Eksamen i Anvendte kvalitative metoder (PSY4110) - Våren 2015

Kandidat: 527 Emne: PSY4110 Innlevert: 20.05.2015

1

En kritisk vurdering av to kvalitative forskningsartikler om

romantiske av-og-på-forhold sitt bidrag til profesjonell kunnskap

Kandidatnummer: 527

Emne: PSY4110 – Applied Qualitative Methods

Studieprogram: Master i psykologi

Institusjon: Universitetet i Oslo

Semester: Våren 2015

Besvarelsen vil svare på: «Oppgave 1. Identifiser to publiserte kvalitative forskningsstudier

som er relevante for temaet for din oppgave. Det er en fordel (men ikke påkrevd) å velge

artikler som reflekterer bruken av ulike kvalitative metodologier (for eksempel Forankret

teori, Diskursanalyse, Etnografi og så videre). Din oppgave er å skrive en kritisk analyse av

hver studie som reflekterer styrker og begrensninger i bidrag til profesjonell kunnskap».


2

Innledning

Å vurdere kvaliteten i (kvalitative) forskningsstudier kan være en utfordrende affære1. Ikke

fordi det ikke finnes retningslinjer og klare oppfatninger å forholde seg til, men fordi det

finnes veldig mange retningslinjer og oppfatninger (for ikke å si meninger) om hva som er

kvalitativt god kvalitativ forskning. At det finnes mange retningslinjer og oppfatninger, betyr

likevel ikke at det ikke går an å si noe om hva som er god kvalitet i kvalitativ forskning

overhodet2.

Metode

I denne besvarelsen vil artiklene til Dailey et al. (2009) og Dailey et al. (2012) om av-og-på-

forhold bli vurdert ut ifra rådene for å vurdere kvaliteten til kvalitative forskningsstudier fra

John McLeods forelesningspresentasjon i emnet PSY4110 - Anvendte kvalitative metoder ved

Universitetet i Oslo den 23. mars 2015 (men se fotnote 1 for alternative framgangsmåter).

Vurderingsrådene gitt i forelesningspresentasjonen er brukt som utgangspunkt og strukturerer

besvarelsen ved å kommentere funn, styrker, begrensninger og å komme med forslag til mulig

videre forskning for studiene separat med hovedvekt på funnenes troverdighet.

Resultater

Studie #1: Dailey et al. (2009). «En kvalitativ analyse av romantiske av-og-på-forhold:

‘Det går opp og ned hele tiden’» (oversatt).

Funn: Dailey et al. (2009) fant at gjenopptakelse av samliv i av-og-på-forhold forekom som

en konsekvens av en opplevd utilfredshet med (potensielle) partnere i alternative romantiske

forhold og et opplevd økt utbytte fra det opprinnelige forholdet (for eksempel målt ut ifra

1 Jeg har formulert denne setningen på bakgrunn av egen bitter erfaring. Etter å ha tenkt å bruke og satt meg inn i retningslinjene og synspunktene til blant annet De nasjonale forskningsetiske komiteene (2010), Elliot et al. (1999), McLeod (2010), Spencer et al. (2003), Sandelowski et al. (2012), Stiles (1993), Yardley (2000, 2008) med mer, var jeg nødt til å kapitulere. Debatten om hvordan man kan komme fram til sann, sikker og pålitelig kunnskap (forskningsmetode/-metodologi) er rett og slett for omfattende til å behandles inngående, nyansert og dekkende i et emne på fem studiepoeng (selv på mastergradsnivå). Dette kan ha sin bakgrunn i at forskning kan ses på som en sannhetssøkende prosess som alltid kan bli bedre, men aldri perfekt. Dermed vil det ikke være mulig å bli utlært i forskningsmetode, men alltid mulig å bli (mye) bedre. Jeg tar dermed sikte på å så ydmykt som mulig gi en slags «smakebit», med de begrensninger det (selvsagt) innebærer. 2 Tvert om kan man ved nærmere øyesyn, se at det på mange områder har oppstått en form for konsensus eller enighet om noen hovedkjennetegn på god (kvalitativ) forskning, selv om debatten kan sies å være svært omfattende og kontinuerlig pågående.


3

fordeler minus ulemper) etter samlivsbrudd. Partneres kontakt etter samlivsbrudd og deres

usikkerhet i forhold til relasjonell status kan videre ha fremmet sjansen for gjenopptakelse av

samliv. I av-og-på-forhold indikerte ikke samlivsbrudd slutten på gjensidig avhengighet, men

i stedet en redefinering av forholdet.

Styrker: Styrkene med studien til Dailey et al. (2009) ser først og fremst ut å være at

den stort sett svarer på forskningsspørsmålene om (1) «Hvilke begrunnelser gir partnere i av-

og-på-forhold for samlivsbruddet/-ene sitt/sine?», (2) «Hvilke begrunnelser gir partnere i av-

og-på-forhold for gjenopptakelse av samlivet/-ene sitt/sine?» og (3) «Hvilke øvrige

karakteristikker har av-og-på-forhold som kan forklare deres forekomst?». Det ser ut som om

forfatterne prioriterer å utforske det unike med av-og-på-forhold som kan sies å være

gjenopptakelse av samliv. Resultatene ser ut til å presenteres på en ryddig og systematisk

måte. Kategoriene er forankret i illustrerende sitater, antakelig for å underbygge og utdype de

analytiske kategoriene. I analysen av dataene, skriver forfatterne at de har benyttet seg av en

konstant sammenliknende tilnærming med tre ulike referanser til Glaser, Stauss og Corbin,

noe som kan indikere en Forankret teori-inspirert analyse uten at det står eksplisitt. Selv om

det kan virke tydeliggjørende å eksplisitt skrive hvilken analysetilnærming man eventuelt har

benyttet, kan man si at det er viktigere at man forklarer hva man har gjort på den ene eller

andre måten enn at man bruker et bestemt navn på en (helhetlig) analysetilnærming. Mange

analysetilnærminger har dessuten mange epistemologiske og ontologiske antakelser knyttet til

seg, i tillegg til konkrete teknikker og prosedyrer, noe som kan gjøre det legitimt å skrive

konkret akkurat hva man har gjort og tenkt gjennom analyseprosessen (selv om det å nevne

navnet på en bestemt analysetilnærming kan spare plass og lette forståelsen for noen lesere).

Den konstant sammenliknende tilnærmingen ble utprøvd ved at tre av forfatterne

analyserte en tredjedel av datamaterialet og diskuterte sine genererte kategorier med

hverandre etterpå for å oppnå en form for konsensus. Denne utprøvingen og trianguleringen

av ulike forskere kan potensielt bidra til å styrke troverdigheten til kategoriene ved at man får

utforsket om ulike forskere kommer fram til (omtrent) det samme og hvordan man skal

forholde seg til eventuelle forskjeller. Kategoriene, forklarer forskerne, ble generert separat

før en teoretisk fortolkningen av dem fant sted. Bruken av gjensidig avhengighetsteori ser ut

til å kunne bidra til å kaste lys og hjelpe forskere med å ha noe å gå etter i sin utforskning av

av-og-på-forhold3. Forfatterne nevner at de har brukt gjensidig avhengighetsteori som et

3 Selv om man kan si at forskerne ved å ta utgangspunkt i gjensidig avhengighetsteori ble farget av denne slik at det påvirket resultatene, vil jeg argumentere for at man alltid vil ha en forforståelse med seg. Denne


4

veiledende rammeverk i fortolkningen av dataene, men oppfordrer likevel videre forskning til

å utforske av-og-på-forhold ved hjelp av andre teoretiske perspektiver (men se også

begrensninger). Forfatterne viser her at de er klar over begrensninger det kan ha å benytte

gjensidig avhengighetsteori i fortolkningen.

En annen styrken med studien er at forfatterne inngående har redegjort for

utvalgsprosedyre av informanter og hvordan intervjuer ble gjennomført med disse. Dataene

ble ikke samlet inn av forfatterne selv, men hentet fra en større studie av forpliktelse i

heterofile parforhold. Likevel er det gitt informasjon om demografiske variabler og at

intervjuene ble utført over ni måneder og hadde et langsgående design. Det langsgående

designet tillater forskerne å si noe om forholds utvikling over tid. Prosedyren for å hjelpe

informantene til å konkretisere sine forholds utvikling, gjennom å tegne en kronologisk graf,

svare på spørsmål om sitt anslag for hvor mange prosent sannsynligheten for å bli gift var og å

gi en begrunnelse for endringer i prosentvis sannsynlighet for giftemål, ser ut til å være

formålstjenlig for å få noe håndfast å jobbe ut ifra for slik å kunne få utforsket årsakene og

prosessene som ligger bak disse prosentvise endringene i sjansen for å ville gifte seg med sin

partner. Det ser dessuten ut som utvalgsstrategien med å lete etter par med et samlivsbrudd

bak seg og så deretter lete etter en gjenopptakelse av samliv i det foreliggende datamaterialet

er adekvat for å kunne si noe om av-og-på-forhold.

Begrensninger: Begrensningene med studien til Dailey et al. (2009) var at

presentasjonen av resultater i stor grad må sies hovedsakelig å fokusere på funn som belyser

forskningsspørsmål (2) om gjenopptakelse av samliv, og ikke (1) og (3). Det kan være høyst

forståelig, siden av-og-på-forhold skiller seg ut fra andre forhold ved sin(e) gjenopptakelse(r)

av samliv. Likevel kan man si at ved å gi de andre to forskningsspørsmålene (1) og (3) litt mer

oppmerksomhet, kunne man ha fått et mer komplett bilde av av-og-på-forholds sykliske natur

hvis de hadde blitt viet mer oppmerksomhet. Plassbegrensninger kan muligens ha påvirket

avgjørelsen om å prioritere det man kan anta er viktigst og mest unikt med av-og-på-forhold.

Forskningsspørsmål (3) ser ut til å være inkludert for å fange opp den relasjonelle statusen i

perioden mellom samlivsbrudd og gjenopptakelse av samliv og hvordan denne perioden

forforståelsen bør, etter mitt syn, gjøres rede for eksplisitt og utvikles for å bli bedre og mer nyanser i stedet for forsøkt fjernet eller ignorert. Det er dessuten fullt mulig å bli så fokusert på det man vil finne at man bare finner dette. I slike tilfeller vil jeg anta det blir viktig å ha en åpen og (selv)kritisk undersøkende holdning, og på den måten unngå å bli så fokusert på det man vil finne at man ikke finner noe annet (som kan avvike fra det man forventer å finne). Dermed blir det kritiske punkt hvorvidt forfatterne har tatt hensyn til andre mulige forståelser av data og hvordan data som avviker fra ens egen forforståelse blir forstått og tatt hensyn til.


5

oppleves. Jeg vil tro at det kan bli en meget omfattende (og potensielt grundig) analyse å

undersøke denne mellomperioden, men at mellomperioden kan stå i fare for å bli stemoderlig

behandlet innenfor forskningsprosjektets tids- og ressursrammer. I tillegg vil jeg tro det vil

være vanskelig å utforske mellomperioden prospektivt, siden man ikke nødvendigvis kan vite

om man etter et samlivsbrudd vil gjenoppta forholdet igjen. Å alternativt anlegge et

retrospektivt perspektiv, hvor informantene skal huske tilbake på mellomperioden etter en

gjenopptakelse av samliv, kan være en mulighet og trenger ikke nødvendigvis å medføre mye

mer feilkilder, men muligheten er tilstede.

Bruken av gjensidig avhengighetsteori som veiledende rammeverk kan ha gjort at

funnene har blitt fortolket mer deduktivt for å se om dataene stemmer med teorien, i stedet for

å se hvilken teori som kan utledes fra eller passe med dataene. Balansegangen her må likevel

sies å være hårfin, i og med at man alltid vil ha en forforståelse, vil man til en viss grad alltid

oppleve om denne stemmer med dataene eller ikke. Trikset for å få til en induktiv fortolkning

av data kan være å alltid ta parti med dataene hvis det skulle oppstå en uoverensstemmelse

mellom data og forforståelse (teori)4. I studien til Dailey et al. (2009) ser jeg ingen grunn til å

tvile på informantenes beretninger eller påstå at forskerne har tatt metodologiske feilgrep som

har ført til misvisende data. Dataene er hentet fra en annen større studie med et litt annet

forskningsfokus noe som kan ha gjort at forfatterne ikke hadde tilgang til blant annet non-

verbal informasjon fra intervjuer (slik de ville ha fått hvis de hadde intervjuet selv).

Forfatterne argumenterer for at selv om gjensidig avhengighetsteori gir forklaringer på

hvorfor partnere går fra hverandre, kan gjensidig avhengighetsteori også brukes til å gi

(fornuftige) forklaringer på gjenopptakelser av samliv etter tidligere samlivsbrudd. Det er fullt

mulig, men jeg ser ikke årsakene til hvorfor partnere som gjenopptar samliv i av-og-på-

forhold nødvendigvis skal vurdere gjenopptakelsen etter en kostnad og gevinst-vurdering.

Muligens kan det være andre årsaker til at partnere gjenopptar et tidligere brutt forhold enn ut

4 Forforståelsen (teorien) må dermed endres etter hva data kan fortelle i en induktiv fortolkning (i hvert fall hvis man ikke klarer å påvise metodologiske feil (eller andre feilkilder som for eksempel at man kan ha meget god grunn for å tro at informantene bevisst snakker usant) som har ført til at man har samlet inn misvisende data på en eller annen måte). Trikset med å alltid ta parti med data ved uoverensstemmelser mellom data og forforståelse (teori) kan, imidlertid, i prinsippet like gjerne gjelde for en deduktiv fortolkning. Forskjellen kan være at ved deduktiv fortolkning forkastes gjerne forforståelsen (teorien) ved uoverensstemmelser, mens ved induktiv fortolkning kan data bidra til å skape en ny forforståelse (teori). En forutsetning for dette skillet kan være utvalgsstørrelse, hvor kvalitative metoder gjerne har mye informasjon om få (som gjøre induktiv fortolkning mer aktuelt), der kvantitative metoder gjerne har litt informasjon om mange (som kan gjøre deduktiv fortolkning mer aktuelt). Et slags mellomalternativ kan muligens være den hermeneutiske spiral, der man gjentakende lar delene (data) belyse helheten (teori) og helheten (teori) belyse delene (data), for å oppnå stadig større innsikt.


6

ifra en type rasjonell aktør-teori, som ikke nødvendigvis tar hensyn til at individer ikke alltid

har fullstendig oversikt over mulige kostnader og gevinster eller alternative kostnader og

gevinster hos alternative partnere. I tillegg skriver forfatterne at gjensidig avhengighetsteori er

generell og at det meste kan anvendes ut ifra kostnad kontra gevinst. Det kan selvsagt være

sånn, men det blir ikke gitt noen evidens fra tidligere forskning som kan underbygge at en

gjensidig avhengighetsteori skal kunne anvendes (nesten) så å si overalt.

Videre forskning: Framtidig forskning kan bygge videre på arbeidet til Dailey et al.

(2009) ved å ta utgangspunkt i funnene deres. Funnene fra studien kan således bidra til en

erkjennelse av at det kan lønne seg å se på parforhold, ikke bare som at man enten er i et

parforhold eller som et totalt samlivsbrudd, men som en relasjonell endring etter hvert som

forhold utvikler seg. Det vil si at relasjonen mellom tidligere partnere ikke nødvendigvis

forsvinner etter et samlivsbrudd (for eksempel i av-og-på-forhold), noe som kan bidra til at

forskning får et mer nyansert og riktig bilde av at en relasjonell endring kan tolkes på mange

ulike måter. Denne antakelsen tenker forfatterne kan gi større innsikt i parforholds dynamikk

generelt, og ikke bare i av-og-på-forhold. Forfatterne oppfordrer dessuten til videre forskning

som benytter andre perspektiver på av-og-på-forhold enn gjensidig avhengighetsteori.

Studie #2: Dailey et al. (2012). «Forhandlinger om samlivsbrudd og gjenopptakelse av

samliv i av-og-på-forhold: Gjennomgang av overgangene» (oversatt).

Funn: Dailey et al. (2012) fant at de relasjonelle overgangene mellom samlivsbrudd og

gjenopptakelse av samliv i av-og-på-forhold kunne bestå av initiativ til overganger (for

eksempel utforsket gjennom kommunikasjonen eller atferden i disse overgangene). I tillegg

kunne partnere håndtere og ta avgjørelser angående overgangene ved, for eksempel, å anse

overgangene som midlertidige, å kunne løse tidligere problemer, å få planlagt framover og å

bruke ytre faktorer for å opprettholde en overgang. Å håndtere de relasjonelle overgangene

var en utfordring for noen partnere, men for andre fikk forhandlingsprosessen fram en følelse

av å få en ny start. Samlet, ble det også funnet faktorer som hadde sammenheng med

kommunikasjon så vel som partneres subjektive fortolkning av overgangene i av-og-på-

forhold.

Styrker: Styrkene med studien til Dailey et al. (2012) ser ut til å være at

forskningsspørsmålene (1) «Hvordan forhandler partnere i av-og-på-forhold om

samlivsbrudd?» og (2) «Hvordan forhandler partnere i av-og-på-forhold om gjenopptakelse av


7

samliv?» kan sies å være godt formulert og egnet til å kunne belyse studiens formål om å få

utforsket forhandlinger mellom partnere i av-og-på-forhold om samlivsbrudd og

gjenopptakelse av samliv.

I analysetilnærmingen ser det ut til at Forankret teori er benyttet, selv om det ikke er

nevnt eksplisitt (se styrker ved studie #1). Det har blitt gjort forsøk på å triangulere

datamaterialet ved å gi flere illustrerende sitater fra datamaterialet innenfor de ulike

identifiserte kategoriene i resultatpresentasjonen. Informanter er rekruttert og intervjuet og

mottok en belønning for sin deltakelse i studien i form av enten et gavekort for ikke-studenter

eller studiepoeng (i faget kommunikasjon) for studenter. Det er generelt god skikk og bruk å

takke og belønne informanter i forskninsstudier for sin tid og innsats, ettersom forskeren (og

eventuelt også vitenskapen) i mange tilfeller er helt avhengig av informanter som vil stille

opp. Prosedyrene for å gjennomføre de semi-strukturerte intervjuene ser ut til å være

tilfredsstillende redegjort for, med bruk av båndopptaker som kan lette transkriberingen og

dokumenteringen. Demografiske variabler ser ut til å være godt beskrevet.

Forfatterne erkjenner at studien har begrensninger når det gjelder å klare å rekruttere

og få intervjuet begge parter i et av-og-på-forhold for å fortelle om forhandlingene sine om

samlivsbrudd og gjenopptakelse av samliv hver for seg, for så å kunne sammenlikne disse

intervjuene som par. Å få personer i av-og-på-forhold til å åpne seg og fortelle om potensielt

både vonde og vanskelige brudd, usikkerhet, tvil og ambivalens i forhold til å gjenoppta

forholdet og det å ikke vite hvordan man skal forholde seg til og hvor man har den andre, som

også skal fortelle sin versjon, kan skape vanskelige følelser. Derfor er det bra at forfatterne

reflekterer over disse etiske dilemmaene om hvorvidt man griper for mye inn i privatlivet til

personer i en muligens vanskelig livssituasjon og hvordan dette kan påvirke forholdet

partnerne imellom. Det kunne muligens også ha vært lurt å reflektere over mulige positive

virkninger av å studere kommunikasjon ved relasjonelle overganger i av-og-på-forhold for

personer som er i slike forhold selv, ved at man kan sannsynliggjøre at en større innsikt i

temaet for eksempel muligens kan medføre at partnere i av-og-på-forhold takler forholdene

sine bedre og lettere klarer å finne ut hva man skal gjøre med av-og-på-forholdet sitt.

Teorien som er brukt for å vise nytten av å utføre studien ser relevant ut og være valgt

ut med omhu. Det er dessuten ikke valgt noe spesifikt teoretisk rammeverk som funnene skal

tolkes opp mot, men i stedet ser det ut til at teorien brukes som et bakgrunnsteppe som

potensielt kan bidra til å kaste lys over det empiriske datamaterialet, sette studien inn i en

kontekst av tidligere forskning og oppsummere hva man allerede har funnet ut.


8

Denne studien gjør det klart at faktorer utenfor forholdet kan påvirke de relasjonelle

overgangene i et av-og-på-forhold. Å skrive et eget avsnitt med konkrete råd til partnere i av-

og-på-forhold gjør forskningen konkret, håndterlig og ytterst relevant og anvendelig for de det

gjelder. At man, hvis man virkelig ønsker å bryte med partneren sin for gått, skal være

eksplisitt og utvetydig i sin kommunikasjon og vurdere å unngå veldig mye kontakt med den

tidligere partneren etter samlivsbruddet (av fare for å gjøre forholdet enda mer komplisert),

kan være meget nyttig informasjon. At det, hvis man derimot ønsker å vinne partnerens hjerte

tilbake, er lurt å diskutere og jobbe med å få endret problematiske sider ved forholdet, kan

også være greit å vite for de som måtte ønske en gjenopptakelse av forholdet sitt. Et slags håp

gis til de som står midt i stormen av usikkerhet mellom samlivsbrudd og en mulig

gjenopptakelse av samliv, ved at noen informanter i studien hadde opplevd at kvaliteten i

forholdet hadde blitt forbedret ved å gå i gjennom flere relasjonelle overganger i av-og-på-

forholdet sitt og ga dem en form for ny start med blanke ark.

Begrensninger: Begrensningene med studien til Dailey et al. (2012) ser ut til å være

at forfatterne benyttet informantenes retrospektive erindringer om kommunikasjonen ved

samlivsbrudd og gjenopptakelser av samliv for å kunne si noe om hvordan denne foregår.

Prospektive data vil nesten alltid være å foretrekke for å slippe unna utfordringene med

informanter som har blitt påvirket av senere erfaringer, noe som kan resultere i en mindre

presis gjengivelse av hva som faktisk skjedde enn hvis man spør om hva som skjedde rett

etter at det har skjedd.

Slik forfatterne selv redegjør for, kan det hende at kvinnedominansen og dominansen

av informanter som hadde opplevd av-og-på-forhold tidlig i livet i utvalget kunne medføre at

andre grupper ikke ble så godt representert. Dermed kan det være vanskelig å vite om funnene

fra studien lar seg overføre til andre grupper som kanskje kan ha en annen type

kommunikasjon i sine forhandlinger om samlivsbrudd og gjenopptakelse av samliv.

Resultatene fra studien kan sies å være noe uklart oppsummert og det kan være litt

vanskelig å få tak på hva forfatterne egentlig har funnet ut om kommunikasjonen ved de

relasjonelle overgangene i av-og-på-forhold ved bare å lese sammendraget eller konklusjonen.

Det kan virke som forfatterne forteller at de har funnet ut en god del, men at det er litt

vanskelig å komme til bunns i hva dette egentlig består av hvis man ikke setter seg nokså

grundig inn i artikkelens resultatpresentasjon og diskusjon. Selv om implikasjoner av

forskningsresultatene er gitt klar og tydelig (se styrker), kan det avgjørende spørsmålet for

mange i av-og-på-forhold være om man virkelig ønsker å være sammen med partneren sin


9

eller ikke. Dette grunnleggende spørsmålet gir ikke studien til Dailey et al. (2012) så mye

hjelp for å finne ut av, men hvis man først får bestemt seg og funnet ut hva man vil kan

innsiktene fra denne studien være greie å få med seg.

Videre forskning: Framtidig forskning kan bygger videre på arbeidet til Dailey et al.

(2012) ved å gjenta studien med andre utvalg som inkluderer flere menn og eldre for å få

undersøkt om det er noen forskjell mellom funnene i denne studien og nye studier med andre

utvalg. Langsgående design som får samlet data fra flere tidspunkter i et forholds utvikling,

kan bidra til at man får et tydeligere bilde av endringer gjennom ulike faser av forhold.

Forskning som ønsker å ta et mer helhetlig perspektiv på av-og-på-forhold, enn å bare

fokusere på selve forhandlingene og kommunikasjonen rundt tidspunktet for brudd og

tidspunktet for gjenopptakelse av samliv, kan muligens også bidra til å avdekke mer av

utviklingshistorien, bakgrunnen for at ting har utviklet seg på den måten de har i ulike av-og-

på-forhold og hvorvidt (og eventuelt hvorfor) noen i det hele tatt har større sjanse for å

komme inn i et av-og-på-forhold. Kontekstuelle undersøkelser av påvirkning fra familie,

venner og samfunnsforhold på av-og-på-forhold kan også være aktuelt.

Konklusjon

Oppsummert kan man si at begge de vurderte studiene til Dailey et al. (2009) og Dailey et al.

(2012) var relativt godt og grundig gjennomført, noe som medførte at begge studiene kunne

tilføre noe og utvide den profesjonelle kunnskapen på feltet. Funnene kom stort sett tydelig

fram, selv om funnene kanskje kunne vært presentert (enda) litt tydeligere i sammendrag og

konklusjonsdel. I tillegge hadde begge studiene en diskusjon av begrensninger, forslag til

videre forskning og relevante referanser til og redegjørelse for tidligere forskning som gjorde

det mulig å si noe om funnenes troverdighet. Utvalgs- og analysestrategiene var nokså like,

men ble ansett som adekvate for formålet i begge studiene. Begge studiene var også nokså

omfattende til å være publisert som tidsskriftartikler, og begge var publisert med de samme to

hovedforfatterne (selv om henholdsvis de resterende to og tre forfatterne var forskjellige fra

studie #1 til #2). Dette ga et noe homogent utvalg av artikler å vurdere og framtidige

vurderinger kan med fordel finne et bredere utvalg (selv om det er gjort svært få rene

kvalitative studier, i forhold til kvantitative studier, i psykologien generelt og på av-og-på-

forhold spesielt). Alt i alt ser det ut til at forskningsfunnene fra begge studiene er valide og til

å stole på, men med noen forbehold og begrensninger.


10

Referanser

Dailey, R. M.; Rosetto, K. R.; Pfiester, A.; Surra, C. A. (2009). A qualitative analysis of on-

again/off-again romantic relationships: “It’s up and down, all around”. Journal of

Social and Personal Relationships, 26(4), 443–466. DOI: 10.1177/0265407509351035

Dailey, R. M.; Rosetto, K. R.; McCracken, A. A.; Jin, B.; Green, E. W. (2012). Negotiating

break-ups and renewals in on-again/off-again dating relationships: Traversing the

transitions, Communication Quarterly, 60(2), 165-189, DOI:

10.1080/01463373.2012.668847

De nasjonale forskningsetiske komiteene (2010). Sjekkliste for vurdering av kvalitative

forskningsprosjekter i Regional komité for medisin og helsefaglig forskningsetikk

(REK). Hentet fra: https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Medisin-

og-helse/Kvalitativ-forskning/Sjekkliste-for-vurdering-av-kvalitative-

forskningsprosjekter-i-REK/.

Elliott, R.; Fisher, C. T.; Rennie, D. L. (1999). Evolving guidelines for publication of

qualitative research studies in psychology and related fields. British Journal of Clinical

Psychology, 38, 215-229.

McLeod, J. (2010). The concept of validity in qualitative research. In: McLeod, J. (Ed.).

Qualitative research in counselling and psychotherapy. London: Sage.

Sandelowski, M. & Leeman, J. (2012). Writing Usable Qualitative Health Research Findings.

Qualitative Health Research, 22(10), 1404–1413. DOI: 10.1177/1049732312450368

Spencer, L.; Ritchie, J.: Lewis, J.; Dillon, L. (2003). Quality in Qualitative Evaluation: A

framework for assessing research evidence. London: Government Chief Social

Researcher’s Office.

Stiles, W. B. (1993). Quality control in qualitative research. Clinical Psychology Review, 13,

593-618

Yardley, L. (2000). Dilemmas in qualitative health research. Psychology & Health, 15(2),

215-228. DOI: 10.1080/08870440008400302

Yardley, L. (2008). Demonstrating validity in qualitative psychology. In: Smith, J. A. (ed.)

Qualitative psychology. A practical guide to research methods. London: Sage.

Eksamen i Anvendte kvalitative metoder (PSY4110) - Våren 2015

Documents

Transcript of Eksamen i Anvendte kvalitative metoder (PSY4110) - Våren 2015