 50 % av sine klager fra prostituerte i den illegale del av prostitusjonen.

Politiets kontroll med legale og illegale bordeller har medført at 95 % av 350 klager i 2003 kom fra prostituerte ved kontroll av bordellene. Legale bordeller utgjør ca. 50 % av alle klagene politiet har fått fra jenter. Disse klagene blir notert av politiet og dersom vilkårene er til stede, etterforsket som menneskehandel. Antall klager fra prostituerte har økt betraktelig de siste årene som en følge av politiets kontrollvirksomhet. Coster begrunner denne utviklingen med at politiet har konsentrert seg spesielt om ofrene for menneskehandel. Ved hjelp av denne konsentreringen har politiet fått en bedre forståelse for de enkelte ofrene og vet mer om deres traumatisering.

De nyeste tall fra den nederlandske National Rapporteur on Trafficking er fra året 2002 og viser at det har vært 55 etterforskninger i 2002.261 I 2002 ble 198 mistenkte overlatt til statsadvokatens behandling.262 I 2002 falt det dom i 95 saker, av disse ble det domfellelse i 83 tilfeller (87 %) og frifinnelse i 12 tilfeller (13 %). I 2003 har man hatt 60





store etterforskninger om menneskehandel. Etterforskningene har vart mellom 7 og 12 måneder og alle siktede er blitt dømt. 263

Etter at det ble gitt lov til å innvilge 3 måneders refleksjonsperiode for offer for menneskehandel, er erfaringene at 50 % av ofrene gikk tilbake til prostitusjon. Etter en evaluering av ordningen, fant en at grunnen i hovedsak var at ofrene manglet tilbud om utdannelse, normalt arbeid og sosial og psykologisk bistand i perioden. Mange av de prostituerte holdt ikke ut den sosiale isolasjon, passivitet og usikkerhet refleksjonsperioden innebar. Som en følge av dette, vil ofrene nå bli gitt flere sosiale tilbud som medfører at ofrene vil bli positivt engasjert i utviklende aktiviteter. Totalt har 28 ofre søkt om opphold på humanitært grunnlag etter å ha bistått politiet i etterforskningen av menneskehandel. Ni kvinner har fått innvilget søknaden.

Noen bordelleiere reklamerer med at bordellen er kontrollert og funnet i orden og politiet ser dette som en positiv effekt i forhold til å forebygge menneskehandel. De bordellene som kan bevise at virksomheten tilfredsstiller myndighetenes krav, vil etter politiets mening ha et konkurransefortrinn som andre useriøse eller illegale vil tape på, fordi de aller fleste kundene ønsker å besøke bordeller der myndighetenes krav oppfylles. Flere kunder vil dermed oppsøke de seriøse bordellene og færre vil oppsøke de useriøse. Markedet vil regulere dette og gjøre at flere og flere vil drive seriøst. På den andre siden ser politiet at det alltid vil være et illegalt marked.

Standardisering av rutiner, heving av kompetansen og en målrettet innsats har gjort at politiet har eksperter med erfaring på menneskehandel og prostitusjon som gjør dem mer effektive i bekjempelsen. Disse ekspertene kjenner miljøene og skaffer seg informanter som gir politiet verdifulle opplysninger.

4.6 Velferdstiltak

4.6.1 Helse- og sosiale forhold

Helsekontrollen er todelt. Den ene delen gjelder kontroll av de hygieniske forholdene i bordellene. Den andre delen er helseundersøkelser av de prostituerte. Det finnes ikke noe system for å sikre at kundene ikke er smitteførende.

De lokale myndighetene er ansvarlige for at de prostituerte har tilgang til helsetjenester,264 men det er de prostituerte selv og deres arbeidsgiver som har hovedansvaret for at helse- og arbeidsmiljøforhold er gode. De lokale myndighetenes oppgave er å forsikre seg om at arbeidsgiver oppfyller sine forpliktelser. Arbeidsgivernes ansvar er å formidle holdninger om sikker sex, å gi de ansatte tilgang til informasjon om virksomheten og oppfordre dem til regelmessige helsekontroller. Sikker sex og helseinformasjon er grunnleggende for å beskytte kvinnene og deres kunder from STD. SOA AIDS anbefaler kvinnene i prostitusjonen legekontroll fire ganger i året, men bare to ganger for kvinner i uteprostitusjonen, da det er urealistisk å vente noe mer.

Helseundersøkelsene foregår ved at en kommunal helsesøster kommer til bordellet for å foreta sjekk av de hygieniske forholdene. For den tekniske undersøkelsen kan helsesøstrene komme uten forvarsel. Når det gjelder helseundersøkelsen av kvinnene gir helsesøstrene en forhåndsbeskjed om besøket for å nå så mange kvinner som mulig. Dette system er uavhengig lisensordningen. Forskjellen etter lisensordningen er at bordellene nå ikke kan nekte å ta imot helsesøstrene, noe som skjedde i omtrent 2 av 10 bordeller tidligere. Når en kvinne har fått påvist en kjønnsykdom, blir hun anbefalt å ta et sykefravær. Er det et ansettelsesforhold, kan hun få sykepenger, men er hun registrert som selvstendig næringsdrivende trengs en helseforsikring for dette tilfelle.





Allmennleger og spesialister har fått spesielle sjekklister for STD-kontroll av prostituerte. Det finnes fire store klinikker for STD i Den Haag, Amsterdam, Rotterdam og Utrecht. Utenom disse stedene må kvinnene bli undersøkt og henvist fra en lege. Helsesøsteren som har til oppgave å oppsøke bordeller kan henvise kvinnene til sykehus for nærmere undersøkelse. På tross av at helsekontrollene er frivillige, tar de fleste kvinnene slik kontroll. Helseklinikker i byene tilbyr gratis og anonym kontroll.

Det hender at kunder viser til at de er helsekontrollert for å kunne be om usikker sex.

På SHOP kan kvinnene bli undersøkt av lege som er tilstede to ganger i uka. Det er frivillig å bli testet for HIV og STD. Kvinnene blir også informert om at de kan oppsøke en vanlig STD-klinikk som er i Den Haag. Kvinnene tilbys hjelp for narkotikaavhengighet. Det blir gitt ut nåler til rusbrukere. Kondomer er til salgs. Det er i snitt mellom 30 og 35 kvinner som oppsøkte stedet daglig. Årlig er det omtrent 750 forskjellige kvinner som bruker stedet. Kvinnene som kom var både rusmisbrukere og ikke misbrukere.

Organisasjonen Soa Aids265 arbeider på nasjonalt nivå for å utforme retningslinjer for arbeid med forebygging av STD og AIDS. Organisasjonen har fått i oppgave av myndighetene å lage retningslinjer for dette arbeidet i kommunene. Målgruppen for retningslinjene var lokale myndigheter, leger og helsearbeidere og den enkelte kvinnen i prostitusjonen. Det har også før lisensieringssystemet vært opplegg for helseundersøkelser ved bordellene.

En observasjon helsepersonellet hadde gjort var at det var profitabelt å være lege som oppsøker bordellene. Men de er ikke alltid like gode. Kvalitetssikring av legene står på agendaen for SOA AIDS nå.

Helse- og sosiale forhold blir også drøftet i kapittel 10

4.6.2 Ansettelsesforhold

Nær halvparten av Nederlands 25 000 sexarbeidere arbeider i bordeller. Noen er selvstendig næringsdrivende, men de fleste er ansatte. For dem, som for andre arbeidere, gjelder arbeidsmiljøloven og annen lovgivning som regulerer arbeidsforhold. Arbeidsdirektoratet har utgitt et hefte med lovgivning om sikkerhet, helse og velferd. Målgruppen for dette hefte er dels sexarbeiderne og deres arbeidsgivere, dels den kommunale sikkerhets-, helse- og velferdsforvaltningen.266

Ansatte sexarbeidere som må slutte å arbeide som en konsekvens av helsekontroll, har krav på arbeidsledighetstrygd.267 For å få arbeidsledighetstrygd må man imidlertid, som i Norge, stå til arbeidsmarkedets disposisjon. Uansett om det på arbeidskontorene tilbys ledig jobb på bordeller, er det ikke et krav om å søke dem. Alt sexarbeid er frivillig. Alt ufrivillig er å ansees som menneskehandel. Det samme unntaket fra ”å stå til disposisjon” gjelder for jobb i det militære. Man ikke er nødt til å ta jobb som militær i stedet for arbeidsledighetstrygd.

Ansatte sexarbeidere som velger å slutte arbeide, som ansatt eller som selvstendig næringsdrivende, har ikke krav på arbeidsledighetstrygd, ettersom de har valgt å slutte å arbeide frivillig. På den andre siden har de krav på sosialstønad og de kan melde seg som arbeidssøkende. Hvis de er syke kan de ansøke om sykepenger.

Kvinner og menn over 18 år som er fra Nederland eller fra EU/EØS-land, har generell






tillatelse til å arbeide i Nederland. De kan jobbe selvstendig eller som ansatt sexarbeider. EU-domstolen har slått fast268 at frivillig prostitusjon kan være næringsvirksomhet som kan gi oppholdstillatelse i EU-land. Se pkt. 1.6.3.2.

Kvinner som kommer fra områder utenfor EU, men som Nederland har konvensjonsavtaler med, kan arbeide som selvstendige næringsdrivende i Nederland. De må dog tilfredsstille noen krav (privat kapital, arbeidsplan og næringsvett)269 og inneha en oppholdstillatelse som gir dem rett til å arbeide. De får dog ikke arbeide for en arbeidsgiver.

Dersom noen ikke kommer fra EU, EØS eller annet konvensjonsland, må han/hun ha en oppholds- og arbeidstillatelse for å kunne jobbe i prostitusjonsvirksomhet. Imidlertid vil disse aldri få innvilget en arbeidstillatelse for prostitusjon. Det er heller ikke lov å arbeide om man er i Nederland på turistvisa. Det er så å si ikke mulig å jobbe legalt som en prostituert i Nederland for disse gruppene. EU-borgere fra de nye EU-medlemslandene270 trenger foreløpig en arbeidstillatelse i en overgangstid, men vil ikke få den innvilget for prostitusjonsvirksomhet. De får ikke tillatelse å jobbe som ansatt prostituert i Nederland før tidligst 1. mai 2006.271

Illegale arbeidere må forlate landet med hjemmel i fremmedloven.272

4.7 Nederlandsk evaluering av legaliseringen

Dr. Hendrik Waagenar, se pkt. 4.1, har etter vårt besøk i Nederland sendt oss sin forelesning og en artikkel om sin forskning på legalisering av bordellvirksomheten.273 Hans forskningsutgangspunkt er spørsmålet om politikken til den nederlandske regjeringen fungerer og hva regjeringen kan forvente etter implementeringen av den nye politikken. Dr. Wagenaar hadde delt svaret på disse spørsmål i tre hovedpunkter: (i) Law of Governance, (ii) Law of Practice and (iii) Law of Unintended Consequences.

● Law of Governance beskriver alle formelt og uformelt involverte parter i utformingen av politikken.

● Law of Practice omhandler alle de forskjellige virkelighetene som loven implementeres i. De prostituertes virkelighet, politiets og bordelleiernes virkelighet avgjør hvordan implementeringen av loven kommer til å fungere. Det betyr at man under lovgivningsprosessen må være klar over hvem det er man snakker om og hva slags motivasjon disse forskjellige grupperingene har. ”Any Government has to accept that they cannot rule the implementation.”

● Law of Unintended Consequences klargjør at politikk som gjelder prostitusjon har mange utilsiktede konsekvenser. I Nederland har legaliseringen av noen bordeller medført at andre bordeller som tidligere ble tolerert, nå blir definert som illegale og må tilpasse seg den nye lovgivningen, for eksempel ved å flytte til andre arenaer, som Internett, swinger clubs og eskortemarkedet.274Wagenaar, H., Democracy and Prostitution: Deliberating the legalization of brothels in the Nederlands., (unpublished paper)."/>

Kommunene er den gruppe som har fått minst oppbakking fra nasjonalt hold. De kommunale forvaltningene fikk ingen ekstra midler og gjorde ingen omorganiseringer. De har fått nye oppgaver på et for dem ukjent område. Kontrolloppgavene er normale, men samfunnssektoren er ukjent. Tildelingen av lisenser og samarbeidet mellom kommunen og bordelleierne på noen steder fungerte bra, mens på noen andre steder har det vært langt dårligere samarbeid.










I de kommuner der prostitusjonsvirksomhet ikke var helt ukjent og der det eksisterte en åpenhet i forhold til kommunikasjon, har implementeringen vært vellykket. Det er særlig to punkter som Wagenaar mener å ha bidratt til suksess:

● At det fra begynnelsen eksisterte et samarbeid mellom alle involverte parter, og ● at det skjedde en formulering av kjerneverdier fra kommunenes side. Verdiene i

Den Haag er for eksempel: Ansvar, integritet og offentlig sikkerhet.275

Ansvar betyr ikke bare at alle parter er klare over hva som er deres ansvarsområde, men også at alle kjenner til hverandres ansvarsområder. Dersom et ledd ikke gjør som det skal, påvirker det hele nettverket.

Integritet er definert som solidaritet og konsistens. Solidaritet står for ”å støtte hverandres side”, mens konsistens betyr ”viljen til å følge opp ord med handling”.276

Verdien av offentlig sikkerhet medfør at kommunene og vindu- og bordelleierne er blitt enige om åpnings- og stengetider for virksomhetene, noe som har redusert bråk og uro betraktelig.

De kommunene som har vært mest suksessfulle med implementeringen av lisenssystemet opplever nokså stor lojalitet fra de involverte. Både politiet, kommunenes innbyggere og prostitusjonsvirksomheten er lojal på grunn av at gruppene fra begynnelsen er tatt med i en dialog og er blitt lyttet til. Det er tre momenter som Wagenaar framhever for denne suksessen:

● Implementeringen har vært fra bunn til topp. De involverte parter var med underveis i implementeringsfasen.

● Hele implementeringen var fokusert på praktiske utfordringer og ikke moralske spørsmål.

● Kommunene hadde ingen tidligere erfaringsbakgrunn, men fant fram til verdiene på bakgrunn av de utfordringene man visste man ville møte. Betydningen av verdiene klarte man å overbevise alle parter om og disse ble frivillig akseptert av alle.277

I de kommuner der implementeringen har vært noenlunde suksessfull kan de positive virkningene sammenfattes slik:

● Endringer i prostitusjonsindustriens holdninger overfor samfunnet generelt. For eksempel settes det nå pris på ro og orden utenfor bordellene og vinduene.

● Kommunenes ansatte kjenner bedre til, aksepterer og også anerkjenner prostitusjonsvirksomheter.

● Det eksisterer større tillit mellom aktørene; kommunenes forvaltning, innbyggerne, bordelleierne og politiet.

● Det har oppstått faste møter mellom partene i nettverket. ● Et åpent samarbeid har ført til et fungerende lisenssystem og

overvåkningssystem. ● I Den Haag melder politiet om at gatekriminaliteten har gått ned til 1/6

sammenlignet med tallet før legaliseringen av bordellvirksomhet.278

Til tross for at noen kommuner har hatt suksess, har også disse opplevd at utilsiktede og negative resultater:

● Aktørenes fokus og konsentrasjonen på det legale markedet førte til en økning







av antall illegale kvinner på ”the zone” ● De illegale kvinnene på ”the zone” er enten ofre for menneskehandel eller så er

de i hendene på skruppelløse mellommenn fordi de har en rettighetsløs posisjon i samfunnet.

● Hallikene er borte fra bordellene og vinduene i Nederland, men man finner dem nå på ”the zone”, i eskortevirksomheten og i barer.279

206 SHOP står for Stichting (stiftelse), Hulpverlening (hjelporganisasjon), Opvang (mottagning), Prostituees (prostituerte) – Social Work organisation for street and indoor sex workers in the Hague. 207 www.nscr.nl208 www.rodedraad.nl 209 www.soaaids.nl 210 www.pic-amsterdam.com 211 www.mrgraaf.nl, www.rnw.nl/society, www.pic-amsterdam.com, www.femmigration.net, www. rnw.nl 212 Hefte utgitt av Det nederlandske Utenriksdepartementet (Ministerie van Buitenlandse Zaken) om Dutch Policy on Prostitution. Questions and Answers. 2004. Se www.minbuza.nl. Fakta i dette kapittel baseres på Dutch Policy on Prostitution, Question & Answers.213 The Ministry of Foreign Affairs, Dutch Policy on Prostitution, Question & Answers, s. 5.214 The Ministry of Foreign Affairs, Dutch Policy on Prostitution, Questions & Answers, s. 3.215 The Ministry of Foreign Affairs, Dutch Policy on Prostitution, Questions & Answers, s. 3.216 Møte med ansatte på SHOP, Den Haag, 10. mai 2004.217 NRM, Trafficking in Human Beings – First report of the Dutch National Rapporteur, kapittel 2.2.218 The Ministry of Foreign Affairs, Dutch Policy on Prostitution, Questions & Anwers, s.3219 NRM, Trafficking in Human Beings – First report of the Dutch National Rapporteur, kapittel 2.2.220 Prostitution Information Centre (PIC), www.pic-amsterdam.com221 Ministerie van Justitie, Some background information on trafficking in human beings in the Netherlands, s. 2–3.222 Jan Visser.223 Ministerie van Justitie, Some background information on trafficking in human beings in the Netherlands, s. 2.224 Ministerie van Justitie, Some background information on trafficking in human beings in the Netherlands, s. 3.225 NRM, Trafficking in Human Beings – First report of the Dutch National Rapporteur, s. 14–15.226 NRM, Trafficking in Human Beings – First report of the Dutch National Rapporteur, s. 15.227 Ministerie van Justitie, Some background information on trafficking in human beings in the Netherlands, s. 2 – 3.228 NRM, Trafficking in Human Beings – First report of the Dutch National Rapporteur, s. 16.229 NRM, Trafficking in Human Beings – First report of the Dutch National Rapporteur, s. 16.230 NRM, Trafficking in Human Beings – First report of the Dutch National Rapporteur, s. 18.231 NRM, Trafficking in Human Beings – First report of the Dutch National Rapporteur, s. 16.232 NRM, Trafficking in Human Beings – First report of the Dutch National Rapporteur, s. 17.233 Ministerie van Justitie, Some background information on trafficking in human beings in the Netherlands, s. 5.234 The UN Convention against Transnational Organized Crime, 2000, Protocol to Prevent, Suppress and Punish Trafficking in Persons, Especially Women and Children, supplementing the United Nations Convention against Transnational Organized Crime, 2000.235 Ministerie van Justitie, Plan van aanpak ordening & bescherming prosttutiesector, juni 2004. 236 NRM, Trafficking in Human Beings – First report of the Dutch National Rapporteur, s. 19.237 NRM, Trafficking in Human Beings – First report of the Dutch National Rapporteur, s. 20.238 NRM, Trafficking in Human Beings – First report of the Dutch National Rapporteur, s. 20.239 NRM, Trafficking in Human Beings – First report of the Dutch National Rapporteur, s. 20.240 NRM, Trafficking in Human Beings – First report of the Dutch National Rapporteur, s. 21.241 NRM, Trafficking in Human Beings – First report of the Dutch National Rapporteur, s. 21.242 NRM, Trafficking in Human Beings – First report of the Dutch National Rapporteur, s. 21.243 The Ministry of Foreign Affairs, Dutch Policy on Prostitution, Question & Answers, s 5.244 NRM, Trafficking in Human Beings – First report of the Dutch National Rapporteur, s. 21–22.245 Rob Coster, Henk Wagenaar, Jan Visser. 246 Wagenaar, H., Democracy and Prostitution: Deliberating the legalization of brothels in the













































Netherlands, s. 20.247 van Doorninck, M., Prostitution policies in the Netherlands, Dutch Institute for Prostitution Issues, s. 7.248 van Doorninck, M., Prostitution policies in the Netherlands, Dutch Institute for Prostitution Issues, s. 7.249 van Doorninck, M., Prostitution policies in the Netherlands, s. 7.250 Samtale med Kersten van Dalen og Petra Houwing fra organisasjonen SHOP.251 Samtale med Marieke van Doorninck, Mr Graaf Foundation, Dutch Institute for Prostitution Issues og Frank ten Horn, STI/AIDS-Foundation, Amsterdam.252 Samtale med Kersten van Dalen og Petra Houwing fra organisasjonen SHOP.253 Informasjon fra skatterjurist Karen Mulder, Amsterdam. 254 www.rodedraad.nl 255 van Doorninck, M., Prostitution policies in the Netherlands.256 www.pic-amstedam.com257 www.pic-amstedam.com258 Rob Coster, National Coordinator on prostitution and trafficking in human beings.259 Ministerie van Justitie, Some background information on trafficking in human beings in the Netherlands, s. 8.260 NRM, Trafficking in Human Beings – First report of the Dutch National Rapporteur, s. 82.261 NRM, Trafficking in Human Beings, Supplementary Figures – Second report of the Dutch National Rapporteur, s. 23. Kompletterende tall for 2002 fra Monica Smit. 262 NRM, Trafficking in Human Beings, Supplementary Figures – Second report of the Dutch National Rapporteur, s. 25. Kompletterende tall for 2002 fra Monica Smit.263 Samtale med Rob Coster, National Coordinator on prostitution and trafficking in human beings.264 The Ministry of Foreign Affairs, Dutch Policy on Prostitution. Question & Answers, s 6.265 www.soaaids.nl266 The Ministry of Foreign Affairs, Dutch Policy on Prostitution, Question & Answers, s. 8.267 The Ministry of Foreign Affairs, Dutch Policy on Prostitution, Question & Answers, s. 8.268 European Court reports 2001 ,page I-08615. Jany-Case.269 Private capital, business plan and commercial skills.270 1. mai 2004.271 The Ministry of Foreign Affairs, Dutch Policy on Prostitution. Question & Answers, s, 10.272 Aliens Act.273 Wagenaar, H., Democracy and Prostitution: Deliberating the legalization of brothels in the Netherlands, Wagenaar H., Prostitution Policy: Lessons from policy research (notes on meeting a delegation of Norwegian policy makers), udatert, upublisert.274 275 Wagenaar, H., Democracy and Prostitution: Deliberating the legalization of brothels in the Netherlands, s. 20.276 Wagenaar, H., Democracy and Prostitution: Deliberating the legalization of brothels in the Netherlands, s. 22.277 Wagenaar, H., Democracy and Prostitution: Deliberating the legalization of brothels in the Netherlands, s. 30-31.278 Wagenaar, H., Democracy and Prostitution: Deliberating the legalization of brothels in the Netherlands, s. 30-34.279 Wagenaar, H., Democracy and Prostitution: Deliberating the legalization of brothels in the Netherlands, s. 34-35.




































Nynorsk

Sámegiella

Normalvisning

Innholdsfortegnelse

Forrige

Neste

Lignende dokumenter

5 Effekten i forhold til å forebygge handel med kvinner og barn

5.1 Innledning

Politiets hovedoppgave er å forebygge kriminalitet. Politidirektoratets strategiplan for forebyggende politiarbeid 2002-2005 definerer begrepet forebygging på følgende måte:

Forebygging er et positivt ladet ord som innebærer at en uønsket situasjon eller tilstand skal forhindres. Begrepet å forebygge er satt sammen av ordene bygge og før, og indikerer dermed at det skal bygges opp en barriere eller hindring mot noe som er forventet negativt. Forebygging brukes i mange sammenhenger hvor det planlegges og tilrettelegges for en utvikling som er ønsket, og som er til beste for befolkningen og samfunnet som helhet.

En vid fortolkning av begrepet «forebyggende arbeid» innebærer at mange av politiets oppgaveløsninger vil overlappe og supplere hverandre, slik at man i sum vil oppnå en betydelig forebyggende effekt.

Arbeidsgruppens mandat er avgrenset til å vurdere hvilken forebyggende effekt den svenske sexkjøpsloven og den nederlandske legalisering av bordellvirksomhet har hatt på handel med kvinner og barn. Andre forebyggende tiltak, som for eksempel tiltak rettet mot avsenderland, sosiale tiltak osv vil arbeidsgruppen derfor ikke berøre.

5.2 Generelt om forebygging

Om straffens avskrekkende og forebyggende virkning skriver Straffelovkommisjonen i delutredning VII – NOU 2002:4

Inndelingen av straffens ulike virkninger varierer, men det er vanlig å skille mellom allmennprevensjon og individualprevensjon. Allmennprevensjon vil si at loven gjennom trussel om straff motvirker lovbrudd blant allmennheten. Det er først og fremst straffens avskrekkende virkning på allmennheten som har stått sentralt, men straffens allmennpreventive virkning kan også være et resultat av moraldannelse og vanedannelse i samfunnet.

Individualprevensjon er straffens evne til å motvirke at en straffedømt begår nye lovbrudd. I første rekke står avskrekking av den straffede, men lovbryteren kan også avholde seg fra fremtidige forbrytelser som følge av










resosialisering. Fengselsstraff vil dessuten ha den virkning at lovbryteren blir forhindret fra å begå kriminalitet ute i samfunnet så lenge frihetsberøvelsen varer. Dette siste betegnes ofte uskadeliggjørings-, inkapasiterings- eller renovasjonsvirkningen.

Ved siden av prevensjonsvirkningene kan straffen også ha andre virkninger av ønsket eller uønsket art. Disse virkningene kan være tilsiktede eller utilsiktede.

Politiets teori om forebyggende arbeid skiller mellom den situasjonsbestemte forebyggingen og den personorienterte forebyggingen.280

Den situasjonsbestemte forebygging fokuserer på hva som kan være kriminalitetshemmende i ulike situasjoner, og på hvordan det oppfattes av den potensielle lovbryter. Legger man hindringer i veien, reduserer man lovbryterens motivasjon til å begå straffbare handlinger. En annen teknikk er å øke risikoen for å bli oppdaget, pågrepet og straffet.

I den personorienterte forebygging eller sosiale forebygging ser en på muligheten for å påvirke holdninger for derved å kunne redusere antisosial adferd.

Det som er nevnt generelt om forebygging her, kan oppsummeres i modellen nedenfor. Den viser de enkelte hovedkomponenter som vil kunne ha en forebyggende effekt sett fra et politiperspektiv.

5.3 Spesielle indikatorer for forebygging av handel med kvinner og barn.

I tillegg til de generelle faktorer for forebygging som er nevnt ovenfor, legger arbeidsgruppen vekt på at menneskehandel er profittmotivert og at lovbryteren sannsynligvis vil foreta en rasjonell vurdering av at de "beste" mottakerlandene vil være




der det er enklest å oppnå en størst økonomisk gevinst og hvor sjanse for å bli oppdaget og dømt er minst.

De forhold som mest sannsynlig vil påvirke menneskehandlerens valg av mottakerland vil ut fra en slik tanke være:

● Økonomisk gevinst: ● Stor fortjeneste for hver kunde ● God tilgang til kunder (marked) ● Minst mulig kostnader til organisering, transport og opphold

● Oppdagelsesrisiko: ● Lovgivningen samlet281 ● Effektiv håndheving av lovene ● I hvilken grad personer melder fra om mistanker til politiet

Disse faktorer vil kunne være aktuelle som forebyggingsindikatorer. Også andre faktorer vil spille inn, men for å kunne svare på mandatet uten for mange usikre parametere, velger arbeidsgruppen å avgrense indikatorene til de nevnte.

Handel med kvinner og barn vil ofte skje over landegrensene. Se om globalisering under pkt. 1.7.6. Det er den internasjonale handelen som har vært og er fokus for det internasjonale samarbeid bl.a. innen justissektoren. Rekruttering til menneskehandel skjer ofte i opprinnelseslandet der kvinnen kommer fra, mens prostitusjonen skjer i mottakerland som for eksempel Sverige og Nederland. Overtredelse av straffebestemmelsen om menneskehandel trenger derfor ikke bare skje i det landet hvor prostitusjonen foregår, men også i opprinnelseslandet eller i transittland på vei til mottakerlandet.

Den nasjonale lovgivningen vedrørende prostitusjon vil kun ha en effekt for å forebygge handel med kvinner i den grad lovgivningen – sexkjøpsloven i Sverige og straffebestemmelsene i § 250a i Nederland – er kjent av potensielle gjerningsmenn, og at oppdagelsesrisikoen oppleves som stor og håndhevingen vurderes som effektiv.

Et lands nasjonale lovgivning, som for eksempel en sexkjøpslov, vil etter arbeidsgruppens vurdering, kun ha en begrenset effekt på handel med kvinner og barn i en global sammenheng. Grunnen er at de lovbrytere som kan velge mellom flere mottakerland mest sannsynlig vil velge det landet hvor det er mest fortjeneste og minst risiko for å bli oppdaget. ”Det är en sak att straffa bort problemen i ett land och en helt annan att lösa det för den som drabbas.”282 Nasjonal lovgivning vil kun ha en effekt for handel med kvinner og barn i de tilfeller lovbryteren ikke kan eller ikke ser seg tjent med å velge annet mottakerland og dermed avstår fra handel med kvinner og barn.

5.4 Sammenheng mellom handel med kvinner og barn og nasjonal prostitusjonslovgivning

Det er ulikt syn i Sverige og Nederland på sammenhengen mellom handel med kvinner og barn og hvilken forebyggende effekt den nasjonale prostitusjonslovgivningen har. I Nederland mener man at det ikke finnes direkte sammenheng mellom menneskehandelen og prostitusjonen i det enkelte land mens man i Sverige mener man at det er etterspørselen på prostitusjon som utgjør markedet for handel med kvinner og barn. Den svenske Rikskriminalpolisen skriver283

Något som ibland komplicerar det internationella polisarbetet när det gäller människohandel är olika länders olika sätt att se på prostitution. I Sverige






anser man att efterfrågan på kvinnor i prostitution utgör marknaden för människohandeln. En viktig aspekt av bekämpning av människohandel i Sverige är att minska efterfrågan på prostituerade. Att förbjuda köp av sexuella tjänster är ett sätt att reducera efterfrågan på dessa kvinnor. Detta synsätt delas inte av många länder, som anser att det inte finns något samband mellan människohandel och prostitution. De anser att orsakerna till människohandel främst ligger i fattigdom och låg levnadsstandard i kvinnornas hemländer.

Sverige og Nederland har vidt forskjellig nasjonal lovgivning relatert til prostitusjon og det er stor forskjell i omfanget av prostitusjon. Til tross for det mener begge landene at den nasjonale prostitusjonslovgivningen har en positiv effekt på både forebygging av handel med kvinner og barn og mulighetene til å håndheve lovgivning om menneskehandel, som også er en del av forebyggende tiltak.

5.5 Den svenske sexkjøpslovens effekt på handel med kvinner og barn

5.5.1 Innledning

Ifølge regjeringens proposisjon284 var hensikten med sexkjøpsloven å redusere prostitusjonen og dens skadevirkninger. At loven også skulle ha en effekt på handel med kvinner og barn, ble ikke eksplisitt diskutert. Av proposisjonen framgår:285

Genom en kriminalisering torde också intresset minska för olika grupper eller enskilda i utlandet att etablera en mer omfattande organiserad prostitutionsverksamhet i Sverige.

Den forebyggende effekten loven eventuelt skulle ha på handel med kvinner og barn ble ikke nærmere drøftet eller framhevet i proposisjonen.

5.5.2 Sexkjøpslovens positive effekt på forebygging av handel med kvinner og barn

Spesielt politiet og påtalemyndigheten har ved flere anledninger uttalt seg om sexkjøpslovens effekt på menneskehandel. Det er meldt om både positive og negative effekter. Følgende momenter har arbeidsgruppen fanget opp:

● "Arbeidsforholdene" for menneskehandlerne blir vanskeligere i Sverige på grunn av sexkjøpsloven.

Rikskriminalpolitiet har beskrevet den positive effekten sexkjøpsloven har på å forebygge hallik- og menneskehandelsaker på følgende måte:

Under åren som gått har det kommit tydliga indikationer på att sexköpslagen haft positiva effekter på människohandeln. Flera kvinnor har i förhör berättat att hallickar och människohandlare som de kommit i kontakt med inte anser att Sverige är en bra marknad för dessa aktiviteter. Dels måste kvinnorna eskorteras till köparna och de hinner då inte med lika många köpare som de kunde ha gjort i en bordell eller i gatuprostitution. Således tjänar hallickar och människohandlare inte pengar tillräckligt snabbt. En annan aspekt är att köparna i Sverige är mycket rädda för att avslöjas och kräver att sexköpen sker mycket diskret.





För att bedriva verksamheten inomhus krävs ofta att flera lägenheter eller andra lokaler inomhus kan disponeras och att man inte bedriver verksamheten för länge på samma ställe. Behovet av flera lokaler bekräftas i nästan samtliga förundersökningar som bedrivits under året. En del kvinnor har vidare berättat att länder som Danmark, Tyskland, Holland och Spanien har framstått som mer attraktiva för människohandlare och hallickar.286

Rikskriminalpolisen anser att sexköpslagen fortsätter att fungera som en barriär mot att människohandlare etablerar sig i Sverige. De söker sig hellre till andra och mera attraktiva och vinstgivande marknader såsom Norge eller Danmark. I några förhör med kvinnor under året, och vid hemlig telefonavlyssning har det framkommit att människohandlare och hallickar haft problem att hitta sexköpare åt kvinnorna. Efterfrågan på kvinnornas tjänster har varit mindre och förtjänsterna lägre än vad förövarna räknat med i dessa fall.287

Noen offer for menneskehandel har opplyst til politiet at andre land er mer attraktive. Arbeidsgruppen antar at til tross for at Sverige ikke er attraktivt på grunn av sexkjøpsloven, har noen menneskehandlere valgt Sverige som mottakerland. De har da vurdert det som lønnsomt nok og at risikoen for å bli oppdaget er akseptable.

I den grad menneskehandlerne finner det vanskelig å skaffe kunder i Sverige på grunn av sexkjøpsloven og avstår fra handel med kvinner og barn, vil sexkjøpsloven ha en forebyggende effekt på handel med kvinner og barn.

At menneskehandlerne søker seg til andre land som Norge og Danmark, kan ikke sies å ha en forebyggende effekt på handel med kvinner og barn i globalt sammenheng. Sexkjøpsloven vil kun gjøre det mindre attraktivt for menneskehandlerne å velge Sverige som mottakerland. I den grad menneskehandlerne søker seg til andre land, kan sexkjøpsloven sies å bidra til å forskyve problemene til andre land og ikke å redusere den globale handelen med kvinner og barn.

● Den svenske sexkjøpsloven gjøres kjent i andre land.

Den svenske sexkjøpsloven er også ment å være et signal til andre land om Sveriges innstilling til prostitusjon.288 Svenske myndigheter og interesseorganisasjoner har arbeidet for å gjøre den svenske lovgivningen og den ”svenske modellen” kjent i Europa. Arbeidsgruppen antar at en slik informasjon om sexkjøpsloven vil kunne nå potensielle menneskehandlere som ut fra vurderinger om hvilket land det er mest penger å tjene og minst risiko for å bli oppdaget i, kan tenkes å avstå fra menneskehandel. En slik spredning av informasjon om lovgivning og hvordan den blir håndhevet anser arbeidsgruppen vil kunne ha en forebyggende effekt. Se også pkt. 5.3.

● Høy bevissthet om loven i Sverige

Arbeidsgruppen har ved flere anledninger blitt fortalt at sexkjøpsloven og prostitusjon har vært mye diskutert offentlig i Sverige. Visningen av filmen Lilja 4-ever og spredningen av boken ”Vad har mitt liv med Lilja att göra?” til elever i videregående og vernepliktige er et eksempel på forsøk å skape debatt om sexkjøp og menneskehandel. En slik debatt kan antas å ha økt bevisstheten i den svenske befolkningen. Politiet forteller om samarbeid med og informasjon fra andre myndigheter, næringsliv og privatpersoner når det gjelder mistanke om sexkjøp og handel med kvinner og barn.

En økt bevissthet og årvåkenhet i den svenske befolkningen kan ha en effekt på å






forebygge handel med kvinner og barn i den grad politiet får informasjon som gjør det mulig å starte etterforskning og at de som handler med kvinner og barn blir forhindret og/eller straffet. Se også pkt. 5.3.

5.5.3 Sexkjøpslovens negative effekt på forebygging av handel med kvinner og barn

● Vanskeligere å få sexkjøpere til å vitne i hallik- og menneskehandelsaker

Rikskriminalpolisen skriver:289

Efter årsskiftet 1998/1999 har det varit svårt att få kunder till prostituerade att vittna om eventuella hallickar och andra organisatörer. Här kan ligga en rädsla för att bli rapporterad för brott mot sexköpslagen.

Ved arbeidsgruppens møte med stockholmspolitiet ble det opplyst at før sexkjøpsloven trådte i kraft, var det en del sexkjøpere som vitnet mot halliker.

Dette problemet tas også opp som et eget kapittel i forarbeidene til den svenske lov om menneskehandel:290

När köp av sexuella tjänster kriminaliserades den 1 januari 1999 var syftet bl.a. att minska intresset för olika grupper eller enskilda i utlandet att etablera en mer omfattande organiserad prostitutionsverksamhet i Sverige. Härigenom skulle den ökade kriminalitet som nästan undantagslöst följer i den organiserade prostitutionsverksamhetens spår kunna motverkas.46

Från polis- och åklagarhåll har emellertid framförts till kommittén att lagen med förbud mot köp av sexuella tjänster har medfört svårigheter att utreda och bevisa det grövre brottet koppleri. Innan lagen med förbud mot köp av sexuella tjänster trädde i kraft åberopades relativt ofta de män som köpt den sexuella tjänsten som vittnen. Numera har det visat sig näst intill omöjligt. Detta beror på att om männen skulle ställa upp som vittnen avslöjar de att de själva har gjort sig skyldiga till brott.

Därmed omfattas inte männen av vittnesplikt. Enligt 36 kap. 6 § rättegångsbalken (RB) får nämligen ett vittne vägra att yttra sig angående omständighet, vars yppande skulle röja, att vittnet eller någon honom närstående, förövat brottslig eller vanärande handling. Det kan finnas anledning att befara att samma komplikationer kan uppstå vid utredningen av nya bestämmelser om människohandel för sexuella ändamål. Således kan det tänkas att den som har köpt en sexuell tjänst eller en sexuell posering av en kvinna som varit föremål för en sådan handel kan lämna värdefulla uppgifter om både gärningsmän och omständigheter kring hur kvinnan har varit verksam. Det tycks som om denna praktiska konsekvens av kriminaliseringen av köp av sexuella tjänster inte uppmärksammades under beredningen av det lagstiftningsärendet. De förhoppningar som knutits till kriminaliseringen har inte infriats i den mån som var avsedd och kriminaliseringen kan i viss utsträckning sägas ha fått motsatt effekt för utredningar av det grövre brottet koppleri.

Man kan visserligen peka på att det redan före år 1999 var möjligt för den som köpt en sexuell tjänst att åberopa bestämmelsen i 36 kap. 6 § RB.






Han kunde åberopa att han inte ville avslöja att han förövat en vanärande handling (besökt en prostituerad) och därigenom kunde han slippa att vittna. Därmed skulle det inte vara frågan om ett nytt problem. Enligt uppgifter inhämtade från polis- och åklagarmyndigheter är det dock först numera som kunder hos prostituerade med stöd av 36 kap. 6 § RB vägrar att vittna. Det kan givetvis ha att göra med att det kan gå an att vittna i ett mål om koppleri när man ändå har avslöjats som kund, men att steget är längre till att frivilligt ange sig själv för ett brott.

Det finns ingen möjlighet enligt t.ex. rättegångsbalkens eller förundersökningskungörelsens regler för polisen att utlova en man som lämnar upplysningar om ett koppleri eller ett annat med människohandel sammanhängande brott att hans eget köp av sexuell tjänst inte skall utredas. Ett system med s.k. kronvittnen finns inte i Sverige. Enligt kommitténs mening finns det, om man vidhåller kriminaliseringen av köp av sexuella tjänster och inte heller vill överge de grundläggande processuella rättigheterna som motiverat 36 kap. 6 § RB, inte någon möjlig lagändring som skulle kunna eliminera svårigheterna.

Handel med kvinner og barn blir ofte betegnet som organisert kriminalitet. Håndheving og etterforskningen er komplisert og krever store ressurser, og det er normalt vanskelig for politiet å skaffe vitner som er villige å forklare seg sannferdig. Kriminelle nettverk som står bak menneskehandel kjennetegnes bl.a. av en streng indre justis der trusler og vold benyttes for å skremme mistenkte/fornærmede og vitner til taushet. Vold og trusler er et helt sentralt moment som politiet ved etterforskning må ta hensyn til bl.a. ved å kunne beskytte vitner eller ofre. Mangel på vitner gjør etterforskningen særdeles vanskelig. Resursskrevende metoder som for eksempel kommunikasjonskontroll og spaning vil ofte være eneste mulighet for å avdekke alvorlige saker.

For etterforskningen av menneskehandel kan det etter arbeidsgruppens vurdering være særdeles negativt om sexkjøperen ikke forklarer seg på grunn av faren for selv å bli straffet, nettopp fordi det ofte er vanskelig å finne troverdige vitner. Det er uheldig hvis kriminalisering av noe mindre straffbart skal forhindre straffeforfølgning av alvorligere forhold. I den grad sexkjøpsloven medfører en svekket håndheving av menneskehandelsaker vil loven ha en negativ effekt på handel med kvinner og barn.

● Sexkjøpsloven kompliserer etterforskning/ spaning i hallik- og menneskehandelsaker

Etter at sexkjøpsloven trådte i kraft 1. januar 1999, har noe av gateprostitusjonen forsvunnet. Svensk politi rapporterte at det er vanskeligere å etterforske og spesielt spane mot de miljøer hvor hallikvirksomhet og menneskehandel foregår. Rikskriminalpolisens rapporter fra 1999 og 2000 kommenterer det på følgende måte:

Att gatuprostitutionen i det närmaste försvunnit från gatorna har också inneburit att polisen fått svårare att bedriva spaning mot hallickverksamheten.291

De fall av koppleri med inslag av handel med kvinnor som uppdagats efter det att förbudet mot köp av sexuella tjänster trätt i kraft, har samtliga rört sig om så kallad dold prostitution. Denna typ av prostitution är svårupptäckt, svår att spana mot och svår att utreda, bland annat eftersom det saknas vittnen.292

Lagen påverkar i högsta grad polisens arbete med att försöka bekämpa kvinnohandeln. Den har gjort kvinnohandeln mer osynlig och köpare av sexuella tjänster vill inte vittna i kopplerimål då de anger sig själva för att ha brutit mot den nya sexköpslagen.293






At håndheving av sexkjøpsloven har medført at prostitusjonen har flyttet fra den åpne gateprostitusjonen til innemarkedet har altså resultert i at det blir vanskeligere for politiet å håndheve loven om menneskehandel.

Arbeidsgruppen vurderer at sexkjøpsloven kan ha en negativ effekt på etterforskningen av menneskehandel ved at det er blitt vanskeligere for politiet å skaffe oversikt over hvor prostitusjon foregår.

I den grad sexkjøpsloven har medført at etterforskningen av handel med kvinner og barn er vanskeligere å avdekke og etterforske, vil sexkjøpsloven ha en negativ effekt på forebygge handel med kvinner og barn.

● Sexkjøpsloven kompliserer internasjonalt politisamarbeid

Menneskehandel er som nevnt et globalt problem og et velfungerende internasjonalt politisamarbeid kan være helt sentralt for politiets evne til å oppdage og håndheve loven. Det satses store ressurser for å bekjempe menneskehandel i internasjonal sammenheng. Interpol, Europol og andre mellomstatlige politisamarbeidsfora deltar i etterretningssammenheng og operativ politiarbeid for å bekjempe den internasjonale kriminalitet som menneskehandel anses være. At den svenske lovgivningen kompliserer dette samarbeidet er uttrykt på følgende måte i RKPs rapport om menneskehandel 2002:294

Något som ibland komplicerar det internationella polisarbetet när det gäller människohandel är olika länders olika sätt att se på prostitution. I Sverige anser man att efterfrågan på kvinnor i prostitution utgör marknaden för människohandeln. En viktig aspekt av bekämpning av människohandel i Sverige är att minska efterfrågan på prostituerade. Att förbjuda köp av sexuella tjänster är ett sätt att reducera efterfrågan på dessa kvinnor. Detta synsätt delas inte av många länder, som anser att det inte finns något samband mellan människohandel och prostitution. De anser att orsakerna till människohandel främst ligger i fattigdom och låg levnadsstandard i kvinnornas hemländer.

I den grad sexkjøpsloven kompliserer det internasjonale politisamarbeidet med bekjempelsen av handel med kvinner og barn, vil den ha en negativ effekt på å forebygge handel med kvinner og barn.

● Ingen sexkjøpere har anmeldt/rapportert handel med kvinner og barn

Ved arbeidsgruppens møte med politiet i Stockholm ble det opplyst at ingen sexkjøpere har bidratt med informasjon som har avstedkommet etterforskning av handel med kvinner og barn eller at offer for menneskehandel er blitt ”reddet”. Sexkjøperne vil kunne oppdage indikasjon på at den prostituerte er offer for menneskehandel eller at den prostituerte forteller dette selv til sexkjøperen. Erfaringer fra andre land er at sexkjøperen kan være en viktig bidragsyter for å avdekke eller stanse handel med kvinner og barn.

● Ifølge en rapport295 fra Italia var det kunder og andre borgere som identifiserte over 22 % av personer utsatt for menneskehandel mens politiet bare identifiserte 13,9 %.

● I forskningsrapporten Crossing Borders296 fra Fafo opplyses det at flere av informantene ble hjulpet av sexkjøperen.

● Ifølge International Organization on Migration (IOM) blir 10-15 % av offer for menneskehandel i Ukraina hjulpet av sexkjøperen.






Sett fra et politiperspektiv vil sexkjøperen kunne være en viktig informant eller vitne når det gjelder opplysninger om mulig handel med kvinner og barn. At sexkjøpere i Sverige ikke har rapportert mistanke om menneskehandel til politiet/myndighetene, kan ha en sammenheng med at sexkjøperen i så fall vil kunne utsette seg selv for straffeansvar for sexkjøp.

I den grad sexkjøpsloven er til hinder for at kunden velger å melde fra om mistanke om handel med kvinner og barn til politiet, vil den ha en negativ forebyggende effekt på handel med kvinner og barn.

Annen effekt av sexkjøpsloven (nøytral effekt)

● Etterforskning mot sexkjøpsloven har ikke bidratt til å avdekke handel med kvinner og barn.

Ved arbeidsgruppens møte med politi og påtalemyndighetene i Stockholm, ble det opplyst at det ikke hadde vært tilfeller hvor håndhevelse av sexkjøpsloven hadde avdekket handel med kvinner og barn. Derimot har politiet avdekket sexkjøp ved etterforskning i halliksaker og saker vedrørende menneskehandel:297

I flera förundersökningar rörande människohandel och koppleri har sexköpare identifierats, hörts och åtalats. Genom att åtala för brott mot sexköpslagen får de som faktiskt sexuellt utnyttjat och efterfrågat kvinnorna också ta konsekvenserna av sitt handlande.

Ettersom man i svensk prostitusjonspolitikk anser prostitusjonen som markedet for menneskehandel, vil det være nærliggende å tro at en vil kunne avdekke handel med kvinner og barn ved etterforskning mot sexkjøpsloven. Erfaringene fra politiet tilsier imidlertid at etterforskning av sexkjøpsloven ikke har hatt noen effekt i forhold til å avdekke menneskehandel. Sexkjøpsloven har altså ikke medført at politiet har oppdaget noen tilfeller av handel med kvinner og barn.

5.5.4 Statistikk fra Sverige

Kildene arbeidsgruppen har hatt tilgang til, har ikke lagt fram statistikk som kan benyttes for å vurdere den forebyggende effekt sexkjøpsloven har hatt på handel med kvinner og barn. Fra RKPs rapport om menneskehandel 2000 pkt. 6.1 framgår det at298

Antalet förundersökningar om koppleri med innslag av handel med kvinnor är för få för att utgöra en god indikator.

RKP-rapporten baserer derfor sine analyser i hovedsak på etterretningsinformasjon og andre kilder.

RKP har anslått tallet på utenlandske kvinner som blir ført til Sverige for å utnyttes i prostitusjon299 i 2003 var 400-600. Dette var en økning fra perioden 1999-2002 da estimatet var 200-500. Årsaken til at estimatet økte for 2003 var økning i omfanget av etterretningsinformasjon som RKP mottok og ikke økning i antall straffesaker. Økning i etterretningsinformasjon tilskrives at politiet arbeider mer med handel med kvinner og barn de siste årene og at de sammen med myndigheter er blitt mer bevisst på å rapportere til RKP.

5.6 Lovgivningen i Nederland – effekt på å forebygge handel






med kvinner og barn

Lovgivningens 6 mål:

1. to control and regulate of the exploitation og prostitution2. to improve the prosecution og involuntary exploitation3. the protection og minors4. the protection of the position of prostitutes5. to combat the criminal affairs related to prostitution6. to combat the presence of illegal aliens in prostitutions

5.6.1 Innledning

Hensikten med legalisering av bordeller og lovgivningen i § 250a (se pkt. 4.3.5) var å regulere den frivillige prostitusjonen og gi en bedre mulighet for å bekjempe prostitusjon. Tanken var at en ved å pålegge bordelleierne ansvar for den prostituertes arbeidssituasjon relatert til helse, miljø og sikkerhet, ville en skape mer samordnet og koordinert offentlig tilnærming til sexindustrien som igjen ville gjøre det lettere å avdekke tvang eller ufrivillighet. Gjennomsiktighet, kontroll og tilstrebet normalitet skal gjøre det lettere å se det unormale (mindreårige og tvang). Tidligere var bordellvirksomhet forbudt, men loven ble ikke håndhevet. Legaliseringen medførte kommunal kontroll med etableringen, lokalitetene og driften av bordellene. Legaliseringen av bordeller og endringer i straffebestemmelsen om menneskehandel var derfor en samlet strategi for å gjøre forholdene for den frivillige prostitusjon best mulig og samtidig kunne bekjempe menneskehandel på en effektiv måte.

Å bekjempe menneskehandel er en av de tre høyst prioriterte kriminalitetsområdene i Nederland. Loven har målsetting om å kontrollere og regulere ufrivillig prostitusjon og beskytte mindreårige. Som beskrevet i erfaringer fra politiet og påtalemyndighetene i Nederland (se pkt. 4.5), har den høye prioriteringen avstedkommet flere tiltak internt i politiet med bl.a. egen prosjektorganisering for å koordinere og utvikle metoder for bekjempelsen av menneskehandel og økning av tjenestemennenes kompetanse. Tiltakene har samlet bidratt til en effektivisering av bekjempelsen av menneskehandel.

5.6.2 Legaliseringens effekt på handel med kvinner og barn

Kilder til arbeidsgruppens momenter i vurderingen av effekten er politiets nasjonale prosjektkoordinator for prostitusjon og menneskehandel Rob Coster, Rapportør for menneskehandel Monica Smit, 1. og 2. rapport om Trafficking in Human Beings samt et notat fra Justisdepartementet om Trafficking in human beings in the Netherlands.

5.6.3 Legaliseringens positive effekt

● Legalisering for å bedre de prostituertes forhold

Et av målene med legaliseringen var å bedre arbeidsforholdene til de prostituerte som arbeider på bordeller. Dersom arbeidsforholdene kontrolleres av myndigheter og den prostituerte lettere kan melde fra til myndighetene om tvang eller ufrivillig prostitusjon, vil det medføre bedre forhold for den prostituerte.



Fra kildene i Nederland fikk arbeidsgruppen opplyst at forholdene for de prostituerte i de legale bordellene er blitt bedre etter legaliseringen selv om ikke alt fungerer etter intensjonen. Uanmeldte kontroller og oppfølgingen av bordellene fra myndighetenes side medførte at bordelleierne ”skjerpet” seg og at forekomsten av ”ufrivillighet” var redusert.

Legaliseringen som sådan kan sies å ha en forebyggende effekt på handel med kvinner og barn i de legale bordellene i den grad reglene gjør det lettere for myndighetene å oppdage ufrivillighet og utnyttelse.

Politiets strategi, prioritering og strukturering av bekjempelsen

Som nevnt, har politiet utarbeidet en strategi og organisert og strukturert bekjempelsen av menneskehandel som en følge av lovreguleringene i Nederland. Tiltakene har hatt en positiv effekt på bekjempelsen av menneskehandel i form av økning av antall forhold som meldes til politiet, saker som etterforskes og i retteføres. Justisdepartementet skriver i et notat:300

Furthermore, the regular control of licenses in brothels has given the police an excellent position to collect signals of trafficking, both in the legalised sectors of prostitution as in more hidden sectors. This is a major contribution to the combat of trafficking in human beings.

I den grad potensielle menneskehandlere anser det nederlandske politi som effektivt og de avstår fra menneskehandel fordi de vurderer risikoen for å bli oppdaget som stor, vil politiets innsats ha en forebyggende effekt på handel med kvinner og barn.

● Prostituerte har økt tillit til politiet, bedre tilgang til informasjon

Politiet mener at deres rolle som kontrollører av bordeller og deres pragmatiske tilnærming når kontrollfunksjonen gjennomføres, har medført at de prostituerte har mer tillit til politiet enn før legaliseringen. Politiet har etablert mange kontakter med deltakere i sexindustrien. Den direkte dialogen med bordelleiere, prostituerte og andre ansatte i bordellene, gir politiet nødvendig informasjon som er avgjørende for å starte etterforskning mot handel med kvinner og barn.

Politiet tolker ikke de økende antall klager fra prostituerte (se statistikk nedenfor) som et tegn på at forholdene er blitt verre etter legaliseringen. Terskelen for å rapportere klanderverdig forhold er blitt lavere samtidig som aktørene i sexindustrien har fått mer tillit til politiet. De prostituertes tillit til politiet er blitt opparbeidet som en følge av den kontakt politiet har hatt med bordelleiere og prostituerte etter legaliseringen.

Et godt tillitsforhold mellom politi og prostituerte og at politiet får mer informasjon fra aktørene i sexindustrien, vil ha en positiv effektiv på å forebygge handel med kvinner og barn.

● Sexindustrien har blitt mer gjennomsiktig

Politiet har som en følge av legaliseringen, fått en bedre oversikt over de legale bordellene og gateprostitusjon som skjer i toleransesonene. Det gjør politiet i stand til å kunne fokusere på den illegale delen av sexindustrien der man antar at flest tilfeller av handel med kvinner og barn forekommer.




I den grad legaliseringen har medført at myndighetene har fått bedre oversikt over aktørene i prostitusjonsmiljøet og det fører til at politiet bruker ressursene mer effektivt for å bekjempe handel med kvinner og barn, vil det ha en positiv effekt på å forebygge handel med kvinner og barn.

● Vanskeligere for utlendinger å være prostituert i Nederland

For å arbeide som prostituert i Nederland må en ha lovlig opphold. EU-borgere og EØS-borgere kan lovlig arbeide og bo i Nederland. For borgere fra de 10 nye EU-landene åpnes ikke markedet på 7 år. Andre borgere må søke om arbeidstillatelse og sannsynligheten for å få tillatelse til sexsalg er liten, da markedet neppe trenger flere tjenesteytere. Et av målene med lovgivningen var å redusere tilstedeværelsen av utenlandske prostituerte som ikke hadde oppholds-/arbeidstillatelse. Bordelleiere som engasjerer utenlandske prostituerte uten gyldig opphold, kan risikere å få lisensen inndradd i kortere eller lengre perioder. Ifølge politiet er bordelleiernes bevissthet økt og utenlandske prostituerte uten oppholdstillatelse ansettes ikke. Det medfører at det blir vanskeligere for menneskehandlerne å skaffe kunder til de utenlandske kvinner og barn som er offer for menneskehandel når de ikke kan benytte de legale bordellene.

Utlendinger uten lovlig opphold i Nederland som ønsker å prostituere seg, gjør det som regel på gata eller i illegale bordeller.

I toleransesonene er politiet ofte til stede og utfører oppgaver i forhold til lov og orden. Politiet kontrollerer bl.a. om de prostituerte har lovlig opphold. I en periode etter legaliseringen ble mange prostiturte som ikke hadde lovlig opphold, sendt tilbake til hjemlandet.

I den grad legaliseringen har gjort det vanskelig for menneskehandlerne å skaffe kunder til ofre for menneskehandel og det bidrar til at menneskehandlerne avstår fra handel med kvinner og barn, vil det ha en positiv effekt på å forebygge handel med kvinner og barn. Dersom menneskehandlerne derimot velger et annet mottakerland, kan legaliseringen ikke sies å ha en forebyggende effekt i et globalt perspektiv, men kun den effekt at problemet forskyves til et annet land.

● Vanskeligere å skaffe kunder til offer for menneskehandel

Politiet opplyser at flere bordeller i sin markedsføring bruker argumentet at bordellen er kontrollert og funnet i orden av myndighetene. De mener at det er et konkurransefortrinn at bordellen driver lovlig og at arbeidsforholdene for de prostituerte er gode. Dette tar politiet som et tegn på at de ulovlige bordellene vil tape i konkurranse med de lovlige fordi en antar at kundene foretrekker regulerte og ordnede forhold. Det vil i så fall føre til at menneskehandlerne kan ha vanskeligheter med å finne kunder til de som er ofre for menneskehandel.

Dersom menneskehandlerne finner det vanskeligere å skaffe kunder til ofre for menneskehandel fordi legaliseringen har medført at kunder foretrekker legale bordeller, vil det ha en positiv effekt for forebygging av handel med kvinner og barn.

Som en illustrasjon på hvilken positiv effekt legaliseringen har hatt og de argumenter som er nevnt ovenfor, viser nederlandsk politi til statistikk over klager/anmeldelser mottatt fra prostituerte og antall i retteføringer for menneskehandel.

Grafen nedenfor viser økningen som politiet mener skyldes effekten av legaliseringen ved at tillit til politiet har økt og ikke fordi forholdene er blitt verre for de prostituerte.



● Effekt for handel med kvinner og barn på det ”grå prostitusjonsmarkedet”

Legaliseringen av bordeller har i liten grad hatt effekt for prostitusjonen som foregår utenfor rammen av legal bordellvirksomhet. Politiet har fram til nå fokusert på det legale markedet. Konsekvensen av det er at det har vært mindre fokus på illegale virksomheter.

Politiet er i ferd med å utvikle bedre metoder for å bekjempe handel med kvinner og barn på det ”grå markedet” som for eksempel eskortetjenester og bordeller uten lisenser hvor en antar at det foregår mest ufrivillig prostitusjon.

Effekten legaliseringen har for å forebygge handel med kvinner og barn utenfor de legale bordellene vil være avhengig av i hvilken grad menneskehandlerne oppfatter politiets og rettsvesenets bekjempelse av menneskehandel som effektiv og om det er fare for å bli avslørt. Dersom legaliseringen har gjort det vanskeligere å skaffe kunder til det grå prostitusjonsmarkedet, vil det kunne spille inn som et moment i menneskehandlerens vurdering. Politiet i Nederland regner ikke med at all prostitusjon som foregår på det grå marked vil opphøre som en følge av legaliseringen. Det grå markedet kan tenkes redusert på grunn av legaliseringen men vil fortsatt være et uregulert marked som er vanskelig å kontrollere.

Effekten legaliseringen har på forebygging av handel med kvinner og barn i det ”grå prostitusjonsmarkedet” er vanskelig å vurdere. Om legaliseringen har noen positiv effekt, vil den sannsynligvis ikke være stor. Politiets fremtidige fokus på og evne til å avdekke menneskehandel og håndheve loven også innenfor det ”grå markedet” vil være en vesentlig faktor for vurdering av effekten i fremtiden.



5.6.4 Legaliseringens negative effekt

● Legalisering kan misforstås av menneskehandlerne

En potensiell menneskehandler, som ikke har full innsikt i hva legaliseringen av bordeller innebærer, kan oppfatte legaliseringen som en fordel ved valg av mottakerland. Avkriminaliseringen av bordellforbudet og reguleringen av toleransesoner, kan oppfattes som om prostitusjon er tillatt og uregulert i Nederland. Det kan være vanskelig å forstå den nederlandske strategi og bakgrunnen for legaliseringen for personer som ikke har fulgt utviklingen og debatten i Nederland.

Dersom en potensiell menneskehandler oppfatter legaliseringen som at prostitusjonen er uregulert, kan en tenke seg at Nederland blir valgt som mottakerland nettopp fordi det for menneskehandleren kan virke som om mulighetene for å bli oppdaget og straffet er liten. Det er en fare for at Nederland kan virke tiltrekkende som mottakerland fordi en potensiell menneskehandler kan misforstå hva reguleringen innebærer. På samme pragmatiske måte som man i Nederland forholder seg til narkotika, forholder man seg således til prostitusjon. Denne pragmatisme kan forstås som liberalisme og lokke til seg utlendinger som ønsker å prøve lykken.

280 Politidirektoratets strategiplan for forebyggende politiarbeid 2002-2005.281 Ikke bare lovgivning om prostitusjon og menneskehandel, men også fremmedlovgivning og annen lovgivning.282 Florin, O., Vad har våra liv med Lilja att göra?, s. 85.283 RKP, Handel med kvinnor – Lägesrapport 5, pkt. 6.4.2.284 Prop. 1997/98:55, s. 104.285 Prop. 1997/98:55, s. 105.286 RKP, Handel med kvinnor – Lägesrapport 5, pkt. 6.4.3.287 RKP, Människohandel för sexuella ändamål – Lägesrapport 6, pkt. 8.3. I arbeidsgruppens møte med bl.a. representanter for politi og påtalemyndigheten, ble de samme positive effekterne uttalt. 288 Prop. 1997/98:55, s. 105.289 RKP, Handel med kvinnor – Lägesrapport, pkt. 6.3.290 SOU 2001:14, pkt. 14.5.1, s. 464-466.46 Prop. 1997/98:55, s. 104 flg.291 RKP, Handel med kvinnor – Lägesrapport, pkt. 6.3.292 RKP, Handel med kvinnor – Lägesrapport 3, pkt. 6.1.293 RKP, Handel med kvinnor – Lägesrapport 3, pkt. 4.3.6.294 RKP, Handel med kvinnor – Lägesrapport 5, pkt. 6.4.2.295 OSSE/ODHR, National Referral Mechanisms - Joining Efforts to Protect the Rights of Trafficked Persons: A Practical Handbook, s. 59.296 Brunovskis, A., Tyldum, G., Crossing Borders, FAFO-report 426, s. 99.297 RKP, Handel med kvinnor – Lägesrapport 5, pkt. 6.4.3.298 RKPs, Handel med kvinnor – Lägesrapport 3, pkt. 6.1.299 Hva som ligger i ”å utnyttes” er et definisjonsspørsmål. Hvis man som i Sverige ikke skiller mellom frivillig og tvungen prostitusjon så dekker begrepet sannsynligvis begge former. Tallene for de ”reelt utnyttede” er da sannsynligvis lavere. Arbeidsgruppen antar at det her er snakk om alle former prostitusjon, ikke bare menneskehandel.300 Ministerie van Justitie, Some background information on Trafficking in human beings in the Netherlands, s, 4.

























Nynorsk

Sámegiella

Normalvisning

Innholdsfortegnelse

Forrige

Neste

Lignende dokumenter

6 Generelle momenter ved kriminalisering

6.1 Innledning

Ett stort flertall i Norge er sikkert enig i at prostitusjon er uønsket. Spørsmålet om og i hvilken grad det er klokt å prøve å bekjempe prostitusjonen med straffelovgivningen, statens mest repressive virkemiddel, er et åpent spørsmål.

Dette kapittel ligger utenfor mandatets ordlyd, men ettersom spørsmålet om kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester treffer mitt i skjæringspunktet mellom straff og moral mener vi at det er relevant å trekke inn synspunkter på kriminalisering fra tidligere utvalg på strafferettens område.

Blant ”andre forhold som er av betydning for spørsmålet om hvorvidt kjøp av seksuelle tjenester skal kriminaliseres” eller ikke, er den grunnholdning til nykriminalisering som er uttrykt av flere offentlige strafferettsutvalg i Norge de seneste årene. Her vises til Straffelovkommisjonens forslag til Ny straffelov (NOU 2002:4) og Sanksjonsutvalgets utredning Fra bot til bedring (NOU 2003:15). Grunnen til at vi trekker fram Straffelovkommisjonens utredning, er det som kommisjonen skriver om behovet for begrensende prinsipper i forbindelse med ny lovgivning.

Sanksjonsutvalget viser til viktige hensyn i forbindelse med ny lovgivning. Disse hensyn301

utgjør(e) en momentliste som lovgiver bør legge vekt på når det vurderes om brudd på en handlingsnorm skal gjøres straffbar.

Sanksjonsutvalget anser at momentlisten er så viktig at den302

anbefaler at et pålegg om å foreta en slik vurdering blir tatt inn i utredningsinstruksen og at momentene omtales i Justisdepartementets veileder om lovteknikk og lovforberedelse.

6.2 NOU 2002:4 Ny straffelov

Mens endringer i straffelovgivningen i 1980- og 1990-årene for det meste har gått i skjerpende retning, er straffelovkommisjonens utkast preget av moderasjon. Kommisjonen uttaler generelt at det bør vises tilbakeholdenhet med bruk av straff. Et hovedsynspunkt er at straff bare bør brukes dersom man ikke kan oppnå en like god eller bedre nytteeffekt med andre og mindre inngripende virkemidler. I en kommentar til












dette skriver Johs. Andenæs: ”En type atferd bør ikke være straffbar fordi et flertall misliker den.”303

Kommisjonens siktemål har vært å si noe om hvilke prinsipper som bør gjelde for kriminalisering. Ikke minst anser kommisjonen dette som viktig i en tid der begrensende prinsipper for bruk av straff i mange tilfeller er lite framme i forbindelse med ny lovgivning. Forhåpentligvis kan en diskurs om generelle kriminaliseringsprinsipper være med på å skape refleksjon omkring spørsmålet om kriminalisering av sexkjøp.

Det er vanlig å framholde som et prinsipielt utgangspunkt at individene har en alminnelig handlefrihet som det kreves en særlig begrunnelse for å gjøre inngrep i. I ethvert samfunn vil det imidlertid måtte oppstilles en rekke begrensninger i handlefriheten for å ivareta forskjellige hensyn og interesser. De ulike begrensningene samfunnet finner det nødvendig å oppstille, kan håndheves på ulike måter. Som den strengeste reaksjon på normbrudd anvender samfunnet straff. Det er på ingen måte gitt at alle handlingstyper som det er nødvendig å underlegge en viss rettslig regulering, behøver å straffesanksjoneres.

Hvilke handlinger bør kriminaliseres?

4.2.1 Utgangspunkt

Det er selvsagt bare aktuelt å oppstille en straffetrussel mot handlingstyper som på en eller annen måte er uønsket, sett fra samfunnets side. Men det ville være å gå altfor langt å straffesanksjonere alle handlinger som et samfunnsflertall ikke liker. Området for det straffbare endrer seg. En del handlingstyper har likevel vært straffbare i meget lang tid, og framstår som åpenbart straffverdige. Dette gjelder for eksempel drap, voldtekt og tyveri. At slike handlinger skal være straffbare, tar de aller fleste som en selvfølge. I forhold til andre handlingstyper framstår spørsmålet om kriminalisering som mindre selvsagt. Det er neppe mulig å angi entydige kriterier for hvilke handlinger som bør sanksjoneres med straff. … Kommisjonen mener likevel at man kan stille opp enkelte sentrale momenter for om en handlingstype bør være straffesanksjonert.

Kommisjonen mener generelt at det bør vises tilbakeholdenhet med bruk av straff. Dette standpunktet utdypes i de følgende avsnittene.

Det er først og fremst handlinger som på en eller annen måte medfører skade eller fare for skade, som bør straffesanksjoneres. En slik retningslinje kan betegnes som et skadefølgeprinsipp, jf avsnitt 4.2.2 nedenfor. …

Også i forhold til farlige eller skadelige, uønskede handlinger kan man stille opp enkelte begrensende prinsipper for hvilke handlinger som bør belegges med straff. Straffens berettigelse og hensiktsmessighet behandles således i avsnitt 4.2.3 nedenfor.

Et begrensende prinsipp for bruk av straff, som har en side mot både straffens berettigelse og hensiktsmessighet, er at straff bare bør brukes dersom man ikke kan oppnå en like god eller bedre nytteeffekt med andre og mindre inngripende virkemidler. Dette er et hovedsynspunkt for




kommisjonen og behandles i avsnitt 4.2.4 nedenfor.

…

4.2.2 Nærmere om skadefølgeprinsippet

Begrepet «skadefølgeprinsipp» brukes blant annet av Straffelovrådet i NOU 1985: 19 s 28-30. Slik begrepet brukes der og i det følgende, innebærer det at straff bare bør brukes som reaksjon på handlinger som medfører, eller kan medføre, at noen påføres skade. Prinsippet bygger på at individet i størst mulig grad bør kunne handle fritt, og at straff bare bør kunne anvendes når tungtveiende grunner taler for det. Slike tungtveiende grunner vil stort sett bare foreligge når en handlingstype kan medføre skadevirkninger. I dette ligger at en type atferd ikke bør være straffbar bare fordi et flertall misliker den. …

Et annet spørsmål som reiser seg i forhold til anvendelsen av skadefølgeprinsippet, er om det bør avgrenses mot skade som noen gjør på seg selv. En livsstil eller enkeltstående handlinger som kan innebære skadevirkninger på individet selv, må etter kommisjonens syn langt på vei aksepteres. Kommisjonen mener likevel at det kan være grunn til å ha enkelte bestemmelser som tar sikte på å verne mennesker mot skade på seg selv, såkalte paternalistiske straffebud, og at selvbestemmelsesretten således kan ha en grense.

…

En hovedbegrunnelse for å unngå paternalistiske straffebud er at det er mer adekvat å sette inn helsemessige tiltak av ulik art for å forhindre slike handlinger.

I mange tilfeller kan man imidlertid hevde at straffebud med paternalistiske trekk også tar sikte på å avverge skadefølger på samfunnet eller for vedkommendes nærmeste. På grunn av vårt utbygde velferdssystem kan for eksempel personskader som noen påfører seg selv, sies å skade samfunnet ved at ulike helse- og trygdeordninger belastes. Atferd som innebærer skade på individet selv, vil dessuten i mange tilfeller også berøre familie og omgangskrets. …

I nær sammenheng med selvskadetilfellene står samtykketilfellene. Dersom noen skader en samtykkende person, foreligger det strengt tatt «skade på andre». Formålet med et straffansvar i slike tilfeller er imidlertid å verne individet mot seg selv og sine egne avgjørelser. …

6.3 NOU 2003:15 Fra bot til bedring

Et grunntrekk både i NOU 2003:15 og i forslaget til ny straffelov er markeringen mot nykriminalisering. Et hovedpunkt i Sanksjonsutvalgets mandat er at bruken av straff bør reduseres. Utvalget foreslår også å redusere behovet for nykriminalisering, fordi det blir enklere for lovgiveren å anvende andre sanksjoner enn straff når nye lover skal utformes.304

Utvalget mener at vurderingen av kriminalisering av brudd mot særlovgivningen305 bør





knyttes til følgende fem hensyn:

● Nødvendighet: Det grunnleggende spørsmål er om det er nødvendig med en sanksjon ved overtredelse, og om denne i tilfelle må være straff. Nødvendighetskriteriet innebærer at straff må brukes bevisst. Behovet for kriminalisering bør derfor vurderes konkret for hver enkelt handlingsnorm. Utvalget frarår at dagens praksis med bruk av straffetrusler som generelt rammer overtredelser av bestemmelser i loven eller forskrift i medhold av loven, blir videreført.

● Subsidiaritet: Det er normalt ikke grunn til å reagere med straff hvis tilstrekkelig grad av etterlevelse kan oppnås på annen måte, for eksempel med sanksjoner som ikke er straff, eller ved andre tiltak.

● De vernede interesser: De interesser bestemmelsen skal beskytte, bør i et samfunnsmessig perspektiv være så viktige at de forsvarer bruk av straff.

● Alvorlighet: Normalt bør straff bare brukes ved alvorlige overtredelser. ● Håndheving: Når en overtredelse gjøres straffbar, bør det være en forutsetning

at straffbare handlinger i praksis vil bli søkt avdekket og straffetrusselen håndhevet.

Disse hensyn utgjør en momentliste som lovgiver bør legge vekt på når det vurderes om brudd på en handlingsnorm skal gjøres straffbart. Sanksjonsutvalget anbefaler at pålegg om å foreta en slik vurdering blir tatt inn i utredningsinstruksen og at momentene omtales i Justisdepartementets veileder om lovteknikk og lovforberedelse.

6.4 Ot. prp. nr. 90 (2003-2004)

I likhet med Straffelovkommisjonen legger Justisdepartementet i Ot. Prp. Nr. 90 (2003-2004) om ny straffelov til grunn at det sentrale for om en handling skal kriminaliseres, er om den kan føre til skade eller fare for skade på interesser som samfunnet bør beskytte. Dette såkalte skadefølgeprinsippet fører til at handlinger som ikke kan medføre skade, som hovedregel ikke bør kriminaliseres. Straff bør ikke brukes alene for å verne om moralske normer.

I tillegg bør straff bare benyttes dersom andre reaksjoner ikke er tilstrekkelige eller tilgjengelige og nyttevirkningene er større enn skadevirkningene. Hensyn som kan tale mot kriminalisering, kan være en fornuftig bruk av strafferettsapparatet og at kriminalisering kan tvinge uønsket aktivitet under jorden slik at skadevirkningene økes.

301 NOU 2003:15, s. 19.302 NOU 2003:15, s. 19.303 Andenæs, J., Tidsskrift for Strafferett nr. 2/2002, s. 162.304 SOU 2003:15, s. 19.305 Vi mener at de fem hensynene bør vurderes generelt ved vurdering av kriminalisering. Uansett er de fem hensynene gyldige i forhold til den svenske sexkjøpslovgivningen, da forbudet mot sexkjøp er plassert i en særlov.








Nynorsk

Sámegiella

Normalvisning

Innholdsfortegnelse

Forrige

Neste

Lignende dokumenter

7 Kartlegging av straffeloven § 203

7.1 Innledning

Arbeidsgruppen forstår mandatet dit hen at det kun er anmeldelser for overtredelse av straffeloven § 203 som skal legges til grunn for evalueringen. Omfanget av hvor mye straffebudet er brukt, framkommer ved søk i politiets straffesaksystem (Strasak). Arbeidsgruppen har kun tatt utgangspunkt i registrerte anmeldelser etter § 203 og har ikke gått inn på andre forhold ved loven som for eksempel implementeringen av straffeloven § 203, håndheving i form av organisering og opplæring i politidistriktene, andre myndigheters/etaters rolle bl.a. med henblikk på å avdekke eller bistå fornærmede etter at politiet har fått kunnskap om forholdet eller samarbeid mellom politiet og andre myndigheter eller foresatte.


Straffelovens § 203 trådte i kraft ved lov av 11. august 2000 nr. 78. Lovens forarbeider er:

● NOU 1997:23 Seksuallovbrudd ● Ot. prp. 28 (1999-2000) Seksuallovbrudd ● Inst. O. nr. 92 (1999-2000)

Seksuallovbruddsutvalget gikk mot en kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester av barn under 18 år.306 Begrunnelsen var i hovedsak at kriminaliseringen kunne ha utilsiktede – og for så vidt også uønskede – sidevirkninger, som når det gjelder kjøp av seksuelle tjenester generelt. For eksempel ville håndhevingsproblemene blitt store og straffebudet ville i liten grad gi reell beskyttelse.

Justisdepartementet vurderte det derimot annerledes og foreslo kriminalisering.307 Departementet begrunnet det med:

● Unge mellom 16 og 18 år har et særlig behov for vern mot seksuell utnytting. ● Neppe folkerettslige forpliktelser til kriminalisering, men det er ikke tvilsomt at et

forbud mot kjøp av seksuelle tjenester fra personer under 18 år vil være i folkerettslig ånd.

● Hensynet til nordisk rettsenhet taler for et forbud, etter som Danmark, Finland og Sverige forbyr kjøp av seksuelle tjenester fra unge under 18 år.

Departementet oppsummerte at de beste grunner talte for å gi unge under 18 år det vern som en kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester fra så unge personer innebærer.












Justiskomiteens flertall var tilfreds med departementets forslag og tilrådte kriminalisering.308 Flertallet var enig i at unge under 18 år har krav på særlig vern mot seksuell utnyttelse. Flertallet mente at kriminalisering var et tydelig signal på hvordan samfunnet ser på slike handlinger.

Ønsket om å gi unge under 18 år et vern mot seksuell utnyttelse og samtidig gi et klart signal om hvordan samfunnet ser på slike handlinger, var lovgivers hovedbegrunnelse for § 203.

Straffeloven § 203

Den som mot vederlag har seksuell omgang eller handling med en person under 18 år, straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år.

Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld, med mindre aktsom god tro foreligger.

7.1.2 Metode for datainnsamling

Ut fra mandatet er det kun bruken av straffeloven § 203 som skal kartlegges. 2. kvartal 2001 ble det opprettet egen kode (1427) i Strasak for lovbruddet.

Søk i Strasak den 8.7.04 på kode 1427 avdekket 17 anmeldelser i hele landet. På bakgrunn av søket i Strasak, kontaktet arbeidsgruppen politidistriktene som hadde anmeldelser og fikk tilsendt kopi av alle relevante saksdokument i hver anmeldelse. Med relevant dokument menes anmeldelse, personaliarapport, avhør av fornærmede og anmeldte, den påtalemessige avgjørelsen, eventuell siktelse/tiltale og dom.

Arbeidsgruppen har kun foretatt gjennomgang av straffesaksdokumenter og ikke hatt samtaler eller intervju med etterforsker eller påtalejurist i politiet utover det som var nødvendig for avklaringer i de enkelte forhold.

De anmeldte i straffesakene ble kontrollert mot Det Sentrale Straffe- og Politiopplysningsregister (SSP) for å finne om de tidligere var straffet.

De anmeldelser som eventuelt er registrert i perioden fra loven trådte i kraft til det ble opprettet kode i Strasak, omfattes ikke av denne undersøkelsen. Det ville tatt uforholdsmessig mye tid å oppspore disse sakene som mest sannsynlig ble registrert under andre koder i Strasak.

Kravet om at fornærmede skal være under 18 år, gjelder for gjerningstidspunktet. Fornærmedes alder er derfor beregnet ut fra opplysninger om gjerningstidspunkt i saksdokumentene.

7.2 Opplysninger fra anmeldelsene og saksdokumentene

Sakene ble gjennomgått og opplysninger systematisert etter

● Anmeldelser (antall, hvor når osv) ● Melder (hvem meldte forholdet til politiet)




● Fornærmede (alder, kjønn, etnisitet osv) ● Anmeldte (alder, tidligere straffet, etnisitet) ● Reaksjoner (henleggelser, dommer)

7.2.1 Anmeldelsene – 16 stk.

Totalt var det registrert 17 anmeldelser. En av anmeldelsene var registrert i to politidistrikt etter at et distrikt anmodet et annet om bistand til avhør. Det var således registrert 16 forskjellige anmeldelser.

Alle anmeldelsene har gjerningssted i Norge og har geografisk vært fordelt på 7 forskjellige politidistrikt. Oslo 4, Romerike 1, Hedemark 3, Asker & Bærum 1, Agder 1, Rogaland 1 og Sør Trøndelag 5.

Ved åtte av forholdene var den seksuelle omgangen gjennomført. Sju andre var forsøk hvor fornærmede hadde fått tilbud om penger for seksuell omgang, mens i én anmeldelse var det ikke tilbudt noen seksuelle tjeneste (antagelig ikke straffbart forhold).

Anmeldelsene var mottatt av politiet i perioden 18.8.01 til 29.6.04.

Ikke i noen av anmeldelsene er det opplysninger om at politiet på eget initiativ har foretatt spaning / kontroller mot for eksempel prostitusjonsmiljø for å avdekke kjøp av seksuelle tjenester fra personer under 18 år eller prostituerte under 18 år.

7.2.2 Melder

Det var til dels stor variasjon i hvordan politiet kom til kunnskap om det straffbare forhold. De fleste tilfellene (9 anmeldelser) ble anmeldt av foresatte (mor/far) alene eller sammen med fornærmede. Flere av de foresatte hadde først vært i kontakt med politiet via telefon for deretter å inngi en formell anmeldelse. Øvrige meldere var fordelt på:

● 2 anmeldelser hvor barnevernet har hatt mistanke om at den prostituerte var under 18 år og meldt dette til politiet som deretter grep inn.

● 2 anmeldelser hvor skole / helsesøster har vært sammen med familie og bistått dem med å kontakte politiet.

● 1 anmeldelse hvor melder kontaktet politiet etter å ha fått tilbud fra en tilfeldig mann om å kjøpe sex av unge kvinner generelt.

● 1 anmeldelse der fornærmede alene (etter noen år) anmeldte den som hadde kjøpt seksuelle tjenester av henne.

● 1 anmeldelse som en følge av at en som var siktet for overtredelse av strl. § 195309 i avhør forklarte at han hadde tilbudt vederlag.

7.2.3 Fornærmede – personen under 18 år

I de 16 anmeldelsene var det en sak som ikke hadde fornærmet ettersom anmeldte hadde tilbudt melder kjøp av sex fra unge jenter generelt og ikke ei spesiell. I de resterende 15 anmeldelsene var det:

● 12 forskjellige personer under 18 år var registrert som fornærmede. Kjønnsmessig var det fordelt på 11 jenter og 1 gutt.

● 11 av de fornærmede var fornærmet kun ved ett tilfelle, mens 1 var fornærmet i




fire anmeldelser. ● Aldersfordelingen for de fornærmede:

16 – 18 år: 4

14 – 16 år: 6

9 – 14 år: 2

● 4 av de fornærmede tilbød selv seksuell omgang mot vederlag. ● I 8 anmeldelser var det anmeldte som tilbød vederlag. ● I 7 av anmeldelsene ble den seksuelle tjenesten gjennomført og vederlag betalt. ● 10 fornærmede var etnisk norske mens 2 var av utenlandsk opprinnelse. ● 1 av de fornærmede hadde rusproblem og fikk behandling.

Det var ingen opplysninger om prostituerte fra utlandet blant de fornærmede.

7.2.4 Anmeldte

I 13 av anmeldelsene var det registrert én anmeldt. En anmeldt var registrert i to anmeldelser, dvs. totalt var 12 menn anmeldt.

● I 3 saker var gjerningsmannen ukjent for fornærmede. Det var fordi kontakten enten oppsto ved tilfeldig møte på gata, eller via chat på Internett hvor en kan opptre anonymt.

● De 12 anmeldte var i alderen 22 - 57 år og gjennomsnittsalderen var 37 år. ● 9 av de anmeldte var tidligere ustraffet. 3 var tidligere dømt, men kun én av

disse for seksuallovbrudd.310 ● Av de anmeldte var 8 etnisk norske mens 4 var av utenlandsk opprinnelse.

7.2.5 Reaksjoner etter anmeldelsene

To av anmeldelsene er fortsatt under etterforskning og det er derfor ikke foretatt påtalemessig avgjørelse i disse.

Flertallet av anmeldelsene er blitt henlagt av påtalemyndigheten av følgende grunner:

● 6 på grunn av bevisets stilling. ● 2 på grunn av manglende opplysninger om gjerningsmannen. ● Av de anmeldelsene hvor det var påtalemessig avgjørelse, ble alle forholdene

som kun gjaldt overtredelse av § 203 henlagt.311 ● I 5 av anmeldelsene er det tatt ut tiltale for overtredelse av § 195 og § 203. ● I 1 anmeldelse er det rettskraftig dom – for overtredelse av § 195 og § 203.

På grunn av at det er kun én dom og denne gjelder for overtredelse av strl. § 195 sammen med § 203, er det ingen rettspraksis på straffeutmåling for overtredelse av strl. § 203.

7.3 Sammenfatning





7.3.1 Generelt

Ved gjennomgang av straffesakene, ble det ikke funnet noen anmeldelser som var kodet feil i Strasak. Alle anmeldelsene gjaldt overtredelse av strl. § 203.

Arbeidsgruppen har ikke funnet at Justisdepartementet, Riksadvokaten eller Politidirektoratet har gitt retningslinjer for håndheving av strl. § 203, verken relatert til forebygging eller straffeforfølging.

Hvor grensen for vederlag går for at det skal tas med som et eget punkt på siktelsen, vil være en vurdering som påtalemyndighet må gjøre i hvert enkelt tilfelle. Dersom vederlaget er av mindre verdi, for eksempel godterier, leker og lignende vil dette kanskje ikke bli vurdert som vederlag nok. Det kan også tenkes at forhold der det er gitt vederlag av mindre verdi, utelates fra siktelsen fordi det vil kunne oppleves som ekstra belastende for fornærmede som beskrevet nedenfor.

I forarbeidene vurderte Justisdepartementet at lovbestemmelsen ville ha praktisk betydning for personer i aldersgruppen 16-18 år.312

Drøftelsen for og mot et begrenset forbud er langt på vei den samme som drøftelsen av en generell regel. På den annen side har de unge mellom 16 og 18 år, hvor en bestemmelse eventuelt vil komme til å ha praktisk betydning, et særlig behov for vern mot seksuell utnytting.

Blant de 15 anmeldelsene var det fire personer i aldersgruppen 16-18 år. De to som var ferdig etterforsket, ble begge henlagt og var de eneste sakene som kan relateres til gateprostitusjon.

Ingen av dokumentene inneholder opplysninger som indikerer hallikvirksomhet eller menneskehandel.

Lovgivers uttalte hensikt med strl. § 203 var å gi unge under 18 år et vern mot seksuell utnyttelse og samtidig gi et klart signal om hvordan samfunnet ser på slike handlinger. Da vi ikke har tall på seksuell utnyttelse av personer i aldergruppen 16-18 år for perioden før loven, er det vanskelig å si noe om den har hatt effekt. De få § 203-saker vi har funnet gir altså ikke grunnlag for å trekke noen konklusjoner om loven har vært vellykket.

7.3.2 Mulig utilsiktet og uønsket effekt av loven

Loven var ment å gi et spesielt vern til personer under 18 år som nevnt ovenfor. Straffeloven §§ 196 og 195 setter forbud mot seksuell omgang med barn under henholdsvis 16 og 14 år. Begge bestemmelsene har strengere strafferamme313 enn § 203 som har 2 års fengsel.

Den seksuelle omgang er straffbar i seg selv når barnet er under 16 år, uavhengig av om det gis vederlag eller ikke. Riktig nok vil krav til aktsomhet vedrørende alder være mindre ved overtredelse av § 203, men reelt sett er § 203 fokusert på å gi beskyttelse for barn mellom 16 og 18 år314 ettersom §§ 196 og 195 uansett gir beskyttelse mot seksuell utnyttelse av barn under 16 år.

En utilsiktet effekt kan være at unge under 16 år som blir utsatt for seksuell omgang vil






kunne oppleve det som særlig krenkende at det kommer ut opplysninger om at de har fått tilbud om vederlag for den seksuelle omgangen eller faktisk har mottatt slikt vederlag.315

306 NOU 1997:23, pkt. 4.7.307 Ot. prp. nr. 28 (1999-2000), pkt. 10.2.4.308 Inst. O. nr. 92 (1999-2000), pkt 10.2.2.309 Strl. § 195 – seksuell omgang med barn under 16 år.310 Strl. § 212,1.ledd i 1998 til bot av NOK 8000.311 Fornærmede mellom 16 og 18 år.312 Ot. prp. nr. 28 (1999-2000), pkt. 10.2.4.313 Strl § 195 har inntil 10 års strafferamme og minst 2 år ved samleie og inntil 21 år ved særlig grove overtredelser. Strl § 196 har inntil 5 års strafferamme (straff kan falle bort ved jevnbyrdighet i alder og utvikling) og inntil 15 år ved grove overtredelser.314 Se Ot. prp. nr. 28 (1999-2000), pkt. 10.2.4.315 Se artikkel om et slikt tilfelle i Politiembetsmennenes blad nr. 1 for 2004.














Nynorsk

Sámegiella

Normalvisning

Innholdsfortegnelse

Forrige

Neste

Lignende dokumenter

8 Oppsummering

8.1 Reguleringsmodellen

Erfaringene fra Nederland og Sverige kan sammenfattes og forklares med hjelp av følgende modell som vi kaller reguleringsmodellen. Vårt utgangspunkt er at måten man definerer et samfunnsfenomen på (pkt. 8.2), får konsekvenser for den politikk man velger å føre for å håndtere samfunnsfenomenet (pkt. 8.3). Det politiske valget kan stå mellom lovregulering (pkt. 8.5) og andre tiltak som for eksempel holdningskampanjer (pkt. 8.4), eller forskjellige kombinasjoner av disse. Gjennomføringen av en lov kan være mer eller mindre vellykket, avhengig av forskjellige faktorer (pkt. 8.6.1). Endelig er spørsmålet om det resultatet man har oppnådd, er det man har tilsiktet eller om det også har oppstått noen uheldige utilsiktede virkninger (pkt. 8.7).










8.2 Prostitusjon

I Sverige er den offisielle holdningen at sexkjøp er menns vold mot kvinner. Av Regjeringens faktablad om prostitusjon og handel med kvinner framgår:316

Sveriges regering och riksdag har genom Kvinnofridslagstiftningen definierat prostitution som mäns våld mot kvinnor.

Det svenske offisielle synet er at det finnes ingen frivillig prostitusjon (pkt. 3.5.2.2). Prostitusjonsutredningen skriver:317

Ingen prostitution kan sägas vara frivillig.

Den svenske modellen vektlegger strukturenes betydning. Prostitusjonen ses som en tvungen aktivitet, der kvinnen som selger sex er et offer for strukturelle mekanismer. Se pkt. 1.7.2 om ”tvangsforståelse”.

I Sverige anses prostitusjon å være et alvorlig samfunnsproblem som medfører alvorlige skader både på individer og samfunn. De svenske myndighetene legger fokus på prostitusjonens skader på samfunnet. Ettersom man ikke legger størst vekt på kvinners frie vilje, er hensynet til samfunnet viktigere. Et vesentlig argument er at likestilling i samfunnet ikke kan oppnås så lenge menn kjøper, selger og utnytter kvinner.318

I Nederland er den offisielle holdningen at den frivillige prostitusjonen er salg av seksuelle tjenester. Salg og kjøp av seksuelle tjenester har ”alltid skjedd” og er en del av virkeligheten (4.3.3). Det vil alltid finnes noen som vil selge sex og noen som vil kjøpe. I denne virkeligheten finnes både frivillighet og tvang. I tillegg skilles det mellom voksne og barn. Både den voksne som frivillig selger seksuelle tjenester og kjøperen aksepteres. De som ufrivillig selger sex skal samfunnet derimot hjelpe. De mindreårige som ikke er voksne nok til å ta slike valg, må også beskyttes. Tvungen prostitusjon ses på som organisert kriminalitet.

I Nederland mener man at det finnes frivillig handlende individer også i prostitusjon. Se pkt. 1.7.2 om ”frivillighetsforståelsen”. Innenfor visse rammer velger man mellom forskjellige alternativer. Prostitusjon kan være et slikt valg.

Den samme aktiviteten defineres på et samfunnsnivå på helt forskjellige måter. Enkelt kan man beskrive forskjellen mellom Sverige og Nederland med følgende begrep:

● Sverige: All prostitusjon er vold og samfunnsskadelig ● Nederland: Frivillig prostitusjon er arbeid,

ufrivillig prostitusjon er å anse som organisert kriminalitet

8.3 Politikk

Det samfunnsfenomen man misliker og ønsker å gjøre noe med kan politisk defineres på forskjellige måter. Er for eksempel kjøp av narkotika et helseproblem eller et kriminalitetsproblem?

I Sverige ser man prostitusjonen som et likestillingsproblem.319







Jämställdhet kan inte uppnås så länge män köper, säljer och utnyttjar kvinnor och barn genom att prostituera dem.

Man kan ikke akseptere et samfunn som tillater salg av kvinner. Prostitusjon er en form for kvinneundertrykkelse som må bekjempes.320

Genom ett förbud kan också prostitutionen och dess skadeverkningar bekämpas på ett effektivare sätt än vad det hittillsvarande arbetet mot prostitution har åstadkommit.

Gunilla Ekberg i Jämställdhetsenheten i det svenske Näringsdepartement mener at sexkjøpsloven er et verktøy for å ”få bort prostitutionen i Sverige”.321 Politikken bygger på en nullvisjon der målet er at prostitusjonen skal forsvinne.322

I Nederland ser man på frivillig salg av seksuelle tjenester som et arbeid (pkt. 4.3.3). Denne holdningen har også med likestilling å gjøre – lik rett til gode arbeidsvilkår, sikkerhet og trygghet. I noen tilfeller er imidlertid prostitusjon til sjenanse for andre, da blir det et lov- og ordensproblem. I de tilfeller sexsalg ikke er frivillig, er det et strafferettslig problem ettersom det dreier seg om tvang (pkt. 4.3.5). Dessuten er det i noen tilfeller mindreårige som selger og de bør beskyttes. Det at man definerer frivillig sexsalg av voksne som arbeid, får konsekvenser for hvordan man politisk tar tak i fenomenet.

Prostitusjon blir i Nederland sett på som en næringsvirksomhet atskilt fra kriminelle aktiviteter som ofte er knyttet til prostitusjon. Den frivillige prostitusjonen er underlagt forvaltningens regler som regulerer driften av prostitusjonsvirksomheter, og arbeidsmiljøregler som regulerer arbeidsforholdene for de prostituerte (pkt. 4.3.6.2). Den ufrivillige prostitusjonen er underlagt strafferettslige regler. Strafferetten brukes overfor de åpenbare kriminelle aktiviteter som man finner i prostitusjonsmiljøet, særlig for å beskytte sårbare grupper som mindreårige og illegale immigranter.323

Sveriges og Nederlands politikk kan beskrives med følgende begrep:

● Sverige: Likestillingspolitikk med vekt på forholdet kvinner og menn. Nullvisjon ● Nederland: Likestillingspolitikk med vekt på like vilkår for alt arbeid.

Normaliseringsprosjekt

8.4 Lovregulering eller andre tiltak

Den politiske løsningen av et samfunnsproblem kan være ulik i forskjellige land. I valget mellom lovregulering og andre tiltak bør lovgiver, ifølge Sanksjonsutvalget (se pkt. 6.3), vurdere følgende:

● Er kriminalisering nødvendig? ● Kan styring oppnås på annen måte? ● Er de interesser som skal beskyttes så viktige at de forsvarer bruk av straff? ● Er handlingen alvorlig nok? ● Kommer håndhevingen å bli effektiv?

Etter en vurdering av disse hensyn kan Stortinget lovregulere og benytte strafferettsapparatet eller velge andre tiltak eller kombinasjoner av disse. Eksempel på andre tiltak:

● Holdningskampanjer (f.eks. røykekampanjer).







● Økonomiske subsidier (f.eks. lavere avgift på blyfri bensin). ● Avgifter (f.eks. alkoholavgift). ● Tillatelser og lisenser (f.eks. skjenkebevillninger)

Sveriges og Nederlands valg av vei kan beskrives med følgende begrep:

● Sverige: Straff og holdningskampanjer ● Nederland: For frivillig prostitusjon: tillatelser, lisenser.

For ufrivillig prostitusjon: straff

8.5 Lovregulering

Vi viser til pkt. 1.8 om perspektiver på regulering. Det er nevnt tre hovedmodeller:

● Prohibisjonisme ● Abolisjonisme ● Regulering

Med støtte i disse modellene kan vi nå se en forskjell mellom Sverige og Nederland. Ingen av landene ønsker å kriminalisere de prostituerte. Sverige ønsket opprinnelig (SOU 1995:15) å kriminalisere både selger og kjøper. Det prohibisjonistiske forslaget ble i den svenske lovgivningsprosessen forandret til et abolisjonistisk standpunkt.

I Sverige ønsker man å avskaffe prostitusjonen – en nullvisjon. Måten å gjøre det på er bl.a. å forstyrre markedet ved kriminalisering av kunden (pkt. 3.5.2.3). Tanken er at loven og dens håndheving har allmennpreventiv effekt og skal bidra til at kundene og dermed markedsgrunnlaget forsvinner.

I Nederland er det tillatt med prostitusjon på godkjente bordeller, i toleransesoner, bak vinduer og på andre steder som ikke forstyrrer lov og orden (pkt. 4.3.3).

Den nederlandske tilnærmingen er pragmatisk. Prostitusjonen er en del av samfunnet og det må man forholde seg til. Den regulerende posisjonen tillater prostitusjon innenfor visse rammer. Disse rammene er bl.a. kommunal godkjenning av bordeller (pkt. 4.3.6). I tillegg til godkjenningen blir bordellene kontrollert med hensyn til helse, sikkerhet, brannvern og regnskap.

● Sverige: Abolisjonisme ● Nederland: Regulering

8.6 Implementeringen

8.6.1 Innledning

Implementeringen er oftest det vanskeligste momentet når ny lovgivning skal introduseres i samfunnet. ”Any Government has to accept that they cannot rule the implementation”.324 Fra rettssosiologien er det kjent at for å lykkes med implementering av lov som går på tvers av aktørenes interesser, så er det noen momenter som er særlig viktige:

● En klar lovtekst ● Støttende faktorer som økonomiske ressurser og funksjonell organisasjon




● Kommunikasjon med aktørene ● Aktørenes lojalitet til loven ● Effektiv håndheving

8.6.2 Implementeringen i Sverige

8.6.2.1 Lovteksten

Den svenske lovteksten ble kritisert i høringsrunden til loven (pkt. 3.5.2). Lovteksten har også blitt kritisert av politi- og påtalemyndighet (pkt. 3.5.7). Også rettsteoretikere har påvist svakheter (pkt. 3.5.8). Flere av disse lovtekniske problemene blir rettet opp hvis lovforslaget i SOU 2001:14 går igjennom (pkt. 3.5.9). Noen uklarheter vil sannsynligvis bli avklart i rettspraksis.

8.6.2.2 Støttende faktorer

I Sverige ble det i første omgang bevilget 7 millioner kroner årlig for en 3-årsperiode til politiets håndheving av sexkjøpsloven. Pengene ble brukt til teknisk spaningsutstyr og konkrete innsatser (pkt. 3.7.4). Regjeringen har for perioden 2004 til 2006 bevilget 30 millioner kroner til menneskehandel inklusive oppfølgning av sexkjøpsloven. Det betyr at det nå er færre øremerkede midler som direkte støtter opp under sexkjøpsloven og det antas at disse er vanskeligere tilgjengelige enn tidligere midler.

Det ble bevilget 5 millioner til vold mot kvinner i forbindelse med Kvinnofridpakken i 1998. Det er ikke klarlagt hvor stor del som er gått til sosial- og helsestøtte for de prostituerte (pkt. 3.3.6).

Organisatorisk var det bare politiet som gjorde noen forandringer da loven var ny. Det ble opprettet prostitusjonsgrupper/prosjekt i politiet. Dette gjaldt noen få byer som Stockholm, Göteborg, Malmö og Norrköping. Stockholmsgruppen som fortsatt er i virksomhet består fortsatt av to mann. De andre gruppene er ikke like aktive som tidligere og har i tillegg andre oppgaver.

Innen påtalemyndigheten har man innrettet Internationella åklagarenheten med spesielt ansvar for menneskehandel. I de tilfeller man oppdager sexkjøp i forbindelse med avsløring av menneskehandel, prosederer Internationella åklagarenheten også sexkjøpssakene.

8.6.2.3 Kommunikasjon med aktørene

Det ble igangsatt holdningskampanjer rettet mot allmennheten på et tidlig stadium. Näringsdepartementets Jämställdhetsenhet har gjort en imponerende innsats. Plakater om sexkjøp og prostitusjon har blitt produsert og fått stor oppmerksomhet. Oppfølgningen av filmen Lilja 4ever med antologien Vad har mitt liv med Lilja att göra?, i samarbeid med Svenska Filminstitutet og Rädda Barnen er et godt forsøk på å opplyse folk og påvirke folks holdninger. Antologien og filmvisning med etterfølgende debatter på videregående skoler og for vernepliktige, har vært en storsatsning. I tillegg har Näringsdepartementets Jämställdhetsenhet reist rundt, forelest og debattert den svenske modellen både i Sverige og internasjonalt.

Sexkjøpsloven er en ”normlov” og et av formålene er å påvirke folks holdninger. Her har vi en vellykket innsats. Allmennhetens støtte til loven er stor. Ifølge en undersøkelse i 2001 er 81 % positive til loven. 15 % ønsker at loven avskaffes.325 Den aktivitet Likestillingsenheten har hatt ansvar for, har fått stort gjennomslag blant allmennheten.




8.6.2.4 Lojalitet hos aktørene

Aktører er både selgere, kjøpere og kontrollører. Det er lite som tyder på at de gateprostituerte synes at loven er bra (pkt. 3.6). Prisene på gata har gått ned og redselen for vold har gått opp.

Noen av de ”trevliga” kjøperne har sannsynligvis lært noe av loven og sluttet å kjøpe seksuelle tjenester på gata, igjen er de spesielle kjøperne. Vi vet lite om de kjøperne som benytter innemarkedet. Sannsynligvis har de kjøpere som benytter mobil, Internett og innemarkedet i mindre grad blitt påvirket av loven

Politiets fokus på sexkjøpere har avtatt de senere år. Opprinnelig etablerte politiet spesielle prostitusjonsgrupper/prosjekt som hadde ansvar for håndhevelsen (pkt. 3.7.4). Dette medførte at den vanlige politimann følte mindre ansvar. Samtidig som de øremerkede midlene opphørte, skiftet politiet fokus fra sexkjøp til menneskehandel. En politifaglig kommentar er at man ikke kan prioritere å satse store spaningsressurser på en handling som ligger på nivå med naskeri i straffverdighet uten at oppgaven er prioritert med tildelte ressurser (pkt. 3.7.4.3).326

Det er også påstått at rettssystemets lojalitet med anmeldte er sterkere enn lojaliteten til loven. Et eksempel er at innkallelsen til avhør for mistanke om sexkjøp blir sendt til arbeidsplassen og ikke hjem som er vanlig i andre saker.327

Det har observerats att rättsväsendet visat särskild hänsyn mot köpare av sexuella tjänster. Detta har t.ex. tagit sig uttryck i att kallelser till förhör av misstänkta sexköpare skickats till deras arbete i stället för till bostaden, vilket är det vanliga förfaringssättet. Ett sådant agerande tyder på en viss förståelse inom rättsväsendet för män som är misstänkta för sexköp. Det är ett ovanligt hänsynstagande som avser att skydda den misstänkte mot de sociala konsekvenser som kan bli följden av hans handlingar.

Et annet eksempel er at noen dommere ikke er interessert i sammenkoblingen hallikvirksomhet og sexkjøp.328

Vid några tillfällen har åklagare valt att väcka åtal för brott mot sexköpslagen samtidigt som åtal väckts för koppleri eller grovt koppleri. Det har förekommit att domare ogillat detta upplägg då de inte tyckt att sexköpare ska behöva chavottera i nära anslutning till en huvudförhandling i ett kopplerimål.329

Aktørene innen sosial- og helsesektor viser stor grad av lojalitet mot den svenske politikk som føres for å håndtere samfunnsfenomenet prostitusjon (pkt. 3.3.6).

8.6.2.5 Håndhevingen

Håndhevingen har vært fokusert på gateprostitusjonen (pkt. 3.7.4.2). Så vidt arbeidsgruppen har brakt i erfaring, har ingen anmeldelser av selvstendige sexkjøpssaker på innendørsmarkedet forekommet. Anmeldelsene har skjedd i forbindelse med etterforskning av halliksaker/ menneskehandel.

I pkt. 3.7.4 viser vi at det har vært noen problemer med håndhevingen. Håndhevingen har bl.a. vært vanskelig på grunn av uklar lovtekst og at forarbeidene ikke er klare nok (pkt. 3.5.6). Strenge krav fra domstolene har gjort at bevisførselen har vært vanskelig (pkt.







3.5.7). Hvis begge parter nekter, så skal det mye til for å bevise at avtale er inngått og at seksuelle tjenester har blitt utført.

Rikskriminalpolisen gir uttrykk for at mangel på forståelse av alvoret med kriminaliseringen av sexkjøp, kan være en grunn til dårlig oppfølgning av loven.330

8.6.3 Implementeringen i Nederland

8.6.3.1 Lovteksten

Den nederlandske lovteksten har motsatt funksjon i forhold til den svenske. Der den svenske loven kriminaliserer en atferd, avkriminaliserer den nederlandske loven noe som var forbudt – ”lifted the ban on brothels” (pkt. 4.3.4). Den rettssosiologiske analysen blir naturlig nok annerledes.

8.6.3.2 Støttende faktorer

I Nederland ble det ikke bevilget ekstra penger i forbindelse med legaliseringen. Dette kan synes merkelig da nye oppgaver skulle tildeles de kommunale forvaltningene (pkt. 4.3.6).

Året før lovendringen tok politiet et grep og etablerte et nasjonalt prostitusjons- og menneskehandelsprosjekt (pkt. 4.5). Bakgrunnen var den foranstående legaliseringen av bordellene. Prosjektet utarbeidet strategi og retningslinjer for håndheving av politiets oppgaver med prostitusjon og menneskehandel. Prosjektet utarbeidet bl.a. ”Guidelines Prostitution Control” og håndboken ”Prostitution and Trafficking in Human Beings Handbook”.

De kommunale forvaltningene fikk ingen ekstra midler og gjorde ingen omorganiseringer (pkt. 4.7). Tildelingen av lisenser og samarbeidet mellom kommunen og bordelleierne på noen steder fungerte bra, mens på noen steder har samarbeidet vært dårligere.

8.6.3.3 Kommunikasjon med aktørene

En avkriminalisering trenger normalt ikke så mye kommunikasjon som en kriminalisering. Interesseorganisasjonene Mr Graaf foundation og De Rode Draad (pkt. 4.1) fikk penger bl.a. fra Sosialdepartementet. Disse organisasjonene har informert sexarbeiderne om konsekvenser av ”normaliseringsprosjektet”, for eksempel informasjon i forhold til skattebetaling og arbeidsmiljøregulering.

De sexarbeiderne som jobber på bordell blir informert av helsearbeiderne og andre som regelmessig kontrollerer forholdene. De kvinner som er i toleransesoner får informasjon og hjelp av helse- og sosialarbeiderne som jobber i varmestuen som hører til sonen (pkt. 4.3.7). Også politiet i sonen er en viktig informatør (pkt. 4.5.7).

De tre interesseorganisasjonene som organiserer bordelleierne formidler også innformasjon til dem.331

Utfordringen til kommunene ved implementering av lisenssystemet var at sexindustrien var fragmentert og rivaliserende (pkt. 4.3.6.3 og pkt. 4.7). Politiet og det kommunale apparatet møtte en sterk og skeptisk motstander som etter år utenfor det legale systemet var uvillig til å gi opp sin lukrative virksomhet. Måten å kommunisere på mellom kommunens forvaltning og sexindustrien var på noen steder veldig forskjellig og ikke alltid effektiv og konstruktiv.332






Kommunene som har vært suksessfulle (blant andre Den Haag) har i stor grad klart å aktivt bruke den kontakten man har hatt med bordelleierne også før legaliseringen (pkt. 4.7). Videre har man inkludert aktørene i sexindustrien, særlig bordelleierne, men også hørt på erfaringene fra politiet og kommuneadvokaten og andre viktige parter som kommunens politikere, forvaltningen, tjenesteytere og innbyggere. Kommunene var spesielt klare over at sexindustrien ikke ville akseptere en hierarkisk implementering av lisenssystemet, altså en ovenfra-ned implementering (pkt. 4.7).333

8.6.3.4 Lojalitet hos aktørene

Det inntrykk vi fikk var at det i hovedsak var lojalitet blant aktørene til legaliseringen, men det finnes flere eksempler på illojalitet og misnøye.

Noen kommuner er ikke fornøyde med å ha bordeller og stiller urealistisk strenge krav for å gi lisenser eller er på annen måte illojale med modellen. Det er også ujevn praksis hos enkelte kommunale tjenestemenn som kontrollerer bordellene noe som kan skylles andre grunner enn illojalitet (pkt. 4.3.6.3).

Sexarbeiderne kan være illojale med hensyn til å gjennomføre helsekontroller som er frivillige (pkt. 4.4). Man rekommanderer fire helsekontroller per år på bordell og to ganger for utearbeidere. Flertallet av sexarbeiderne gjennomfører imidlertid helsekontroller (pkt. 4.6.1). Sexarbeidere kan også vise illojalitet ved å la være å registrere seg og/eller å unnlate å betale skatt og foretrekke å arbeide uregistrert på gata eller i illegale bordeller (pkt. 4.4.2).

Enkelte kunder er lojale med lovgivningen på den måten at de melder fra til myndighetene hvis de har mistanke om menneskehandel eller mindreårige.

8.6.3.5 Håndhevingen

Da legaliseringen åpner opp for handlefrihet, er det ikke strafferettslig håndheving som er sentral, men forvaltningsrettslig kontroll i regi av kommunene. Det kan som nevnt være forskjellig praksis fra kommune til kommune og fra etat til etat. Det er gjennomføringen av denne kontrollen som har blitt mest kritisert. Mangel på samkjøring, administrativt rot og dårlig organisering i de mindre suksessfulle kommunene har blitt nevnt som svakheter med den nederlandske modellen (pkt. 4.3.6.3).

Kommunene og sexindustrien har under implementeringsfasen av lisenssystemet møtt hverandre i retten. Det skyldes at man befant seg på et felt som hittil ikke har vært rettslig regulert. For eksempel har spørsmål om hva som regnes som bordell blitt avklart av domstolene. Imidlertid anser man ikke disse rettslige konfliktene som negative. Av praktiske grunner må spørsmålene som partene ikke kunne enes om via dialog avgjøres av domstol. Disse avgjørelsene har, ifølge Wagenaar, ført implementeringsprosessen positivt framover.334

8.7 Resultat

8.7.1 Resultat i Sverige

Har de politiske valg man har gjort for å håndtere samfunnsproblemet prostitusjon vært suksessfulle? Har den svenske sexkjøpsloven redusert antall sexkjøp og er det forandringer når det gjelder vold og helse blant de prostituerte?





Dessverre finnes det ingen enkle svar. Man har kjennskap til den synlige prostitusjonen, nødprostitusjonen på gata, som er mer eller mindre stabil (pkt. 3.3.2). Den har gått opp i Malmö og ned i Göteborg og Stockholm. Det skjedde en nedgang i 1998/1999. Mest sannsynlig var det flere forhold som påvirket nedgangen. Den umiddelbare nedgangen ved lovens ikrafttreden skyldes mest sannsynlig sexkjøpsloven og medias fokus rundt den. I tillegg har nok ”den tekniske revolusjonen” spilt en sentral rolle i perioden etter at loven trådte i kraft (pkt. 3.3.3). Mulighetene til å annonsere og formidle prostitusjon ved hjelp av Internett og mobiltelefon har gjort det lettere å skaffe kunder til innendørsmarkedet i Sverige som i andre land. Omfanget av kvinner som skiftet fra gateprostitusjon til innendørsmarkedet er ikke kjent.

Uavhengig av årsaken til nedgangen i gateprostitusjonen har det ikke vært mulig for arbeidsgruppen å få svar på spørsmålet om hva som har skjedd med de kvinnene som forsvant fra gata. Det er ikke foretatt undersøkelser eller oppfølging av de prostituerte om hvilken konsekvens loven har hatt for dem. Det er imidlertid på det rene at noen av kvinnene på gata døde av narkotikamisbruk, noen av dem fikk behandling og noen kjøpte mobiltelefon.

Det har blitt påstått at kriminaliseringen skulle lede til noen uønskede resultater,335 s. k. utilsiktede virkninger:

● Prostitusjonen skulle gå under jorden ● Risiko for at overgrep, utpressing og annen kriminalitet skulle øke ● Kriminaliseringen treffer kun de mest utsatte kvinnene ● Håndhevingen av forbudet blir vanskelig

Prostitusjonen skulle gå under jorden

● Prostitusjonen på gata har minket. Om nedgangen skyldes effekter av loven, metadonbehandling, sykdom, død eller ny teknologi vet man ikke med sikkerhet (pkt. 3.3.2.4). Høyst sannsynlig kan det være en kombinasjon av disse faktorene. Gateprostitusjonen har stort sett vært stabil etter år 2000. Man vet ikke om de som forsvant fra gata i 1998 har trukket innendørs. Det har blitt påstått at de prostituertes avhengighet av hallik har økt fordi gateprostituerte ikke kan jobbe så synlig som tidligere. Politiet opplyser at det er vanskeligere å etterforske hallik- og menneskehandelsaker fordi prostitusjonen ikke foregår så åpenlyst på gata lenger (pkt. 5.5.3).

Risiko for at overgrep, utpressing og annen kriminalitet skulle øke

● Våre informanter gir et samlet bilde av en økt redsel for overgrep. Dokumentasjon når det gjelder utpressing eller annen kriminalitet før og etter lovendringen finnes ikke (pkt. 3.3.5).

Kriminaliseringen rammer de mest utsatte kvinnene

● Erfaringen fra kvinnene er at de føler at kriminaliseringen har rammet dem negativt. De nødprostituerte møter oftere nå spesielle menn med spesielle ønsker. Kvalitetssikringen av disse kunder har blitt vanskeligere. Prisene har sunket slik at de må ha flere kunder for å få nok penger til dagens narkotikabehov. For de nødprostituerte har prisene sunket og redselen økt (pkt. 3.3.2, 3.3.5 og 3.6).

● Vi har ikke med den hjelp vi har fått fra Sverige kunnet finne ut hva som har skjedd på innendørsmarkedet. Vi vet ikke mye om helse- og sosiale forhold har forandret seg. Vi vet ikke om vold forekommer. Vi vet ikke hvor mange de er.




Håndhevingen av forbudet blir vanskelig

● Et entydig bilde fra politi og påtalemyndighet er at håndhevingen av forbudet har blitt vanskelig. For det første er lovteksten i seg selv uklar (pkt. 3.5.6). For det andre er spaningen tidkrevende og vanskelig (pkt. 3.7.4). Å dokumentere avtaleinngåelse og seksuell omgang er komplisert og krever teknisk utstyr og intens overvåking. For det tredje har de ekstra bevillingene til de første årene forsvunnet (pkt. 3.7.4.1). For det fjerde stiller domstolene strenge krav, slik at det blir få anmeldelser som ender med domfellelse (pkt. 3.5.7). For det femte er en straffbar handling som kan gi fengsel i kun seks måneder, ikke høyprioritert.

De tilsiktede virkningene med den svenske loven var bl.a. å få slutt på menns sexkjøp av kvinner, uansett om dette er frivillig eller ikke. Hva vi vet er at året etter loven trådde i kraft gikk den synlige prostitusjonen ned. En utilsiktet konsekvens er at kundene er mindre synlige enn tidligere og at de er mindre samarbeidsvillige i forhold til å avdekke tvang, menneskehandel eller mindreårige i prostitusjonen (pkt. 5.5.3). En utilsiktet konsekvens av at kvinnene er mindre synlige er at de er vanskeligere å nå for hjelpeapparatet. En utilsiktet konsekvens av politiets ”truende” nærvær på gata er at de prostituertes avhengighet av halliker sannsynligvis har økt. Nå trengs bakmenn som ordner med transporter og nye leiligheter for at kvinnenes aktivitet skal bli vanskeligere å oppdage og ikke tiltrekke seg politiets oppmerksomhet.

8.7.2 Resultat i Nederland

Har avkriminaliseringen av bordellene og åpningen av toleransesoner resultert i kontroll gjennom gjennomsiktighet? Har man fått ryddet opp i den illegale innvandringen?

Etter at lovgivningen var på plass har ikke implementeringen av lovgivningen gått friksjonsfritt (pkt. 4.3.6.3). Det finnes illegale bordeller, det finnes kvinner som selger sex under tvang og det finnes fremdeles et marked som politiet ikke har full innsikt i. Marieke van Doorninck skriver om dette:

The legalisation of an industry that had been illegal for so long is not just a matter of changing the penal code, it is a process. The emancipation of sex workers, who have been excluded from civil and labour rights for centuries, has just started. Lifting the ban on brothels was just the first step of the long and probably difficult road that lies ahead of us.336

Den tilsiktede virkningen av avkriminaliseringen i Nederland var bl.a. ved hjelp av gjennomsiktighet å få kontroll med den organiserte kriminaliteten i form av menneskehandlere og halliker. Forskeren Hendrik Wagenaar formulerer det slik, ”the license system opened the doors”. Erfaringer fra politiet tilsier at prostitusjonen har blitt mer gjennomsiktig og det er lettere å ha kontroll med de legale bordellene (pkt. 4.5.8). På den andre siden eksisterer fortsatt et ”grått marked” der politiet i mindre grad har oversikt og kontroll. Det antas at ofrene for menneskehandel er i det ”grå” markedet.

En tilsiktet positiv virkning av legaliseringen er at antallet bordeller ble halvert etter legaliseringen. Men samtidlig vet man ikke hva som har skjedd med de bordellene som ikke fikk lisenser, om de nå driver illegalt eller er borte fra markedet. Hvis man ønsker å få redusert prostitusjonen, hvilket ikke er et uttalt mål i Nederland, så ble det ikke oppfylt ved legaliseringen.

Til tross for at noen kommuner har hatt suksess (pkt. 4.7), har også disse opplevd at utilsiktede og negative resultater har oppstått:




● Aktørenes fokus og konsentrasjonen på det legale markedet førte i en periode til økning av antall illegale kvinner på ”the zone” (pkt. 4.2.1).

● De illegale kvinnene på ”the zone” er enten ofre for menneskehandel eller i hendene på skruppelløse mellommenn fordi de har en rettighetsløs posisjon i samfunnet.

● Hallikene er borte fra bordellene og vinduene i Nederland, men man finner dem nå på ”the zone”, i eskortevirksomheten og i barer.337

En forklaring til at utilsiktede virkninger har oppstått, er ifølge Wagenaar, at i de kommuner som har vært bare delvis suksessfulle har man ikke involvert de prostituerte i prosessen (pkt. 4.7). Den gruppen som først vil oppleve forandringer etter legaliseringen og alle nye tiltak, har aldri hatt en stemme i implementeringsfasen. Dette skyldes for det første at de prostituerte ikke ønsket å delta i dialogen av redsel for å miste sin anonymitet, og for det andre at kvinnene lever veldig mobilt og flytter mye på seg fordi kundene krever et ”fresh face”. I tillegg kommer at involverte parter i en slik implementeringsprosess også velger bevisst eller ubevisst å luke ut noe informasjon som vil gjøre implementeringen vanskeligere. Denne informasjonen kan senere vise seg igjen i utilsiktede resultater.338

8.8 Er samfunnsproblemet løst?

8.8.1 Sverige

Svaret på spørsmålet om kjøp av seksuelle tjenester skal kriminaliseres eller ikke er først og fremst avhengig av hvordan man politisk definerer samfunnsfenomenet prostitusjon/sexkjøp. I Sverige ser lovgiveren på prostitusjon som vold mot kvinner. Spørsmålet blir da om sexkjøpsloven har bidratt til å redusere/fjerne volden mot kvinner dvs. prostitusjonen. Man må ta hensyn til at ingen lovgivning har ”lysbrytereffekt” med automatisk tilsiktet effekt og at all lovgivning i tillegg har noen mer eller mindre utilsiktede virkninger. Da blir det politiske vurderingstemaet hvilke utilsiktede virkninger man kan akseptere.

Lovgiver kan tenkes å ha forskjellige hensikter med lovgivning. Man kan ønske seg en effektiv lovgivning, en renovasjonslovgivning eller en symbollovgivning.

● Effektiv lovgivning er den lovgivning som resulterer i at dens tilsiktede samfunnsmessige virkninger oppnås.

● Renovasjonslovgivning er den lovgivning som delvis resulterer i at dens tilsiktede virkninger oppnås på den måten at ”samfunnsproblemet” fjernes fra vårt synsfelt. Thomas Mathiesen skriver: ”En del av de såkalte ”avvikerne” eller ”brysomme” som vårt samfunn skaper, plasseres utenfor samfunnet, ute av ”sirkulasjon”.”339

● Symbollovgivning er den lovgivning der lovens symboleffekt er viktigere enn å oppnå reelle forandringer i samfunnet med hjelp av straffeforfølgning i rettsapparatet.

Spørsmålet om man i Sverige har løst samfunnsproblemet prostitusjon kan besvares ut fra hva lovgiver har ønsket med sexkjøpsloven. Var ønsket en effektiv straffelov, en renovasjonslov som holder ”avvikerne ute av sirkulasjonen”, eller er den holdningsskapende symboleffekten hos en normlov nok? Ut fra dette resonnement kan vi oppsummere på følgende måte:

● Effektiv lovgivning? Den svenske lovgivningen har ikke oppnådd alle sine tilsiktede virkninger. Håndhevingen har hatt sine svakheter og mørketallet blant prostituerte og sexkjøpere er fortsatt stort. I tillegg har loven hatt noen utilsiktede virkninger. Se pkt. 8.7.1.

● Renovasjonslovgivning? Sexkjøpsloven og håndhevingen av denne har sann






synligvis bidratt til at de prostituerte og kundene ikke er like synlige i gatebildet som tidligere. Antallet prostituerte på gata har blitt redusert med cirka 41 % (pkt. 3.3.2.4). Men det finnes fortsatt prostitusjonsstrøk i de tre store byene i Sverige. Og det forekommer prostitusjon innendørs som ikke er synlig og brysom for allmennheten. I tillegg har loven hatt noen utilsiktede virkninger. Se pkt. 8.7.1.

● Symbollovgivning? Sexkjøpsloven i kombinasjon med holdningskampanjer har vært vellykket. Regjeringen har markedsført sexkjøpsloven som en normlov som skal endre folks holdninger. 81 % er positive til loven. Den holdningsskapende effekten av Jämställdhetsenhetens markedsføring av at sexkjøp er en straffbar handling, har vært stor. På den annen side har loven hatt noen utilsiktede virkninger. Se pkt. 8.7.1.

8.8.2 Nederland

8.8.2.1 Samfunnsfenomen og samfunnsproblem

I Nederland er samfunnsfenomenet prostitusjon ikke sett på som et samfunnsproblem dersom det ikke dreier seg om mindreårige og tvang. I Nederland er frivillig prostitusjon arbeid og ufrivillig prostitusjon er organisert kriminalitet.

8.8.2.2 Frivillig prostitusjon

Det har vært en komplisert prosess å få de tidligere illegale, men tolererte bordellene til å bli lisensierte virksomheter. Arbeids-, sikkerhets-, skatte- og helselovgivning skal tilpasses de spesielle arbeidsforholdene. Implementeringen av den nye nederlandske politikken har ikke vært vellykket overalt. I de kommuner der man hadde erfaring og det eksisterte et godt forhold mellom kommune og bordelleier har implementeringen vært vellykket. Relasjonen prostituerte – bordelleiere har også variert. Noen bordelleiere er gode arbeidsgivere og andre ikke. Vårt inntrykk er at de kommunale tilbudene – helse, sikkerhet, brannvern o.lign. – har fungert bra i forhold til de prostituerte. Samarbeidet innad i kommunen har ikke alltid vært effektivt.

På grunn av politiets og helse- og sosiale etaters fokus på den legale delen av prostitusjonen har man foreløpig ikke hatt ressurser til å effektivt kontrollere og håndheve straffelovgivningen mot gråsoneprostitusjonen (eskorte) eller den illegale prostitusjonen (illegale bordeller, prostitusjon utenfor toleransesonene). Det er et skifte i fokus på gang ved at politiet nå utarbeider nye metoder og i større grad skal fokusere innsatsen mot menneskehandel på denne del av sexindustrien.

8.8.2.3 Ufrivillig prostitusjon (menneskehandel)

I Nederland er ufrivillig prostitusjon organisert kriminalitet. Den ufrivillige prostitusjonen er forbudt med hjemmel i straffeloven § 250a (pkt. 4.3.5). Etter legaliseringen ble det foretatt aksjoner mot gateprostitusjonen med den konsekvens at mange kvinner uten arbeids- eller oppholdstillatelse, som tidligere hadde vært i bordellene, ble sendt ut fra Nederland. En forutsetning for å få drive en legal bordell er at man ikke ansetter kvinner som mangler oppholds- eller arbeidstillatelse eller som er under tvang. Legale bordeller er derfor en bremse for den ufrivillige prostitusjonen. Man håper at selvregulerende markedsmekanismer skal tørke ut arbeidsmulighetene for den ufrivillige prostitusjonen.

Når det gjelder sex med mindreårige, gjelder straffeloven §§ 244 og 245 (pkt. 4.3.5). I den grad disse jenter er i toleransesonene, vil de ofte bli oppdaget av politiet og det sosiale apparatet, og ofte utpekt av de voksne kvinnene som ikke liker slik konkurranse. De unge jentene får ikke ansettelse i legale bordeller. Eneste marked for dem er i et ”usynlig” marked, for eksempel Internettmarkedet eller i illegale bordeller.



316 Näringsdepartementet, Prostitution och handel med kvinnor. Se også Regeringskansliet, Regeringens handlingsplan för Jämställdhetspolitiken 2003 – en sammanfattning – Jämt och ständigt, s. 7.317 SOU 1995:15, s. 52.318 Regeringskansliet, Faktablad om Prostitution och handel med kvinnor, januar 2004.319 Näringsdepartementet, Prostitution och handel med kvinnor.320 Prop. 1997/98:55, s. 104.321 Malmkvist, J., Perspektiv på den svenska sexköpslagen, s.34. Ekberg blir intervjuet av Malmkvist.322 Malmkvist, J., Perspektiv på den svenska sexköpslagen, s.35. Ekberg blir intervjuet av Malmkvist.323 Wagenaar, H,, Democracy and Prostitution: Deliberating the legalization of brothels in the Netherlands, s. 13.324 Wagenaar, H., ved møtet med arbeidsgruppen. 325 Regeringskansliet, Faktablad om Prostitution och handel med kvinnor, januari 2004.326 Se NOU 2002:4, avsnitt 4.2.3.4.327 RKP, Handel med kvinnor–Lägesrapport 5, s. 26.328 RKP, Människohandel för sexuella ändamål – Lägesrapport 6.329 RKP, Människohandel för sexuella ändamål – Lägesrapport 6, s. 35.330 Se sitatene ovenfor.331 Bl.a. Assosiation of Brothel Owners.332 Wagenaar, H., Democracy and Prostitution: Deliberating the legalization of brothels in the Netherlands, s. 16-17.333 Wagenaar, H., Democracy and Prostitution: Deliberating the legalization of brothels in the Netherlands, s. 18-19.334 Wagenaar, H., Democracy and Prostitution: Deliberating the legalization of brothels in the Netherlands, s. 32.335 Månsson, S.-A., Den köpta sexualiteten, s. 246 flg.336 van Doorninck, M., A labour approach towards sex work.337 Wagenaar, H., Democracy and Prostitution: Deliberating the legalization of brothels in the Netherlands, s. 34-35.338 Wagenaar, H., Democracy and Prostitution: Deliberating the legalization of brothels in the Netherlands, s. 36-37.339 Mathiesen, T. Retten i samfunnet, s 71.



























Nynorsk

Sámegiella

Normalvisning

Innholdsfortegnelse

Forrige

Neste

Lignende dokumenter

9 Mindretallets rapportering

Berit Schei

9.1 Oppbygging av mindretallets rapportering

Jeg vil først ta for meg hvilke deler av rapporten som jeg slutter meg til og hvilke punkter jeg reserverer meg i forhold til. Deretter vil jeg foreta en gjennomgang av mandatet når det gjelder helse og sosiale forhold. Deretter vil jeg gi en sammenfatning ut ifra et forebyggingsperspektiv.

9.2 Kommentarer til enkeltpunkter

9.2.1 Jeg slutter meg til framstillingen i kapittel 1-2.

9.2.2 Til kapittel 3 Sverige

Når det gjelder gjennomgangen som berører helse og sosiale forhold, slutter jeg meg til de deler der framstillingen her utdyper forhold som jeg tar opp i min rapportering. Dette gjelder for eksempel gjennomgangen av RFSUs kritikk som skjedde i 1998 forut for lovgivningen. Jeg reserverer meg derimot mot framstillinger som klart er i konflikt med min gjennomgang, og viser til dette i min gjennomgang av helse og sosiale forhold.

Følgende momenter er knyttet til den rettslige og politimessige fremstillingen.

9.2.3 Til punktene 3.5 om lagen (1998:408)

Her reserverer jeg meg mot det inntrykk som gies av at forarbeidene var begrenset. Uten å gå i dybden på de juridiske spørsmål, vil jeg påpeke at den nye gjennomgangen av ”Sexualbrott” som er gjort i Sverige (SOU 2001:14) ikke kommer med forslag om å fjerne sexkjøpsloven. På bakgrunn av erfaringer gir denne SOU’en forslag til endringer av utformingen av loven. Det understrekes også i SOU 2001:14 at det er en forutsetning for menneskehandel at det finnes et marked og at det sammenlignet med andre europeiske land synes som at Sverige er relativt forskånet for menneskehandel.340

9.2.4 Til punktet 3.5.7. Bevisproblemer

Jeg reserverer meg mot en beskrivelse av at henleggelsesprosenten kan beskrives som relativt høy. Den er 35 %, dvs. at 65 % av sakene faktisk går videre innen rettssystemet.











For å vurdere om henleggelsesprosenten er høy eller lav, må man her sammenligne med andre lover noe som ikke gjennomgåes her.

At antall anmeldelser er lav sett i forhold til den antatte utbredelsen av handlingen i befolkningen, er et fenomen som gjelder mange forhold som for eksempel anmeldelse av vold i familien og seksuelle overgrep og ikke spesielt for sexkjøpsloven.

9.2.5 Til punkt 3.7.4.3.

Jeg vil påpeke viktigheten av at sexkjøpsloven gir mulighet til også å nå innendørsprostitusjonen. I Stockholm var det flere sexkjøpere som ble anmeldt for lovbrudd i innen prostitusjonen (233) enn for lovbrudd knyttet til gateprostitusjon (121). Dette taler mot at lovendringen ikke kan brukes for å motvirke prostitusjon utenfor gatevirksomheten.

9.2.6 Kommentarer til kapittel 4.

Når det gjelder gjennomgangen som berører helse og sosiale forhold, slutter jeg meg til de deler der framstillingen her utdyper forhold som jeg tar opp i min rapportering.

Jeg vil imidlertid understreke begrensningene som forelå når det gjaldt å vurdere de sosiale og helsemessige forholdene. Arbeidsgruppens besøk var organisert av en organisasjon som i mange år har arbeidet for å legalisere prostitusjon i Nederland (Mr. Graaf foundation). Dette har i hvert fall gitt begrensninger når det gjelder mine muligheter til en balansert framstilling av hvordan den nederlandske lovgivningen virker inn på forebygging av skadevirkningene av prostitusjon, se gjennomgangen ut ifra et helse- og sosialperspektiv.

9.2.7 Kommentar til kapittel 5 om effekten i forhold til å forebygge handel med kvinner og barn

Jeg slutter meg til gjennomgangen av de faktiske forhold.

Når det gjelder betydningen av den svenske lovens virkning på vitneforklaring fra sexkjøpere om dette er ”særdeles negativt ” synes jeg det er vanskelig å ha noe formening. Den relative betyning av vitneutsagn i forhold til andre bevis er vanskelig å vurdere. Betydningen av sexkjøpere som rapportører om ofre for menneskehandling er også vanskelig å bedømme. Fra Nederland i 2001 ble 135 av 284 tilfeller rapportert av politiet. Bare 18 tilfeller ble rapportert av individer. Det ble ikke tallfestet hvor mange blant disse som var klienter men kategorien ”individer ” inneholdt: prostituerte, bordelleiere, klienter, venner eller partnere. De prostituerte utgjorde den største og partnere den minste gruppen. Det kan derfor ikke være mange tilfeller der klienter er rapportører.

Jeg vil også trekke fram at menneskehandel etterforskning avdekker sekskjøpere og dermed er det en positiv effekt av økt innsats for å bekjempe menneskehandel på avdekking av sekskjøpere.

Jeg vil også legge til at avdekking av ofre for menneskehandel i Nederland, skjer i den illegale virksomheten så vel som i den legale. Det er dermed komplisert å vurdere den relative betydning av legaliseringens effekt av å oppdage offer for menneskehandel i forhold til den økte innsatsen når det gjelder å bekjempe menneske handel generelt.



9.2.8 Kommentar til kapittel 6 Generelle momenter ved kriminalisering

Jeg reserverer meg mot i hele dette punktet. Uten å gå i detalj da rene juridiske betraktninger ligger utenfor min kompetanse, synes jeg denne gjennomgangen er en generell gjennomgang av strafferettslige forhold uten å berøre det spesifikke problemet som en kriminalisering av ytterligere en aktør (sexkjøper) utgjør i en virksomhet som allerede er delvis kriminalisert gjennom andre lover.

9.2.9 Kommentar til Kapittel 7. Kartlegging av straffeloven § 203

Jeg har ingen spesielle tilføyelse til gjennomgangen av sakene som har vært anmeldt.

Hvordan loven har virket eller vil komme til å virke på den enkelt fornærmede, om det er spesielt krenkende å inngå i en sak der det kommer fram at de har tatt imot vederlag for seksuelle overgrep, vil jeg være forsiktig å uttale meg om.

Når det gjelder lovens mulige effekt på forebygging av prostitusjon av denne gruppen, er ikke dette berørt i dette kapitlet. Men som en generell kommentar er det en oppfatning at rekruttering av kvinner til prostitusjon skjer tidlig. Det framheves i de svenske grunnlagsarbeider at det er et viktig innsatsområde å hindre at unge trekkes inn i prostitusjonen.

9.2.10 Kommentarer til kapittel 8 Oppsummering

Jeg reservere meg mot hele dette punktet. Jeg viser til min egen oppsummering i forhold til en anerkjent forebyggingsmodell som jeg betrakter som mer relevant enn reguleringsmodellen når det gjelder å oppsummere helse og sosiale forhold.

340 SOU 2001:14, s. 471




Nynorsk

Sámegiella

Normalvisning

Innholdsfortegnelse

Forrige

Neste

Lignende dokumenter

10 Helse- og sosiale forhold

Berit Schei

Jeg har foretatt en begrensning når det gjelder hvilken type av prostitusjon som er gjennomgått. Selv om det er kvinner og menn både på selger- og kjøperside innen prostitusjonen, er det vanligste fortsatt at det er kvinner som selger og menn som foretar sexkjøp. Når det gjelder beskrivelse av prostitusjonens helse- og sosialmessige konsekvenser, begrenses dette i gjenomgangen til å gjelde forhold knyttet til kvinner som selgere i prostitusjonen. Det betyr at jeg i liten grad gjennomgår helse og sosiale forhold som er knyttet til kjøpersiden, men knytter an til denne diskusjonen der dette er relevant.

10.1 Presisjon og avgrensning av mandat i forhold til gjennomgang av sosiale og helsemessige forhold

Momenter som er bakgrunn for denne gjennomgangen framkommer i mandatet som:

Arbeidsgruppen skal særlig undersøke om omfanget av prostitusjonen er endret etter lovendringen, og om hvordan forholdene er i den prostitusjonen som fortsatt finnes,…

Videre presiseres det at

Arbeidsgruppen skal peke på fordeler og ulemper med den måten prostitusjonen er regulert på i Sverige og Nederland, herunder ta opp spørsmål om …, i hvilken grad prostituerte benytter seg av helsetjenester, vold mot prostituerte og omfanget av prostituerte.

Det overordnede formålet med gjennomgangen er å øke kunnskapsgrunnlaget basert på erfaringer fra helse- og sosialsektoren i den hensikt:

å gi et bedre kunnskapsgrunnlag enn det vi har i dag for å kunne ta en beslutning hvorvidt kjøp av seksuelle tjenester skal kriminaliseres. (fra arbeidsgruppens mandat)

For å kunne besvare et slikt spørsmål, er det nødvendig å vite noe om hvilke helseplager og dermed også hvilke helsetjenester som kvinner i prostitusjonen har behov for. For å sammenstille erfaringer om omfang av problemet ut ifra et helse-/sosialperspektiv, bedømmer jeg det slik at det er hensiktsmessig å knytte det til en teoretisk modell for forebygging generelt av folkehelseproblemer (se begrunnelse









nedenfor).

Ut ifra et folkehelseperspektiv vil da spørsmålene kunne stilles på følgende måte:

Har lovendringene i Sverige, henholdsvis Nederland, økt eller minsket muligheten for å forebygge prostitusjon (Sverige), eller for å forebygge de negative helsemessige konsekvensene av prostitusjon på den enkelte kvinne (Nederland)? Hvis så er tilfelle, kan dette sees i lys av en faktisk påvist endring?

10.2 Hvorfor velge et folkehelseperspektiv?

Mandatet tar både opp problemet med omfanget av prostitusjon og bringer dermed opp ikke bare lovgivningens mulige effekt på den enkelte, men hvordan det totale bildet eventuelt endrer seg. Mandatet peker dessuten på vold mot prostituerte som et spesifikt problem. Hvorfor et folkehelseperspektiv spesielt er viktig for å forebygge et sammensatt problem som vold generelt, er nylig presisert av WHOs rapport om Vold og helse.341

Definisjonsmessig dreier et folkehelseperspektiv seg ikke bare om den enkelte individs helse og sosiale problem, men også om omfanget av problemet. Formålet med et folkehelseperspektiv er å redusere lidelse blant flest mulig.

Dette perspektivet taes også opp i NOU 2003:31 om Retten til et liv uten vold. Her understrekes det at forebygging av menns vold mot kvinner i nære relasjoner må skje på alle nivåer og det gåes deretter gjennom en generell beskrivelse av de ulike nivåer av forebygging, nemlig primær, sekundær og tertiær. Applisert på kvinner i prostitusjonen, kan de ulike nivåene beskrives som følger.

Primærforebygging innebærer at man undersøker hvordan prostitusjonen kan forebygges før den oppstår. Herunder vil det ligge en forståelse av hvordan de ulike aktørene i prostitusjonen kan påvirkes, ved for eksempel holdningsendringer til det å kjøpe sex og holdninger til det å bli rekruttert inn i prostitusjonen. Primærforebygging kan også rette seg inn på antatte bakenforliggende faktorer som antas ligger til grunn for prostitusjonen, som for eksempel strukturelle forhold som antaes ligger til grunn for opprettholdelsen av prostitusjon. Det kan også betraktes som primærforebygging at man identifiserer og gir hjelp til sårbare og utsatte grupper som man vet har en risiko for å bli trukket inn i prostitusjonen.

Sekundærforebygging innebærer tiltak som forholder seg til de umiddelbare konsekvensene av prostitusjonen. Dette kan skje ved at aktørene, som deltar i prostitusjonen, identifiseres av helse- og sosialtjeneste og gjennom denne kontakten får hjelp til bakenforliggende faktorer som opprettholder prostitusjonen, som rusmisbruk, og hjelpes til å komme seg ut av prostitusjonen.

Tertiærforebyggende tiltak tar sikte på å redusere skadene av prostitusjonen som behandling av skader og sykdommer oppstått som følge av prostitusjonen. Eksempler på slike tiltak er f.eks. knyttet til uteprostitusjonen som innrettes mot å redusere faren for seksuelt overførbare sykdommer og voldskader.

10.3 Generelle metodebetraktninger ved tolkning av endringer i Sverige og Nederland

Når man undersøker virkningen av en lovendring på for eksempel praksis knyttet til




politianmeldelse og rettsapparatets behandling, kan man enklere vurdere umiddelbare forandringer som følge av at en ny handling enten er blitt kriminalisert eller legalisert.

Når man skal vurdere lovendring i forhold til en folkehelsestrategi, er det mindre opplagt hva som er direkte effekt av lovendringene og hva som er knyttet til endringer samfunnet generelt eller i hjelpeapparat og andre instanser. En lovendring ut ifra et folkehelseproblem vil inngå i en helhetlig strategi. I det følgende brukes betegnelsen ”lovendringen” når man drøfter mulige forandringer, uten at det er mulig å identifisere hva som kan tilskrives lovendringen, endringer i hjelpeapparatet eller hva som kan tilskrives endringer i faktorer som påvirker utbredelsen av prostitusjon og fordeling på ulike arenaer. Det må også presiseres at man i liten grad kan uttale seg om et årsaks-/virkningforhold, men om samvariasjon. Dette er de begrensningene man har når man sammenholder to fenomener som tidsmessig faller sammen.

10.4 Generelt om helsekonsekvenser av kvinners deltakelse i prostitusjonen

For både å gi et kortfattet bilde av helsekonsekvenser av kvinners deltakelse i prostitusjonen og samtidig anskueliggjøre ulikheter mellom de to land når det gjelder forståelse av helse og sosial problemer knyttet til prostitusjon, legges til grunn en svensk og en nederlandsk utredning. Den ene er SOU 1995:15 (Betenkände av 1993 års prostitusjonsutredning) og den andre er en avhandling ”Prostitutes well being and risk” av Ine van Wesenbeeck fra 1994.342

Begrunnelse for kildevalg er at SOU 1995:15 er et sentralt dokument for den svenske lovgivningen på feltet, og når det gjelder den nederlandske avhandlingen er denne sitert i norske kilder som i Smettes ”Den seksuelle slavestand ” fra 2003 og den ble trukket fram som kilde til helse- og sosialspørsmål av Marieken van Doornick.343

Hovedbudskapet i den svenske utredningen er at prostitusjon gir klare skadevirkninger av psykisk, fysiske og sosial art. Den nyanserer imidlertid bildet ved å fremheve at det for enkelte kvinner gjelder følgende at dersom de ”får sterkt stöd av anhöriga och vänner eller av andra skäl – kan klara sig ur prostitusjonen med få eller inga beståanda skador. Dessa kvinnor syns dock vara unnantag”.344

I den nederlandske utredningen er konklusjonen i tråd med den svenske når det gjelder flertallet av prostituerte, men den viser at for en undergruppe av prostituerte vil deltagelse i prostitusjonen kunne være en yrkesutøvelse som, gitt gode arbeidsforhold, ikke med nødvendighet gir dårlig helse i betydning økt fare for voldsomme dødsfall eller risiko for skader eller helseskader av annen årsak.345

Ved gjennomgang av ulikheter mellom landene, er det viktig å legge til grunn at det er svært ulik situasjon når det gjelder omfang av prostitusjon. Det totale antall kvinner i prostitusjonen blir i SOU 1995:15 anslått til å være 2500.346 Mens et land som Nederland med dobbelt så mange innbyggere har mellom 20 000 og 25 000.347

10.5 Metodeproblemer ved å trekke slutninger fra studier om helse og sosiale forhold hos prostituerte

For å vurdere en eventuell endring i helse og sosial forhold blant prostituerte etter endringer i lovgivningen, kan det være av nytte å si noe kort om metodiske problemer innen dette feltet.









10.5.1 Helsetilstanden hos kvinner i prostitusjonen kan være en følge av andre forhold enn selve prostitusjonen

Undersøkelser om helseproblemer og sosiale forhold hos kvinner i prostitusjonen baserer seg på observasjoner som er gjort etter kortere eller lengre tid i prostitusjonen. Forhold som dårlig psykisk helse eller rusmisbruk kan være relatert til skader tidligere i livet. Det kan også være en konsekvens av deltakelse i prostitusjonen eller at det å delta i prostitusjon øker de negative konsekvensene av tidligere opplevelser. Dette gjelder særlig overgrep i barndommen, dårlig oppvekstvilkår, utnyttelse og overgrep fra andre nærstående personer, noe som er tatt opp i de to utredningene.

10.5.2 Konklusjon om dårlige helseforhold hos kvinner i prostitusjonen kan basere seg på studier av spesiell grupper kvinner i prostitusjonen.

En feilkilde generelt ved studier av sammenhenger mellom risikofaktorer og dårlig helse er at man har undersøkt forholdet blant spesielt utvalgte personer. I studier av kvinner innen prostitusjonen finnes det mange arenaer for prostitusjon og det som gjelder for kvinner innen en arena ikke trenger nødvendigvis gjelde for kvinner innen en annen arena. Endringer som kan tenkes skje etter en lovendring, kan forandre hvilken arena kvinnene er i. Men det kan også skje at kvinner i en arena, forlater prostitusjonen totalt. Mens det rekrutteres en helt annen gruppe i eventuelt nyoppståtte arenaer.

10.5.3 Sammenhengen mellom dårlig helse og deltakelse i prostitusjonen kan være utslag av rammebetingelsene, ikke selve prostitusjonen.

Det å skulle skille mellom hvilke helseproblemer som skyldes selve salget og hva som er knyttet til hvor salget skjer, i hvilken sosial sammenheng den inngår og hvem kundene er, er en vanskelig teoretisk så vel som praktisk forskningmessig oppgave.

Det er lett å forstille seg at det å oppholde seg på gaten for å skaffe kunder og foreta salget i mer eller mindre tilfeldige steder som skal være mest mulig skjult for innsyn, i seg selv er en farefull situasjon. Legger man til at dette skjer i geografiske områder der andre sosiale problemer er hyppig forekommende som tyveri, annen type vold og kjøp og salg av illegale stoffer, sier det seg selv at det er vanskelig å skille hvilke helseproblemer som skyldes selve handelen og hva som skyldes rammebetingelsene for handelen.

Men skal man sammenligne for eksempel skadene av gateprostitusjon med skadene i forbindelse med prostitusjon i inneprostitusjonen, forutsetter man at det er den samme gruppe kvinner som ville komme til å delta i de ulike arenaene.

Dersom en arena tenkes å gi bedre rammebetingelser og kvinner i denne delen av prostitusjonen har bedre helse enn kvinner i en annen arena, kan dette bare bety at det er de friskeste kvinnene som har ressurser og muligheter til å være i denne delen av prostitusjonen. En endring av rammebetingelsene kan da tenkes bare komme de til gode som ellers også ville tatt mindre skade av prostitusjonen. Det kan også tenkes at bedring i rammebetingelse dersom de blir gitt mer sårbare kvinner, slettes ikke vil kunne ha gunstige effekter.

10.6 Hvilke skader er beskrevet?



10.6.1 Psykiske og sosial problemer

Både den svenske, SOU 1995: 15, og den nederlandske gjennomgangen, Van Wesenbeeck, tar opp begrensningene når det gjelder eksisterende kunnskap om de psykiske skadevirkningene av prostitusjon. For det meste, sier den svenske utredningen, baserer man seg på hva som skjer med kvinner i uteprostitusjonen. Men det finnes også andre undersøkelser som utredningen viser til, der kvinner i andre prostitusjonsarenaer er undersøkt. Noen forhold som den svenske utredningen trekker frem, er at det er allment akseptert at kvinner som rekrutteres til prostitusjon oftere enn andre kvinner har hatt traumatiske opplevelser tidligere i livet, som overgrep innen familie eller av annen nærstående person. Prostitusjonen bidrar til å øke skadene av de tidligere traumatiske problemene og er med på å øke følelsen av selvforakt og manglende selvfølelse.

Den nederlandske undersøkelsen understreker dette og viser at sammenlignet med en kontrollgruppe av kvinner som rapporterte alvorlig traumer, men som ikke deltok i prostitusjonen, hadde de prostituerte alvorligere lidelser.348

Den viser dessuten at overgrep i barndommen blant prostituerte var en svært viktig faktor for å forklare både psykiske og fysiske lidelser. De ble også oftere utsatt for vold av partnere utenfor prostitusjonen og hyppigere tvunget inn i prostitusjonen.349 En annen faktor som virket inn på psykosomatiske plager i den nederlandske undersøkelsen, var graden av økonomisk nød. De som trengte penger mest og som anga dette som årsak til å prostituere seg, var villig til å godta risikofylte situasjoner inklusivt voldelige private forhold.

Av rammebetingelsene viste den nederlandske undersøkelsen at kvinner i uteprostitusjonen og innen vindusprostitusjonen hadde mer problemer enn de som var i en organisert setting.

Our interpretation of this finding is that an organized context provides a more or less stable social network and frame of reference and offers beneficial protection and support350

De problemene som kvinner i prostitusjonen beskriver, er knyttet til at de føler seg lite verdt, stigmatisert og ”merket” av den aktiviteten de inngår i. For å beskytte seg mot det som handelen innebærer, utvikler de en følelsesmessig strategi der de stenger av visse følelser for å overleve. Det å kunne splitte av sine egne følelser er en nødvendighet for å kunne stå ut med selve handelen. Denne innlærte splittelsen som kan ha mestringverdi i selve situasjonen, kan bli et hinder til livs utfoldelse i andre deler av livet.351

Den nederlandske undersøkelsen er satt sammen av to forskjellige undersøkelser med ulike formål. Den ene undersøkelsen omfatter 60 kvinner hvorav 38 % var tidligere prostituerte. Bare 4 hadde vært i uteprostitusjonen. Den andre undersøkelsen besto av 127 kvinner som hadde vært i prostitusjonen i mer enn ett år. Av disse hadde 29 vært i uteprostitusjonen. Forfatterne påpeker selv at utvalget antagelig var skjevt når det gjaldt deltagelse fra kvinner i den mest utsatte del av prostitusjonen. Omtrent halvparten av deltakerne var enten i klubber eller på bordeller i begge gruppene.

Informasjon om alle faktorer i undersøkelsen ble innhentet gjennom personlige intervjuer som også inneholdt standardiserte spørsmål om helseforhold. Sammenlignet med resultater fra en befolkningsbasert helseundersøkelse i Nederland, hadde kvinnene i prostitusjonsgruppen hyppigere søvnproblemer, ryggsmerter, hodepine, magesmerter, nervøse plager, angst, aggresjon, depresjon, manglende tillit, og mareritt.352 De








konkluderer med at prostituerte som gruppe har flere og mer alvorlige fysiske plager og psykososiale problemer enn andre kvinner.

10.6.2 STD og andre underlivslidelser

Historisk har ønske om kontrollen med seksuelt overførbare sykdommer vært en av beveggrunnene for å kontrollere eller regulere prostitusjon. Det var på slutten av 1800-tallet forordninger både i Norge og Sverige kom som ga myndigheter mulighet for å innføre tvungen helsekontroll og overvåking av de som solgte sex. Spørsmålet fikk fornyet relevans i forbindelse med HIV. Spørsmål om risikofylt seksuell atferd kom på dagsorden igjen og deriblant spørsmålet om kjøp og salg av sex. I SOU 1995:15 påpekes det at kvinner i prostitusjonen løper en større risiko for å bli smittet enn den som kjøper sex. Risikoen for HIV beskrives i rapporten til å være knyttet til rusmisbruk, noe som bekreftes av en nylig publisert artikkel i Lancet som tar for seg HIV i Europa.353 Men det rapporteres også i SOU 1995:15 at kvinnene i prostitusjonen har ulike former for underlivslidelser som de søker hjelp for. Plagene de har er ulike former for underlivsbesvær. De forteller om angst for å få underlivskreft og for at de når de ønsker å bli gravide skal vise seg å være infertile.354

10.6.3 Vold mot kvinner i prostitusjonen

Vold mot kvinner i prostitusjonen omfatter både vold fra kunder, vold fra hallik og vold fra samlivspartner eller kjæreste. Det er, så langt man kan bringe på det rene, få undersøkelser som tallfester dette. Men i den nederlandske undersøkelsen rapporterte de prostituerte en høy grad vold av ulike typer.355 Mer enn halvparten av kvinnene hadde blitt utsatt for vold av en bekjent, 40 % forteller at de ble tvunget inn i prostitusjonen. Mellom 40 og 60 % rapporterte fysisk eller seksuell vold fra fremmede, 68 % rapporterte vold fra en nåværende eller tidligere partner, 80 % hadde opplevd vold knyttet til prostitusjonen. Omtrent 25 % hadde opplevd seksuelle tilnærmelser fra hjelpepersonell. Bare to kvinner totalt hadde ikke opplevd noen av de undersøkte voldsformene.356

10.6.4 Dødsfall

Den mest alvorlige konsekvensen av prostitusjon er økt dødelighet, enten som følge av faktorer som opptrer hyppigere i prostitusjonsvirksomheten enn andre steder (f.eks. følger av rusmisbruk, HIV) eller menns vold. Det siste kan tenkes skje ved at prostituerte kvinner har nærkontakt med et stort antall menn som er representativ for befolkningen, men fordi antall menn er større enn kvinner øker risikoen for å treffe den gruppen av menn som har høyt voldspotensiale. Det kan også tenkes at menn som kjøper sex som gruppe ikke er et tilfeldig utsnitt av befolkningen, men er selektert i forhold til å ha et stort voldspotensiale. Den siste muligheten er at menn som under andre omstendigheter ikke opptrer voldelig, blir voldelig under de spesielle betingelsene som prostitusjonen representerer.

Så vidt vi har kunnet bringe på rene, foreligger det ikke noen gjennomgang av dødsfall i de landene vi sammenligner, og dermed ingen muligheter for å dra sikre slutninger på dette område når det gjelder lovgivningens påvirkning av dødelighet. Det er grunn til å tro at det kan finnes skjulte tall ved at relasjon mellom offer og drapsmann ikke alltid framgår av den offentlige statistikken. Det finnes imidlertid tall fra undersøkelser i USA.357"/> Denne viser at kvinner i prostitusjonen hadde en betydelig høyere dødelighet enn den generelle befolkningen. De viktigste dødsårsakene var knyttet til vold og bruk av stoffer. Dødsfall knyttet til AIDS skjedde blant prostituerte som brukte injiserbare stoffer.








10.6.5 Vurdering av behov for helse og sosialtjenester

De helse- og sosialmessige problemene kvinner i prostitusjonen enten har eller pådrar seg gjennom prostitusjonen, er omfattende. Mulighetene for å forebygge skader eller utvikling av skader, vil også være avhengig av hvordan det generelle helse og sosial tjenestetilbudet er i de landene som arbeidsgruppen har innhentet erfaringer fra. Områder som det særlig pekes på er rusomsorgen og hjelpetilbudet innen det psykiatriske hjelpeapparat. Endringer innen disse områdene vil også kunne tenkes virke inn både på omfang av prostitusjon og muligheter for hjelp.

Mandatets utforming av dette område var ”…, i hvilken grad prostituerte benytter seg av helsetjenester”. Når det gjelder vurdering hvorvidt kvinner i prostitusjonen benytter seg av helsetjenester, har vi ingen systematisk kunnskap når det gjelder kontakt med den generelle helsetjenesten i de to landene vi har hentet erfaringer fra.

I det følgende gjennomgåes erfaringer fra den delen av hjelpeapparatet som enten har kvinner i prostitusjonen som målgruppe eller som har en målgruppe der prostitusjon er hyppig forekommende. Og utformingen av tilbudet og de ansattes vurdering av endring i bruk av tilbudet vil bli lagt til grunn for vurderingene.

10.7 Helse og sosial forhold - erfaringer fra Sverige

10.7.1 Helse og sosial perspektiver blant begrunnelsene for loven

Utgangspunket for den svenske rådgivningen er beskrevet i SOU 1995:15 og i den etterfølgende proposisjon 1997.358

I argumenter for kriminalisering av både selger og kjøper i SOU 1995:15 på s. 220-22 anføres det at en lovgivning

Social arbetare hävdar at en kriminalisering skulle få til följd att prostitusjonen minskade påtagelig och att många av prostitusjonens skadeverkningar därmed skulle utebli. Mycket av den kriminalitet och det brutale våldet som följer med könshandel kunde därmed undikas, vilket skulle innebära minskat lidanade för den enskilda och store vinster for samhället.359

Det fremheves at den viktigste effekten av en kriminalisering vil være at kvinner etter hvert i mindre grad vil rekrutteres til prostitusjon, og at det vil være en beskyttelse dersom de forsøkes bli tvunget inn i prostitusjonen.

SOU trekker fram mulighetene for at kvinner vil kunne engste seg for å ta kontakt med hjelperne av redsel for å bli straffet. Siden den endelige loven ikke kriminaliserte kvinnen i prostitusjonen, er dette poenget mindre relevant. Man kan likevel tenke seg at kvinner ikke tar kontakt eller velger å ikke fortelle om prostitusjon av frykt for å bli anmodet om å anmelde en spesifikk sexkjøper.

10.7.2 Kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester et ledd i å styrke kvinners stilling og å plassere menns ansvar

Proposisjonen er en sammenfatning av ulike lovmessige tiltak for å ”motverka våld mot





kvinnor, prostitusjon och sexualla trakasserier i arbeidslivet”.360 Proposisjonen er et resultat av mange tiårs diskusjon og tiltak når det gjelder bedring av kvinners stilling i samfunnet på ulike områder i samfunnet både i det offentlige og i det private rom. Proposisjonen innebærer en erkjennelse av menns bidrag til å opprettholde at kvinner blir mishandlet i samliv, voldtatt og blir rekruttert til prostitusjon.

Når det gjelder menns ansvar i prostitusjonen, er det særlig arbeider utført av Sven-Axel Månsson som ligger til grunn. I en gjennomgang av den svenske lovgivningen gir Månsson noe av bakgrunnen for loven. Menns handlinger som kjøpere av sex, kan, ifølge Månsson, forståes på ulike plan. Det er både en samfunnsmessig sosial mening og en individuell mening. På et individuelt plan er det en ”løsning” på indre konflikter som dreier seg om seksualitet og relasjon til det annet kjønn, og en ”løsning” som gitt de samme indre konflikter ikke brukes av kvinner. Den ”løsningen” som menn som kjøper sex velger, er bare mulig innenfor et samfunnssystem der menn som gruppe har makt til å bruke kvinner for sin egen tilfredsstillelse.

...(B)ecause many men, perhaps most men, still take advantage and benefit from the overall subordination of women.361

10.8 Erfaringer fra sosial og helsesektoren – Sverige

10.8.1 Styrker og begrensninger i arbeidsgruppens gjennomgang

Arbeidsgruppen valgte å konsentrere seg om Stockholm av tidsmessige og ressursmessige årsaker. Når det gjelder helse og sosialsektoren, valgte man oppsøkerenheten ved Sosialtjenesten i Stockholm, Spiralprosjektet og Procentrum. I tillegg valgte man ut Rådet for Seksuell opplysninger (RFSU) som er en organisasjon med lang erfaring innenfor seksualfeltet generelt og som i utgangspunktet var kritisk til lovendringen.362 Man ønsket også erfaringer fra en frivillig organisasjon som kom i kontakt med prostituerte og valgte da ut Klaragården drevet av Stockholms stadsmisjon. Det ble også arrangert et møte med to prostituerte. I tillegg var dr. phil. Annika Eriksson med på møtet organisert av likestillingsenheten. Eriksson var da i ferd med å avslutte en rapport om prostitusjon som var skrevet på oppdrag etter forslag i proposisjonen.363 Denne rapporten har en bred gjennomgang av mange av de spørsmål som arbeidsgruppens mandat stiller når det gjelder helse og sosiale spørsmål og vil omtales i gjennomgangen. Et besøk ved Folkehelseinstituttet ble organisert for å følge opp spørsmål om eventuelle endringer i seksuelt overførbare infeksjoner og seksuell atferd.

Det kan ha vært andre relevante instanser. Men det framkom ikke under besøket klare indikasjoner på at det var andre sentrale aktører som arbeidsgruppen helt klart heller skulle ha valgt eller som skulle ha vært besøkt i tillegg.

Når det gjelder gjennomgang av forholdene i hele Sverige, baseres dette seg på det som er skrevet i SOU 1995:15 eller Socialstyrelsens rapport 2003.

10.8.2 Spiralprosjektet og Procentrum.

Spiralprosjektet er et prosjekt som ble startet i 1978 innenfor rammen av Stockholms sosialforvaltning, rusmiddelbehandling og i samarbeid med landstinget.364 Hensikten med prosjektet var å gi tilbud til målgruppen når det gjaldt gynekologiske undersøkelser, innsetning av spiraler, gi resept på P-piller, gi rådgivning i forbindelse med abort, samt gi allmenn seksualrådgivning blant kvinnelige misbrukere. Betegnelsen ”prosjekt” er beholdt selv om virksomheten er blitt et fast tilbud innenfor sosialtjenesten i Stockholm.








Målgruppen for spiralprosjektet er kvinner med rusproblemer. Det fortelles i møtet at de har omkring 400 – 500 personer som søker hjelp hvert år og omkring 1300 – 1400 konsultasjoner. Andelen prostituerte blant målgruppen er i rapporten beskrevet som 34 %. Men det understrekes både i rapporten og ved besøket, at kvinner kan over en lengre periode gå inn og ut av prostitusjonen og at veien ut av prostitusjonen kan være lang og karakterisert av flere forsøk på å komme seg ut av situasjonen. Ved besøket (21. april 2004) fortalte de at Spiralprosjektet har tilsatt jordmor og spesialsykepleier innen gynekologi. I tillegg er det en ansvarlig gynekolog som har 8 timer i uken ved prosjektet. Spiralprosjektet er samlokalisert med Procentrum som ble opprettet 1998 for å nå ut til kvinner i innendørsprostitusjonen. Mens det fra før av var og er en enhet innen Sosialtjenesten i Stockholm rettet inn på å nå kvinner i uteprostitusjonen (oppsøkerenheten, omtales annet sted), ble dette tilbudet spesielt innrettet på kvinner i prostitusjonen som man ikke nådde med oppsøkende virksomhet på gaten. Dette må man anta var ut ifra en forståelse av viktigheten av å nå ut til kvinner som har eller hadde hatt prostitusjonerfaring innenfor ulike arenaer.

Ved Procentrum gies det tilbud av sosialarbeidere og terapeuter. Dette tilbudet omfatter sosial og psykologisk hjelp til kvinner som enten henvender seg direkte eller blir henvist fra andre deler av sosial og helsetjenesten. I møtet fortelles det at de har hatt kontakt og terapeutisk arbeidet med omtrent 150 kvinner siden prosjektet ble startet. Samlokaliseringen med Spiralprosjektet gjør at kvinner som i utgangpunktet bare kommer for medisinsk hjelp også kan knytte kontakten til sosialarbeidere eller psykologer. Det gies tilbud til støtte til den enkelte, krisebearbeiding, bearbeiding av tidligere traumer, forebyggende arbeid og også allmenn opplyningsarbeid. Det finnes en vakttelefon for alle som behøver hjelp. Tilbudet er således et ”lavterskel” tilbud til alle som selv definerer at de behøver hjelp.

Informasjon om dette kombinerte tilbudet (både medisinsk og psykososialt) var godt kjent både blant politi og andre hjelpeinstanser (oppsøkerenheten i Sosialtjenesten og Stockholms stadsmisjons tilbud til hjemløse kvinner). Inntrykket var at informasjon om tilbudet også ble spredt til kvinnene via andre hjelpeinstanser. Spiralprosjektets virksomhet hadde lokaler som omfattet et legekontor med undersøkelsesbenk. Uten at man gjenomgikk i detalj utstyr og innredning, var inntrykket at det var et godt utstyrt legekontor som ville kunne oppfattes som et godt tilbud til gynekologisk undersøkelse og behandling av kvinner i alle samfunnslag. Det var lokalisert på samme gang med felles venteværelse for kvinner som skulle ha samtale med terapeuter ved Procenteret. Procentrum hadde samtalerom på samme gang og det var også felles personalrom og lokaler for samtalegrupper.

10.8.2.1 Oppsummering i forhold til mandatet fra Spiralprosjektet og Procentrum

Holdning til lovendringen var positiv. Den totale innsatsen og organiseringen av tjenestene hadde i perioden blitt bedret. Samlokaliseringen av helsetjenester og sosial rådgivning og samtaletilbud ble spesielt lagt vekt på. Økt vektlegging av tiltak rettet inn mot kvinner på andre arenaer enn gaten. Eventuelle endringer i antall henvendelser eller type problemstillinger (for eksempel økt voldsproblematikk) var ikke dokumentert.

10.8.3 Socialstyrelsens uppsøkerenhet

Denne er lokalisert ved Socialtjenesten, og det faste teamet besto av fire personer. Arbeidsgruppen møtte to av disse som informerte om arbeidet. Denne gruppen har arbeidet med problematikken i mange år og samarbeider med tilsvarende grupper i Danmark, Finland og Norge. Personalet driver oppsøkende virksomhet ved Malmskillnadsgatan (stedet med kjent uteprostitusjon i Stockholm). De samarbeider med politiet som de har regelmessige møter med. Kvinnene de treffer blir tilbudt hjelp til ulike



sosiale problemer. Det er særlig hjelp i forhold til rusmisbruk og psykisk sykdom som ble fremhevet i møtet. De hjalp til med formidling til myndighetene som trygde og sosialkontor og hjelp til bolig. De hevdet at det var økning av kvinner når det skjedde endringer i andre deler av hjelpeapparatet for eksempel når tilbud til rusomsorg ble dårlig økte antallet kvinner i prostitusjonen og omvendt at antallet gikk ned når det ble bedre tilbud i andre deler av hjelpeapparatet.

Antallet kvinner i gateprostitusjonen på Malmskillnadsgatan hadde gått ned fra omtrent 50 før lovendringen til omtrent 25 etterpå. De mente at endringen skyltes at tunge misbrukere var blitt borte og at det også skyldtes av kvinnene ikke ville delta i en straffbar handling. De mente at kundegruppen hadde endret seg ved at de ”vanlige” kundene hadde forsvunnet. De fortalte at vold var en del av hverdagen både tidlige og nå uten at de mente at den hadde økt.

Personalet fortalte om god kontakt med kvinnene de traff. De formidlet kontakt til andre instanser som Spiralprosjektet og Stadsmisjonen. De oppfattet sin rolle supplerende ikke konkurrerende til andre tiltak. De tok opp dilemma med det å gi hjelp og det å ”oppfordre” til prostitusjon gjennom å gi kvinnene for eksempel kondomer. Dette er en diskusjon som de sa føres over landgrensene, og oppsøkerenhetens praksis var å ha kondomer i bilen de brukte når de kjørte ut, og gi disse ut på forespørsel. Ellers så henviste de til Spiralprosjektet som både ga råd om spørsmål som dreide seg om seksuelt overførbare sykdommer og prevensjon og som ga ut kondomer.

10.8.3.1 Oppsummering i forhold til mandatet - Socialstyrelsens Uppsøkerenhet

Det var en positiv holdning til lovendringen. Deres kontakt med kvinnene og deres mulighet for å yte adekvat hjelp hadde ikke blitt negativt påvirket av lovendringen. De hadde ikke erfart at loven påvirket kvinnene i å ta kontakt. De hadde oppservert en nedgang i antall kvinner i prostitusjonen. Forholdene for de kvinnene som var igjen var antagelig uendret når det gjaldt vold. Det var også en nedgang i antall ”vanlige” kunder.

10.8.4 Riksförbundet för sexuell upplysning (RFSU)

RFSU er en partipolitisk og religiøs uavhengig organisasjon som sprer et fordomsfritt og åpnet syn på samlivs og seksualspørsmål. RFSU arbeider med opplysning og undervisning. Organisasjonen har også en enhet som produserer og selger kondomer. Overskuddet brukes til å drive opplysningsarbeid. RFSU driver også en klinikk, RFSU-klinikken, der både kvinner og menn kan henvende seg med problemer innen seksualområdet. Erfaringer med både kvinner og menn som søkte hjelp for problemer knyttet til prostitusjon, ble brukt som utgangspunkt for en rapport som ble laget i forbindelse med den nye loven i Sverige.

Rapporten baserer seg på seks års erfaring med psykoterapeutisk arbeid med menn som kjøpere og kvinner som selgere av sex. Rapporten beskriver at for både mennene og kvinnene var det emosjonelle problemer som lå bak. Rapporten understreker at for både kvinner og menn er det et behov for både for kortere terapi og for mer langvarige terapiformer, et tilbud som RFSU gir.

Katrine Lindahl (generalsekretær i RFSU) sier i forordet til denne rapporten at spørsmål om seksualitet er eller bør være en viktig del av seksual- og samlivsundervisningen. Det å gi unge mennesker en god likestillingsundervisning som ikke fordømmer, men i stede åpner for samtale om normer, er nødvendig og på sikt en viktig metode for å forebygge prostitusjon.365 RFSU sier i sin presentasjon av denne rapporten april 2004:




Den svenske sexköpslagen tar upp det perspektivet och ser på efterfrågan som orsak. Ock straffbar utifrån en analys grundad i genus og maktrelasjon. Denne resonemang är viktig för debatten. Men om det har påvirket prostitusjon vet vi inte… RFSU vill därför att lagstiftningen utvärderes. Vi har i vårt kliniske arbete inte sett tecken på att lagen haft positiva effekter för enskilda individer i prostitusjonen.366

Generalsekretæren har mottatt noen (ca. 5 telefoner) i forbindelse med lovendringen fra personer som har klaget over loven og mener at det er mer farlig i prostitusjonen etter lovendringen. RFSU mente at det også må legges vekt på det individuelle nivået, hvorfor den enkelte er i prostitusjonen og at det må være tilbud til individene om hjelp til å bryte det destruktive mønsteret. Loven bidrar ikke til at kvinner kommer ut av prostitusjonen, verken positivt eller negativt. Det kan være en fare for at loven blir svaret på ”alt” når det gjelder prostitusjon. Det ble også uttalt at loven i seg selv kunne være grei nok, men at man var kritisk til at midlene i kjølvannet av loven skulle gå til politiet. Prostitusjon løses ikke med mer politi, men med forebyggende opplysning og bistand til de prostituerte for å hjelpe dem ut.

10.8.4.1 Oppsummering i forhold til mandatet - Riksförbundet för sexuell upplysning (RFSU)

RFSU legger vekt på at prostitusjon er destruktiv atferd som kan avhjelpes ved terapi. RFSU gir tilbud til både kvinner i prostitusjonen og sexkjøpere og får både telefonisk henvendelser og gir tilbud til samtaler. Ingen spesiell endring når det gjelder antall henvendelse etter loven. RFSU mener at generelle opplysningskampanjer blant ungdom vil ha effekt på omfang over tid. Kritikken mot loven går særlig ut den etterfølgende prioritering av ressurser. Ressurser burde i større grad allokeres til forebyggingstiltak og hjelp til personer i prostitusjonen slik at de kan bli hjulpet ut.

10.8.5 Klaragården drevet av Stadsmisjonen

Dette er et tilbud til hjemløse kvinner i Stockholm som startet i 1993. Det er 9 hele stillinger ved Klaragården. Personalet hadde ulik fagbakgrunn; både sosionomer, spesialpedagoger, kulturantropologer og studenter innen ulike retninger. Virksomheten finansieres av Stadsmisjonen gjennom gaver. De fikk noe tilskudd av kommunen for å holde åpent også i helgene. Kvinnene kan være ved Klaragården hele dagen. Det er ikke åpent om natten. Arbeidsgruppen besøkte Klaragården og det var lokaler som inneholdt et stort spiserom der kvinnene fikk måltider. Det var et åpent kjøkken. Det var baderom og hvilerom. Kvinnene ringte på når de kom og ble mottatt der av personalet. Personalet la fram en modell for virksomheten basert på en forståelse av det gode møtet. De grunnleggende verdier var at alle mennesker er like, og at personalets rolle var å være en medvandrer i livet. I tillegg til at den enkelt fikk sine basale behov tilfredsstilt gjennom mat og hvile, understreket personalet viktigheten av å opprettholde håpet. Kreativitet og humor var ingredienser som ble brukt for å styrke det gode møtet.

Det ble fortalt at det var kvinnene selv om sa ifra om behov for annen hjelp. Det var ingen forutsetning for å være på Klaragården at de tok imot annen hjelp, men personalet forsøkte å bevisstgjøre kvinnene om egne valgmuligheter og var behjelpelig med å formidle hjelp når kvinnene var klare for å ta imot det. Det ble fortalt at det var 500- 800 hjemløse kvinner i Stockholm.

10.8.6 Oppsummering i forholdet til mandatet - Klaragården drevet av Stadsmisjonen




Holdningen til loven var blandet. På den ene siden ble det sett på som positivt at samfunnet markerte at kjøp av sex ikke var OK, på den andre side var det enkelte av kvinnen som fortalte at det var vanskeligere å vurdere kundene da avgjørelser måtte taes hurtig. Kvinner i prostitusjonen brukte det tilbudet som Klaragården kunne gi. Og det var godt samarbeid med andre etater. Tilgjengeligheten og bruk av dette tilbudet hadde ikke endret seg etter loven.

10.8.7 Folkehelseinstituttet

Det ble i 1995 gjennomført en undersøkelse om seksuallivet i Sverige. Denne ble utført av Statens Folkehälsoinstitut. Den omfattet i utgangspunket 5250 personer mellom 18 – 74 år. Av disse sa 59 % seg villig til å delta i en intervjuundersøkelse. Det ble imidlertid gjort en rekke bortfallsanalyser. Forskerne konkluderte med at funnene var generaliserbar til hele befolkningen. Det er denne undersøkelsen som i Sverige brukes for eksempel i opplysningskampanjer vedrørende kjøp av sex i Sverige.367 Noen sentrale funn i denne undersøkelsen refereres her. Alle menn og kvinner ble intervjuet om mange forhold vedrørende deres seksualliv. Ett av områdene var spørsmålet om kjøp av seksuelle tjenester. Av de 1445 som ble spurt om dette, var det 12,7 % som svarte at de en eller annen gang i livet hadde betalt for seksuell tjenester. En tredjedel av disse rapporterte at det hadde skjedd bare en gang. Mennene som rapporterte at de hadde kjøp sex, var karakterisert av at de også hadde mange andre seksualpartnere. Det var ikke slik at det var de enslige mennene som utgjorde en stor andel av sexkjøperne. Derimot var de karakterisert av å ha flere skilsmisser og samlivbrudd bak seg enn de som aldri hadde kjøpt sex. Det var også en høyere andel kjøpere i den høyeste sosialgruppen (19 % sammenlignet med 11 % i den laveste sosialgruppen). Nesten 80 % av alle seksuelle kontakter mot betaling skjedde utenfor hjemstedet, enten på tjenestereiser med overnatting eller på feriereiser.

Det ble også stilt spørsmål om seksuelt overførbare sykdommer inklusivt HIV. Det konkluderes med at kjøp av seksuelle tjenester antagelig betyr lite som kanal for smittespredning av HIV. Men menn som rapporterer å ha kjøpt sex rapporterte hyppigere å ha gjennomgått en seksuelt overførbar sykdom annen enn HIV, og kan dermed antaes å utvise en høyrisiko seksualatferd generelt.

Ett av spørsmålene var holdningen til å kriminalisere kjøp og salg av seksuelle tjenester.

Her svarte 45 % av kvinnene og 20 % av mennene ja til å kriminalisere kjøpere, og 42 % av kvinnene og 19 % av mennene ja til kriminalisering av selger.

Det er ikke gjennomført tilsvarende undersøkelse i Sverige etter lovendringen slik at man kan vurdere eventuelt endring. Det foretaes imidlertid regelmessige undersøkelser omkring holdningene til HIV/AIDS.368 Denne tar utgangpunkt i to viktige oppgaver for folkehelseinstituttet, nemlig generelt smittevern og det å skape forhold som sikrer trygg og sikker seksualitet (Kristina Ramsted i forordet til denne rapporten). Undersøkelsene som denne rapporten bygger på, er gjentatte spørreskjemaundersøkelser (1989, 1994, 1997, 2000 og 2003) til et tilfeldig utvalg av befolkningen i alderen 16- 44. Svarprosenten var ved siste undersøkelse 57 % blant menn og 72 % blant kvinner.

Ett av områdene den berørte gjaldt holdninger til risikogrupper for HIV. En av gruppene det ble spurt om, var prostituerte. Påstanden deltakerne ble bedt om å ta stilling til var følgende ”Prostituerte kvinner gör en viktig samhällsinsats”. Andelen som sa seg enig i denne påstanden var i 1989 23 % blant menn og 8 % av kvinnene. Denne andelen var i 2003 20 % blant mennene, og 7 % blant kvinnene. Men en eventuell endring i forhold til lovgivningen, er vanskelig å påvise. Den laveste andelen som var enig i påstanden blant





menn var 16 % i 1997 og 6 % for kvinnene i 2000. Det ble ikke stilt spørsmål om kjøp av seksuelle tjenester.

Folkehelseinstituttet har en nasjonal plan for å forebygge STD/HIV.369 Her er ikke kjøp av seksuelle tjenester tatt opp som eget punkt. Dette ble diskutert i møtet. Forklaringen som ble gitt for at ikke prostitusjon ble sett på som et problem STD/HIV arbeidet, var at tiltak rettet inn mot rusmisbrukere ville også fange opp denne gruppen. FHI støtter bl.a. Spiralprosjektet i den forbindelse.

10.8.7.1 Oppsummering i forhold til mandatet - Folkehelseinstituttet

Tilgjengeligheten av helsetjenester blant prostituerte når det gjaldt STD/HIV ble ivaretatt og representerte ikke noe spesielt problem i det generelle STD/HIV arbeidet. Det ble ikke rapportert om noen endringer i forhold til loven.

Det var blitt foretatt noen seksualvaneundersøkelser etter loven som kunne gi kunnskap om eventuell endring i omfang. Holdning til prostituerte kvinner hadde ikke endret seg ut ifra undersøkelse om holdning til tiltak om HIV/AIDS.

10.8.8 Personer som selger seksuelle tjenester i Sverige

I en utgave at tidsskriftet HIV-Aktuellt utgitt at det svenske Folkehelseinstituttet370 er det en bred gjennomgang av lovgivningen når det gjelder prostitusjon nasjonalt og internasjonalt. Her er det et intervju med en kvinne som selger sex i Sverige. Rosinha Sambo forteller i intervjuet om problemene med skattemyndighetene som skattlegger henne for inntekter for det som klassifiseres som ”övriga serviceverksomhet”. Hun arbeider for at samfunnet skal anerkjenne at det å selge sex er arbeid. ”Prostituerar man sig av fri vilja ska det respekteres” sier hun i intervjuet.

Det finnes en organisasjon for personer som selger seksuelle tjenester i Sverige, ROSEA (Riksorganisasjonen för sexualarbetare). Organisasjonen har egen hjemmeside, men er ellers ikke spesielt aktiv. Ved arbeidsgruppens besøk i Stockholm, ble det arrangert et møte med en kvinnelig sexarbeider og en mannlig.

Det kom fram var at de mente tilgjengeligheten av sosial tjenester hadde blitt mindre etter lovgivningen. Dette fordi kvinner ikke fikk hjelp uten å ønske seg ut av prostitusjonen. Det ble også gitt uttykk for at volden hadde økt etter innføring av loven, både for de som var på gata og for de som var på andre arenaer. For sin egen del ønsket de en anerkjennelse av salg av seksuelle tjenester som arbeid og la fram problemer knyttet til dette.

10.8.9 Oppsummering i forhold til mandatet - personer som selger seksuelle tjenester i Sverige

De behov som framkommer blant dem vi møtte, er knyttet til arbeidsforhold og skattelegging, og er mer å ligne med utgangpunktet for tiltak i Nederland der helse og sosiale tiltak er knyttet til rettigheter som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende og jeg viser til gjennomgangen av erfaringer fra Nederland.

Samtidig sammenfaller uttalelsene vedrørende tilgang på helse og sosialtjenester og forhold for kvinner i prostitusjonen med de som uttrykkes av andre kvinner i prostitusjonen i en studie referert i Socialstyrelsens rapport 2003.





10.8.10 Sammenfatning av socialstyrelsen rapport 2003

Denne bygger på rapport som ble publisert 2000 som beskrev situasjonen i prostitusjonen i Sverge i 1998 og 1999, dvs. før og etter innføringen av lovendringen.

Hovedresultatene fra den første rapporten refereres som bakgrunn for rapporten fra 2003.

I den første rapporten ble det sendt ut spørreskjema til et stort antall informanter som man kunne tenke seg har kjennskap til prostitusjon, bl.a. samtlige politidistrikt i Sverige, samt til sosialtjenesten i samtlige kommuner. Det ble også gjort henvendelser til et utvalg restauranter hoteller og lignende foretak, samt foretatt kartlegging av sider på Internett.

Hovedfunnene var at antall kvinner i prostitusjonen hadde minket i Stockholm, Göteborg og Malmö. Fra politiet forelå det fra enkelte steder informasjon om at kvinnene som hadde befunnet seg i gateprostitusjonen hadde begynt i andre arenaer som restauranter og klubber. Det ble også rapportert om økning av prostitusjon via Internett, i private leiligheter og på restauranter. Det forelå usikkerhet med hensyn til sammenheng mellom denne endringen og lovinnføringen. Det ble oppsummert i denne rapporten fra 1998 – 1999 at det var nedgang i prostitusjon i de tre store byene, og at flertallet av de som ble kontaktet var positive til loven.

Rapporten fra 2003 brukte en annen metode for innhenting av informasjon. Det ble foretatt intervjuer med omtrent 35 personer som i sin virksomhet arbeidet nær prostitusjonen. En lang rekke institusjoner og organisasjoner ble kontaktet. Listen inneholdt både politiets spesialgrupper i de omtalte tre byene, spesialtiltak innen sosialtjeneste som prostitusjonsgruppen i de tre byene, samt sosialtjenesten i enkelte kommuner, Stadsmisjonen tilbud i Stockholm og Malmö og andre spesialtilbud til ulike målgrupper.

I det følgende gjenomgåes en del av hovedfunnene i 2004 rapporten.

● Omfang

Når det gjelder gateprostitusjon, har antall kvinner i gateprostitusjonen holdt seg på et lavere nivå enn før lovgivningen trådte i kraft. Det ble rapportert noen flere kvinner i prostitusjonen i Malmö, men ikke så mange som før lovgivningen. Antall kvinner med rusproblemer har minsket i Stockholm og Göteborg innen uteprostitusjonen.

Når det gjelder prostitusjon på andre arenaer, rapporteres det om at det finnes noen beregninger om at det er mellom 80 og 100 kvinner innenfor Internett, mens andre beregninger viser at det er mellom 200 og 250.

● Vold

Spørsmålet om volden har økt blir gjennomgått som et eget tema. Hovedkonklusjonen omkring dette er:

Vi kan inte med säkerhet uttala oss om huruvida våldet innom prostitusjonen har ökat eller inte. Medan en del informanter talar om en mer risikabel situasjon, är det få som uppfattar att det faktiske våldet har ökat.371




Det som fremholdes som en mulig mekanisme for at kvinner som fortsetter i prostitusjonen er at klientene er færre, men at det er de ”farlige” som er igjen. Disse vil for eksempel ønske voldelige former for sex og være berett til å betale for å ha sex uten kondom. Rapporten refererer til en magistergradsoppgave der 15 kvinner med prostitusjonserfaring har blitt intervjuet.372 Kvinnene framholdt at kundene hadde blitt reddere og mer stresset enn tidligere. Dette gjorde at det var vanskeligere å avgjøre om det var en kunde som potensielt kunne være voldelig. Kvinnene fortalte også at de vegret seg mer for å søke hjelp nå etter loven trådte i kraft enn tidligere. Dette fordi de var redde for å bli presset til å anmelde kunden. Det gikk ikke fram fra intervjuene om kvinnene faktisk hadde blitt utsatt for flere tilfeller av vold etter loven trådte i kraft. Det som fremkom at intervjuene var at kvinnene hadde en oppfatning av at situasjonen var farligere nå enn tidligere.

Forfatterne av rapporten fra 2003 sier at dette bildet også kommer fram ved intervju av informanter som har kontakt med kvinner i prostitusjonen. Men rapporten framholder at det ikke er flere kvinner som forteller om vold til politiet. Informanter fra politiet fremholder at de har et tillitsforhold til kvinnene og at de ville fortalt om volden dersom det var tilfelle.

Rapporten påpeker at den vold som kvinner i prostitusjonen utsettes for ikke bare er vold fra kunder, men også vold fra samlivspartner og andre menn kvinnene har kontakt med.

Det finnes et stort antall undersøkelser, framholder rapporten, som viser at vold er en vanlig hendelse for kvinner i prostitusjonen. Kvinner forteller hjelperne om vold som grove overgrep voldtekt, det å bli truet med kniv og det å bli stengt inne. Dette kan være beretninger om hendelser som ligger tilbake i tid før loven trådte i kraft. Rapporten refererer til en undersøkelse foretatt av politiet i Göteborg som viser at det ikke er belegg for at volden har økt. Dette har de kommet fram til gjennom samtaler med kvinner i gateprostitusjonen.

Heller ikke politiet i Stockholm eller Malmö oppgir, ifølge rapporten, at volden har økt. Rapporten trekker likevel fram at det er enkelte informanter som mener at volden har økt. Det gjelder et sprøyteprosjekt i Malmö, der det rapporteres at kvinnene de har kontakt med mener at det er mer vold da de ikke har råd til å si nei til tvilsomme kunder. En del informanter i rapporten forteller at kvinner har høy terskel for å snakke om vold, men at det generelt er en redsel for vold. En informant rapporterte at det var kvinner hadde tatt opp det med vold og også hadde anmeldt vold da loven hadde gitt de styrke til det.

Om tilgang til helse- og sosialtjenester etter lovgivningen gies det i rapporten en oversikt over tiltak. Rapporten gir en beskrivelse av de ulike grupper kvinner som er i behov av hjelp og understreker at det trengs innsatser på ulike områder som kan fange opp kvinner i ulike situasjoner. Den anbefaler også andre deler av hjelpen, og sosialapparatet å bidra til å identifisere kvinner som kan tenkes være involvert i prostitusjon. Dette for også å komme i kontakt med kvinner i innendørsprostitusjonen.

Rapporten konkluderer med at det finnes en rekke tiltak som tar sikte på å forebygge og å oppdage prostitusjon tidlig. Den påpeker at det i det videre burde foretaes en gjennomgang av de ulike tiltakene for å finne ut hvilke som eventuelt er bedre enn andre.

Rapporten tar også opp behovet for å forhindre rekruttering av kvinner til prostitusjonen. Her påpekes det viktigheten av innsats rettet mot ungdom som å ta dette opp i forbindelse med diskusjoner om seksualitet, identitetsgrenser og relasjoner.




10.8.10.1 Oppsummering i forhold til mandatet - Socialstyrelsen rapport (2003)

Rapporten er basert på en mye mer omfattende gjennomgang enn det arbeidsgruppen har hatt muligheter for. Konklusjonen i rapporten samsvarer godt med den kunnskapen og de erfaringene som arbeidsgruppen innhentet ved direkte samtaler og besøk til de omtalte tiltakene i Stockholm.

10.9 Helse og sosiale forhold erfaringer fra Nederland

Helse og sosial aspekter ble undersøkt i den omtalte avhandling (Van Wesenbeeck). Denne avhandlingen reflekterer det syn som kommer fram i møtene i Nederland, nemlig at prostitusjon er noe som ikke kan forebygges som sådan. For å kunne bedre den enkelte kvinnes situasjon er det nødvendig å få prostitusjon anerkjent som et arbeidsfelt. Derfor er det inntrykket man sitter igjen med at bedring av forhold som gjelder å forebygge skader av deltakelse i prostitusjon, skjer som ledd i bedrede arbeidsforhold.

Helse og sosiale forhold synes å være mindre viktig i debatten rundt den nederlandske lovgivningen. For eksempel var det ingen arbeidsgrupper nedsatt for å fortsette arbeidet med prostitusjon etter lovendringen som hadde helse som hovedoppgave (fra møtet i Justisdepartementet). Den nederlandske rapportør for menneskehandel understreket at det ikke lå innenfor deres mandat å undersøke arbeidssituasjonen til de prostituerte.

10.9.1 Helsearbeid blant kvinner i prostitusjonen

SHOP (Social Work organisation for street and indoor sex workers in The Hague). Virksomheten finansieres gjennom kommunale bevilgninger. SHOP driver en såkalt ”living room”, altså tilsvarende en ”varmestue”, for kvinner som brukte den offisielle sonen for uteprostitusjon (”zone”). Det er et sted for kvinner som er hjemløse. Dette stedet har tilbud til kvinner når det gjelder muligheten for å ta en dusj og få en kopp kaffe. De kan bli undersøkt av lege som er tilstede to ganger i uka. Det er frivillig å bli testet for HIV og STD. Kvinnene blir også informert om at de kan oppsøke en vanlig STD-klinikk som er i Den Haag. Kvinnene tilbys hjelp for narkotikaavhengighet. Det blir gitt ut nåler til rusbrukere. Kondomer var til salgs. Det var i snitt mellom 30 og 35 kvinner som oppsøkte stedet daglig. Årlig er det omtrent 750 forskjellige kvinner som bruker stedet. Kvinnene som kom var både rusmisbrukere og ikke misbrukere. Dessuten ble det beskrevet at det var en gruppe som var i prostitusjonen for å tjene til kjønnsskifteoperasjon.

SHOP som organisasjon er åpen for alle kvinner, men ”varmestua” er kun for kvinner som jobber på ”zonen”. Det finnes også et hovedkontor. Der er sosialarbeiderne ansatte. Sosialarbeiderne kunne ta kontakt både med kvinner i gateprostitusjonen og i bordeller. Ved hovedkontoret kan kvinnen både henvende seg direkte eller bli henvist etter at de har vært inne om kvelden på ”varmestua”. Sosialarbeiderne foretok visitter på bordeller og spredte informasjon om tilbudet. Det ble ikke foretatt konsultasjoner på stedet, men kvinnene kunne etterpå oppsøke sosialarbeiderne og få psykologisk hjelp. Ved arbeidsgruppens besøk, ble det fortalt at de har kontakt med omkring 1000 prostituerte ved bordellene. Kvinnene i bordellene er i mindre grad rusbrukere. Men noen foretrekker å være på ”zone” fordi det da er lettere å velge kunden selv. Imidlertid er det mange av de samme problemene blant kvinner på ”zone” og for kvinnene på bordellene.

Arbeidsgruppen ble fortalt at det var mer risiko for vold på gaten generelt, men på ”zone” er det mye tryggere. Det er tryggere på parkeringsområdet fordi politiet kjører rundt der.



Og de andre kvinnene blir varslet når en kvinne er borte for lenge.

De ansatte fortalte at 3-5 kvinner årlig blir drept i prostitusjonen i Nederland. Det ble fortalt om et tilfelle der en kvinne hadde blitt tatt med utenfor ”zone” av en kunde og myrdet.

Da arbeidsgruppen var på besøk, ble vi vist rundt i lokalene, som besto av et rom der det kunne lages kaffe og lignende. Det var også dusjer. Det var i tillegg et enkelt spartansk utrustet undersøkelsesrom med en undersøkelsesbenk, ikke spesialundersøkelsesbenk for gynekologiske undersøkelser.

Det gikk fram følgende system for kvinnene i prostitusjonen sine rettigheter til sosial og helse hjelp: Når det gjelder sosiale rettigheter var det forskjellig fra kommune til kommune. Noen av kommunene hevder at prostituerte ikke kan få sosialhjelp, mens andre sier at de ikke har rett på dette. (Fra møtet i Justisdepartementet.) Når det gjelder forhold som virker inn på muligheten til å få arbeidsledighetstrygd uten å måtte prøve å være i prostitusjonen, ble det fortalt arbeidsgruppen (i møte med rapportør) at arbeidskontorene i Nederland har et kort der det står hvor det er ledige stillinger i bordeller, men de er ikke tillatt til å promotere de ledige stillingene overfor noen.

10.9.2 SOAIDS Nederland

Arbeidsgruppen hadde møte med Frank ten Horn som fortalte om organisasjonen. Den jobber på nasjonalt nivå om retningslinjer for arbeid med forebygging av STI og AIDS. Organisasjonen har fått i oppgave å lage retningslinjer for dette arbeidet i kommunene. Målgruppen for retningslinjene syntes å være på lokale myndigheter, leger og helsearbeidere og den enkelte kvinne i prostitusjonen. Det har også før lisensieringssystemet vært oppgave for helseundersøkelser ved bordellene. Den ene delen gjelder påpassing av hygieniske forholdene i bordellen. Det andre er helseundersøkelsen av de prostituerte. Det er fullt frivillig. Det finnes ikke noe system for å sikre at kundene ikke er smitteførende. Kvinnene skal kunne velge sin egen lege. Organisasjonen gir ut råd til kvinnene i prostitusjonen som at de anbefaler en legekontroll 4 ganger i året, to ganger for kvinner i uteprostitusjonen, da det er urealistisk å vente noe mer. Arbeidsgruppen ble fortalt at et av problemene de møtte med arbeidet var at det var profitabelt å være lege som oppsøker bordellene, men de er ikke alltid gode, ble det sagt. Det er noe organisasjonen jobbet med akkurat nå.

Helseundersøkelsene foregår ved at en kommunal helsesøster kommer til bordellene for å foreta sjekk på de hygieniske forhold. For den tekniske undersøkelsen kan helsesøstrene komme uten forvarsel. Når det gjelder helseundersøkelsen av kvinnene gir helsesøstrene en beskjed om besøket for å nå så mange kvinner som mulig. Dette systemet var uavhengig av lisensieringsordningen. Forskjellen etter denne ordningen er at bordellene ikke kan nekte å ta imot helsesøstrene, noe som skjedde ved omtrent 2 av 10 bordeller tidligere. Når en kvinne har fått påvist en kjønnsykdom, blir de anbefalt å ta et sykefravær. Er det et ansettelsesforhold, kan hun få sykepenger, men er hun registret som selvstendig næringsdrivende trengs en helseforsikring for dette tilfelle.

Det finnes fire store klinikker for STI, i Den Haag, Amsterdam, Rotterdam og Utrecht. Hjelp der er absolutt gratis og anonymt. Utenom disse stedene, må kvinnene bli undersøkt og henvist fra en lege. En helsesøster som har til oppgave å oppsøke bordeller for helsekontroller kan henvise kvinnene til sykehus for nærmere undersøkelse.

Endring av vold etter lisensieringen ble tatt opp spesielt, og arbeidsgruppen ble fortalt at



vold og alvorlige overgrep pleide å skje på gata. Opprettelsen av ”zone” har medført en minskning av vold. Kriminalstatistikkene verken registrerer vold eller mord systematisk i forhold til prostitusjon. Men det er foreligger registreringer fra ”zones” som viser at volden er sjelden. Vold i bordellene vet man ikke mye om. Det man vet at kvinnene opplever manglende respekt. Før lovendringen var det slik at noe vold var akseptert som en del av jobben. Legaliseringen har tydeliggjort for kvinnene at det ikke er OK med vold.

341 Krug, E., m.fl. (red), World Report on Violence and Health 342 Van Wesenbeeck, I., Amsterdam,1994.343 Mr. A. Dr Graaf foundation, Institute for Prostitution Issues344 SOU 1995:15, s. 149345 Van Wesenbeeck, I., Prostitutes’ well being and risk346 SOU 1995:15, s. 10347 RFSU, Sex på köpet?348 Van Wesenbeeck, I., Prostitutes’ well being and risk, s. 147349 Van Wesenbeeck, I., Prostitutes’ well being and risk, s. 148350 Van Wesenbeeck, I., Prostitutes’ well being and risk, s. 149351 SOU 1995:15352 Van Wesenbeeck, I., Prostitutes’ well being and risk, s. 84353 Hamers, F. F., Downs, AM, The changing face of the HIV epidemics in western Europe: what are the implications for public health policies?, s. 83-94.354 SOU 1995:15, s. 140355 Van Wesenbeeck, I., Prostitutes’ well being and risk356 Van Wesenbeeck, I., Prostitutes’ well being and risk, s. 92357 358 Prop. 1997/98:55359 SOU 1995:15, s. 221360 Prop. 1997/98:55, s. 1361 Månsson, S-A., Men’s practices in prostitution, s. 146362 Göterborgsposten ,RFSU kritisk till förslaget om att kriminalisera könsköpare, 22. november 1998363 Socialstyrelsen, Kännedom om prostitution 2003, SoS-rapporten -03, s. 3364 Spiralprosjektet, En beskrivning av verksomheten under perioden 2002-08-15-2003-06-27365 RFSU, Sex på köpet?366 RFSU, Sex på kjøpet? og presentasjon av klinikkrapporten Sex på kjøpet?, april 2004367 Månsson, S-A., Den köpta sexualiteten, s. 233-248 368 Herlitz, C., Allmänheten och hiv/aids. Kunskaper, attityder och beteenden 1987 – 2003369 Statens Folkhälsoinstitut, Nasjonal handlingsplan för STD/hiv – prevention under perioden 2000- 2005 370 Statens Folkhälsoinstitut, HIV-Aktuellt, Sex till salu, nr 4/2003371 Socialstyrelsen, Kännedom om prostitution 2003, SoS-rapport -03, s. 9372 Östergren, P., Synden ideologiserad



































Nynorsk

Sámegiella

Normalvisning

Innholdsfortegnelse

Forrige

Neste

Lignende dokumenter

11 Mindretallets oppsummering

Berit Schei

Mindretallet slutter seg til deler av rapporten, men reserverer seg i forhold til enkeltpunkter som det er gjort rede for. Mindretallet har foretatt en egen gjennomgang av helse- og sosialforhold. Mindretallet har også foretatt en egen oppsummering basert på erfaringene fra Sverige og Nederland ut ifra et folkehelseperspektiv:

Sverige

Lovendringen er forbundet med økt innsats for å forebygge at prostitusjon oppstår (primærforebygging), gjennom å forebygge sexkjøpsatferd hos menn.

Befolkningsbaserte undersøkelser av sexkjøpsatferd foreligger før innføring av loven, men ikke etter. Det er også en kort observasjonstid, 5 år for å vurdere en eventuell endring. Antall sexkjøpere observert i gateprostitusjon rapporteres å ha minket. Omfang av prostitusjon målt med antall kvinner i prostitusjonen, viser en nedgang i gateprostitusjonen, mens beregninger av endring av antall kvinner på andre arenaer er usikre.

Sekundærforebygging (herunder det å hjelpe kvinner ut av prostitusjonen) forutsetter både identifikasjon av prostitusjon som problem hos den enkelte som henvender seg til helse og sosialtjenesten generelt og spesialtiltak rettet inn mot målgruppen. Lovendringen er forbundet med økt oppmerksomhet innen hjelpeapparatet generelt. Lovendringen er forbundet med både videreføring av eksisterende tiltak og omorganisering av andre tiltak. Bruk av den spesialiserte del av hjelpeapparatet synes verken å ha økt eller minket. Sekundærforebyggende tiltak rettet inn mot menn som kjøpere er utviklet.

Forebygging av skader i den prostitusjonen som fortsatt finnes (tertiærforebyggende tiltak eller også benevnt skadereduserende tiltak) er særlig rettet inn på å forebygge seksuelt overførbare sykdommer og vold. Det er et utstrakt arbeid som gjøres for å nå ut til kvinner på ulike arenaer. Dette omtales i Socialstyrelserapporten (2003). Offentlig regi har oppsøkende grupper med mulighet for viderehenvisning til egne tilbud som har både psykososial behandling og medisinsk behandling. Når det gjelder holdning til den enkelte kvinne, var det et inntrykk at alle hjelpere vi møtte hadde respekt for den enkelte i prostitusjonen. Noen uttrykte også at fokus på kjøper kan være til hjelp for den enkelte kvinne ved at det bli sagt tydelig fra at det som ble gjort mot dem er forbudt, og at deres verdighet økte av den grunn, mens andre (RFSU) sier at de ikke har sett positiv effekt av lovgivningen i sin kliniske virksomhet.

http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/012101-990544/hov011-bu.html (1 av 2)22.04.2005 14:21:35








Lovendringen er ikke forbundet med endring i forekomst av seksuelt overførbare sykdommer antatt å være forårsaket av prostitusjon. Vold der sexkjøper er utøver utgjør bare er en del av den generelle vold kvinner i prostitusjonen utsettes for. Det er usikkert om denne del av volden har endret seg, heller ikke andre former for vold (for eksempel partnervold eller vold fra hallik). Lovendringen er ikke forbundet med minsket tilgang til eller bruk av spesialtiltak (herunder også spesialtiltak for forebygging av seksuelt overførbare sykdommer). Lovendringen er et tilleggshinder for etablering av prostitusjon som en legal virksomhet, gjennom å kriminalisere ytterlige en aktør (sexkjøper) i tillegg til andre aktører som allerede er kriminalisert.

Nederland

Siden det ikke er en målsetning å forebygge prostitusjon som sådan er det vanskelig å vurdere erfaringene i Nederland i forhold til dette. Det foreligger så vidt man kjenner ingen oversikt over antall kvinner i prostitusjonen etter lovendringen. Det finnes heller ikke undersøkelser om omfang av sexkjøpere. Legaliseringen kan tenkes øke rekrutteringen både til den legale del av prostitusjonen men også den illegale virksomheten. Det å identifisere personer i prostitusjonen for å forebygge videre prostitusjon (sekundærforebygging, dvs. å hjelpe kvinner til å komme seg ut av prostitusjonen) gjelder i Nederland kun enkelte grupper (mindreårige og de som er utsatt for menneskehandel). Kontrollen med de lisensierte bordellene kan bidra til å gjøre helse og sosial tjenester mer tilgjengelig for denne gruppen og at lovendringen kan øke muligheten for sekundær forebyggende av denne delen av prostitusjonen. Lovendringen kan tenkes å ha økt muligheten for å bedre forholdene i prostitusjonen (tertiærforebygging, dvs. å hindre skader som følge av prostitusjon). Tilgang på helsetjenester i de lisensierte bordellene synes å ha blitt bedre sikret ved at bordelleier ikke kan nektes besøk av helsepersonell. Rettigheter knyttet til arbeidsforhold ble rapporter å omfatte rett til sikkerhetsalarm. Et av problemene som ble referert var at kvinnene ofte flyttet fra bordell til bordell og at det dermed var vanskelig å lage arbeidskontrakter. Det at prostitusjon blir definert som arbeid, kan reduserer mulighetene for sosial hjelp. Lovendringen bedrer mulighetene til å etablere prostitusjon som en legal virksomhet.

http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/012101-990544/hov011-bu.html (2 av 2)22.04.2005 14:21:35


Nynorsk

Sámegiella

Normalvisning

Innholdsfortegnelse

Forrige

Neste

Lignende dokumenter


Litteratur:

Sverige

Dokumenter, rapporter og artikler av offentlige institusjoner

Brottsförebyggande rådet (BRÅ), Förbud mot köp av sexuella tjänster – Tillämpningen av lagen under första året, BRÅ-rapporten, Tierp, 2000

JO 1957, (Den svenske Sivilombudsmannens årsberetning), i BRÅ, Förbud mot köp av sexuella tjänster – Tillämpningen av lagen under första året, BRÅ-rapporten, Tierp, 2000

Justitiedepartementet, Lagrådsremiss, En ny sexualbrottslasgtiftning, Stockholm, 17. juni 2004.

Näringsdepartementet, Prostitution och handel med kvinnor, Faktablad, Stockholm, 2004

Polisförbundet, Polistidningen, nr. 2/2003, Stockholm, 2003

Polisförbundet, Polistidningen, nr. 3/2003, Stockholm, 2003

Polismyndigheten i Skåne, Rapport – Lag (1998:408) om förbud mot köp av sexuella tjänster, Malmö-rapporten, Polismyndigheten i Skåne, ALM 429-14044/99, 2001

Proposition 1997/98:55, Kvinnofrid, Stockholm, 1998

Proposition 2002/03:35, Mål för folkhälsan, Stockholm, 2002

Proposition 2003/04:111, Ett utvidgat straffansvar för människohandel, Stockholm, 2003

Regeringskansliet, Regeringens handlingplan för Jämställdhetspolitiken 2003 – en sammanfattning – Jämt och ständigt, Stockholm, 2003

Regeringskansliet, Faktablad om prostitution och handel med kvinnor, Stockholm, 2004

RFSU, Prostitution på Internet, Stockholm, 2003

http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/012101-990544/ved001-bu.html (1 av 8)22.04.2005 14:22:11

http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/012101-990544/ved001-nu.html


http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/012101-990544/ved001-bn.html




RFSU, Sex på köpet? – Reflektioner utifrån ett psykoterapeutiskt arbete, Stockholm, 2004

Rikskriminalpolisen, Handel med kvinnor – Lägesrapport, juni 1999, RKP Rapport 1999:16, Stockholm, 2000

Rikskriminalpolisen, Handel med kvinnor – Lägesrapport 3, 1. januari –31 december 2000, Rapport 2001:3, Stockholm, 2001

Rikskriminalpolisen, Handel med kvinnor – Lägesrapport 5, 31. december 2002, Rapport 2003:1, Stockholm, 2003

Rikskriminalpolisen, Människohandel för sexuella ändamål – Lägesrapport 6, 1. januari –31 december 2003, Rapport 2004:2, Stockholm, 2004

Socialdepartementet, Könshandeln – Sammanställning av remissyttranden över Prostitutionsutredningens betänkande (SOU 1995:15), Stockholm, 1996

Socialstyrelsen, Kännedom om prostitution 1998 – 1999, Socialstyrelsen rapport 2000:5 Lindköping, 2001

Socialstyrelsen, Kännedom om prostitution 2003, Stockholm, 2004

SOU 1981:71, Prostitution i Sverige – Bakgrund och åtgärder, Stockholm, 1981

SOU 1995:15, Könshandeln – Betänkande av 1993 års Prostitutionsutredning, Stockholm, 1995

SOU 2001:14, Sexualbrotten – Ett ökat skydd för den sexuella integriteten och angränsande frågor, Stockholm, 2001

Spiralprosjektet, En beskrivelse av verksamheten under perioden 2002-08-12 – 2003-06-07, upublisert

Statens Folkhälsoinstitut, Sex i Sverige – om sexuallivet i Sverige 1996, Stockholm, 1998

Statens Folkhälsoinstitut, HIV-Aktuellt, Sex till salu, nr 4/2003, Stockholm, 2003

Statens Folkhälsoinstitut. Nasjonal handlingsplan för STD/hiv – prevention under perioden 2000- 2005, Stockholm, 2001

Svenska filminstitutet, Vad har mitt liv med Lilja att göra?, En antologi inspirerad av filmen Lilja 4-ever, Stockholm, 2004

Faglitteratur og –artiklerBreitenstein, Kristin, Maia och John möter sexköparna, i Vad har mitt liv med Lilja att göra? – en antologi inspirerad av filmen Lilja 4-ever, Svenska Filminstitutet, Stockholm, 2004

Bryngemark Jesper, Förbud mot köp av sexuella tjänster, En analys av 1993 års



prostitutionsutrednings sluttbetänkande, Uppsats i straffrätt, Juridiska fakulteten, Lund Universitet, Lund, Våren 2001 (upublisert)

Cederlöf Patrick, Socialförvaltningens prostitutionsgrupp, i Prostitution på Internet, RFSU, Stockholm, 2003

Florin Ola, Vad har våra liv med Lilja att göra?, i Vad har mitt liv med Lilja att göra? – en antologi inspirerad av filmen Lilja 4-ever, Svenska Filminstitutet, Stockholm, 2004

Gripenlöf Anders, Rapport över sexköpslagens effekt på gatuprostitutionen , inomhusprostitutuonen i Stockholms län 1999 – 2003. Stockholm, 2004 (upublisert)

Herlitz Claez, Allmänheten och hiv/aids – Kunskaper, attityder och beteenden 1987 – 2003, Statens Folkhälseinstitut, Stockholm, 2004

Lernestedt Claes, Hamdorf Kai, Sexköpskriminalisering – till skydd av vad? Del I nr 4/1999/2000, Juridisk Tidsskrift från Stockholms Universitet, Stockholm

Lernestedt Claes, Hamdorf Kai, Sexköpskriminalisering – till skydd av vad? Del II nr 1/2000/2001, Juridisk Tidsskrift från Stockholms Universitet, Stockholm

Lernested Claes, Kriminalisering. Problem och principer, IUSTUS förlag, Uppsala, 2003

Malmkvist, J., Perspektiv på den svenska sexköpslagen, i Vad har mitt liv med Lilja att göra? – en antologi inspirerad av filmen Lilja 4-ever, Svenska Filminstitutet, Stockholm, 2004

Månsson Sven-Axel, Söderlind Peder, Sexindustrin på nätet, Égalité, Stockholm, 2004

Månsson Sven-Axel, Den köpta sexualiteten. i Sex i Sverige: Om sexuallivet 1996, Statens Folkhälsoinstitut, Stockholm, 1998

Månsson Sven-Axel, Könshandelns främjare och profitörer, Doxa, Lund, 1981

Månsson Sven-Axel, Men’s practices in prostitution, i Pease B., Pringle K. (eds.), A Mans world, Zed Books, London, 2001

Strandberg Nina, Mellan tvång och fri vilja, i Vad har mitt liv med Lilja att göra? – en antologi inspirerad av filmen Lilja 4-ever, Svenska Filminstitutet, Stockholm, 2004

Wallin Frida, Beviskrav i brottmål, Särskilt om ”sexköpslagen”, Uppsats i straffrätt, Juridiska fakulteten, Lund universitet, 2002 (upublisert)

Östergren Petra, Synden ideologiserad – Modern svensk prostitituionspolicy som identitets- och trygghetsskapare, Magisteruppsats, Stockholm universitet, Stockholm, 2003

Rettslige avgjørelserHovrätten över Skåne och Blekinge, RH 2002:16

Högsta domstolen, NJA 2001, s. 527



Malmö Tingsrätt, 6. mars 2000, mål B 9078-99

Solna Tingsrätt, saknr. 2003-06-19

Solna Tingsrätt, saknr. 2003-04-17

Solna Tingsrätt, dom av 17. april 2003

Svea Hovrätt, dom av 26. juni 2003

AnnetBrev fra Riksåklageren til Justitiedepartementet, dnr. 1999/500, 31. mars 1999

Dagens Nyheter, "Sexistisk reklam kan förbjudas i lag", debattinnlegg Mona Sahlin, 7. februar 2004

Göteborgsposten, RFSU kritiskt till förslaget om att kriminalisera könsköpare, 22. november 1998

Göteborgsposten, Intervju med barnmorska Helena Cevers, Kvinnoklinikken, Malmö, 29. december 2001

Reportagebörsen, Intervju med Månsson, mai 2004

Nederland

Dokumenter, rapporter og artikler av offentlige institusjonerMinisterie van Justitie, Some background information on trafficking in human beings in the Netherlands, Den Haag, 2003

Ministerie van Justitie, Plan van aanpak ordening & bescherming prosttutiesector, Den Haag, 2004

NRM (Bureau Nationaal Rapporteur Mensenhandel), Trafficking in Human Beings – First report of the Dutch National Rapporteur, Nijmegen, 2002

NRM, Trafficking in Human Beings, Supplementary figures – Second report of the Dutch National Rapporteur, The Hague, 2003

The Ministry of Foreign Affairs, Dutch Policy on Prostitution – Questions and Answers, 2004

Smit Monika, Policy approach on human trafficking an prostitution in the Netherlands, Faktablad, Den Haag, handout, april, 2003

van Doorninck Marieke, A labour approach towards sex work, Faktablad presentert under Stockholm konferansen “Hidden Stories”, 23. og 24. mai 2003

van Doorninck Marieke, Prostitution policies in the Netherlands, Dutch Institute for



Prostitution Issues, Amsterdam, 2001

Faglitteratur/ -artiklerGuild Elspeth, Of Courts and Tarts: The European Court of Justice´s Judgement in Jany, 20 November 2001, Nemesis nr. 6 2001.

Wagenaar Hendrik, Democracy and Prostitution: Deliberating the legalization of brothels in the Netherlands, Netherlands Institute for the Study of Crime and law Enforcement, Den Haag, 2004

Wagenaar Hendrik, Prostitution Policy: Lessons from policy research (notes on meeting a delegation of Norwegian policy makers), udatert, upublisert

van Wesenbeeck Ine, Prostitutes’ well being and risk, VU University Press, Amsterdam, 1994

Norge

Dokumenter, rapporter og artikler av offentlige institusjonerFolkehelseinstituttet, Seksualvaneundersøkelsen 2002, artikkel på www.fhi.no

Innst. O. nr. 92 (1999-2000) Seksuallovbrudd

Justis- og politidepartementet, Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn 2003-2005, Oslo, 2003

NOU 1997:23 Seksuallovbrudd, Oslo, 1997

NOU 2002:4 Ny straffelov, Oslo, 2002

NOU 2003:15 Fra bot til bedring, Oslo, 2003

NOU 2003:31 Retten til et liv uten vold, Oslo, 2003

Ot. prp. nr. 28 (1999-2000) Seksuallovbrudd, Oslo

Ot. prp. nr. 62 (2002-2003), Om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (lovtiltak mot organisert kriminalitet og menneskehandel, gjengangerstraff mv.), Oslo

Ot. prp. nr. 90 (2003-2004), Om lov om straff (straffeloven), Oslo

Politidirektoratet, Strategiplan for forebyggende politiarbeid 2002-2005, Oslo, [2002]

Politiembetsmennenes Landsforening, Politiembetsmennenes blad, Politi og massemedia – Klage til PFU. , nr 1/2004, Oslo, 2004

ProSenteret, Årsrapport 2003, Oslo, 2003

Faglitteratur/ -artiklerAndenæs, Johs, Tidsskrift for Strafferett, nr. 2/2002, Oslo, 2002



Brunovskis Anette, Tyldum Guri, Crossing Borders – An Empirical Study of Transnational Prostitution and Trafficking in Human Beings, Fafo-rapport 426, Oslo, 2004

Dahl, Tove Stang, Kvinneretten I, Universitetsforlaget, Oslo, 1985

Kippe, Elin, Kjøper ”ekte mannfolk” sex? – en studie av 20 menn som kjøper seksuelle tjenester, Stiftelsen for norske helse- og rehabiliteringsorganisasjoner, Oslo, 2003

Mathiesen, Thomas, Retten i samfunnet, Oslo, 2001

Sandvik, Kristin Bergtora, Handel med kvinner som menneskerettighetsbrudd – En rettslig analyse av Kvinnekonvensjonens artikkel 6, Institutt for offentlig retts skriftserie, Oslo, 2003

Smette Ingrid, Den seksuelle slavestand? – Ein rapport om kundar i prostitusjonen, ProSenteret, Oslo, 2003

AnnetBrev fra ”Arne Pedersen” (fiktivt navn) til arbeidsgruppen, 10. februar 2004

Internasjonalt: Faglitteratur/ -artikler, dokumenter og rapporter

CEDAW, Committee on the Elimination of Discrimination against Women, General recommendations no. 19 (11th session, 1992): Violence against women, United Nations, New York, 1992

Hamers Francoice F., Downs AM., The changing face of the HIV epidemics in Western Europe: what are the implications for public health policies?, Lancet, London, 2004

Krug Etienne G., m.fl. (red.), World Report on Violence and Health, World Health Organisation, Geneve, 2002

Nussbaum Martha., Sex and Social justice, Oxford University press, Oxford, 1999

OSSE/ODHIR, National Referral Mechanisms - Joining Efforts to Protect the Rights of Trafficked Persons: A Practical Handbook, 2004

Pro Vejle, Pro Århus og vfc socialt udsatte, Prostitution på massageklinikker, Danmark 2004

FN Dokumenter

The UN Convention against Transnational Organized Crime, 2000

Protocol to Prevent, Suppress and Punish Trafficking in Persons, Especially Women and Children, supplementing the United Nations Convention against Transnational Organized Crime, 2000 (Palermoprotokollen)

Protocol against the Smuggling of Migrants by Land, Sea and Air, supplementing the



United Nations Convention against Transnational Organized Crime, 2000

Internettadresser:

http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?d=572&a=231071

http://www.justitie.nl/

http://www.kvinnefronten.no

http://www.likestillingsombudet.no

http://www.minbuza.nl

http://www.odin.dep.no/jd/norsk/bn.html

http://www.osce.org/odihr

http://www.ottar.as

http://www.petraostergren.com

http://www.polisen.se

http://www.prosenteret.no

http://www.regeringen.se/

http://www.rfsu.se

http://www.rnw.nl/society/html/prosindex.html

http://www.soa.nl

http://www.soaaids.nl

http://www.sos.se/

http://www.bra.se

www.femmigration.net

www.mrgraaf.nl


http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?d=572&a=231071

http://www.justitie.nl/

http://www.kvinnefronten.no/

http://www.likestillingsombudet.no/

http://www.minbuza.nl/

http://www.odin.dep.no/jd/norsk/bn.html

http://www.osce.org/odihr

http://www.ottar.as/

http://www.petraostergren.com/

http://www.polisen.se/

http://www.prosenteret.no/

http://www.regeringen.se/

http://www.rfsu.se/

http://www.rnw.nl/society/html/prosindex.html

http://www.soa.nl/

http://www.soaaids.nl/

http://www.sos.se/

http://www2.bra.se/

http://www.femmigration.net/

http://www.mrgraaf.nl/


www.pic-amsterdam.com

www.rnw.nl/society

www.rodedraad.nl

www.bayswan.org

www.iusw.org

www.sexworker.org.au

Forkortelser:

BRÅ Brottsförebyggande rådet i SverigeFHI Statens Folkhälsoinstitut i SverigeJT Juridisk Tidsskrift i SverigeNRM Bureau Nationaal Rapporteur Mensenhandel i NederlandRKP Rikskriminalpolisen i SverigeRPS Rikspolisstyrelsen i SverigeRÅ Riksåklageren i SverigeSHOP Stichting, Hulpverlening, Opvang, ProstitueesSSP Straffe- og Politiopplysningsregister i NorgeSTD Sexual transmitted diseaseSTI Sexual transmitted infectionStrasak Straffesaksystem til politiet i Norge


http://www.pic-amsterdam.com/

http://www.rnw.nl/society

http://www.rodedraad.nl/

http://www.bayswan.org/

http://www.iusw.org/

http://www.sexworker.org.au/


Nynorsk

Sámegiella

Normalvisning

Innholdsfortegnelse

Forrige

Neste

Lignende dokumenter

Sexkjøp i Sverige og Nederlandreguleringer og erfaringer

Rapport fraArbeidsgruppe om rettslig regulering av kjøp av seksuelle

tjenester

Avgitt 8. oktober 2004

Til Justis- og politidepartementet

Arbeidsgruppe om rettslig regulering av kjøp av seksuelle tjenester med mandat å samle erfaringer som taler for og imot kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester, samt kartlegge og evaluere bruken av straffeloven § 203, ble endelig oppnevnt 22. desember 2003. Oppnevning av endelig arbeidsgruppe skjedde etter at to tidligere oppnevnte medlemmer meldte sykdomsforfall. Frist for innlevering ble satt til 1. juli 2004. Etter begjæring om utsettelse fikk arbeidsgruppen ny frist til 1. september 2004.

Mindretallet (Berit Schei) slutter seg til deler av rapporten, men har reservert seg mot enkeltpunkter. Mindretallet har gitt en samlet framstilling av helse- og sosiale forhold og reserverer seg mot flertallets framstilling av temaet som står i konflikt til denne. Mindretallet reserverer seg også mot flertallets oppsummeringskapittel og foretar en egen oppsummering.

Arbeidsgruppen legger med dette fram sin rapport.

Oslo 8 oktober 2004

Ulf Stridbeckleder

Olaf Kristianssen Berit Schei

http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/012101-990544/dok-bu.html (1 av 2)27.05.2005 15:58:45

http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/012101-990544/dok-nu.html


http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/012101-990544/dok-bn.html





_______________Julia Köhler-Olsen

Kapitteloversikt

1 Innledning2 Norge3 Sverige4 Nederland5 Effekten i forhold til å forebygge handel med kvinner og barn6 Generelle momenter ved kriminalisering7 Kartlegging av straffeloven § 2038 Oppsummering9 Mindretallets rapportering 10 Helse- og sosiale forhold 11 Mindretallets oppsummering

Vedlegg


http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/012101-990544/dok-bu.html (2 av 2)27.05.2005 15:58:45











JD - Sexkjøp i Sverige og Nederland - Pro Sentret

Documents

Transcript of JD - Sexkjøp i Sverige og Nederland - Pro Sentret