6RISS Nr. 1 2011

I Norge undervises det i arkeologi ved universitetene i Oslo, Bergen, Trond-heim og Tromsø. Hvilke studietilbud får arkeologistudentene ved disse utdannelsesinstitusjonene? Er det

arkeologisk utdannelsespolitikk? Hva skiller de ulike universitetene og hva er årsaken til forskjellene? For å prøve å besvare noen av disse spørsmålene har jeg valgt tre innfalls-vinkler; først har jeg gjort en sammen-ligning av viktige studieparametere på tvers av utdannelsesinstitusjonene.

-stalls av mastergradsstudenter i arkeologi de siste fem årene (perioden 2005-2009), og til sist har jeg kartlagt og jamført hva de ulike institusjonene

å ta mastergrad i arkeologi. En slik framgangsmåte, med fokus på studi-etilbud, studentopptak og lærings-

visst sammenligningsgrunnlag hvor generelle trender og forskjeller i norsk arkeologiutdannelse tydeliggjøres.

ARKEOLOGIUTDANNELSE I NORGE ANNO 2010-En komparativ undersøkelse av norske arkeologiutdannelser

Hva bør en arkeologiutdannelse omfatte? Hvilken kunnskap og kompetanse bør masterstudenter i arkeologi besitte ved fullført grad? Et naturlig utgangspunkt for en slik debatt, rundt norsk arkeologiutdannelse, er å belyse og kartlegge den nåværende arkeologiske utdannelsespraksis. I denne artikkelen vil jeg derfor prøve å kartlegge studietilbudet arkeologistudenter har i Norge anno 2010.

7RISS Nr. 1 2011

Viktige studieparametre i norsk arkeologiutdannelseArkeologi er et lite fag i forhold til mange andre akademiske disiplin-er. Samtidig favner de arkeologiske

-

ene siden til praktiske og metodiske på den andre. For å bli en dyktig arkeolog er det åpenbart viktig å få opplæring i og kjennskap til alle disse aspektene. Det virker derfor ukontro-versielt å hevde at arkeologistudenter i utgangspunktet vil tjene på å være på et universitet som har et bredt og

-ter naturligvis at breddetilbudet ikke går på bekostning av kvaliteten på studiets og emnenes faglige innhold. Antall tilgjengelige arkeologiemner er en av studieparametrene jeg har valgt å vektlegge i en nasjonal sammenligning. Faglig bredde er viktig, men

-

kunne spisse sin utdannelse. I dagens samfunn blir det stadig viktigere å kunne vise til faktiske kompetanse på spesialiserte områder. Innenfor

annet stillingsannonser. (Les også intervju med de ulike arkeologi-aktører.)

-

er med ”gode kunnskapar om bruk av IKT og GIS” (Hordaland Fylkeskom-mune), “god kunnskap om IT-baserte innmålings- og dataløsninger” (UiS/AMS) eller ”bred erfaring fra arke-ologisk registreringsarbeid og saksbe-

plan- og bygningsloven” (Buskerud fylkeskommune). På alle universitetene er det slik at arkeologistudiet er bygget opp rundt hele grader: bachelor- og mastergrad. For å fullføre disse grad-ene må man ta et visst antall obliga-toriske og valgfrie emner. Hvordan fordelingen er, mellom emner man er nødt å ta og emner man kan velge selv, sier noe om hvilke muligheter man som student har til å påvirke

jobbmuligheter. Derfor har jeg valgt å ikke bare fokusere på antallet arke-ologiemner som blir tilbudt, men også se nærmere på hvor mange av disse som er obligatoriske, og hvor mange tilgjengelige faglig relevante alternati-

-

arkeologiutdannelsen er ved de ulike utdannelsesinstitusjonene.

-

minneforvaltning,registreringsarbeid, dispensasjonsundersøkelser (redning-

arkeologi som gjerne blir initiert og

8RISS Nr. 1 2011

av entreprenører og utbyggere, og som et resultat av generell samfunns-utvikling og utbygging. Det er i stor grad fylkeskommunen, NIKU og museenes oppgave å utføre denne typen arkeologiske undersøkelser.

arkeologiske utgravninger, basert på Riksantikvarens vedtak i dispensa-sjonssaker, har de siste 5 årene nesten

--

lioner kroner i 2009 (Norendal 2010). Forvaltningsarkeologien er derfor den delen av arkeologisektoren som har

nyutdannede arkeologer starter sin karriere. I arkeologiprosjekter av denne typen

felterfaring og kjennskap til forskjel-lige arkeologiske metoder. En arbeids-

som kan jobbe selvstendig og uten at for mye tid går med til opplæring. En viktig forutsetning for å få seg jobb er derfor kvalitetssikret og relevant praksisutdannelse. På bakgrunn av

studieparametre jeg tror er relevante; omfanget av arkeologisk feltutdan-ning, muligheten for opplæring i arkeologisk databehandling og anled-

ningen til å velge hospitantordning. Å kartlegge antallet studenter som tar

høyere grad ved de UiO, UiB, UiT og NTNU de siste årene er også en viktig studieparameter. Antall studenter vil si noe om omfanget av norsk arkeolo-

indikasjon på hvor mange nyut-dannede arkeologer det er som hvert år trer inn i et hardt presset arbeids-marked.

valgt å fokusere på hvor mange mas-tergradsstudenter som hvert år tas opp, og hvilke karakterkrav som stilles ved masteropptaket.

Arkeologiutdannelse i Norge - en tabelloversiktTabell 1 er ment å skulle gi en indi-kasjon på studietilbudet i arkeologi i Norge, og er basert på informasjon tilgjengelig på utdannelsesinstitu-

-formasjonen kan derfor være utdatert eller ikke oppdatert. Tabellen tar ikke hensyn til oppbygning av fullstendige grader og gir ikke et godt bilde på em-nenes kvalitative innhold. Det har kun

-gisk fagkode eller som er arkeologisk

enhver tid (høst/vår) og en del emner er avhengig av interesse og tilgjenge-

9RISS Nr. 1 2011

UiB UiO NTNU UiT

Obligatoriske Bachelor-emner1

5 (75 ECTS)

5 2 (50 ECTS)

5 (67,5 ECTS)

10 (100 ECTS)

Valgemner arkeologi Bachelor

2 (30 ECTS)3

104

(165 ECTS)2 (30 ECTS)

5 (50 ECTS)

Obligatorisk bacheloroppgave

15 ECTS Nei5 Nei 20 ECTS

Obligatoriske arkeologiske studiepoeng6

90 ECTS 80 ECTS7 82,5 ECTS8 100 ECTS

Karakterkrav ved masteropptak

C C C B

Obligatoriske arkeologi- masteremner9

4 (45 ECTS)

3 (4) (40 ECTS) 10

2 (30 ECTS)

1 (10 ECTS)

Valgemner arkeologi master

1 (15 ECTS)

12 (120 ECTS)

511 (52,5 ECTS)

5 (50 ECTS)

Feltkurs på Bachelor-nivå

NEI12 NEI JA ARK-1120 ARK-2220 (30 ECTS)

JA ARK-1004 (10 ECTS)

Feltkurs på masternivå JA ARK-30113

(15 ECTS)

JA ARK4310/20 (10 ECTS)

JA ARK-3320 (15 ECTS)

NEI

Arkeologisk databehandling

NEI JA ARK-4300

NEI NEI

Uteksaminerte mastergradsstudenter 2006-2009

7614 21715 45 1516

Hospitering16 NEI NEI JA NEI

Tabell 1: Komparativ tabell som gir en oversikt over viktige studieparametere på tvers av

utdannelsesinstitusjonene UiO, UiB, UiT og NTNU.

lige ressurser. Tall for uteksaminerte masterstudenter er hentet fra ’Data-

base for statistikk om høgre utdan-

10RISS Nr. 1 2011

Emner og valgemner på bacelor- og mastergradI følge tabellen er UiO er det univer-sitetet som i særklasse utmerker seg

bachelor- og mastergradsnivå (22

UiO er også blant universitetene som har færrest obligatoriske emner, og dermed ligger landet åpent for å utro-pe arkeologiutdannelsen i Oslo til den

-itet. Som landets største universitet

som derimot er oppsiktsvekkende er hvor få valgemner UiB tilbyr sine studenter på, særlig på mastergrad, sammenlignet med NTNU og UiT. Når UiB samtidig er det universitet

-ner er det nærliggende å hevde at UiBs masterprogram i arkeologi er landets

Både UiB og UiT inkluderer -

chlor-oppgaver i sine arkeologipro--

pgave som valgemne (10 ECTS), men

1. Ikke medregnet bacheloroppgave

2. Fire obligatoriske innføringsemner på 1000-nivå og et obligatorisk emne på 2000- nivå.

3. Har noen år hatt ARK-212

4. Inkluderer alle fordypningsemner, uavhengig av spesialisering (Klassisk, nordisk og

konservering)

5. ARK3090 - Bacheloroppgave i arkeologi (10 ECTS) blir obligatorisk for Bachelorkullet

som starter høst 2011.

6. Minimum antall studiepoeng av bachelorgraden i arkeologi (180 ECTS) som må være

tatt gjennom arkeologiemner.

7. Må velge minst 40 studiepoeng fra en såkalt 40-gruppe eller støttegruppe. Støt-

teemnene skal bestå av en emnekombinasjon som utgjør en faglig enhet godkjent av

fakultetet

8. Må velge minst 45 studiepoeng fra godkjente “støttefagspakker” innenfor humanistiske

og samfunnsvitenskapelige fag ved NTNU

9. Ikke medregnet masteroppgave

10. Må velge enten ARK4310 eller ARK4320

11. Avhenger av A) om man tar masterprogram i arkeologi med eller uten hospitering eller

B) om man gjennomfører eller får fritak fra emnet Eksperter i Team (EiT).

12. Har noen år hatt ARK-211

13. Har noen år hatt ARK-311

14. Inkludert 16 hovedfagsstudenter

15. Samlet tall for de tre retningene Arkeologi, kunsthistorie og konservering, inkludert

hovedfagsstudenter for arkeologi

16. Tall hentet fra ’UiT: Kvalitetssikringsrapport for bachelor- og masterprogram i arkeologi

– studieåret 2009 / 2010’

17. Studieopphold som legges til et museum, forvaltnings- eller forskningsinstitusjon i

Norge eller utlandet.

11RISS Nr. 1 2011

emnet vil bli obligatorisk for bachelor-kullet som starter høsten 2011. NTNU gir ikke sine arkeologistudenter muligheten til å skrive en bachelor-

-sider om bacheloroppgave i arkeologi (ARK-250):

“Røynsle i å arbeide sjølvstendig med arkeologiske problemstillingar: formulere

-

-ingar og relevante metodiske og teoretiske perspektiv.”

En bacheloroppgave avviker fra et vanlig essay i både arbeidsmåte og omfang. Ved UiB blir studentene veiledet gjennom skriveprosessen, og gjennom arbeidet med bachelor-oppgaven blir man godt rustet til å

seinere. Universiteter som tilbyr veiledet bacheloroppgave i arkeologi gir dermed sine studenter et klart akademisk fortrinn. Man kan helt sikkert på trekke fram andre interessante mønstre i tabellen, og det er sannsynligvis andre forhold som tabellen ikke fanger opp, men som også kunne og burde vært diskutert. Det som tabel-len i alle fall sterkt antyder er at arke-ologiutdannelsen i Norge varierer

stort i både form og innhold. Mang-fold er uten tvil en god ting; at man i Norge har et mangfold av arkeologi-utdannelser er en styrke, ikke en svakhet. Min påstand er imidlertid at forskjellene mellom de dårligste og beste universitetene i tabellen ikke nødvendigvis et produkt av et kreativt og intensjonelt ønske om faglig mang-fold, men heller en konsekvens av politiske og økonomiske prioriter-inger. Det er i så fall disse prioriterin-gene man må diskutere og kartlegge, for å forklare hvorfor forskjellen mel-lom universitetene i enkelte tilfeller er svært stor.

-

internt, og uten å involvere eller infor-mere sine studenter i særlig grad om.

høyst problematisk, da universitetets og studentenes interesser ikke alltid er sammenfallende. Slik situasjonen er i dag er det derfor vrient for arkeologi-studenter å kunne ta opplyste valg om studiested og studieløp.

Opptak av mastergradsstudenterEn enkel og samlet nasjonal statis-tikk med oversikt over hvor mange uteksaminerte hoved- og master-gradsstudenter i arkeologi som hvert

nærmeste man kommer er kanskje

12RISS Nr. 1 2011

”Database for statistikk om høgre utdanning”(http: / /dbh.nsd.uib.no/). Denne databasen er dessverre mangelfull. Tallene i tabellen må ses

er statistikken for UiO, hvor under-

tegnede ikke klarte å få tak i tall kun for arkeologi. Likevel kan det nok trygt slås fast minst 50 hovedfags- og masterstudenter hvert år de siste 5 årene, har fullført sin arkeologi-utdannelse.

Tabell 2: Tall hentet fra: UIB: Fagdimensjonering og fagstrategi ved Det Humanistiske Fakultet. Rapport fra arbeidsgruppe, 16. mars 2010 UiT: Studieprogramrapport for studieåret 2008/2009. Institutt for Arkeologi. UiO: Program for arkeologi og konservering. Årlig rapport om studiekvalitet i semestrene H08-V09-H09. NTNU: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)- http://dbh.nsd.uib.no

13RISS Nr. 1 2011

Tallene for opptak av master-gradsstudenter er sikrere enn tallene for uteksaminerte kandidater. Her har jeg brukt tall fra universitetenes

-tusjonenes respektive hjemmesider. Unntaket her er NTNU, som utmerker

universitetene som ikke opererer med

Statistikken viser at man de siste fem -

er i arkeologi på nasjonalt plan.

rundt 60 nye arkeologikandidater

man Oslo og Bergen. Opptaksøkning

UiO har masteropptak annethvert år i arkeologi, gjenstands- og malerikon-servering. Det derfor rimelig å konkludere med at opptaket av mas-tergradsstudenter i arkeologi de siste 5 år har vært høyt og stabilt. Sammenlignet med de øvrige utdannelsesinstitusjonene viser statis-tikken at UiT de siste fem årene har opplevd en nedgang i antall opptak av mastergradsstudenter i arkeologi.

Nedgangen i 2009 skyldes at man ved UiT for første gang innførte B som karakterkrav, med den konsekvens at

Bakgrunnen for å innføre et så strengt karakterkrav, og som er unik i norsk arkeologiutdannelse, var å sikre at:

“de studentene som kom inn på mas-terprogrammet skulle ha gode forutset-ninger for å fullføre programmet. ” (UiT, Kvalitetssikringsrapport for bachelor- og masterprogram i arkeologi – studieåret 2009 / 2010).

grunner til at man ved UiT har valgt en slik løsning. Ikke desto mindre er det utvilsomt et positivt tiltak, og

kravene og studiekvaliteten til fordel for økt studentgjennomstrømning. Denne beslutningen vitner om en sunn utdannelsespraksis hvor studen-tenes interesser prioriteres høyt. I 2001 skrev Gørill Nilsen om ”Framtidsutsikter på det arkeologiske arbeidsmarkedet” i Primitive Tider. Her fant Nilsen ut fant ut at omtrent 300 personer hadde utdannet seg til arkeologer i perioden 1971-2000. Det

-en like mange arkeologer de siste fem

årene. Nilsen estimerte i 2001 at ca.

ca. 300 arkeologirelaterte permanente

14RISS Nr. 1 2011

heltidsstillinger, og at omtrent 4-500 -

beidere i felt. Min statistikk viser at det de siste årene har vært et stabilt høyt opptak av mastergradsstudenter i arkeologi, og at det hvert år de siste årene har

arkeologer. I historisk sammenheng

det arkeologiske arbeidsmarkedet i

er det ingenting som tyder på at nye jobber har økt i takt med antall nyut-dannede arkeologer. I lys av denne utviklingen bør det være verdt å se

i forhold til opptakskrav. Slike grep kan bidra til å regulere opptakstallene

for alle involverte.

Arkeologisk praksis - feltkurs, data og hospiteringBlant universitetene som tilbyr arke-ologiutdannelse utmerker NTNU seg nasjonalt ved å tilby hele tre feltkurs; to på bachelornivå og et på master-gradsnivå (som går også går over to semestre). Ingen av de andre tre ut-dannelsesinstitusjonene er i nærheten av å ha et lignende tilbud, og tilbyr alle kun et feltkurs gjennom et 5-årig utdannelsesløp. (Det må nevnes at studentene selv må betale en egenan-

del for deltakelse i feltøvingene som inngår i ARK3320 Feltarkeologisk metode III.) UiT utmerker seg noe i nega-tiv retning ved å kun tilby feltkurs på bachelornivå, og da bare som et som-mertilbud verdt 10 studiepoeng. UiO er videre det eneste uni-

emne som i sin helhet som tar sikte på å gi arkeologistudenter kjennskap og praktisk kunnskap om de digitale

ACCESS). Det er mulig at arkeologisk databehandling er et studietilbud som i større grad er inkorporert i mer ge-nerelle metodeemne hos de øvrige utdannelsesinstitusjonene, men ved å skille en slik satsning ut som et eget selvstendig fag gir UiO sine arkeolo-gistudenter et klart fortrinn. Hospitering er et studietilbud for arkeologistudenter NTNU er alene

ordning hvor studentene for en peri-ode blir utplassert ved arkeologiske institusjoner eller virksomheter, og på den måten får førstehåndserfaring med hvordan arkeologifaget utøves i praksis. Gjennom hospiteringen får

kontakt med det arkeologimiljøet, og -

bygger mellom studenten, univer-sitetet og profesjonelle arkeologiak-

15RISS Nr. 1 2011

tører.I “Studiehåndboka for Det humanistiske fakultet 2010-2011” utarbeidet av Det humanistiske fakultet ved NTNU opplyses det om at:

dekkes gjennom stipend, men studentene må påberegne at de selv må dekke noen kostnader.”

Arkeologiutdannelse og

har som regel et mål om å få rel--

nom studiene skal vi som studenter erverve kunnskaper, ferdigheter og

ta master i arkeologi? Hva er det de ulike emnebeskrivelsene innen mas-terprogrammene konkret informerer om? Slik informasjon er gjerne ut-slagsgivende når nye studenter som skal velge studiested og fagretning.

uerfaren, ekstern informasjonssøker

interessant vurdere hvor eksakt og

det er forskjeller mellom utdannelses-institusjonene.

Alle utdannelsesinstitusjonene, som tilbyr arkeologisk utdannelse, har program- og emnebeskrivelser tilgjen-

informasjonen jeg baserer meg på, når jeg under har sammenlignet hva uni-versitetene selv oppgir som læringsut-

-grad) i arkeologi. Hvorvidt denne typen infor-masjon fullstendig harmonerer med

er et godt spørsmål, men vanskelig å bedømme uten inngående kjenn-skap til de ulike fagmiljøene. Teks-tene inngår også i en konkret retorisk

erfarne studenter, og de skal være in--

gjerrighet og lyst. Å sammenligne hva alle uni-versiteter skriver om hvert enkelt fag ville vært en ideell men formidabel oppgave. Derfor har jeg heller valgt å trekke fram den generelle, over-

korte trekk forteller om hva arkeologi-faget innbærer og hva spesielt en mastergrad i arkeologi fører med seg.

Kunnskap (Tabell 3)Med hensyn til kunnskap vektelegger alle utdannelsesinstitusjonene grunn-leggende innføring i arkeologisk teori og metode. UiT er mest konkret av de

16RISS Nr. 1 2011

Tabell 3: Kunnskap

UiB UiO NTNU UiT-Gi innføring i utviklingslinjer i

forutsetninger og

-Problemformulering

Tabell 4: Ferdighet

UiB UiO NTNU UiT

-Finne emner, formulere

og gjennomføre en

-

- -

giske regionmuseenes

-

-

-

17RISS Nr. 1 2011

Tabell 5: Yrkesvei

UiB UiO NTNU UiT

i fylkeskommunen,

-Kultur:

sektor, kommune-

-Undervisning og forskning: innen

- entlig administrasjon: som

yrkesvirksomhet for

museumssektoren og kulturminnevernet/-

forskning og

kulturminnevern, museumsvirksomhet

yrkesutøvelse i

Tabell 6: Faglig profil

UiB UiO NTNU UiT

orientert miljø i

i konservering og

mot forskning

18RISS Nr. 1 2011

den kunnskapservervelsen en får gjen-nom masteroppgaveskriving. Både UiO og NTNU vektlegger nærhet til det arkeologiske kildemateriale, mens

fokus.

Ferdighet (Tabell 4)Når der gjelder hvilke ferdigheter

-sultat av en arkeologisk utdannelse fokuserer UiB og UiO først og fremst på tradisjonelle og generelle kom-petansetrekk som går igjen innenfor humaniora: analytiske ferdigheter, selvstendig kritisk tekning, tverrfa-glighet, gruppearbeid, oppgaveløs-ning og faglig mestring. NTNU går

trekker fram gjennomføring av arke-ologiske feltundersøkelser, påvisning av fysiske levninger, og opplæring i arkeologisk forvaltning og formidling som viktige ferdigheter man oppnår ved deres arkeologiutdanning. UiT ut-merker noe ved å framstå som særlig teoretisk orientert, med fokus på fag-

tekstproduksjon og fortolkning.

Yrkesveis (Tabell 5)Ikke overraskende er samtlige uni-versiteter svært klare på, med mulig

arbeid som arkeolog ved å ha fullført en arkeologiutdannelse. UiT nøyer seg med å stadfeste at en arkeologiut-dannelse gi kompetanse til å arbeide innenfor kulturminnevern og mu-seumsvirksomhet. Samtidig erkjen-

at arkeologiutdannelse (høyere hu-

til en rekke ikke-arkeologirelaterte jobber.

Man skal være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner når man slik

-

virke som om universitetene har val-

arkeologifaget, og slik framstår som unike og med hver sine satsningsom-råder.

forskjeller burde kanskje universite-

hva slike forskjeller innebærer i prak-sis, og i større grad konkretisere hvil-

gir studentene.

- oppsummeringEn slik generell sammenligning, som

19RISS Nr. 1 2011

mindre tilfeldig informasjonen fra

vitenskap med hardtslående konklus-joner. Til det er tekstgrunnlaget for vagt og undertegnedes kjennskap til hver enkelt institusjon for liten. Det jeg kan håpe er at min sammenligning kan føre til økt karrierebevissthet og større fokus på utdanningsløp og fa-glige muligheter blant nåværende og framtidige arkeologistudenter.

-ologiutdannelse gjør det på tross av sine framtidsmuligheter. Det kan virke som om det er en stilletiende og allmenn aksept blant studenter og fag-miljø om at langt på vei de færreste en gang vil ende opp i arkeologirelaterte yrker. Har man valgt arkeologiutdan-nelse virker det nesten som om man har gjort karrieremessig selvmord

-

måte å imøtegå de utfordringer arke-ologistudenter og nyutdannede arke-ologer står overfor.

sliter med å gjøre seg relevante på arbeidsmarkedet. Man skulle kanskje tro at arkeologi, som nærmest er en profesjonsutdannelse, skulle komme

større ansvarlighet blant utdannelses-

større vilje til å sikre at studentene får muligheten til å ta opplyste valg basert på en fagbeskrivelse som er praktisk, presis og i tråd med realitetene. Her

Å studere koster penger. De aller

sine med lån fra Lånekassen. Over halvparten av den økonomiskes støt-ten studenter får fra Lånekassen må imidlertid tilbakebetales ved endt ut-dannelse. Gjennom en 5-årig master

en gjeld til Lånekassen på ca. 225 000 kroner (lanekassen.no). For en slik sum forventer man som student å få en konkurransedyktig utdannelse av høy kvalitet. Denne artikkelen viser imidlertid at det arkeologiske studie-tilbudet i Norge varier stort. Det er åpenbart at det mangler en nasjonal minstestandard som sier hva en arke-

en situasjon som hverken gagner studenter, utdannelsesinstitusjon eller arbeidsgiver. Men når vi diskuterer arke-ologi og utdannelse handler det ikke bare om studentenes penger - men også i høyeste grad om de økono-

-

er enige om at det er rom for mer prak-

20RISS Nr. 1 2011

sis i dagens arkeologiutdannelse. Det later imidlertid til at at man fort blir hentet inn av de økonomiske realite-tene, og at praksisdelen i arkeologiut-

NTNU har landets beste praksisutdannelse i arkeologi. Der

av feltkurs og hospitantordning, gjen-nom lån og stipend. En slik spleiseordning burde kanskje

Dagens arbeidsmarked stiller større og større krav til relevant og kvalitetssikret arkeologiutdannelse.

om de få arkeologirelaterte stillingene som blir ledige. For at nyutdannede arkeologer skal være konkurranse-dyktige på arbeidsmarkedet er det derfor helt avgjørende å kunne vise til

kunnskap.

en universitetsutdannelse blindt skal

For eksempel er det nærliggende å tro at NTNUs feltkurs-satsning på lavere

grad går på bekostning av essensiell akademisk skolering, som f.eks. det å skrive en bacheloroppgave. NTNUs modell har altså sine baksider, og man kan derfor ikke uten videre oppfordre alle nye studenter å dra til Trondheim. Men når det viser seg at det studietilbudet arkeologistudenter får Norge varierer så mye som det gjør er

å stille kritiske spørsmål hvilke kon-

hvorfor er situasjonen slik som den er?

dagsorden i de følgende artiklene i

Jeg vil gjerne takke mine medstudenter i Øisteinsgate 1 for fruktbare diskusjoner. Uten disse ville denne artikkelen neppe

samt Christine Tøssebro og Tina Jensen Granados for gjennomlesning av tidligere utkast. Alle feil og unøyaktighet-er tar jeg naturligvis på min kappe.

21RISS Nr. 1 2011

Litteratur:

Nilsen, Gørill (2001) Framtidsutsikter på det arkeologiske arbeidsmarkedet. I: Primitive tider. Arkeologisk tidsskrift, 2001 – nr. 4, s. 91-100.

Norendal, Signy (2010): Utrygge løsarbeidere i feltarkeologien. I: Museumsnytt. 4/2010 (URL: http://www.museumsnytt.no/articles/view/6752/564)

Institutt- og evalueringsrapporter, samt program- og emnebeskrivelser hentet fra:

UIB - http://www.uib.no/ - Institutt for arkeologi, historie, kultur- og reli-gionsvitenskap

NTNU - http://www.ntnu.no/ - Institutt for arkeologi og religionsvitenskap

UiO - http://www.uio.no/ Institutt for arkeologi, konservering og historie

UiT – www.uit.no/ - Institutt for arkeologi og sosialantropologi

Talldata hentet fra:

Database for statistikk om høgre utdanning’ (DBH)- http://dbh.nsd.uib.no/