Kristusimpulsen før og nå. Innledning til samtale med utgangspunkt i Martinus og Steiner. Ved...

Medvandrersamling 27.-29. april 2012. Storhamar kirke & Bellevue:

”Kristusimpulsen før og nå”.Innledning til samtale med utgangspunkt i Martinus og Steiner.

ved Sigurd Støren

Hensikten med denne presentasjon er å belyse begrepet ”Kristusimpulsen” (eller ”Kristusbevisstheten”) som et universelt fenomen (kosmisk bevissthet), som griper inn i vår hverdag på mange måter. Kristusimpulsen kan sees som en dynamisk skapelsesprosess, evolusjon, som skjer gjennom en ”bølgeforplanting” av impulser som sprer seg over Verden, ved at en utvidet og dypere bevissthet blir tilgjengelig for menneskeheten. Først blir impulsen manifestert gjennom, eller inkarnert i, enkelte individer, og etter hvert opptas som en kollektiv bevissthetsutvidelse. Kristusimpulsen er knyttet til personlige indre opplevelser som enkeltpersoner kan ”vitne” om,og som synliggjøres gjennom deres handlinger. Det er med dette utgangspunkt jeg vil gjøre et forsøk på å presentere ”Kristusimpulsen før og nå”

Presentasjon behandles i fire temaer:

(i) Kort om mine personlige åndelige opplevelser langs min livsvei

(ii) Den ”gamle” Kristusimpuls (Jesus, Apostlene, Plotinus)(iii) Den ”nye” Kristusimpuls ( Rudolf Steiner, Martinus)(iv) Fra Sagatun til Storhamar kirke (Herman Anker, Kristian

Schjelderup, Rosemarie Køhn, Helge Hognestad og medvandrere)

Både Martinus og Rudolf Steiner hevder at menneskeheten har utviklet seg fra det ”dyriske menneske” der drapsinstinktet er dominerende, og nå er på vei til det ”fullkomne menneske” gjennom en evolusjonsprosess. Videre hevder de at hvert enkelt individ i dagens samfunn, fra deres unnfangelse, fødsel,

Kristusimpulsen før og nå (Sigurd Støren) Side 1 av 12 sider

barndom, ungdom til voksen alder ved passert 30 år, er et speilbilde av menneskehetens evolusjonsprosess. Men vi er på vandring mot det fullkomne menneske, vi har det i oss, som et ”fosterstadium”. Rester av drapsinstinktet er fremdeles i oss, i større eller mindre grad. ”Et fullkomment menneske” har blittvist oss gjennom Jesus fra Nasaret; der den evige og uendelig Gud gikk inn i tiden og rommet og tok bolig blant oss menneskerved å inkarneres som Kristus i legemet til Jesus fra Nasaret; Jesus Kristus. Som salmedikteren Svein Ellingsen sier i en av sine salmer: ”Og fra din fremtid kommer Kristus til deg, og fyller alt med nærvær og fred”. (Ref.: Roses bok, side 140). Jeg forstår Kristus-impulsen som: ”Guds kjærlighet til alt det skapte, formidlet til menneskeheten ved Jesus Kristus, som gjennom sin lidelse og død og oppstandelse, viste menneskehetenat de negative sider av vårt ego må dø, slik at vår sjel får tilgang til vårt dypere åndelige selv; Guds bilde i oss, der Kristusbevisstheten, ”Den Hellige Ånd”, gir oss vissheten om atGud elsker oss, og der vi er formidler av hans kjærlighet til alle mennesker, alt liv og vår Jord”.

Vi er altså på vei i denne utviklingsprosess, men der det drepende instinkt herjer fremdeles i oss, manifestert gjennom krig, våpenindustri, bøker, film og dataspill, med tanker om hat, hevn og gjengjeldelse , med tortur, lemlestelse, drap og massakre. Og som Martinus sier; krigerske nasjoner med atombomben som våpen er det verste rovdyr som har eksistert på jorden. Vi ser at nasjoner sender unge mennesker i alderen 18-25 år ut i krig, og karismatiske fundamentalistiske ledere sender unge ut som selvmordsbombere; uferdige mennesker som haret bevissthetsstadium på et utviklingsnivå, der det drepende rovdyr-instinkt hadde sterk dominans i menneskeheten.

Kort om mine åndelige erfaringer langs min livsvei

Som enkeltindivider kan vi reflektere over de erfaringer vi selv har om denne utviklingsprosessen fra barn til voksen som Steiner og Martinus beskriver. Som 19-20-åring var jeg 18 måneder i militæret og ble utdannet som sersjant i et gevær/jeger-kompani. Der har lærte jeg og drev selv opplæring av rekrutter til å drepe ”fiender” med


bajonett og å skyte mot menneskefigurer. Jeg lærte også om hvordan kjernekraftvåpen brukes og hvordan den virker som et drepende og destruktivt våpen. Jeg hadde ingen sterke motforestillinger.

Dette på tross av at jeg fra 11-12 års-alderen begynte å lese bibelen på egenhånd. På den tiden bodde vi her på Ajer i Hamar.Der hadde jeg hadde en sjels-settende opplevelse av at jeg i full bevissthet så Jorden utenfra, der jeg tilhørte universet, var en del av helheten og samtidig det hele. Denne opplevelse har fulgt meg gjennom livet. I det jeg skriver dette, blir jeg oppmerksom på at huset vi bodde i het Fredheim og huset tvers over gaten der mine besteforeldre bodde, het Solgård.

Senere kom følelsen av at jeg var en formidler av og et redskapfor noe utenfor meg selv, med en dyp lengsel etter en åndelig og helhetlig tilknytning til livets skaperkraft.Men samtidig, det å søke bekreftelse og anerkjennelse fra andremennesker har vært en sterk drivkraft.

Forming av metaller ble min faglige ekspertise som sivilingeniør og forsker. Blant mine første forskningsoppgaver var utvikling av en aluminiumkomponent for Raufoss Ammunisjons-fabrikker. Basert på matematisk modellering og simulering kombinert med detaljerte laboratorieforsøk, utviklet jeg metoder og verktøy for å redusere materialbruk og unngå tapt materiale. Et fascinerende og spennende arbeide!Etter en stund ble jeg oppmerksom på at komponenten jeg arbeidet med var spissen på en granat. Når denne granaten ble sprengt, ble komponenten splintret i små prosjektiler som kunnetrenge inn i menneskekropper og skape store lidelser og død hos ”fiender”, så vel som hos uskyldige sivile, kvinner og barn. Dette plaget meg mer og mer, og jeg måtte avslutte prosjektet og samarbeidet med Raufoss. Dette var for 40 år siden, jeg var 32 år. Fra da av arbeidet jeg med anvendt forskning, teknologisk utvikling og industrialisering i 20 år, herav 9 år i industrien, med utvikling av materialer, prosesser, produkter, deres resirkulering og gjenbruk. Det omfattet hele spekteret avkunnskap; fra atomer og molekyler, frem til globalt ressursforbruk, industrialisering og forbruksmønster.


I 1992, i et antikvariat i København viste Martinus seg for meg, med boken ”Livets Bok”. I de siste 20 årene har det helhetlige samspillet mellom materialene og de tilknyttede materielle systemer, nye teknologier, der de geografiske, sosiale, kulturelle, psykologiske, religiøse (sjelelige) og åndelige (mystiske) aspekter som de hørte til, vært min hovedbeskjeftigelse. For tiden arbeider jeg med et internasjonalt prosjekt: ”Integral Design for bærekraftige samfunn og verdighet for alle” ved siden av mitt engasjement som ”medvandrer” her på Hamar. Men med et liv i spenningsfeltet mellom det samfunn vi lever i,mine egne egosentriske tilbøyeligheter og de åndelige lengsler etter kjærlighet, fred og frihet.

Mitt spørsmål som vi kan søke svar på er:

Er en slik personlig utvikling som jeg har beskrevet, et tegn

på at den nye ”Verdensimpuls” eller den nye ”Kristusimpuls” er i ferd med å vekke menneskeheten på ny. Vil det drepende instinkt , som Martinus betegnet som ”Den Mørke utstråling”, og somfremdeles slår ut i grusomme handlinger, langsomt forlate


menneskehetens bevissthet. For så å fylles med ”Den Lyse utstråling”: ”Der et nytt verdensbilde og en ny kultur vokser frem, der overtro og gamle forestillinger og dogmer fjernes, der rikdom og fattigdom fjernes, der sykdom overvinnes og intoleranse undermineres, alle jordens stater forenes, den store fred på jorden skapes og konflikter mellom alle religioner utviskes” . (Martinus: ”Det Tredje Testamentet bind I – Livets Bok”, side 132). Er det for å bidra til spredning av den lyse utstråling at vi som Medvandrere sitter her på Bellevue (”Skue det skjønne”) ?

Den gamle Kristusimpulsen: Jesus, Apostlene, Plotinus– Kristusimpulsen de første 3 århundre etter Kristi fødsel

Jesus (0 – 32 eKr).

Er det slik som Rudolf Steiner sier, at Jesus fra Nasaret, fødtsom et Guds barn som alle andre barn, gikk igjennom en trinnvisbevissthets- og visdomsutvikling, der han som 12-åring fikk ”inkarnert” tidligere tiders profeters visdom om Gud og mennesker, og at Kristus-bevisstheten ble ”inkarnert” i ham vedJohannes-dåpen; en kosmisk ”Evighetsbevissthet” ble overført billedlig til Jesus gjennom duen som kom ned fra himmelen? Og at han deretter kallet sine disipler, og gjennom handlinger og lignelser viste dem hva Kristusimpulsen innebar? Ved hans

korsfestelse, død og oppstandelse ble ”Kristusimpulsen” tilgjengelig for menneskehetens kollektive bevissthet, først til apostlene ved ”Pinsebegivenheten”.

Apostlene (30 – 100 eKr)

Ifølge National Geographic Magazine, mars 2012, var det de 12 disipler som fulgte Jesus: Simon Peter, Johannes, Jakob (s. Sebedeus), Filip, Andreas, Bartolomeus, Thomas, Matteus, Taddeus, Jakob (s. av Alfeus), Simon og Judas Iskariot, pluss disse fem: Paulus, Maria Magdalena, Lukas, Markus og Mattias, som spredte Jesu budskap ut til verden; fra Spania i vest,


Bildet viser min ”storfamile”, der min mormor, Wilhelma Marie Castberg, (f. Støren) feirer sin 70 årsdag den 23. Juli, 1945 på Bellevue. Jeg, 6 år gammel, står til venstre for mormor, mellom henne og hennes bror, Biskop Johan Nikolai Støren, min gudfar.

India i øst, nordover i Europa og sydover i Afrika. Alle de opprinnelige 12 apostlene, med unntak av Johannes, ble drept avderes motstandere, og det dannet seg menigheter som spredte segog vokste i de neste århundrer – et mangfold av ”teologier” vokste frem. Jesu budskap om Guds kjærlighet til oss mennesker,som gjennom den Hellige Ånd (”Kristusimpulsen”, ”Kristusbevisstheten”) ga menneskene evnen til å elske sine fiender, hadde slått rot i mennesker som ikke lenger utholdt å la det ”drepende instinkt” styre deres liv.

Fra Bergprekenen (Matteus 5, 43-45, Lukas 6, 27-28, 32-36)

”Elsk deres fiender,gjør godt mot dem som hater dere be for dem som krenker dere. Vær helhjertet og gode, slik deres himmelske Far er det”.

Kjærlighetsbudskapet (Matteus 22, 37-40)

«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv”.

Mennesket i Guds bilde. Det betyr at du trenger ikke å gå langtfor å finne Gud. Gud bor i dypet av ditt indre. Keiseren i Romerriket så at kristendom ikke kunne bekjempes, oggjorde den til statsreligion. Den katolske kirke med pave som en del av den offisielle politiske makt ble dannet 3-400 år e.Kr.. Var en slik politisk struktur nødvendig for kristendommens sterke fotfeste i verden?

Plotinus (204/05 – 270 e.Kr)

Plotinus var den siste av de store antikke filosofer. Han var utdannet i Alexandria, Egypt, der Jesu budskap hadde slått rot,men han nevnte aldri Jesus i sine etterlatte skrifter. Hans utgangspunkt var Platon, Aristoteles og de persiske filosofer, der han søkte å forene motsetningene mellom Platon og Aristoteles.


Hoved-ideene til Plotinus, er knyttet til begrepene ”Det Ene”, ”Intellektet” og ”Sjelen”, ”Det gode” og ”Det skjønne”.”Det Ene”

Det Ene er en evig, altomfattende guddommelige utstråling, en dynamisk kraft; et ”potensial” utenfor tid og rom; manifestert, eller gjenspeilet i mennesket, i alt liv og idet materielle universet og evolusjonen. Uten denne kraft ”Det Ene”, beskrevet av Plotinus som ”Det Gode” ville ingenting eksistere. ”Intellektet”, verdenssjelens visdom, det formløse, det levendes kontakt til ”Det Ene”; gjennom intuisjon.”Sjelen”, enkeltmenneskets tilgang til verdenssjelens visdom og kjærlighet, med en formdannelse av den intuitive søken etter det ”Gode” og det ”Skjønne”; det formløse omskapt til tanker og ideer.

Tenkningen til Plotinus, formidlet gjennom hans tekster, har hatt innflytelse på alle de store verdensreligioner; Kristendommens mystikere, Islam og de Indiske religioner. Hans tanker oppleves som en komplettering av Jesu kjærlighetsbudskap, i en syntese formidler de til sammen Kristusimpulsen: Kjærlighetsbudskapet er universelt tilgjengelig for mangfoldet av menneskehetens kulturer og levevilkår i tidens og rommets nærvær. ”Det Ene”, livskraftens og kjærlighetens evige og universelle kilde, utenfor tid og rom, noe mystikere til alle har formidlet gjennom sine åpenbaringer av denne visdommens, lysets, godhetens, skjønnhetens og fredens kilde. ”Det Ene i Mangfoldet”.

Den nye Kristusimpulsen: Rudolf Steiner og Martinus

Rudolf Steiner (1861 - 1925)

Rudolf Steiner er født i Østerrike, i 10-årsalderen fikk Steiner lånt en bok i elementær geometri. Der oppdaget han en tankeskapt indre verden, med en universell matematisk lovmessighet, uavhengig av ytre sanseinntrykk.

Steiner ønsket først å utdanne seg til prest, men ombestemte seg og gjennomgikk en teknologisk basert utdannelse med hovedfokus på fysikk og filosofi. Han må ha gjort et sterkt


inntrykk på sine lærere, for i 1882, 21 år gammel ble han på anbefaling av en av professorene på universitetet, ansatt som redaktør av Goethes naturvitenskapelige arbeider. Han observerte der Goethes spirituelle (mystiske) intuitive tilnærming til naturvitenskap. Han forsvarte i 1891 doktorgraden ”Sannhet og kunnskap”

I 1899 hadde Steiner en indre opplevelse (åpenbaring) som haddeen dramatisk virkning på hans livssyn. Han opplevde eksistensenav Kristus; tidligere hadde han hatt liten kontakt med kristendommen. Nå var hans forhold til religion totalt styrt avdenne åndelige erfaringen; ganske forskjellig fra konvensjonelle religioner. Steiner var 38 år, og åpenbaringen kom etter voldsomme indre kamper. Som Steiner selv sier: ”- opplevelsen kulminerte i det jeg sto i det åndelig nærværet av ”Golgata-mysteriet”, i det dypeste og mest høytidsfulle mangfold av visdom, innsikt og kunnskap” (To use Steiner's ownwords the "experience culminated in my standing in the spiritual presence of the Mystery of Golgatha in a most profound and solemn festival of knowledge”). (Her brøt plutselig solen gjennom skydekket, inn vinduet og blendet meg)

Steiner beskriver Jesu Kristi tilstedeværelse og misjonen på jorden som et sentralt element i menneskehetens evolusjon. Kristus-impulsen bringer menneskehetens bevissthet tilbake igjen til den åndelige verden. Kristus-impulsen er sentralt foralle verdens religioner, selv om den beskrives ved forskjelligenavn. Kristendommen, i alle sine former trenger en omfattende fornyelse for å møte menneskehetens bevissthetsutvikling.

Gjenkomsten av Kristus er for Steiner synliggjort i flere og flere menneskers åndelige visjoner og deres skapende arbeid i samfunnslivet. Verdenssamfunnet vil erkjenne at kjærlighetsbudskapet; frihet og kjærlighet i alle dets former, vil være essensen av det ”å være”.

Steiner formulerte tre stadier av kreative aktiviteter, bevisstgjort og tilgjengelig gjennom det indre kosmiske syn (Seboken ”Teosofi”)

Moralsk intuisjon (ånden); evnen til å oppdage, eller fortrinnsvis; skape gyldige etiske prinsipper


Moralsk fantasi (sjelen); den kreative transformasjon av slike etiske prinsipper med en konkret intensjon som kan gjelde for den spesielle situasjon som bearbeides

Moralsk teknikk (kropp og sinn); virkeliggjøre den ønskede transformasjon vedå beherske praktiske ferdigheter.

Vi ser i dag at vi står overfor store etiske utfordringer, kanskje spesielt på det på institusjonelle, nasjonale og globale nivå: Asylsøkerne, barnevern, fattigdomsproblematikken,pengesystemer, miljø, bærekraft, osv. Her trenger vi moralsk ogetisk holdbare kreative ideer og løsninger.

Fruktene av Rudolf Steiners tenkning, skrifter og foredrag er vidtrekkende: Det omfatter bl.a. pedagogikk, kunst og dans, design og arkitektur, medisin, integrering av handikappede, biodynamisk landbruk og etisk bankvesen, ved siden av hans ”åndsvitenskap”. Steiner sier i Kaj Skagens oversettelse (”Teosofi” side 89):

”Ånden er menneskets sentrum, kroppen er formidleren som lar ånden betrakte og erkjenne den fysiske verden og være virksom i denne. Sjelen formidler mellom ånden og kroppen. Alt sjelen får inn fra de de fysiske sanseorganer omformes til sansefornemmelser som så bringes videre til ånden, som dermed bringes til forståelse av den fysiske verden. En tanke som oppstår i ånden, blir i sjelen omformet til ønske om virkeliggjørelse, og kan dermed med kroppen som redskap bli til handling.

Sjelen kan ut ifra seg selv alene innrette sine tilbøyeligheter like gjerne etter kroppen som etter ånden. Dersom sjelens tilbøyeligheter bare knyttes til kroppens virksomhet, vil våre tanker bare tjene til å tilfredsstille våre fysiske behov. Men vi kan bare oppfylle vår bestemmelse som mennesker ved at vi lar ånden angi retningen for hele vårt liv. Gjennom ånden skal vår erkjennelse bli bestemt av den evige sannhet og våre handlinger av det evige gode.”

Hvordan kan vi åpne for opp for det indre kosmisk syn og dermedhans tre stadier av moralsk kreativitet, styrt av tankene oppstått i det åndelige?

Martinus (1890 - 1981)

Martinus ble født i Danmark under enkle kår i et kristent hjem,uten annen utdannelse enn vanlig folkeskole og


kristendomskunnskap. Han arbeidet med regnskap på kontoret til et meieri. Hans livsførsel var styrt av at han alltid spurte hva Jesus ville ha gjort, og fikk alltid svar. Han hadde et stort behov for å skrive noe mer enn tall på meierikontoret. Aven kollega ble han anbefalt å låne og å lese en bok om teosofi.Uten å lese boken ferdig, ble han inspirert til å meditere overbegrepet Gud. Plutselig uten at han visste hvordan, følte han seg i en opphøyet tilstand, der et lite lyspunkt kom til syne idet fjerne. Lyset kom nærmere og et kristuslignende vesen i blendende hvitt lys med blå detaljer kom til syne. Vesenet i blendende solskinn kom mot ham med åpne armer som til omfavnelse. I neste øyeblikk gikk det inn i hans kropp. Det guddommelige lys hadde tatt bolig i ham og ga ham evnen til å se (skue) verden. Dette skjedde i 1921, Martinus var da 31 år og gjennomgikk en dramatisk forandring. Fra nå av hentet han visjoner, visdom og kunnskap fra en indre, åndelig kilde. I en serie på 7 bind skrev han ned det han fikk formidlet fra den indre kilde. Første bind, som han kalte ”Livets bok” ble utgitti 1932, hele serien fikk navnet ”Det Tredje Testamentet” der syvende bind ble utgitt i 1960.

”En stor ny Impuls fra det guddommelige skaperprinsipp går henover Verden.Denne Impuls utløser store begivenheter, som igjen konsentrerer seg i skapelsen av en for hele menneskeslekten felles religiøs basis”. (Livets bok, side 132).

Denne nye impuls synliggjøres ved menneskers holdning til den gamle verdensimpuls. Denne nye holdning kjennetegnes ved at flere og flere opplever at den gamle impuls er blitt foreldet, enten denne fremstår i form av Buddhisme, Islam, Kristendom, osv., og uavhengig av om personen er født i vest eller øst, nord eller syd. Dette betyr at det verden over er mennesker somhar vokst fra sin barnelærdom eller barnetro, vokst utover jorden største religionsformer. Ifølge Martinus skyldes det evolusjonen av menneskers åndelige organer, dvs. deres bevissthetsdybde. Klarlegging av den universelle lovmessighet idenne bevissthetsutvikling betegner Martinus, som Steiner, for Åndsvitenskap.

Mottageligheten for denne nye Impulsen er ikke viljestyrt, men er knyttet til medfødte evner og anlegg, evner og anlegg som kan styrkes gjennom livserfaring, lidelser og åndelig modning.


Dessverre er det slik at vi kan ”forgripe oss på hverandres mening om livet eller oppfattelsen av tilværlsen, idet vi mener

at vår spesielle tro og idealer er de absolutt eneste saliggjørende. Vi blir indignert over de som ligger foran eller bak oss i utvikling av et universelt betinget livssyn; ”rettferdig harme”, ”hellig vrede” oppstår, og har medført ”hellig krig” med ufattelige lidelser. (Livets Bok , side 135). Åpenhet, forståelse,

toleranse og empati må til for å motvirke slike tendenser. Å leve ut kjærlighetsbudskapet vil kunne bringe oss videre i retning av den nye Impuls mot en ”kosmisk bevissthet”, på veien mot det fullkomne menneske med ”udødelighets-bevissthet”.

”Og er ikke blomstene naturens egne kjærtegn overfor sunne og syke, overfor lykkelige og ulykkelige? I enhver frisk

blomst eksisterer kontrasten til vinterens kulde. Så lenge det finnes en blomst, kan erindringen om en høyere verden ikke slettes ut”. (Livets Bok, side 224)

Fra Sagatun til Storhamar kirke

Vi flyttet fra Selbu til Hamar for snart to år siden. På vei til svømmehallen i Ankerskogen, passerer jeg først domkirken, der bysten av biskop Kristian Schjelderup står, og så Sagatun med sine gamle bygninger, der en statue med navnene Herman og Mix Anker er reist. En selvbiografi av biskop Schjelderup haddejeg fått av ”gammelpresten” i Selbu, sokneprest Kaare Velle Høyem. Høyem har studert teologi ved Universitetet i Oslo, samtidig med biskop Rosemarie Køhn og Helge Hognestad. ”Nypresten” i Selbu, Eckhard Graune, flyttet til Dypvåg i fjor.Vi bodde i den gamle Dybvåg prestegård ved innvielsen av Graune


som sokneprest i Dypvåg og Tvedestrand. Der fant vi på loftet iprestegården et menighetsblad, der biskop Schjelderup fortellerom sine første leveår i Dybvåg prestegård. Jeg fikk det for megat det var en sammenheng her. På Hamar bibliotek fant de i sinegamle arkiver, en bok skrevet av Ella Anker i 1936, datter av Herman og Mix Anker: ”Sagatun. Herman Ankers liv og virke”. Herman og Mix Anker var grundtvigianere; inspirert av Nikolaj Fredrik Severin Grundtvig (1783-1872) Etter 1814 startet en strid mellom de ortodokse pietistene og de liberale grundtvigianerne:

Pietistene: ”Omvend Eder – helvete er nær – Jorden er en jammerdal”Grundtvigianerne: ”Omvend Eder – Gudsrike på Jorden er nær– den glade, lyse kristendom, hele folket skal med” .

Bondekonen og grundtvigianeren Randi Solem skrev til Grundtvig i 1849: ”Kom til Norge og start en Folkehøyskole på Storhamar ved Mjøsa!”. Grundtvig kom ikke, men noe var på gang.

Herman Anker (1839-1896) og Mix Anker (1843-1892)

Hermen Anker ble født på herregården Rød ved Halden, i en av detoneangivende slekter i norsk industrialiserings- og frigjøringshistorie. Han var inspirert av Nikolaj Frederik Severin Grundtvig (1783 –1872) folkehøyskolens stifter, Henrik Wergeland (1808 -1845), folkeopplysningsmannen Ole Vig (1824 – 1857) og Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) Herman Anker ble Cand. theol i 1863. Gift med Mix Bojsen fra Danmark 1863, hvis mors slekt, Heramb, stammet fra Nes på Ringsaker. Sammen med Cand. theol. Olaus Arvesen (1830-1917) etablerte Herman og Mix Anker den første folkehøyskole i Norge. Det var på Hamar i 1864. Herman Anker benyttet sin arvede formue til bygge Sagatun, som ble innviet i 1865.


Sagatun folkehøyskole var preget av ideen om alle menneskers iboende muligheter. Disse muligheterkunne utløses gjennom folkeopplysning, kristendom til folket gjennom sang og gjennom undervisning i historie, geografi, samtidsorientering, kunstneriske aktiviteter, såvel som praktiske

landbruksfag, alltid med en frilynt, religiøs grunntone. Bondesønner fra bygdene i hele landet søkte skolen. De ble oppmuntret til å beholde sine dialekter i tale, skrift og

diktning. Dette var for atde skulle få kontakt til

sin åndelig kjerne og væreselvstendige individer,

forberedt til folkestyre og demokrati. Folkehøyskolen ble støttet fra kunstnere, bl.a. forfatterne Bjørnson, Vinje og Garborg og liberale teologer. Sterk motstand fra den etablerte,ortodokse kirke, Hamar seminarium ble etablert i 1867 for utdannelse av lærere som motvekt mot folkehøyskolen på Sagatun.

Kristian Schjelderup (1894 – 1980)

Født i Dypvåg ved Tvedestrand. Oppvokst i et harmonisk, kristent prestehjem. Som 10-åring opplevde han en indre stemmesom sa: ”Enn om de vakre fortellingene om Jesus bare er som alle andre eventyr du ellers hører fortalt. Er det virkelig sant det du har lært å tro på”.


Studerte til prest ved Teologisk Fakultet, Universitetet i Oslo. Han hadde stor respekt for sin lærer Johannes Ording (1869 – 1929), professor ved UiO i systematisk teologi fra 1904. Ordings intensjon var: - ”å fremstille den kristne tro i den form hvori den erintellektuelt holdbar og forsvarlig” – med en lidenskap for sannheten og ubestikkelig redelighet, ifølge Schjelderup. Ording hadde sympati for grundtvigianerne.Utnevnelsen av Ording førte til splittelse av det teologiske fakultet, og opprettelse av menighetsfakultetet. I 1924 utga Schjelderup boken: ”Hvem Jesus var og hva har kirken gjort ham til?” Han ble nektet prestegjerning. Schjelderup arbeidet med religionsforskning og satte seg inn iØstens spiritualitet og religioner ved omfattende reisevirksomhet. Studerte religionspsykologi. Sammen med Anders Wyller startet han Norsk Humanistisk Akademi – Nansenskolen.Utøvde sin første prestegjerning på Grini under krigen, i dype samtaler med sine medfanger. Ble vigslet som prest i 1945, 51 år gammel! Biskop i Hamar bispedømme 1947 - 1964Vigslet første kvinnelig prest, Ingrid Bjerkås i Vang kirke 1961.Utsagn fra hans selvbiografi ”Veien jeg måtte gå” (1962):

”Enhver har sitt å stri med. Ingen av oss har patent på den sanne livstro. Og vi skal være ytterst forsiktige med å tilstrebe noen slags ensrettethet når det gjelder personlig livssyn og religiøs tro” (side 104)

Det synes å være en våknende erkjennelse av at nettopp vår tid trenger Jesu budskap (Kristusimpulsen, min anmerkning) for å kunne løse de personlige, sosiale og internasjonale vanskelige livsproblemer. Men det er somveien til Jesus kjennes stengt, så lenge den skal gå gjennom kirkelige læresystemer” (side 141)

”Måtte vi aldri noe øyeblikk glemme, at selv om vi lever i tiden, hører vi ikke tiden men evigheten til! Og at vi derfor skal leve for evigheten midt i tiden! La lyset fra hans kjærlighet skape gjenskinn i vårt eget liv og i vårt samliv med andre” (side 212)


Rosemari Køhn (1939-).

Rosemarie Køhn ble født i Rathenow, Tyskland 20. Oktober 1939. Det var ca. 7 uker etter at Tyskland angrep Polen. Hun hadde norsk mor og tysk far, de hadde giftet seg i Nidarosdomen året før.Under krigen ble Rathenow bombet, kun huset de bodde i, sto igjen i gaten deres. Det var et liv med frykt og nød.Kom seg tilbake til Norge sammen med moren i 1946. Faren fikk hun ikke treffe før hun var teologistudent på studietur i 1962.Køhn ble ordinert til vikarprest i Gjerdrum kirke 1969.Stipendiat i fem år, studerte de gammeltestamentlige profeter: ”Profetismens vesen” Universitetslektor i bibelfag 1976Sykehusprest – nær menneskeneKvinnelig teologRektor ved Det praktisk-teologiske fakultet ved Universitet i Oslo fra 1989.Biskop Hamar bispedømme 1993 -2006

Første møte i bispemøte: ”Du må huske hvilken smerte du er for Den norske kirke”. Kanskje er det slik mange føler når det er snakk om kirken: ”Uønsket”.På et kort i blomster-havet som hun ble møtt med i sitt hjem i Gjerdrum den dagen hun ble utnevnt til biskop sto det skrevet: ”Gud ble menneske. Måtte biskopene bli det også!” (Fra Roses bok sidene 33 og 34).

Rosemarie Køhn var et modig menneske, preget av kjærlighet, interesse, nærvær og omsorg for sine medmennesker i all sitt virke.Visjonen; – hennes åtte drømmer om kirken (Fra Roses bok):

”Kirken – der håpet hører tilKirken – der menneskeheten har sitt hjemKirken – der kilden til kraft og livslyst strømmer ut til alleKirken – der kropp, liv, sinn, sjel og ånd er ettKirken – der vi protesterer mot all verdens urettferdighet; i forandringens felleskapKirken – der forsoning og kjærlighet blomstrerKirken – et fellesskap av medvandrere Kirken – drømmens hus”

Jeg opplever Rosemarie Køhn som en manifestasjon av Jesu Kjærlighetsbudskap!


Helge Hognestad (1940 - )

Født i Time RogalandTeolog fra teologisk fakultet 1964Prestetjeneste 1966 -71. Studieår ved Universitetet i Sheffield England 1971-72 (Religions-sosiologi: ”Urban Theology Unit”)Stipendiat ved Det praktisk teologiske seminar, UiO 1972-1980.Doktorgrad ved UiO 1978: ”Forkynnelse som legitimering” (Studier av Matteus Evangeliet, Religions-sosiologi, samtalen og teologi)Kapellan Høvik 1980-1984.

Møte med Ingrid Bjerkås 28 . november 1980, to dager før hun døde. Hun fikk oppleve en Kristus-visjon, med en sterk bekreftelse av at ”Jesus er kjærlighet”

Statsstipendiat fra 1985Kriseåret 1995Re-ordinert som prest, seniorprest av Hamar bispedømme fra 2000 – 2010.

Fra prestetjenesten i Trysil, etter en preken, sa en gammel kvinne til ham: ”Vi har ventet på deg i mange år”.

Avskjedsgudstjenesten viste at mange var takknemlig for at det de hadde ventet på, var formidlet til dem, nå må veien videre vandres.

Jeg opplever at den nye Kristusimpulsen er i virksomhet gjennombeskrivelsen av menneskene fra Sagatun til Storhamar kirke. Detgår en linje gjennom Hamars religiøse spiritualitet. Og her er mennesker med frihet, åpenhet og kjærlighet samlet i dialog om sine tanker og følelser, i glede og lengsel, i sorg og lidelse.Den evige ånd og vår sjel svarer oss med ideer og intuitiv hvisken når vi lar stillheten og sinnsroen få senke seg over oss, på vår vei videre som medvandrere.

Referanser

1. Steiner, Rudolf: ”Min livsvei”. Antropos Forlag, Oslo 1999. (Oversettelse fra ”Mein Lebensgang” 1995. Første bokutgave ble utgitt i 1925.)


2. Steiner, Rudolf: ”Teosofi. En innføring i oversanselig erkjennelse av verden og menneskelivet”. Antropos, Oslo 2005 (Oversatt av Kaj Skagen). Første opplag Berlin 1904.

3. Steiner, Rudolf: ”Kristusimpulsen i tidens utvikling og dens virke i mennesket”. Foredrag 1914. Norsk Antroposofisk Forlag, Oslo 1958

4. Steiner, Rudolf: Fra Wikipedia, the free encyclopedia, fraGoogle søk, mars 2012

5. Martinus: ”Livets Bog” . Vald. Pedersens Bogtrykkeri, København 1932. (Dette er første bind av serien på 7 bind ”Det Tredje Testamentet” utgitt i perioden 1932 – 1960)

6. Martinus: ”Omkring min Missions Fødsel”. Livets Bog Bureau, København 1942.

7. Elving, Rolf: ”Introduktion til Det Tredje Testamente. Martinus. Bibelens fortsettelse”. Dansk utgave. Borgens Forlag 2001. (Første utgave utgitt i Förlag Dialog Rolf Elving Gøteborg 1999)

8. Plotinus. Internet Encyclopedia of Philosophy. April 20129. Plotinus. Wikipedia, the free encyclopedia. February 2012

10. Anker, Ella: ”Sagatun. Herman Ankers liv og virke”. Gyldendal Norske Forlag 1936.

11. Schjelderup, Kristian: ”Veien jeg måtte gå”. Aschehoug, Oslo 1962

12. Köhn, Rosemarie: ”Håpstreet. Roses Bok”. Pax Forlag, Oslo 2002.

13. Espedal, Gry: ”Rose, en biografi om Rosemarie Köhn” Gyldendal Norske Forlag, 2007

14. Hognestad, Helge: ”Gud i mennesket. Ny tid - ny kristendom”. (2006) som basis for Seminar: ”Ny tid – ny åndelighet”. 22.-28- juni 2008. Seminaret gjennomføres forfjerde gang i juni 2012.

15. Hognestad, Helge: ”Mennesket våkner. Det innerste i oss er guddommelig”. Betraktninger i huskelappen 2008-2011. Flux Forlag 2011.

16. Hognestad, Helge: ”Prest i lånt kappe. Selvbiografiske betraktninger”. Z-forlag 2011.


Kristusimpulsen før og nå. Innledning til samtale med utgangspunkt i Martinus og Steiner. Ved...

Documents

Transcript of Kristusimpulsen før og nå. Innledning til samtale med utgangspunkt i Martinus og Steiner. Ved...