10

Primitive t ide r2007/08 10. årgang

Primitive tider utgis av Anne Lene Melheim (red.), Gro Anita Bårdseth, Lars Erik Gjerpe, Zanette Tsigaridas Glørstad, Tom Heibreen, Anja Mansrud og Ingunn Marit Røstad.

ISSN 1501-0430

Postadresse:Primitive tider Postboks 7009, St. Olavs plass 0130 Oslo

E-post: kontakt@primitive-tider.com / abonnement@primitive-tider.com Internett: www.primitive-tider.com

Grafisk utforming: Tom Heibreen Trykk: Nordberg Trykk

©Primitive tider. Ettertrykk for mangfoldiggjøring kun etter avtale med redaksjonen.

ForfatterveiledningManuskriptet leveres i papirutgave (linje avstand 1½), og digitalt i Word-, men helst i RTF-format. Unngå «fancy» formattering da det bare medfører ekstraarbeid ved oppsettet. Litteraturreferanser settes manuelt, dvs. Endnote-referanser o.l. godtas ikke. Redaksjonen vil kommentere artikkelen og sende den i retur til forfatteren. Manuskriptet må derfor være merket med fullstendig adresse. Alle foto, tegninger og tabeller må følge med manuskriptet. Illustrasjoner skal nummereres med arabiske tall (figur 1, figur 2, osv.), tabeller nummeres med romertall (tabell I, tabell II, osv.). Alle figurer, illustrasjoner og tabeller skal ha undertekst.

Artikler som fyller mer enn 15 trykte sider inkludert illustrasjoner, tabeller, summary og litteratur, vil bare unntaksvis bli antatt.

Artiklene kan være på norsk, nynorsk, svensk eller dansk. Det skal være et sammendrag på engelsk (maksimum 300 ord), som leveres sammen med resten av manuskriptet, helst ferdig oversatt. Redaksjonen forbeholder seg retten til å foreta en siste korrektur/justering av artikkeltekst og summary før trykking. Bokanmeldelser og debattinnlegg har ikke summary.

Illustrasjonstekstene skal stå sist i manus. Illustrasjoner og tabeller merkes med bløt blyant eller med trykket etikett på baksiden med figurnummer og forfatterens navn. Foto og illustrasjoner vil som hovedregel bli gjengitt i svart/hvitt (gråtoner), eller som strektegninger (line art). Bildene skal være av god kvalitet, skarpe og med normal kontrast. Prøv å unngå illustrasjoner med mange små detaljer. Digitale bilder skal ha høy oppløsning (350+ dpi for farger/gråtoner, 600+ dpi for line art/bw). Bildene skal ikke settes inn i manus, men husk å merke av hvor i teksten figurer og tabeller ønskes plassert. Hensynet til oppsettet vil likevel avgjøre deres endelige plassering. Rettigheter for bruk av illustrasjoner/ kart må være innhentet på forhånd.

For litteraturhenvisninger følger Primitive tider Harvard-systemet. Litteraturhenvisninger angis i manuskriptet med forfatters etternavn, årstall og sidetall, f.eks. (Shetelig 1922:25). Referanse til mer enn én side skrives fullt ut (f.eks. 25-26, ikke 25f). Litteraturlisten settes til slutt i artikkelen under overskriften: Litteratur. Navn på monografi og tidsskrift skal kursiveres. Hvis det er en monografi som er utkommet i en serie (f.eks. Universitetets Oldsaksamlings Varia), er det tittelen på avhandlingen og ikke serien som skal kursiveres. Artikler skal ha sidehenvisning.

Litteraturlisten skal kun inneholde referert litteratur. Eksempler:

Shetelig, H. 1910: En ældre jernalders gaard på Jæderen. Bergen Museum Aarbok 1909 no. 5, s. 1-18. Bergen.Shetelig, H. 1922: Primitive Tider i Norge. En oversikt over stenalderen. Grieg Forlag. Bergen.En mer omfattende forfatterveiledning finnes på våre nettsider. Vår oppfordring er at du leser og følger den, da sparer du redaksjonen og deg selv for mye ekstraarbeid!

3

INNHOLD

FORORD ................................................................................................................................. 5

Wenche .................................................................................................................................. 6

Grav, kult og hall i folkevandringstid og merovingertid på Sande i Farsund k., Vest-Agder .............................. 7

Wenche Helliksen Lund

Bibliografi for Wenche Helliksen Lund .................................................................................. 20

Gamle og nye europeere og deres kultur: Om konstruksjon av kulturell kontinuitet ............ 23Herdis Hølleland

Treperiodesystemets konstruksjon tolket i sammenheng med sekulariseringen og vitenskapeliggjøringen av samfunnet i første halvdel av det nittende århundre ................... 31

Lars Morten Fuglevik

Blestertufter .......................................................................................................................... 41Ole Tveiten

Kulturhistorisk forskning, kulturminnevernforskning og forvaltning av automatisk freda kulturminner i Norge ........................................................................... 53

Ingunn Holm

Forskning og forvaltning:Håndteringen av et arkeologisk massemateriale .......................... 67Hilde S. Frydenberg

DEBATT: Kommentar til : «Forskning og forvaltning: Håndtering av et arkeologisk massemateriale»Kjersti Marie Ellewsen ................................................................................................................................. 78Stefan Larsson ........................................................................................................................................... 81Silje Opdahl .............................................................................................................................................. 84Petter B. Molaug ......................................................................................................................................... 87Hilde S. Frydenberg: Kommentar til kommentarene ..................................................................................... 91

SEMINAR: Primitive tider 10 år

En nisses tale for akademiet ................................................................................................. 95Håkon Glørstad

Arkeologi er også antropologi. En personlig tilnærming .................................................... 109Ingrid Fuglestvedt

Om tidsskrifter, faghistorie og passive (?) fiskeredskap ...................................................... 125Hein B. Bjerck

Scandinavian archaeology 1998–2018:an emigrant's view ................................................ 137Neil Price

Fra form og stil til situert materialitet:Arkeologenes dans med den materielle kultur ......... 145Charlotte Damm

Fra test via tegn og tekst til ting? ........................................................................................ 155Eller: Pimp my site?

Brit Solli

Forts. neste side:

Primitivet ider

4

2007/08 10. årgang

BOKANMELDELSER:

Inger Storli:Hålogaland før rikssamlingen.Politiske prosesser i perioden 200–900 e.Kr...............................................165

Niall John Oma Armstrong

Frans-Arne Stylegar:Norges terskel, Europas port. Kristiansand fra istid til sagatid ..................................................................168

Hulda Brastad Bernhardt

Mats Burström:Samtidsarkeologi. Introduktion till ett forskningsfält .................................................................................171

Atle Omland

Torstein Arisholm, Knut Paasche og Trine Lise Wahl (red.)Klink og seil. Festskrift til Arne Emil Christensen.Norsk sjøfartsmuseum og Kulturhistorisk museum ....... 174

Tori Falck

Joakim Goldhahn & Terje Østigård:Rituelle spesialister i bronse- og jernalderen ............................................................................................177

Ørjan Engedal

Dagfinn Skre (red.):Kaupang in Skiringssal. Kaupang Excavation Project ................................................................................181

Even Ballangrud Andersen

23

Gamle og nye europeere og deres kultur: Om konstruksjon av kulturell kontinuitet

Herdis HøllelandStudent, Universitetet i Oslo

We find certain types of remains – pots, implements, ornaments, burial rites, house forms

– constantly recurring together. Such a complex of regularly associated traits we shall term a ‘cultural group’ or just a ‘culture’. We assume that such a complex is the material expression of what to-day would be called a ‘people’ (Childe 1929:v-vi).

Definisjonen kan til en viss grad være brukbar ettersom den er basert på det faktum at mennes-ker som lever i ulike omgivelser organiserer det materielle, kosmologiske og sosiale liv på ulike måter (Shennan 1989:5, Ucko 1989:xiv). Allike-vel er definisjonen problematisk fordi den så å si gjør gjenstander om til folkeslag som siden kan knyttes til nålevende mennesker. Klassifisering av arkeologiske kulturer og deres typologiske utvikling sto særlig sterkt fram til midten av for-rige århundre. Arkeologien har i løpet av de siste 40 åra i økende grad blitt teoretisert, og ifølge Kristian Kristiansen (1998:7) har dette ført til at arkeologien har mistet både sin teoretiske og politiske uskyld. Forståelsen av kultur som prosesser i stadig endring har gjort at de fær-reste arkeologer i dag vil argumentere for kul-turell kontinuitet mellom, for eksempel, dagens skandinaver og vikingene. Allikevel kan vi spore 1800-tallets kulturelle essensialisme og etniske «primordialisme» innenfor EU og Europarådets forhistoriske satsningsområde: bronsealderen, ca. 3000 f. Kr. til ca. 700 f. Kr. (European Bronze Age Monuments 1999:13). En av grunnene til det ligger nok i at «kultur» fortsatt er et relativt underteoretisert begrep innen arkeologien, noe som resulterer i at definisjoner alà Childes fort-satt, om enn ubevisst, gjør seg gjeldende (Shanks

Forhistoriske gullaldre er et fenomen som først og fremst er nært knyttet til 1800-tallets spirende nasjonalisme og kulturhistorisk arkeologi. Euro-pas første gullalder, bronsealderen, ble utnevnt av Europarådet så sent som i 1994. I denne artikke-len ønsker jeg å belyse hvordan byggesteiner fra kulturhistorisk arkeologi lever videre i forsøket på å konstruere kontinuitet og sammenheng i ideen om et integrert Europa.

Arkeologiske kulturer og politiske prosesser

Arkeologi og antropologi ble for alvor etablert som egne forskningsdisipliner på slutten av 1800-tallet. Begge disipliner ble sentrale i kulturelle diskurser som oppsto i kjølvannet av nasjons-dannelser og kolonisering. Et resultat av koloni-seringsprosessene var en klarere forståelse av hva som skilte Europa og europeisk kultur fra «de andre». I forsøket på å klassifisere «de andre» var innsamling av materiell kultur og studier av menneskers utseende og levevis viktig. Ved å kartlegge slike synlige og materielt sett identifi-serbare tegn og symboler, var tanken at en kunne komme nærmere kulturen til et folkeslag. Når kultur forstås som en relativt lukket enhet med en indre logikk og utvendig klare, observerbare trekk, er det mulig å lete etter en kulturs opphav og følge kulturens kontinuitet. Denne tankegan-gen la grunnlaget for både antropologiens og arkeologiens teoretiske og metodologiske utvik-ling på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet (Shanks 2001:289-290). Vere Gordon Childes definisjon av en arkeologisk kultur bærer preg av nettopp denne tankegangen:

Primitive t ider

24

2007/08 10. årgang

2001:285-286). Politisering av bronsealderen som Europas

første gullalder bør sees i sammenheng med endringene i EUs integrasjonspolitikk. Det før-ste teoretiske forsøket på å forstå europeisk integrasjonspolitikk ble utarbeidet på slutten av 1950-tallet (Bache og George 2006:10). Ernst Haas’ ønsket gjennom neofunksjonalistisk teori å forstå prosessen som førte til politisk integra-sjon. Et viktig element i forståelsen av de pågå-ende integrasjonsprosessene var antagelsen om en økonomisk og politisk overskudds- og spred-ningseffekt (spillover): Dersom medlemsstater inngikk samarbeid innenfor én økonomisk sek-tor ville det etter hvert resultere i samarbeid og sammensmeltning av andre økonomiske sektorer fordi en antok at alle økonomiske sektorer var funksjonelt integrert. Politisk integrasjon ville oppnås idet nasjonale eliters forventninger og interesser ble del av supranasjonale institusjoners aktiviteter. Etter hvert ville denne prosessen føre til at lojalitetsbånd til de nye supranasjonale insti-tusjonene ble etablert (Cram 1996:46-47, Bache og George 2006:10). Tanken om integrasjon med utgangspunkt i spillover-effekter mellom sektorer kan overføres til integrasjonsprosesser i større skala: Ut fra et økonomisk og politisk integrert Europa tilsier teorien at det gradvis vil vokse fram et tettere sosialt og kulturelt samar-beid mellom landene. Den neofunksjonalistiske integrasjonsteorien begynte å slå sprekker alt på 1960-tallet, men det er hovedsakelig fra 1980-tallet at kritikken fikk direkte konsekvenser for forståelsen av kultur og kulturarvens rolle i inte-grasjonsprosessen (Shore 1993:784, 1996:98-99, 2000:18-20). Fra nærmest å være fraværende fram til 1970-tallet, ble kultur en viktigere del av EUs politikk på 1980-tallet (se for eksempel Solemn Declaration on European Union (1983) og A people’s Europe (1986). Dreiningen mot et kulturelt fokus henger sammen med EUs forsøk på å skape en ny europeisk identitet. Interessen for å etablere en ny europeisk identitet kan på den ene siden sees i sammenheng med de store omveltningene i Europa på slutten av 1980-tal-let og begynnelsen av 1990-tallet. På den annen side kan interessen knyttes til mer generelle ten-

denser som globalisering og sen-/postmodernis-mens «identitetskriser» (Woodward 1997:16-17). Grunnlaget for den nye europeiske identiteten skulle ligge i tanken om en felleseuropeisk kul-turarv. I EUs bestrebelser på å nå målet om en sterkere europeisk identitet, er det imidlertid ikke bare den fjerne fortida som anvendes. Ser en nærmere på bruken av bronsealderen, oppda-ger en at EU og Europarådets bruk av fortida i prosessen med å skape en europeisk identitet har mye til felles med 1800- og 1900-tallets nasjo-nalisme.

Gamle og nye europeere

The European Plan for Archaeology (2007) er et resultat av Valletta-konvensjonen fra 1992, og har som mål å øke interessen for og kunn-skapen om Europas arkeologiske kulturarv. Som tidligere påpekt har forhistoriske gullaldre vært sentrale når nye nasjonale identiteter skal ska-pes. Ifølge A. Smith (1992:62) var EUs mangel på en forhistorisk gullalder en viktig årsak til at den europeiske identiteten ikke fikk fotfeste: En felles forhistorie vil gi den europeiske identite-ten den emosjonelle og historiske dybden som trengs for å vokse sterkere. Når en ny identitet skal konstrueres, er det sentralt at en skaper en fortid en kan identifisere seg med. Samtidig er det sentralt at en velger en (for)historisk periode andre ikke har lagt beslag på. Det siste er ekstra viktig når det er snakk om en paneuropeisk fortid som skal følge mottoet «Unity in diversity» (EU 2007) – et motto som interessant nok deles med både Indonesia og Sør-Afrika. Arkeologiens stornarrativ om bronsealderen ser ut til å dekke kriteriene.

Bronsealderen var lite sentral under oppbyg-gingen av de europeiske nasjonalstatene, og bronsealderen har derfor ingen utpreget «nasjo-nal tilhørighet» som for eksempel vikingtid. Etnisitet har vært et relativt lite diskutert felt i bronsealderforskningen samtidig som det ikke har vært vanlig å operere med skarpt atskilte kul-turgrupper og «folkeslag» som i steinalder- og jernalderforskning. I teorien er det derfor mulig å snakke om bronsealderens mennesker som

Gamle og nye europeere og deres kultur

25

Herdis Hølleland

forhistoriens første virkelige europeere (Gröhn 2004:145-146). Samtidig vitner det arkeolo-giske materialet om at gjenstander og ideer har blitt utvekslet over store områder. Der EU i dag ønsker å skape et mer integrert Europa, fungerer derfor stornarrativene om europeisk bronsealder (Childe 1963, 1964, 2004, Larsson 1997, Kris-tiansen 1998, Mohen og Eluère 2000, Kristian-sen og Larsson 2005) så og si som en gave idet fortolkningene skaper et kosmologisk og økono-misk integrert «bronsealder-Europa»: Det inte-grerte bronsealder-Europa kan fort bli brukt som «bevis på» at Europa som en kulturelt integrert enhet med en egen identitet har lange historiske røtter. Men hvor kulturelt integrert var egentlig Europa under bronsealderen? Som jeg vil komme tilbake til under, ligger mye av grunnlaget for å se bronsealder-Europa som en relativt integrert enhet i forståelsen av delte økonomiske og kosmologiske praksiser. Ser vi på dagens Europa forenes de ulike landene i markedsøkonomi og – om enn i noe mindre grad – i felles religiøse tradisjoner. Dagens Europa er allikevel langt fra en kulturelt integrert enhet. Uten at jeg vil gå nærmere inn på denne problemstillingen, kan en derfor påpeke at delte økonomiske og kosmolo-giske praksiser ikke nødvendigvis skapte et inte-grert bronsealder-Europa. I det følgende vil jeg diskutere hvordan ulike elementer i fortolknin-ger av bronsealderen kan bli relevante i forsøket på å skape en følelse av kulturell kontinuitet i prosessen med å skape en europeisk identitet.

Flere av prinsippene som gjør seg gjeldende innenfor gaveutveksling kan være med å bygge opp om en forståelse av et relativt integrert bron-sealder-Europa. Marcel Mauss’ (2006) teorier om gaveutveksling samt beslektede teorier tilknyttet prestisjevareøkonomi står sentralt i fortolkingen av bronsealderen (se for eksempel Childe 1963, 1964, 2004:177-189, Kristiansen 1998, Fowler 2004, Kristiansen og Larsson 2005, Oestigaard og Goldhahn 2006). I senere tid har også ver-ker av Maurice Godelier (2002), Marilyn Strath-ern (for eksempel 1988) og Annette Weiner (for eksempel 1992) fått større plass i arkeologien. Gaveutveksling er knyttet til det som omtales som prestisjevareøkonomi. Gjennom prestisje-

vareøkonomi kan samfunnstopper tilegne seg og kontrollere ikke-lokale materielle verdier og kunnskap (Kaliff 1997:32, Kristiansen og Row-lands 1998:252, Gröhn 2004:95-97, Kristiansen og Larsson 2005:35-37). Innenfor en bronseal-derkontekst vil bronsegjenstandene representere en slik form for prestisjevare. En prestisjevare er nært knyttet til personene som utveksler varen, og har derfor mange likehetstrekk med Mauss’ (2006) kategori gaven og Weiners (1992) kate-gori uavhendelige besittelser (inalienable posses-sions). Gaven representerer det Mauss (2006:3) kaller et totalt sosialt fenomen, og som et totalt sosialt fenomen kommer samfunnets ulike insti-tusjoner som religion, juss, økonomi, politikk, estetikk og moral til uttrykk gjennom gaven. Ifølge Mauss (2006:50-55) blir det teoretisk sett frivillige gavebyttes forpliktelser (plikten til å gi, motta og gjengjelde) overholdt nettopp fordi gaven representerer et totalt sosialt fenomen. Dersom du ikke overholder dine forpliktelser innenfor et gavebytte bryter du derfor langt mer enn en økonomisk transaksjon. Fordi transaksjo-ner hovedsakelig er kollektive og offentlige blir gaveutveksling store sosiopolitiske begivenheter. Bruken av gavebytteteorien til å tolke det arkeo-logisk materialet har flere implisitte konsekven-ser: For at en «gaveøkonomi» skal fungere er det nødt til å foreligge eller skapes en felles forstå-else av hvilke prinsipper som gjør seg gjeldende i slike transaksjoner. Ettersom det finnes mange eksempler på gjenstander fra bronsealderen som har «reist langt» og som derfor klassifiseres som gaver, kan de materielle praksisene tolkes dit hen at bronsealder-Europa ikke bare var et relativt integrert område økonomisk, men også kulturelt, sosialt, politisk og kosmologisk. Dette kan skje fordi gaven, når den forstås som et totalt sosialt fenomen, direkte påvirker forståelsen av sosio-politisk og kosmologisk liv og organisasjon i det Mauss (2006:4) klassifiserer som primitive og arkaiske samfunn.

Det økonomiske aspektet ved bronsealderen er et innlysende eksempel å ta tak i når en fel-les forhistorisk gullalder for Europa skal etable-res. Leter en litt mer, er det flere paralleller som kan trekkes mellom materielle praksiser som

Primitive t ider

26

2007/08 10. årgang

vokste fram i løpet av bronsealderen og ideer knyttet til hva som kan representere «det typisk europeiske». I eldre bronsealder ble de første store gravhaugene hvor enkeltindivider grav-legges reist. Individet blir dermed en tydeligere skikkelse i det arkeologiske materialet (Jensen 2002:86-87). Et viktig trekk ved europeisk etter-reformatorisk filosofi- og kulturarv er troen på et fritt handlende individ (for eksempel Thomas 2004). Individene som er gravlagt i bronsealde-rens graver, kan derfor representere det første steget i utformingen av en særegen europeisk identitet, hvor individualisme og frihet står sen-tralt. Uten at jeg vil gå nærmere inn på det her, er det viktig å påpeke at selv om tanken er appel-lerende i en identitetpolitisk sammenheng, er en slik tankegang i liten grad forenelig med for-tolkninger av individers stilling i samfunn hvor gaveutveksling står sentralt (se Fowler 2004 og Hølleland 2007 for diskusjoner). Vi kan finne røtter til tanken om individuell frihet i bronseal-deren i Childes arbeider. Hos Childe (2004:183) er skillet mellom «orientalsk» og «europeisk» bronsealder basert på variasjon og endring i materiell kultur: I Europa er variasjonen større og endringene raskere. Forskjellene blir forklart ved å sammenlikne områdenes ulike samfunns-struktur. Bronsealderen i Egypt og Mesopotamia faller sammen med en «urban revolusjon» hvor samfunnet i større grad ble lagdelt og håndverks-produksjon tolkes som en syssel for underklassen. Innenfor det geografiske området Europa er det vanskeligere å spore en sterk klassedeling. Childe antok at metallproduksjon i Europa ble forvaltet av fritt omreisende smeder. De europeiske sme-dene karakteriseres av Childe (2004:184-185) som entreprenørskikkelser. Ettersom smedene fikk større kontroll over tilgangen til metall, og gjennom deres spesialiserte kunnskap, kunne de opparbeide seg status og anerkjennelse (se også Kristiansen og Larsson 2005:52-53). Til tross for at disse aspektene ved Childes teorier i liten grad anvendes i dagens arkeologiske diskurs, har de satt sitt preg på tanken om en paneuropeisk bron-sealderkultur.

Ved å kontrastere en europeisk førurban bron-sealder opp mot en orientalsk bronsealder skapes

det et bilde av en særegen europeisk periode som gjør det mulig å snakke om bronsealderen som Europas fødsel og første gullalder: En tid hvor, ifølge Childe (1963:2-3): «All the vital elements of modern material culture are immediately roo-ted […]», og

[…] modern science and industry not only go back to the period when the bronze was the dominant industrial metal, their beginnings were in a very real sense conditioned and inspired by the mere fact of the general employment of bronze or copper. (Childe 1963:3).

Dette er tanker Europarådet har tatt opp (se for eksempel O’Brien 2007 [1994]) for å etablere forestillingen om kontinuitet mellom «bronseal-dereuropeerne og dagens europeere»:

While the Bronze Age was undoubtedly a turbulent period marked by warfare and migrations, it did make a lasting contribution to modern European society. Through their mastery of the earth’s resources, their technical skill and trading pursuits, Bronze Age people contributed greatly to the advance of human civilisation. The Minoan and Mycenaean civilisations in particular occupy a special place in the birth of Europe.

The Bronze Age was not just a period of technological progress, but also saw important developments in the wider social and economic fields. The appearance of powerful regional leaders and a social hierarchy continues to find expression in the Europe of today. This period of prehistory mirrors to a great extent our Europe, a shifting mosaic of regional identities bound closer by a common interest in trade and enterprise.

Eksempelet gir et godt innblikk i hvordan Europarådet her følger nasjonalismens «opp-skrift for identitetsetablering» – en oppskrift som i ettertid har vist seg å inneholde potensielt farlige elementer. Ettersom antallet analyser av fortolkinger tilknyttet nasjonalisme, nasjonale identiteter og arkeologi har økt de siste 20 åra (Pluciennik 1998:816 med referanser) og diskur-ser knyttet til kultur, arkeologi og urbefolknin-ger har nådd et større publikum, burde det ringe noen bjeller som minner om faren for kulturell essensialisme og etnisk primordialisme (se for

Gamle og nye europeere og deres kultur

27

Herdis Hølleland

eksempel Brown 1998, Bowen 2000, Gosden 2001, Kenrick og Lewis 2004). Som Kristiansen (1998:7) har påpekt; arkeologien har mistet både sin teoretiske og politiske uskyld. En kan spørre seg, er vi i ferd med å glemme dette?

I kjølvannet av kritikken mot kulturhistorisk arkeologi, gikk arkeologien langt på vei vekk fra stornarrativer som omhandlet større geogra-fiske områder. Arkeologien ble med andre ord mer lokalt og regionalt fundert (Kristiansen og Larsson 2005:4). Idet bronsealderen er blitt en eksplisitt del av den europeiske kulturarven, er det stornarrativen som først og fremst blir sen-tral. For å skape enhet i det europeiske mangfol-det som EUs motto maner til, er bronsealderens komplekse historie nødt til å reduseres til en overordnet historie om «den europeiske bronse-alderkulturen» som «Europas første gullalder». I Kristiansen og Larssons (2005:360) siste bok kan essensen av bronsealderen oppsummeres som en tid, hvor kosmologier

res i motsetning til den foranderlige samtida vi lever i. Ved å balansere mellom det fjerne og det nære, ved å opprettholde avstand, men samtidig skape forstillinger om kulturell kontinuitet, blir fortida et sentralt element i samtida (Lowenthal 1986).

Kristiansen og Larssons bok er langt mer kompleks enn den grove skissen jeg presenterte over. Forenklingen gjør det imidlertid mulig å peke på utfordringene vi står overfor når kom-pleks forskning tas i bruk i en ikke-akademisk kontekst: Når den «europeiske dimensjonen» skal ut til et ikke-arkeologisk publikum er det stor sannsynlighet for at en slik forenklet skisse ikke er så langt fra det som vil presenteres. Boka passer unektelige godt sammen med EUs nye kulturprogram for perioden 2007-2013: Cros-sing Borders – Connecting Cultures som ifølge EUs kommissær for utdanning og kultur, Jan Figel, er ment å legge forholdene til rette for at «[…] the peoples and countries of Europe fall in love again with our process of integration» (European Commmission 2007). Om noen har vært «in love» med EUs integrasjonsprosess kan vel diskuteres, men den manglende interessen og gjennomslagskraften for den nye europeiske identiteten (se for eksempel Bache og George 2006:44, Shore 1993, 1996, 2000) har sannsyn-ligvis gjort oss mindre kritiske til fortidas plass i denne integrasjonsprosessen.

Kulturell kontinuitet – en skygge fra fortida?

De færreste av dagens arkeologer arbeider med å skape fortolkninger som handler om kulturell kontinuitet fra fortida til i dag, men det hindrer ikke at arkeologiske arbeider blir del av nett-opp en slik tankegang. Med et økende fokus på kulturarv vil mulighetene for at arkeologiske prosjekter blir finansiert med støtte fra EU og Europarådet større. En del av finansieringsorga-nene har hatt, og vil fortsatt ha, et ønske om og krav til at det produseres forskning som belyser «den europeiske sivilisasjonens» likheter og røt-ter i en fjern fortid (Pluciennik 1998:820). Det skaper enhet i det europeiske mangfoldet, men skyver også andre unna. En slik tankegang er

«[...] were able to transcend cultural boundaries in material culture, creating widespread structural and cosmological similarities throughout Europe, despite the plethora of local and regional cultural identities».

Det gjør at fortida på den ene siden represen-terer et fremmed, og langt mer «religiøst» land (Lowenthal 1986). På den annen side repre-senterer bronsealderens langdistansehandel og lokalsamfunnenes avhengighet av hverandre noe radikalt nytt i forhistorien (Kristiansen og Lars-son 2005:39). For oss som lever i dag, represen-terer bronsealdersamfunnenes behov for stabil tilgang til metall og informasjon, samt behovet for å opprettholde distinkte lokale og regionale tradisjoner (Kristiansen og Larsson 2005:39) noe vi kan kjenne oss igjen i. Fortida blir med andre ord fjern og nær på samme tid. Det er nett-opp i kraft av å representere det nære, men alli-kevel være så fjern, at perioden får sin styrke. På den ene sida kan vi gjennom det vi kjenner oss igjen i føle empati for menneskene som levde og deres historier. På den annen side skaper fjern-heten avstand som bidrar til å gjøre fortida til en «trygg» og avsluttet enhet som kan systematise-

Primitive t ider

28

2007/08 10. årgang

naturlig nok problematisk ettersom bare det å geografisk definere det europeiske kontinent byr på utfordringer. Å knytte bronsealderen til Europas fødsel er minst like problematisk. I en tradisjonell historisk kontekst finnes de første referanser til Europa i antikken, men det er først med kristendommen det er mulig å snakke om noe i nærheten av en paneuropeisk identitet. En mer allmenn bevissthet rundt hva som skilte europeere fra «alle andre» kom først mot slutten av 1800-tallet (se for eksempel den Boer 2000, Lowenthal 2000, Shanks 2001, Gröhn 2004:150-151). Det var ikke før i 1994 at bronsealderen ble Europas første gullalder, og en periode «[…] Europeans could safely celebrate together» (Lowenthal 2000:315).

Tanken om kulturell kontinuitet er en uro-vekkende skygge fra fortida i den arkeologiske faghistorien. Innenfor dagens politiske miljø og i vestlig lovgivning er imidlertid tanken om kul-turell kontinuitet høyst levende. I de siste tiåra har dette kanskje kommet tydeligst fram i dis-kusjoner omkring tilbakeføring av kulturminner og urfolks rettigheter til land (for eksempel Gos-den 2001). Å vende tilbake til et kulturhistorisk paradigme, om enn et nytt, slik Kristiansen og Larsson (2005:369-372) oppfordrer til, tror jeg neppe er særlig fruktbart – i hvert fall ikke ennå. Til tross for at arkeologer i stor grad har forlatt dette paradigmet, lever grunnsteinene i kultur-historisk arkeologi videre i EUs integrasjons- og identitetspolitikk. Dersom arkeologi skal være et bidrag til kritisk tenking som viser hvordan både fortida og framtida er noe som konstrueres (Pluciennik 1998:823), er noe av det viktigste vi kan gjøre å skape en mer bevisst holdning til at kulturell kontinuitet faktisk konstrueres. At kulturell kontinuitet konstrueres er kanskje en «sannhet» innenfor et akademisk miljø. Det betyr imidlertid ikke at folk flest har et bevisst forhold til denne sannheten. Skal vi skape en mer kritisk holdning til politisk (mis)bruk av fortida, er vi nødt til å aktivt formidle at det i et arkeologisk materiale ligger mange ulike fortolkninger. For å snu EUs motto på hodet, det er kanskje på tide å vise publikum og politikere at det finnes «mang-fold i enheten».

Summary

Old and new Europeans: On constructing cultural conti­nuity. This article examines the way in which the European Union and Council of Europe try to establish a notion of an essential and historically rooted pan-European identity by creating cultural continuity between today’s Europe and Europe’s first Golden Age: The Bronze Age. It is argued that once the archaeological interpretations enter the public and politic domain, the heavily debated heritage of culture-historical archaeology is maintained through the process of popularised knowledge dissemination.

Litteratur

A people’s Europe June 1986: European Council 26-27 [online]. Commission of the European Communities. Tilgjengelig fra: http://aei.pitt.edu/1784/01/peoples_europe_COM_86_371.pdf [besøkt 10. januar 2007].

Bache, I. og S. George 2006: Politics in the European Union. 2. utgave. Oxford University Press. Oxford.

den Boer, 2000: Europe to 1914: the making of an idea. I: P. Wilson, K. og J. van der Dussen (red.): The history of the idea of Europe. The Open University/Routledge. Milton Keynes, s. 13-82.

Bowen, J. R. 2000: Should we have a universal concept of ’indigenous people’s rights’? Ethnicity and essentialism in the twenty-first century. Anthropology Today 16 (4), s. 12-16.

Brown, M. F. 1998: Can Culture Be Copyrighted? Current Anthropology 39 (2), s. 193-222.

Childe, V. G. 1929: The Danube in Prehistory. Oxford University Press. Oxford.

— 1963: The Bronze Age. Bilbo & Tannen. New York.— 1964: The Dawn of European Civilization. 6. utgave,

revidert. Paul Kegan. London. — 2004: The Bronze Age. I: T. C. Patterson og C. E. Orser

Jr. (red.): Foundations of Social Archaeology. Selected Writings of V. Gordon Childe. AltaMira Press. Walnut Creek/Lanham/New York/Toronto/Oxford, s. 177-189.

Cram, L. 1996: Integration theory and the study of the European policy process. I: J. J. Richardson (red.): European Union. Power and policy-making. Routledge. London/New York, s. 40-58.

EU 2007: European Motto “In varietate concordia” [online]. Tilgjengelig fra: http://www.eurominority.org/version/eng/languages-motto.asp [besøkt 05. april 2007].

European Bronze Age Monuments 1999: Council of Europe publishing. Strasbourg.

European Commission 2007: The Launch of the New EU Culture Programme (2007-20013)! [online] Tilgjengelig fra: http://ec.europa.eu/culture/eac/culture2007/launch_en.html [besøkt 05. april 2007].

Fowler, C. 2004: The Archaeology of Personhood. An Anthropological Approach. Routledge. London/New York.

Gosden, C. 2001: Postcolonial Archaeology. Issues of Culture, Identity and Knowledge. I: I. Hodder (red.):

Gamle og nye europeere og deres kultur

29

Herdis Hølleland

Archaeological Theory Today. Polity. Great Britain, s. 240-261.

Godelier, M. 2002: The Enigma of the Gift. The University of Chicago Press. Great Britain.

Gröhn, A. 2004: Positioning the Bronze Age. Wallin & Dalholm. Lund.

Hølleland, H. 2007. How to people the past. On analogical reasoning and the question of cultural property. Upublisert masteroppgave. University College London.

Jensen, J. 2002: Danmarks oldtid, Bronzealder 2000-500 f. Kr. Gyldendal. København.

Kaliff, A. 1997: Grav och kultplats. Eskatalogiska föreställningar under yngre bronsålder och äldre järnålder i Östergötland. AUN 24. Uppsala.

Kenrick, J. og J. Lewis 2004: Indigenous peoples’ rights and the politics of the term ’indigenous’. Anthropology Today 20 (2), s. 4-9.

Kristiansen, K. 1998: Europe Before History. Cambridge University Press. Cambridge.

Kristiansen, K. og T. B. Larsson 2005: The Rise of Bronze Age Society. Travels, Transmissions and Transformations. Cambridge University Press. Cambridge.

Kristiansen K. og M. Rowlands 1998: Social Transformations in Archaeology. Routledge. London/New York.

Larsson, T. B. 1997: Materiell kultur och religiösa symboler. Mesopotamien, Anatolien och Skandinavien under det andra förkristna årtusendet. Institutionen för arkeologi Umeå universitet. Umeå.

Lowenthal, D. 1986: The past is a foreign country. Cambridge University Press. Great Britain.

— 2000: “European Identity”: An Emerging Concept. Australian Journal of Politics and History 46 (3), s. 314-321.

Mauss, M. 2006: The Gift. The form and reason for exchange in archaic societies. Oversatt av W. D. Halls. Forord av M. Douglas. 4. opplag. Routledge Classics. London/New York.

Mohen, J-P. og C. Eluère 2000: The Bronze Age in Europe. Gods, Heroes and Treasures. Thames & Hudson. London.

O’Brien, W. 2007 [1994]: The Bronze Age – the first golden age of Europe [online]. Tilgjengelig fra: http://www.coe.int/t/e/cultural_co%2Doperation/heritage/resources/europeanheritage2.asp#P56_11260. [besøkt 05. april 2007].

Oestigaard, T. & J. Goldhahn 2006: From the Dead to the Living: Death as Transactions and Re-negotiations. Norwegian Archaeology Review 39, (1), s. 27-48.

Pluciennik, M. 1998: Archaeology, archaeologists and ‘Europe’. Antiquity 72, s. 816-824.

Shanks, M. 2001: Culture/Archaeology. The Dispersion of a Discipline and its Objects. I: I. Hodder (red.): Archaeological Theory Today. Polity. Great Britain, s. 284-305.

Shennan, S. J. 1989: Introduction. I: S. J. Shennan (red.): Archaeological Approaches to Cultural Idenity. Routledge. London/New York, s. 1-32.

Shore, C. 1993: Inventing the ‘People’s Europe’: Critical

Approaches to European Community ‘Cultural Policy’. Man. New Series 28 (4), s. 779-800.

— 1996: Imagine the new Europe: Identity and the heritage in European community Discourse. I: P. Graves-Brown, S. Jones and C. Gamble (red.): Cultural Identity and Archaeology. Routledge. London/New York, s. 98-115.

— 2000: Building Europe. The Cultural Policies of European Integration. Routledge. London/New York.

Smith, A. 1992: The European Plan for Archaeology.Solemn Declaration on the European Union 1983. I:

Bulletin of the European Communities 6 [online]. Tilgjengelig fra: http://aei.pitt.edu/1788/01/stuttgart_declaration_1983.pdf [besøkt 10. januar 2007]

Strathern, M. 1988: The Gender of the Gift. University of California Press. Berkeley/Los Angeles/London.

Thomas, J. 2004: Archaeology and Modernity. Routledge. London/New York.

Ucko, P. 1989: Forword. I: S. J. Shennan (red.): Archaeological Approaches to Cultural Identity. Routledge. London/New York, s. ix-xx.

Weiner, A. 1992: Inalienable Possessions. The Paradox of Keeping-While-Giving. University of California Press. Berkeley/Los Angeles/New York.

Woodward, K. (red.): 1997: Identity and difference. Sage. London.