Arbeidsmarkedsmobilitet i like og ulike regionale arbeidsmarkeder

Arbeidsmarkedsmobilitet i like og ulike regionale arbeidsmarkeder Økonomiske analyser 4/2005

50

Lasse Sigbjørn Stambøl er forsker ved Forskningsavdelingen,Gruppe for offentlig økonomi ([email protected])

* En spesiell takk til Nils Martin Stølen for nyttige kommentarer, og til Bård Lian for verdifull deltakelse i klassifiseringen av lokale ar-beidsmarkeder i homogene kategorier av regioner.

Arbeidsmarkedsmobilitet i like og ulikeregionale arbeidsmarkeder*

Lasse Sigbjørn Stambøl

Denne artikkelen analyserer arbeidsmarkedsmobilitet i forskjellige kategorier av urbane og regionale ar-beidsmarkeder med særlig vekt på omfang, struktur og kvalitet på den arbeidskraften som rekrutteres/forsvinner. Hovedhypotesen er at byer og regioner med like kjennetegn også vil ha en tendens til lik arbeids-markedsmobilitet, mens forholdet kan være omvendt i byer og regioner som er svært forskjellige. Dette blirbare delvis bekreftet. Det er en viss tendens til at de største regionale arbeidsmarkedene har noe høyereovergangsrater inn i sysselsetting, men dette er ikke entydig. De fleste små og minst sentrale lokale arbeids-markedene har overgangsrater inn i sysselsetting som er lavere enn landsgjennomsnittet, mens en del avdem derimot ligger godt over. En viktig forklaringsfaktor som skiller regionene med de høyeste og lavesteovergangsratene inn i sysselsetting innen hver regiontype, synes å være tilbøyeligheten til å sysselsette per-soner rett fra utdanningssystemet.

1. Bakgrunn og formålEffektiv «matching» av lokal etterspørsel og tilbud avarbeidskraft med forskjellige kvalifikasjoner blir settpå som en viktig forutsetning for både økonomiskvekst og for sosial velferd. Således blir regionale utvi-klingsprogram utformet for å øke prestasjonene tilfunksjonelle lokale arbeidsmarkeder. I og med at plan-legging og implementering av regionalpolitikken istørre grad blir desentralisert til lokale regionale nivå-er, blir sammenlignende analyser av regionale arbeids-markedsprosesser en stadig viktigere oppgave for regi-onale planleggere. Dette omfatter bl.a. analyse avstrukturelle endringer i retning kunnskapssamfunnetog mobiliteten av human kapital. Både utdanningsni-vået og avkastningen av utdanning varierer mellomforskjellige byer og regioner. Attraktive byregionerkan øke sin human kapital ytterligere gjennom geo-grafisk mobilitet av høyt kvalifisert arbeidskraft.

Formålet med denne artikkelen er å analysere de nor-ske byenes og regionenes funksjonsmåte og konkur-ranseevne med hensyn til sysselsettingsvekst medsærlig vekt på omfang, struktur og kvalitet på denarbeidskraften som rekrutteres/forsvinner. Det tasutgangspunkt i byer og regioner som grupperes i for-skjellige kategorier ut fra et sett av karakteristika. Atbyer og regioner med ulike kjennetegn presterer for-skjellig med hensyn til sysselsettingsvekst og mobili-tet, er kanskje ikke så overraskende, men i den grad

like regioner også presterer forskjellig, gir dettegrunnlag for mer nyanserte forklaringer.

Data, definisjoner, metoder og gjennomføringDatagrunnlaget omfatter store koblinger av individda-ta i form av år-til-år panel bestående av hele befolk-ningen i yrkesaktiv alder, 16-74 år, for hvert av årene iperioden 1994-1999. Den regionale inndelingen følgeri utgangspunktet Statistisk sentralbyrås inndeling iøkonomiske regioner (se Hustoft m.fl. 1999), som ianalysen består av 86 regioner etter at de 5 økonomis-ke regionene i Oslo og Akershus slås sammen til énfelles hovedstadsregion.

Hovedpunktene i gjennomføringen av analysen kankort sammenfattes som følger:

1. I analysen ble det innledningsvis utviklet enspesiell metode, der regionene i Norge blir klassifi-sert i så homogene grupper som mulig gitt etstørre sett av forskjellige karakteristika ved inngan-gen til analyseperioden 1994-1999. Det brukes tilsammen 21 variable som kriterium; bl.a. innbyg-gertall, andel personer under utdanning, al-dersstruktur, utdanningsstruktur, næringsstruktur,arbeidsledighet, yrkesdeltakelse, inntektsnivå, sen-tralitet og bransjemessig bredde. Regionene grup-peres etter dette i til sammen 12 kategorier som utfra kriteriene skal være så homogene som mulig,samtidig som forskjellene mellom de 12 gruppeneskal være så store som mulig. Målsettingen meddenne analysen er å tilrettelegge et grunnlag for åteste om like regioner også viser likhetstrekk medhensyn til arbeidsmarkedsmobilitet og vise versaom ulike regioner viser store avvik med hensyn til

Økonomiske analyser 4/2005 Arbeidsmarkedsmobilitet i like og ulike regionale arbeidsmarkeder

51

arbeidsmarkedsmobilitet. For nærmere beskrivelseav klassifiseringsmetoden vises til Stambøl (2005).

2. Deretter er bruttomobiliteten mellom forskjelligestatusgrupper på arbeidsmarkedet og mellom for-skjellige regioner og utlandet kalkulert.

3. Vi har til slutt kalkulert sammenliknbare spesifikkeog totale mobilitetsprestasjonsindekser for å måleog analysere den urbane og regionale konkurran-seevnen med hensyn til bruttomobilitet på arbeids-markedet etter tre utdanningsgrupper (lav, midelsog høy), fire statusgrupper (sysselsatte, personerunder utdanning, arbeidsledige og øvrige personerutenfor arbeidsstyrken), samt innenlands inn- ogutflytting og inn- og utvandring fra utlandet (setabell 1).

Som regional presentasjonsform har vi i tillegg til eninndeling av regionene etter forskjellige karakteristi-ka, benyttet en mer tradisjonell regional aggregering itil sammen 7 typer av regioner, der hovedstadsregio-nen og de øvrige storbyene representerer de to mestsentrale regiontypene. De øvrige 5 regiontypene be-står av andre regionale sentre med universitet, andreregionale sentre, mellomstore byer og regioner, småarbeidsområder og mikro arbeidsområder. De to sisteregiontypene er bevisst beskrevet som arbeidsområderi stedet for arbeidsmarkeder, i det de kan være forsmå til å kunne fungere som funksjonelle arbeidsmar-keder. For en nærmere beskrivelse av denne region-inndelingen, vises til Persson et al. (2004).

Beregning av spesifikke og totalemobilitetsprestasjonsindekser for de lokalearbeidsmarkedeneFor å analysere graden av arbeidsmarkedsmobilitet ide ulike regionene blir hvert individ i yrkesaktiv alderklassifisert etter sin høyeste fullførte utdanning for-

delt på tre utdanningsgrupper: (1) grunnskole, (2)videregående skole og (3) høyere utdanning. Hvertindivid blir også klassifisert etter karrierevei til jobb iår t+1 med utgangspunkt i fire forskjellige status-grupper innenfor de lokale arbeidsmarkedene åretfør: (1) fra sysselsetting, (2) fra arbeidsledighet, (3)fra utdanning, eller (4) fra utenfor arbeidsstyrken forøvrig. Den totale mobilitetsprestasjonsindeksen settessammen av 12 overgangsrater innenfor de lokale ar-beidsmarkedene (se tabell 1). I tillegg tas også i be-traktning den del av innflyttingen fra andre norskeregioner og den del av innvandringen fra utlandetsom fører til sysselsetting det påfølgende året. Somtabellen viser, blir altså overgangsratene til jobb måltetter seks hovedgrupper (A-F) som videre er fordeltpå tre utdanningsgrupper. I analysen blir hver ratemålt separat, men i forhold til noe forskjellige popu-lasjoner. Overgangsratene for (A) fortsatt i jobb i sam-me region, (E) innflytting til jobb og (F) innvandringtil jobb blir alle målt i forhold til total sysselsettingetter utdanning det første året. Overgangsratene (B)fra arbeidsledighet til jobb, (C) fra utdanning til jobbog (D) fra andre utenfor arbeidsstyrken til jobb, blirmålt henholdsvis i forhold til antall arbeidsledige,antall personer under utdanning og antall personerutenfor arbeidsstyrken for øvrig.

Den totale mobilitetsprestasjonsindeksen tar også ibetraktning avgangen fra sysselsetting i de lokale ar-beidsmarkedene målt gjennom (G) utflytting fra jobbog (H) de som utvandrer fra en jobb eller dør. Alleratene her blir målt i forhold til totalt antall sysselsat-te etter utdanning i året før avgangen. Avgangen frajobb innenfor de lokale arbeidsmarkedene blir indi-rekte målt gjennom raten for (A) fortsatt i jobb i sam-me region. Jo mindre «overlevelsesraten» for syssel-setting er, jo større er avgangen fra sysselsetting i delokale arbeidsmarkedene.

Tabell 1. Sammensetningen av en total mobilitetsprestasjonsindeks (TMPI) for lokale arbeidsmarkeder. Rekrutteringsrater ogavgangsrater i til sammen 24 mobilitetssegmenter

Status i åt t+1: Sysselsatt/eller ut-flyttet/emmigrert/død

Status i år t: Grunnskoleutdanning Videregående utdanning Høyere utdanning

A. Sysselsatt i region r A1. Fortsatt i jobb i region r A2. Fortsatt i jobb i region r A3. Fortsatt i jobb i region r

B. Arbeidsledig i region r B1. Fra arbeidsledig til jobb B2. Fra arbeidsledig til jobb B3. Fra arbeidsledig til jobbi region r i region r i region r

C. Under utdanning i region r C1. Fra utdanning til jobb C2. Fra utdanning til jobb C3. Fra utdanning til jobbi region r i region r i region r

D. Utenfor arbeidsstyrken i region r D1. Fra utenfor arbeidsstyrken D2. Fra utenfor arbeidsstyrken D3. Fra utenfor arbeidsstyrkentil jobb i region r til jobb i region r til jobb i region r

E. Alle typer status i andre regioner E1. Innflyttet til jobb i region r E2. Innflyttet til jobb i region r E3. Innflyttet til jobb i region r

F. Alle typer status i andre land F1. Innvandret til jobb i region r F2. Innvandret til jobb i region r F3. Innvandret til jobb i region r

G. Sysselsatt i region r G1. Utflyttet fra jobb i region r G2. Utflyttet fra jobb i region r G3. Utflyttet fra jobb i region r

H. Sysselsatt i region r H1. Utvandret/død fra jobb H2. Utvandret/død fra jobb H3. Utvandret/død fra jobbi region r i region r i region r


52

For å komme frem til den endelige totale mobilitets-prestasjonsindeksen for hver region, vektes hver av de24 ratene med den andel hver av dem representererav den totale bruttostrømmen av personer til og frajobb i de lokale arbeidsmarkedene.

For å uttrykke mobiliteten som et relativt begrep iforhold til tilsvarende rater på landsbasis, blir de til-hørende nasjonale ratene trukket fra de regionale foralle de 24 overgangene som er vist i tabell 1.

Denne formuleringen sikrer at positive rater (høyereenn landsgjennomsnittet) for mobilitetssegmentene(A)-(F) bidrar positivt til den totale mobilitetspresta-sjonsindeksen, mens det omvendte er tilfelle for nega-tive verdier for hvert segment. På den annen side bi-drar positive rater for segmentene (G)-(H) negativt tilden totale mobilitetsprestasjonsindeksen, mens nega-tive rater bidrar positivt.

Hypoteser og problemstillingerAnalysene bak resultatene i denne artikkelen er i ho-vedsak basert på følgende kriterier:• Det er grunner til å forvente forskjellig intensitet i

de ulike former for bruttomobilitet til og fra jobbgitt ulike konjunkturfaser så vel som mellom per-songrupper og typer av regioner.

• Det er forventet å være forskjeller med hensyn tilbåde rekrutteringsmønster og avgangsmønster isysselsettingen både over tid og mellom regioner.

• Det forventes at like eller mer homogene regionerviser et sterkere samsvar med hensyn til arbeids-markedsmobilitet enn hva tilfellet er mellom re-gioner som er ganske forskjellige med hensyn tilviktige karakteristika for sysselsettingen.

Politikk-implikasjonerMens en total prestasjonsindeks for mobilitet vil si noeom hvordan regionenes arbeidsmarked fungerer somen helhet med hensyn til tilpasning og konkurranseev-ne, vil hvert av mobilitetssegmentene kunne si noe omhvilke overgangsstrømmer som bidrar mest eller minsttil utviklingen. Både tilbøyeligheten for å bli i jobb, ogikke minst overgangen fra arbeidsledighet til jobb,representerer viktige virkefelt for arbeidsmarkedspoli-tikken (og også trygdepolitikken). Overgangen frautdanning til jobb gjenspeiler eventuell suksess i ut-danningspolitikken, med svar på i hvilken grad detlokale arbeidsmarkedet har klart å absorbere de nyut-dannede. Overgangen til jobb hos befolkningen forøvrig reflekterer til en viss grad presset i arbeidsmar-kedet, med mål på i hvilken grad det har vært nød-vendig å mobilisere arbeidsmarkedets såkalte «reser-vearmé» for å øke yrkesdeltakelsen, men også i hvil-ken grad det er mulig å rekruttere arbeidskraft fraden mer «yrkespassive» delen av befolkningen i yrkes-aktiv alder. For regionalpolitikken burde både hvert avsegmentene for mobilitet så vel som helhetsfunksjo-nen være av interesse, på samme måte som den geo-

grafiske arbeidsmarkedsmobiliteten burde være avinteresse for flere politikkområder.

Total mobilitetsprestasjon i de lokale arbeids-markedene fordelt på 12 grupper av regionerklassifisert etter en rekke karakteristikaHvordan presterer hver by og region med hensyn tiltotal arbeidsmarkedsmobilitet sett i forhold til detnasjonale gjennomsnittet? Hvordan presterer hver byog region innenfor hver gruppe av homogene regio-ner? Resultatene vises i figur 1. Ettersom mobilitets-indeksene måles relativt til landsgjennomsnittet vilpositive indekser vise bedre samlet arbeidsmarkeds-mobilitet enn for landet som helhet, mens negativeindekser viser tilsvarende svakere enn gjennomsnittligmobilitetsprestasjon.

Den første gruppen med regioner viser resultatene forde fire største byregionene i landet. Av figuren ser viat Stavanger/Sandnes og hovedstadsregionen viserklart bedre samlet mobilitetsprestasjon på arbeidsmar-kedet enn Bergen og spesielt sammenliknet medTrondheim. Figuren viser at Bergen har en mobilitets-prestasjon som ligger svært nær landsgjennomsnittet,mens Trondheim ligger klart under gjennom det mes-te av tidsperioden 1994-1999. Figurene for de øvrige11 gruppene viser at spesielt innen gruppe nummer 3,6, 7 og 8 har de fleste regioner et visst samsvar i totalmobilitetsprestasjon. Innen de øvrige gruppene viserregionene til dels svært forskjellige mobilitetsprestas-joner, delvis langt over og til dels langt under lands-gjennomsnittet. Det er også interessant å legge merkettil at enkelte regioner presterer svært ujevnt over tids-perioden, skjønt majoriteten av regionene synes å haen viss stabilitet i sin mobilitetsprestasjon over tid,noe som gjør at resultatene av analysen blir mer ro-buste og ikke kun viser tilfeldige årlige utslag.

Konklusjonen blir således at det bare er innen noen fåav gruppene at regioner viser en arbeidsmarkedsmobi-litet i samsvar med forventningene om at homogenekarakteristika også gir seg utslag i sammenfallendemobilitetsprestasjon på arbeidsmarkedet. I majorite-ten av gruppene viser imidlertid regionene en samletmobilitetsprestasjon som er lite korrelert med homo-geniteten i de karakteristika som er brukt som kriteri-um. Nå er det selvsagt også andre faktorer som kanvære av stor betydning i tillegg til de 21 variablene vitok med som betingelser i klassifiseringen. Men uan-sett burde det fra en politisk innfallsvinkel være avinteresse å undersøke hvorvidt det er ført ulik politikki de regionene som viser den beste og svakeste mobili-tetsprestasjonen innenfor hver av gruppene. Dersomdet skulle være mulig å gjenkjenne noen spesiell poli-tikk ført i de regioner som presterer best med hensyntil arbeidsmarkedsmobilitet, så kan en slik politikkvære av stor betydning for byer og regioner som ikkepresterer like bra.


53

Figur 1. Regioner rangert etter total mobilitetsprestasjon innen hver gruppe 1994-1999. Total mobilitetsprestasjon i Norge er satt til 0

Gruppe 1 Gruppe 2

Gruppe 3 Gruppe 4

Gruppe 5 Gruppe 6

-0,15 -0,10 -0,05 0,00 0,05 0,10 0,15

Trondheim

Bergen

Oslo/Akershus

Stavanger/Sandnes

1994-951995-961996-971997-981998-991994-99

-0,15 -0,10 -0,05 0,00 0,05 0,10 0,15

Mandal

Lyngdal/Farsund

Haugesund

Nordre Sunnhordland

Søndre Sunnhordland

Ulsteinvik

Ålesund

Florø

Egersund

Jæren

1994-951995-961996-971997-981998-991994-99

-0,15 -0,10 -0,05 0,00 0,05 0,10 0,15

Brekstad

Lofoten

Vesterålen

Nord-Troms

Sandnessjøen

Brønnøysund

Finnsnes

Rørvik

1994-951995-961996-971997-981998-991994-99

-0,15 -0,10 -0,05 0,00 0,05 0,10 0,15

Nord-Gudbrandsdalen

Surnadal

Frøya/Hitra

Midt-Gudbrandsdalen

1994-951995-961996-971997-981998-991994-99

-0,15 -0,10 -0,05 0,00 0,05 0,10 0,15

Narvik

Harstad

Bodø

Lillehammer

Tromsø

1994-951995-961996-971997-981998-991994-99

-0,15 -0,10 -0,05 0,00 0,05 0,10 0,15

Kirkenes

Hammerfest

Alta

Vadsø

1994-951995-961996-971997-981998-991994-99


54

Gruppe 7 Gruppe 8

Gruppe 9 Gruppe 10

Gruppe 11 Gruppe 12

-0,15 -0,10 -0,05 0,00 0,05 0,10 0,15

Levanger/Verdalsøra

Andselv

Setesdal

Ørsta/Volda

Namsos

Molde

1994-951995-961996-971997-981998-991994-99

-0,15 -0,10 -0,05 0,00 0,05 0,10 0,15

Kristiansand

Skien/Porsgrunn

Sandefjord/Larvik

Fredrikstad/Sarpsborg

Moss

Tønsberg/Horten

1994-951995-961996-971997-981998-991994-99

-0,15 -0,10 -0,05 0,00 0,05 0,10 0,15

Sunndalsøra

Mosjøen

Odda

Flekkefjord

Sogndal/Årdal

Høyanger

Førde

Nordfjord

Rjukan

1994-951995-961996-971997-981998-991994-99

-0,15 -0,10 -0,05 0,00 0,05 0,10 0,15

Kristiansund

Kragerø

Halden

Notodden/Bø

Elverum

Hamar

Gjøvik

Kongsvinger

1994-951995-961996-971997-981998-991994-99

-0,15 -0,10 -0,05 0,00 0,05 0,10 0,15

Mo i Rana

Arendal

Risør

Lillesand

Holmestrand

Stjørdalshalsen

Kongsberg

Hønefoss

Askim/Mysen

Sande/Svelvik

Hadeland

Drammen

1994-951995-961996-971997-981998-991994-99

-0,15 -0,10 -0,05 0,00 0,05 0,10 0,15

Steinkjer

Grong

Voss

Vest-Telemark

Tynset

Orkanger

Oppdal

Hallingdal

Valdres

Røros

1994-951995-961996-971997-981998-991994-99

Figur 1 forts.


55

Spesifikk og total mobilitetsprestasjon etter 7regiontyperSom beskrevet i innledningen er også mobilitetsanaly-sene foretatt etter en inndeling i mer sentrum – peri-feri struktur, som har gitt 7 typer av regioner (se ta-bell 2). Med denne inndelingen blir hovedstadsregion-en den største og mest sentrale regionen, mens mikro-arbeidsområder representerer den minste og mestperifere regiontypen. Når de samme 86 regionene blirfordelt etter denne type klassifisering, viser resultat-ene for den totale mobilitetsprestasjonen mye av detsamme mønsteret som da regionene ble fordelt etterde 12 gruppene over. Det vil si at det er til dels klareregionale variasjoner i samlet mobilitetsprestasjonogså innen hver av disse 7 typer av regioner. Dettestyrker holdbarheten av resultatene over, om at sam-menhengen mellom regional likhet og arbeidsmar-kedsmobilitet er mer sammensatt og komplekst ennman kunne forvente. Det er riktignok en viss tendens iresultatene som viser at de større og mer sentraleurbane og regionale arbeidsmarkedene oppnår bedremobilitetsprestasjon sammenliknet med mindre og

mer perifere arbeidsmarkeder, men dette er på langtnær gjennomgående. Selv innenfor små arbeidsområ-der og mikroarbeidsområder er det flere av regionenesom viser samlede mobilitetsprestasjoner godt overlandsgjennomsnittet, selv om majoriteten av region-ene viser prestasjoner under gjennomsnittet. Medandre ord er dette igjen en bekreftelse på at det finnesflere regioner som presterer bra, til tross for at man iutgangspunktet ikke skulle forvente at de ville gjøredet. Dette bekrefter konklusjonen over at det kan væ-re nyttig å studere funksjonsmåten og politikken nær-mere i de regioner som viser best mobilitetsprestasjon,og da spesielt sett i forhold til de regioner av sammetype som presterer svakest med hensyn til mobilitet.For nærmere beskrivelse av de totale mobilitetsresul-tatene fra denne type regioninndeling vises til Persson(red.) (2004) og Stambøl (2005).

Et sentralt spørsmål å stille er imidlertid hvordan deforskjellige regiontypene presterer med hensyn tilhvert av mobilitetssegmentene. En likhet i total mobi-litetsprestasjon kan skjule ulikhet i mobilitetsstruktur.

Tabell 2. Overgangsrater i 24 mobilitetssegmenter etter regiontype 1997-1998: Den nasjonale gjennomsnittsraten i hvertmobilitetssegment er satt til null

Regiontyper

Hoved- Andre Regionale Andre Mellom- Små MikroMobilitetsegmenter stads- regionale sentre med regionale store byer arbeids- arbeids-og utdanningsnivå regionen metropoler universitet sentre og regioner områder områder

Fortsatt i jobb lokalt (L) -0,4 0,3 0,6 0,0 0,4 0,4 -0,4Fortsatt i jobb lokalt (M) -0,5 0,3 -0,3 0,0 0,7 0,5 -0,3Fortsatt i jobb lokalt (H) -0,5 0,3 -0,2 0,2 0,6 0,2 0,2

Fra utdanning til jobb lokalt (L) 8,0 -0,7 0,9 -1,1 -2,3 -1,6 -3,4Fra utdanning til jobb lokalt (M) 6,6 0,2 -0,6 -0,5 -0,5 -2,3 -3,7Fra utdanning til jobb lokalt (H) 4,0 -0,5 -2,8 -0,8 -0,6 -2,4 -3,2

Fra ledighet til jobb lokalt (L) -0,1 0,0 0,9 -0,8 -1,0 0,5 1,2Fra ledighet til jobb lokalt (M) -1,1 1,1 -0,6 -0,2 -0,2 0,7 0,1Fra ledighet til jobb lokalt (H) -0,3 0,7 -2,8 -0,7 -0,9 0,8 0,6

Fra øvrig til jobb lokalt (L) 1,6 0,0 1,5 -0,4 -0,6 -0,7 -0,2Fra øvrig til jobb lokalt (M) 1,2 -0,1 3,1 -1,2 -0,2 0,5 0,6Fra øvrig til jobb lokalt (H) 1,8 0,1 -0,2 -1,8 -2,3 -1,0 0,1

Innflytting til jobb (L) 0,1 -0,4 0,1 0,0 0,4 0,3 -0,1Innflytting til jobb (M) 0,3 -0,4 0,6 -0,1 0,1 0,1 0,1Innflytting til jobb (H) -0,3 -0,4 1,1 0,0 0,4 0,3 0,8

Innvandring til jobb (L) 1,0 0,2 -1,0 0,0 -0,9 0,3 -0,6Innvandring til jobb (M) 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Innvandring til jobb (H) 0,2 0,0 0,0 -0,1 -0,1 -0,1 -0,2

Utflytting fra jobb (L) 0,4 -0,4 0,0 -0,1 0,0 0,0 0,1Utflytting fra jobb (M) -0,1 -0,7 0,8 -0,2 0,2 0,3 0,9Utflytting fra jobb (H) -1,4 -0,5 2,6 0,2 1,0 1,1 3,0

Utvandring fra jobb (L) 0,1 -0,1 0,0 -0,1 -0,1 0,0 0,1Utvandring fra jobb (M) 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 -0,1Utvandring fra jobb (H) 0,2 0,1 0,0 -0,1 -0,2 -0,2 -0,3

Total mobilitet (L) 1,2 0,0 1,1 -0,3 -0,5 -0,1 -0,5Total mobilitet (M) 0,8 0,2 0,1 -0,2 0,0 -0,1 -0,5Total mobilitet (H) 0,7 0,1 -0,2 -0,4 -0,5 -0,4 -0,5

L = Lav utdanning (grunnskole), M = Middels utdanning (videregående skole), H = Høy utdanning.


56

I tabell 2 er det vist en samlet oversikt over hvordanhver av de 7 regiontypene presterer med hensyn tilmobilitet i hvert av de 24 segmentene vi undersøker.Resultatene viser at det kan være sterke variasjonermellom typer av regioner. Den beste totale mobilitets-prestasjonen er å finne i hovedstadsregionen for samt-lige utdanningsnivåer, mens den svakeste samledemobilitetsprestasjonen er å finne i mikroarbeidsmar-kedene.

Det er verdt å legge merke til at andre regionale sen-tre, som omfatter mer enn ¼ av den totale nasjonalesysselsettingen, viser en total mobilitetsprestasjon somligger under landsgjennomsnittet for samtlige utdan-ningsnivåer. Den sterke mobilitetsprestasjonen i ho-vedstadsregionen har i stor grad sammenheng medovergangen direkte fra utdanningssystemet til jobb,noe som betyr at regionen har relativt sterk tilbøyelig-het i å rekruttere nyutdannede. Den motsatte trendener å finne i mikroarbeidsområdene, der overgangenfra utdanning til jobb ligger langt under landsgjen-nomsnittet for samtlige utdanningsgrupper. Segmente-ne som viser rater for fortsatt i jobb lokalt er av megetstor betydning for den totale mobilitetsprestasjonenpå grunn av antall personer involvert. Her prestererimidlertid hovedstadsregionen svakt, med større av-gang i det lokale arbeidsmarkedet for samtlige utdan-ningsgrupper enn det landsgjennomsnittet tilsier. An-dre regionale metropoler, mellomstore byer og region-er og små arbeidsområder viser alle mindre enn gjen-nomsnittlig avgang i de lokale arbeidsmarkedene foralle utdanningsnivåene. Hovedstadsregionen pekerseg også ut med lavere enn gjennomsnittlig overgangfra ledighet til jobb, mens andre regionale metropoler,de små arbeidsområdene og mikroarbeidsområdenealle viser større enn gjennomsnittlig overgang. Enviktig årsak til denne regionale forskjellen er at ho-vedstadsregionen over den betraktede perioden haddeklart lavere ledighetsrater enn andre regiontyper, noesom gjorde det vanskeligere å rekruttere den sistegjenværende rest av arbeidsledige til ordinært arbei-de. En større andel av fremmedkulturelle innvandrerekan også ha betydning, i og med at denne gruppenviser lavere overgang fra arbeidsledighet til jobb ennandre grupper (se Stambøl, 2005). Med hensyn tilgeografisk mobilitet viser hovedstadsregionen høyereenn gjennomsnittlig innflytting til jobb for lavt- ogmiddels utdannet arbeidskraft, men lavere enn gjen-nomsnittlige innflyttingsrater til jobb for høyt utdan-nede. De andre regionale metropolene viser lavereenn gjennomsnittlig innflyttingsrater til jobb for samt-lige utdanningsgrupper, mens regionale sentre meduniversitet, mellomstore byer og regioner, små ar-beidsområder og mikroarbeidsområder alle viser stør-re enn gjennomsnittlig innflyttingsrater til jobb, og daspesielt for høyt utdannet arbeidskraft. En viktig for-klaring til denne regionale forskjellen er at de mestsentrale regioner har en større andel høyt utdannedeblant sine sysselsatte. Denne regionale forskjellenkommer enda tydeligere frem i utflyttingen fra jobb,

der sysselsatte i de mest sentrale områdene viser enklart lavere tilbøyelighet til å flytte ut fra jobb sam-menliknet med de andre regiontypene. Med hensyn tilinternasjonal flytting til og fra jobb så er det klartmindre forskjeller mellom de ulike typer av regioner.

Som tidligere nevnt ble det observert til dels betydeli-ge forskjeller i mobilitetsprestasjon mellom regionerinnen samme regiontype. To av regiontypene overbestår imidlertid kun av en region. Hovedstadsregio-nen består av regionen Oslo/Akershus, mens andreregionale sentre med universitet består av regionenTromsø. I figur 2 har vi tatt med den regionen somviser den beste og svakeste mobilitetsprestasjoneninnen hver av de øvrige regiontypene. Figuren viserpå samme måten som over regionale mobilitetspres-tasjoner i hvert mobilitetssegment med landsgjennom-snittet satt lik null.

I gruppen andre regionale metropoler er det storeforskjeller mellom Stavanger/Sandnes, som viser bestmobilitetsprestasjon, og Trondheim, som her viserklart svakest mobilitetsprestasjon. Stavanger/Sandnespresterer som hovedstadsregionen klart bedre ennlandsgjennomsnittet, med suksess i rekruttering avpersoner rett fra utdanningssystemet, men også ved årekruttere arbeidsledige til jobb og øvrige personerutenfor arbeidsstyrken. Innvandringen til jobb er ogsåklart høyere enn landsgjennomsnittet. Den svake mo-bilitetsprestasjonen i Trondheim skyldes først ogfremst lav tilbøyelighet til å rekruttere personer frautdanningssystemet, og da spesielt blant lavt og mid-dels utdannede.

I gruppen andre regionale sentre viser den beste mo-bilitetspresterende regionen Drammen stor suksess i årekruttere personer fra utdanningssystemet til jobbsamt å få arbeidsledige over i ordinært arbeid. Stein-kjer, som viser svakest mobilitetsprestasjon innen den-ne regiontypen, viser spesielt svak tilbøyelighet i åansette nyutdannede og rekruttere sysselsatte gjen-nom innflytting samtidig som utflyttingen fra jobb erhøyere enn gjennomsnittet.

Hadeland er regionen som viser best mobilitetspresta-sjon blant mellomstore byer og regioner. Regionenpresterer veldig bra ved å rekruttere middels og høytutdannede personer rett fra utdanningssystemet, fraarbeidsledighet og fra andre utenfor arbeidsstyrkensamtidig som de beholder sine egne sysselsatte fort-satt i jobb. I og med at sysselsettingen måles etterpersonenes bosted og ikke etter arbeidssted, må nær-heten til hovedstadsregionen med påfølgende pend-ling antas å gi et klart positivt bidrag til den godemobilitetsprestasjonen. I den andre enden er det regi-onen Levanger/Verdalsøra som viser svakest mobili-tetsprestasjon innen denne regiontypen, med spesieltsvak rekruttering av personer rett fra utdanningssyste-met og fra lavt og middels utdannet arbeidsledige.Med sin beliggenhet relativt nære Trondheim skulle


57

-4-3-2-1012345

Fortsatt i jobb lokalt (lav)Fortsatt i jobb lokalt (middels)

Fortsatt i jobb lokalt (høy)

Utdanning til jobb lokalt (lav)

Utdanning til jobb lokalt (middels)

Utdanning til jobb lokalt (høy)

Arbeidsledig til jobb lokalt (lav)

Arbeidsledig til jobb lokalt (middels)

Arbeidsldig til jobb lokalt (høy)

Fra øvrig til jobb lokalt (lav)

Fra øvrig til jobb lokalt (middels)

Fra øvrig til jobb lokalt (høy)Innf lytting til jobb (lav)

Innf lytting til jobb (middels)

Innf lytting til jobb (høy)

Innvandring til jobb (lav)

Innvandring til jobb (middels)

Innvandring til jobb (høy)

Utf lytting f ra jobb (lav)

Utf lytting f ra jobb (middels)

Utf lytting f ra jobb (høy)

Utvandring f ra jobb (lav)

Utvandring f ra jobb (middels)

Utvandring f ra jobb (høy)

-4-3-2-1012345























-4

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

5Fortsatt i jobb lokalt (lav)

Fortsatt i jobb lokalt (middels)






















-4-3-2-1012345










Fra øvrig til jobb lokalt (middels)Fra øvrig til jobb lokalt (høy)

Innf lytting til jobb (lav)Innf lytting til jobb (middels)









Utvandring f ra jobb (middels)Utvandring f ra jobb (høy)

-4

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

5Fortsatt i jobb lokalt (lav)

Fortsatt i jobb lokalt (middels)Fortsatt i jobb lokalt (høy)



















-4-3-2-1012345























Figur 2. Den beste og svakest presterende regionen med hensyn til total arbeidsmarkedsmobilitet innen forskjellige regiontyper somgjennomsnittet av mobiliteten gjennom perioden 1994-1999. Spesifikke rater for mobilitetsprestasjon i Norge er satt til null.(Lav, middels og høy utdanning)

Regiontype 2: Regionale metropoler

Stavanger/Sandnes (best mobilitetsprestasjon) Trondheim (svakest mobilitetsprestasjon)

Regiontype 4: Andre regionale sentre

Drammen (best mobilitetsprestasjon) Steinkjer (svakest mobilitetsprestasjon)

Regiontype 5: Mellomstore byer og regioner

Hadeland (best mobilitetsprestasjon) Levanger/Verdalsøra (svakest mobilitetsprestasjon)


58

også denne regionen ha noe pendlingseffekt, men somvi allerede har sett, har selv Trondheim relativt svakmobilitetsprestasjon.

Jæren er regionen med den beste mobilitetspresta-sjonen av samtlige regioner i landet. Regionen er klas-sifisert blant små arbeidsområder, og er således regio-nen med klart best mobilitetsprestasjon innen denneregiontypen. Regionen presterer veldig bra med hen-syn til å rekruttere lavt og middels utdannede rett fraskolesystemet, få arbeidsledige og andre utenfor ar-beidsstyrken i jobb samtidig med høy innvandring tiljobb fra lavt utdannede. Nærheten til Stavanger/Sandnes med tilhørende pendlingseffekt har nok enklar betydning for den gode mobilitetsprestasjonen.Svakest mobilitetsprestasjon blant de små arbeidsom-rådene er å finne i Kristiansund. Igjen er det svaktilbøyelighet i å rekruttere personer fra utdannings-systemet kombinert med liten overgang til jobb hosmiddels utdannet arbeidsledige samt høyere enn gjen-nomsnittlig utflytting som bidrar til den svake samle-de prestasjonen.

Til slutt er det Røros som viser den beste mobilitets-prestasjonen blant alle regionene som er klassifisertsom mikroarbeidsområder. Denne regionen viser imid-lertid som mange andre svakt presterende regionerlav tilbøyelighet til å rekruttere direkte fra utdan-ningssystemet og høyere enn gjennomsnittlig utflyt-ting fra jobb. På den annen side viser regionen veldiggod tilbøyelighet til å få arbeidsledige i jobb, samt åsysselsette middels- og høyt utdannet arbeidskraft frapersoner utenfor arbeidsstyrken. I tillegg har regionenlav avgang fra sysselsetting i det lokale arbeidsmarke-det. Regionen Kirkenes representerer motpolen medlavest mobilitetsprestasjon blant mikroarbeidsområd-ene, og også svakest mobilitetsprestasjon i hele landet.Regionen presterer spesielt svakt for middels utdanne-de både med hensyn til stor avgang i det lokale ar-beidsmarkedet, og evnen til å rekruttere fra utdan-ningssystemet og fra arbeidsledige. Utflyttingen frajobb er også veldig høy, og spesielt for høyt utdanne-de. På den annen side viser regionen også høy innflyt-ting til jobb fra høyt utdannede, men dog klart lavereenn utflyttingen. Stor geografisk mobilitet i begge

-4-3-2-1012345





















-4-3-2-1012345



















Utvandring fra jobb (lav)


-4-3-2-1012345





















Regiontype 6: Små arbeidsområder

Jæren (best mobilitetsprestasjon) Kristiansund (svakest mobilitetsprestasjon)

Regiontype 7: Mikroarbeidsområder

Røros (best mobilitetsprestasjon) Kirkenes (svakest mobilitetsprestasjon)

-4-3-2-1012345























Figur 2 forts.


59

retninger for høyt utdannet arbeidskraft kan sees isammenheng med gunstige skattebetingelser for isærhøyt utdannet arbeidskraft i landets nordlige regioner.

For kort å oppsummere, synes hovedtendensen somskiller regionene med best og svakest mobilitetspres-tasjon innenfor regiontype å ha sammenheng medtilbøyeligheten til å rekruttere personer direkte frautdanningssystemet. Svak tilbøyelighet til å rekruttereunge og nyutdannede er også knyttet til sterkere enngjennomsnittlig utflytting fra jobb. Skjønt dette viserkun deler av virkeligheten, fordi mange yngre ogsåflytter ut direkte fra utdanningssystemet uten å gåveien om en lokal jobbansettelse før de flytter ut.

Sammendrag• Resultatene indikerer at regioner med en viss

likhet med hensyn til en rekke karakteristika tildels avviker betydelig med hensyn til total presta-sjon i arbeidsmarkedsmobilitet.

• Den største variasjonen i total mobilitetsprestasjoner å finne blant regionene i små arbeidsområder ogi mikroarbeidsområdene.

• Enkelte regioner presterer forskjellig i løpet avundersøkelsesperioden, men flertallet av regionenesynes å ha en viss stabilitet i sin totale mobilitets-prestasjon over tid.

• Den beste totale mobilitetsprestasjonen etterregiontype er observert i hovedstadsregionen forsamtlige av utdanningsnivåene, mens den svakestetotale mobilitetsprestasjonen er observert i mikro-arbeidsområdene. Den gode mobilitetsprestasjoneni hovedstadsregionen har et betydelig bidrag frautdanning til jobb mobilitet, mens denne bidrarsvakt i mikroarbeidsområdene.

• En viktig forklaringsfaktor, som skiller regionenemed best og svakest mobilitetsprestasjon innenhver regiontype, synes å være tilbøyeligheten til åsysselsette personer rett fra utdanningssystemet.Dette reflekterer optimismen eller pessimismenmed hensyn til å bli fortsatt boende eller ikke in-nenfor de lokale arbeidsmarkedene. Svak presta-sjon med hensyn til å ansette yngre og nyutdannetarbeidskraft er derfor knyttet til høyere enn gjen-nomsnittlig utflytting fra jobb.

• Det er imidlertid viktig å legge merke til at selvblant de mer perifere regiontyper finnes det flereregioner som viser prestasjon i arbeidsmarkeds-mobilitet godt over landsgjennomsnittet, mensenkelte mer sentrale regioner viser mobilitets-prestasjoner under landsgjennomsnittet. Sett fra etpolitisk synspunkt bør derfor enkelte regionerkunne fremstå som prototyper for godt fungerendelokale arbeidsmarkeder med hensyn til mobilitet.

ReferanserHustoft A. G., H. Hartvedt, E. Nymoen, M. Stålnackeogd H. Utne (1999): Standard for økonomiske region-er, Rapporter 6/1999, Statistisk sentralbyrå.

Persson, L. O. (red.), I. R. Edvardsson, E. Heikkilä, M.Johansson, T. D. Schmidt og L. S. Stambøl (2004):Economic Renewal and Demographic change. An Evalu-ation of Local Labour Market Performance in the NordicCountries, Rapport 2004:8, Nordregio, Stockholm.

Stambøl, L. S. (2005): Urban and Regional LabourMarket Mobility in Norway, Sosiale og økonomiskestudier 110, Statistisk sentralbyrå.

Arbeidsmarkedsmobilitet i like og ulike regionale arbeidsmarkeder

Documents

Transcript of Arbeidsmarkedsmobilitet i like og ulike regionale arbeidsmarkeder