1

Nr 123 • 2-2014

A R K E O L O G I S K T I D S S K R I F T

Nicolay – Nr 123 • 2014Løssalg kr 55,-

Feltnummer

2

Nr 123 • 2-2014

1

Nr 123 • 2-2014

A R K E O L O G I S K T I D S S K R I F T

Nicolay – Nr 123 • 2014Løssalg kr 55,-

Feltnummer

innhold Nr 123 • 2014

www.nicolaytidsskrift.no

Forsidebilde:

Eksempel på tegning av strukturer

og profil i Sketchbook Pro.

Data tegnes direkte på bakgrunnsbildet

og lagres som egne lag.

(Illustrasjon: Magne Samdal, KHM).

Knut Fossdal Eskeland, Nils Ole Sundet og Svein Vatsvåg NielsenE18 Tvedestrand-Arendal – på sporet av steinalderen 5

Christine Tøssebro og Leif Inge ÅstveitEn lokalitet fra fangststeinalderens yngste del – foreløpige resultater fra under-søkelsen av en neolittisk fangstboplass i Porsvika utenfor Bergen 17

Steinar SolheimE18 Rugtvedt-Dørdal. Prosjektet og potensialet 29

Carine S. R. EymundssonRester av en avfallshaug fra Nøstvetfasen 39

Julian Martinsen og Bernt-Egil TafjordTil fjells – fonnearkeologiske betraktninger over Hallingskarvet 45

Jakob Kile-Vesik, Magne Samdal og Steinar SolheimErfaringer med heldigital dokumentasjon på kulturhistorisk museums arkeologiske undersøkelser 51

Anja Mansrud og Gaute ReitanHard Rock Trasé: formidling av steinalder-prosjekter på Kulturhistorisk Museum 61

Lise Loktu og Line HovdTotens første påviste jernaldergård – Et godt bevart gårdsanlegg fra merovingertid og vikingtid 67

Kjetil Bortheim, Erika Cappelletto, David Hill, Henrike Kiesewetter, Helene Russ, Irene Selsvold, Camilla Cecilie Wenn og Megan WongHierapolis 2013 – revisiting old finds and procuring some new ones 78

Susanne PetterssonKlosterenga park – en del av Oslos medeltida utmark 86

Inger Kalberg Kunnskap i ruiner? 96

Utgitt av arkeologistudenter ved IAKH, Universitetet i Oslo.

Redaktør:Stine Aurora MikkelsplassRedaksjon: Jani Causevic, Eirik Haug Røe, Niklas Arentz Brænd, Kine Søreng Henriksen, Thea Pernille Christophersen, Ida-Serine Brynildsen og Kaja Hannedatter Sontum.

Abonnement 2014: NOK 165,-Abonnement kan tegnes ved skriftlig henvendelse til:NICOLAY-arkeologisk tidsskrift, IAKH, Postboks 1019 Blindern, 0315 OSLOEller med e-post til:abonnement@nicolaytidsskrift.noHjemmeside: www.nicolaytidsskrift.noKontonummer: 1720 22 35549ISSN 0332 / 8937

Copyright: NicolayEttertrykk tillatt når kilden oppgis.

Grafisk formgivning og trykk: BK Grafisk, SandefjordTrykket på miljøvennlig papir.Opplag: 700

Utgitt med støtte av Kulturstyret ved Studentsamskipnaden i Oslo.

FORFATTERINSTRUKSArtikler mottas på skandinaviske språk eller engelsk. Artiklene leveres som vedlegg til e-post. Alle foto, dias, tegninger og tabeller må følge med manuskriptet. Manuskriptet må være påført forfatterens navn og tittel. Postadresse ønskes vedlagt.

Manuskriptet bør ikke være lengre enn 6 sider (skriftstørrelse 12 med 1 ½ linjeavstand) inkludert illustrasjoner. Unntaksvis kan redaksjonen vurdere manuskript på opptil 10 sider. Fotnoter godtas ikke. Litteraturhenvisningene i manuskriptet angis med forfatterens etternavn, årstall og sidetall. Litteraturlisten skrives etter SAA Journal Style Guide og skal innholde referert litteratur. Illustrasjonstekstene og navn på fotograf (hvis bilde) skal stå til sist i dokumentet.

Redaksjonen forbeholder seg retten til en siste korrektur før artikkelen trykkes.

17

Nr 123 • 2-2014

InnledningPorsvika ligger i Sund kommune - et åpent knausete kystlandskap om lag 25 km sørvest for Bergen. Her er det bare en tynn landstripe som holder Nordsjøens frådende havmasser på avstand. På innsiden av denne barrieren finnes smale farvann og smale sund. Her presser sterke havstrømmer næringsrikt vann inn i trange kanaler og danner viktige biotoper for fisk, sjøfugl, sel og småhval.

Lokalitet 8 ligger på en liten flate i en østvendt skråning ca. 11-12 moh., ned mot det som i dag er en lukket smal fjord. Boplassen ligger inn mot en øst-vestgående bergvegg, godt beskyttet mot den rådende vindretningen. Området har typisk åpen kystvegetasjon, med lyng, einer og en del eksponert berg. 14C dateringer og funnmaterialet viser at boplassen

har vært i bruk i slutten av tidligneolitikum (TN) og deler av mellomneolitikum (MN), ca. 3500–2600 f. Kr. I denne perioden har strand-linjen vært ca. 8 m høyere enn dagens, altså om lag 4 m nedenfor lokalitetsflaten. Et slikt havnivå betyr også at flere av de små fjord-armene i området var åpne for gjennomstrøm-ning.

Undersøkelsene av Lokalitet 8Siden denne utgravningen altså representerer en av få undersøkelser Universitetsmuseet i Bergen har gjennomført i Sund kommune, var det innledningsvis viktig å fokusere på grunn-leggende problemstillinger knyttet til det lit-tiske materialet, teknologi og råstoffbruk.

Det ble benyttet «standard» utgravingsmetode for steinalderlokaliteter, med koordinatsystem

En lokalitet fra fangst-steinalderens yngste del – Foreløpige resultater fra undersøkelsen av en neolittisk

fangstboplass i Porsvika utenfor Bergen

Christine Tøssebro (prosjektleder, UiB) og Leif Inge Åstveit (forsker, UiB)

På bakgrunn av løsfunn og arkeologiske registreringer vet vi at steinalderboplassene ligger tett i tett i Sund kommune sørvest for Bergen. Til tross for dette har det vært svært få

utgravinger her. Spenningen var derfor stor da Universitetsmuseet i Bergen høsten 2013 skulle grave ut tre boplasser som kom i konflikt med en privat reguleringsplan. Våre forhåpninger ble absolutt innfridd, og i denne sammenhengen presenterer

vi de foreløpige resultatene fra én av de utgravde lokalitetene, Lokalitet 8.

18

Nr 123 • 2-2014

på 1 x 1 m videre inndelt i kvadranter på 50 x 50 cm. Massene ble vannsåldet med 4 mm maskevidde, og som vanlig på Vest norske steinalderutgravinger ble det gravd i 5 cm mekaniske lag innenfor erkjennbare stratigra-fiske avsetninger. Det ble satt ut gjennom-gående profilbenker for å kartlegge kultur-lagets akkumulasjonsforløp og utstrekning. Lokaliteten ble undersøkt i et areal av ca. 30 m2, hvorav 10 m2 ble totalgravd. Det under-søkte området utgjør ca. en tredjedel av den totale boplassflaten.

Til tross for at undersøkelsen fant sted seint på høsten var vi stort sett heldige med værforhol-dene. Men når været innimellom viste seg fra sin mindre hyggelige side bød dette på en del utfordringer. Tidvis mye nedbør førte til mye tilsig av vann da lokaliteten ligger i skrånende

terreng. Et ”avbøtende tiltak” ble telt over undersøkelsesområdet og dype dreneringsgrøf-ter rundt, og gjennom, lokaliteten. Dette hin-dret imidlertid ikke vann i å trenge inn i utgravingsfeltet fra den mettede undergrunnen de dagene det regnet som verst.

StratigrafiKulturlaget i det antatte kjerneområdet virket å være akkumulert i en naturlig fordypning i berget. I skråningen ned mot sjøen lå møddin-gen, altså avfall bestående av (nedbrutt) orga-nisk materiale, skjørbrent stein, avslag og ild-stedsrester. De fleste av redskapsfunnene ble imidlertid gjort på selve boplassflaten. Under et 10 cm tykt torvlag lå et 20 cm tykt funn-førende lag av brun, kullholdig sand/silt med mye skjørbrent stein. Under dette var et mørkt, svært kullholdig kulturlag på opp til 50

Figur 1. Oversiktskart, med Sund kommune markert i sort firkant. (Illustrasjon: T.B. Olsen og L. I. Åstveit.)

19

Nr 123 • 2-2014

Figur 2. Kart over deler av Sund kommune. (Illustrasjon: T. B. Olsen)

Figur 3. Kart over Porsvika med registrerte og utgravde lokaliteter, Lokalitet 8 lengst sør. (Kilde: Askeladden.no)

20

Nr 123 • 2-2014

Figur 4. Telt over undersøkelsesområdet og øsing av vann. (Foto: C. Tøssebro)Figur 5. Deler av den nordlige profilen som gikk sentralt gjennom lokaliteten. Kulturlaget her er om lag 70 cm tykt. (Foto: C. Tøssebro)

21

Nr 123 • 2-2014

cm. Skillet mellom de to funnførende lagene virker imidlertid å være oppkonstruert. Sannsynligvis er det snakk om ett sammen-hengende kulturlag hvor den øvre (yngste) delen har blitt utsatt for hard utvasking, mens laget under følgelig har blitt anriket av laget over. Foruten noen svært kullholdige områder som må være rester etter nedbrutte ildsteder, ble det ikke funnet bevarte strukturer på loka-liteten. Et uvanlig funnmaterialeSamlet ble det tatt inn 5900 gjenstander fra Lokalitet 8. Av det innsamlede materialet kan i overkant av 500 gjenstander karakteriseres som redskaper eller bærer preg av å ha blitt benyttet som dette. Til tross for at det totale antallet funn ikke er spesielt høyt, ble det påvist noen særdeles interessante funnkombi-nasjoner på denne lokaliteten. Råstoff-sammensetningen består av skifer, ulike typer bergart, kvarts, kvartsitt, flint, bergkrystall, samt noe rhyolitt. Funn materialet er uteluk-kende littisk, uten bevart beinmateriale. Av gjenstander og redskaper ble det funnet berg-artsøkser, skiferspisser, skrapere, keramikk og tangespisser i flint. Det ble funnet 15 berg-artsøkser og meisler, hovedsakelig av grønns-tein, samt 22 fragment av slike. I tillegg ble det funnet en stor mengde avslag av slipte berg-artsøkser. De fleste er av typen Vespestad, men det er også minst én tykknakket rettegget øks. Vespestadøksene knyttes vanligvis til tidlig-neolitikum (TN) og første del av mellomneo-litikum (MNa) (Nærøy 1988), mens tykknak-ket rettegget er noe senere, og plasseres vanligvis i siste del av mellomneolitikum (MNb) (Olsen 1992:93, Olsen 2004). I tillegg ble det funnet en god del bergartsavslag og slipeplater, trolig rester etter både produksjon og reparasjon av økser.

En annen omfangsrik gjenstandsgruppe er skifer. Det ble funnet åtte mer eller mindre hele skiferspisser, og elleve fragment av slike. 16 av disse har rombisk tverrsnitt, og de som har bevart basis har små hengende mothakere. Disse attributtene plasserer spissene typolo-gisk-kronologisk i MN (Olsen 1992:103). Det ble også funnet et omfattende avslagsmateriale av skifer (302 avslag), i tillegg til 46 hugde emner, noe som viser at det har foregått pro-duksjon av spisser på lokaliteten. Teknologisk tyder dette på at emner har blitt tilhugget og

Figur 6. Tre av bergartsøksene fra Lokalitet 8. (Foto: L. I. Åstveit )

22

Nr 123 • 2-2014

deretter slipt. Denne teknikken står i motset-ning til såkalt sjokoladeplateteknikk, hvor emner blir knekket av en større plate langs innslipte furer. Kronologisk er imidlertid disse to teknikkene overlappende, selv om sist-nevnte forekommer noe oftere i senere kontek-ster (Olsen 1992:102). Det mest oppsiktsvek-kende aspektet er imidlertid at tre av skiferspissene har dekor. Én er dekorert med sidehakk, én med sidehakk og kryssdekor og én med sikksakk-dekor. Spissen med sikksakk-dekor er svært liten, kun 2,8 cm, og har fått ny tange etter et brudd. Dette er tydelig da deko-ren fortsetter nedover den nye tangen. I samme kvadrant ble det i tillegg funnet et tangefragment med samme type dekor, stør-relse og tverrsnitt. Med stor sannsynlighet er dette den opprinnelige tangen (se figur 7). Selv om skiferspisser er relativt vanlig i neolittiske

kontekster er det generelle omfanget og tilstede værelsen av ulike dekorelementer på denne lokaliteten ganske spesielt i Vestnorsk sammenheng.

En annen diagnostisk artefakt er en tangespiss type B i flint. Disse blir vanligvis kronologisk plassert i perioden MNb (Olsen 1992: 127). I tillegg ble det funnet en flatehugget, hjertefor-met flintspiss rett under torven. Denne tekno-logien knyttes vanligvis til seinneolitikum (SN) og bronsealder.

Det ble funnet 16 keramikkskår på lokaliteten, hvorav 3 er randskår. Samlet stammer disse skårene fra minst 7 ulike kar. De fleste har middels grovt, kvartsmagret gods uten dekor. Ett skår er imidlertid ornert med snorstempel i vinklet dekor, dette ble funnet helt i bunnen

Figur 7. Et utvalg av skiferspissene fra Lokalitet 8. Spiss nr. 2 fra venstre er sannsyn-ligvis oppslipt og har fått en ny tange. Stiplet linje markerer mulig opprinnelig lengde på spissen. (Foto: L. I. Åstveit)

23

Nr 123 • 2-2014

av kulturlaget og tilhører utvilsomt lokalite-tens eldste fase. Fem av skårene har et lag av sot på innsiden, og det ble tatt prøver fra tre av disse for radiologisk datering. Det var dess-verre ikke mulig å få ut nok daterbart materi-ale fra det dekorerte skåret. To av prøvene plasserer seg innenfor perioden MNa (3300–2600 f. Kr.), og én av prøvene, fra bunn, ligger innenfor siste del av TN (3300 f.Kr.). Dette bildet stemmer godt overens med kulturlags-dateringene.

Lokalitetens alder og bruksfaserBasert på strandforskyvningskurven for områ-det har lokaliteten vært beboelig fra ca. 3500 f.Kr., altså siste del av tidligneolitikum.

En del av gjenstandsmaterialet består av diag-nostiske artefakter som kan knyttes til ulike deler av neolitikum. Vespestadøkser, tange-spisser type A og rhyolitt kan knyttes til perio-den TN - MNa. Tykknakkede rettegede økser, tangespiss type B og ornerte skiferspisser har vært forbundet med MNb (Olsen 1992:93, Olsen 2004). Den tykknakkede retteggede bergartsøksen ble funnet helt i toppen, i meka-nisk lag 1, mens de øvrige MNb-relaterte fun-nene lå lenger nede i stratigrafien. MNb-elementet ble imidlertid ikke reflektert i dateringsprøvene fra den stratigrafiske sekven-sen. Det ble sendt inn ti prøver for datering fra Lokalitet 8. Alle falt innenfor tidsrommet 3500–2600 f.Kr., som tilsvarer siste del av TN

Figur 8. Tangespiss av type B2. (Tegning L. I. Åstveit)

24

Nr 123 • 2-2014

og MNa. To av prøvene, fra de øverste lagene, ligger imidlertid helt på grensen til MNb.

Det arkeologiske materialet og 14C prøvene tyder altså på at bosetningsfasen har startet kort tid etter at sjøen trakk seg tilbake fra området. En sammenstilling av de ulike date-ringskildene gir lokaliteten en bruksperiode fra siste del av TN til overgangen mellom MNa og MNb. De tykke kulturlagsavsetningene vitner om intensiv bruk, og lokaliteten ser ut til å ha hatt bosetning, i hvert fall periodevis, gjennom store deler av dette tidsrommet. Slik det ser ut nå lar det seg ikke gjøre å skille ut faser hvor det har vært opphold i bosetningen.

Lokaliteten bidrar imidlertid til å justere date-ringsrammene for en del gjenstandstyper som tidligere har vært forbundet med MNb.

Porsvika i et større perspektiv – kulturkontakt i en overgangsfase mellom et fangstsamfunn og et jordbrukssamfunnDet omfattende innslaget av skifer på lokalite-ten er et element som kan relateres til en kul-turkontakt som er orientert mot nord og øst (f.eks. Olsen 2004:93). Skiferspisser med dekor er imidlertid relativt sjelden på Vestlandet. En spiss med små hakk langs eggene er kjent fra Skatestraumen i Bremanger

Figur 10. Oversikt over radiologisk daterte prøver fra Lokalitet 8. Prøver med uthevet skrift er gjort på matskorpe fra keramikk.

25

Nr 123 • 2-2014

i Sogn og Fjordane (Bergsvik 2002). Sikksakk-dekor er også kjent på en spiss fra Skatestraumen, i tillegg til en spiss fra Ramsvikneset på Radøy i Hordaland og en fra Steinnes i Ørsta i Møre og Romsdal. Kryssdekor er kun funnet på en spiss fra Djupvik i Fusa i Hordaland, i tillegg til på en spydspiss fra Aukra i Møre og Romsdal som har både tverrhakk, sikksakk-dekor og kryssde-kor på samme spissen (Olsen 2004:88-89 + appendikx I figur 30-31, 33, 35, Åstveit 2006).

Når en vurderer funnmaterialet og lokalisering samlet er det liten tvil om at Lokalitet 8 i Porsvika har vært en fangstboplass primært rettet mot marine ressurser. Gjenstands-materialet kan relateres til jakt og fangst, og det finnes ingen redskaper som kan settes i forbindelse med jordbruk. Området er heller ikke velegnet for dyrkning. Husdyrhold/beite kan selvsagt ha vært en mulighet, en aktivitet som setter få (om noen) spor i det arkeologiske materialet. Funnene fra Lokalitet 8 reflekterer likevel en form for kontakt med et jordbru-kende samfunn. Tykknakkede retteggede bergartsøkser er en type redskap som har blitt forbundet med rydding av skog og den såkalte stridsøkskulturen. Dette indikerer en kontakt-linje mot Sør-Skandinavia (Olsen 1992:121). Flint spisser av B-typen (og de seinere C- og D-spissene) er også elementer som ser ut til å ha sitt opphav i sør og sørøst (f.eks. Olsen 2004:93-94).

En annen interessant funnkategori er keramik-ken. Det er ikke helt uvanlig å finne keramikk i neolittiske kontekster på Vestlandet. Denne er stort sett svært fragmentert, grovmagret, tykkvegget og uornert. Selv om det finnes en viss grad av variasjon på den keramikken som har dekor, domineres den helt klart av snor-

stempelornamentikk i ulike mønstre (se for eksempel Olsen 1992:101, Åstveit 1999:24). Denne grove snorstempelkeramikken har blitt tolket som lokalprodusert, i motsetning til den fine, hardbrente ”traktbegerkeramikken” dekorert med ekte snor som antas å være importkeramikk (Olsen 1992:142-143). Den lokalproduserte keramikken har tidligere blitt sett i sammenheng med stridsøkskultur, og plassert innenfor Malmers (1962) stridsøks-kronologi, som tilsvarer perioden MNb i vestnorsk periodeinndeling. De senere årene har imidlertid dateringsresultater fra en rekke kontekster gitt vesentlig eldre resultater, og den generelle oppfatningen er nå at snorstem-pelkeramikken må være eldre enn stridsøks-kultur, og kan gå helt tilbake til TN og MNa (Glørstad 1996, Åstveit 1999, Ramstad et. al. in prep.). Basert på kronologisk overlapp, form- og dekormessige likheter har det blitt foreslått at den vestnorske snorstempelkera-mikken har sitt opphav i traktbegerkeramikk (Olsen 1992:143-144, Åstveit 1999:70-71, Hallgren 2008:248). Keramikken fra Lokalitet 8 passer dermed godt inn i dette bildet, med dateringsramme 3300 - 2900 f.Kr., altså slut-ten av TN og første del av MNa.

Som gjenstandsgruppe er keramikk per se ofte forbundet med jordbruk og et sedentært leve-sett (se f.eks. Olsen 1992:157). En har gjerne sett for seg oppbevaring av korn og produk-sjon av alkoholholdig drikke i disse karene. Videre har en antatt at keramikken har vært så skjør at den ikke har vært forenelig med en omflakkende tilværelse som kjennetegner jegere og sankere. I seinere arkeologiske studier har en imidlertid fått et langt mer nyansert syn på dette (for oppsummering se Jordan & Zvelebil 2009). Når det gjelder den Vestnorske neolittiske keramikken vil det trolig være rett å hevde at denne har sitt teknologiske opphav hos

26

Nr 123 • 2-2014

jordbrukende grupper i Sør- og Øst-Skandinavia, og videre nedover på kontinen-tet. Foreløpig ser det ut til å være vanskelig å sette keramikken i direkte sammenheng med jordbukspraksis, men som arkeologisk kildeka-tegori har den likevel et stort og viktig infor-masjonspotensiale. Til tross for noen «meto-diske barnesykdommer» av molekylærbiologisk art kan keramikk bidra med ny kunnskap både gjennom direktedatering og gjennom analyser av matskorpe/sot fra overflaten eller fra godset. Dette kan gi viktige bidrag både til daterings-rammene for keramikken og til de kontekstene denne er funnet i. Analyser av matskorpe (i første rekke fettsyrer) kan også gi en pekepinn på hva som har blitt tilberedt i karene.

I et vestnorsk perspektiv er det naturlig å sam-menligne resultatene fra Lokalitet 8 med Kotedalen ved Fosnstraumen nordvest for Bergen som ble undersøkt i 1986-87 (Olsen 1992). Trolig har det vært helårsbosetning her allerede fra seinmesolitikum (Warren 1994). Boplassen har en omfattende neolittisk sekvens, og har fungert som en referanselokali-tet i spørsmål knyttet til vestnorsk neolittisk kulturhistorie og kronologi. Kotedalen ligger ved en ressursrik tidevannsstrøm, Fosn-straumen, og fiske har trolig vært det viktigste næringsgrunnlaget gjennom hele bruksperio-den. Slik var det sannsynligvis også i Porsvika, selv om dette er vanskelig å påvise arkeologisk uten bevart beinmateriale. Botaniske analyser i Kotedalen viste imidlertid indikatorer på kornbruk og dyrkningsaktivitet fra MNa (Hjelle 1992), som sammenfaller med lokalt produsert, grovmagret, snorstempelornert keramikk (Olsen 1992:234). Helårsbosetning var i følge Olsen en nødvendig forutsetning for fangstkulturens praktisering av jordbruk og keramikkproduksjon (Olsen 1992:240-241). Keramikkmaterialet fra Kotedalen består av

1160 skår. Majoriteten av keramikken er fra kulturlagskontekster som er 14C datert til MN, dette inkluderer all snorstempelkeramik-ken. 32 skår er imidlertid fra kontekster datert til TN. To av disse er tolket som importert traktbegerkeramikk dekorert med ekte tvun-net snor, og er mer finmagret og hardbrent enn den lokalproduserte keramikken (Olsen 1992:128). Senere har imidlertid fire skår fra Kotedalen blitt datert direkte på matskorpe fra keramikkens overflate (Åstveit 1999), to skår med snorstempeldekor og to skår med gropde-kor, alle ga dateringsresultater som falt innen-for TN. Dette styrker bildet av at den lokal-produserte keramikken går like langt tilbake i tid som traktbegerkeramikken, og underbyg-ger muligheten for en relasjon mellom disse. Ett av de daterte skårene fra Porsvika ble datert til siste del av TN, og flere av de udaterte skå-rene har sitt opphav fra kontekster som har blitt datert til samme periode. Snor-stempelkeramikk har også blitt funnet på de nærliggende lokalitetene på Bjorøy (Kristoffersen 1995) og Håkonshella (Ramstad et. al. in prep.). Begge disse er boplasser som ligger ved den ressursrike Vatlestraumen, og begge viser keramikkbruk tilbake til TN.

Avslutningsvis kan vi konkludere med at de foreløpige resultatene fra Lokalitet 8 i Porsvika gir oss et bilde av en fangstboplass som var i bruk fra siste del av TN til begynnelsen av MNb, og som trolig har hatt kulturelle kon-takter både til et fangstsamfunn mot nord og til en jordbrukende befolkning i sørøst. Dette passer godt inn i det generelle bildet som teg-ner seg fra andre undersøkte lokaliteter fra denne perioden på Vestlandet. Når det gjelder typologi og kronologi er det imidlertid noen gjenstandskategorier som ofte har blitt forbun-det med MNb representert i kontekster som i Porsvika har blitt radiologisk datert til MNa.

27

Nr 123 • 2-2014

Dette gjelder skiferspisser med ornamentikk og en tangespiss type B. Resultatene fra Porsvika kan altså bidra til å belyse en viktig overgangsfase i yngre steinalder på Vestlandet.

L I T T E R A T U R

Bergsvik, K. A. 2002 Arkeologiske undersøkelser ved Skatestraumen. Bind I. Arkeologiske avhand-linger og rapporter. Universitetet i Bergen, Bergen.

Glørstad, H. 1996 Neolittiske smuler. Små og praktiske bidrag til debatten om neolittisk keramikk og kronologi i Sør-Norge. Varia 33.

Hallgren, F. 2008 Identitet i praktik. Lokala, regionala och överregionala sociala sammanhang inom nordlig trattbägarkultur. Upublisert doktor-gradsavhandling, Universitetet i Uppsala, Uppsala.

Hjelle, K. 1992 Pollenanalytiske undersøkelser av kulturlagsprøver fra boplassen i Kotedalen. I Kotedalen – en fangstboplass gjennom 5000 år. Naturvitenskapelige undersøkelser, redigert av Hjelle, Kari Loe, Anne Karin Hufthammer, Petter Emil Kaland, Asle Bruen Olsen, and Eli Christine Soltvedt. Historisk Museum. Bergen.

Jordan, P. & M. Zvelebil (red.)2009 Ceramics Before Farming: The Dispersal of Pottery Among prehistoric Eurasian Hunter-Gatherers. Left Coast Press, California.

Kristoffersen, K. K. 1995 De arkeologiske undersøkelsene på Bjorøy 1992-1994. Arkeologiske rapporter 20. Arkeologisk institutt. Universitetet i Bergen, Bergen.

Malmer, M.1962 Jungneolitische Studien. Acta Archaeologica Lundensia Series altera in 8º. No. 2.

Nærøy, A. J. 1988 Teknologiske endringer ved overgan-gen mellom eldre og yngre steinalder på Vestlandet. I Festskrift til Anders Hagen, redi-gert av Anders Hagen, Svein Indrelid, Sigrid Kaland og Bergljot Solberg, s. 205–213. Arkeologiske skrifter Vol. 4. Universitetet i Bergen.

Olsen, A. B. 1992 Kotedalen. En boplass gjennom 5000 år. Bind 1. Fangstbosetning og tidlig jordbruk i vestnorsk steinalder: nye funn og nye perspek-tiver. Universitetet i Bergen, Bergen.

Olsen, T. B. 2004 Egger av tid og rom. Transformasjonen av steinalderens fangstsamfunn i Vest-Norge.Upublisert hovedfagsoppgave i arkeologi. Universitetet i Bergen, Bergen.

Ramstad, M., C. Zinsli, T. A. Waraas2014 Arkeologiske utgravninger ved Håkonshella. Bergen kommune. Arkeologisk Rapport. Seksjon for ytre kulturminnevern, Universitetsmuseet i Bergen, i trykk.

Warren, E. 1994 Costal sedentism during the Atlantic period in Nordhordland, Western Norway? The middle and late mesolithic components at Kotedalen. M.A. Dept. of Anthropology, Memorial University of Newfoundland.

Åstveit, L. I. 1999 Keramikk i vitenskapelig kontekst. En studie over et neolittisk keramikkmateriale fra Radøy, Hordaland. Upublisert hovedfags-oppgave. Universitetet i Bergen, Bergen.

2006 Som man leter finner man. Røys, boplass og materiell kultur fra mellomneo-litikum på Nordvestlandet. Primitive tider 9:71–84.