David Widerberg HowdenRAPPORT:

SALTERIET

BYG N I NG S D O K U M E N TA S J O N , BYG N I NG SA R K E O L O G I O G A NA LYS E

VÅ R 2 013

i

• FORORD •Denne rapporten er skrevet i etterkant av feltarbeid på Sør-Gjæslingan 4-8 September

2013. Oppgaven ble utført som en del faget: Bygningsdokumentasjon, bygningsarkeologi og analyse ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. På Sør-Gjæslingan var vi to grupper som

samarbeidet og vi fikk utdelt Salteriet som objekt. Tilsammen var vi seks personer som jobbet i team på to stk, gruppen besto av:

Møbelsnekker m/Bachelor gjenstandskonservering:David Widerberg Howden.

Tømrere: Anders Benberg Gimse og Lars Sonnenrein.

Malermestere: Bjørn Ingar Grunnan, Cecilie Marie Ski og Ida Gamre.

David Widerberg Howden

Fjordgløtt, Munkerekka, Nøtterøy.29 September 2013.

INNHOLDSFORTEGNELSE

Kapittel 1: Området- side 3.

Kapittel 2: Bygningens historie- side 5.

Kapittel 3: Tilstandsvurdering- side 8.

Sammendrag: -side 16.

Referanser: -side 17.

Fotoliste: -side 18.

Kilder: -side 19.

Vedleggsliste: -side 20.

• KAPITTEL 1 •

Bygningen har en sentral plass på øya Heimværet i det fredete fiskeværet Sør-Gjæslingan, en øygruppe i

havgapet litt sør for Rørvik, Vikna kommune i Nord-Trøndelag. Fiskeværet er fraflyttet, men mange

etterkommere etter beboerne har beholdt stedet som sitt feriested. Fiskeværet består av flere øyer og var i sin glanstid det største sør for Lofoten. Her bodde det

opptil 4000 menn og kvinner i høysesongen. De eide rorbygningene selv, men tomten var eid av væreieren som fikk sine inntekter fra fiskeforedling, eksport og handel.1

Bilde fra høysesongen, tatt rundt 1900. Kilde: digitaltmuseum.no

OMRÅDET

Fiskeoppkjøpere i Sør-Gjæslingan. Kilde: sor-gjaeslingan.no

Klippfisk var en viktig næring på Sør-Gjæslingan. Kilde: sor-gjaeslingan.no

4

Historiske kart.

Kartet viser bygningens sentrale plass på Heimværet, den var eid av væreier-familien Brandtzæg og satt opp ca 1903.

Kart som viser eierforhold og bygninger i nærmiljøet rundt Salteriet i 1920.

• KAPITTEL 2 •

Ifølge forvaltningsplan for Sør-Gjæslingan er bygningen flyttet fra Helgeland og gjenoppsatt på Heimværet ca 1883-18901, men i et kart over eierforhold på Heimværet står det at bygningen er fra 1903. Bygningen var antakelig et salteri før det ble flyttet og ble gjenoppsatt som butikklokale med lager for fiskeredskap, butikk, bolig og rorburom for leie i 2 etasje. Bygningen ble selve sentrum på Heimværet med egen butikk og dampskipskai.1

BYGNINGENS HISTORIE

Sør-Gjæslingan i 1915. Kilde: digitaltmuseum.noSalteriet før istandsettingen i 1978. Kilde: Forvaltningsplanen, side 29.

Salteriet før istandsettingen i 1977. Kilde: Forvaltningsplanen, side 67.

6

Fra Salteri til Butikk.

I en fortelling fra Helgeland fortelles det at da tilgangen til sild krympet etter 1874, ble mange av de store salteribygningene stående tomme. Det ble kostbart å la disse stå og

forvitre og mange flyttet derfor bygningene fra fiskeværene på Helgeland. Kanskje forteller også denne historien noe om hvorfor flere av bygningene i tillegg til Salteriet ble

flyttet til Sør-Gjæslingan?2 På Sør-Gjæslingan var klippfisken en viktig næring, så bygningen kan godt ha fungert som et salteri også etter flyttingen. Men i dag er bygningen preget av å ha vært butikk, det fortelles at væreieren som bodde på

Flatholmen hadde sine egne privilegier, han hadde egen butikk i væreierboligen, men lot kjøpmann Kahn fra Rørvik drive butikk på Heimværet. Med betingelsen at han måtte

tilby et annet varesortiment enn han selv.6 Familien Kahn var en kjøpmannsfamilie fra Trondheim7 av Jødisk opprinnelse og det sies også at grunnen til at han hadde

restriksjoner på sitt sortiment, var hans jødiske bakgrunn. Etter at butikken ble lagt ned og væreieren gikk konkurs i 1978 hadde bygningen forfalt betraktelig. Bygningen ble

overtatt av Kystmuseet i Nord-Trøndelag8 og eies i dag av Vikna kommune og Miljøverndepartementet.

Tidsriktig reklame fra 30-tallet i på Salteriet for Frieles kaffebønner.3

Inventar fra en butikk på Sør-Gjæslingan kanskje rundt år 1900.Kilde: digitaltmuseum.no

Mekanisk blikkleke fra 50-tallet, i butikklokalene på Salteriet.4

Emaljeskilt for Langaards tobakk, fra 40-50-tallet i butikklokalene på Salteriet.5

7

Fredning og istandsetting.Første forslag til fredning av fiskeværet på Sør-Gjæslingan kom allerede i 1977 og etter at væreieren gikk konkurs i 1978, kjøpte Vikna kommune opp bygningene og ga befolkningen fraflyttingstilskudd. Praktisk vern ble startet på 80-tallet og Salteriet som hadde forfalt betraktelig ble istandsatt på dugnad. Fiskeværet blir nevnt 1995 i verneplanen og i 2001 blir en ny frednigsprosess startet. Først i 2010 blir Sør-Gjæslingane med bygninger, miljø og natur fredet av Kongen i statsråd.9

Salteriet før istandsettingen i 1978. Legg merke til at kaianlegget var borte. Kilde: Forvaltningsplanen, side 29.

Salteriet under oppmåling i 2013.

Salteriet før istandsettingen i 1977. Legg merke til at bygningen var delvis kledd med asbestplater. Kilde: Forvaltningsplanen, side 67. Kart over områdefredningen. Salteriet under oppmåling i 2013.

• KAPITTEL 3 •

Tilstandvurderingen ble utført av seks personer som jobbet i team på 2 stk. Oppmålingen ble gjort ved hjelp av laser, tommestokk, målehjul, snorvater, murersnor og snor med lodd. Utfordringen for gruppa var å begrense hva som skulle måles opp og vurderes. Det viste seg at for å forstå bygningen måtte hele bygningen kartlegges. Tidlig ble det bestemt at i tillegg til selve bygningen, måtte også fundamentet kartlegges, skadene som der ble kartlagt viste seg å stemme med skader ellers i konstruksjonen.

TILSTANDSVURDERING

Bygningen lå ikke på øya vi overnattet, så vi måtte ro. Noe som førte til at vi mistet noe tid, men dette førte til at gruppen jobbet effektiv med oppgaven.

Bygningen var på vest og sørvegg værslitt, men ellers i normal stand.

Detaljer blir målt opp.

Endel råte i vinduskarmer.

9

Grunnplan (1 etasje).

10

Fundament.

Fundamentet består av pæler i barket tømmer (stort sett i gran), delvis festet i fjell og med 4

kassefundamenter i stein. Konstruksjonen består også av pæler og strevere for å stive av disse.

Noen pæler mangler og flere er skadet og fører derfor til alvorlig svikt i konstruksjonen, det vil si at store deler av bygningen ikke har et bærende

fundament. I tillegg er bolter og festejern rustangrepet. Selv om saltvannet er med på å

impregnere treverket tilsier skadene at pælene har blitt skadet av mye fuktighet, is og antakelig

angrep av pælemark.1 Samlet vurdering er tilstandsgrad 3 og tiltak bør derfor iverksettes.

Oversikt over fundamentet med hvilke pæler som er skadet (O) og intakte (X)

Eksempel på sterkt angrepet pælestokk.

Snitt av fundamentet som viser strevere og eksempel på skader.

Bilde som viser kassefundamenter, pæler og strevere.

11

Oversikt over fundamentet med hvilke pæler som er skadet og intakte.

Bildet viser midtstolpen, som viser tydelige tegn på svikt i konstruksjonen.

Snitt av bygningen med fundament.

Bildet viser at hakeskjøt2 er brukt ved reparasjoner av bjelker i sørveggens vestende.

Bærekonstruksjonen består av bindingsverk i hele 1 etasje, men i østenden består 2 etasje

av en laftekasse. Deler av bjelker i sørveggens vestende er reparert og skjøtet ved bruk av

hakeskjøt. Drageren som ligger over midtstolpen er også skjøtet med hakeskjøt og viser tydelig tegn på svikt i vestenden. Dette har sammenheng med svikt i fundamentets

pælekonstruksjon og selve bærekonstruksjonen blir derfor vurdert som

god, det er også ikke funnet indikasjon på råte. Samlet vurdering er tilstandsgrad 1.

Bærekonstruksjon.

12

Yttervegger.

Kledningen er stående tømmermannspanel med over og underliggere, den eldre panelen har i tillegg en fas på kanten og

viser delvis verktøyspor etter tykkelseshøvel. Kledningen på vestveggen var før istandsettingen i 1978 dekket med asbestplater

og konstruksjonen hadde store råteskader. Veggen ble rettet opp og kledning byttet.3 Det er opprinnelig satt inn vannbrett nederst for å kunne bytte råtne plank, men disse er senere belagt med blikk, noe

som fører til råte i endeved. Ellers er noe av kledningen løs, da spiker har rustet bort. Sørveggen buler og viser indikasjon på svikt

i konstruksjonen, noe som er grunnet en manglende streber og pæler som ikke lenger bærer. Tiltak er ellers å feste løse planker,

male vegger og utbedre råteskader. Samlet vurdering er tilstandsgrad 1.

Bygningens fasade i nord ble tegnet og oppmålt i tre deler, der to samarbeidet om hver tegning, på den siste vises også skader i bølgeblikktaket.

Bildet viser østveggen med inngangen.Bildet viser sør og vestveggen.

13 Bildene viser fra venstre detalj av fas/fas og fas/profil.

Tegninger av vinduer type: krysspost empirevindu, 2-rams 1x3: utside (under) og innside (over).

Vinduer.

Eksempel på råte i vinduskarm og løse trenagler.

Eksempel på løs kitt, mose og sprekk i glass.

Eksempel på gjenbruk av eldre beslag.

Vinduer som er brukt er først og fremst krysspost empirevinduer 2-rams 1x3, men også enkelte mindre vinduer. I sørveggens 2

etasje mangler det et vindu i vest, denne åpningen er blendet med lem. Vinduer i vestveggen er av nyere dato og blendet med

lemmer, i første etasje er kjøkkenvinduet et gjenbrukt vindu av annen type (profil/profil), noe som ikke er brukt i andre rom.

Ellers er det i vestveggens 2 etasje satt inn nye vinduer, av type 2-rams 1x3 fas/fas, disse er av samme type som ellers i 2 etasje. I første etasje er det brukt 2-rams 1x3 fas/profil i soverom, kontor og butikk. Ellers er det i bakrom og lager brukt vinduer av type

1-rams 2x2 fas/fas vinduer. Ellers viser beslag, gjenbruk av eldre bygningsdeler. Vinduene er av varierende tilstand, men

fellestrekkene er dårlig og løs kitt, noe som fører til at fuktighet trenger seg inn i treverket under glasset. Dette har ført til endel

råteskader i bunnramtre og vinduskarm. Ramtre er satt sammen med trenagler, som pga. fuktigheten er på vei ut og flere vinduer

er mosegrodd på innsiden. Noe reparasjoner er gjort, men her kreves det endel utbedringer. Samlet vurdering gir tilstandgrad 2.

14

Rom (1 etasje)

Tidsriktig kjøkken er tilbakeført og soverommene er delvis pusset opp.

Bildet viser trapperom opp til 2 etasje.

Butikken har på tre vegger og tak perlestaff panel, ellers rupanel. Lister rundt dører og vinduer er såkalte sveitserlister. Overflatene er malt med

linoljemaling med trolig innehold av blyhvitt pigment. Overflatene er noe skadet ved tagging (hærverk) og malingen har med tiden blitt

transparent, men ellers i god stand. Det kan også nevnes at en drager er løs og at hyller og disk som er fjernet bør tilbakeføres. På kontoret er det samme panel og lister, men her er det synlige rustflekker i tak og vegger. På kontoret er overflater, panel og lister det samme som på bakrommet,

ellers er malingen noe skadet ved tagging. Lageret har synlige konstruksjoner og rupanel på veggene. kan sies å være i normal stand, opprydding bør utføres. Ellers kan det antas å ha vært et skille mellom trapperom og lager, samt en liten mellomgang mellom soverommene i

sørvestre hjørne av lageret (her er det rester av panel på veggen). Bygningens vestre del er pusset opp og inneholder boligdelen, her er det

perlestaff panel på veggene og samme lister som ellers, overflater er delvis malt på nytt, kjøkken er tilbakeført og elektrisk anlegg er påbegynt.

Samlet vurdering gir tilstandsgrad 1.På lageret finnes deler til kjøpmannsdisken

og rester etter oppussing.

Butikken har fortsatt varer i hyllene, noen hyller er flyttet på bakrommet og disken er delvis på lageret.

15

Rom (2 etasje)

Rorburom nr 2 hadde plass til 14 mann.

2 etasje inneholder fire rorburom, som ble leid ut til fiskere, etasjen inneholder også et trapperom med port for å kunne ta inn fiskernes bagasje og utstyr ved hjelp av vindelen på takkelhuset. Tallene på dørene viser at i denne etasjen kunne 64 personer overnatte. Noen fikk plass i senger, der de kunne få plass til 2-3 mann, andre måtte ligge på gulvet og det var trangt om plassen. Antallet var strengt regulert av myndighetene som tidligere hadde reagert på de kummerlige forhold.4 Denne delen av bygningen ble ikke vurdert i stor grad, men det kan nevnes at i østre del er det synlig laftekonstruksjon, ellers rupanel på vegger. I vestre del er det panel på alle vegger, men vestveggen som hadde store råteskader er endel byttet eller mangler, slik at konstruksjon blir synlig. Det kan også nevnes at endel gulvplank er løse og bør festes. Samlet vurdering gir tilstandsgrad 1.

Vestre del har panel på veggen, men denne er delvis fjernet under oppussing. Østre del består av en laftekasse, skilt av med rupanel.

Rorburom nr 3 hadde plass til 18 mann.

16

Sammendrag.

Salteriet i 1978. Salteriet i 2013.

Sør-Gjæslingan i 2013. Sør-Gjæslingan i 1915.

Bygningen er en kompleks bygning, der alt henger sammen. Det var vanskelig å skulle vurdere bygningen

uten å kartlegge fundamentet, for det er først og fremst i fundamentet vi fant store skader. Pæler hadde ikke lenger bæreevne og det var tydelig på nordfasaden at bygningen

var i spenn, i tillegg var det synlig i konstruksjonen på lageret at vestenden hadde synket kraftig. Ellers var

bygningen godt tatt vare på, noe råte i vinduer, men ikke like alvorlig som fundamentet. Ellers viste inspeksjon også at takets bølgeblikk i nord-vest hadde endel rustskader og hull. Bygningen har på dugnad blitt reddet fra forfall, noe

er pusset opp, men fortsatt er det mye vedlikehold som gjenstår. Fiskeværet er ikke lenger fylt av fiskere, men har blitt et ferieparadis, det er nesten som tiden har stått stille,

men noe er likevel ikke det samme.

Kapittel 1: Området:

1. Nettside om Sør-Gjæslingan: www.sor-gjaeslingan.no Besøkt: 28.09.2013.

Kapittel 2: Bygningens historie:

2.Praksis sivilarkitekter as: Sør-Gjæslingan forvaltnings- og skjøtselsplan, bind 1, Steinkjer: Nord-Trøndelag fylkeskommune, 2004, side 73.

3.Amund Helland: Norges land og folk, bind XVIII, Kristiania: H. Ascheoug & Co, 1908, side 141. (http://no.wikisource.org/wiki/Side:Norges_land_og_folk_-_Nordlands_amt_2.djvu/151)

4.Nettside om Frieles frokostkaffe: http://www.flickr.com/photos/44502074@N07/4093138406 Besøkt: 27.09.2013.

5. Nettside for samlere av leketøy: http://spookyshobbyshop.com/TPS%20TIN%20WIND-UP%20TOY%20Monkey%20Basketball%20Player%20with%20box.html Besøkt: 27.09.2013.

6.Nettside for samlere av antikviteter: http://www.skrotnissen.no/index.php?act=viewProd&productId=56229 Besøkt: 27.09.2013.

7. Praksis sivilarkitekter as: Sør-Gjæslingan forvaltnings- og skjøtselsplan, bind 1, Steinkjer: Nord-Trøndelag fylkeskommune, 2004, side 22.

8.Nettside med bla. folketellingen 1910: www.digitalarkivet.no Besøkt: 27.09.2013.

9.Praksis sivilarkitekter as: Sør-Gjæslingan forvaltnings- og skjøtselsplan, bind 1, Steinkjer: Nord-Trøndelag fylkeskommune, 2004, side 29.

10.Nord-Trøndelag Fylkeskommune: Prentasjon om Sør-Gjæslingan, holdt på Nakktun, side 14.

Kapittel 3: Tilstandsvurdering:

1. Riksantikvaren: Effekter av klimaendringer på kulturminner og kulturmiljø-Delrapport 3, 2010, side (http://www.riksantikvaren.no/filestore/RA-Delrapport-web.100810.pdf)

2.Nettside som viser bygningsdeler i samlingen til Yrjar Heimbygdslag: http://www.yrjarheimbygdslag.no/gjenstander/bygningsdeler.htm Besøkt: 28.09.2013.

3.Praksis sivilarkitekter as: Sør-Gjæslingan forvaltnings- og skjøtselsplan, bind 1, Steinkjer: Nord-Trøndelag fylkeskommune, 2004, side 67.

4.Nettside om Sør-Gjæslingan: www.sor-gjaeslingan.no Besøkt: 28.09.2013.

17

Referanser.

1. Salteriet med omgivelser: Tatt fra toppen av Heimværet i retning nord-vest.

2.Boks med Frieles kaffe: Tatt fra inngangen (101) mot vest.

3.Salteriets nordfasade: Tatt fra kaia i retning vest.

4.Salteriets sør og vestvegg: Tatt fra nabokaia i retning nord.

5. Salteriets nordfasade: Tatt fra båt i retning sør.

6.Sørveggen vestende: Tatt fra stranda i retning nord.

7. Detalj av vindu: Tatt i soverom (106), retning sør.

8.Detalj av vindu: Tatt i rorburom nr 1 (2 etasje), retning sør.

9.Detalj av pæler: Tatt under vestre del av bygning i retning nord-vest.

10.Fundamentet: Tatt under vestre del av bygning i retning øst.

11.Lageret (104): Tatt på lageret i retning sør-vest.

12.Hakeskjøt på bjelke under dør i sørveggen: Tatt utenfor trapperommet (105) i retning nord.

13.Østvegg med inngansparti: Tatt fra kaia i retning sør.

14.Detalj av vindu: Tatt i rorburom 1, retning sør?.

15.Detalj av vindu: Tatt i soverom (106), retning sør.

16.Detalj av vindu: Tatt utenfor bakrom (102), retning nord.

17.Detalj av vindu: Tatt utenfor soverom (108), retning nord.

18.Lageret (104): Tatt i lageret i retning nord-vest.

19.Bakrommet (102) m/hyller: Tatt i bakrom, retning sør-øst.

20.Butikken (101): Tatt i butikken, retning sør-vest.

21.Kjøkken (107): Tatt i kjøkkenet, retning vest.

22.Trapperom (105): Tatt på lageret, retning sør-øst.

23.Soverom (106): Tatt i soverom, retning nord-vest.

24.Dør til rorburom 3: Tatt i trapperom , retning sør-vest.

25.Rorburom 3: Tatt i rorburom, retning sør-vest.

26.Rorburom 4: Tatt i rorburom, retning sør-vest.

27.Rorburom 1: Tatt i rorburom, retning nord-øst.

28.Dør til rorburom 2: Tatt i trapperom, retning sør-øst.

29.Rorburom 1: Tatt i rorburom, retning sør-øst.

18

Fotoliste.Foto er tatt i perioden 4-8 September 2013 og er nummerert fortløpende etter når de er brukt i oppgaven. Bilder nr 9 og 10 er tatt av

Lars Sonnenrein og Ida Gamre, resten er tatt av David W. Howden. Øvrige bilder som er brukt i oppgaven er eldre bilder hentet fra sor-gjaeslingan.no, digitaltmuseum.no og fra forvaltningsplan for Sør-Gjæslingan. Tegninger som er brukt er tegnet av gruppa (vedlegg 2-6)

Litteratur:

1. Brænne, Jon mfl. : Gamle trehus, Oslo: Gyldendal, 2011.

2.Helland, Amund: Norges land og folk, bind XVIII, Kristiania: H. Ascheoug & Co, 1908, side 141. (http://no.wikisource.org/wiki/Side:Norges_land_og_folk_-_Nordlands_amt_2.djvu/151)

3.Nord-Trøndelag Fylkeskommune: Prentasjon om Sør-Gjæslingan, holdt på Nakktun.

4.Praksis sivilarkitekter as: Sør-Gjæslingan forvaltnings- og skjøtselsplan, bind 1, Steinkjer: Nord-Trøndelag fylkeskommune, 2004

5. Riksantikvaren: Effekter av klimaendringer på kulturminner og kulturmiljø-Delrapport 3, 2010, side (http://www.riksantikvaren.no/filestore/RA-Delrapport-web.100810.pdf)

Nettsider:

6.Nettside om Sør-Gjæslingan: www.sor-gjaeslingan.no

7. Nettside om Frieles frokostkaffe: http://www.flickr.com/photos/44502074@N07/4093138406 Besøkt: 27.09.2013.

8.Nettside for samlere av leketøy: http://spookyshobbyshop.com/TPS%20TIN%20WIND-UP%20TOY%20Monkey%20Basketball%20Player%20with%20box.html

9.Nettside for samlere av antikviteter: http://www.skrotnissen.no/index.php?act=viewProd&productId=56229

10.Nettside med bla. folketellingen 1910: www.digitalarkivet.no

11.Nettside som viser bygningsdeler i samlingen til Yrjar Heimbygdslag: http://www.yrjarheimbygdslag.no/gjenstander/bygningsdeler.htm

19

Kilder.

20

Vedleggsliste.Vedlegg 1

1.Tilstandsskjema.

Vedlegg 2

1.Fasade Nord-venstre og med folie.

2.Fasade Nord-midtre og med folie.

3.Fasade Nord-høyre og med folie.

Vedlegg 3

1.Grunnriss fundament og med folie.

2.Fundament og med folie.

Vedlegg 4

1.Grunnriss (1 etasje) og med folie.

Vedlegg 51.Snitt-fundament og med folie.

2.Snitt og med folie.

Vedlegg 61.Snitt-list og med folie.

2.Detalj av vindu og med folie.

3.Vindu rom 108 og med folie.

4.Vindu rom 101 og med folie.

5. Snitt-vindu og med folie.