På din side. Folkelighet og alliansebygging i TV 2s aktualitetsprogram

933 På din side. Folkelighet og alliansebygging i TV 2s aktualitetsprogram


Gunn Sara Enli

TV 2 har siden starten ønsket å framstå som seernes egen kanal, med folke-lige og inkluderende programmer. Å involvere seerne i programmene kansees på som en strategi for å tiltrekke seg et lojalt publikum og oppnå høyeseertall, men det kan også betraktes som et ideologisk ståsted der man tarparti med seerne i en front mot autoriteter. Dette kapitlet undersøker sen-trale strategier TV 2 benytter for å oppnå alliansebygging med publikum.Analysen tar utgangspunkt i programmer innenfor fellesbetegnelsen aktu-alitetsmagasin, da denne sjangeren er av stor betydning for kanalensidentitet og dessuten svært sentral i legitimeringen av TV 2 som allmenn-kringkaster (se kapittel 1).

Fokus for analysen er programmene TV 2 hjelper deg, Rikets tilstand ogTabloid. Disse programmene belyser på hver sin måte TV 2s alliansebyg-ging med publikum. De tre programmene er svært forskjellige, men harogså sentrale fellestrekk. TV 2 hjelper deg produseres av produksjonssel-skapet MTVJuritzen, mens de andre er TV 2s egenproduksjoner. Tabloid eret studiobasert debattprogram, TV 2 hjelper deg er et forbrukerprogrambasert på reportasjer, og Rikets tilstand består av dokumentarer. Riketstilstand er et flaggskip blant TV 2s aktualitetsprogram, og har betydelighøyere produksjonskostnader enn mer hverdagslige Tabloid og TV 2hjelper deg. Åpenbare likheter er programmenes sendetid i prime time påhverdager, deres funksjon som stabile flater i TV 2s sendeskjema i flere årog tilhørighet til sjangeren aktualitetsmagasin. Et annet fellestrekk er invi-tasjon til publikumsengasjement i programmene. De tre programmenebenytter seerne som en ressurs i programproduksjonen, om enn i varier-ende grad og på ulik måte. Slik oppfordres seerne av henholdsvis TV 2hjelper deg, Rikets tilstand og Tabloid til å tipse redaksjonen:

Send oss gjerne tips, helst i form av e-post eller brev. Vi er spesieltinteressert i å komme i kontakt med deg som er på innsiden av etmiljø og som kan skaffe dokumentasjon på eventuelle skjevhetereller maktmisbruk. Vi lover deg kildevern (tv2.no 08.08.01).

IJ TV22.book Page 93 Monday, May 22, 2006 3:42 PM

94 Et hjem for oss – et hjem for deg? Analyser av TV 2

For å lage et godt TV-program, er vi avhengige av tips fra deg!Ønsker du at TV 2 skal hjelpe deg? Eller har du et tips til en sak viburde ta opp? Skriv til oss! (tv2.no, 08.08.01).

Tips oss om hva du er opptatt av, og som kan være tema her hososs i (t)abloid (tv2.no, 08.08.01).

Publikums deltakelse i programmene antyder et nedenfra-og-opp-perspektiv som ofte settes i forbindelse med populærjournalistikk. Til detpopulære regnes journalistikk som inntar en posisjon for folket og mot eli-ten. Forskning på populærjournalistikk har vist at det i praksis innebærerjournalistiske former preget av forenkling, personifisering og sensasjon(Gripsrud, 1992: 85). Med dette som utgangspunkt vil jeg begynne med enanalyse av TV 2 hjelper deg, for deretter å fokusere på henholdsvis Riketstilstand og Tabloid.97 Til slutt vil jeg trekke tråder mellom de tre program-mene og drøfte disse opp mot feltet populærjournalistikk, med vekt påalliansebygging med publikum.

TV 2 hjelper deg: Forbrukerprogram på seernes side

I oppstartsfasen var TV 2 interessert i programserier som kunne byggelojalitet, som var folkelige og som kunne gå lenge. Arve Juritzen var enga-sjert av TV 2 for å produsere programmet Ryk eller reis. Da Juritzen høsten1993 kom med forslag til et forbrukerprogram, ble det umiddelbart posi-tivt mottatt. Daværende programsjef i TV 2, Ivar Steen-Johnsen, begrun-ner det med at konseptet lå nær ideen om TV 2:

Det var den raskeste og korteste behandlingen noe program harfått så langt i TV 2. Vi tente på ideen, utviklet konseptet og sa atdet gjør vi. Grunnen var at både programtittelen og ideen lå nærideen om hva TV 2 skulle være. TV 2 skulle være nær folket, viskulle gjøre hverdagen morsommere og lettere for folk (sitert iSundvor, 2000: 104).

Med henvising til konsesjonsbetingelsenes pålegg om at TV 2 skulle kjøpealle programmer unntatt nyhets- og aktualitetsprogrammer fra eksterneprodusenter (se kapittel 11), ble det besluttet at et uavhengig produksjons-selskap skulle produsere TV 2 hjelper deg. Dette førte til at Arve Juritzenstartet produksjonsselskapet Juritzen-tv. Programmet hadde sine førstesendinger i april 1994, og har siden vært en fast programpost i kanalen.TV 2 hjelper deg har vært produksjonsselskapets største økonomiskesuksess så langt. Programmet har ivaretatt kanalens folkelige profil og



oppnådd gode seertall, og følgelig “levert varene” i en kommersiell fjern-synskanal som TV 2.

Relatert til programmene Tabloid og Rikets tilstand framstår TV 2hjelper deg som annerledes ved å være et forbrukerprogram. Grenseopp-gangen mellom forbrukerprogram og aktualitetsprogram er imidlertiduklar. Det amerikanske aktualitetsprogrammet 60 Minutes var Juritzensforbilde for utviklingen av konseptet. Og programmet har vunnet priser ikategoriene “Public affairs program”, “Reality based programs” og “Investi-gative journalism”.98 Dette viser at programmet rommer elementer fraulike sjangre. Redaksjonssjef Øystein Kristiansen mener denne sjanger-blandingen forklarer programmets seermessige suksess:

Hvis man ser litt kynisk på det, så har vi alle de rette elementene;det er “den lille mot den store”, det er konfrontasjonens dramatikkog det er dokumentarens grundighet. Altså mange gode elemen-ter som er bakt inn i et konsept som framstår som en helhet(intervju 23.10.01).

Redaksjonssjef Kristiansen hevder hovedreportasjene har mye til felles medaktualitetsdokumentar; “redaksjonen snur hver stein og banker dokumen-tasjon i bordet” (intervju, 23.10.01). Sjangerhybriden TV 2 hjelper deginneholder altså elementer fra aktualitetsprogram og dokumentarpro-gram. Dette danner grunnlag for å trekke tråder til programmer somTabloid og Rikets tilstand.

Fra TV 2s side har prosjektleder Vebjørn Hagen ansvar for å følge oppkontrakten med MTVJuritzen i forbindelse med TV 2 hjelper deg.99 Hanpåpeker at TV 2 hjelper deg hører hjemme i TV 2 identitetsmessig, fordiprogrammet, i likhet med kanalen, har som prosjekt å se ting fra den lillemanns synsvinkel (intervju, 26.10.01). Den følgende analysen vil relatereprogrammet TV 2 hjelper deg til fjernsynskanalen TV 2 ut fra en hensiktom å belyse programmets betydning for kanalens identitet.

Dramaturgi og storytelling

Åpningen av TV 2 hjelper deg er enkel og upretensiøs, uten annen introenn en kort kjenningsmelodi starter programleder Solveig Barstad presen-tasjonen av hovedsakene. Programmet bruker altså konvensjoner fra tradi-sjonelle tv-nyheter. Nyheter har høy status i sjangerhierarkiet og spiller enviktig rolle i legitimeringen av allmennfjernsynet. For TV 2 hjelper deg erdet viktig at publikum har tillit til informasjonen som presenteres iprogrammet, og at kontrakten med seerne er basert på seriøsitet og trover-dighet. Følgelig kan nyhetskonvensjonene betraktes som et slags kvalitets-stempel for forbrukerprogrammet.



TV 2 hjelper deg-logoen vises før introduksjon av første sak. Logoen erbygget opp rundt den karakteristiske TV 2 logoen, og knytter programmettil kanalen og omvendt. Programtittelen og den visuelle profilen refererertil kanalen TV 2; tittelen er en omskriving av “VG hjelper deg”, og spiller påat TV 2 – og ikke MTVJuritzen – hjelper seerne. At opptakene foregår iTV 2s studio i Bergen og grafikken produseres i TV 2-huset, forsterker til-hørigheten til kanalen.

Programformatet er strengt og består av faste innslag. Hver sendinginneholder to hovedreportasjer, en test og en aktualitetstsbolk, og det er fårom for endringer av reportasjenes lengde eller oppbygning (Sundvor,2000: 106). Redaksjonssjefen inndeler reportasjenes fortellestruktur i tohoveddeler:

Hver hovedsak er bygd opp slik at vi bruker cirka tre minutter påå beskrive forbrukerproblemet i det vi kaller del en. Deretter kom-mer del to, konfrontasjonen, som er møtet mellom forbrukeren ogmotparten, eller “den profesjonelle part” (intervju, 23.10.01).

Programleder Solveig Barstad i TV 2 hjelper deg framstår som en inkluderende og service-innstilt hjelper. Seerne opp-fordres til å kontakte redaksjonen dersom de trenger hjelp med et for-brukerproblem.



Redaksjonens bevissthet på dramaturgiens betydning deles av prosjekt-leder i TV 2, Vebjørn Hagen. Han framhever dramaturgien som program-mets viktigste element:

Basisen i TV 2 hjelper deg er å fortelle en historie. Du har et offerog en skurk, og du har en hjelper. Det har vi vært veldig bevisstepå i måten sakene er bygd opp på, og det har fungert i all tid nårdet gjelder fortellerkunst (intervju, 26.10.01).

Reportasjene bygges opp rundt faste aktører: offeret, skurken og hjelperen.Disse rollene fylles av henholdsvis forbrukeren, rollen redaksjonssjefenomtaler som “den profesjonelle” (en yrkesperson eller annen representantfor en bedrift eller serviceinstitusjon), og reporteren.

På forbrukerens side

Første hovedreportasje 30.08.01 omhandler Gunnars skuffende opplevelsemed NSB Ekspressgods. Historien fortelles ved først å etablere Gunnarsom en troverdig hovedperson. Superteksten100 presenterer ham som “Tål-modig kunde”. Gjennom rekonstruksjoner følger vi hans handlingsforløp iden aktuelle saken. Etter at historien er fortalt og konfliktlinjene tegnetopp, klippes det til studio. Der uttrykker programlederen sin fulle støtte tilforbrukeren:

Ja, her bør NSB ordne opp! For korleis kunne Gunnar gjette seg tilat NSB-agenten i Narvik også jobba for andre transportselskap?(Solveig Barstad, 30.08.01).

I den obligatoriske konfrontasjonen har TV 2 hjelper deg arrangert et møtemellom Gunnar, denne gangen med superteksten “Forvirret kunde”, ogproduktdirektøren i NSB Ekspressgods. Gunnar presenterer forbrukerpro-blemet sitt, og direktøren forklarer hva som har skjedd. Deretter bryterreporteren inn, og spør direktøren: “Hva er årsaken til at denne NSB-agenten plutselig sendte godset med et annet transportselskap?” Direktø-ren svarer: “Det vet jeg ikke, det kan jeg nesten ikke si noe om.” Reporterenfølger opp med spørsmålet: “Kan hvem som helst utgi seg for å være NSB-agenter?” Direktøren svarer: “Nei, det vet jeg ikke.” På spørsmål fra repor-teren om det er vanskelig å ta ansvar i en slik sak, påtar direktøren seg etmoralsk ansvar på vegne av NSB og tilbyr Gunnar erstatning. Reporterengir seg ikke med det, men ønsker forklaring på hvorfor det har tatt så langtid for Gunnar å få erstatning fra NSB. Direktøren begynner på en forkla-ring, men Gunnar avbryter ham og sier: “Men nå høres det ut som det ertatt en fornuftig avgjørelse, og det takker jeg for. Tusen takk for det.” “Barehyggelig endelig å få løst problemet ditt,” svarer direktøren før de tar hver-



andre forsonende i hånden. Reporterens funksjon som talsmann forGunnar er i tråd med programkonseptets formål om å være på forbruke-rens side. Ifølge programmets redaksjonssjef er dette retningsgivende forredaksjonens valg av saker:

Vi er alltid på parti med forbrukeren, fordi vi velger de sakenehvor forbrukeren har rett. I konfrontasjonen opptrer reporternepå vegne av forbrukeren (intervju, 23.10.01).

Videre presiserer redaksjonssjefen at det ikke skal være tv-kamera somløser saken (intervju, 23.10.01). Likevel er et sannsynlig svar på reporterensspørsmål om hvorfor saken hadde tatt så lang tid, at NSB ikke hadde blittkonfrontert med et tv-team tidligere. I slike saker vil frykten for negativpublisitet ofte bidra til at den anklagede parten vil strekke seg langt for åframstå som samarbeidsvillig.

Hardtslående konfrontasjoner

Andre hovedreportasje 30.08.01 omhandler en konflikt mellom bruktbil-kjøper Paul Einar og Angelsens Auto. Historien til Paul Einar fortelles i etinnslag med intervjuer og rekonstruksjoner, som avsluttes med at PaulEinar sier han vil treffe selgeren. Deretter klippes det til programlederen istudio, som sier:

Det skal vi ordne! Derfor kontaktet vi Angelsens Auto for å avtaleet møte. Da fikk de fart på seg, og betalte regningen. Men hvorfortok det et helt år? Og hvorfor hevdet de at bilen ble solgt for bare60 000, når det riktige var 73 000? (Solveig Barstad, 30.08.01).

Konfrontasjonen åpner med at Paul Einar spør daglig leder Allan Angelsen:“Jeg lurer på hvorfor det tok nesten et år før du gjorde opp regningen?”Angelsen svarer: “Det er fordi jeg har en hektisk arbeidsdag. Jeg er aleneher, har for mye å tenke på, og beklageligvis er jeg distré av natur, og hver-dagen gjør det ikke enklere.” Paul Einar gir seg ikke: “Ja, men du har fåttmange purringer. Jeg har iallfall ringt deg ti ganger i løpet av denne tiden.”Angelsen tar selvkritikk og sier: “Nok en gang får jeg bare beklage. Jeg leg-ger meg langflat, det er ene og alene min feil.” Reporteren har stått vedsiden av Paul Einar hele tiden og fulgt med på samtalen. Men når Angelsenhevder at bruktbilen til Paul Einar ble solgt for mindre enn avtalt, bryterreporteren inn med et ny saksopplysning. Han har snakket med kjøperenav bilen, og kan bevise at han betalte 73 000. Angelsen blir helt stille enstund før han sier: “Det må jeg få gå tilbake i papirene å se på, har vi gjorten feil, skal vi selvfølgelig ordne opp i det.” Etter å ha sjekket saken kom-mer Angelsen tilbake med det resterende beløpet i tusenlapper, og gir dem



til Paul Einar. Han teller pengene før han tar Angelsen i handen og sier:“Da har vi skværet opp.”

Innslaget “Målfrid i mål” er en oppfølgingssak som endelig har fått enløsning. Saken introduseres med bilder av Målfrid og huset hennes, mensreporteren kommenterer i voice-over: “Under påskudd av å skulle pusseopp huset hennes klarte Wilhelm Hammer å lure Målfrid til å betale hamnesten 200 000 kroner. Men den såkalte håndverkeren stakk av lenge førarbeidet var ferdig.” Deretter ser vi bilder av Hammer som flykter inn i enrød bil, forsøker å skjule seg bak solskjermen og kjører hastig av gårde.Reporteren forklarer: “TV 2 hjelper deg prøvde å løse saken for Målfrid,men Hammer stakk av. Nok en gang.” For å understreke poenget vises bil-dene av Hammer som flykter fra tv-teamet i repetisjon. Historien omMålfrid fikk likevel en lykkelig slutt; etter den første reportasjen om sakenhadde firmaet Boligguiden.no tatt kontakt med redaksjonen og tilbudt segå gjøre ferdig huset.101 Når ikke TV 2 hjelper deg makter å løse saken, kanaltså andre hjelpere bistå.

Det å være på forbrukerens side legitimerer med andre ord å vise situa-sjoner der den “profesjonelle” part framstår som latterlig eller skruppelløs.Det er imidlertid ikke bare forbrukeren som er uvant med å opptre i medi-ene. Redaksjonssjefen påpeker: “Om han er en profesjonell bilselger, så erhan ikke nødvendigvis noe profesjonelt medieobjekt” (intervju, 23.10.01).Konfrontasjonene har elementer av virkelighets-tv, blant annet vises scenersom er lite flatterende for enkelte av de involverte. Denne likheten erredaksjonssjef Øystein Kristiansen bevisst på:

Å gå såpass hardt til verks; vi løper gjerne etter bedriftssjefen, medforbrukeren på slep, og viser det på tv hvis det er rettmessig. Vilager en form for reality-tv når vi filmer møtet mellom partene.Det er det ikke så mange som har gjort før oss, men nå begynneren del fjernsynsunderholdning å ligne litt på det vi har holdt påmed en stund (intervju, 23.10.01).

TV 2 hjelper deg lar verken bortforklarende bruktbilselgere eller svindlendehåndverkere slippe unna kameralinsen. Gjennom å vise konfrontasjonerframstår programmet som hardtslående og uredd i kampen for forbruker-nes rettigheter.

Et inkluderende fellesskap

Trass i at TV 2 hjelper deg viser muskler i konfrontasjonene, framstår ikkeprogrammet som truende og brutalt for seerne. Det er alltid på vegne avforbrukerne TV 2 hjelper deg tar i bruk tøffe metoder, slik at seere somidentifiserer seg med “den lille mann” vil befinne seg på den riktige siden.



Seerne inviteres til å identifisere seg med forbrukerne og å inngå i et felles-skap av TV 2 hjelper deg-seere. I en inkluderende henvendelsesform invite-rer programmet til deltakelse i fellesskapet: “Er du bestandig like nøye medå lese det som står med liten skrift i forsikringsavtalene dine?” (06.09.01),“Vi er skuffet over forbrukerministeren, som ikke kan love noe mer kon-kret” (23.08.01). Utstrakt bruk av personlige pronomen tydeliggjør etskille mellom oss og dem; mellom forbrukerne og “de profesjonelle”, mel-lom heltene og skurkene. Skillet fungerer både inkluderende og eksklude-rende. Trass i at TV 2 hjelper deg retter seg mot et bredt publikum,forutsetter det medierte fellesskapet at noen er utenfor fellesskapet og fun-gerer som motpart til forbrukeren, eller “den lille mann”.

TV 2 hjelper deg formidler en sterk tro på den sunne fornuft og norskbondevett. Folkeskikk blir i en rekke tilfeller framhevet som viktigere ennlover og regler: “Ja, dette er ulovlig, men det er også total mangel på folke-skikk” (13.09.10), og “Ærlig talt, Gjensidige Nord. Det å ta ansvar for egnefeil er rett og slett ikke noe mer enn god folkeskikk” (06.09.01), konklude-rer programleder Solveig Barstad. Redaksjonssjef Kristiansen understrekerat det ikke bare er det juridiske som skal løse sakene, men også skikk ogbruk, god moral og fornuft (intervju, 23.10.01). Programmet verdsetterfolks egen vurderingsevne og rettferdighetssans framfor et avansert regel-verk, byråkratisk regelrytteri og hensynsløs forretningsdrift.

Programkonseptet innebærer at forbrukerproblemene løses i løpet avprogrammet, og følgelig vil “det rette” vinne fram til slutt. Konfrontasjo-nen ender som regel med at partene tar hverandre i hendene, på en tydeligarrangert måte, og veksler noen forsonende ord. Deretter oppsummererprogramlederen: “Nå er begge partene fornøyde” og “Da var de vel for-likte” (30.08.01). Henvendelsesformen er preget av hygge og optimisme:“Det er hyggelig å hjelpe,” sier programleder Solveig Barstad, etter at kon-flikten mellom Paul Einar og Angelsens Auto er løst. TV 2 hjelper deguttrykker en positiv holdning til at alle problemer har løsninger, og at for-nuften vil seire over ufornuften. Optimismen formidles blant annet gjen-nom oppfordringer som: “Husk: Det nytter å klage!” Fellesskapet somTV 2 hjelper deg innbyr til, er basert på konsensus, optimisme og folke-skikk.

Hverdagslivets eksperter

Utgangspunktet for sakene er tips fra seerne. En forutsetning for at TV 2hjelper deg kan påta seg å løse saken, er at tipseren sier seg villig til å delta iprogrammet som sannhetsvitne. Redaksjonssjef Kristiansen understrekerat reportasjene baserer seg på vanlige mennesker som kilder, og at inn-slagene er basert på deres opplevelser.



Vi er interessert i å løse et konkrete forbrukerproblem og eravhengige av at forbrukere med problemer henvender seg til oss.TV 2 hjelper deg kaller dette konsekvenseksperter, fordi de ereksperter på sine egne opplevelser og på konsekvensene av disse(intervju, 23.10.01).

Hensikten er å personifisere sakene. Gjennom intervjuer og rekonstruksjo-ner blir seerne kjent med hverdagslivets eksperter på en relativt nær og per-sonlig måte, som innbyr til at seerne identifiserer seg med dem. Detteforsterkes ved bruk av fornavn; seerne blir kjent med forbrukerproble-mene til Gunnar, Paul Einar, Målfrid og Pernille. Mens verken reportereneller motparten blir omtalt uten etternavn:

Angelsens Auto hadde fortsatt en del å svare for da vår reporterSvein Arne Selvik og Paul Einar tok turen til Angelsen Auto (Sol-veig Barstad, 30.08.01).

Hvert program avsluttes med en oppfordring om å tipse TV 2 hjelper deg:“Kanskje vi kan hjelpe deg også med et problem? Skriv til oss, så skal vi sepå saken!” (30.08.01). Henvendelsene er så mange at redaksjonen inklude-rer en egen seerkontakt som tar imot tipsene og registrerer dem i en data-base. Fra den ble opprettet i 1996, har TV 2 hjelper deg mottatt over 11 000skriftlige henvendelser, det vil si nærmere 3 000 i året. Antallet hovedsakeri året ligger på cirka 60, og nåløyet er følgelig trangt. At sjansen for å få etforbrukerproblem løst av TV 2 hjelper deg er liten, svekker ikke inntrykketav at dette er “ditt” program. Oppfordringen og det faktum at noen fårhjelp av TV 2-programmet, virker i seg selv inkluderende.

Rikets tilstand

“Norge er ikke som du tror. Redaksjonen i Rikets tilstand viser deg hvorfor.”Slagordet i egenreklamen framstiller Rikets tilstand som et program medviktige avsløringer av skjulte sammenhenger. Ifølge redaksjonslederGerhard Helskog henspiller tittelen Rikets tilstand på en intensjon om å lageprogram som forteller de historiene statsministeren “glemmer” når hanholder sin offisielle tale om rikets tilstand (intervju, 08.03.02). Både slagordog tittel indikerer i tillegg geografisk nærhet til Norge og norske forhold.

Programmet inneholder dokumentarer, men presenteres av kanalensom et aktualitetsmagasin. Mølster (2001) beskriver Rikets tilstand som enmellomting mellom et dokumentar- og et aktualitetsmagasin, fordi pro-grammene av og til består av flere kortere reportasjer. Redaksjonsleder iRikets tilstand, Gerhard Helskog, mener programmets fleksible format gjør



det vanskelig å definere, fordi det kan være opptil tre reportasjer i ett pro-gram, mens andre saker går over to sendinger (intervju, 08.03.02).

I likhet med TV 2 hjelper deg framstår Rikets tilstand som et nyttig pro-gram; på hver sin måte tilbyr programmene å hjelpe seerne med å orien-tere seg i samfunnet. Mølster (2001) har påpekt denne nytteorienteringenog hevder det ligger en fare i iveren etter å framstå som nyttig, fordi det kanføre til prioritering av saker som kan “løses” eller vekke umiddelbare ogsynlige reaksjoner. Rikets tilstand har gjennom høyprofilerte og iblantspektakulære saker bidratt til generell samfunnsdebatt og har i noen tilfel-ler også ført til konkrete reaksjoner overfor de involverte partene. I det føl-gende vil jeg analysere og drøfte sentrale trekk ved Rikets tilstand, bådesom program og som TV 2-fenomen.

Dagsordensettende og profilskapende for TV 2

Rikets tilstand er en videreutvikling av programserien Dokument2,102 oghadde sin første sesong høsten 2000. Trass i at Rikets tilstand kun sender tiganger i løpet av et år, framstår programserien som et dagsordensettendeflaggskip for TV 2. En forklaringsfaktor for programmets posisjon er denenorme oppmerksomheten som har oppstått i kjølvannet av flere Riketstilstand-programmer. Helskog tror redaksjonens valg av saker som harpotensiale til å fortelle “noe mer enn seg selv”, er hovedårsaken til pro-grammenes medieomtale. Likevel legger han ikke skjul på at profileringinternt i TV 2 gir sakene viktig drahjelp:

Vi har sett hvordan de har slåss internt i NRK, og lagt merke tilhvordan Dagsrevyen har tiet i hjel gode saker som kommer fraNRKs egen dokumentavdeling. Sånn vil vi ikke ha det. Har vi enviktig sak, forsøker vi å få Nyhetene og debattredaksjonene i TV 2-huset til å trekke sammen med oss (intervju, 08.03.02).

Mens TV 2s egne programmer profilerer og holder fokuset på bestemtesaker, bidrar andre medier til å intensivere oppmerksomheten rundtsakene gjennom debatter og oppfølgingssaker. Rikets tilstand er altså i høygrad inkludert i medienes kretsløp. Ikke desto mindre er redaksjonenbevisst på ikke å la nyhetsmedienes dagsorden være retningsgivende forvalg av saker, og redaksjonsleder Gerhard Helskog har tro på at journalis-tene får jobbe ut fra sine egne ideer og interesser (intervju, 08.03.02). Der-for er det også sjelden publikums tips leder fram til saker i Rikets tilstand.Helskog forteller at det er et misforhold mellom tipsene og programmetskonsept:

Veldig mange av tipsene er forbrukersaker – for eksempel omhåndverkere som ikke gjør jobben. Derfor blir det ofte til at vi

IJ TV22.book 2 Monday, May 22, 2006 3:42 PM


sender tipsene videre, til Nyhetene og TV 2 hjelper deg (intervju08.03.02).

Publikums forventninger til Rikets tilstand kan sies å være misforståtte iden forstand at en stor andel av tipserne ønsker at redaksjonen skal hjelpedem med private problemer. Bevisste valg av egensaker – som verken sla-visk følger dagsorden eller imøtekommer seernes behov for hjelp – er altsånoe av årsaken til at Rikets tilstand-programmene skaper store ringvirknin-ger. Likevel er det ikke bare hva som fortelles, men like mye hvordan detfortelles som er nøkkelen til å forstå Rikets Tilstands dagsordensettendefunksjon.

Fortellergrep og rollegalleri

Mange av reportasjene i Rikets tilstand tar utgangspunkt i enkeltpersoner.Følgelig er redaksjonen avhengig av enkeltmennesker og deres vilje til åprofilere en sak. Personfokuseringen er spesielt framtredende i de sakersom har oppnådd høye seertall og omfattende publisitet. Dette har sam-menheng med en generell personfokusering i mediene. På samme måtesom hverdagslivets eksperter personifiserer forbrukerproblemer i TV 2hjelper deg, fungerer enkeltpersoner som innfallsvinkel til et saksområde iRikets tilstand. Helskog mener at ringvirkningene av Rikets Tilstands pro-grammer kan spores tilbake til bevisste valg av fortellergrep og vinkling, ogpåpeker at selv dyr kan framstilles på individnivå og framkalle identifika-sjon og medfølelse:

Hvem er det som bryr seg om at grisen har det vondt når det skalslaktes, hvis ikke Tonje Steinsland bruker et halvt år på å følge engris fra den blir født til den skal slaktes? Ved å skape identifikasjonog å bruke overraskende innfallsvinkler førte historien til at Gildemåtte bygge om slakteriene for 30 millioner kroner (intervju,08.03.02).

Rikets tilstand tar altså i bruk velkjente fortellertekniske mønstre, og benyt-ter ofte et klassisk rollegalleri med helt, skurk og hjelper. Helskog trekkerfram Nini-saken som eksempel på hvordan programserien etablerer helterog heltinner:

Vi bruker mange av de klassiske fortellerteknikkene. For eksempeler programmet om Nini bygget opp rundt henne som hovedper-son; hun skal gjennom store strabaser før hun seirer til slutt(intervju, 08.03.02).

Nini-saken103 besto av to reportasjer fordelt på to programmer. Hoved-reportasjen ble sendt 24.10.01 og inneholdt en eksplosiv avsløring av at



Nini Stoltenberg, datter av Thorvald og søster av Jens, hadde vært narko-man. Saken ble introdusert som et dramatisk fall: “Nini Stoltenberg for-svant fra offentligheten og ble narkoman” (Gerhard Helskog, 24.10.01).Historien som fortelles i Rikets tilstand, handler imidlertid om veien ut avproblemene, og viser fram Nini som en heltinne. Den andre reportasjenvar av kort varighet og handlet om hvordan Nini hadde taklet medienessøkelys etter programmet; hun fortalte om lettelsen over å ha delt en hem-melighet med offentligheten, og om den enorme responsen fra publikum.

Innledningen til den første reportasjen appellerte i stor grad til empatiog medmenneskelige følelser: “Programmet i kveld handler om at allemennesker er like mye verdt” (Gerhard Helskog, 24.10.01). Dette er i trådmed redaksjonens intensjoner om å unngå entydig negativitet og dysterheti reportasjene. Redaksjonssjefen ønsker tvert i mot å belyse saker sominneholder håp og varme:

Programmet skal ikke bare rive ned, men også være oppbyggelig.Programmene må være menneskelige. De må ha hjerte og håp. Demå peke på noen muligheter, hvis ikke blir både seerne og vi somlager programmet, frustrerte og desillusjonerte. Vi må ha varmeog menneskelighet i oss (intervju, 08.03.02).

Programmet om Nini resulterte i en debatt om narkotikapolitikk og rus-middelomsorg. Det resulterte også i seerrekord; med 1 094 000 seere og enmarkedsandel på 70,7 prosent oppnådde Rikets tilstand tidenes høyesteseertall for TV 2.104 Dette hadde trolig flere årsaker. En viktig forklaring varnok den solide drahjelpen programmet fikk fra andre medier. Samme dagdet første programmet skulle på lufta, fikk saken førstesideoppslag i VG ogDagbladet, og i to dager hadde TV 2-nyhetene gitt drypp fra reportasjen. Fåtv-program oppnår en så omfattende forhåndsomtale. Andre viktige årsa-ker som også medvirket til å gi programmet mye omtale, er nok å finne iselve tematikken og i programmets fortellergrep og vinkling, som innbyrtil identifikasjon med Nini og etablerer henne som en heltinne.

Heltinnen Kadra

Den største heltinnen Rikets tilstand har skapt, er imidlertid Kadra. Kadra-saken er så langt den av alle sakene til Rikets tilstand som i størst grad ogover lengst tid har skapt blest omkring programserien. Helskog beskriversaken som den største og viktigste av Rikets Tilstands programmer, ogpåpeker at han er svært stolt av saken (intervju, 08.03.02).

Totalt bestod saken av tre reportasjer, hvorav “Lemlestes for livet” og“Støtter omskjæring” ble sendt høsten 2000, mens oppfølgingssaken“Kadra – 1 år senere” ble sendt høsten 2001. Det første programmet åpner



med voice-over: “Norske afrikanske jenter omskjæres på ferie i utlandet”(Gerhard Helskog, 27.09.00). En kort bildesekvens viser svært unge jentersom bæres motvillig bak forheng, og ligger avkledd og lidende på et stein-gulv. I dette programmet er Kadra en av flere jenter som forteller historierom omskjæring, men hovedfokus rettes mot Saynab (22 år) og Kadra(20 år). I en kort intro presenteres jentene som står fram; i et nærbilde-utsnitt sier Saynab: “Torturert levende,” mens hun kjemper mot tårene.Kadra forklarer at: “Alle venninnene dine er jo omskåret, så da må du ogsåbli det.” Deretter introduserer programlederen reportasjen: “Velkommentil Rikets tilstand og takk for at du ser på. En gruppe jenter har blitt truet tiltaushet, men i kveld forteller de sannheten (…) Dette innslaget er opprø-rende og egner seg ikke for barn” (Helskog, 29.09.00).

Reportasjens første del handler om Saynab, som ble omskåret da hunvar åtte år gammel. Vi ser henne i en scene fra et diskotek, der hun sitterpassiv og betrakter de andre som deltar i dans og flørting. Hun forteller ivoice-over at hun skammer seg over å være omskåret. Deretter ser viSaynab i en intervjusituasjon med reporter Tonje Steinsland, der Saynabbeskriver hvordan omskjæringen av henne foregikk, og hvordan dette pre-ger hennes liv i dag. Etter å ha sett en sekvens med brutale stillbilder fra enomskjæring av en 6 år gammel jente i Somalia, klippes det til Norge ogSaynab, som sitter påkledd ved siden av en blond, lettkledd jente som solerseg. Scenen markerer tydelig avstand mellom Saynab og såkalte vanligenorske jenter.

Neste del handler om Kadra, som har rømt hjemmefra for å unngå å bliomskåret. I voice-over forteller hun om sine opplevelser fra borgerkrigen iSomalia, bildene illustreres med sterke krigsscener. Deretter klippes det tilNorge, der Kadra går langs en motorvei. Reporter Steinsland forklarer atKadra er på flukt for annen gang i sitt liv: “Kadra flyktet til et krisesenter.Nå lever hun i skjul for familien og det somaliske miljøet. I deres øyne for-tjener hun ikke lenger respekt, for ved å nekte å la seg omskjære har hunbrutt med foreldrenes vilje.” Bildene viser Kadra sittende i mørket ved etvindu mens hun ser ut mot lyset, og understreker framstillingen av hennesom isolert og utstøtt. Programlederen avslutter programmet med å pekeframover mot neste reportasje i Kadra-saken: “Ble du rystet i kveld, så erdette bare begynnelsen. Vi er tilbake om en uke med mer. Takk for i kveld”(27.09.02).

Reportasjen “Støtter omskjæring” (04.10.02) forfølger tematikken i detførste programmet, men denne gangen er metoden mer kontroversiell ogavsløringene mer brutale. Sort-hvitt-bildene som åpner programmet, eruklare og kameraføringen er ustabil. Bildene ledsages av programmetsoverskrift i voice-over: “Skjult kamera i Oslos moskeer avslører sannheten.Afrikanske ledere bryter loven og støtter omskjæringen av norske jenter.”



Bruk av skjult kamera er en kontroversiell journalistisk metode, menHelskog mener sakens karakter gjør den til et av få tilfeller som legitimererbruk av skjulte opptak (intervju, 08.03.02). Som en ytterligere presiseringav sakens viktighet gir programlederen en fyldig innledning til reportasjender han trekker opp sakens hovedlinjer:

God kveld og takk for at du ser på Rikets tilstand. I kveld skal viavsløre løgn, svik og grov barnemishandling. Sist uke dokumen-terte vi at norske jenter med afrikansk bakgrunn blir tatt ut avNorge, omskåret og lemlestet til tross for at det er straffbart. For-eldrene følger en tradisjon der jentungenes kjønnsdeler blir skåretvekk og underlivet sydd igjen. Vi kjenner til at 29 norske jenter harblitt ødelagt. 3 000 jenter er i risikosonen. Det afrikanske miljøet iNorge kontrolleres av religiøse ledere, og disse lederne sier at de erimot denne lemlestingen av barna. Men lederne lyver; de sier enting til myndighetene og pressen og noe helt annet til sine egne.Reporter Tonje Steinsland, researcher Hege Storhaug og fotografFrank Melhus skal i samarbeid med en svært modig ung kvinne tadeg med inn i rom der du aldri har vært (Gerhard Helskog,04.10.02).

Avsløringene av imamenes holdninger gjøres ved at uttalelser de har kom-met med foran åpent kamera, blir satt opp mot deres uttalelser fra sam-

Kadra ble rikskjendis etter Rikets Tilstands undersøkende reportasjer om omskjæring. Program-mene skapte store ringvirkninger, både i form av offentlig debatt og privat engasjement.



taler under det de trodde var fire øyne. Kadra oppsøker flere afrikanskeledere og ber om råd fordi hun er i tvil om hun bør følge foreldrenes viljeog la seg omskjære. Vi møter blant annet en afrikansk leder som i en offisi-ell versjon oppfordrer til å respektere norsk lov, og hevder han er imotbigami og omskjæring. Til Kadra sier han det motsatte; han har selv tokoner og støtter omskjæring. Etter å ha blitt sitert på uttalelser som: “I minstamme omskjæres døtrene når de er 1–2 år, for da vet de ingenting,” gården afrikanske lederen rett i fellen til reporteren når han benekter kjenn-skap til omskjæring av unge jenter. Avviket mellom uttalelsene er stort ogeffekten blir sterk; imamene framstår som løgnaktige svikere. Spesielt fordiKadra kommer til dem som en ung kvinne som søker råd i en vanskeligsituasjon, og dermed gir dem en tillit som de viser seg ikke å fortjene.

Etter reportasjen opplyser programlederen at medvirkning til omskjæ-ring er straffbart ifølge norsk lov, og poengterer at: “I dette tilfellet skjermedvirkningen i en sjelesorgsituasjon i moskeer som mottar betydeligoffentlig støtte.” Deretter oppfordrer han seerne til å verne om Kadra: “Vi erheldige i Norge som har en så modig kvinne som Kadra blant oss. Hun risi-kerer mye for å avsløre løgnene. Nå trenger hun 4 millioner livvakter.”Denne avslutningen trekker opp et skille mellom oss og dem, der “vi” er påKadras side mot imamenes holdninger og løgner.

Innledningen til oppfølgingssaken om Kadra viser at mange seere tokoppfordringen om å engasjere seg i Kadra-saken. Reportasjen “Kadra 1 årsenere” presenteres som et slags svar på seernes krav om fortsettelsen påhistorien om Kadra:

Det er et år siden Kadra gikk inn i flere moskeer i Oslo med skjultkamera og avslørte hvordan afrikanske religiøse ledere støttetomskjæring av unge jenter. Det var modig gjort. Vi har fått mangehenvendelser fra seere som vil vite hvordan det har gått medKadra. Her er hun! (Gerhard Helskog, 14.11.01)

Reportasjen gir et innblikk i Kadras liv etter publisiteten i Rikets tilstand.Trass i at både positiv og negativ respons blir trukket fram, er konklusjo-nen at hun ikke angrer på at hun markerte seg offentlig. Etter reportasjenkonkluderer Helskog: “Vi er heldige som har jenter som Kadra i dette lan-det.” Bruken av “vi” viser til et konsensuspreget fellesskap av TV 2-seere,fordi seerne inkluderes i konklusjonen. Han fortsetter å snakke direkte tilseerne, lener seg forover og benytter du- form: “Og vil du sende henne enhilsen, så kan du gjøre det på nettsidene våre” (Gerhard Helskog,14.11.01). Oppfordringen til deltakelse og engasjement ved å skrive hilse-ner til Kadra på TV 2s nettsider, ble fulgt av svært mange. Nesten 200 hilse-ner ble lagt inn på Rikets Tilstands nettsider i løpet av den første måneden



etter programmet. Gjennom disse tre programmene har Rikets tilstandskapt og vedlikeholdt en folkehelt.

Skurken Simonsen

Simonsen-saken står i stor kontrast til historiene om heltinnene Nini ogKadra. Denne saken besto av to reportasjer: “Om Stortinget, makt, penger,sex og gode venner” (03.10.01) og “Attentatet, revolveren og de godevennene” (10.10.01). Programmene omhandler daværende stortingsrepre-sentant fra Fremskrittspartiet Jan Simonsen. Den første reportasjen intro-duseres av programleder Helskog som: “En historie om makt, allianser ogunge gutter. I sentrum er stortingspolitiker Jan Simonsen og hans godevenn, den straffedømte Ivar B.” Fokuseringen på Simonsens privatliv blebegrunnet med at det var nødvendig for å avsløre et misforhold mellom livog lære. Programmet skulle vise seerne at politikeren blandet sine privateog offentlige roller. Saken fikk etterspill i mediene, politikken og rettssalen;Simonsen deltok i en rekke tv-debatter, ble suspendert fra Fremskrittspar-tiet, og gikk til rettssak mot flere TV 2-medarbeidere. I motsetning tilKadra ble Simonsen fratatt troverdighet og framvist som en skurk. Riketstilstand skaper med andre ord ikke bare helter og heltinner, men utpekerogså skurker.

Man kan argumentere for at rollen som skurk også eksisterte i sakeneom Kadra og Nini, om enn mindre eksplisitt og personifisert. Kadras rollesom heltinne blir ekstra tydelig satt opp mot et afrikansk miljø som avvi-ser, isolerer og fordømmer henne. Reportasjen “Støtter omskjæring”(04.10.02) inneholdt klare skurkeroller; imamene ble avslørt som løgnereog framsto som illojale og forræderiske overfor Kadra. I et større perspek-tiv kan man betrakte muslimsk religion og muslimske tradisjoner som enslags implisitt skurk i historien om Kadra. I Nini-saken kan man identifi-sere en tilsvarende upersonlig, samfunnsmessig skurk. RedaksjonslederHelskog beskriver skurken som “alle oss som tråkker over henne når hunligger i rennesteinen” (intervju, 08.03.02). Kritikken rettes altså mot etupersonlig, umenneskelig system som ikke deler redaksjonens grunnsyn:“Alle mennesker er like mye verdt” (Gerhard Helskog, 24.10.01).

Hjelperen TV 2

Kadra og Nini er heltinner i sine historier, men ikke uten hjelp fra støtte-spillere. Den mest åpenbare hjelperen er kanalen TV 2 og redaksjonen bakRikets tilstand. Helskog beskriver hvordan redaksjonen helt konkret fun-gerte som hjelpere under arbeidet med Kadra-saken:



Hun var helten som gikk inn i moskeene, men vi hadde laget etapparat rundt henne. Vi hadde folk plassert utenfor, og hunhadde mikrofon med sender slik at de hele tiden hørte hva somforegikk i samtalen (intervju, 08.03.02).

I forlengelsen av dette fungerer redaksjonen som en hjelper ved å bidra tilat helten får fortalt sin historie. Helskog omtaler dette som at fortellerenhjelper gjennom en historie (intervju, 08.03.02). Uten Rikets tilstand-redaksjonen ville verken Kadra, Nini eller Simonsen fått sine historier for-talt på en slik måte og med tilsvarende ringvirkninger.

Kadra var ikke alene om å framstå som modig i denne saken. Riketstilstand framsto som et uredd og konfronterende program som ga hennemulighet til å fortelle sin historie, og ga seerne innblikk i en fremmed ver-den og en ny problematikk. Kontroversielle saker basert på enkeltpersonerer imidlertid forbundet med ulike typer omkostninger. En av disse errisiko for at publisiteten rundt programmet skal utsette de medvirkendefor fare. I rollen som hjelper tok TV 2 konsekvensene av risikoen, og igang-satte et sikkerhetsopplegg rundt Kadra:

Vi plasserte Kadra på en dekkadresse, og i samarbeid med politiethar hun en alarm. Hun går med taxi-kort finansiert av TV 2 såhun alltid kan kjøre bil rundt, og når det er noe spesielt, har vivakter på henne. Men dette må gradvis gå over i en normal hver-dag. TV 2 har brukt veldig mye penger på Kadra over lang tid, ogdet er et sympatisk trekk ved det mange hevder er et “forferdeligkommersielt” TV 2 (intervju, 08.03.02).

I enkelte tilfeller kan også seerne inneha roller som hjelpere. Redaksjons-leder Helskog beskriver responsen fra seerne i forbindelse med Kadra-saken som enorm, og svært engasjert: “Folk har sendt mail og tilbudt seg åhjelpe, de har spurt hva de kunne gjøre” (intervju, 08.03.02). En av hen-vendelsene som ga konkrete resultater, kom fra en seer som ville gi Kadrapengestøtte, noe som blir framhevet i reportasjen “Kadra –1 år senere”:

Etter fjorårets tv-program ringte det en seer fra Stavanger. Hanville støtte henne med 50 000 kroner. Kadra brukte pengene til åta artium (Tonje Steinsland, 14.11.01).

Ettersom reportasjen fokuserer på Kadras privatisteksamener, kan man siat pengestøtten bidro både til Kadras utdannelse og til TV 2s programpro-duksjon; fordi redaksjonen fikk materiale til å lage en positiv oppfølgings-reportasje om en ung jente med pågangsmot.

Kadras kamp, Simonsens sosiale liv og Ninis narkomani hadde potensi-ale til å skape samfunnsdebatt; sakene bidro til debatt om henholdsvis



omskjæring, forholdet mellom politikeres “liv og lære” og rusomsorg.Trass i at de personlige casestudiene fungerte som døråpnere for slikegenerelle debatter, var programmenes seermessige suksess knyttet til sensa-sjon, personifisering og kjendiseri. Vinklingen på oppfølgingssakene viserat fokuset ligger på person, og ikke sak; oppfølgingssakene om Kadra ogNini handlet om deres personlige liv, ikke om temaene omskjæring og nar-komani. Alle programmene oppnådde høye seertall, og bruken av person-lige vitnemål har følgelig gitt kommersiell uttelling.

Tydelige fortellere og personlig henvendelsesform

Fokuset på identifisering gjelder ikke bare heltene og skurkene; også hjel-perne blir personifisert i Rikets tilstand. Redaksjonsleder Helskog hevdermålet med personifiseringen er å understreke at fortellerne ikke er nøy-trale:

Rikets tilstand er et magasin med tydelige fortellere. Reporternehar en plass i ruta. En tydelig fortellerstemme er redelig fordi denviser at programmet har et tydelig ståsted (intervju, 08.03.02).

Vignetten åpner med grafikk bestående av prikker og streker som bevegerseg. Hensikten er å skape assosiasjoner til at programmet “tar EKG” påNorge, i betydningen måler Norges helsetilstand. Grepet er inspirert av detamerikanske aktualitetsprogrammet 60 Minutes (intervju, 08.03.02).105

Henvendelsesformen i vignetten er personlig. Nærbilder av journalis-tene i Rikets tilstand glir over skjermen. Redaksjonen presenteres som rol-lebesetningen i en dramaserie; Gerhard Helskog, deretter Tonje Steinsland,etterfulgt av Ingunn Kyrkjebø, Odd Isungset og Per Norvik.106 De ser rettinn i kamera og ser publikum i øynene, noe som virker tillitvekkende ogseriøst. Redaksjonsleder Helskog forteller at det er nedlagt mye arbeid i atåpningen skal gripe seerne, og at åpningen er ment som en introduksjonav programmets fortellere (intervju, 08.03.02). Det personlige kontrasteresi siste del av sekvensen. Ansiktene erstattes av en grå massiv bygning ogdalende dokumenter. Alvorstung, dyster musikk og flakkende lys- ogskyggeeffekter skaper en halvskummel krim-atmosfære, med en hen-tydende undertone.

Åpningssekvensen setter opp et motsetningsforhold mellom det per-sonlige, nære og fortrolige (ansiktene og blikkene), og det upersonlige,fjerne og byråkratiske (bygningen og dokumentene). Motsetningsfor-holdet blir reflektert i programmenes tematikk og fortelleform. Den per-sonlige henvendelsesformen videreføres også i programmet, blant annet iprogramlederens velkomsthilsen til seerne: “God kveld, og takk for at duser på Rikets tilstand.” Programleder Gerhard Helskog henvender seg til



publikum på en mer personlig og engasjert måte enn en tradisjonellnyhetsanker, men innehar ankerens rolle i å binde reportasjene sammen tilen helhet:

Bruken av meg som programleder er et presentasjonsmessig grep.Jeg er en del av layouten, en figur som skal skape identifikasjon.Jobben er å personifisere programposten – det gir riktignok en delubehagelige søksmål, men også mange tips. Å være en figur er detjeg trives minst med, men jeg forsøker å tenke at hensikten er god.Jeg er mest fornøyd når jeg får “overtalt” folk til å se noe viktig,som de i utgangspunktet trodde var kjedelig (intervju, 08.03.02).

Introduksjonene fungerer i noen tilfeller som legitimering av program-mets valg av tematikk og vinkling. Programmene om Simonsen innledeseksempelvis av en retorisk presisering: “Vi sier ikke at Jan Simonsen gjørnoe ulovlig, men er det han gjør, rett?” (Gerhard Helskog, 03.10.01).Redaksjonen kan sikre seg mot eventuell kritikk ved å påpeke at det ikkehandler om noe ulovlig, men noe urett. Følgelig blir brudd med norsk fol-keskikk betraktet som like relevant for Rikets tilstand-redaksjonens avslø-ringer som reelle lovbrudd.

Tabloid

Tabloid hadde sin første sending 4. september 2000, og har siden hatt sen-detid to til tre ganger i uken. Programmet har en halvtimes sendetid, sombenyttes til en eller to debatter. Redaksjonens uttalte mål er å produsere etav Norges ledende debatt- og aktualitetsprogram (tv2.no, 08.08.01).Tabloid ledes av Pål T. Jørgensen og sendes direkte fra TV 2s studio i KarlJohans gate i Oslo. I motsetning til Rikets tilstand er Tabloids tematikk istor utstrekning knyttet opp til dagsorden. Redaksjonslederen samarbeidertett med nyhetssjefen, og det er et mål å oppnå synergieffekt mellom pro-grammene. Tabloid sendes mellom nyhetene kl. 18.30 og kl. 21.00, og kanbetraktes som et bindeledd mellom kanalens hovednyhetssendinger.

Kanalledelsens intensjoner med Tabloid var å gi TV 2 en mer seriøsaktualitetsprofil. Tabloids forgjenger Sentrum hadde blitt tatt av sendeskje-maet fordi det manglet tyngde og troverdighet til å stå sammen med nyhe-tene som en bærebjelke i TV 2s aktualitetsprofil. Ifølge ansvarlig redaktørValebrokk skulle programmet i tillegg skaffe yngre seere til kanalen (inter-vju, 10.04.02). Redaksjonsleder Habbestad understreker at Tabloid skal hatilstrekkelig tyngde til å framstå som et troverdig debattprogram, samtidigsom programmet skaffer mange seere til kanalen (intervju, 07.03.02).

Tittelen indikerer at Tabloid ønsker å framstå som et folkelig programsom kaller en spade for en spade. Ved ikke å utgi seg for å være annet noe



enn det er, vil man kunne komme eventuell kritikk i forkjøpet. I TV 2-sammenheng har imidlertid ikke begrepet “tabloid” vært noe skjellsord.Tidligere nyhetssjef i TV 2 Bjarne Berg kalte derimot tabloid et æresbegrep,og hevdet at å tabloidisere handler om å formidle slik at folk orker å se på,altså om kvalitet i formidlingen: “Hvert innslag må inn i en dramatisk hel-het. Vi må ta noen dramaturgiske grep som skal skape oppmerksomhet.Kall det kundetilpasning” (sitert i Helland og Sand, 1998: 212).

TV 2 har flere ganger forsvart tabloidjournalistikken, med lanseringenav et program med tittelen Tabloid som et slags høydepunkt. I et intervjumed VG (02.09.00) erklærte programleder Pål T. Jørgensen: “For meg ertabloid et honnørord. En beskrivelse av en journalistikk som forenkler,eksemplifiserer, som tar enkeltmenneskets parti og som stiller makta tilansvar” (sitert i Allern, 2001: 34). Framstillingen av Tabloid som et pro-gram på parti med seerne, med front mot makthaverne følges opp påTV 2s nettsider: “Tabloid skal ha en uredd og kritisk holdning til makt-mennesker” (tv2.no, 08.08.01).

Tabloid: Skjellsord eller honnørord?

Begrepet tabloid107 benyttes altså retorisk i legitimeringen av programfor-matet. Derfor er det interessant å se nærmere på dette begrepets betyd-ning. For TV 2 som allmennkringkaster er det svært viktig å framstå somen seriøs aktør. Nyheter og aktualitetsprogram er sentrale i legitimering avkanalens virksomhet. Følgelig er det spesielt viktig for TV 2 at program-mene innen denne sjangeren framstår med troverdighet og integritet, noesom innebærer at de bør ha andre formål enn rent kommersielle. Kampenmot det kompliserte og elitistiske framstilles som et hovedmål i legitime-ringen av Tabloid. I programpresentasjonen på TV 2s nettsider understre-kes formålet om forenkling: “Tabloid skal gjøre vanskelige og komplisertesaker tilgjengelige og forståelige for seerne” (tv2.no, 08.08.01). Viderepåpekes det som et formål å relatere aktuelle samfunnsspørsmål til enkelt-mennesker: “Vi skal sette enkeltmennesker i fokus og personifisere sakene”(tv2.no, 08.08.01). Følgelig vektlegger programmet forenkling og person-fokusering.

Sparks (2000) redegjør for sentrale trekk i debatten om tabloidisering.På den ene siden beskriver han en moralsk bekymring over økende tablo-idisering i mediene, mens han på den andre siden viser til akademiskeforsvar for det tabloide. Dette forsvaret begrunnes ofte med at tabloid-journalistikken utfordrer samfunnets tradisjonelle maktstrukturer. Fiske(1992) tilhører dem som regner tabloide medier som en viktig ressurs for“folket” i deres meningsdanning og maktposisjonering i forhold tilsamfunnets maktelite. I forlengelsen av dette er også befrielse fra en under-



trykkende highbrow-kultur et vanlig argument i forsvaret for tabloidjour-nalistikken (Gripsrud, 2000: 290).108

Forestillingen om en anti-autoritær ideologi er ikke desto mindre for-ankret i et overordnet mål om høye seertall: “Tabloidjournalistikk er hel-kommersielle greier. Til syvende og sist er det seertallene som bestemmerom det er en suksess eller ikke,” konkluderer programlederen for Tabloid(sitert i Allern, 2001: 34). Overbevisningen om den tabloide formens fri-gjørende potensial er altså ikke grunnleggende, men pragmatisk og knyttettil programkonseptets grad av kommersiell suksess. I det følgende vil jeganalysere utvalgte Tabloid-sendinger, og drøfte hvordan kombinasjonen avdet folkelige og det kommersielle manifesterer seg i strategier for å invol-vere publikum i programmene.

Antiautoritære debatter og hverdagsmennesker i studio

“I Tabloid får du møte toppene fra samfunnsliv, sport og underholdning.Bli heller ikke overrasket om du møter et vanlig hverdagsmenneske”(tv2.no, 08.08.01). Debattdeltakerne i Tabloid består i stor utstrekning avelitekilder og ekspertkilder, som for eksempel politikere og redaktører.Tabloid er følgelig med på å forsterke forekomsten av gjengangere i debatt-programmer, det vil si personer som ofte deltar i debatter og iblant figure-rer i flere radio og tv-programmer i løpet av en kveld (Enli, 1998). Dekoreni studio understreker fokuset på enkeltpersoner; en kollasj bestående avnærbilder av kjente personer som preger den offentlige debatten.

Ikke desto mindre har Tabloid en noe lavere terskel for deltakelse idebattene enn det som har vært vanlig i norske debattprogram. Av og tilinviteres helt ukjente og uerfarne debattanter til studio. For eksempel dis-kuterte elevrådslederen fra Røros videregående skole alkohol- og narkoti-kapolitikk med Frp-politikeren Siv Jensen og Aps alkoholpolitisketalsmann, Knut Storberget (29.10.01). Andre deltar i kraft av å være per-sonlige vitner i en bestemt sak, for eksempel “mobbeoffer”, “øyenvitne”,“far til narkoman” og “skjønnhetsoperert”. Disse hadde personlige histo-rier å fortelle som kunne relateres til den aktuelle debatten. Redaksjons-leder Habbestad mener hverdagsmenneskene gir saken et ansikt og trekkerdebatten ned på et forståelig nivå som en motvekt til elitekildene:

Vi skal være et forum for Ola og Kari; for hverdagsmennesket.Hvis vi tar opp narkotikapolitikken, gir det debatten et løft hvis vifår med faren til en gutt som døde av en overdose. Han vil gisaken en helt annen stemme og nerve enn fagpersoner. Jeg trordet er lettere for folk å identifisere seg med debatten når det ikkebare er øvrigheten som skal diskutere og bestemme alt, og tre detnedover hodet på deg (intervju, 07.03.02).



Debattene tilknyttet privatpersoner handler som regel om deres opplevel-ser i en bestemt sak, der de har vært urettferdig behandlet eller på annenmåte har en sensasjonell historie å fortelle fra et folkelig ståsted.

Tabloid framstiller av og til ekspertkildene som mindre profesjonelle ogmer hverdagslige enn de vanligvis framstår i mediene. For eksempel ble JanTore Sanner og Odd Johan Nelvik presentert henholdsvis under superen“Stortingsrepresentant, Høyre og småbarnspappa” og “Hundeeier og sjef-redaktør Se og Hør”. Denne vektleggingen av private sider ved offentligepersoner kan betraktes som en alminneliggjøring, som har til hensikt åskape nærhet mellom seerne og debattdeltakerne.

Programmet som oppnådde høyest seeroppslutning i løpet av Tabloidstre første sesonger, inneholdt elementer fra både den private sfære og detoffentlige rom. Mandag 12. februar 2001 fokuserte sendingen på at Frem-skrittspartiets nestleder Terje Søviknes innrømmet å ha hatt sex med en16-åring. Programmet hadde en publikumsoppslutning på 835 000 og enmarkedsandel på 55 prosent. Til sammenligning har Tabloid i gjennom-snitt cirka 500 000 seere (tv2.no, 08.08.01). Argumentasjonen om atTabloid står på seernes side i kampen mot maktmisbruk, vil kunne legiti-mere denne prioriteringen. Viktigheten av at velgerne vet hva slags politi-kere de stemmer på, kan være en demokratisk begrunnelse for å fokuserepå politikerens seksualliv. Ikke desto mindre er det påfallende hvordankommersielle hensyn til seeroppslutning samsvarer med folkelige hensyntil demokratiet.

Publikumsdeltakelse: Tekstmeldinger og innringning

Innslaget av vanlige mennesker i debattene bidrar til å gjøre Tabloid til etfolkelig program, men det er først og fremst den reelle publikumsdeltakel-sen som gjør programmet til en arena for folket. Konseptet innebærer å giseerne mulighet til deltakelse i debattene som pågår i studio ved å sendetekstmeldinger eller å ringe og lese inn sin mening på en telefonsvarer.Redaksjonssjef Habbestad mener Tabloid inkluderer seerne og lar deresstemmer blir hørt (intervju, 07.03.02). Bruken av tekstmeldinger og inn-ringning har gjort at terskelen for å delta i debattene ikke bare er betydeliglavere, men også vesensforskjellig fra tradisjonelle debattprogram.

Relativt tidlig i programmet introduseres en tekstlinje nederst i skjerm-bildet som inneholder et kort spørsmål og opplysninger om hvordan mankan sende tekstmelding. Spørsmålene er tilknyttet den pågående debatten,ofte som en spissformulering. Mandag 12. november 2001 handlet debat-ten om en flyulykke i New York, og spørsmålet som ble presentert nederstpå skjermen, var: “Bidrar flykatastrofen til økt flyfrykt?” I løpet av sendin-gen kom det svært mange kommentarer til dette spørsmålet: “Man kan jo



ikke slutte å leve selv om ulykker skjer,” “Jeg vil aldri mer fly etter dette,”“Eg trur det aldri har vore tryggare å fly enn nå,” “Vi skulle til USA imorra,men avbestiller fordi vi ikke tør.” Meldingene er anonyme, og tillater atman er personlig uten å avsløre sin identitet, noe som gjør deltakelsen idebatten både ufarlig og uforpliktende.

I løpet av programmet byttes tekstmeldingene nederst på skjermen utmed en ny oppfordring til deltakelse: “Ring inn og si din mening” og ettelefonnummer for muntlige henvendelser. Hvert program avsluttes medat utvalgte talemeldinger avspilles på lufta. Debattdeltakerne sitter i studioog hører på seernes meninger, som kan fortone seg som en dom overdebatten fordi representanter for publikum støtter synet til eller motsier enav debattdeltakerne. Slik blir det folkets stemmer som avslutter sendin-gene. Meningsytringene har imidlertid varierende grad av relevans for denylig avsluttede debattene. Noen framstår mest som kuriositeter og funge-rer som krydder i sendingen. Uttalelsen “Gud være med dere. Frykt ikke,for han vet hva han gjør” (12.11.01) er for eksempel utenfor debattensrammer. Mens andre har høy grad av relevans og tyder på innsikt i saken:“Det er viktig at man ikke krisemaksimerer. Man bør vente til en konklu-sjon foreligger” (12.11.01).

I Tabloid oppfordres seerne til deltakelse ved å sende inn tekstmeldinger med innspill og syns-punkter til den pågående debatten. Abid Q. Raja, talsperson for World Islamic Mission, i debatt om tvangsekteskap.



Før stortingsvalget 2001 hadde Tabloid en rekke sendinger under vignet-ten ValgTabloid. Et av disse besto av en debatt mellom daværende utenriks-minister Thorbjørn Jagland og statsministerkandidat Jan Petersen. Blantkommentarene fra innringerne var følgende: “Tenk å hatt disse to i arbeid.Hadde gått konk med en gang!”, “Ja, Arbeiderparti, det er akkurat somOlsenbanden, det: Jeg har en plan.” (30.08.01). Samtidig vises bilder avPetersen og Jagland som smiler og småler av spissformuleringene. Trass i atinnringernes kommentarer varierer i spekteret fra saklige debattinnlegg tilkomiske spissformuleringer, er det et fellestrekk at hver sending avsluttesmed noen kuriøse uttalelser. Redaksjonssjef Habbestad er bevisst på farenesom ligger i avspilling av usensurerte meningsytringer, både i form av inju-rier og tapt troverdighet:

Vi prøver å velge ut ulike synspunkter, men vi har et redaktøran-svar og må unngå ytringer som er injurierende eller rasistiske. Vifår tilbakemeldinger fra seere som ikke får det til å stemme at pro-grammet slipper til personer som minner om Stutum etter enseriøs debatt (intervju, 07.03.02).

NRKs innringningsparodi Stutum blir benyttet som referanse av seere somreagerer på blandingen av seriøs debatt og humoristiske sleivspark. Seertal-lene tyder imidlertid på at Tabloids brudd med publikums forventninger tildebattprogram stort sett har blitt godt mottatt. Avslutningen er avvæp-nende og gir programmet en lettere tone enn tradisjonelle debattprogram.

Det kommersielle folkedemokratiet

Redaksjonssjefen i Tabloid mener telefonsekvensen mot slutten av program-met fungerer som en gulrot som seerne venter på. Talemeldingene fungereraltså som et redskap for å oppnå økt seerflyt i reklamefinansierte TV 2:

Telefoninnringningene har en funksjon i å holde på seerne helt tilrulleteksten er over. TV 2 er en kommersiell kanal. Ved å beholdeseerne gjennom hele programmet kan vi lose dem videre viareklamen til kanalens øvrige programmer utover kvelden (inter-vju, 07.03.02).

I likhet med andre debatt- og aktualitetsprogram har Tabloid kun begren-set appell blant yngre seergrupper. Habbestad henviser til forskning somviser at det er unge mennesker som i størst grad benytter mobile tjenester.Tabloid mottar cirka 2 000 tekstmeldinger i løpet av en sending, noe hantar som et tegn på at den interaktive muligheten har bidratt til å rekruttereunge seere til programmet (intervju, 07.03.02).



Responsen fra seerne er større enn redaksjonen har kapasitet til å hånd-tere. På telefon opplever svært mange ikke engang å komme gjennom pålinjen, og kun et fåtall stemmer kan fylle telefonsekvensens 30–40 sekun-ders varighet. Habbestad forteller at det er mange som blir skuffet når dehar ringt 10–20 ganger og aldri kommet på lufta, men at det blir resultatetnår flere tusen ringer inn. De innkommende tekstmeldingene er mangeflere enn researcheren som redigerer dem, rekker å gjennomgå i løpet avsendingen. Eneste mulighet er å velge blant meldingene på toppen av isfjel-let (intervju, 07.03.02).

Også utenom sendetid mottar redaksjonen en rekke henvendelser, både iform av reaksjoner på programmet og tips om saker. RedaksjonslederHabbestad forklarer hvorfor redaksjonen kun i begrenset grad benytter tipsene:

Det hender vi tar saker, men de bør ha nasjonal eller allmenninteresse. Hvis en seer for eksempel har vanskeligheter med kon-takten med en offentlig etat, og sender oss et tips om det, er detførst interessant for oss når det viser seg en sammenheng medandre henvendelser vi har fått, og at det dreier seg om et allmentproblem (intervju, 07.03.02).

Bruken av publikumsdeltakelse øker Tabloids seermessige appell; seere sombenytter seg av de interaktive mulighetene, vil engasjere seg i debattene, ogdermed være en stabil seergruppe. Og seere som ikke deltar aktivt, vil opp-leve publikumsdeltakelsen som et signal om at det foregår en utstraktkontakt med seerne, slik at Tabloid framstår som seernes program. Terske-len for deltakelse er lav, man trenger bare en telefonlinje for å delta i debat-ten. Følgelig vil begge de nevnte seergruppene kunne oppfatte seg sominkludert i fellesskapet av Tabloid-seere. Imidlertid vil slike former forpublikumsdeltakelse nødvendigvis gi et begrenset og tilfeldig bilde avfolkemeningen: Det er trolig bestemte seergrupper som i større grad ennandre benytter seg av muligheten til deltakelse, og av disse igjen er det kunfå som faktisk kommer på lufta. Dette er spesielt tydelig i avstemninger avden typen som foregår i debattprogrammet Holmgang.109 Heller ikkeHabbestad anser responsen som representativ (intervju, 07.03.02). Hensik-ten er da heller ikke å gi et representativt bilde av folkets meninger, mensnarere å bygge allianser med publikum.

Avslutning: Folkets representant?

I likhet med annen kommunikasjon har tv-journalistikken en hensikt.Kanalen og produsentene vil oppnå noe med et program, og det er enoverordnet intensjon å appellere til og involvere et bredt publikum.



Ekstrøm (2000) hevder tre faktorer bør være til stede for at et aktualitets-program skal kunne bygge allianser med publikum: informasjon som vir-ker relevant nok, interessant nok og troverdig nok til å appellere tilpotensielle seere; storytelling, en fortelling som er spennende eller drama-tisk nok til å engasjere potensielle seere; attraksjon, som tilbyr noe spekta-kulært, sjokkerende eller ekstraordinært. I dette kapitlet har jeg visthvordan disse tre faktorene spiller sammen i tre av TV 2s aktualitetspro-gram. I det følgende vil jeg drøfte funnene fra programanalysen ved å rela-tere dem til TV 2s kanalidentitet.

Innledningsvis omtalte jeg populærjournalistikken som et fellestrekkmellom de tre programmene. TV 2 hjelper deg, Rikets tilstand og Tabloidrommer hver på sin måte populærjournalistikkens fremste kjennetegn:personifisering og sensasjon. TV 2 hjelper deg personifiserer sakene ved åbenytte seerne som hverdagslivets eksperter. Rikets tilstand baserer seg ogsåi stor grad på personlige vitner, og bygger ofte reportasjene opp rundt eneller to hovedpersoner. Debattene i Tabloid har ofte tilknytning til enkelt-personer, og dersom det er mulig, deltar disse i debatten. Hensikten er åtilgjengeliggjøre sakene ved å gi tematikken et ansikt. I TV 2 hjelper deg erdet sensasjonelle knyttet til konfrontasjonene i programmene. Spesielt der-som motsetningene utspiller seg visuelt, som for eksempel en situasjon dertv-teamet løper etter “den profesjonelle” part. Det kan også ligge sensasjo-ner i selve sakene, som for eksempel avsløringer om at et bestemt produkter skadelig. Rikets tilstand har som hovedhensikt og motto å avsløre skjultesammenhenger. I dette ligger at programmet ønsker å fokusere på sakersom skaper sensasjon og debatt. Tabloid er i liten grad et program som ska-per sensasjoner, men en arena for utdypning av sensasjoner som allerede eravslørt.

Populærjournalistikken kan betraktes som journalistikk på folkets pre-misser, i allianse med publikum mot en elitistisk høykultur. Publikumsdel-takelse er en form for alliansebygging som i stor grad finnes ianalysematerialet. Deltakelsen foregår imidlertid på ulike nivåer. TV 2hjelper deg er det programmet som i størst grad baserer seg på seernes hen-vendelser og deltakelse som hverdagslivets eksperter. Tabloid er det enesteprogrammet som tilbyr interaktive muligheter for deltakelse i tv-debattene.Rikets tilstand har lite publikumsdeltakelse; seerne oppfordres til å tipseredaksjonen, men mottatte tips benyttes sjelden eller aldri. Den eneste reellepublikumsdeltakelsen er debattinnlegg på programmets nettsider.

I tillegg til den faktiske publikumsdeltakelsen innbyr programmene tildeltakelse i et mediert fellesskap. Fellesskapet framdyrkes av et sterkt fokuspå et inkluderende oss og et ekskluderende dem. Programmene tar i brukpopulismens diskurs for å etablere et fellesskap av seere. Hjarvard (2001)forklarer populisme, i politisk-diskursiv forstand, som det å betrakte sam-



funnet på en todelt måte: På den ene siden finner man “oss”, som oppfattessom positivt og styrt av sunn fornuft, på den andre systemet, “dem”, somoppfattes som negativt og styrt av en byråkratisk rasjonalitet. Folket harfellesskapet og retten på sin side, mens systemet har staten og makten påsin side. Resultatet blir at systemets logikk fører til maktmisbruk, ressurs-misbruk og “høl i huet”-beslutninger som kunne vært unngått ved bruk avfolkeskikk og sunn fornuft. Svært ofte benyttes case-personer til å illustrerehistorier der et vanlig menneske har en sak som demonstrerer det urime-lige eller moralsk forkastelige i systemet. Resultatet blir at politiske beslut-ninger fortolkes i moralske kategorier basert på sunt bondevett om godt ogondt med entydige helter og skurker (Hjarvard, 2001: 38–39). I henhold tildenne polariseringen framviser TV 2 hjelper deg forbrukerne som helteneog “den profesjonelle” som skurken. Rikets tilstand og Tabloid framstillerden lille mann og folket som heltene, mens byråkratiet og maktmennes-kene er skurkene. Analysen illustrerer hvordan programmene, ved hjelp avenkeltpersoner, eksemplifiserer kampen mellom medmenneskelighet ogfolkeskikk på den ene siden, og regelrytteri og ufornuft på den andre.

Gjennom hardtslående konfrontasjoner, tidvis sensasjonelle avsløringerog inkluderende debatter i aktualitetsprogrammer som TV 2 hjelper deg,Rikets tilstand og Tabloid har TV 2 markert seg som en folkelig og konfron-terende kanal, i allianse med publikum. Ikke desto mindre kan det væreproblematisk å snakke om “folkelighet” som et samlet og entydig fenomen,da ideen om “folket” og “folk flest” kan ignorere betydelige forskjeller ogkonflikter mellom grupper i samfunnet. Likeledes kan det se ut som omden gjennomgående personifiseringen og bruken av nedenfra-og-opp-synsvinkel i de analyserte programmene bidrar til å utviske de enkelte pro-gramserienes særtrekk og intensjoner. Som beskrevet tidligere viser det segat seerne i sin henvendelse ikke nødvendigvis skiller klart mellom de treprogramseriene: Rikets tilstand mottar tips om rene forbrukersaker ogTabloid får henvendelser om seeres individuelle vanskeligheter i forhold tilen offentlig etat. At kanalen såpass gjennomgående framstår som “folketsrepresentant”, kan med andre ord føre til forutsigbarhet og nyansenivelle-ring på tvers av enkeltprogrammer, programserier og sjangere. Samtidig erdet hevet over tvil at alliansen med publikum har vært og stadig er et kon-kurransefortrinn for TV 2: TV 2 hjelper deg, Rikets tilstand og Tabloid stårfor noen av kanalens største suksesser målt i seertall og er på hver sin måteen sentral del av TV 2s sendeskjema og kanalidentitet. Aktualitetspro-grammene bidrar til å gjøre TV 2 til kanalen som er på parti med seerne;og altså: “på din side”.


På din side. Folkelighet og alliansebygging i TV 2s aktualitetsprogram

Documents

Transcript of På din side. Folkelighet og alliansebygging i TV 2s aktualitetsprogram