Den tapte middelalder, Varia 71, Oslo, 2009. (The Lost Middle Ages - Medieval Rural Settlements in...

KULTURHISTORISK MUSEUMFORNMINNESEKSJONEN

Den tapte middelalder?Middelalderens sentrale landbebyggelse

PIinJes Martens, Vibeke Vandrup Martens

& Kathrine Stene (red.)

ARTIKKELSAMLINGOSLO

2009

Varia 71 Martens: Middelalderens jordbruksbebyggelse

Martens: Middelalderens jordbruksbebyggelse Den tapte middelalder?

Varia 71© Kulturhistorisk museum, FornminneseksjonenUniversitetet i Oslo© Museum of Cultural History, Department of Heritage ManagementUniversity of Oslo

Redaktør av serien/ Editor of the series:Karl Kallhovd

Redaktør av dette volum/ Editor of this volume:Jes Martens, Vibeke Vandrup Martens & Kathrine Stene

Forfattere i dette volum/ Authors of this volume:Jes Martens, Kulturhistorisk museum, Universitetet i OsloInger Karlberg, Riksantikvaren, OsloPreben Rønne, Vitenskapsmuseet, NTNU, TrondheimHelge Sørheim, Arkeologisk museum, Universitetet i StavangerGitte Hansen, Bergen Museum, Universitetet i BergenFrode Iversen, Kulturhistorsik museum, Universitetet i OsloJan Brendalsmo, Norsk institut for kulturminneforskning, OsloFrans-Arne Stylegar, Vest-Agder fylkeskommune, KristiansandIrmelin Martens, Kulturhistorisk museum, Universitetet i OsloEspen Finstad, Oppland Fylkeskommune, LillehammerJohn Olsen, Museet i Nord-Gudbrandsdalen, LesjaMette Svart Kristiansen, Institut for Antropologi, Arkæologi og Lingvistik v. Aarhus UniversitetSøren Diinhoff, Bergen Museum, Universitetet i BergenLars Erik Gjerpe, Kulturhistorisk museum, Universitetet i OsloVibeke Vandrup Martens, Norsk institutt for kulturminneforskning, OsloKathrine Stene, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Formgiving/ Lay out:Per Persson, Kulturhistorisk museum

Utgiver/ Publisher:Kulturhistorisk museumFornminneseksjonenPostboks 6762 St. Olavs plassN-0130 OSLONorwayTel.: (+ 47) 22 85 19 00Fax.: (+ 47) 22 85 19 38 E-mail: [email protected]/ Printing office:Reprosentralen, Universitetet i Oslo 2009

ISSN-nr. 1504-3266ISBN-nr. 978-82-8084-046-2

Framside/ Front cover:Utgravning inne i stua på gården Fusk/Indoor excavation at the Fusk farmFoto/ Photo: Kathrine SteneBakside/ Back cover: Vassås tuft 1 med tolkning av rominndeling/House 1 at the Vassås deserted farm, with interpetation of room divisionGrafikk/ Drawing: Jes Martens & Vibeke Vandrup Martens


InnholdsfortegnelseForord .......................................................................................................................................................... 1

Program ....................................................................................................................................................... 2

Deltakerliste ................................................................................................................................................ 4

Jes Martens: Middelalderens jordbruksbebyggelse i de sentrale strøk. Den tapte middelalder? ..........................7

Inger Karlberg: Med lov og forskrift skal middelalderen styres .........................................................................23

Preben Rønne: Arkæologiske undersøgelser over middelalderens landbebyggelse i Midt-Norge som de ser ud i C14 dateringerne ......................................................................................................................29

Helge Sørheim: Rogalands ”tapte middelalder”? ..............................................................................................53

Gitte Hansen: Middelalderen på landsbygda, status, forvaltning og fremtid i Bergen Museums forvaltningsdistrikt ............................................................................................................................................59

Frode Iversen: Den nyere norske forskningen om jordegods i vikingtid og tidlig middelalder. En sammenligning med undersøkelsene av manor- og Grundherrschaft-systemer i Vest-Europa ....................69

Jan Brendalsmo: Kirkens gårder. Forholdet mellom kirker og gårdstun i norsk middelalder ............................81

Frans-Arne Stylegar: Regionale og sosiale variasjoner i middelalderens landbebyggelse i Sør-Norge ...............89

Irmelin Martens: Ødegårder fra middelalderen i Telemark – status og perspektiver .......................................103

Espen Finstad: Bygge- og ildstedskikk på landsbygda i Sørøst-Norge i middelalder ...........................................111

John Olsen: Middelalderens trebygninger – spor vi kan forvente å finne ..................................................... 127

Mette Svart Kristiansen: Arkæologiske undersøgelser af middelalderens landbebyggelse i Danmark – og et eksempel fra Tårnby landsby ................................................................................................137

Søren Diinhoff: Middelalderens landbebyggelse på Vestlandet ......................................................................155

Lars Erik Gjerpe: Tuft fra 1100- og 1200-tallet på Fyldpå, Vestfold ...............................................................165

Vibeke Vandrup Martens: Vassås-prosjektet. Et ødegårdsanlegg på Gran nordre, Hof kommune, Vestfold ........................................................................................................................... 175

Kathrine Stene: En gårdshaug i Østfold. Undersøkelse av kulturlag fra middelalder på gården Fusk i Askim kommune ................................................................................................................. 191

1

Forord

Den tapte middelalder? Middelalderens landbebyggelse i de sentrale strøk

Denne Varia inneholder 16 artikler basert på foredrag holdt på symposiet Den tapte middelalder? Middelalderens landbebyggelse i de sentrale strøk ved Kulturhistorisk museum i 2004.

Fornminneseksjonen ved Kulturhistorisk museum arrangerte flere år på rad (2000-2004) symposier om aktuelle arkeologiske tema. Formålet var dels å skape arenaer for faglig oppdatering av egne ansatte og samarbeidspartnere, dels å etablere diskusjonsforum og nettverk på tvers av de tematiske og geografiske ansvarsområdene innenfor kulturminneforvaltningen.

Valget av tema for symposiet i 2004 var også nært knyttet til Fornminneseksjonens arbeid med Faglig pro-gram. Faglig program er en forskningsstrategisk plan for den forvaltningsinitierte utgravningsvirksomheten ved Kulturhistorisk museum. Gjennom programmet vil prioriterte satsningsområder og aktuelle problemfelt bli beskrevet. Bebyggelse, gårdsutvikling og jordbrukshistorie i forhistorisk tid og middelalder er ett av de prioriterte satsningsområdene.

Symposiets program hadde tre bolker: 1: Lovgivning, administrasjon og strategi. 2: Middelalderens bygninger og 3: Enkeltundersøkelser. I forhold til programmet bortfalt et innlegg da Ingmar Billberg dessverre i siste øyeblikk ble forhindret i å delta. Alle foredragsholdere ble bedt om å bearbeide innleggene for publisering og de fleste har levert bidrag til denne artikkelsamlingen.

Med hensyn til navn og form vaklet vi i invitasjonene mellom å kalle arrangementet ”seminar” og ”symposium”. Årsaken til dette var at vi fryktet at tittelen ”symposium” skulle høres avskrekkende ut, mens ”seminar” har en mer uhøytidelig klang. Det er feil. Ifølge ordboken er ”seminar” betegnelsen for en undervisningsform, og det var ikke meningen med dette møtet. ”Symposium” er derimot den rette betegnelsen for denne type arrangement, da det understreker diskusjonens betydning fremfor de høytidelige og formaliserte innleggene. I sin opprinnelse betyr ordet nemlig et drikkelag hvor man diskuterer lærde emner. Et slik drikkelag med ledsagende spisning ble under god stemning avholdt kvelden mellom de to møtedagene.

Til å sørge for det praktiske ved arrangementet fikk vi uvurderlig hjelp av studentene Line Grindkåsa, Cathrine Stangebye Engebretsen, Ann Monica Jensen Bueklev og Hanne Ekstrøm. Alle skrev på dette tidspunkt hoved-oppgave ved IAKK om hver sitt tema fra middelalder. Dessuten bisto Per Erik Gjesvold som da var IT ansvarlig på Svinesundprosjektet, med assistanse med hensyn til de digitale hjelpemidler. Vi takker alle for innsatsen.

Innsendte artikler fra personer tilknyttet andre institusjoner enn Kulturhistorisk museum er gransket og kom-mentert av redaksjonen, mens redaksjonens bidrag er gjennomlest og kommentert av Jan Brendalsmo, Norsk institutt for kulturminneforskning. Ian Reed, Norsk institutt for kulturminneforskning, har bistått med språk-vask av abstracts. Vi takker også disse for innsatsen.

Det tok noen år før beretningen kom i trykken. Det skyldes at redaksjonens medlemmer alle har arbeidsoppgaver som må forholde seg til kulturminneforvaltningens og oppdragsforskningens tidsfrister, og da blir redaksjonelt arbeid lett skjøvet fram i tid. Vi takker derfor alle bidragsytere for sin tålmodighet.

Jes Martens, Vibeke Vandrup Martens & Kathrine SteneOslo, desember 2008


2

Program:Torsdag 11. mars 2004, kl. 9.30-16.00 Universitetet i sentrum, Vestbygningen (Domus Biblioteca), Auditorium 14

InnledningKl. 09.30-10.00 Ankomst, morgenthe og kaffe Kl 10.00-10.15 Velkomst v/Karl Kallhovd Kl 10.15-10.45 Innledning v/Jes Martens

Lovgivning, administrasjon og strategi Kl 10.45-11.15 Inger Karlberg:

”Med lov og forskrift skal middelalderen styres.” Kl 11.15-11.30 Frank Allan Juhl:

”Middelalderens spor!? Forvaltningspraksis i hverdagen.” Kl 11.30-11.45 Anitra Fossum:

”Vassås-prosjektet. Et verktøy i forvaltningen.” Kl 11.45-12.00 Flemming Krøger:

”Middelalderens spor: tapt eller bare ikke funnet?” Kl 12.00-12.30 Diskusjon Kl 12.30-14.00 Lunsj i universitetets kantine Kl 14.00-14.15 Preben Rønne:

”Status for undersøkelse av middelalderens landbebyggelse i museumsområdet.”

Kl 14.15-14.45 Helge Sørheim: ”Status for undersøkelse av middelalderens landbebyggelse i museumsområdet.”

Kl 14.45-15.00 Pause Kl 15.00-15.30 Gitte Hansen:

”Middelalderen på landet, status, forvaltning og fremtid i Bergen Museums distrikt.”

Kl 15.30-16.00 Reidar Bertelsen: ”Forskningsstatus for arkeologi på landsbygdas bebyggelse i historisk tid i det nordnorske kystområdet.”

Kl 16.30-17.00 Frode Iversen: ”Gårder i arkiv og landskap - middelalderens sentrale bebyggelse i Vest- Norge, forskningstatus og metodebruk.”

Kl 17.00-17.30 Jan Brendalsmo og Frans Arne Stylegar: ”Kirkens gårder”

Kl 17.30-18.00 Diskusjon og praktisk informasjon

Kl 18.30-20.00 Middag for foredragsholderne i Kulturhistorisk museums kantine Kl. 20.00-23.00 Ettersymposium i Kulturhistorisk museums kantine

3


Fredag 12. mars 2004

Universitetet i sentrum, Vestbygningen (Domus Biblioteca), Auditorium 14 Middelalderens bygninger

Kl. 09.00-9.30 Irmelin Martens: ”Undersøkelser av ødegårder fra middelalder i Telemark, status og perspektiver.”

Kl 09.30-10.00 Espen Finstad: ”Hus på landsbygda i Sørøst-Norge i vikingtid og middelalder. Hovedvekt på konstruksjon, funksjon, planløsning, ildstedstyper.”

Kl 10.00-10.30 John Olsen: ”Middelalderens trebygninger på landet – og hvilke spor kan vi forvente å finne etter dem.”

Kl 10.30-10.45 Pause

UtgravningerKl 10.45-11.15 Mette Svart Kristiansen:

”Udgravningerne i Tårnby, Danmark.” Kl 11.15-11.45 Daniel Serlander:

”Kring en landsbyundersökning på den skånska slätten.” Kl 11.45-12.15 Ingmar Billberg (utgikk):

”By och gård centralt och perifiert. Några exempel från undersøkningar inom Öresundsförbindelsen och undersökningar av ödegårdar i Östergötland.”

Kl 12.15-12.30 Diskusjon Kl 12.30-14.00 Lunsj i universitetets kantine Kl 14.00-14.30 Søren Diinhoff:

”Gravninger av middelalderens landbebyggelse på Vestlandet.” Kl. 14.30-14.45 Lars Erik Gjerpe:

”Fyldpå – undersøkelsen 1987-1988.” Kl 14.45-15.00 Vibeke Vandrup Martens:

”Aktuelle undersøkelser i Vestfold.” Kl 15.00-15.15 Kathrine Stene:

”En gårdshaug i Østfold?” Kl 15.15-16.00 Diskusjon – veien videre?


4

Deltakerliste:

Deltakere med bidrag 1. Reidar Bertelsen, Institutt for arkeologi, Universitetet i Tromsø 2. Ingmar Billberg, Malmö kulturmiljö (forhindret) 3. Jan Brendalsmo, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo 4. Søren Diinhoff, Bergen museum, Universitetet i Bergen 5. Espen Finstad, Oppland fylkeskommune, Lillehammer 6. Anitra Fossum, Vestfold fylkeskommune, Tønsberg 7. Lars Erik Gjerpe, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 8. Gitte Hansen, Bergen museum, Universitetet i Bergen 9. Frode Iversen, Arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen 10. Frank Allan Juhl, Aust-Agder fylkeskommune, Arendal 11. Karl Kallhovd, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 12. Inger Karlberg, Riksantikvaren, Oslo 13. Mette Svart Kristiansen, Institut for Antropologi, Arkæologi og Lingvistik, Aarhus Universitet14. Flemming Krøger, Rogaland fylkeskommune, Stavanger 15. Irmelin Martens, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 16. Jes Martens, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 17. Vibeke Vandrup Martens, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, nå Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo 18. John Olsen, Museet i Nord-Gudbrandsdalen, Lesja 19. Preben Rønne, Vitenskapsmuseet, Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim 20. Daniel Serlander, Malmö kulturmiljö 21. Kathrine Stene, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 22. Frans Arne Stylegar, Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand 23. Helge Sørheim, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger

Medhjelpere24. Ann-Monica Jensen Bueklev, Institutt for arkeologi, kunsthistorie og historie, UiO 25. Hanne Ekstrøm, Institutt for arkeologi, kunsthistorie og historie, UiO 26. Line Grindkåsa, Institutt for arkeologi, kunsthistorie og historie, UiO 27. Cathrine Stangebye Engebretsen, Institutt for arkeologi, kunsthistorie og historie, UiO

Deltakere fra Kulturhistorisk museum, fornminneseksjonen, Universitetet i Oslo 28. Tina Amundsen 29. Line Bårdseng 30. Per Erik Gjesvold 31. Inger Marie Berg-Hansen 32. Jan Henning Larsen 33. Ole Christian Lønaas 34. Habib Moradi 35. Perry Rolfsen 36. Bernt Rundberget 37. Magne Samdal 38. Margrete Figenschou Simonsen 39. Ingrid Ystgaard

5


Øvrige deltakere fra Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 40. Hanne Lovise Aannestad 41. Kjellaug Hov 42. Ann Kristin Engh Kisuule 43. Egil Mikkelsen 44. Desirée Nævdal 45. Christian Rødsrud 46. Inger Helene Vibe Müller

Øvrige deltakere 47. Kjell Andresen, Riksantikvaren, Oslo 48. Olaf Sverre Berntsen, Riksantikvaren, Oslo 49. Cathrine Brattekværne, Arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen 50. Alister Brown, Dokka landsmuseum 51. Ann Christensson, Riksantikvaren, Bergen 52. Elin Dalen, Riksantikvaren, Oslo 53. Jan Erik Eriksson, Riksantikvaren, Tønsberg 54. Signe Horn Fuglesang, Middelaldersentret, Universitetet i Oslo 55. Eskil Følstad, Stiklestad Nasjonale Kultursenter 56. Kjartan Fønstelien, Akershus fylkeskommune, Oslo 57. Ole Grimsrud, Akershus fylkeskommune, Oslo 58. Kirsten Hellerdahl, Aust-Agder fylkeskommune, Arendal 59. Ingegerd Holand, Riksantikvaren, Oslo 60. Johan-Terje Hole, Arkeologisk institutt, Universitetet i Tromsø 61. Terje B. Hovland, Riksantikvaren, Oslo 62. Anne-Sophie Hygen, Riksantikvaren, Oslo 63. Gro Jerpåsen, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo 64. Live Johannesen, Arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen 65. Kristine Johansen, Riksantikvaren, Oslo 66. Linda Julshamn, Rogaland fylkeskommune, Stavanger 67. Sigrid Kaland, Bergen museum, Universitetet i Bergen 68. Bente Kvame, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger 69. Arne J. Larsen, Bergen Museum, Universitetet i Bergen 70. Inger Liv Gøytil Lund, Buskerud fylkeskommune, Drammen 71. Ingvar Mikkelsen, Sivilarkitekt 72. Petter B. Molaug, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo 73. Marit Poulson, Oppland fylkeskommune, Lillehammer 74. Kjersti Randers, Riksantikvaren, Oslo 75. Ian Reed, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo 76. Ambjørg Reinsnos, Arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen 77. Jens Rytter, Riksantikvaren, Trondheim 78. Irene Skauen, Oppland fylkeskommune, Lillehammer 79. Ingrid Smedstad, Riksantikvaren, Oslo 80. Eli Ulriksen, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo 81. Tone Wikstrøm, Institutt for arkeologi, kunsthistorie og historie, Universitetet i Oslo 82. Ingvild Øye, Arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen


6

Forfatternes kontaktadresser:

�

Jan Brendalsmo [email protected]

Søren Diinhoff [email protected]

Espen Finstad [email protected]

Lars Erik Gjerpe [email protected]

Gitte Hansen [email protected]

Frode Iversen [email protected]

Inger Karlberg [email protected]

Mette Svart Kristiansen [email protected]

Irmelin Martens [email protected]

Jes Martens [email protected]

Vibeke Vandrup Martens [email protected]

John Olsen [email protected]

Preben Rønne [email protected]

Kathrine Stene [email protected]

Frans Arne Stylegard [email protected]

Helge Sørheim [email protected]

7

Middelalderens jordbruksbebyggelse i de sentrale strøkDen tapte middelalder?Jes MartensKulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Abstract: The Medieval rural settlement in the central districts of Norway. A lost case?The aim of the symposium arranged by the Museum of Cultural History at University of Oslo March 11-12 2004 was to focus on the alarmingly low number of investigations of rural medieval settlement in other than demographically marginal districts. Researchers from all levels of the Norwegian cultural heritage management were invited to give a situation report, and selected specialists from all of Scandinavia were invited to help with finding a way out of the problem. During the period 1917-2002, 36 medieval buildings on 18 locations have been investigated more or less thoroughly in the district of the Museum of Cultural History. The majority of the investigations were carried out as parts of research programmes and not as part of the heritage management. Furthermore, they are mainly located in demographically marginal districts. It is striking that the buildings investigated within the framework of research programmes are houses founded on ground sill while the houses unearthed during heritage management investigations are or have dug in constructive elements. It is a generally held view, that in the demographic centres the medieval farms are hidden under the present-day farms. If so, then it is alarming that the cultural heritage management almost never investigates these sites. This is due to legislation and to the assumption that nothing is preserved, but research results from other areas of Scandinavia prove this wrong. Thus the problem seems to be twofold; legislation and method.Keywords: Medieval rural settlement, excavation methods, heritage management, legislation, research status in Eastern Norway

Når Fornminneseksjonen ved Kulturhistorisk mu-seum ved Kathrine Stene og undertegnede inviterte til et symposium med temaet ”Middelalderens sentrale landbebyggelse” 11.-12. mars 2004, var det ikke med ønsket om å holde eller høre på festforelesninger. Det skjedde derimot med erkjennelsen av at Kulturhistorisk museum ikke selv har materiale til et slikt arrange-ment, selv om det på det tidspunkt ble arbeidet aktivt med emnet gjennom museets engasjement i Vassås-prosjektet (Vandrup Martens, dette bind). Seksjonen har gjennom sitt daglige arbeid med stigende frustra-sjon konstatert at nettopp middelalderens sentrale jordbruksbebyggelse så godt som aldri når vårt bord. Spørsmålet var: hvorfor gjør den ikke det? Problemet kan oppsummeres i følgende to paradokser:

Paradoks 1:Mindre enn 10 % av den norske befolkning bodde i middelalderen i byene – et forhold som holdt seg helt frem til begynnelsen av 1800-tallet (Tveite 1975, 1, 95, Bakke & Mykland 1987, 165). Hvorfor er det da slik at over 90 % av vår nåværende kunnskap om pe-rioden stammer fra undersøkelser nettopp av byene?

Paradoks 2:I de siste 5 år (1999-2004) er det i de 10 fylker KHM har ansvar for bare gjort undersøkelser av middel-aldersk landbebyggelse i fire prosjekter. Ingen av disse var vanlige forvaltningssaker.

Problemstilling og målsetningMiddelalderens jordbruksbebyggelse ligger ifølge en utbredt oppfatning der den moderne gården med røtter tilbake til middelalder ligger (se diskusjon hos Østmo 1991, 102, 127-29; og Pilø 2002, 26-28 med tilhørende litteratur). Hvis det er sant, så ligger den ikke trygt. Den moderne gården er et økonomisk rasjonelt drevet industrielt produksjonsanlegg, hvor bygninger bygges om, rives ned og nyoppføres i takt

med utviklingen av stadig mer effektive produksjons-metoder. Med dagens lovverk og forvaltningspraksis gjennomføres det ikke systematiske registreringer i forbindelse med endringer på gårdstunene. Ingen vet derfor om det finnes spor etter middelalderbebyggel-se på de aktive tunene, og ingen gjennomfører under-søkelser her. Dersom det er regelen at middelalder-gården ligger under dagens tun, betyr det med andre ord at sporene etter den norske middelaldergården borterroderes uten at noen griper inn! Derfor ble tit-telen på symposiet ”Den tapte middelalder?” Spørs-målstegnet bak tittelen skal markere den usikkerhet som er knyttet til hypotesen om tunkontinuitet.

Undertittelen – ”Middelalderens sentrale jordbruks-bebyggelse” – voldte en del utilsiktede misforståelser. Hensikten med undertittelen var imidlertid å marke-re at det tross alt er gjennomført flere undersøkelser av middelaldersk landbebyggelse i KHM’s distrikt – jf. appendiks og innleggene til Irmelin Martens, Espen Finstad, Vibeke Vandrup Martens, Lars Erik Gjerpe og Kathrine Stene, men at disse for en stor del har det til felles at de er gjennomført på fossile gårdsanlegg i det som i dag må betraktes som marginale strøk, og som fra et befolknings- og jordbruksmessig syns-punkt nok alltid har vært det. I befolkningssentrene glimrer slike undersøkelser derimot med sitt fravær. Man har hittil begrunnet dette med at gårdene ligger under de moderne tun, og at det derfor ikke er noe bevart å undersøke. Men forholder det seg slik?

Det første målet med symposiet var å mobilisere interesse, viten og fokus for en mulig endring av forvaltningspraksis, så vi i fremtiden vil kunne få middelalderen på landsbygden bedre belyst. Under-søkelser i våre naboland viser at det kan være mye å hente selv under dagens tun. Derfor inviterte vi kol-leger fra Sverige og Danmark til å belyse sin praksis og erfaring på det området. Dessuten både er og blir

Den tapte middelalder, Varia 71, 7-22


8

det gjennomført forskning innenfor området her i Norge. Vi inviterte derfor personer som driver med denne type forskning til å gjøre oss delaktige i deres spesialviten om lokaliseringsmetoder og kunnskaper om byggeskikk. Endelig inviterte vi personer fra alle kulturminneforvaltningens ledd og fra alle landets museumsdistrikter til å gi en rapport om sine erfarin-ger med problemet. Av tidsmessige hensyn måtte vi foreta en representativ utvelgelse innenfor alle kate-gorier, men mener likevel å ha oppnådd et fyllestgjø-rende overblikk.

Det andre målet med symposiet var å sirkle inn pro-blemområder, og ved felles hjelp søke løsninger på disse. Fraværet av undersøkelser av middelalderens landsbebyggelse er et felles anliggende for alle i kul-turminnevernet. Ingen kan unndra seg ansvar, og in-gen spesiell gruppe kan pekes ut som syndebukker. Derfor ba vi alle bidragsytere om å være ærlige og presentere faktiske situasjonsrapporter.

Målgruppen for symposiet var primært oss selv - dvs. kulturminnevernet i alle ledd. Men fagmiljøet ved instituttene var selvfølgelig en viktig målgruppe, da hovedprodusenten av den arkeologiske forsknings råmateriale er og alltid vil være kulturminneforvalt-ningen. Derfor må de andre forskningsmiljøer være interessert i å få viten om og å påvirke vårt beslut-ningsgrunnlag, våre metoder og våre strategier. En tredje viktig målgruppe var den lovgivende myndig-het, som må gis innsikt i konsekvensen av eksiste-rende lovverk og praksis.

Forskningsstatus i KHM’s distriktSom nevnt inviterte vi de øvrige landsdelsmuseene til å gi en oversikt over status i sine distrikter og vil derfor selv bidra med en redegjørelse for status ved museet. I tillegg til min oversikt fremlegger Irmelin Martens, Espen Finstad, Lars Erik Gjerpe, Vibeke Vandrup Martens og Kathrine Stene resultater fra utvalgte enkeltundersøkelser. Denne forskningssituasjon er ment som en arkeologisk status, det vil si en status over faktisk undersøkte materielle levninger etter middelaldergårder og ikke en gjennomgang av teore-tiske arbeider over temaet. For å begrense omfanget ytterligere, er avgrensningen innsnevret til undersø-kelser hvor det ble påvist spor etter bygninger som kan dateres til middelalder.

Undersøkelser av fossile tufterDen første fase i middelalderens gårdsundersøkelser på Østlandet kan man kalle tuftfasen. Denne fase strekker seg fra Sigurd Griegs undersøkelser av de første hus på Lista og i Oppland (Grieg 1934; 1938; 1942) helt frem til og med Irmelin Martens’ under-søkelser i 1970- og 80-årene (Martens 1971; 1972; 1989). I denne første fasen undersøkte man bevarte, synlige tufter fra forhistorie og middelalder. Innenfor denne fase er ca. 19 tufter på ni lokaliteter helt eller

delvis blitt undersøkt – se appendiks. Jeg vil ikke gå dypere inn på disse her, da Irmelin Martens og Es-pen Finstad som har arbeidet inngående med dette materialet, vil komme inn på emnet lengre fremme i dette bind. Det man imidlertid kan si om disse tuft-undersøkelser er i at de som regel representerer gårder som ligger i dagens utmark, og dermed formodentlig heller ikke representerer den sentrale bebyggelsen i historisk eller forhistorisk tid.

Mens det således ble gjort flere arkeologiske under-søkelser i landbruksmessig marginale strøk og i den såkalte utmark, forble middelalderens jordbruksbe-byggelse i de sentrale bygdene stort sett terra incog-nita. Arkeologien konsentrerte seg her om kirker og byer. En sannsynlig forklaring på dette er at man har stilt seg til tåls med den antakelse at middelalderens gårder her ligger under dagens og derfor ikke lar seg granske. En annen er den uheldige forvaltningsmes-sige oppdeling, hvor ansvaret for middelalderens byer, borger, kirker og klostre er tillagt en instans, mens middelalderens profane landsbebyggelse (og utmarkslevninger) er tillagt en annen.

Det norske ødegårdsprosjektet og arkeologienStudiene av landsbebyggelsens utvikling i historisk tid har i stor grad basert seg på skriftlige kilder og navneforskning (se forskningshistorikk hos Røn-neseth 1974; 2001, 45-48; Haavaldsen 1983; Lille-hammer 1999, Pilø 2002, 10-72 og Stylegar 2001 med tilhørende litteratur). Denne innfallsvinkel hvi-ler på den retrospektive metode (Sandnes 1978, 17). Når denne metoden har kommet til å prege norsk bosetningshistorisk forskning så sterkt, til forskjell fra eksempelvis svensk og dansk (se diskusjon referert av Sandnes 1978, 17-18), har det sammenheng med den alminnelige konsensus i norsk forskning om at det eldre norske bondesamfunnet i særlig grad var preget av stabilitet og kontinuitet. Om grunnlaget for denne tese skrev Jørn Sandnes i 1978 at:

”landets særegne geografiske forhold med spredte og knappe jordressurser gjorde gårdene til fast avgren-sede, stabile enheter, til bærere av kontinuitet i en helt annen utstrekning enn f.eks. i de store, sammenheng-ende jordbruksområdene i Danmark og Sør-Sverige” (Sandnes 1978, 17).

Denne oppfatning avspeiler en utbredt norsk forestil-ling om de landskaps- og eiendomsmessige forhold i Sør-Skandinavia. Det virker som om man sammen-ligner det førindustrielle norske jordbrukslandska-pet med dagens fullindustrialiserte jordbruksørken i Skåne og Vest-Danmark. At det ikke motsvarer den historiske virkeligheten i de samme landskaper, skal ikke utdypes nærmere her, men det skal kun konsta-teres at også i Sør-Skandinavia har ressursområdene på et ganske tidlig tidspunkt vært klart avgrensete og oppdelte i relativt stabile enheter.

9


Oppfatningen av stabilitet som noe særnorsk er så innarbeidet at Sandnes og mange med ham har ment å kunne basere dateringen av historiske gårder på arkeologiske kilder som forhistoriske grav- og løs-funn gjort på gården. Sandnes slo således fast at:

”Med den stabilitet som synes å ha kjennetegnet den norske gården i eldre tid er neppe motforestillingene (mot nevnte bruk av det arkeologiske kildemateria-ler (red.)) like alvorlige i praksis som i teorien. Nevnes må også at en del arkeologisk og agrarhistorisk kilde-materiale som til nå har vært lite utnyttet i slike sam-menhenger (hustufter, åkerreiner, pollenanalytiske data, fosfatprøver), kan eliminere en rekke av usik-kerhetsfaktorene...” (Sandnes 1978, 22).

Disse sitatene stammer fra innledningen til boken der det norske bidraget til det nordiske ødegårdspro-sjektet (1970-1976) blir oppsummert (Sandnes & Salvesen 1978). Ideen til Det Nordiske ødegårdspro-sjekt ble unnfanget på det nordiske historikermøtet i Bergen i 1964. Man ønsket å fremme forskningen innenfor feltet: ”ødelegging og nyetablering av går-der i senmiddelalder” og mente at det best kunne gjøres på nordisk og tverrfaglig basis. Likevel ble de nasjonale prosjektene svært forskjellige.

Det norske bidraget til prosjektet så kanskje seg selv som tverrfaglig, men det var i sitt utgangspunkt et historikerprosjekt, definert, formulert og styrt av his-torikere (Sandnes 1978, 27-28). Det fikk den virk-ningen at arkeologien fikk rollen som hjelpevitenskap på linje med andre disipliner som språkvitenskap og paleobotanikk. Prosjektet var i høy grad eksponent for den nettopp nevnte kontinuitetshypotese, og på grunn av den manglende tverrfaglighet ble det van-skelig å problematisere den.

Sandnes forklarte arkeologiens passive rolle med at:

”norsk arkeologi tradisjonelt har vært rettet mot, og har mer enn nok oppgaver innenfor, forhistorisk arkeologi (sammen med by- og kirkeundersøkelser). Agrar arke-ologi har vært lite dyrket, og det er ingen norsk arkeolog som har sin egentlige faglige kompetanse på området” (Sandnes 1978, 28).

Likevel deltok flere norske arkeologer på de prosjekt-forberedende konferansene, og noen deltok også i visse punktundersøkelser. Samlet sett spilte arkeo-logien imidlertid en underordnet rolle i prosjektet. Derfor ble ikke Det nordiske ødegårdsprosjektet det tiltrengte metodiske og empiriske løftet for norsk arkeologi. Det viktigste arkeologiske resultat av pro-sjektet på Østlandet var Irmelin Martens’ undersø-kelser i Fyresdal, der hun tok utgangspunkt i den listen Lars Ivar Hansen hadde utarbeidet over loka-liteter med åkerreiner, hvor det ikke finnes skriftlige vitnesbyrd om gårdsdrift i nyere tid (Hansen 1980; Martens 1989).

Både før og under ødegårdsprosjektets gang ble det uavhengig av dette foretatt detaljerte arkeologiske undersøkelser av middelalderske gårdsanlegg: På Østlandet kan nevnes Irmelin Martens’ undersøkel-ser på Vestre Nape, Hovden og Neset (Martens 1971; 1972; 1989), samt Roar Tollnes’ undersøkelse på Søndre Rauland (Tollnes 1973). Disse undersøkelser fikk imidlertid ikke noen avgjørende betydning for prosjektet. Årsaken til dette var vel at prosjektet var fokusert på generelle historiske prosesser og derfor ikke kunne applisere spesifikke arkeologiske resulta-ter. Til det var pollenanalysen betydelig mer effek-tiv. Det skal i denne sammenheng nevnes at også på svensk side var arkeologiens rolle underordnet i det nordiske ødegårdsprosjektet. Derfor initierte man i Sverige et nytt ødegårdsprosjekt på 1990-tallet, den-ne gang med arkeologien og kulturgeografien i sen-trum. Ingmar Bilberg skulle ha redegjort for prosjek-tet og bakgrunnen for dette her på symposiet, men ble dessverre forhindret i å delta. I stedet ga Vibeke Vandrup Martens som har deltatt i en av prosjektets undersøkelser, en kort orientering.

Den kulturgeografiske faseUnder 1980-tallet og tidlig 1990-tall kom arkeo-logien ved Universitetet i Oslo under innflytelse av svensk kulturgeografi, noe som blant annet ga seg uttrykk ved landskapsundersøkelsene gjennomført i forbindelse med E18-prosjektene og Borre-prosjek-tet i Vestfold (Pedersen 1990; Jerpåsen 1996). Fokus var også i denne fase primært rettet mot den generelle landskapsutnyttelse og -historie, selv om en enkelt hustuft på Fyldpå ved Tønsberg ble undersøkt (om-talt av Henriksen 1995, se dessuten Gjerpe, dette bind). I sin tolkning anser Ronny Henriksen tuften for å være del av en tidlig middelaldersk gård som senere er blitt delt mellom gårdene Fyldpå, Nauen og Gulli. Dette er nytt i forhold til det bilde skriftlige kilder gir av området og demonstrerer at arkeologien kan gi et selvstendig bidrag til belysningen av bebyg-gelsesutviklingen selv i perioder og områder med tilsynelatende bra skriftlig kildemateriale. Lars Erik Gjerpe presenterer senere i dette bind det hittil upu-bliserte funn, som ble etterundersøkt i forbindelse med utvidelsen av E18 i 2003-2004.

Den maskinelle flateavdekkings faseI løpet av 1990-årene vant den maskinelle flateav-dekkingen innpass i østnorsk arkeologi. Under Gar-dermoprosjektet fremkom det ved undersøkelsene på Garder østre, Ullensaker kommune, et enskipet langhus samt en firestolpebygning, som ved hjelp av 14C-dateringer og gjenstandsfunn kunne dateres til middelalder (Helliksen 1997, 51ff ). Langhuset har en spesiell veggkonstruksjon med nedgravde, tak-bærende stolper - uten disse var huset sannsynligvis ikke blitt oppdaget. Som parallell viser Helliksen til den av Irmelin Martens undersøkte tuft på Valldal-


10

Fig. 1. Hus datert til eller med mulig datering til middelalder undersøkt i KHM’s distrikt frem til 2002.Siffer henviser til appendiks. Som det fremgår av kartet er sprednin-gen av de undersøkte hustomter komplimentær med de demografis-ke sentre og dermed tyngdepunktet for KHM’s aktiviteter. Grafikk: Jes Martens.

seter i Røldal, Hordaland (Martens 1971, 19-33). Det nye ved huset på Garder østre var at det ble funnet ved maskinell flateavdekking i dyrket mark. For helhetens skyld skal det tilføyes at det allerede ved undersøkelsen på Kongsgård ved Kristiansand i 1988 skal være avdekket en middelaldergård ved flateavdekking, men dessverre foreligger rapporten fra denne undersøkelse ennå ikke (Rolfsen 1992; Stylegar personlig kommunikasjon). Alle inntil da undersøkte middelaldertufter var beliggende i udyr-ket mark. Det åpner både kildekritiske og metodiske perspektiver sett i forhold til tradisjonell historisk bebyggelsesforskning.

Undersøkelser i KHM’s ansvarsområdeVed en gjennomgang av Kulturhistorisk museums arkiv kunne det konstateres at det på i alt 18 lokalite-ter er påvist og helt eller delvis undersøkt 36 bygnin-ger som kan dateres til middelalder (Martens 2004, se appendiks). Ikke alle disse bygningene ble ved undersøkelsen oppfattet som middelalderske. For

Opplands vedkommende har jeg fulgt Espen Fin-stads revisjon av dateringene av tuftene undersøkt av Grieg og Helmen (Finstad 1998; 2002; appendiks nr. 15-21). I andre tilfeller, som på Haug i Ullensaker kommune, Akershus (Helliksen 1997; appendiks nr. 6-8) og Rør nordre i Rygge kommune, Østfold (Berg 1997; appendiks nr. 1), har jeg selv omdatert hustufter til middelalder på grunnlag av de forelig-gende data. Videre har jeg medregnet noen anlegg på Valum, Hamar kommune i Hedmark (Pilø 1993; 2002) som spor etter en mulig toromsbygning (se appendiks nr.11).

De 36 bygninger fordeler sig på 10 mulige toroms-bygninger, 18 ”langhus”, hvorav 14 er enskipete, 1 treskipet og 3 av uviss konstruksjon, dessuten 4 grophus, 2 firestolpebygninger og 2 hus av uviss kon-struksjon. Over halvdelen av husene (58%) er frem-kommet ved forskningsgravninger. Ytterligere fem hustufter undersøktes i forbindelse med vassdragsre-guleringer. Det innebærer at mer enn to tredjedeler av

11


husene er fremkommet i marginale strøk i forhold til dagens bebyggelse. På forvaltningsgravninger, bort-sett fra undersøkelsene tilknyttet vassdragsregulerin-ger, er det bare i et tilfelle påvist hus uten nedgravede elementer: hustomten på Fyldpå, Tønsberg, Vestfold (Gjerpe, dette bind; appendiks nr 27). Denne tuft lå i et uoppdyrket område på raet og var synlig før under-søkelsen. Det demonstrerer problemet i et nøtteskall. Hvordan påvise middelalderbebyggelse ved hjelp av maskinell flateavdekking?

Bare på to lokaliteter er det undersøkt hus på his-torisk kjente gårdstun: Rauland i Nore og Uvdal kommune i Buskerud (Tollnes 1973; appendiks nr. 22-24) og på Valum i Hamar kommune, Hedmark (Pilø 1993; 2002; appendiks nr. 9-11). Disse samt en begrenset undersøkelse under hovedbygningen på Fusk Nordre i Askim kommune, Østfold (Stene dette bind), antyder at noe av forklaringen på den svake representasjon av undersøkte middelalderhus i Kulturhistorisk museums distrikt kan skyldes at de faktisk for en dels vedkommende ligger under dagens gårdstun (jf. Martens 2004; 2007). I tillegg unndrar den fremherskende byggeskikken seg oppdagelse på maskinelt flateavdekte boplasser på grunn av fraværet av jordgravde konstruksjonselementer (Weber 2002; Svart Kristiansen dette bind). Resultatet av disse to variabler er at middelalderens landbebyggelse i mu-seets distrikt stort sett kun kjennes i form av fossile gårdsanlegg i det som i dag er marginale bosetnings-områder, eller i form av atypiske (ut?) hus med jord-gravde veggstolper fremkommet som sidegevinst ved undersøkelser av forhistoriske lokaliteter ved hjelp av maskinell flateavdekning.

Hvordan kommer vi videre?Hovedtesen i norsk bebyggelsesforskning er, som Sandnes har beskrevet, tesen om kontinuitet. Denne tesen har ført til antakelsen om at de nåværende går-der ligger der de historiske gårdene lå. Når en gård viser funn fra jernalder i sitt nærområde, må også jernaldergården ligge på samme sted.

Denne tesen er ikke spesiell for Norge, men nytt lys på den fikk man i Danmark i løpet av 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet i forbindelse med de store systematiske flateavdekkinger initiert gjennom den nasjonale forskningssatsningen ”bopladsudvalget” (Becker 1985; 1987). Ved Grøntoft i Jylland ble det avdekket ikke bare en landsby, men et helt sys-tem av landsbyer som kronologisk har avløst hver-andre innen for samme veldefinerte ressursområde. Landsbyen dekker i tid over 4-500 år fra slutten av bronsealderen til midten av førromersk jernalder. På tilsvarende vis ble det undersøkt et system av boplas-ser ved Vorbasse som viser at landsbyen her er grunn-lagt i romersk jernalder, men med faste mellomrom flyttes innenfor samme ressursområde inntil den

omkring år 1000 fikseres der den ligger i dag (Hvass 1983). På Fyn ble det gjennomført en systematisk undersøkelse av alderen på de eksisterende lands-byer, og det viste at de uansett navnekronologi sjel-den kunne føres lenger tilbake i tid enn til omkring år 1000 (Jeppesen 1977). Disse og flere tilsvarende undersøkelser bekrefter det bildet at landsbyen først fikseres omkring overgangen til middelalder, og at bebyggelsen før den tid har flyttet rundt innen for sitt ressursområde. Herved ble begrepet ”den vandrende landsby” skapt. Tilsvarende iakttakelser ble gjort da den maskinelle flateavdekking ble innført i skånsk arkeologi (Callmer 1986). Selv om middelalderens landsby altså ikke kunne følges lenger tilbake enn til omkring år 1000, valgte man likevel ikke å se det som et kontinuitetsbrudd. Om det er et brudd, er det i så fall omvendt, nemlig at omkring år 1000 slutter man med å flytte sin landsby - den fikseres. Hvor langt tilbake landsbyen kan følges er imidlertid et åpent spørsmål. Mens noen forskere ser tegn på ressursom-rådekontinuitet (= ”gårdskontinuitet”) helt tilbake til neolitikum, peker andre på tegn på brudd og om-struktureringer flere ganger i løpet av forhistorien. Viktig for sammenhengen er den omstrukturering og kontraksjon som flere ser tegn på i slutten av eldre jernalder. Denne henger tydeligvis sammen med en omlegging av bruken av jorden og fører til minst like dramatiske strukturforandringer i bebyggelsen som tiden etter svartedauden i middelalder.

Tilsvarende tanker er fremført innen norsk forskning av Ottar Rønneseth, som ikke så noen stor forskjell mellom norsk og øvrig nordeuropeisk landbebyggelse (Rønneseth 1974; 2001, 107-108, 206). Rønneseth opererer med flere gjennomgripende omstrukture-ringer av gården og en relativt sen fastlegging av ma-trikkelgrensene. Samtidig er det viktig å ha for øye at det norske begrepet ”gard”/”gård” ikke svarer til det sørskandinaviske begrepet ”gård”, da det innenfor en norsk ”gård” kan finnes både flere ”bruk” (gårder) og husmannsplasser (jf. Rønneseth 1974; 2001; Lille-hammer 1999). Det kan finnes flere tun på en ”gård” både samlete og spredte, og det kan i tillegg finnes kirke. Dermed kan det norske gårdsbegrepet være vanskelig å skille fra landsbybegrepet i andre nordeu-ropeiske landes middelalder.

Som Arnvid Lillehammer oppsummerer kan det skape en del forvirring at begrepene gård-landsby-by har forskjellig betydning på norsk, svensk og dansk (Lillehammer 1999). Lillehammer er således heller ikke fremmed for at gård i visse tilfeller kan være sy-nonymt med landsby. Selv om forskningen sier noe annet (Rønneseth 1974/2001; Lillehammer 1999; Skre 1998), virker det imidlertid som om gårdsbe-grepet har fått en uheldig assosiasjon til enkeltgård og myten om den selvstendige norske bonden, ikke minst uten for det snevre fagmiljøet.


12

Samtidig bør man være oppmerksom på at begrepene har forskjellig innhold over tid og innenfor forskjel-lige fagmiljøer. De juridiske kriterier som en middel-alderhistoriker ofte legger i begrepene, er vanskelige å overføre til førhistorisk tid på grunn av fraværet av skriftlige kilder og på grunn av en annen religiøs og verdslig virkelighet. For å kunne operere med begre-pene i før-skriftlig tid, må man derfor åpne defini-sjonene som eksempelvis Sandnes har gjort med sin meget frie definisjon av en ”gård”:

”Navngitt lokalitet med bygninger der folk og husdyr har permanent tilhold eller vinteropphold, med utnyt-ting av jord og planteproduksjon.” (Sandnes 1979, 166).

En slik definisjon er i høy grad anvendelig i førhis-torisk arkeologi og tillater at gårdsbegrepet kan fø-res tilbake til de tidligste bønders tid (neolitikum), noe som egentlig bare er naturlig. Særlig jordbruket forutsetter en viss grad av bofasthet og i det minste midlertidig avgrensning av ressursområder. Om det så kan påvises kontinuitet fra den tid og frem til den historiske gården er en annen sak. På samme måte kunne man unngå problemene med landsbybegre-pet ved enten å velge den rent beskrivende definisjo-nen ”tettliggende bebyggelse av flere gårder” eller å bytte ut begrepet landsby med det nøytrale begrepet ”nucleated settlement” som eksempelvis foreslått av Lillehammer (1999). I siste tilfelle understreker man at organisasjonsformen er ukjent, noe som åpner opp for de varianter av samlokaliserte enkeltgårder og spredtliggende, men samvirkende gårder som ek-sempelvis Mats Riddersporre har gjort oppmerksom på (Riddersporre 1999).

Den norske kontinuitetstese har i høy grad sperret for undersøkelser av landbebyggelsen på Østlandet. Det merkelige er at man ikke i større omfang har tes-tet hypotesen. Det kunne man enkelt ha gjort ved å foreta systematiske undersøkelser under de eksiste-rende gårder som anses å gå tilbake til middelalder/forhistorie på samme måte som eksempelvis Jeppe-sen gjorde det på Fyn (Jeppesen 1977). Den mest omfattende undersøkelsen av denne art er arkitek-ten Roar Tollnes’ undersøkelse i 1970-1972 av tom-ten etter en gårdsbygning som ble flyttet til Norsk Folkemuseum på Bygdøy (Tollnes 1973; appendiks 22-24). Bortsett fra denne kjenner jeg bare til en til-

svarende undersøkelse i KHM’s distrikt - nemlig den som ble gjennomført av Kathrine Stene på gården Fusk i Østfold (Stene, dette bind, se dessuten Østmo 1991, 100-102 om problemet). Her var det eieren som foreslo en undersøkelse, da han skulle bygge om det gamle hovedhuset. Dertil kan man legge under-søkelsen av det historiske tunet på Valum, Hedmark (Pilø 2002, 112-122; apendiks nr. 9-11), samt en rekke tun-nære undersøkelser, eksempelvis på Åker i Hedmark (Pilø 2002, 102-111) og Kjølberg søndre i Østfold (Martens 2007).

Et problem som også tradisjonelt fremheves når dis-kusjonen faller på fraværet av undersøkte middelal-dergårder, er at tidens byggeskikk kan ha spilt en rolle (se eksempelvis Weber 2002). Et blikk på oversikten over de undersøkte hus fra middelalder i KHM’s dis-trikt (tabell 1) synes å bekrefte dette.

Som man ser er syllkonstruksjon enerådende på de hus som er undersøkt ved håndkraft og som fossile anlegg, mens denne konstruksjonsform er fraværende på undersøkelser av hus ved maskinell flateavdekking. De to utgravningsmetoder synes med andre ord å gi et komplementært bilde av middelaldergården. Dette avspeiler to forhold: Undersøkelsene av fossile anlegg har alltid vært objektorientert, og man har derfor sjel-den avtorvet større sammenhengende flater utenfor de synlige tufter. Derfor er det fullt mulig og sannsyn-lig at det på de undersøkte lokaliteter også finnes hus med jordgravde stolper, dels fra samme tid, dels fra forgjengere til de undersøkte gårdene. På lokaliteter undersøkt ved flateavdekking forholder det seg om-vendt. Det skyldes at syll er noe som ligger på marko-verflaten eller kun lett nedgravd i bakken og derfor vil være pløyd bort før undersøkelsestart eller risikerer å bli sjaktet bort i undersøkelsens innledende stadium. Det mulige hus på syll som er oppført i tabellen er mitt forslag til tolkning av det maskinelt flateavdekte tunet på gården Valum i Hamar (appendiks nr. 11). Mye tyder således på at maskinell flateavdekking ikke er den ideelle metoden for påvisning av hus på mid-delaldergården. Spørsmålet er så om de to konstruk-sjonsformene avspeiler forskjellige bygningsfunksjo-ner innen for samme gård eller forskjellig byggeskikk. Det er nemlig også mulig at noen av de påviste hus med jordgravde stolper representerer bolighus i flere etasjer (se eksempelvis Skov 2000).

Tabell 1: Hus fra middelalder i KHM’s distrikt undersøkt i perioden 1917-2002 fordelt på undersøkelsesmetode og grunnkonstruksjons-form (etter Martens 2004).

Hus med jordgravde stolper Undersøknings-metode

Hus på syll Enskipede Treskipede Firestolpehus

Grophus

Håndgravd 21 Maskinell flateavdekking

1* 7+1? 2 4

* Det mulige huset med syllstokk-konstruksjon påvist ved flateavdekking er det mulige hus på Valum, se appendiks nr. 11

13


I forprosjektene til E18-prosjektet i Vestfold (Mos-kvill-Gulli og Langåker-Bommestad) vektla jeg søking etter middelaldergårder (Martens 2003a, 2003b). De valgte traseene kom i nærkontakt med flere gårder med middelalderrøtter.

I E18-prosjektet i Tønsberg kommune undersøk-te man innmarken til den gården som ble påvist i Fyldpå-prosjektet 15 år tidligere (Henriksen 1995; appendiks nr. 27). Prosjektleder Lars Erik Gjerpe fremlegger resultatene her. Støyvoller berørte områ-dene til dagens tun på gardene Eikeberg og Tveiten. Derfor ble det prøvesjaktet i de berørte områder av disse tun, dessverre med negativt resultat. Dessuten ble det sjaktet og gått med metalldetektor på et om-råde med navnet Ødegården. Her fremkom bare et vektlodd som kunne dateres til middelalder.

På E18-prosjektet i Larvik kommune ble det i 2003 gjennomført en forundersøkelse som viste at området har stort potensial for bebyggelse fra historisk tid. In-teressen samlet seg særlig om to gårder: Bommestad som ligger ved et historisk overfartssted over Lågen og den nå forsvunne middelaldergården Grevet.

Grevet tilhørte i middelalderen kirken og må i over-gangen til kristen tid ha hatt en viss betydning. Det fremgår av flere fine funn: bla. en ryttergrav med fint utsmykket våpenutstyr fra vikingtid, dessuten en urnes-spenne, et segl og et søkke fra middelalder. Tunet var slettet allerede da det eldste kart ble tegnet omkring 1800, men navnet er anført på kartet på en bestemt åkerlapp. Selv om det ble prøvesjaktet og gått med metalldetektor på dette stedet, var imidler-tid det eneste resultatet en kullprøve 14C-datert til middelalder.

Bommestad gårdstun ble flyttet til siste høytliggende posisjon omkring år 1900. Før den tid lå tunet ved et veikryss på sletten nedenfor. Begge lokaliteter inn-gikk i veitraseen. Det ble prøvesjaktet og gått med metallsøker ved veikrysset. Her kom det frem gjen-stander fra 1700-tallet, som bekrefter at tunet tidli-gere har ligget her. Men det kom ikke frem dateringer som kunne angi at middelaldergården har ligget på samme sted. Det er mulig den skal søkes et annet sted, eventuelt nær det nåværende tun - der lå det nemlig to store gravhauger som ble frigitt i forbindelse med E18-prosjektet. Det ble imidlertid ikke sjaktet på det moderne gårdstunet, og ved gravhaugene kom det ikke frem spor etter middelalderbebyggelse.

Sammenfattende må jeg si at vi ennå ikke har funnet en sikker fremgangsmåte for lokalisering av middel-alderbebyggelsen i Vestfold. Den foreløpige konklu-sjonen på våre anstrengelser er derfor at det er mulig at gårdsbebyggelsen ble fiksert under middelalder, men denne fiksering ble igjen oppløst med inngangen til

nyere tid. Man bør med andre ord skjelne mellom ”gårds-” og ”tunkontinuitet” på samme måte som ellers i Skandinavien. Det norske landbruket har på samme måte som landbruket andre steder i Nord-Europa gjennomgått omorganiseringer, konjunktur-endringer og kriser. Disse faktorer kan ha ført til end-ringer i drift og dermed også til endring av forholdet mellom dyrket mark og eng, og kanskje også til hvor det har vært praktisk å ha tunet liggende (Rønneseth 1974; 2001; Lillehammer 1999). Dermed er det ikke gitt at vi alltid skal søke middelaldergården på dagens tun. At den på den annen side faktisk kan finnes der, viser undersøkelsene på Søndre Rauland (Tollnes 1973) og Fusk (Stene dette bind).

Skal man på grunnlag av dette konkludere noe med hensyn til påvisning og undersøkelse av middelalder-gården, må det være følgende:

1: I områder med fossile hustufter bør man kombi-nere den objektfokuserte undersøkelsen med av-dekking av større sammenhengende arealer, så man fanger opp alle bebyggelsessporene på disse loka-liteter og dermed får et bedre inntrykk av gårdens faktiske kompleksitet og får belyst de forskjellige konstruksjonsmetoders anvendelsesområder.

2: På tun som er i bruk i dag eller på tun som ligger under dyrket mark, må man gripe saken forsiktig an om man ønsker å fange opp konstruksjonsspor etter hus uten nedgravde elementer. Man bør der-for i registreringsfasen benytte seg av påvisning av løsfunn, metallsøking og påvisning av kulturlag med funn fra middelalder. På en potensiell middel-aldertuft bør man i registreringsfasen begrense sjak-tingen til et minimum, da hovedparten av bebyg-gelsessporene befinner seg over undergrunnsnivå.

AvslutningSkal jeg oppsummere mine første 5 år som KHM-til-satt (1999-2004), har jeg bare kjennskap til 4 under-søkelser av middelalderlig landbebyggelse i KHM’s 10 fylker. 2 av disse var forskningsinitiert (Onsøy, Martens, V.V. 2007, og Vassås, Martens et al. 2003), en ble foretatt etter oppfordring fra grunneier (Fusk, Stene dette bind) og en gjennomført som målret-tet tilleggsregistrering (KHM’s forundersøkelse på E18 i Vestfold, Martens 2003a og b). Felles for disse prosjekter er at ingen er innkommet gjennom vanlig saksbehandling.

Bortsett fra disse undersøkelser er det svært lite kjent om middelalderens sentrale landbebyggelse på Øst-landet (jf appendiks). Dette til tross for at det i løpet av de siste 30 årene har skjedd voldsomme omvelt-ninger innen for norsk landbruk. I Sverige er alle middelalderlandsbyer registrerte fornminner og der-


14

ved beskyttet av kulturminneloven. Noe tilsvarende er ikke tilfelle i Norge. Kulturminneloven dekker i prinsippet også middelalderens landsbebyggelse, men på grunn av unntak i plan- og bygningsloven for oppføring av landbruksdriftsbygninger, og på grunn av at de historiske gårdstun ikke er R-markert på øko-nomisk kartverk, har det liten betydning. Bygninger blir revet, ombygget eller utbygget, og nye blir oppført på tunet uten at noen griper inn. Hvis kontinuitets-hypotesen har noe for seg, kan et stort og uerstattelig kildemateriale derfor allerede ha gått tapt. Svenske og danske erfaringer har vist hvor stort et potensial undersøkelser under stående bebyggelse har, både for forhistorisk og middelalderlig landbebyggelse (se ek-sempelvis Svart Kristiansen, dette bind).

En annen uheldig omstendighet er delingen av ansva-ret for forvaltning og undersøkelse av middelalderens kulturminner, hvor ansvaret for ”middelalderens kir-ker, klostre og kirkelige anlegg, borger og befestninger, byanlegg og rester av slike og stående bygninger av alle slag” er tillagt en instans, mens middelalderens pro-fane landsbebyggelse, dyrkningsspor, utmarksbruk

og lignende er tillagt en annen (FOR 1979-02-09 nr 8785). At det har konsekvenser for kompetanse-oppbygning og forskningsfokus er ikke nødvendig å utdype nærmere her.

Det var intensjonen med dette symposium å berede grunnen for en nasjonal satsing innenfor dette områ-de. En slik satsing må ikke bare innebære forskning, men også endringer i forvaltningen av vår middelal-derarv. Det vil kreve endringer i lover og forskrifter, og det vil kreve at bøndene, de som bebor de mid-delalderske gårdstunene, gjøres bevisste om og inter-essert i den kulturarv de forvalter. Det var på møtet stor konsensus om problemets art og omfang, men dessverre skulle det ikke lykkes å skape enighet om et felles nasjonalt prosjekt. Det er derfor vårt håp at vi med denne publikasjon kan revitalisere debatten og sette middelalderen på landsbygden på dagsordenen på nytt. Hvis ikke det gjøres noe alvorlig for å sikre denne kulturarven nå, kan denne viktige delen av norsk historie snart være tapt for evig.

LitteraturBakke, S. & Mykland, K. 1987. Norge i dansketiden. Politi-

kens Danmarkshistorie. København.Becker, C. J. 1985. Archaeological retrospect 8. Antiquity

LIX, S. 174-182.Becker, C. J. 1987. Farms and Villages in Denmark from

the Late Bronze Age to the Viking Period. Proceedings of the British Academi, vol. LXXIII. S. 69-96

Berg, E. 1997. Gård og grav på Rør i Rygge, Østfold. Dobbelt-sporprosjektet, Arkeologiske undersøkelser 1994-1996. Varia 47, Oslo

Bergstøl, J. 1997. Fangstfolk og bønder i Østerdalen. Rapport fra Rødsmoprosjektets delprosjekt ”marginal bosetning”. Varia 42, Oslo

Callmer, J. 1986. To stay or to move. Meddelanden från Lunds universitets historiska museum 1985-1986. Lund

Finstad, E. 1998. Hus på landsbygda i Sørøst-Norge i vi-kingtid og tidlig middelalder. En analyse med hovedvekt på konstruksjon, planløsning, funksjon og ildstedstype. Hoved-fagsoppgave i nordisk arkeologi ved IAKN, Universitetet i Oslo.

Finstad, E. 2002. Åre eller røykomn? Byggeskikk i Gud-brandsdalen i vikingtida og mellomalderen. Årbok for Gudbrandsdalen, Bok nr. 70. 54-74

Gjerpe, L. E. 2008. Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor. E18-prosjektet Vestfold. Bind 2. Varia 72.

Grieg, S. 1934. Jernaldershus på Lista. Instituttet for sam-menlignende kulturforskning. Serie B. Skrifter XXVII. Oslo

Grieg, S. 1938. Vikingtidshus i Gudbrandsdalen. Fra de senere utgravninger. Årbok for Dølaringen 1938, 16-125.

Grieg, S. 1942. The house in Norwegian Archaeology. Acta Archaeologica XIII. 169-178.

Gustafson, L. 2001. The Longhouse at Veien: A “Central Place” in eastern Norway dating from the Roman Iron Age. I J.R. Brandt & L. Karlsson: From huts to houses. Transformations of ancient societies. Proceedings of an Inter-national Seminar organized by the Norwegian and Swed-ish Institutes in Rome, 21.-24. September 1997. Skrifter utgivna av svenska institutet i Rom, 4o, LVI, Acta Ad Archaeologiam et artium historiam pertinentia, 4o, XIII, Stockholm, 195-200.

Hansen, L. I. 1980. Markebol og ødegårder. Bosetning og økonomiske forhold i Fyresdal ca. 1300-1660. Oslo.

Helliksen, W. 1997. Gård og utmark på Romerike 100 f. Kr. -1400 e.Kr. Varia 45.

Helmen, A. 1953. Den første bosetningen og husbygging på Hadeland. I: Hadeland. Bygdenes historie, bind IV, Oslo, 9-86

Henriksen, R, 1995. Gulli – et bidrag til jernalderens og middelalderens gårdsproblematikk på Østlandet. Viking LVIII-1995, 49-72

Hougen, 1944. Gamle fjellstuetufter. Viking VIII, 183-214Hougen, B. 1947. Fra seter til gård. Oslo Hougen, E.-K. 1973. Arkeologiske undersøkelser af hus-

huft på Søndre Rauland, 39/3, Nore og Uvdal, Buskerud. Rapport i top.ark

Note. Takk til Inger Helene Vibe-Müller for språkvask av den norske teksten og til Vibeke Vandrup Martens og Jan Brendalsmo for kritikk og konstruktive innspil.

15


Hvass, S. 1983. Vorbasse. The development of a settlement through the first millenium A.D. Journal of Danish Ar-chaeology vol. 2, 127-136

Haavaldsen, P. 1983. Den bosetningsarkeologiske fors-kningstradisjon i Norge. En forskningshistorisk skisse. Viking XLVII, 165-183.

Jeppesen, T. G. 1977. Stedkontinuitet i fynske landsbyer belyst ved hjælp af den arkæologiske metode. I Thrane, H. (red.): Kontinuitet og bebyggelse, Odense Universitet, Odense, 76-87.

Jerpåsen, G. B.1996. Gunnerød – en arkeologisk landskapsa-nalyse. Varia 35, Oslo..

Komber, J. 1989. Jernalderens gårdshus. En bygningsteknisk analyse. AmS-Varia 18, Stavanger

Lillehammer, A. 1999. Farm and village, the problem of nucleation and dispersal of settlement – seen from a Nor-wegian perspective. I Fabech, C. & Ringtved, J. (red.): Set-tlement and Landscape. Proceedings of a conference in Århus, Denmark. May 4-7 1998. Jysk Arkæologisk Selskabs Skrif-ter 34. 131-137.

Martens, I. 1971. Gamle fjellgårder fra strøkene rundt Har-dangervidda. Universitetets Oldsaksamling Årbok 1970-1971, 1-84

Martens, I. 1972. Møsstrond i Telemark – en jernproduce-rende fjellbygd før Svartedauen. Viking 1972, 83-114

Martens, I. 1989. Middelaldergårder i Fyresdal – arkeolo-giske registreringer og historiske kilder. Collegium Medi-evale 2, 73-91

Martens, J. 2003a. Prosjektplan. Arkeologiske undersøkel-ser av automatisk fredete kulturminner (bosetningsspor, dyrkningsspor, hulveier, gravfelt og steinalderboplass). Re-guleringsplan for ny motorvei E18 Kopstad-Gulli, Tønsberg og Re kommuner. Veitrase, riggområder og massedeponier. Kulturhistorisk museums topografiske arkiv.

Martens, J. 2003b. Prosjektplan for arkeologisk undersøkelse (registrering og utgravning) av automatisk fredete kulturmin-ner (bosetning, dyrkningsspor, hulveier, gravhauger og stein-alderboplasser). Forslag til reguleringsplan for ny motorvei E18, Langåker-Bommestad. Skolmerød, Gnr. 151, Elgesem, Gnr. 153, Solberg nedre, Gnr. 155, Sandefjord kommune, Vestfold, Lie (Danebo), Gnr. 2046, Skinnmo, Gnr. 2045, Ringdal østre, Gnr. 2042, Ringdal vestre, Gnr. 2041, Rød-bøl, Gnr. 2040, Seierstad østre, Gnr. 2037, Seierstad søndre, Gnr. 2035, Bommestad, Gnr 2030, Nordby, gnr. 2008, Lar-vik kommenu, Vestfold. (Forarbeid avsluttet 3. mars 2003). Kulturhistorisk museums topografiske arkiv.

Martens, J. 2003c. De endeløse sjakters arkeologi. Om forholdet mellem registrering og udgravning efter Riksan-tikvarens nye forskrifters ikrafttrædelse. Foredrag på NAM 03-11-2003, Stavanger.

Martens, J. 2004. Jordbruksbebyggelsen i Østnorge. Utkast til faglig program for Kulturhistorisk museum. Sirkulert ma-nuskript, Oslo.

Martens, J. 2007. Kjølberg søndre. En gård med kontinui-tet tilbake til eldre jernalder? Varia 62, Oslo, 89-109

Martens, V. V. 2007. Bygningsrester fra renessansen ved Onsøy prestegård, Østfold. Varia 62, 111-118.

Martens, V. V., Stene, K. & Martens, J. 2003. Vassås - en senmiddelaldersk gård i indre Vestfold.. Hof-minne : års-skrift for Hof historielag 2003:40-41

Mikkelsen, E. 1994. Fangstprodukter i vikingtidens og middelalderens økonomi. Organiseringen av massefangst av villrein i Dovre. Universitetets Oldsaksamlings Skrifter, Ny Rekke Nr. 18, Oslo.

Myhre, B. 1997. Together or apart – the problem of nu-cleation and dispersal of settlements. I Fabech, C. & Ringtved, J. (red.): Settlement and Landscape. Proceedings of a conference in Århus, Denmark. May 4-7 1998. Jysk Arkæologisk Selskabs Skrifter 34. 125-129.

Pedersen, E. A. 1990. Rydningsrøysfelt og gravminner - spor av eldre bosetningsstruktur på Østlandet. Viking 1990, 50-66

Pettersson, S. & Aasheim, R.M. 2008. Oops! Det ble middelalder! Nicolay 2008, nr. 105, 14-22.

Pilø, L. 1993. Jernalderens bosetningshistorie på Hedmar-ken - noen hypoteser i forbindelse med Åkerprosjektets forskningsresultater. Viking 1993, 65-79

Pilø, L. 2002. Bosted - urgård - enkeltgård. En analyse av pre-missene i den norske bosetningshistoriske forskningstradisjon på bakgrunn av bebyggelsesarkeologisk feltarbeid på Hedmar-ken. Avhandling for dr. art. graden ved Oslo Universitet

Riddersporre, M. 1999. Village and single farm. Settlement structure or landscape organization. I Fabech, C. & Ringt-ved, J. (red.): Settlement and Landscape. Proceedings of a conference in Århus, Denmark. May 4-7 1998. Jysk Arkæo-logisk Selskabs Skrifter 34. 167-175

Rolfsen, P. 1992. Porten til Europa. I N.U.B nr. 3, Gård - tettsted - kaupang - by. Bergen. 33-51

Rønneseth, O. 1974. „Gard“ und Einfriedigung : Entwick-lungsphasen der Agrarlandschaft Jærens. Meddelanden från Stockholms universitet. Kulturgeografiska institutionen, Serie B. Stockholm.

Rønneseth, O. 2001. Gard og gjerde : faser i utviklingen av Jærens kulturlandskap. Oversettelse av Rønneseth 1974 til norsk ved F.-A. Stylegar. Stavanger.

Sandnes, J. 1978. Inledning. I Sandnes, J. & Salvesen, H. (red.) 1978. Ødegårdstid i Norge. Det nordiske ødegårdspro-sjekts norske undersøkelser. Oslo. 11-31.

Sandnes, J. 1979. Noen aktuelle forskningsoppgaver og problemstillinger i eldre bosetningshistorie. I: Fladby, R. & Sandnes, J. (Red.): På leitning etter den elste garden. Oslo. 165-167.

Sandnes, J. & Salvesen, H. (red.) 1978. Ødegårdstid i Norge. Det nordiske ødegårdsprosjekts norske undersøkelser. Oslo.

Skov, H. 2000. Forgængeren. Skalk 2000, 6. 12-16.Skre, D. 1998. Herredømmet. Bosetning og besittelse på Ro-

merike 200-1350 e. Kr. Acta Humaniora 32, OsloStylegar, F.-A. 2001. Kulturlandskap, gård og gjerde på

Jæren. I Rønneseth, O. 2001. Gard og gjerde : faser i utvik-lingen av Jærens kulturlandskap. Oversettelse av Rønneseth 1974 til norsk ved F.-A. Stylegar. Stavanger

Stylegar, F.-A. 2003. Plog og spade – gård og landsby. Syns-punkter på middelalderens agrare driftsformer og bebyg-gelsesstruktur i Vest-Agder. Heimen, bind 40, 83-104


16

Tollnes, R. 1973. Hustuft på Søndre Rauland i Numedal. Nicolay 13, 1973, 3-5.

Tveite, S. 1975. Norsk landbrukshistorie. 1750-1914. Ut-valgte emner. Ås.

Vibe-Müller, K. 1969: Arkeologisk undersøkelse av gårds-

anlegg på ”Flatlandsmoen”. Jørundland, Åmli, Aust-Ag-der, 17/1. Rapport i KHM’s top.ark

Weber, B. 1986. Vesle Hjerkin – en fjellgård (?) med mange ben å stå på. Viking XLIX – 1985/86, 181-201.

Weber, B. 2002. Lafteteknikker og hustyper. Introduk-sjonen av laftete byggninger i Norge. Primitive Tider 5,

Appendiks. Hus datert til eller med mulig datering til middelalder undersøkt i KHM’s distrikt frem til 2002.

1-2: Østfold, Rygge, Rør nordre, 2/1I forbindelse med dobbeltspor-prosjektet i Østfold gjennomførte Oldsaksamlingen i 1995 en delvis undersøkelse av et boplassområde på Rør nordre. I alt ble 3.000kvm avdekket. Derved fremkom ut-strakte kulturlag, en flatmarksgrav fra vikingtid, to grophus og to hustufter markert av stolpehull (Berg 1997).

Hus 1, som er ØV-orientert, består av to rekker takbærende stolper ordnet i 3 par. Begge rekker har utskiftninger på alle stolper. Utgraveren tolker sporene som tuften av et treskipet langhus, hvorav den østlige delen ligger utenfor utgravningskanten (Berg 1997, 47). Minsteavstanden mellom de tak-bærende stolperekker er imidlertid 5m, noe som er for stort spenn for treskipede langhus. Det er derfor mer sannsynlig, at det er tale om et minimum 9m langt, enskipet langhus med takbærende vegger. De beste pa-ralleller synes å være hus 1 på Garder østre og Hus 4 og 6 på Haug, alle undersøkt i forbindelse med Gardermo-prosjektet (Helliksen 1997, denne listes nr. 4, 7 og 8). Den mest sannsynlige datering er derfor middelalder. Det støttes av at det er enda en middelaldertomt på feltet. Fra stolpehullene foreligger imidlertid to 14C-dateringer datert til yngre jernalder: BP1590+/-65, BP1490+/-70.

Hus 2 er en firestolpekonstruksjon med målene 4,4x6,2. Det foreligger to 14C-dateringer til hhv. BP910+/-65 og BP910+/-70, det vil si tidlig middelalder (Berg 1997, 63).

Det ble dessuten utgravd to grophus på lokaliteten. Det foreligger to 14C-dateringer fra prøver tatt fra stolpehull i grophus 1. Den ene ble datert til BP170+/-50 og må skyldes forurensning fra en moderne dreneringsgrøft som snittet anlegget. Den andre ga BP1260+/-65, dvs merovingertid eller eldre vikingtid.

Grophuset og firestolpehuset gir belegg for bebyggelse i så vel merovingertid som tidlig middelalder. Dermed kan langhuset teoretisk sett stamme fra begge perioder. Typologisk sett passer det best i sistnevnte periode. De ”for gamle” dateringene fra stolpehullene kan da forkla-res som forurensning fra tidligere bebyggelsesfaser.

3: Akershus, Bærum, Øverland, 23/1I 1990 registrerte Ellen Anne Pedersen et 175x220m

stort ”fornminnefelt” bestående av dyrkningsspor, hul-veier og tre hustufter. Husene har veggmarkeringer av stein. Det største måler 16x6m. Det ble foretatt en min-dre prøvegravning i den største hustuften. Prøvestik-ket gav grunnlag for en 14C-datering til BP815+/-75, altså tidlig middelalder (Østmo 1991, 59). Husets kon-struksjonsdetaljer kan ikke belyses på det foreliggende grunnlaget.

4-5: Akershus, Ullensaker, Garder østre, 164/4, 6På Garder østre ble det i 1995 i forbindelse med Gar-dermo-prosjektet avdekket 13.500kvm på Garder østre (Helliksen 1997, 42ff ). I alt ble det påvist to langhus og en firestolpekonstruksjon på lokaliteten. Dessuten fremkom spor etter ti slettede og overpløyde gravhau-ger. Rett utenfor undersøkelsesområdet lå to bevarte hauger.

Hus 1 tolkes som bestående av 5 sett parvis motstilte, kraftige veggstolper med en innbyrdes avstand på 5,5m. Avstanden mellom parene varierte mellom 3-5m. Hu-set var NS-orientert. Formodenlig har det hatt et ildsted ved den østlige langveggen, men det meste av dette skal ifølge utgraveren være tatt av gravemaskinen i et uopp-merksomt øyeblikk. Ildstedets plassering i sydenden av huset stemmer overens med fordelingen av makrofos-siler. Funn av forkullet korn i stolpehullene viser nem-lig en konsentrasjon til husets sydlige del, som derfor antas å være bolig. Fra huset foreligger 14C-dateringer fra ni av de ti veggstolper. Dateringene varierer mellom BP1170+/-95 og BP570+/-55. De fleste dateringer lig-ger i tidlig middelalder. Det er derfor et særdeles so-lid grunnlag for å datere huset til middelalder, om enn spennet mellom eldste og yngste datering ukalibrert er hele 600 år. Dateringen stemmer godt overens med hu-sets typologiske trekk og plasseringen av ildstedet.

Hus 2 er en rektangulær 4,5x7,5m stor firestolpekon-struksjon som ligger ca. 20m sydøst for hus 1 med om-trent samme orientering. Fra denne foreligger en 14C-datering til BP575+/-95, noe som samsvarer med den yngste datering fra hus 1. Det er således god grunn til å anta samtidighet mellom disse to hus.

Hus 3 ble 14C-datert til BP1405+/-120, altså mero-vingertid.

Det ble også undersøkt en smiegrop på plassen. Den lå 15m NV for hus 1 midt i den fjernede gravhaug 1, som

17


er udatert. Smien består av en oval, lett nedgravd esse-grop og en større, kvadratisk avfallsgrop. Trekull (gran) fra begge groper ble 14C-datert til tidlig middelalder (AD990-1155 og AD1040-1240). Smien hører derfor til det middelalderske gårdsanlegget.

6-8: Akershus, Ullensaker, Haug, 136/1En av de største flateavdekninger i forbindelse med Gardermo-prosjektet ble foretatt på gården Haug i 1994 (Helliksen 1997, 30ff ). På en relativt flat slette nord for, men ikke langt fra Raknehaugen avdekket man et sammenhengende areal på ca. 16.000kvm. i en langsmal trase som målte 300m fra nord til syd. På tre steder fremkom anlegg som ble tolket som boplasspor etter opp til syv mulige hus, de sydligste bare 700m fra Raknehaugen.

Hus 3 beskrives som 6,5m langt og 3,7-4m bredt, ori-entert NØ-SV, med mulige dørstolper i sydvestenden. Stolpehullene er ganske små, med diametre på 0,2-0,32m. Utgraver konkluderer med at husets form er usikker. Konstruksjonen virker også egenartet. Dersom huset har været treskipet, har det kun hatt to sett takbæ-rere. Veggstolpene er plassert ut for takbærerne, og huset består således totalt av 8 stolpehull i to tilnærmet paral-lelle rekker med 6-6,5m mellomrom. To stolpehull er 14C-datert til yngre bronsealder og en til overgangen til førromersk jernalder. Det er et spenn på 280 år mellom de ukalibrerte dateringene. Et fjerde stolpehull, hvis re-lasjon til konstruksjonen antas å være mindre sikker, er 14C-datert til middelalder. Dessverre fremgår det ikke av de publiserte planene hvilke stolpehull som er datert. En datering til middelalder antyder at man bør ”vende” konstruksjonen og se den som en VNV-ØSØ-vendt enskipet konstruksjon. En slik bygning blir imidlertid meget kort, og stolpehullene virker også for spinkle til å være takbærende vegger.

Hus 4 beskrives som NS-orientert, 14m langt, bestå-ende av tre par takbærende stolper med en indre avstand på 5,5m og en lengde på 6,5-7m på spennene. Det fore-ligger bare én 14C-datering fra huset, og den er til eldre bronsealder. Med tanke på hvorledes de øvrige husda-teringer på lokaliteten har variert, er det et for usikkert grunnlag for å dra en konklusjon. Ikke minst midtski-pets bredde taler imot en så tidlig datering. Utgraveren sammenligner da også huset med det nærliggende hus 6 og hus 1 på Garder østre og antar at det bør være tale om en enskipet konstruksjon fra tidlig middelalder.

Hus 6 ligner hus 4 i grunnplan og beskrives som NØ-SV-orientert, bestående av 3 par takbærende stolper med en indre avstand på 5,5m. Fagene var 6,5-7m lan-ge. En kullprøve fra et stolpehull i dette huset ble 14C-datert til tidlig middelalder. Utgraveren sammenligner huset med hus 4 og hus 1 på Garder østre, som ble tolket som enskipet og datert til middelalder.

Hus 1, 2, 5 og 7 dateres til forskjellige perioder av for-historien.

Tolkningen og dateringen av boplassporene på Haug er langt fra uproblematiske. 14C-dateringerne av ild-stedene viser nærmest en jevn spredning over perioden fra eldre bronsealder til tidlig middelalder. Blant da-terte stolpehull og groper er det derimot stor overvekt på dateringer fra perioden tidlig bronsealder til Kristi fødsel, samt en mindre, men signifikant konsentrasjon i tidlig middelalder. Dateringene antyder dermed en jevn aktivitet i området i nesten 2000 år fra begynnel-sen av bronsealder frem til slutten av førromersk jern-alder (33 dateringer fra 1800 år = 1 pr 55. år), dernest en mindre tydelig tilstedeværelse frem til vikingtidens slutt (6 dateringer fra 1000 år = 1 pr 167. år). I tidlig middelalder skjer det et markant oppsving i aktivitetene igjen (7 dateringer fra 400 år = 1 pr. 57. år), hvoretter tilstedeværelsen tilsynelatende helt opphører. Skal man konkludere noe angående denne vanskelige lokaliteten, må det derfor være at den tidlige middelalder er repre-sentert ved to til tre bygninger, hus 4, 6 og muligens hus 3.

9-11: Hedmark, Hamar, Valum, 20/1,2,3Innenfor rammene av Åker-prosjektet gjennomførte Lars Pilø i 1992 en forskningsutgravning på tunet til den nedlagte gården Valum. Formålet var blant annet å etterprøve den utbredte tesen at vi ikke finner jernalde-rens og særlig den yngre jernalders gårder på Østlandet, da disse ligger under dagens gårdstun (Pilø 1993, 2002, 112ff ). I alt ble det avdekket 2170kvm ved hjelp av maskinell flateavdekning. Det fremkom herved et stort antall anlegg, som ble tolket som spor etter minst fem langhus. De fem helt eller nesten fullstendig avdekte hustuftene (1-5) er alle av jernalderstype. Utover disse hus ble det funnet spor etter minst fem stolpebårne hus til, men disse lå delvis uten for det undersøkte områ-det.

To grophus kunne dateres til middelalder. Trekull fra ildstedet i grophus mp ble 14C-datert til BP975±75 og ben fra en sekundær grop i grophus m til BP580±70.

Da man befant seg på en gårdstuft fra middelalder, ville det ikke vært usannsynlig at det fremkom spor etter middelalderske bygninger. På Valum er det flere anlegg, som ble datert til middelalder ved hjelp av 14C-datering eller gjenstandsfunn. Anlegg hl beskrives som en stor, men grunn forsenkning. I bunnen var der et lag med kalksteinsheller som lå under et lag kokstein. Anlegget er stratigrafisk yngre enn hus 1-3, og Pilø mener det er sannsynlig at det er fra middelalder. Anlegget har en rett sydside, som måler ca. 3,5m, nordsiden er trukket ut i en spiss, så anlegget får en femkantet form. Hvis det skyldes senere forstyrrelser, kan anlegget opprinnelig ha vært 2,5m bredt. Beskrivelsen av lagene tyder på at det er tale om et middelaldersk ildsted, eventuelt fra en


18

badstue. En annen mulig tolkning er at det er tale om et hjørneildsted i et laftet hus, hvor syllstokkene har vært lagt direkte på eller svakt nedgravd i undergrunnen. Syd for og pekende rett mot ildstedets østside ligger det to langstrakte anlegg, if og ig, som Pilø tolker som mu-lige gjerdegrøfter. Hvis de derimot er spor etter svakt nedgravde syllstokker, vil bygningen ha målt minimum 11m i NS-retning. Dermed vil hele eller deler av an-legg m, tolket som mulig grophus, også falle innenfor rammene av huset. Anlegget beskrives som tilnærmet kvadratisk, 3,1x3,2m stort og 50cm dypt. Langs kanten av nedgravningen var det en avsats, som sannsynligvis markerer plasseringen av en syllstokk. Med sin plasse-ring i forhold til den mulige østveggen, kan det være tale om en jordkjeller. Anlegget er gjenfylt med avfall fra slutten av middelalderen, noe som kunne samsvare med en nedrivning eller flytting av huset.

Valum-undersøkelsen var viktig for sin tid, ikke bare fordi man klarte å påvise et stort antall hustomter fra forhistorisk tid, men også fordi man for en gang skyld undersøkte grunnen under en middelaldergård og fikk belyst kontinuitetstesen, som i dette tilfelle ble grundig bekreftet.

12-13: Hedmark, Åmot, Kilde, 32/16I forbindelse med Rødsmo-prosjektet ble det undersøkt et mindre utsnitt av et boplassområde ”R190” på går-den Kilde (Bergstøl 1997, 17ff ). Området lå på en skrå-nende terrasse ned mot Glommas østbredd. Området ble undersøkt ved fire forskjellige anledninger og av fle-re utgravningsledere. Det ble sammenlagt avdekket et areal på knapt 900kvm. Undersøkelseshistorikken gjør at det er vanskelig å tale om en ”flateavdekning”, fordi det aldri var åpnet mer enn en del av arealet om gangen. Derfor er det vanskelig å rekonstruere utgravningspla-nen. Uansett fremkom et stort antall stolpehull, samt flere groper og kokegroper.

Grophuset: Et større anlegg, som i flaten så ut som en stor kokegrop, viste seg å være et grophus med flatemå-lene 3x3m. Gulvet, som var flatt, lå 1,5m under dagens markoverflate. Det var et ildsted med kantstilte heller i SØ-hjørnet. Huset så ut til å være laftet. I grophusets bunnlag ble det funnet to spinnehjul og et vevlodd. Det foreligger tre 14C-dateringer fra anlegget: fra ildstedet BP955+/-60, fra et stolpehull BP965+/-55 og fra fyll-laget BP1045+/-45), det vil si sen vikingtid eller tidlig middelalder.

Et mulig stolpehus? Jostein Bergstøl antyder på bak-grunn av de mange stolpehull sydvest på feltet at det må ha stått et stolpebygget hus her, men en 14C-datering til BP905+/-75 får ham til å frafalle et rekonstruksjonsfor-søk. En stor kokegrop nord for det mulige stolpehuset er også 14C-datert til middelalder (BP645+/-55). Selv om utgravningsplanen er beheftet med usikkerhet, er det allikevel fristende å peke på at stolpehullene i felt 1 og felt 4 tilsynelatende ordner sig i to parallelle rekker med

omtrent 7 meters mellomrom. Det kan være sporene etter en middelaldersk bygning med takbærende vegger og jordgravde stolper, som eksempelvis dokumentert på Garder (Helliksen 1997, 42ff ). Bygningen på Kilde ville i så fall ha minimumsmålene 7x13m.

14: Oppland, Dovre, Vesle Hjerkin, u. Gnr/Bnr.På nordvestsiden av Vesle Hjerkinhøgda undersøkte Bjørn Hougen i 1937-38 en antatt fjellstue fra vikingtid (Hougen 1944, 1947, 291f ). I 1980 og 1984-86 fore-tok Birthe Weber supplerende undersøkelser på stedet, som hun tolker som en fjellgård (Weber 1986; 2002). Gården ligger på 930 meter over havet, nær vannskillet mellom Østlandet og Trøndelag, og den gamle konge-veien som forbinder Trøndelag med Oppland går tett forbi. I alt er det registrert seks hustufter på lokalite-ten. Bare to hus er undersøkt nærmere: hus 1 og hus 3. Av disse dateres hus 3 til vikingtid og middelalder på grunnlag av 14C-prøver og gjenstandsfunn. Prøver fra to veggstokker ga hhv AD 1100±80 og AD 1020±100, mens en treprøve fra en benkfront ble datert til AD 800±110. Trekull fra ildstedet i hus 4 er 14C-datert til AD 1385±45. De øvrige hus ga dateringer til yngre jernalder.

Hus 3 blev undersøkt av Weber. Huset, som var laftet, målte 13x7m. De nederste stokker var lagt direkte på undergrunnen uten bruk av syllstein. Huset var inndelt i to rom. Det største hadde moldbenker langs veggene samt et sentralt og et hjørneildsted. Under hus 3 er det spor etter en eldre, stolpebåret bygning.

De noe spredte 14C-dateringer i husene svarer til bildet fra mer ”normale” lokaliteter og skyldes sikkert gjen-anvendelse av tømmer samt, spesielt for et høyfjells-område som dette, vanskeligheter med å skaffe til veie tømmer. Man må derfor regne med at 14C-dateringerne kan bli ”for gamle” i forhold til det de skal datere, med mindre de blir gjort på ben, frø eller korn. Med det in mente vil en datering av de eldste undersøkte bygninger på gården til en senere del av 900-tallet ikke vil være helt feil. Det vil løse de problemer Weber ellers får med den tidlige datering av laft (jf. Weber 2002).

Man kan innvende, at denne gården ikke har noe med ”jordbruksbebyggelse” å gjøre, da den ligger for høyt til åkerbruk. Gårdens næringsgrunnlag synes imidlertid å ha vært husdyravl i kombinasjon med jakt og fiske. En tredje og muligens viktig næringsvei var som fjellstue for de reisende over Dovrefjell.

15-18: Oppland, Gran, Skattum, 187/1Lokaliteten blev undersøkt i 1948-49 av finneren, lo-kalhistorikeren Aksel Helmen, med tillatelse og bistand fra Oldsaksamlingen (Helmen 1953; Østmo 1991; Finstad 1998; 2002). Gården lå på et platå i et skogkledt terreng øst for Randsfjorden 440m over havet. Meto-den var lik den som Grieg hadde anvendt, og det ble da

19


også utlånt en medarbeider fra Oldsaksamlingen, ”pre-parant L. Smestad” som stod for dokumentasjonen av undersøkelsene. Hustuftene blev avdekket med hånd-kraft, og man gravde seg ned til grunnfjellet. Helmen avdekket det han oppfattet som et komplett gårdsan-legg fra merovingertid-vikingtid. Gården bestod ifølge utgraveren av fem bygninger markert av syllsteinsrek-ker. Gjenstandsmaterialet tillater ikke en nærmere date-ring enn til vikingtid-middelalder, men visse funntyper – eksempelvis riflete baksteheller – kan ikke trekkes len-gre tilbake enn tidlig middelalder. Ut fra hustypologi daterer Finstad derfor gårdsanlegget bestående av hus 1-4 til middelalder. Grophuset og de spredte stolpehull antas derimot å stamme fra en tidligere fase, antage-lig fra yngre jernalder eller folkevandringstid (Finstad 1998).

Hus 1 markeres av syllsteinsrekker og langs øst- og vest-siden av to brede steinlegninger. Husets ytre grunnmål er 9,5x9,5m. På den indre gulvflaten er det påvist to nedgravde ildsteder og en kvadratisk ”røys”. Det er dessuten påvist to stolpehull. Finstad tolker huset som et bolighus med moldbenker og forgang i likhet med Gilberg hus 1, og oppfatter ”røysen” som en røykovn. Stolpehullene skal ifølge Finstad stamme fra en tidligere fase av gården.

Hus 2 tolkes av Finstad som et ildhus, eventuelt kom-binert med smie, da det er funnet en avlstein i tuften. Huset markeres av syllsteinsrekker langs alle sider, og grunnplanen er kvadratisk, 5x5m. Hus 3 markeres av syllstein og måler i grunnplan 8x6m. Huset har 1-2 hjørneildsteder, det ene like ved inngan-gen, som er påvist i husets sydøstlige hjørne. Huset tol-kes av Finstad som en toromsstue. Funksjonen er min-dre klar, da det kun er gjort få gjenstandsfunn som kan si noe om anvendelsen.

Hus 4 eller ”fjøset” markeres av syllsteinsrekker som en rektangulær 5,5x10m tuft. Stolpehull funnet her tolkes av Finstad som spor etter eldre bebyggelsesfaser.

”Hus 5”, eller ”annekset” tolkes av Finstad som et grop-hus fra en tidligere fase enn de øvrige hus på gården.

19-21: Oppland, Lillehammer, Gilberg øvre, 14/2I 1937 undersøkte Grieg et større kompleks av byg-ningsrester på gården Gilberg øvre (Grieg 1938, 119ff ). Flere arkeologer har siden sett på Griegs tolkning med kritiske øyne (blant andre Martens 1971, 77; Komber 1989). Espen Finstad skrev sin hovedoppgave med utgangspunkt i dette materialet og en mindre gjenut-gravning, som han selv foretok på locus classicus i 1997 (Finstad 1998; 2002). Griegs utgravningsmetode og strategi var den samme som han hadde anvendt på sine tidligere undersøkelser (Grieg 1934), det vil si objekto-rientert avdekning. Da han imidlertid oppfattet anleg-

get på Gilberg som et komplisert, nærmest kvadratisk bygningskompleks i stil med de islandske gårder, ble en større sammenhengende flate undersøkt. Resul-tatet var et stort antall funn og en ganske komplisert utgravningsplan, som Grieg tolket som sporene etter ”et gårdskompleks som lå i hovedretningen øst-vest, og som hadde en lengde av 24m og en bredde nord-syd av 19m”... ”Gården hadde vært inndelt i ni rom eller selvstendige, sammenbygde hus. Grunnplanen var med andre ord den samme som vi gjenfinner ved de gamle islandske og grønlandske hus fra vikingtid og middel-alder” (Grieg 1938, 50).

Det foreligger et stort gjenstandsmateriale fra Griegs undersøkelse. Dessverre tillater det ikke en snevrere da-tering enn vikingtid eller middelalder. Finstad har der-for sendt inn fem prøver til 14C-datering fra sin gjenun-dersøkelse av hus 1: ”ildsted 1”: BP545±70, BP780±60, ”ildsted 2”: BP815±55, koksteinsrøys vest for huset: BP585±60, BP655±50. De understreker at huset har vært i bruk gjennom det meste av middelalder, i hvert fall frem til omkring år 1400.

Finstad (1998) argumenterer for at ”husets” nordfløy representerer en selvstendig bygning (hus 1) lik toroms-stuene, som kjennes fra Gamlebyen i Oslo. Bygningen har i så fall en grunnplan på 7,3x7m med en smal 1,3m bred forstue, mens hovedrommet målte 6,2x7m og har moldbenker langs veggen og et hjørneildsted. Ildsted og gjenstandsfunn støtter tolkningen som bolighus. De fleste veggforløp og moldbenker er markert av syll-steinsrekker.

”Vestfløyen” tolker Finstad som en 5x10m stor byg-ning, ”hus 2”. Ved husets nordgavl og mellom denne og vestgavlen på hus 1 ligger det en koksteinsrøys. Finstad tolker dette og de manglende funn i hus 2 som indika-sjon på, at det var gårdens ildhus.

”Østfløyen” tolket Grieg som inndelt i tre rom. Finstad nummererer området som ”hus 3”, men er mer forsiktig i sin tolkning, da han anser det for mulig at det kan ha stått mer enn en bygning på stedet. Det er mulig at det i dette hus var smie.

Alle de tre hus har ligget på syllstein og har sannsynligvis vært bygget i laft.

Som spor etter et eldre ”hus 4” utpeker Finstad et antall stolpehull og et frittliggende ildsted. Dette huset har vært et treskipet langhus med uregelmessig stolpeset-ning og et relativt smalt 2,4m bredt midtskip. Ut fra stolpesetningen antar han at det er tale om et hus fra eldre jernalder.

22-24: Buskerud, Nore og Uvdal, Rauland søn-dre, 39/3I 1970-72 undersøkte Roar Tollnes og Ellen-Karine


20

Hougen to hustufter på Rauland søndre. Huset ”R2” og ”R3” er tomten etter ”Raulandsstuen”, som i dag står på Norsk Folkemuseum på Bygdøy (Tollnes 1973). Undersøkelsen omfattet utelukkende grunnmurer og standflate for de tre tuftene, for R1’s vedkommende kun vegger/syllsteinsrekker.

”R3” betegner grunnmuren etter selve Raulandstuen og ”R2” fundamentene etter dens forgjenger på samme sted. Bygningssporene består av syllsteinsrekker samt en mindre jordkjeller gravd ned under R3, gjennom R2.

R3 målte 11x8m med et kvadratisk hovedrom, ”koven”, som har tregulv og et smalt, todelt forrom.

R2 har en meget lik grunnplan, men er noe mindre, 9x7m og har en noe avvikende orientering. I R2 ble det tatt en prøve til 14C-datering av ildstedet. Det kalibrerte resultatet oppgis til AD1030+/-110 år.

R1 var en hustuft som lå sydøst for R3. Denne ble ved samme anledning undersøkt av Oldsaksamlingen (Hougen 1973). Man hadde i utgangspunktet forventet å avdekke en hustuft fra vikingtid, men: ”Det ble tidlig klart at vi ikke stod overfor noe forhistorisk anlegg, og vi nøyde oss derfor med å avdekke veggene og fastsette tuftens størrelse”. Huset ble markert av brede syllsteins-fundamenter og målte 12x8m i ytre mål og 8x6,5 i indre. Orienteringen var omtrent den samme som R2/R3. Et parti med brolegning i nordveggen ca. 7,5m fra vestg-avlen kan markere inngangen. Steinene fortsetter inn i huset, noe som indikerer at det som i de to øvrige tom-ter, er tale om en toromsbygning. Hvis denne tolkning stemmer, blir hovedrommet kvadratisk som i R3. I det nordvestlige hjørnet indikerer et ”sortbrent parti” plas-seringen av et hjørneildsted. I R1 ble det funnet en bron-senøkkel av typen R456, som dateres til middelalder. Dermed kan huset ha stått samtidig med et av husene R2 eller R3.

25: Buskerud, Ringerike, Bråten, 48/1, ”Veien kulturminnepark”Tett inn til det store gravfeltet på Bråten ble det i perio-den 1992-2000 foretatt flere større og mindre undersø-kelser i et dyrket område, først som skolegravninger for lokale skolebarn, i 2000 som en regulær utgravning av et større, sammenhengende areal (Gustafson 2001). I alt er det avdekket en flate på knapt 3200 kvm. På denne fremkom sporene etter fem langhus og en firestolpe-konstruksjon. Hertil kom flere kokegroper og enkelte flatmarksgraver. Langhusene, hus 1-2 og 4-6, dateres alle til jernalder.

Hus 3 er en firestolpekonstruksjon, som ved hjelp av en 14C-datering kan dateres til middelalder. Det er ikke påvist andre bygningsspor fra denne perioden.

26: Vestfold, Hof, Gran nordre, 79/2Fra 2002 har Kulturhistorisk museum ved Kathrine Stene og Jes Martens i samarbeid med Vibeke Vandrup Martens og Helge Høeg, samt Hof historielag, Hof kommune, Vestfold fylkeskommune og NIKU gjen-nomført registrerings- og forskningsundersøkelser på et fossilt gårdsanlegg med tilhørende dyrkningsområde i Vassås (Martens et al. 2003, se Martens V. V. i dette bind). Da prosjektet til dels er basert på frivillig arbeids-kraft og egenfinansiering, er det tale om meget begren-sede og målrettede undersøkelser. På boplassområdet er det med håndkraft gravd tre søkesjakter, de to gjennom en på forhånd påvist hustuft, den tredje ble lagt ut for å lokalisere ytterligere hustufter. Dessuten er det med gravemaskin lagt snitt gjennom tre dyrkningsterrasser, det er gjennomført fosfatkartering av utvalgte områder og fremstilt et lokalt pollendiagram.

Inntil videre er bare en bygning påvist med sikkerhet. Det dreier seg om en 23m lang og 6-7m bred bygning, som ved tverrmurer er inndelt i tre rom. Bygningens omriss tegnes av syllsteinsrekker og et oppbygd fun-dament mot øst, hvor terrenget faller bratt mot en bekk. Det blev gravd en 0,5m bred søkegrøft på langs og en tilsvarende på tvers av bygningen. Kulturlagene i bygningen er meget tynne, men allikevel er det gjort flere gjenstandsfunn i tuften. Funnene fra huset date-rer det til senmiddelalder og/eller renessanse. Det er for sent i forhold til dateringen av en koksteinsrøys få meter fra huset. En prøve herfra er 14C-datert til tid-lig middelalder, noe som er i samsvar med dateringen av en rydningshorisont i en nærliggende åkerterrasse. Pollenanalyser fra et nærliggende mosehull bekrefter at det har vært aktiviteter på stedet i begge perioder. Til gjengjeld viser de også at det har vært aktivitet i området i eldre jernalder. Ved undersøkelsene i 2003 ble det snit-tet en jordvoll og en terrassekant, hvor 14C-prøver fra rydningshorisontene nettopp ble datert til eldre jernal-der. Det gjenstår dermed fortsatt å lokalisere de tidlige perioders bebyggelse og å avgjøre til hvilken av disse fegaten hører.

27: Vestfold, Tønsberg, Fyldpå, 12/1I 1988-1989 foretok Oldsaksamlingen arkeologiske undersøkelser i forbindelse med en omlegging av E18 i Tønsberg kommune. I den forbindelse ble det i et skog-kledd område på Fyldpå, Nauen og Gulli påvist flere rydningsrøyser og en åkerterrassekant. Disse levninger ble undersøkt og herved fremkom det rester etter en hustuft, datert til middelalder (Henriksen 1995). Frem til i dag har planen over dette huset vært upublisert, men i forbindelse med det nye E18-prosjektet i Tønsberg kommune har prosjektleder Lars Erik Gjerpe gjort en stor innsats for å fremskaffe og rekonstruere den gamle planen (Gjerpe dette bind). Huset ble håndgravd og dokumentert i en objektorientert undersøkelse, hvor man konsentrerte seg om vegger, ildsted og gulv. Der-for eksisterte det opprinnelig ikke en oversiktsplan

21


over hele huset. Det fremstår ut fra den rekonstruerte planen som en toromsstue med hjørneildsted og mold-benk. Grunnplanen er nærmest kvadratisk og måler 4,5x4,5m. Huset føyer sig således inn i rekken av til-svarende hus undersøkt i Buskerud (Tollnes 1973) og Oppland (Finstad 1998). Huset er datert til middel-alder på grunnlag av funn av baksteheller, keramikk- og kleberskår (Henriksen 1995).

Det utgravde huset representerer bare selve bolighuset på gården. De mulige økonomibygningene ble aldri lokalisert eller undersøkt. Huset lå på en flate på ryg-gen av moreneåsen Vestfold-raet, ganske nært tilknyt-tet sitt dyrkningsområde. I det nye E18-prosjektet ble gårdens kontekst prioritert som en av prosjektets ho-vedoppgaver (Martens 2003a). I 2003 og 2004 ble de gjenværende deler av det fossile dyrkningslandskapet på Fyldpå undersøkt (Gjerpe 2008). Det fremkom ikke flere bygninger, men dyrkningsarealenes omfang viste seg å være større enn hittil antatt. Til gjengjeld kunne man også vise at grunnen her består av sterkt steinet grus og kun kan oppdyrkes ved intensiv rydning. Om-rådet må derfor betraktes som marginalt, og det kan være forklaringen på at gården ble nedlagt eller at det ikke er tale om en gård, men et husmannsbruk som også i middelalder ble plassert marginalt i forhold til gardens hovedbebyggelse (Rønneseth 1974; 2001).

28-29: Telemark, Nape vestre, 29/1, Fyresdal kom-muneI 1968-69 undersøkte Irmelin Martens en hustuft og prøveundersøkte en annen på Nape vestre i Fyresdal (Martens 1971, 52ff ). Tuftene lå isolert på et lett skrå-nende platå knapt 20 m over Napevannets naturlige vannstand. Hus I avtegnet seg før undersøkelsen som en 13,5x8 m stor tuft, hus II som 14x5m. Tuftene var kjent av lokalbefolkningen, og ifølge skriftlige kilder skal det ha ligget en bebodd gård på stedet på 1400-tallet. Hus I ble kun prøvegravd, da det fremkom uhyre få funn, og man konsentrerte seg derfor om hus II.

Hus 2 lå med lengderetningen på tvers av terrengets fallretning. Allikevel var det et visst fall fra vest mot øst. Veggenes plassering var markert med syllsteinsrekker, og det var ingen nedgravde konstruksjonselementer. Huset var inndelt i 2-3 rom. Det 7 m lange østligste rommet hadde en ujevn steinbrolegging som ”gulv”. Inn mot skilleveggen til det midterste rommet var det i husets lengdeakse et steinsatt ildsted. Midtrommet var bare 2,5m langt og må ha vært en mellomgang mellom øst- og vestrommet. Det vestlige rommet var nærmest kvadratisk 4x4m stort. Sentralt i rommet var det et ildsted oppbygd av steinheller. Verken midtrom eller vestrom hadde tilsvarende steinlegning som østrom-met. Funnene fra huset ga ingen holdepunkt for da-tering, men to 14C-dateringer til hhv. AD1190±80 og AD1390±80 bekrefter dateringen til middelalder.

30-31: Telemark, Hovden søndre, 161/1,2, Vinje kommuneI 1962-63 foretok Irmelin Martens en totalutgravning av en hustuft og en prøvegravning av en annen på Hov-den søndre (Martens 1971, 33ff ). Hustuftene lå i en gruppe bestående av fem synlige tufter i skråningen mellom Møsstrond kirke og Møsvatn. Alle lå parallelt med stranden. Begge de undersøkte hus var markert i terrenget av brede, lave voller, som viste seg å skjule syllsteinsrekker, hvorpå veggene hadde stått. Derimot var det ingen nedgravde konstruksjonselementer. Undersøkelsen ble begrenset til husenes indre og til veggvollene. Utover hus 2 lå det i skråningen ytterligere et langhus som kan tolkes som ”hovedhus”. Det kan derfor ikke utelukkes at de 5 hustuftene er spor etter to selvstendige gårdsenheter.

Hustuft 1, som i overflaten målte 13,5x9-10 m, ble kun prøveundersøkt, da tuften ikke inneholdt kulturlag. Ved prøveundersøkelsen av den betydelig større tuft 2 (30x7m), viste det seg at det var en branntomt med bevart kulturlag. Denne tuften ble derfor gjenstand for totalutgravning.

Tuft 1 var tilsynelatende delt i to rom, et stort og et min-dre, smalt, bare 2m bredt. Langs innersiden av veggene i det store rommet var det 1,5m brede jordvoller, som sluttet ca. 1,5m fra nordveggen. Utgraveren tolker hu-set som et mulig fjøs, men en annen sannsynlig tolkning ut fra beskrivelsen er at det er tale om en toromsstue. Fjøstolkningen beror da også frem for alt på det mang-lende kulturlaget. Fra hus 1 foreligger bare en pilespiss av vikingtids eller middelaldersk type. Tuft 2 var inndelt i 6-7 rom. Lengst i vest lå et stort rom med ujevnt gulv. Her ble det bare gjort få funn. Dernest fulgte et smalt, 1 m bredt rom – vel snarest en smal passasje mellom rom 1 og rom 3, dvs. ”rom 1” kan ha vært et selvstendig hus. I passasjen eller ”rom 2” ble det funnet mange kleberskår og nettsøkker. Midt i tuften lå boligen bestående av tre forholdsvis korte rom, hhv. 2,5m, 3,5m og 4,5m lange, med hvert sitt hjørneildsted. Muligens har to av rommene fra starten hatt sentrale ildsteder. Det eller de østlige rommene synes å ha vært forrådsrom og muligens verksted. Et stort gjenstands-materiale fra hus 2 daterer det til middelalderen. To 14C-dateringer ga hhv. AD890±80 og AD1170 ±80.

32: Telemark, Neset, 160/1, Vinje kommuneI 1978-79 foretok Irmelin Martens den fjerde og hittil siste undersøkelsen av en hustuft i Telemark, nemlig på Neset ved østenden av Møsvatn (Martens 1979, 1989). Tomten lå isolert på en grustopp, på et flatere parti i skråningen ned mot det oppdemte vannet. Nedenfor tuften kan man ved lav vannstand ane spor etter gjer-der og rydning. Dessuten kunne en mindre ryddet flate påvises øst for huset. Husveggene tegnet seg før under-


22

søkelsen som svake forhøyninger, på nordøstsiden med en ytre grøft. Bare husets grunnflate og veggene ble av-dekket og undersøkt.

Husets samlete lengde kunne anslås til 20 m. Veggene besto av lave jordvoller og syllstein. Den indre bred-den var knapt 5m. Huset var inndelt i fem rom; fra nord mot syd: rom 1 2m, rom 2, 4,5m med sentral- og hjørneildsted, rom 3 2m, rom 4 4m, rom 5 6m med sterkt skrånende gulv. Det ble funnet tre spinnehjul i rom 2, noe som, sammen med ildstedene markerer at det var husets viktigste boligrom. Huskonstruksjonen påminner om den som er dokumentert på de to andre middelaldergårdene i Telemark, dvs. uten nedgravde, takbærende konstruksjoner. Veggene, som var oppført på syllstein og sannsynligvis syllstokk, har båret taket. Dateringen av huset til middelalder baserer seg på to 14C-dateringer (BP830+/-140, BP760+/-90), samt funn av baksteheller, keramikk, kleberkar, bryner, spin-nehjul, en jernkniv osv.

33-34: Aust-Agder, Åmli, Jørundland, 17/1, 4I 1969 foretok Karl Vibe-Müller en meget begrenset undersøkelse av et gårdsanlegg på Jørundland (Vibe-Müller 1969). Anlegget besto av to hustufter markert av veggvoller/grunnmurer av stein som lå diagonalt pe-kende mot hverandres sydender. Hus 1 målte 25x7,5m, ytre mål, hus 2 oppgis til 16,5x7m, men her er det tale om en kombinasjon av ytre og indre mål, idet bred-den er den indre, lengden den ytre. På dette hus var sydgavlen ikke synlig på overflaten. I husets nordgavl var det en åpning som kan indikere inngang. Omkring husene lå et gravfelt omfattende 10 røyser. Det ble lagt en søkesjakt igjennom den nordlige delen av hus 1 på en slik måte at den ville snitte ildstedet dersom det lå sentralt. Det fremkom en del gjenstander, fremfor alt bryner, dessuten jernslagg og fragmenter av en jern-kniv. Gjenstanderne var vanskelige å datere nærmere, men hvis utgraverens tolkning av ”steinmuren” som en syllsteinsrekke er korrekt, må en datering til vikingtid-middelalder være mest sannsynlig. Det ble også fore-tatt prøvegraving i en røys og av et nærliggende fossilt åkerstykke hvor det ble funnet ardspor. På grunn av de talrike funn av slagg foretok man en rekognosering etter mulige jernutvinningsplasser. Lokale opplyste at det fantes en nærliggende lokalitet ved navn ”Sinder-bakke”. Det omtales ikke funn fra denne, men navnet synes relevant.

35-36: Vest-Agder, Søgne, Tangvall, 72/51, 72/60I 2002 foretok Vest-Agder fylkeskommune en regis-

trering av et boplassområde på gården Tangvall i Søg-ne kommune. Resultatet er kortfattet beskrevet i en artikkel om middelalderens landbebyggelse (Stylegar 2003). Det ble trukket 13 parallelle NNV-SSØ-ori-enterte søkesjakter over et 170x110m stort jordstyk-ke. I sjaktene fremkom det spor etter to atskilte men samtidige middelaldergårder. Husene var markert av stolpehull etter jordgravde stolper. Dessuten ble det påvist ildsteder og render. Fem 14C-dateringer indi-kerer en datering til høy- og senmiddelalder. Under registreringen ble et hus fullstendig avdekket.

Hus 1 skal ha vært et 18m stort langhus med jord-gravde veggstolper. Stolpehullene var rektangulære og avtegnet seg skarpt mot undergrunnen. Stylegar mener at det er tale om en enskipet konstruksjon med henvisning til at stolpene ikke har stått parvist og til paralleller i den danske hustypen ”1-skipet takrems-bygning”. Dessuten synes det å være markert to ild-steder i husets midtakse. Det ene av disse i tillegg til en veggstolpe er 14C-datert til hhv. AD 1270-1320, 1340-1390 og AD 1300-1430. Husets bredde opp-gis ikke, men kan anslås til å være ca. 3,5m. Det må sies å være ganske smalt, men er ikke uten paralleller i det danske materialet som det henvises til. Vegg-konstruksjonen består av 7 parvist motstilte stolper i to parallelle rekker med ca. 2,7 meters mellomrom. Dermed kan grunnplanen forveksles med en treski-pet konstruksjon.

Til samme gård skal det høre en mindre bygning som ikke er beskrevet nærmere i artikkelen. Det opplyses heller ikke nærmere detaljer om funnene på den an-dre middelaldergården som ble påvist ca. 75m lengre mot øst.

Ikke medtatt på listen er:Oppland, Lillehammer, Hovland, 113/16, 19, Søndre NygårdOppland, Lillehammer, Øvre Dal, 170/1Oppland, Gausdal, Langset, 10/2På disse tre lokaliteter har Sigurd Grieg i perioden 1935-38 foretatt større eller mindre undersøkelser av flere tufter (Grieg 1938). Da tolkningen og dateringen av disse anlegg er beheftet med stor usikkerhet (Finstad 1998) er de utelatt her.Oppland, Dovre, TøftumI 1983-86 undersøkte Egil Mikkelsen flere tufter på Tøftum med bruksfaser fra yngre jernalder og middel-alder (Mikkelsen 1994). Da denne bebyggelsen er spe-sialisert på fangst er den ikke medtatt i listen her.

23

Det høres voldsomt ut at middelalderen skal styres gjennom lov og forskrift, og dette kan fortone seg negativt både for forskning og formidling. Men det er ikke så ille. Det er et faktum at middelalderen i Norge er automatisk fredet. Alle middelalderspor er vedtatt å ha nasjonal interesse, og vernet gjennom enkle fredningsprosedyrer. Alt som skal til er en datering til tiden før 1537. Det er ingen grunn til å forandre på dette store fortrinnet i vernearbeidet. Men vi må lære oss til å bruke mulighetene bedre. Fredningsplattfor-men åpner for et breddesamarbeid mellom forskere, forvaltere og formidlere, enten interessen er nasjonal, regional eller lokal. Mitt poeng (som kommer alle-rede her) er at dette må vi ikke skusle bort. Vi skal ikke ha en tapt middelalder, verken nå eller i fremtiden. Et sentralt spørsmål blir da: Hvorfor tillater vi at deler av middelalderen graves bort uten at vi får anledning til å undersøke den? Middelalderen i all sitt mang-fold trues av utbyggingspress både på landsbygda og i byene, og den faller mellom flere forvaltningsstoler, – ja, det er kanskje her vi har en oppgave å gjøre.

Om jeg gir Lars Roar Langslet rett i hans biografi om Ludvig Holberg i ”Den store ensomme”, så var det Holberg som ga navn til perioden middelalder. Man kan si at det er uheldig at en periode ikke fikk et eget beskrivende navn, og hvor periodens egenart og karakteristika trer tydeligere fram i navnevalget. Men faremomentet på 1700-tallet var kanskje at middel-alderen kunne like gjerne blitt kalt postantikken eller prerenessansen, hvilket ville vært mindre heldig. Dersom Christian Jürgensen Thomsen (1788-1865) hadde beflittet seg med perioden, hadde den kanskje fått navnet trealderen.

Middelalderen, tiden mellom 1000/1050 og 1537 har helt klart egne kjennetegn. Viktigst til skille fra fortiden er at perioden omtales mer utførlig og admi-nistreres mer gjennom skriftlige samtidskilder. Den

knoppskyting som skjer i middelalderen – under tronen eller kirkemakten –får betydning innenfor fremvekst og utvikling av byer, av håndverk, innenfor bondenæringen, gjennom handel, i skriftspråket, i politikk med mer. Det er altså ikke en mørk middel-alder vi har med å gjøre, men en periode som må lyssettes gjennom formidlet forskning og gjennom forvaltede kulturminner.

Korset kan enkelt ses som et samlende symbol for middelalderen. Hvis vi i tankene tillegger korsstam-men og korsarmen nye verdier, så vil korset også kunne illustrere den kompleksitet som middelalderen inne-holder. Vi kan se korsstammen som en periodeskala fra vikingtid til reformasjonen, og korsarmen som bilde på alle de ulike typer av kulturminner man har fra den minste lille knappenål til det største bygnings-anlegg. Ved å bevege korsarmen langs korsstammen vil man bli minnet på alle de elementer som vil være der for utforskning gjennom denne 500-årsperioden; komplekst, sammensatt og meget interessant.

Før jeg dykker ned i kulturminnelovens enkelte para-grafer, vil jeg minne om kulturminnelovens formål i paragraf 1, som i sin totredjedel lyder:

”Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kultur-arv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.

Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.”

Dette er et stort ansvar, og antagelig er det liten uenig-het om innholdet eller intensjonen.

De første til å være seg ansvaret bevisst var museene.

Med lov og forskrift skal middelalderen styresInger KarlbergRiksantikvaren, Oslo

Abstract: By laws and regulations shall the Middle Ages be protectedThe administration of and research into the medieval period in Norway, is divided between a number of institutions: district museums, county municipalities, the Directorate for Cultural Heritage, and the Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. It is important to establish good cooperation between the institutions in order to develop scientific methods to locate the archaeological remains of medieval rural settlements. A common standard for registration and exchange of knowledge will be needed alongside common field techniques. Through the Cultural Heritage Act, settle-ments from the Middle Ages are automatically protected; however, this does not help if the authorities are not notified when the protected remains are disturbed. Unfortunately, this is often the case on modern farms, where most minor private building activities take place without permission being received and are consequently unrecorded. How do we get infor-mation about this type of disturbances? A general increase in societal awareness about the medieval period and specifically medieval rural archaeological remains is of vital importance. Furthermore it is important to channel political interest, and to obtain further funds for research, administration, and mitigation.Key words: Cultural Heritage Act, cross-institutional cooperation, the role of the institutions, Norwegian medieval history, research, administration


Karlberg: Med lov og forskrift skal middelalderen styres Den tapte middelalder?

24

Og nå strekker jeg praksisen med å ville ivareta og sikre sporene etter tidligere tiders befolkning, lenger bakover i historien enn fornminnelovens eksistens. De fem arkeologiske museene ble alle opprettet fra 1760 til 1875 (Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim stiftet 1760, Historisk Muse-um i Bergen stiftet 1825, Universitetets Oldsak-samling stiftet 1829, Tromsø Museum stiftet 1872 og Stavanger Museum stiftet 1875), altså før vi fikk fornminneloven i 1905 (Holme 2001:132,134). Museene, sammen med Fortidsminneforeningen fra 1844, ivaretok forskning, forvaltning og formidling i en viktig periode av Norges uselvstendige historie. Eksempelvis kan vi nevne fra Oslos middelalderby hvordan Nicolay Nicolaysen fartet mellom bakgår-dene, låvene og uthusene i Gamlebyen på leting etter de sagaomtalte stedene. Han fant blant annet Maria-kirkens ruin ved arklåven på Sørenga og Hallvards-katedralens ruiner mellom leiegårdsbebyggelsen ved St. Hallvards plass (Schia 1986:33-36). Dette var en pionertid for middelalderen, og hvor det var viktig å dokumentere og sikre periodens fysiske eksistens; de store monumentene. Kulturlag og gjenstander knyttet til middelaldermonumentene var av mindre interesse.

Mens middelalderarkitektene ennå fortsatte letingen etter kirkene, slottene, festningene og så videre, hadde arkeologene med forhistorisk interesse kastet seg over gården. Den forhistoriske gården i all sin bredde med kulturlag, vegetasjonsspor, innmark, utmark, graver, steingjerder og liknende (Alsvik 2003:14) fanget felt-arkeologene og forskningsmidlene. Etter funnmate-rialet å dømme satte man også graveskjeen i enkelte middelaldergårder (Berglund 2003:30).

Interessen for stavkirkearkeologi og brannen i den sentrale bebyggelsen på Bryggen i Bergen, vekket igjen deler av middelalderen av dvalen på 1950-tallet. Det var Riksantikvaren (etablert i 1912) som den gang tok løftet med byarkeologien. Da aktivite-tene i middelalderbyene på 1970-tallet eksploderte, ble de fire utgravningskontorene etablert (Trøim 1999:119). Med opprettelsen av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) i 1994 ble feltarkeo-logien overført til stiftelsen, mens Riksantikvaren beholdt forvaltningsansvaret. De berørte kultur-minnetypene som omfattes av denne ordningen er middelalderbyene, de middelalderske kirkestedene, klosteranleggene og borgene/festningene fra middel-alderen.

Kulturminnene fra middelalderen består av så mangt. De er delt i 10 underkategorier jamfør kulturminne-loven § 4 a til j, og grovt sortert i henhold til boplasser, arbeids- og verkstedsplasser, dyrking og jakt/fiske, kommunikasjonsnett, forsvar, tingsteder, minner med innskrifter og bilder, minnesmerker, steinset-

ninger og gravminner. Gjennom kulturminneloven §§ 8, 9, 10 og 11 gis praktiske muligheter for vern intakt på stedet eller ved at kildeverdien sikres gjen-nom en utgravning. For enkelthets skyld har jeg ikke tatt med samiske kulturminner og skipsvrak, som både naturlig og selvsagt også tilhører middelalder-perioden og har sin egen forvaltning. Dette er for å prøve å konsentrere tematikken omkring kultur-minner i byene og kulturminner ved tettstedene; sistnevnte omtalt som den sentrale landbebyggelsen både i dag og i middelalderen. Veldig enkelt uttrykt: By og land.

Noe som også skaper arkeologiske problemer er kulturminner som befinner seg i grensesonen middel-alder og etterreformatorisk tid. Dette ble merkbart da kulturminneloven ble utvidet med hensyn til auto-matisk fredning av stående bebyggelse. Grensen for vern ble flyttet fram til 1650, mens bygningenes tidli-gere historie i grunnen under ble hengende ved året 1537. Altså er det skapt et tomrom i beskyttelsen av fysisk sammenhengende elementer, og som dermed strengt tatt ikke skal kunne utforskes i sin helhet. For gårdsbebyggelsens lange historie vil det si at gården i forhistorisk og katolsk tid skal sikres med hensyn til kildeverdien, men ikke gårdshistorien i protestantisk tid.

Alt som hører til en etnisk norsk middelalder kunne vært enhetlig forvaltet. Men slik er det ikke og forskriftene viser dette. Denne historisk belagte deling mellom landsdelsmuseene og Riksantikvaren henger ved, slik den ble utformet i kongelig resolu-sjon fra 1952 (Trøim 1999:134) og gjentatt i 1978. I tillegg fra 1990 fikk fylkeskommunen sin myndig-hetsrolle og registreringsoppgaver innenfor de auto-matisk fredete kulturminnene.

Under kapitel 1 faglig og geografisk ansvarsforde-ling i forskriftene stopper jeg først ved referansen til kulturminneloven § 11 første ledd, bokstav a, under hva fylkeskommunene kan få gjøre: De kan

”søke etter, registrere og vedlikeholde mv automa-tisk fredete kulturminner, med unntak av automa-tisk fredete kulturminner fra middelalder for så vidt gjelder kirker, klostre og kirkelige anlegg, borger og befestninger, byanlegg og rester av slike og stående bygninger av alle slag.”

Det samme gjelder landsdelsmuseene som i tillegg også kan i henhold til kulturminnelovens § 11, første ledd, bokstav b:

”avgjøre om det skal granske, grave ut mv. automa-tisk fredete kulturminner, med unntak av automa-tisk fredete kulturminner fra middelalder for så vidt gjelder kirker, klostre og kirkelige anlegg, borger og befestninger, byanlegg og rester av slike og stående bygninger av alle slag.”

25

Varia 71 Karlberg: Med lov og forskrift skal middelalderen

Imidlertid har ikke landsdelsmuseene samme tilgang til å kunne avklare registreringsbehov som fylkes-kommunen, jf. fylkeskommunenes myndighet ved kulturminneloven § 9:

”motta planer om og avgi uttalelse til tiltak som kommer inn under reglene for undersøkelses-plikt.”

I kapitel 2 som omfatter gjennomføring av arkeo-logisk arbeid i forbindelse med automatisk fredete kulturminner, er fordelingen slik at landsdelsmuse-ene kan forestå arkeologiske utgravninger med videre med unntak knyttet til oppramsningen vi kjenner. Disse middelalderske ”unntakene” er det NIKU som skal forestå undersøkelsene av.

Når jeg har begynt å kalle dem unntak for enkelthets-kyld, så kanskje det også har en mer reell verdi. Hva utgjorde byene, klostrene og kirkene i mengden av bebyggelsen i middelalderen? Følgende tall kan vise noe av dette:

• 8 middelalderbyer (Hamarkaupangen, Oslo, Sarpsborg, Tønsberg, Skien, Stavanger, Bergen og Trondheim. Opprinnelig 11, hvorav 3 er i Sverige)• 4 handelsplasser fra middelalderen (Kaupan-ger (Sogn), Borgund, Veøy og Vågan (Molaug, 2002a:8))• 27 klosteranlegg (tilhørende 7 ulike klosterord-ninger, opprinnelig 31, 4 er i Sverige)• 12 borger/festningsverk• trolig omlag 1500 middelalderske kirkesteder

Hvordan var fordelingen av befolkningen? Man anslår at det gjennom middelalderen aldri var bosatt mer enn 10 % av landets befolkning i byene. Det betyr at de resterende 90 % har vi en jobb med å finne bebyggelsen til. Og det er nå det blir tøft, når lovene og forskriftene skal bryne seg på middel-alderen i praksis. Man presses i dagens arkeologiske registrering og forskning fordi arealplanlegging går raskt, i byene skal gravemaskinene dypt, aktivitetene i skog og mark er ikke alltid meldepliktige og det blir vanskelig å følge opp mindre tiltak inne på tunet til grunneieren.

La oss tenke oss noen vanskelige situasjoner: • Jordforbedringer innenfor privat grunn – hvem fanger opp tiltakene, når det ikke er meldeplikt? Grøfting av jordene går gjerne ned i undergrunnen og det er her kultursporene ofte befinner seg.• Ved endringer av dagens bygningsmasse med utbygging, tilbygg, nybygging, drenering, ledningsgraving og liknende – bør vi inn i alle disse sakene?

• På gårder med gravhauger, stående middelal-derske bygninger med mer, bør grunneier være observant med hensyn til meldeplikten dersom det utføres tiltak som kan skade automatisk fredet kulturminne på eiendommen – er denne plikten godt nok formidlet til grunneier? Hva med bruk av Kulturminnefondets midler?• Hvorfor finner vi ikke middelalderen i de store planene? Må metodikken forbedres? Bør melde-plikten eller disponibel tid utvides? Kan fors-kningsmidler kanaliseres til flere registreringer? • Kan forskning omkring temaet middelalderens sentrale landbebyggelse fremmes som eget fors-kningsprosjekt (egne forsknings- og utrednings-midler)?

Dersom vi ser bort fra kulturminnesektorens spørs-mål knyttet til kontakt med samfunnet, men konsen-trerer på egne forsknings- og forvaltningsspørsmål, er følgende spørsmål verdt å stille:

• Hvor slutter middelalderbyen og hvor begynner den middelalderske sentrale bebyggelsen? • Hvor går grensen mellom byen og omlandet? • Skal takmarken regnes med som middelalderby-ens forvaltningssone? • Hvordan defineres forskjellen på en middel-aldersk by og et middelaldersk tettsted? • Hvor går grensen mellom en middelaldersk kaupang, en markedsplass og en middelaldersk by?• Hvem følger de arkeologiske spor etter veifaret ut av middelalderbyen? • Hvem forsker på kirkebakken og fysiske spor knyttet til den?• Hvem forvalter arkeologien ved de middelalder-ske prestegårdene? Er prestegårdene hovedsakelig å forstå arkeologisk ut fra kunnskap og utgravninger av gårder eller som del av kirkelige anlegg? • De middelalderske gårdsanleggene som ble gitt til kirken og klostrene – skal de undersøkes av lands-delsmuseene eller av NIKU? • Dersom man finner spor etter en middelaldersk låvebygning tett inntil et kirkested, er dette da spor etter tiendelåven eller etter en låve ved et tettlig-gende gårdsanlegg? • Hvordan løser vi forvaltningen av en middel-aldersk kongsgård utenfor middelalderbyens gren-ser? • Hvis vi blottlegger et middelaldersk bryggeanlegg eller båtnaust på tørt land like utenfor middelalder-byene – hvem tar ansvaret? Periodeinndeling og katalogisering er greit å ha for systematisering. Lovverk og forskrifter er nødven-


26

dige for å fordele oppgaver, roller og ansvar. Men det er viktig at ikke perioder virker som barrierer for overføring av kunnskap og at forskriftene virker hemmende for samarbeidet. Og siden vi kanskje ikke gir alle svarene ved seminaret så vil jeg også minne om samarbeidsplikten i forskriftene:

”De institusjoner som er nevnt i §§ 1 og 2, eller som kan delegeres myndighet etter kap. 2, har under-retningsplikt overfor hverandre i saker av gjensi-dig interesse. De skal innlede samarbeid når det er nødvendig eller hensiktsmessig. I den forbindelse kan de opprette samarbeidsutvalg. Dersom det er tvil om hvem som er rette myndighet i den enkelte sak, og det ikke oppnås enighet om dette, avgjør departementet spørsmålet.”

Hvis vi forlater disse vanskelige grensetemaene for en stund, og heller ser på forholdet mellom funnmeng-den fra den sentrale middelalderske landsbygden og middelalderbyene. Da lyser nok seminartittelen Den tapte middelalder mot oss. Men vi vet at det må finnes spor der ute på jordene. Selv et grindbygd hus eller en laftet stue setter sine spede spor.

Et sted å lete etter den sentrale middelalderske lands-bygden kan være i nærområdet av de middelalderske kirkestedene. Det var de færreste av kirkene som lå i et øde landskap uten ytterligere bebyggelse. Kirken og kirkegårdene skulle betjene en befolkning og ble ofte plassert sentralt i det sosiale og territoriale landskapet i bygda. Dagfinn Skre har vist at det er sammenheng mellom tykke koksteinslag, gårdsbo-setning og middelalderske kirker ved undersøkel-sene i Gudbrandsdalen (Skre 1988). Flere av disse ligger i dag i nærheten av eksisterende gårder, langs eksisterende veinett og tilsvarende. Det haster med å lokalisere kirkestedene, da disse utsettes for trusler mot et intakt vern på stedet. Men det haster også å få lokalisert middelaldergårdene. Og noen av disse vil vi kanskje finne i kulturlagene under dagens gård.

Imidlertid er det bare brøkdelen av det opprinnelige gårdsantallet vi vil finne ved å lete omkring kirkeste-dene. Altså står vi overfor en mengde av gårder som må lokaliseres etter andre kriterier. Jan Erik Eriksson har sett på omfanget av navnegårder fra Vestfold og har funnet i skriftlige kilder at det var 1288 navnegår-der innenfor området i middelalderen. På landsbasis kan det ha vært 36 500 navnegårder i høymiddel-alderen og inntil 60-75 000 bruk (Helle 1995:89). Når vi vet at middelalderen hadde både ekspansjon og nedgangstider innenfor de 500 årene, må omfan-get også innebefatte muligheter for middelalderske ødegårder, ikke minst i tiden etter 1350.

Men det slutter ikke der. Gården er absolutt ikke enhetlig verken når det gjelder størrelse, antall hus eller hvor disse er fordelt i landskapet. I et dalføre kan

gårdene ligge med hovedhus, uthus, låver, stall med mer strategisk langs ferdselsårer og effektiv utnyttelse av den beste innmarken. I tillegg, og i hver sin utkant av eiendommene, kommer båtnaust og setrene som bebyggelse knyttet til hovedgården. Selv om disse kulturminnene ligger utenfor den sentrale bebyggel-sen, vil restene fortsatt utgjøre en del av helhetsbildet av middelaldergården.

De fysiske sporene har også ulik forutsetning for å bli bevart, både ut fra byggemateriale, geografiske forutsetninger og omfang av moderne forstyrrelser. Middelaldergården bygges i tre og/eller stein. Syll-steiner, ildsteder og steingulv kan til tider være de eneste gjenværende sporene etter selve huset. Lafte-hus og grindbyde hus gir ikke de beste spor. Hus med stein i fundamentet eller i deler av kjelleren vil ha større mulighet til å bli bevart, forutsatt at det den gang ikke ble fjernet bygningsmateriale til ny bruk.

Når det gjelder husenes innhold kan vi skule til middelalderbyene med hensyn til kulturlag og gjen-standsmateriale. Totalt har det vært katalogisert over 600 000 funn fra middelalderbyene (Nordeide 2002:73). Og landsdelsmuseene som forvalter gjen-standsmengden kan også supplere med egne funn fra middelalderen på landsbygda. Og her bør vi se opp for neste faremoment. Det er behov for en felles dokumentasjonsstandard slik at materialet fra husene i byene er sammenliknbart med husene på den sentrale bygda. Materialet bør også kunne ses i sammenheng med resultatene fra jernaldergravinger og med det etterreformatoriske, arkeologiske mate-rialet.

Hvis middelalderens sentrale landsbebyggelse kan kalles den tapte middelalder, vil jeg påstå at det også finnes en under-teppet-middelalder. Både i overført betydning; den middelalderen vi helst ikke vil noe vite av, og bokstavelig i betydningen; under-teppet-arkeologi som finnes i dagens stående bygningsmasse forankret i bebyggelse med stor tidsdybde. Å lette på gulvplankene i kirkegulvene har vi lenge visst at gir ny kunnskap, men ferskere er nok resultatene fra utgrav-ninger under stuegulvet på gårdenes hovedhus. Med litt iherdig jobbing og kanskje også økonomisk bistand, vil dette bidraget om middelalderen også fremtre som et tydeligere ledd i bosetningshistorien. Dette betyr at vi kanskje må slutte å lukke øynene for at det finnes en Malta-konvensjonen som Norge har ratifisert, og da kan vi heller ikke lenger like flit-tig feie etterreformatorisk arkeologi under samme teppet som deler av middelalderen innomhus i den sentrale gården.

Inntil nå har jeg forholdt meg mest til de fysiske restene av middelalderen. Men kulturminneloven omfattes også av de immaterielle kulturminnene. I

27

Varia 71 Karlberg: Med lov og forskrift skal middelalderen

definisjon av kulturminner under kulturminneloven § 2 står det:

”Med kulturminner menes alle spor etter mennes-kelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder loka-liteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.”

Og dette konkretiseres også tydeligere i kulturmin-neloven § 4 f:

”Tingsteder, kultplasser, varp, brønner, kilder og andre steder som arkeologiske funn, tradisjon, tro, sagn eller skikk knytter seg til.”

Vi kan si at kulturminnene er blitt en mytopoetisk ressurs (Lønning og Haugsevje 2002:20). Kultur-minner og kulturmiljøer har overlevd de menneskene som en gang skapte dem. De har en iboende egenskap til å kunne kalle frem fornemmelse av fortid. Kultur-minnene kan forankre våre tanker om fortiden. De fysiske restene har mytopoetiske egenskaper og dette knyttes sterkt til den generelle individualiseringen som skjer i samfunnet. Vi har alltid hatt et ønske om å kunne forstå fortiden, om å kunne gjenoppleve den. Men det er hevdet at kun forfattere kan foreta reiser til fortiden. Jeg tror også at arkeologer ofte pakker kofferten for sine tidsreiser. Denne kobling mellom fysisk sted, kunnskap og tenkt fortid gjør at forvalt-ningen binder føringer knyttet til at kulturminnene bør ha bruks- og opplevelsesverdier. I tillegg ønsker vi at kulturminnene skal dekke mangfoldet og være representative kulturbærere for sin art og sin tid.

Og vi kan igjen stille spørsmål om hvem som har ansvaret for følgende immaterielle kulturminner:

• De hellige kildene?• Varpene langs pilegrimsleden?• Sagnkirkene i og utenfor tettbebygde strøk?

Immaterielle kulturminner og individualiseringen åpner for ulike fortider; min middelalder eller din middelalder; forskernes middelalder eller amatøre-nes middelalder. At middelalderen er i fokus viser de mange festivaler og arrangementer som knytter seg til de middelalderske kulturminnene. Det skapes et konsumbehov for å leve ut fantasier og drømmer knyttet til opplevelser ved de historiske stedene. I København er The Dream Society etablert for å utvikle drømmesamfunnets økonomiske råvarer basert på mytene og fortellingene (Lønning og Haug-sevje 2002). I Oslo prøver Hybris Film AS å utvikle prosjektet Skyggebyen som et aktivitets- og opple-velsessenter knyttet til middelalderbyen. Over hele landet utføres det rollespill knyttet til middelalderen; både av profesjonelle og for amatører. Vi kan vel også si at firmaet Fantasi-Fabrikken AS fra Vestfold som produserer tegneserier med historisk innhold, også er en leverandør av omsatt kunnskap til pirring av

historisk nysgjerrighet og opplevelsestrang.

All vår middelalder er således etterspurte råvarer. Så betegnelsene mørk eller kildetapt middelalder kan virke litt på siden av dagens forvaltning – i hvert fall sett med øyne som sitter midt i middelalderbyen og kjenner daglig trykket fra omverdenen med ønske om mer og mer kunnskap. Ved totusenårsskiftet hadde middelalderen en renessanse. Da var det tusen år siden en nordisk middelalder hadde sin begyn-nelse. Vi flyter fortsatt på denne middelalderrenes-sansebølgen.

Sentralt blir da mitt poeng: Vi må få til bedre samar-beid og mer kunnskapsspredning for å kunne overbe-vise politikere om behovet for ytterligere kartlegging av områder hvor vi taper kunnskap. Vi må formidle til hverandre, på tvers av institusjoner og innad/utad i kulturminnesektoren. Det er viktig at forskningen omkring middelalderens sentrale landbebyggelse kan hente informasjon fra all den forskning som er utført på bebyggelse i middelalderbyene; fra de enkelte bygårdenes funksjon, form, materialbruk, bygge-teknikk, byggeskikk, soneplassering og liknende, og til å forstå utviklingen av byggeskikken gjennom hele perioden. Man kan kanskje si at ringen sluttes. Mellomkrigstidens middelalderarkitekter konsen-trerte seg omkring de store monumenter og struktu-rer i byene (Molaug 2002a: 11), mens arkeologene på forhistorie arbeidet med problemstillinger og meto-dikk knyttet til dagliglivets gjenstander og jordlag på bygda. Asbjørn Herteig tok med seg kunnskapen fra førhistorisk arkeologi inn på Bryggen i Bergen i 1955 da han grov middelalderby. Det er kanskje på tide at kunnskapen fra middelalderbyene tilflyter forskerne på middelalderens sentrale landbebyggelse? Godt samarbeid er en forutsetning da registrering, forvalt-ning, formidling og forskning på middelalderen er delt mellom landsdelsmuseene, NIKU, fylkeskom-munene og Riksantikvaren.

Det er viktig å overføre kunnskap til hverandre og til å samarbeide. Dette å lete etter blomster i hverandres forskningsbed, er ikke noe nytt. Da Axel Christoffer-sen arbeidet med NIKU prosjektet ”Bo i by” i 1998 søkte han kunnskap om byggskikk og om de enkelte roms og bygningsfunksjonens løsning ut fra kunn-skapen om landsbygda i sen vikingtid. Dette i stedet for igjen å søke samtidsparalleller i de tidlige byene som York og Dublin (Molaug 2002b:67). Da Stikle-stad Nasjonale Kultursenter vurderte å reise et hus fra høymiddelalderen, ble kunnskap formidlet gjennom seminaret: Middelaldergården i Trøndelag. Materia-let som fremkom hadde overføringsverdi. Den karak-teristiske stuebygningen i middelalderbyen som var toroms i lafteteknikk med et hjørneildsted, moldbenk og tregulv og i en eller to etasjer, (Sørheim 2003:94-95), finnes tidlig i Oslo, Tønsberg og Trondheim.


28

Jeg fant jeg fant, kan kanskje middelalderarkeologen si, akkurat som eventyrets Askeladden. Og Askelad-den er også betegnelsen for det samlede registeret over norske kulturminner. I ny drakt skal fornminne-registeret, som er sammenkoblet med bygningsmas-sen før 1900 (SEFRAK-registeret), kunne gi en utvi-det tilgjengelighet til data over alle kulturminnene. Askeladden bør bli en viktig database for informa-

sjon om registrerte kulturminner, men også danne utgangspunkt for forskning omkring middelalderens sentrale landbebyggelse.

”Den tapte middelalder” er helt sikkert å finne blant sentral landbebyggelse, bare vi får sjansen til å lete og bare vi leter godt nok.

LitteraturAlsvik, E. 2003: Høgmiddelaldergården i Trøndelag – en

innledning, i Middelaldergården i Trøndelag, Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS, Verdal.

Berglund, B. 2003: Hus og gård – den arkeologiske bakgrunnen, i Middelaldergården i Trøndelag, Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS, Verdal.

Helle, K. (red.) 1995: Aschehougs Norges historie, bind 3.Holme, J.(red.) 2001: Kulturminnevern, bind 1, Økokrims

serie nr. 12.Langslet, L. R. 2001: Den store ensomme: en biografi om

Ludvig Holberg. Forlaget Press.Lønning, D. J. og Å. W. Haugsevje, 2002: Kulturminne og

kulturmiljø som grunnlag for verdiskapning. Arbeidsrap-port nr. 11, Telemarksforskning-Bø.

Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminnelo-ven). T-1150. Miljøverndepartementet.

Molaug, P. B. 2002a: Utgravningene. Historikk og evalu-ering, i Strategisk instituttprogram 1996-2001, Norske middelalderbyer, NIKU 117.

Molaug, P. B. 2002b: Bo i by, i Strategisk instituttprogram 1996-2001, Norske middelalderbyer, NIKU 117.

Nordeide, S. W. 2002: Gjenstandsregister for middelal-derbyene, i Strategisk instituttprogram 1996-2001, Norske middelalderbyer, NIKU 117.

Schia, E. 1986: Oslo i Tre norske middelalderbyer i 1970-årene. Riksantikvarens rapporter 12.

Skre, D., 1988: Gård og kirke, bygd og sogn. Riksantikvarens rapporter 16.

Sørheim, H. 2003: Ildsteder og de første laftehusene, i Middelaldergården i Trøndelag, Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS, Verdal.

Trøim, I. 1999: Arkeologisk forskning og det lovregulerte fornminnevernet, Varia 49. Universitetets Oldsaksamling, Oslo.

29

Abstract: Archaeological investigations of medieval rural settlements in Mid-Norway as seen from the radio carbon datingsIn recent years a large number of open area excavations have been carried out in Central Norway. The number of C14 dates from the Bronze and Iron Age has grown explosively. On the other hand, there are practically no traces of settlement later than the 6th century. It is supposed that settlement was regulated so that the farms after about 500 are moved to places where present-day farms are found. One exception is Saltnessand that can be interpreted as a seasonal fishing settlement and therefore not regulated as the farms were. C14 dating indicate that it was in use from the early Roman Iron Age and in to the Middle Ages.Key words: Middle Ages, settlement regulation, seasonal settlement

Arkæologiske undersøgelser over middelalderens land-bebyggelse i Midt-Norge som de ser ud i C14-dateringernePreben RønneVitenskapsmuseet, NTNU, Trondheim

For ganske nylig er der kommet to artikler, der be-handler gårdsbebyggelsen i middelalderen i Midt-Norge ud fra hvert sit forskningsmateriale.

I 2005 udkom et længe savnet bogværk ”Trøndelags historie”, og der er et afsnit om bebyggelsen i Midt-Norge i middelalderen, ”Gårder og gårdsbruk” af Olav Skevik (Skevik 2005:229–250). Artiklen sam-menfatter den allerseneste viden om gårdene i lands-bygden i Midt-Norge. Her er det som om, vor viden er ganske fast fundamenteret, når det drejer som om udviklingen af den landlige bebyggelse fra omkring 600-tallet og frem til højmiddelalderen. Tydelig-vis bygger arbejdet i næsten altovervejende grad på skriftlige kilder. Stednavneforskningen er afgørende for langtrækkende tolkninger. De arkæologiske kil-der er imidlertid meget vanskelige at få passet ind i de skriftlige og omvendt – endnu. Forhåbentlig er det et spørgsmål om tid og metode.

Birgitta Berglund havde en mere arkæologisk indfaldsvinkel i afhandlingen ”Hus og gard – Den arkeologiske bakgrunnen” (Berglund 2003:25–62). I afsnittet: ”Hva er kjent av landsbygdas gardshus fra vikingetid og middelalder i Midt-Norge” gøres der status over hvilket materiale, der står til vor rådighed når vi skal tolke udviklingen i sen jernalder og tidlig middelalder. Det skal siges, at set i forholdet til den eksplosive viden vi de seneste år har fået om huse æl-dre end 500 e. Kr., er det ikke imponerende, hvad der er sket i øget viden om middelalderens landbebyg-gelse (note 1). Tværtimod står der et stort spørgsmål tilbage, hvorfor er der ikke sket den samme tilvækst i husmaterialet som i forhistorisk tid?

De to afhandlinger supplerer hinanden, og der er in-gen grund til at gå ind i nogen diskussion, da målet her er at forsøge at gøre status over hvilket materiale, der egentlig rådes over, og hvor stort det i virkelighe-den er.

Ud af en lang række arkæologiske undersøgelser i Midt-Norge udgør udgravningen af middelalderlo-kaliteter i landbebyggelsen et forbavsende lille antal. En kort gennemgang af mine egne undersøgelser vi-ser blot nogle få – oftest diffuse spor, og de kommer praktisk taget kun frem ved udvidelse af gamle kirke-gårde. Normalt kan de alene placeres i tid ved kulstof 14 dateringer – sjældent i fundsammenhænge.

Vitenskapsmuseet har de seneste 10 år foretaget en lang række fladeafdækninger særlig i Trøndelag og i Møre-Romsdal. Billedet af en række hidtil ikke un-dersøgte kulturminder fundet ved fladegravning er ved at blive tydeligt. Det er fund af ældre jernalders bopladser, der nu begynder at dominere billedet af fortiden, og der er næppe tvivl om, at fundbilledet også i Midt-Norge bliver som i Syd-Skandinavien, at bopladser med hustomter vil blive den mest alminde-lige kulturmindetype.

Et eksempel på hvad fundbilledet i fremtiden kan blive i jordbrugsområder i Midt-Norge, kan hen-tes fra udgravningen på ny E6 i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Her er der de seneste år udgravet en strækning på fire kilometer (Rønne 2005:87–96).

På denne korte strækning undersøgtes 9 bopladser med minimum 37 huse i tid fra senneolitikum/æl-dre bronzealder til sen romersk jernalder eller tidlig folkevandringstid. De fleste daterbare huse er fra før-romersk jernalder. Der blev i alt dateret 111 C14 prø-ver. Der var 18 prøver fra bronzealder, og 24 prøver var overvejende fra førromersk jernalder. Fra romersk jernalder var der 41 dateringer og fra folkevandrings-tid 21. Meget få var fra merovingertid, dem var der kun 2 af. 4 var fra vikingetid, og der var bare én date-ring, der kunne tilskrives middelalder: En grube med datering til AD 1010–1170.


Rønne: Arkæologiske undersøgelser over middelalderens landbebyggelse Den tapte middelalder?

30

Tallene taler tydeligt om intensiteten af aktiviteten. Naturligvis er fejlkilderne meget store. Måske hol-der man helt op med at grave huller i jorden i Midt-Norge i løbet af merovingertid, og så finder vi dem ikke ved fladeafdækning.

Tallene fra Melhusundersøgelserne vidner i høj grad om problemerne ved at påvise middelalder ved den metode, der efterhånden er blevet den mest almin-delige metode til udgravning af bosættelse fra jord-brugende tid. Kun en middelalderdatering ud af 111 kulstof 14 dateringer må kræve en forklaring.

Udgravningen på E6, de fire kilometer mellem Mel-hus og Skjerdingstad, giver et ganske godt billede af hvordan vi kan forvente bebyggelsen i en frodig midtnorsk dal har set ud.

Olav Skevik skriver: ”Her er det stagnation eller tilba-kegang en gang omkring 600, og så begynte framgan-gen igjen, kanskje på 700-tallet eller litt før”. (Skevik 2005:229). Set ud fra fladegravningerne er det kor-rekt med en nedgang i 600-tallet eller lidt tidligere. Gauldalen ser i det arkæologiske kildemateriale ud til næsten at blive folketom fra 5–600-tallet. Men det viser ingen fremgang i 700-tallet overhovedet, eller senere for den sags skyld. Kildematerialet er meget vanskeligt at tolke.

De voldsomme forskelle i antallet af dateringer kan næsten kun betyde, at der sker en dramatisk ændring i bosætningsmønstret mellem folkevandringstid og merovingertid i Gauldalen.

Det er vanskeligt at tænke sig, at befolkningen ud-dør eller udvandrer. En nærliggende tanke er, at der engang i løbet af 500 tallet må ske en overordnet re-gulering, der må føre frem til lokaliteten for de første gamle gårde, som vi kender til dem gennem de his-toriske kilder.

På denne tid ved vi gennem mange ødegårde at store landområder i randzonen for jordbrug forlades, men det kan næppe være forklaringen der, hvor vi har noget af Midt-Norges bedste agerbrugsjord. Jorden omkring Melhus er meget frugtbar og letdyrket, sam-tidig med at Gaula er utrolig fiskerig. Elven giver mu-lighed for at fange mellem 20 og 40 ton laks årlig. I skovene omkring Melhus har der været rig mulighed for jagt. Dalen har kunnet brødføde mange mennes-ker fra neolitikum og frem. Melhus er ikke et sted man flytter fra. Det er et sted man flytter til.

Her står arkæologien så overfor en meget stor ud-fordring, nemlig at tilpasse sine metoder til det vi kender fra de skrevne kilder.

En arkæologs indfaldsvinkelI udgangspunktet var min arbejdstitel til mit fore-drag: ”Hvorfor ved jeg intet om middelalderens land-lige bebyggelse i Midt-Norge?”. Og jeg fandt det lidt sært, at nogen var interesseret i at høre, at jeg ikke viste noget om emnet; men ved nærmere eftertanke var det egentlig underligt, at jeg, der har gravet 11 år i Sør-Trøndelag, ikke vidste noget om emnet, som det burde vise sig i det arkæologiske kildemateriale.

De seneste 10 års mange fladeudgravninger i Midt-Norge giver altså ikke andet billede, end at det åben-bart ikke er på den måde, at arkæologerne finder landbosætningen i middelalderen.

I mangel af bedre griber arkæologerne ofte til statistik-ker og udbredelseskort, og det bliver også midlet her.

For at få en anden tilnærmelse til emnet end nyere tids fladegravninger, der tilsyneladende ikke kan opfange bebyggelse af betydning senere end folke-vandringstid, har jeg set på de kulstof 14 dateringer, som i tidens løb er foretaget i museumsdistriktet i Trøndelag og Møre-Romsdal (note 2 og 3).

I alt er der ved radiologisk laboratorium i Trondheim behandlet 363 prøver, der er dateret til tidsrummet mellem 1000–1537 e. Kr. plus lidt usikkerhed som margen i begge ender. Den kalibrerede datering vil i alle tilfælde falde delvist ind i dette tidsrum, selv om nogle dateringer begynder i 800 tallet og andre slut-ter i 1600 tallet.

Sammenlignes antallet af middelalderdateringer med antallet af eksempelvis bronzealder og førromersk jernalder, har antallet af middelalderdateringer været større indtil omkring 1995, hvor fladegravningerne begyndte i Trøndelag. Da nærmest eksploderede an-tallet af dateringer fra de to perioder, mens middel-alderdateringerne kun voksede langsomt og stabilt som hidtil.

Bilagslisterne er ganske kortfattede i deres beskrivelse af fundforholdene. Det er heller ikke meningen, at de skal anvendes til andet end at belyse det materiale, der står til rådighed for forskningen. Dette er ikke stedet til at gå i detaljer. Alligevel viser de meget kort-fattede fundtyper, at der må være et stort materiale, der endnu venter på en samlet behandling. Ud fra en langt grundigere beskrivelse af fundtyperne og deres arkæologiske indhold, må det være muligt at kort-lægge, hvor de største muligheder for middelalderlig landlig bosættelse er til stede. På den baggrund kan der udarbejdes en bedre strategi for at opsøge, på-vise og undersøge dette tilsyneladende så vanskeligt påviselige materiale. Ideen her er at påvise, at der er et ganske omfattende materiale, der kun i begrænset

31

Varia 71 Rønne: Arkæologiske undersøgelser over middelalderens landbebyggelse

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Møre og Romsdal

1

2, 56

3, 4

5, 55

6, 7

8

9

10

11

1214-16

17-18, 20-39

19

40

43

44

4647

48-49

50

51

52-53 54

13

58

5960-61

62, 171-175

63, 149, 209, 250

64-65

66

6869

75

76

78

7980

82

91

95-96, 155

100

103

104

105, 139

117, 190

119

120-121

123, 154124, 127

125

134-135

136

137-138

140

Trondheim: 67, 70-73, 81, 85-90, 92-93, 97-99, 101,107-116, 118, 122, 126, 130-133, 141-145, 148, 151, 157, 161, 165, 168-169, 178-180, 186-188, 191, 193-201, 208, 210-215, 219, 221, 224-249,251-252

146

150, 189

152-153, 177, 181, 220, 222-223

160164, 170

166

147, 167, 176

182

74183

18494

185

192, 205-206

202-203216-217

218

156, 158-159

207

77, 106

258

83-84

257

253

259

260

261, 338-339

262

263-265

266-267, 270, 318-319268-269

271, 274-277, 280

272

273

278

279

281282-283, 290 284-286

287-288

289

291, 294

292

293

295

296, 305

297-298

299

300-301

302

303, 344-345, 358

306

307

308309, 320

311

313

314-315

322-323

324

328

329-330

332-337

340-343

346-348350

351, 361

357

360

363

325-327

304

312

321

256

omfang er anvendt og undersøgt i en bredere, faglig sammenhæng.

Bilag 1. C-14 – dateringer i perioden 1000-1537Listen er delt op efter fylker, med Møre og Roms-dals fylke først, derpå Sør-Trøndelag og sidst Nord-Trøndelag. Nordland er her valgt fra. På kortet Fig. 1 er der ingen markeringer i den sydligste del af Møre og Romsdal, da det er udenfor Vitenskapsmuseets ansvarsområde. Der er ikke gjort forsøg på at ordne C-14 dateringerne på anden vis, rækkefølgen er til-fældig. Numrene i første kolonne er et løbenummer, der i denne sammenhæng er sat på for at holde rede på fundene. Dette nummer korresponderer med tallene på kortet Fig. 1. T-nummeret refererer til Vitenskaps-museets tilvækstprotokol. Fundstedet er angivet ved

kommune og lokalitetsnavn. Konteksten eller forn-minnetype har baggrund i, hvad der står på skemaet, der er indsendt til laboratoriet med de i den sammen-hæng nødvendige informationer. Det er her gjort så kortfattet, som det kan gøres og alligevel beholde det meningsfuldt.

C-14 alder og kalibreret alder siger sig selv, men man må være opmærksom på, at kalibreringskurverne er blevet forbedret i de senere år og en ny kalibrering af de oprindelige, ældre dateringer kan give noget afvig i forhold til det oprindelig målte, som gengives her.

Bilag 2. Funnkategorier for middelalderdateringer 1.Fundkategorierne er opdelt efter inspiration fre flere

Fig.1. Kortet viser spredningen af alle kulstof 14 daterede fund fra middelalder fra Midtnorge, dvs. Vitenskapsmuseets ansvarsområde bortset fra Nordland. Det er udelukkende dateringer, der er foretaget ved Laboratoriet for radiologisk datering ved NTNU, Trond-heim, i tiden frem til 2004. Tallene refererer til bilag 1, der er en liste over ”C-14 dateringer i perioden 1000-1537 e. Kr.”. Tallene på kortet er løbenumre, der relaterer til denne undersøgelse.Spredningen synes umiddelbart jævnt, men med en naturlig overvægt ved kysten og større dal- og elveforløb. Det er lidt tyndt med fund i indre strøg af Møre – Romsdal og Nord-Trøndelag.


32

forskellige steder. Den giver en oversigt over antallet af dateringere for hver fundgruppe. Numrene relate-rer sig til Bilag 1 og kortet på Fig. 1.

Bilag 3. Funnkategorier for middelalder-dateringer 2.Det er en grovere opdeling, men den tjener sit formål her, og den danner grundlaget for kortene på Fig. 2, 3 og 4.

Spredningen af fund.De 363 fund fra middelalder er markeret med numre på udbredelseskortet fig. 1.

Punkterne ses – på dette meget grove kort i stor må-lestok – at sprede sig nogenlunde jævnt i landskabet i forhold til de landskabelige former som egner sig til en eller anden form for bosættelse. Kystområderne, de dybe fjorde, større søer og de bredere dalfører domi-nerer imidlertid klart. De indre dele af Møre-Roms-dal og Nord-Trøndelag er dog ganske fundtomme set i forhold til Sør-Trøndelag og den sydligste del af Nord-Trøndelag.

I Sør-Trøndelag kan man ane forløbet af elven Orkla gennem Orkdalen med fund begyndende nær Opp-dal, omkring Melhus og ved Orklas udløb i Ork-dalsfjorden. På samme vis ses forløbet langs Gaula

Fig. 2. Udbredelsen af middelalderlig bosætning, rund markering, set i forhold til samfærdsel angivet ved trekanter. Der er ganske na-turligt et vist sammenfald. Dog er landtransporten overvejende registreret i ”Midtre barskogssone”(nåleskov), mens bebyggelsen når op i ”fjellbelte” (alpin region).Vegetationskortene fig. 2-4 gengives efter tilladelse fra Statens Kartverk. Symbolerne er fælles for de tre kort.

Vegetasjonsregioner:

Kystregionen

Nordlige edelløv- og

Sørlige barskogsone

Midtre barskogsone

Fjellskogene

Fjellbelte (alpin region)

barskogsone

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Møre og Romsdal

Funnkategorier:

Bosetning Industri Maritimt Livberging Religion, kult og begravelse Landtransport Forsvar Annet

gennem Gauldalen. Begge er meget fiskerige elve og dalene giver gode bosætningsmuligheder for land-brug. De omgivende fjelde tjener som sæter- og fangstområder.

De mange forhistoriske huse, der er påvist langs Gaula i Melhus kommune, viser med al mulig tydelighed, at dalføret har været velegnet til relativ tæt bosætning også med et primitivt landbrug.

Spredningen af fundkategorier i forhold til vegetationUdbredelsen af middelalderlig bosætning, rund mar-kering ses på Fig. 2. Den er her sat i forhold til sam-færdsel angivet ved trekanter. Der er ganske naturligt et vist sammenfald. Dog er landtransporten overve-jende registreret i ”Midtre barskogssone (nåletræer)”, mens bebyggelsen når op i ”fjellbelte (alpin region)”. Her er udbredelsen sandsynligvis i forbindelse med udmarksnæring, uden at det er undersøgt her.

På Fig. 3 er spredningen af to andre fundgrupper sat op imod hinanden på baggrund af vegetationskortet. Det er industri, hvide cirkler, set i forhold til reli-gion/kult, sorte udfyldte firkanter. Ikke overraskende ligger de i hvert sit landskabsmæssige og vegetations-mæssige område. Industri er praktisk taget udeluk-kende jernudvindingsanlæg.

33



Kystregionen



Midtre barskogsone

Fjellskogene


barskogsone

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Møre og Romsdal

Funnkategorier:


Fig. 3. Spredningen af to fundgrupper er her sat op imod hinanden på baggrund af vegetationskortet. Det er industri set i forhold til religion/kult. Ikke overraskende ligger de i hvert sit landskabsmæssige og vegetationsmæssige område.

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Møre og Romsdal


Kystregionen



Midtre barskogsone

Fjellskogene


barskogsone

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Møre og Romsdal

Funnkategorier:


Fig. 4. Kortet her dækker udbredelsen af maritime anlæg, livbergning, forsvar og andet, der ikke kan samles i en overordnet gruppe. Disse fund ligger generelt i lavereliggende områder.


34

Kortet på figur 4. dækker udbredelsen af maritime anlæg, livredning, forsvar og andet, der ikke kan sam-les i en overordnet gruppe. Disse fund ligger generelt i lavereliggende områder. Kortene giver i meget grove træk et billede af, hvor vi har aktivitet i middelalderen i Midt-Norge. De giver et indtryk af tætheden i bebyggelsen. Samtidig ser vi en forskel i udbredelsen af aktivitetstyper, som de fremgår af fundgrupperne.

Helt naturligt falder fundgrupper som bosætning og landtransport stort set sammen, det samme gælder for religion, kult eller begravelse. Derimod falder in-dustri i mindre grad udenfor disse grupper. Det er overvejende jernvinne (jernudvinding), der ligger i udmark.

De meget grove kategorier giver ikke mulighed for at gå i detaljerede tolkninger. Men de viser, at der er et potentiale, der ved grundigere gennemgang ville kunne give finderpeg om, hvordan vi ved fremtidige undersøgelser i felt ville kunne fange middelalder-gårdene.

Saltnessand, Hemnskjell og BakaunetTre nyligt undersøgte lokaliteter i Sør-Trøndelag har givet resultater, der berører middelalderforskningen i landdistrikterne i Midt-Norge. De skal meget kort-fattet nævnes her.

På Saltnessand i Skaun kommune, Sør-Trøndelag undersøgtes i 2003 en lille plads med 8 måske 9 huse af ganske usædvanlig form (fig. 5).

Fig. 5. Bopladsen på Saltnessand i Skaun kommune, Sør-Trøndelag. Husene ligger i tre grupper. Fem huse er ensartet opbygget med væggrøft på tre sider og 2 rum. Rentegning ved Mona Ødegården.

35


De fem huse var næsten kvadratiske med tre rækker tætstillede stolper, der stod ensartet i dem og opdelte husene i et større og et mindre rum. Dertil kom tre mindre huse med en halvbueformet til let kantet væggrøft og enkelte indre stolper (note 4).

Der er praktisk taget ikke meget at sammenligne hu-sene med. Nærmeste norske parallel er fra Kvamme i Lærdal, Sogn og Fjordane, men det er dateret til bronzealder (Diinhoff 2005:78, fig. 3).

Udover husenes form er dateringen af lokaliteten også enestående i Midt-Norge, og derfor bliver lo-kaliteten interessant i denne sammenhæng, idet den ældste kulstof 14 datering er 80-330 e.Kr., og den yngste er 1040-1270 e.Kr. I alt blev der foretaget 14 kulstof 14 dateringer, hvilket var alt, hvad der var materiale til på pladsen. Dateringerne tyder på at bo-pladsen har været i brug kontinuerligt siden romertid til ind i tidlig middelalder (fig. 6).

Husene ligger i 3 grupper med spredte kogegruber imellem. De ligger delvist ovenpå hinanden, og de har derfor afløst hinanden i tid.

3 kogegruber, der er dateret til romertid eller tidlig folkevandringstid, kan ikke direkte knyttes til nogle af bygningerne, men det viser, at aktiviteten på Salt-nessand begynder i romertid.

Hus I er der imidlertid 2 dateringer fra. De er begge fra folkevandringstid. Det er væggrøft Hus I snit A og stolpehul 510.

Hus III, IV og VII kan ikke direkte dateres, men omkring dem findes 3 dateringer fra kogegruber, der hovedsagelig falder i merovingertid.

Hus II er anlagt ovenpå Hus I og har i høj grad øde-lagt sporene efter dette. Det er derfor senere, hvad dateringerne også tyder på. To stolpehuller nummer 164 og 229 er begge dateret til Vikingetid, mens snit A gennem væggrøften er dateret til tidlig middel-alder. Snit D gennem samme væggrøft er dateret til folkevandringstid, og må formodes at være kommet sekundært i fra brugstiden til Hus I.

Denne meget sandsynlige kontinuitet er helt ene-stående i midtnorsk sammenhæng. Andre steder i

Kalibrertalder

500 f. Kr. f. Kr./e. Kr. 500 e. Kr. 1000 e. Kr. 1500 e. Kr.

Lab.ref.:

T-16963

T-17894

T-17892

T-16961

T-16959

T-17896

T-16960

T-16964

T-17893

T-16965

T-17891

T-17890

T-17895

T-16962

Kalibrert alder(68% sanns.):

80-330 e. Kr.

400-540 e. Kr.

430-610 e. Kr.

460-650 e. Kr.

640-780 e. Kr.

680-860 e. Kr.

1040-1270 e. Kr.

250-430 e. Kr.

260-540 e. Kr.

650-860 e. Kr.

430-620 e. Kr.

780-1020 e. Kr.

780-1020 e. Kr.

890-1160 e. Kr.

Bjørk, furu

Furu

Bjørk, furu, vier/osp, seljeBjørk, furu

Bjørk, furu

Bjørk, furu

Bjørk, selje, vier/osp

Treslag:

Bjørk, selje,vier/ospBjørk

Bjørk

Bjørk, furu

Bjørk, furu,hegg/rognBjørk, furu

Bjørk, furu

173, kokegrop

510, fjernet masse

228, kokegrop

80, kokegrop

391, kokegrop

Hus II, veggrøft, snitt A

Hus I, veggrøft, snitt A

Tatt fra struktur:

141, kokegrop

93, kokegrop

104, kokegrop

Hus II, veggrøft, snitt D

164, stolpehull hus II

229, stolpehull hus II

220, kokegrop

C-dateringer fra Saltnessand,Skaun, Sør-Trøndelag

14

Fig. 6. Kulstof 14 dateringerne på Saltnessand. Der synes at være kontinuerlig aktivitet fra romersk jernalder til tidlig middelalder.

f. Kr./e. Kr. 500 e. Kr. 1000 e. Kr. 1500 e. Kr.

Kalibrertalder

C-dateringer fra Hemnskjel,Snillfjord, Sør-Trøndelag

14

141, ildsted/kokegrop




Tatt fra struktur:

Bjørk

Bjørk, furu

Bjørk, furu

Bjørk, furu

Treslag:

420-560 e. Kr.

460-640 e. Kr.

990-1160 e. Kr.

1030-1160 e. Kr.

Kalibrert alder(68% sanns.):

T-17012

T-17013

T-17014

T-17015

Lab.ref.:

Fig. 7. Kulstof 14 dateringer fra Hemnskjel, Snillfjord kommune, Sør-Trøndelag. Dateringerne er fra fire lave ildsteder eller kogegruber. De er fundet under en senere bygning tæt op mod et op til 30 cm tykt kulturlag.


36

Norge er der tilsyneladende fundet lokaliteter med en tilsvarende kontinuitet (Myhre 2002: 179-181).

Husenes usædvanlige form, den lange brugs tid af pladsen, få kogegruber i forhold til antal huse, mang-lende ildsteder i de ellers relativt godt bevarede byg-ningsspor antyder at husene kan have en anden funk-tion end de langhuse med stalddel, vi ellers har fra Midt-Norge. Der kan muligvis være tale om en plads, der ikke var beregnet til almindelig beboelse. Måske har den været brugt korte perioder, sæsonvis i forhold til eksempelvis fiskeri. Husene ligger på en lille sand-banke omgivet af lerjord uden bosætningsspor. Der er kun kort afstand til fjorden.

På Hemnskjell, der er en lille ø i Snillfjord kommune, Sør-Trøndelag fylke, har der gennem fire år været un-dervisningsudgravninger ved Vitenskapsmuseet. Et af objekterne var en rektangulær bygning med sten-syld og stenlægninger langs væggenes ydersider. Det var vurderet, at huset var tidligst fra sent 1600-tal til måske ind i 1800-tallet. Det tyder fund af mønter og andre småsager på. Der er ingen lokal erindring eller skriftlige kilder, der beskriver et hus på dette sted (note 5).

Under bygningen fandtes spredte spor efter stolpe-huller, der med lidt god vilje kunne stamme fra et langhus. Yderst i den vestlige ende af huset fandtes fire små lave ildsteder. Dateringen af disse gav til re-sultat, at de to var fra jernalder, mens de to var fra henholdsvis 990–1160 e.Kr. og 1030–1160 e.Kr. (fig. 7).

Tæt ved kogegruberne blev der i 2004 trukket en søgegrøft, der viste et ca. 20 cm tykt kulturlag. Der var relativt få fund blandt andet rester efter klæber-stenskar. Det ene omdannet til fiskesøk ved gennem-boring. Der er stor sandsynlighed for, at de yngste dateringer kan knyttes til kulturlaget.

Bakaunet i Trondheim kommune er en meget speciel lokalitet (fig. 8). Det er et klæberstensbrud, der i dag ligger i Trondheim omgivet af tæt villabebyggelse, men som i middelalderen har ligget i landlige områ-der omkring 2,5 km fra den daværende bygrænse ved Nidelven. De ældste klæberstensblokke til bygnin-gen af Nidaros domkirke er kommet herfra (Følstad 2002: 30-32). (note 6)

Det har, bortset fra selve kirkebyggeriet i byen, væ-

Fig. 8. Arbejdsbillede fra de arkæologiske under-søgelser af det middelalderlige klæberstensbrud på Bakaunet, Trondheim, Sør-Trøndelag. Forrest og nederst i billedet går en skakt ind mod venstre under en stor blok af dårligt klæberstenskvalitet. Man har fulgt de fine kvaliteter ind i fjeldet. Inde i skakten findes hundredvis af redskabsspor.

I baggrunden, bag udgravningsleder Bodil Østerås i røde bukser, ses et større antal tilhuggede blokke. Blokkene ligger helt klar til at blive hugget løs og fragtet til byggepladsen for Nidaros domkirke.

Bag de tilhuggede blokke til højre ses en lille meget lys forekomst. Særlig på den var hvert mejselhug meget tydeligt, og der var tusindvis af små hugmær-ker på den.

37


ret områdets største arbejdsplads, og må have sat et voldsomt præg på omgivelserne. I dag ligger bruddet i et udbygget kvarter indenfor Trondheims grænser. Vi har ingen viden om hvordan arbejderne har boet. Vi ved ikke, om de har boet i huse tæt på bruddet, eller om de har boet i selve byen, og det får vi næppe at vide nu.

KonklusionMiddelaldermaterialet er der. Det viser de mange C14 dateringer. Når der ikke fortsat er bebyggelse på på de forhistoriske lokaliteter, må det være, fordi der er sket en regulering af bebyggelsen omkring 500 e.Kr. Den yngst daterede gård i Melhus er dateret til AD 400–560. Jorden her er så rig og muligheden for at ernære sig ved jagt og laks fra den meget fiskerige elv, taler klart imod en nedgang på grund af eksem-pelvis pest eller fraflytning. Den forklaring kan bru-ges i randområder, hvor jorden er mindre frugtbar og klimaet måske hårdere. Der er ingen tvivl om, at dersom der skete en affolkning af Gauldalen, ville tomrummet hurtigt blive fyld ud ved tilflytning fra mindre gunstige områder. Den eneste sandsynlige

Noter:1 Birgitta Berglund beskriver udgravningen på Viggja ganske omhyggeligt (Berglund 2003: 40 – 52). Det forstår man godt på baggrund af at materialet er så lille. I 2001 skulle cykelstien forlænges videre fra Berglunds udgravningsfelt. I den sammenhæng gennemførte Sør-Trøndelag fylkeskommune en forundersøgelse i forlængelse af udgravningsfeltet fra 1994. Fylkeskommunens arkæologer vurderede ved forundersøgelsen, at der ikke var talee om et urørt kulturlag på stedet. Derimod blev den mørke kulturjord tolket som nedpløjet jord fra en bebyggelse, der har ligget noget højere oppe i terænget. Denne iagttagelse kunne ved en efterfølgende udgravning ved Vitenskapsmuseet bekræftes. Under det udpløjede kulturjordslag fandtes stolpehuller efter et treskibet langhus. 2 Tak til det altid venlige og hjælpsomme personale på Laboratoriet for radiologisk datering, NTNU.Materialet er indsamlet efter vejledning fra Laboratoriet under hensyn til den uskrevne regel, at det er alene er den projektansvarlige, der kan bruge dateringerne i 5 år - en ”diskretionsperiode”. Af samme grund er informationerne reduceret til det allermest minimale. Denne ”regel” er noget til hinder for effektiv spredning af hurtig information. Det er lidt fremmedartet, når man kommer fra Danmark, hvor C-14 dateringer årligt er tilgængelige med en kort beskrivelse i kulturarvstyrelsens publikation: ”Arkæologiske udgravninger i Danmark” (AUD). De yngste dateringer, der indgår her, er fra forfatterens egne undersøgelser i 2004.3 Master i arkæologi Turid Brox Nielsen har som sit første job som uddannet arkæolog gjort en meget stor og effektiv indsats i at udarbejde listerne, der her er vedføjet i bilagene, og hun har også tegnet udbredelseskortene. Det har været gjort hurtigt, dygtigt og nøjagtigt.4 Saltnessand er under publicering og forventes at udkomme i 2008/9. 5 På Hemnskjell er udgravningen ikke påbegyndt. Kulturlaget er blot påvist. Det ligger ganske udsat under et tyndt lag muldjord. Der er ikke pløjet i området i nyere tid, moderne pløjning vil være ødelæggende, idet kulturlaget ligger på en højderyg, og derfor vil være ekstra udsat for udpløjning. 6 Bakaunet klæberstensbrud afventer endnu (juni 2006) rapport fra hovedundersøgelsen 2003.

forklaring er, at der må være sket en regulering af bo-sættelsen. Det kan meget vel være en regulering, der har holdt sig til vore dage.

I denne sammenhæng er Saltnessand særlig interes-sant på grund af sin kontinuitet til ind i middelalder. Denne lokalitet har ikke været berørt af nogen regu-lering. Det kan måske skyldes, at lokaliteten har haft en anden funktion end de gårde, vi har inde i landet. Måske har Saltnessand haft en sæsonbestemt funk-tion, der er i modsætning til gårdene, som har en klar landbrugsfunktion med stald.

Også lokaliteten på Hemnskjell er vigtig på grund af sin centrale beliggenhed i Trondheimsfjorden. Her deler indsejlingsmuligheden til Trondheim sig, hvor der enten kan sejles direkte ind til Trondheim eller ind til Orkdal, hvorefter Trondheim kan nås over land. Det er en spændende lokalitet, ikke mindst for-di kulturlaget ligger på en højderyg med vid udsigt. En totalgravning af denne lokalitet vil være et vigtigt bidrag til udforskningen af den middelalderlige be-byggelse på landsbygden.

LitteraturBerglund, B. 2003: Hus og gard – den arkeologiske bak-

grunnen. I O. Skjevik (red): Middelaldergården i Trønde-lag. Foredrag fra to seminarer. Utgitt av Stiklestad Nasjo-nale Kultursenter AS. Verdal, s. 25-62.

Diinhoff, S. 2005: Den vestnorske agrarbosætning. Fra stenalder til folkevandringstid. Arkeologiske resultater fra et tiår med fladeafdækninger på Vestlandet. I Mari Høgestol, Lotte Selsing, Trond Løken, Arne Johan Nærøy & Lisbeth Prøsch-Danielsen (red.): Konstruksjonsspor og byggeskikk. Maskinell flateavdekking – metodik, tolkning og forvaltning. Ams-Varia 43. Stavanger, s. 75-85.

Følstad, E. 2002: Kleberbruddet i byen. SPOR Nr.2, 2002 s.30-32.

Myhre, B. og I. Øye 2002: Norges landbrukshistorie I, 4000 f. Kr. – 1350 e. Kr.. Jorda blir levevei. Det norske samlaget. Oslo.

Rønne, P. 2005: Arkæologiske undersøgelser forud for byg-ningen af ny E6 gennem Melhus, Sør-Trøndelag. I Mari Høgestol, Lotte Selsing, Trond Løken, Arne Johan Nærøy & Lisbeth Prøsch-Danielsen (red.): Konstruksjonsspor og byggeskikk. Maskinell flateavdekking – metodikk, tolkning og forvaltning. Ams-Varia 43. Stavanger, s. 87-96.

Skevik, O. 2005: Gårder og gårdsbruk. I: I. Bull (red.): Trøndelags historie bind 1. Tapir akademisk forlag. Trond-heim, s. 229-250.


38

MØRE OG ROMSDAL

Nr T-nummer Funnsted Kontekst (kontekst,fornminnetype)

C-14-alderusikkerhet Kalibrert alder

1 T-15701 (2002) Aukra, Gossen Torv, kulturspor 1025+/-74 968-10632 T-15736 (2002) Orvika, Kristiansund Gruslag, boplass 1034+/-76 967-10383 TUa-2977 (2001) Ulvådalsvatnet, Rauma Pinne, skred 313+/-64 1484-16574 TUa-2978 (2001) Ulvådalsvatnet, Rauma Pinne, skred 312+/-69 1482-16595 TUa-4397 (2003) Mo kirke, Surnadal Ildsted/kokegrop,

gravfelt668+/-40 1290-1387

6 T-1496 (1994) Glåmen, Halsa Stokk, myr 900+/-110 1020-12507 T-2489 (1994) Glåmen, Halsa Stokk, myr 870+/-60 1045-12308 T-2782 (1993) Høgsætra, Sykkelven Kullag, seter 600+/-60 1285-14059 T-3213 (1993) Høgsætra, Sykkelven Kullag, seter 390+/-50 1440-161510 T-5881 (1992) Kuløy, Smøla Stokk, bro 980+/-60 1000-115011 T-5896 (1992) Aslaksteinen, Fræna Kullkonsentrasjon,

bygdeborg1080+/-90 885-1020

12 T-7815 (1994) Hoem, Fræna Kullag, bosetning 570+/-60 1300-142013 T-8047 (1994) Åsen, Surnadal Vei 610+/-50 1290-140014 T-8234 (1989) Storelva, Nesset Slagghaug,

jernvinneanlegg1010+/-79 969-1112

15 T-8820 (1990) Edøy kirke, Smøla Kirkemur(menneskekjeve),steinkirke

797+/-521211-1269

16 T-9085 (1990) Tingneset, Molde Nausttuft 530+/-76 1313-143917 T-9086 (1990) Tingneset, Molde Nausttuft 594+/-76 1285-141518 T-9087 (1990) Tingneset, Molde Nausttuft 892+/-64 1032-122219 T-9283 (1991) Veøy, Molde Stokk, tuft 1004+/-65 980-104020 T-9284 (1991) Veøy, Molde Kullag, voll 834+/-72 1064-126421 T-9950 (1992) Nergulstølen, Fræna Slaggforekomst,


22 T-9965 (1992) Veøy, Molde Kullgrop,dyrkningsområde

549+/-62 1311-1429


723+/-87 1229-1372


536+/-63 1317-1433


487+/-46 1408-1443


576+/-68 1292-1419

27 T-9970 (1992) Veøy, Molde Veggvoll, nausttuft 1070+/-67 892-101728 T-9971 (1992) Veøy, Molde Brannlag, hustuft 882+/-65 1036-122729 T-9973 (1992) Veøy, Molde Torvlag, hustuft 1021+/-80 959-103930 T-9974 (1992) Veøy, Molde Brannlag, hustuft 884+/-97 1024-125531 T-9976 (1992) Veøy, Molde Gulv, hustuft 1039+/-77 898-103032 T-9977 (1992) Veøy, Molde Gulv, hustuft 1046+/-104 890-104033 T-9978 (1992) Veøy, Molde Slaggforekomst,

landsby630+/-75 1278-1402

34 T-10213 (1992) Veøy, Molde Ovn, bygning 1060+/-94 887-102935 T-10214 (1992) Veøy, Molde Brolegning,

bygning/bosetning948+/-95 996-1198

VEDLÆG

Bilag 1. C-14-dateringer i perioden 1000-1537 e. Kr. (250-1100 BP i 14C-år)

39


36 T-10215 (1992) Veøy, Molde Kullgrop, åkersystem 576+/-65 1294-141837 T-10413 (1992) Veøy, Molde Skjelettgrav, kirkegård 887+/-94 1024-125028 T-10414 (1992) Veøy, Molde Steingjerde, kirkegård 872+/-63 1041-123129 T-10415 (1992) Veøy, Molde Kiste, kirkegård 1098+/-42 891-988 (faller

eg. utenfor)30 T-10417 (1992) Veøy, Molde Kullkonsentrasjon,

kirketuft522+/-95 1307-1446

31 T-10418 (1992) Veøy, Molde Skjelettgrav, kirketuft 985+/-101 970-116032 T-10749 (1992) Leira, Tustna Dyrkningslag, hustuft 541+/-46 1323-142533 T-11354 (1994) ”Brann 1”, Aure Kullag, boplass 1021+/-67 979-104034 T-11361 (1994) ”Kalveheiane 2”, Aure Brannlag, boplass 623+/-91 1289-141435 T-11891 (1995) Tjeldbergodden, Aure Brannlag, gravrøys 881+/-104 1030-128036 T-11995 (1995) Hustad, Fræna Boplass 637+/-44 1297-139737 TUa-1159 (1995) Havnvikskaget, Aure Kullkonsentrasjon,

steinsetting968+/-67 1012-1165

38 T-11794 (1995) Øye, Surnadal Kullgrop, boplass 1006+/-43 1004-103639 T-11895 (1995) Kvernes, Averøy Kokegrop, boplass 940+/-54 1024-116940 T-12326 (1996) Øksendal, Sunndal Ildsted, boplass 392+/-74 1439-163541 T-14087 (1999) Husby, Sunndal Ovn, boplass 395+/-41 1447-162042 T-14236 (1999) Elnes gård, Fræna Stokk, bygning 287+/-34 1529-165643 T-14550 (1999) Hen, Rauma Brannlag, gravrøys 1066+/-78 892-102644 T-15051 (2000) Aukra prestegård,

AukraKoksteinspakning,boplass

898+/-44 1045-1217

45 T-15052 (2000) Aukra prestegård,Aukra

Kokegrop, boplass 961+/-64 1051-1166

46 T-16062 (2002) Gjeitnes, Molde Smie, jernvinne 790+/-77 1198-129047 T-16651 (2003) Mo kirke, Surnadal Ildsted/kokegrop,

gravfelt804+/-75 1174-1287

48 TUa-3359 (2001) Øygarden, Kristiansund Stolpehull, boplass 610+/-65 1299-140949 TUa-3964 (2002) Smiehelleren, Rauma Slagglag, heller 383+/-44 1449-1628

SØR-TRØNDELAG


C-14-alder,usikkerhet

Kalibrert alder

50 TUa-3211 (2001) Tingvoll ? 548+/-58 1323-143351 T-13797 (1998) Vindstadmyråsen,

SingsåsSlagghaug,jernvinneanlegg

638+/-75 1289-1405

52 T-15917 (2002) Soknesmoen, MidtreGauldal

Kullmile, bopalss 620+/-42 1302-1401

53 T-15922 (2002) Soknesmoen, MidtreGauldal

Kullgrop, boplass 676+/-61 1284-1392

54 T-16408 (2003) Søberg, Melhus Kullag, boplass 952+/-74 1015-118055 T-16563 (2003) Viklem, Ørland Stolpehull, hus 325+/-35 1511-164456 T-17014 (2004) Hemnskjel, Snillfjord Ildsted, langhus 938+/-42 1028-116657 T-17015 (2004) Hemnskjel, Snillfjord Ildsted, langhus 976+/-76 1003-116558 TUa-3609 (2002) Mølmannsdalen, Røros Slagghaug,


59 TUa-4117 (2003) Kjøpmannsgata,Trondheim

Grøft, bosetning 1096+/-35 895-997 (fallereg. utenfor)

60 T-100 (1997) Tømra, Selbu Brolegning, myr 800+/-100 1160-129061 T-101 (1997) Eidem, Selbu Brolegning, myr 610+/-90 1290-142062 T-204 (1997) Erkebispegården,

TrondheimVegg, bygning 1050+/-100 1020-1260


C-14-alderusikkerhet Kalibrert alder


40

63 T-205 (1997) Erkebispegården,Trondheim

Stokk, bygning 800+/-100 780-1010


Gulv, bygning 900+/-100 890-1040


Brolegning,gårdsanlegg

900+/-100 890-1040

66 T-274 (1997) Eisli, Skaun Brolegning, bro 1050+/-140 880-116067 T-275 (1997) Rød, Skaun Brolegning, bro 1030+/-100 900-116068 T-318 (1997) Dolm kirkeruin, Hitra Skjelettgrav, kirke 250+/-150 1470-195069 T-383 (1997) Kong Øysteins havn 2,

AgdenesStolpe, demning 1080+/-70 890-1020

70 T-389 (1997) Moasletten, Holtålen Ildsted, bosetning 370+/-80 1440-164071 T-774 (1997) Brattfonna, Oppdal Redskap, løsfunn 650+/-60 1290-140072 T-775 (1997) Lertjønnkollen, Oppdal Redskap, løsfunn 390+/-50 1450-163073 T-1052 (1996) Søndre gate, Trondheim Gjenstand, hus 1010+/-70 980-115074 T-1497 (1994) Lund, Meldal Stokk, myr 310+/-70 1475-165575 T-1581 (1994) Haset, Malvik Stokk, myr 270+/-70 1515-166576 T-1596 (1995) Haset gård, Malvik Stokk, kullmile 290+/-90 1475-166577 T-1865 (1996) Erling Skakkes gate,

TrondheimKulturlag, bosetning 830+/-90 1060-1280

78 T-1957 (1996) Søndre gate, Trondheim Grøft, kirke 1040+/-90 900-104079 T-2368 (1996) Søndre gate, Trondheim Inventar, hus 980+/-90 990-117080 T-2369 (1994) Kjøpmannsgata 22-24,

TrondheimBunnlag, by/vei 980+/-60 1000-1155

81 T-2370 (1994) Kjøpmannsgata 22-24,Trondheim

Grop, by 950+/-60 1015-1165

82 T-2371 (1994) Kjøpmannsgata 22-24,Trondheim

Ildsted, by 830+/-70 1160-1265

83 T-2597 (1994) Rennebu kirke, Rennebu Kiste, kirke 290+/-40 1520-165084 T-2752 (1993) Apotekerveita,

TroneheimDike, by 1090+/-50 890-1000

85 T-2842 (1993) Apotekerveita,Trondheim

Grop, by 970+/-50 1010-1155

86 T-3341 (1994) Kvernfjellet, Selbu Kulturlag/vegg,hustuft

460+/-110 1400-1510

87 T-3398 (1993) Ven, Snillfjord Kulturlag, hustuft 900+/-70 985-115588 T-3399 (1993) Ven, Snillfjord Kulturlag, hustuft 910+/-80 1020-122089 T-3560 (1993) Kjøpmannsgata,

TrondheimGjerde, kai 1070+/-70 890-1220

90 T-3561 (1993) Kjøpmannsgata,Trondheim

Dike, by 970+/-80 990-1165


Steinsamling, by 1010+/-60 980-1035

92 T-4548 (1992) Stubban, Oppdal Grop, gravefelt 450+/-90 1405-148593 T-4578 (1993) Nordre gate 1,

TrondheimGrøft, by 1080+/-50 895-1010

94 T-4965 (1993) Svenskhøgan, Holtålen Brannlag, gravhaug 1010+/-80 970-111595 T-5072 (1993) Foss, Melhus Kullag/bunn,

boplass370+/-50 1450-1630

96 T-5634 (1990) Nerskogen, Rennebu Kullkonsentrasjon,dyregrav

750+/-70 1200-1380

97 T-5729 (1996) Munkholmen,Trondheim

Skjelettgrav 850+/-90 1050-1280

98 T-5832 (1997) Kong Øysteins havn 2,Agdenes

Stolpe, demning 1020+/-60 980-1040


Stokk, by/bygning 990+/-50 1000-1040


Stokk, by/bygning 990+/-60 990-1115



Kalibrert alder

41


101 T-6189 (1992) Dronningens gate 4,Trondheim

Grop, by/bygning 790+/-70 1180-1275


Stolpehull,by/bygning

850+/-50 1160-1245

103 T-6443 (1992) Folkebibliotekstomta,Trondheim

Stolpehull,by/bygning

1000+/-90 970-1155


Kiste, kirkegård 990+/-50 1000-1040


Flettverksgjerde,by/bygning

970+/-90 985-1165


Flettverksgjerde,by/bygning

1050+/-70 895-1025


Ikke oppgitt 990+/-50 1000-1040


Ikke oppgitt 1020+/-40 990-1030

109 T-7104 (1992) Feragselva/Geitstraum,Røros

Kullkonsentrasjon,fangstanlegg

1010+/-60 980-1040

110 T-7197 (1994) Grenaderen, Trondheim Kulturlag, bygning 950+/-90 1000-1190111 T-7209 (1993) Sundet søndre, Røros Slaggforekomst,


112 T-7210 (1993) Håen, Melhus Grop,jernvinneanlegg

610+/-90 1280-1420

113 T-7212 (1993) Håen, Melhus Kullkonsentrasjon,jernvinneanlegg

870+/-50 1050-1230

114 T-7749 (1994) Innerdalen, Trondheim Ikke oppgitt 950+/-40 1020-1160115 T-7776 (1994) Vårhusvollen, Holtålen Ovn,


116 T-7820 (1994) Tovmoen, Budal Blesterovn/slaggvarp, jernvinneanlegg

910+/-80 1020-1220

117 T-7838 (1994) ”Finntjønna 1”, Budal Kullag, boplass 320+/-70 1470-1650118 T-8043 (1994) Erkebispegården,

TrondheimKulturlag, bygning 840+/-60 1160-1260

119 T-8186 (1994) ”Tovmoen 1”, Budal Blesterovn/slaggvarp, jernvinneanlegg

1010+/-60 980-1040

120 T-8188 (1993) Smihaugen, MidtreGauldal

Kullkonsentrasjon,jernvinneanlegg

280+/-60 1510-1660

121 T-8189 (1993) Smihaugen, MidtreGauldal

Kullkonsentrasjon,jernvinneanlegg

390+/-60 1440-1620

122 T-8612 (1989) Brattørveita, Trondheim Slagglag 818+/-106 1046-1280123 T-8613 (1989) Brattørveita, Trondheim Slagglag 391+/-74 1435-1631124 T-8739 (1989) Kjøpmannsgata,

TrondheimIkke oppgitt 305+/-77 1473-1658


Ikke oppgitt 672+/-79 1267-1391

126 T-8911 (1990) Svartvatnet, Meldal Slagghaug,jernvinne

950+/-72 1011-1167

127 T-8912 (1990) Svartvatnet, Meldal Slagghaug,jernvinne

886+/-73 1031-1228

128 T-8913 (1990) Steinslåttdalen, Meldal Kullmile, jernvinne 917+/-64 1024-1199129 T-8960 (1990) Allmenningsværet, Roan Hustuft, fiskevær 934+/-112 990-1220130 T-8961 (1990) Allmeningsværet, Roan Hustuft, fiskevær 1096+/-80 881-1013131 T-9091 (1990) Munkholmen,

TrondheimGrop, kloster 252+/-77 1519-1954

(sic!)132 T-9108 (1990) Graftåskjølen, Holtålen Slagghaug,

jernvinne917+/-71 1022-1214

133 T-9360 (1991) Olav Tryggvasonsgate,Trondheim

Kulturlag, by 916+/-153 980-1260



Kalibrert alder


42

134 T-9402 (1991) Olav Tryggvasonsgate,Trondheim

Grop, by 902+/-78 1024-1224


Grop, By 790+/-54 1214-1271


Kirkegård 543+/-101 1290-1440


Kirkegård 785+/-75 1182-1277

138 T-9549 (1991) Ytter Oløya, Hitra Sjakt, hustuft 502+/-41 1405-1437139 T-9550 (1991) Kjønnøya, Hitra Sjakt, hustuft 999+/-89 970-1157140 T-9755 (1991) Rotvoll, Trondheim Kullgrop, boplass 482+/-54 1407-1446141 T-9840 (1991) Viklem, Ørland Kulturlag,

gårdshaug471+/-79 1403-1467

142 T-9846 (1992) Brungmarka, Klæbu Slaggvarp,jernvinneanlegg

993+/-72 982-1153


Ikke oppgitt 553+/-40 1320-1417

144 T-10372 (1992) Viggja, Skaun Kulturlag, boplass 898+/-65 1029-1220145 T-10373 (1992) Viggja, Skaun Kulturlag, boplass 385+/-46 1445-1618146 T-10400 (1992) Vårhusvollen, Holtålen Slagghaug,

jernvinne938+/-82 1012-1190

147 T-10519 (1993) Venn, Snillfjord Kullag, gårdshaug 872+/-49 1047-1224148 T-10522 (1993) Kvalværet, Frøya Vegg, hustuft 480+/-91 1397-1469149 T-10766 (1993) Schultzgate, Trondheim Grop, boplass 739+/-39 1260-1279150 T-10788 (1993) Kvalværet, Frøya Kulturlag, boplass 547+/-44 1321-1422151 T-10790 (1993) Kvalværet, Frøya Kulturlag, boplass 549+/-66 1308-1430152 T-10791 (1993) Øggkammen, Holtålen Slaggforekomst,

jernvinne997+/-41 1000-1033


Grøft, gårdsanlegg 659+/-76 1285-1400

154 T-11060 (1993) Donali, Oppdal Slaggvarp,jernvinneanlegg

350+/-41 1477-1638

155 T-11061 (1993) Vestre Hammerbekken,Rennebu

Slaggvarp,jernvinneanlegg

970+/-76 1007-1167

156 11073 (1993) Hendalen, MidtreGauldal

Slaggvarp,jernvinneanlegg

971+/-66 1012-1164


Ikke oppgitt 1043+/-47 978-1024

158 T-11332 (1994) Mugga, Femundsmarka Fallgrav,fangstanlegg

872+/-52 1058-1230

159 T-11389 (1994) Gangstø, Hitra Kulturlag, boplass 352+/-35 1479-1636160 T-11484 (1994) Erkebispegården,

TrondheimStolpehull,gårdsanlegg

691+/-33 1287-1303


Kulturlag, by 976+/-77 1002-1165

162 T-11807 (1995) Hendalen, MidtreGauldal

Malmlager,jernvinneanlegg

1022+/-59 983-1036

163 T-11935 (1995) Melhus kirkegård,Melhus

Kokegrop, kirkegård 840+/-77 1067-1279









168 T-12007 (1995) Brattvikan, Hitra Kullag, boplass 1092+/-89 883-1022169 T-12088 (1995) Viggja, Skaun Husvegg, boplass 551+/-45 1329-1429



Kalibrert alder

43



Palisade,forsvarsanlegg

1091+/-80 885-1019


Palisade,forsvarsanlegg

993+/-81 987-1162


Flettverksgjerde,forsvarsanlegg

1009+/-75 981-1155

173 T-12344 (1996) Viggja, Skaun Hustuft, boplass 896+/-88 1027-1247174 T-12556 (1996) Røros/Engan, Røros Kullhaug, kullmile 298+/-49 1517-1657175 T-12859 (1997) Tanem, Klæbu Brannlag,

bygdeborg953+/-78 1013-1186

176 T-12860 (1997) Gullset, Selbu Brannlag,bygdeborg

309+/-41 1515-1651

177 T-12876 (1997) Østrungen, Selbu Ovn,jernvinneanlegg

485+/-64 1408-1454


Kullag, boplass 988+/-63 1003-1158


Kullag, boplass 1061+/-92 890-1033

180 T-12890 (1997) Kjøpmannsgate,Trondheim

Kullag, boplass 1077+/-80 889-1023

181 T-13045 (1997) Bjørsjøen, Klæbu Stokkebåt, skip 807+/-33 1220-1278182 T-13533 (1998) Feragselva, Røros Tuft, boplass 370+/-93 1440-1648183 T-14089 (1999) Tunga, Trondheim Åkermark, åkerrein 994+/-70 993-1158184 T-14524 (1999) Stavsjøen, Malvik Slaggvarp,


185 T-14751 (2000) Søndre gate 4,Trondheim

Gulv, kirke 836+/-55 1167-1275


Gulv, kirke 977+/-59 1012-1160


Gulv, kirke 935+/-38 1030-1166


Gulv, kirke 743+/-39 1269-1293


Kiste, kirke 1032+/-36 990-1024


Kiste, kirke 829+/-61 1168-1278


Kirkemur, kirke 738+/-31 1277-1292


Nedgravning, kirke 1026+/-36 994-1026


Kirkemur, kirke 680+/-41 1288-1380

194 T-14852 (2000) Bordal bru, MidtreGauldal

Kulturlag, boplass 279+/-56 1522-1665

195 T-14853 (2000) Bordal bru, MidtreGauldal

Ildsted, boplass 296+/-47 1519-1657

196 T-15887 (2002) Merradalen, Melhus Kokegrop, boplass 854+/-48 1164-1249197 T-16092 (2002) Stavsjøen 1, Malvik Slaggvarp,


198 T-16093 (2002) Stavsjøen 1, Malvik Slaggvarp,jernvinneanlegg

934+/-61 1024-1190

199 T-16221 (2003) Akset, Hitra Kulturspor 903+/-76 1028-1227200 T-16377 (2003) Dronningens gate 14,

TrondheimBygning, by 507+/-40 1408-1440

201 T-16549 (2003) Viklemshaugen, Ørland Brannlag, gravhaug 494+/-55 1407-1447202 T-16783 (2003) Brattørveita 19-21,

TrondheimAvfallsdynge,verksted

450+/-74 1418-1485



Kalibrert alder


44

203 T-16784 (2003) Brattørveita 19-21,Trondheim

Ildsted, boplass 500+/-59 1405, 1446


Ildsted, boplass 330+/-56 1479-1649


Gjerde, boplass 591+/-73 1301-1422


Gjerde, boplass 918+/-89 1020-1226

207 T-16839 (2003) Sverresborg, Trondheim Raslag, borg 971+/-64 1012-1163208 T-16957 (2004) Ålen kirke, Holtålen Kokegrop, boplass 829+/-63 1167-1279209 T-16958 (2004) Ålen kirke, Holtålen Kullag, boplass 577+/-71 1305-1428210 T-16962 (2004) Saltnessand, Skaun Veggvoll, boplass 851+/-85 1048-1279211 T-17003 (2004) Kjøpmannsgata 1b,

TrondheimGrøft, boplass 1080+/-896 896-1013

212 TUa-472 (1993) Viggja, Skaun Kulturlag, boplass 999+/-67 981-1112213 TUa-1286 (1995) Bersvndsveita,

TrondheimArdspor,gårdsanlegg

393+/-57 1445-1610

214 TUa-1383 (1996) Viggja, Skaun Hustuft, boplass 669+/-72 1284-1396215 TUa-1674 (1996) Viggja, Skaun Skjelettgrav,

kirkegård357+/-58 1457-1641

216 TUa-2316 (1999) Tunga, Trondheim Fossil åkermark,åkerrein

878+/-54 1049-1228


905+/-65 1032-1222


1092+/-65 889-1015

219 TUa-2902 (2000) Prinsensgate/-Dronningensgate,Trondheim

Ardspor, boplass 944+/-68 1019-1184








Pløyelag, boplass 916+/-65 1028-1218















Kalibrert alder

45


















238 TUa-3346 (2002) Bispegata, Trondheim Grop, gravfelt 1041+/-66 968-1030239 TUa-3347 (2002) Bispegata, Trondheim Veggrøft, bygning 1029+/-64 976-1035240 TUa-3348 (2002) Bispegata, Trondheim Ildsted, bygning 831+/-62 1167-1278241 TUa-4160 (2003) Nordregate ved

Kongensgate,Trondheim

Grop, bosetning 895+/-43 1047-1217

242 TUa-4210 (2003) Viklem, Ørland Stolpehull, boplass 419+/-29 1443-1479243 TUa-4463 (2003) Brattørveita 19-21,

TrondheimGjerde,bosetning/anleggsspor

440+/-35 1436-1471

244 TUa-4464 (2003) Brattørveita 19-21,Trondheim

Kulturlag,bosetningsspor

428+/-38 1439-1478

NORD-TRØNDELAG



Kalibrert alder

245 T-99 (1997) Setnanmyra, Stjørdal Brolegning, myr 800+/-90 1170-1290246 T-155 (1997) Skiftemyra, Grong Gjenstand, myr 370+/-90 1440-1650247 T-191 (1997) Sem Østre, Snåsa Ildsted, grav 350+/-100 1440-1660248 T-276 (1997) Eggehvammen,

SteinkjerBranngrav, gravanlegg 400+/-100 1430-1640

249 T-967 (1996) Brennmoen,Overhalla

Kulturlag, hustuft 910+/-100 1020-1250





252 T-1583 (1995) Hoset 1, Stjørdal Åker, dyrkningsområde 850+/-70 1045-1260253 T-1587 (1995) Hoset 1, Stjørdal Bunnlag, myr 870+/-70 1050-1240254 T-1679 (1994) Litlsætertjønna,

StjørdalStokk, myr 280+/-70 1505-1665

255 T-1681 (1994) Litlsætertjønna,Stjørdal

Stokk, myr 410+/-100 1420-1635



Kalibrert alder


46

256 T-1682 (1995) Hoset 1, Stjørdal Stokk, hustuft 380+/-100 1430-1640257 T-3505 (1993) Nordnes, Steinkjer Kavlbro 620+/-60 1285-1400258 T-4393 (1992) Løvsjøli, Lierne Bunnlag, grav 270+/-40 1530-1655259 T-4395 (1992) Sagelv, Lierne Ildsted, gammeltuft (skal

være ”gammetuft”?)420+/-60 1430-1485

260 T-4830 (1993) Nordnes, Steinkjer Stokk, bru 810+/-80 1160-1270261 T-4831 (1993) Nordnes, Steinkjer Stokk, bru 660+/-80 1270-1395262 T-4832 (1993) Nordnes, Steinkjer Stokk, bru 660+/-60 1275-1390263 T-4833 (1993) Nordnes, Steinkjer Stokk, bru 800+/-50 1210-1265264 T-4836 (1993) Hove, Levanger Bunnlag, gravfelt 1030+/-80 900-1035265 T-5480 (1989) Hegra, Stjørdal Kulturlag, gårdsanlegg 890+/-70 1030-1230266 T-5534 (1993) Nordnes, Steinkjer Kavlvei, bosetning 750+/-50 1245-1280267 T-5532 (1989) Mork, Namdalseid Gjenstand, løsfunn 530+/-80 1310-1440268 T-5834 (1990) Hernes, Frosta Skjelettgrav, gravfelt 980+/-50 1005-1115269 T-5835 (1990) Hernes, Frosta Skjelettgrav, gravfelt 1050+/-40 970-1015270 T-5867 (1990) Saur, Steinkjer Redskap, løsfunn 490+/-40 1410-1440271 T-6019 (1990) Rygg, Steinkjer Kavlvei 440+/-60 1420-1475272 T-6024 (1990) Rygg, Steinkjer Kavlevei 890+/-70 1030-1225273 T-6025 (1990) Tangsveet, Levanger Kavlvei 840+/-60 1160-1260274 T-6026 (1990) Tangsveet, Levanger Kavlvei 640+/-60 1280-1395275 T-6177 (1992) Hofstad, Sparbu Kulturspor, bosetning 370+/-60 1450-1615276 T-6347 (1990) Hernes, Frosta Kiste, gravfelt 930+/-70 1020-1185277 T-6419 (1992) Brønstad, Snåsa Kulturspor, bosetning 1080+/-70 885-1010278 T-6750 (1992) Strugstad, Steinkjer Kulturspor, bosetning 690+/-90 1260-1390279 T-6753 (1992) Vikestad, Vikna Kulturspor, bosetning 1090+/-30 900-990280 T-7322 (1992) Brønstad, Snåsa Kulturspor, bosetning 690+/-50 1260-1300281 T-7379 (1992) Vibstad, Overhalla Stabbe, løsfunn 910+/-70 1030-1210282 T-7381 (1992) Rygg, Overhalla Kullag, bosetning/heller 330+/-110 1440-1660283 T-7659 (1994) Nonstad, Levanger Åkerrein, gårdsanlegg 920+/-50 1030-1180284 T-7660 (1994) Nonstad, Levanger Åkerrein, gårdsanlegg 290+/-60 1490-1660285 T-7773 (1994) Funnsjøen, Meråker Blesterovn,


(sic!)286 T-8310 (1989) Bøle, Flatanger Bunnlag, hule 724+/-92 1227-1373287 T-8311 (1989) Bøle, Flatanger Inventar, hule 839+/-90 1043-1268288 T-8822 (1990) Bjørgan, Namdalseid Brolegning, kavlbru 313+/-63 1477-1651298 T-8905 (1990) Værnes, Stjørdal Ovn, sjakt 732+/-99 1220-1373299 T-8908 (1990) Skei, Steinkjer Brannlag, hustuft 971+/-66 1001-1158300 T-8937 (1990) Tetlivattan, Overhalla Vardeundersøkelse 892+/-91 1023-1244301 T-8938 (1990) Skagavattan,

OverhallaKullag, vardeundersøkelse 435+/-76 1417-1487

302 T-9602 (1991) Stiklestad, Verdal Tetningsmateriale, kirke 512+/-38 1396-1431303 T-10108 (1992) Dravlan Indre, Snåsa Løsfunn 398+/-63 1436-1620304 T-10778 (1993) Tranmyra, Overhalla Kavlvei, myr 427+/-34 1436-1467305 T-10875 (1993) Myggvollen, Meråker Røsteplass,


306 T-10879 (1993) Klingerhaugen,Inderøy

Plog, løsfunn 858+/-37 1161-1225

307 T-11160 (1994) Berg, Stjørdal Kulturlag, heller 951+/-105 1000-1220308 T-11490 (1994) Skansåsen, Steinkjer Mur, borg 661+/-74 1285-1399309 T-12554 (1996) Logtun, Frosta Ildsted,

koksteinsforekomst817+/-48 1203-1278

310 T-12555 (1996) Logtun, Frosta Ildsted,koksteinsforekomst

695+/-64 1280-1385

311 T-12742 (1997) Hojem, Levanger Kavlvei 780+/-42 1227-1285312 T-12743 (1997) Hojem, Levanger Kavlvei 723+/-64 1264-1303313 T-12744 (1997) Hoset 2, Stjørdal Kavlvei 754+/-76 1225-1299314 T-12745 (1997) Hoset 2, Stjørdal Kavlvei 867+/-42 1162-1228315 T-12746 (1997) Tranmyra, Overhalla Kavlvei 923+/-48 1031-1186



Kalibrert alder

47


316 T-12747 (1997) Vibe, Steinkjer Pæl, bro 435+/-63 1431-1487317 T-12749 (1997) Smines, Nærøy Kavlvei 1098+/-64 887-1013318 T-12750 (1997) Smines, Nærøy Kavlvei 798+/-65 1211-1286319 T-12752 (1997) Austad, Inderøy Kavlevei 729+/-75 1248-1371320 T-12753 (1997) Spennmyra, Grong Kavlvei 574+/-63 1308-1426321 T-12754 (1997) Spennmyra, Grong Kavlvei 709+/-62 1277-1375322 T-12755 (1997) Spennmyra, Grong Kavlvei 594+/-64 1303-1416323 T-13005 (1997) Grandan, Leksvik Kokegrop, boplass 1064+/-60 897-1022324 T-13267 (1997) Funtaunet, Meråker Slagghaug, jernvinne 289+/-39 1526-1657325 T-13268 (1997) Funtaunet, Meråker Slagghaug, jernvinne 371+/-47 1455-1633326 T-14769 (2000) Fosnes gård, Gjøa Stokkebåt, myr 379+/-57 1447-1634327 T-14950 (2000) Slipsteinsberget,

SteinkjerSjakt, hustuft 774+/-48 1227-1287

328 T-14951 (2000) Slipsteinsberget,Steinkjer

Sjakt, hustuft 692+/-70 1279-1390


Prøvestikk, hustuft 697+/-47 1283-1373


Sjakt, hustuft 472+/-48 1420-1452

331 T-14955I (sic!)(2000)

Slipsteinsberget,Steinkjer

Avfallsdynge, steinbrudd 512+/-31 1406-1433


Avfallsdynge, steinbrudd 985+/-62 997-1136

333 T-15012 (2000) Vinje sør, Snåsa Kulturlag, boplass 631+/-78 1290-1407334 T-15013 (2000) Vinje sør, Snåsa Kulturlag, boplass 852+/-57 1162-1258335 T-15014 (2009) Salsnes, Fosnes Kassekonstruksjon,

fangstgrop614+/-66 1297-1408

336 T-15015 (2000) Salsnes, Fosnes Kassekonstruksjon,fangstgrop

550+/-42 1397-1428


687+/-60 1282-1387


668+/-48 1289-1391

339 T-15022 (2000) Værnes kirke,Stjørdal

Moselag, elveløp 726+/-74 1250-1322

340 T-15023 (2000) Værnes kirke,Stjørdal

Moselag, elveløp 1039+/-74 957-1044

341 T-15279 (2001) Gjevranslottet,Steinkjer

Brannlag, bygdeborg 1024+/-66 978-1038

342 T-15281 (2001) Gjevran, Steinkjer Stolpehull, boplass 311+/-57 1488-1656343 T-15282 (2001) Gjevran, Steinkjer Åkerrein,

dyrkningsområde383+/-53 1447-1632

344 T-16034 (2002) Hei vedAustfjordvatnet,Rørvik

Kulturspor, svirydning 824+/-43 1193-1262

345 T-16764 (2002) Fånestangen, Frosta Stokk, brygge 982+/-64 1007-1160346 T-16794 (2002) Lø, Sørlia, Steinkjer Kokegrop, boplass 757+/-74 1224-1297347 T-16828 (2002) Kleivvollen, Stjørdal Kullag, rydningsrøys 383+/-49 1448-1630348 TUa-836 (1994) Rossberga, Leksvik Bjørnetann, hule

(faunahistorie)893+/-59 1040-1224

349 TUa-2248 (1998) Viknaryggen,Haltenbanken

Grav 1088+/-72 888-1018

350 TUa-2742 (2000) Hei vedAustfjordvatn,Rørvik


351 TUa-2744 (2000) Hei vedAustfjordvatn,Rørvik


352 TUa-2928 (2000) Stordalen, Meråker Ovn, jernvinneanlegg 314+/-64 1483-1657



Kalibrert alder


48

353 TUa-2973 (2001) Værnes, Stjørdal Nedgravning, muligboplass

1066+/-69 894-1024

354 TUa-3344 (2001) Borgsø, Levanger Veggrøft, hustuft 611+/-61 1299-1408355 TUa-3415 (2001) Lein, Verdal Kullag, røys 363+/-46 1463-1636356 TUa-4303 (2003) Jevika, Steinkjer Gravkammer, gravrøys 389+/-31 1452-1618357 TUa-4441 (2003) Hegstad, Verdal Hustuft, boplass 1032+/-36 990-1024358 TUa-4486 (2004) Grønningen,

LevangerPrøvesjakt, åkerrein 1095+/-38 895-1000



Kalibrert alder

49


Bilag 2. Funnkategorier for middelalderdateringer 1

Kort oversikt med sum (Dette inkluderer dateringer gjort av Sør-Trøndelag fylkeskommune.)

De fem største dateringskategoriene er altså (i synkende rekkefølge): Boplass/hustuft, bosetning i by, jordbruk, jernvinneanlegg og kavlbroer.

Boplass/hustuftDette er alle dateringer hvor det kun er spesifisert at de er fra tufter eller boplasser. Tufter fra Trondheim sentrum finnes i kategorien ”by”. Eksempler: ”gruslag, boplass”, ”stokk, tuft”, ”torvlag, hustuft”.

Nummer 2, 19, 28-33, 35, 37g, 37j, 42, 86-88, 129-130, 138-139, 141, 145-146, 148, 149, 150-151, 159, 169, 173, 182, 194, 210-212, 214, 249-251, 256, 265, 275, 277-280, 327-330, 333-334, 353, 354, 357 faller i denne kategorien.

Kullag/kullgrop/kullmile/kokegrop/brannlag på boplassDette er tilsvarende kategorien over, men dateringer hvor det er spesifisert at prøvene er fra kullgrop eller kullag eller tilsvarende. Det ville kanskje være hensiktsmessig å gruppere disse dateringene sammen med kategorien over. Flere av dateringene i den kategorien har sikkert blitt tatt fra tilsvarende kontekster, uten at det er bemerket.

12, 38-39, 44-45, 52-54, 95, 147, 168, 196, 208-209, 299, 323, 346

SUM KULTURMINNETYPE541712

55

484

414

191118

77

26

81

23

9

332722

13

Boplass/hustuftKullag/kullgrop/kokegrop/brannlag på boplassIldsted, ovn (hus)Ildsted/koksteinsforekomst/brannflak/kokegrop (uvisst fra hvilken kontekst)Stolpehull (hus, boplass)By - bosetning i by (Trondheim)NausttuftJordbrukDateringer fra heller/hule

Grav (inkludert ildsteder/kokegroper på gravfelt)Grav på/ved kirke/kirkegård (inkludert dateringer av kister)Kirke

Stokk/gjenstander funnet i myrLøsfunn

StokkebåtHavneanlegg

BroVeiKavlbro

Forsvarsverk

Jernvinneanlegg/smie/slaggforekomstKullmileDyregrav/fangstanleggVardeSteinbrudd

Annet


50

Ildsted, ovn (hus)Dateringer som definitivt har blitt tatt fra ildsteder el. l. i hus, noen fra Trondheim.

34, 40-41, 56-57, 70, 82, 195, 203-204, 259, 364

Ildsted/koksteinsforekomstDet er ikke oppgitt hvorvidt denne dateringen stammer fra et ildsted i et hus.

309-310, 359, 362-363

Stolpehull (hus, boplass)Dateringer fra stolpehull i hus, noen fra Trondheim.

48, 55, 160, 242, 342

By - bosetning i by (Trondheim) Tilsvarer kategorien ”boplass/hustuft”, men for Trondheim. Her er også dateringer fra kullag eller brannlag, men ikke dateringer fra ildsteder (de finnes i kategorien ”ildsted, ovn (hus)”), og ikke dateringer fra stolpehull (de finnes i kategorien ”stolpehull (hus, boplass)”). Denne kategorien inkluderer for eksempel dateringer fra broleg-ning, gjenstander, kulturlag, steinsamlinger, gjerder o. l. Kategorien kan kanskje deles opp?

59, 62-65, 73, 77, 79-81, 85, 91, 93, 99-103, 105-108, 110, 118, 122-125, 133-135, 140, 143, 153, 157, 161, 178-180, 200, 202, 205-206, 239-241, 243-244

NausttuftGanske enkelt dateringer fra nausstufter.

16, 17, 18, 27

JordbrukDateringer fra jordbruksrelaterte strukturer, som kullgroper i dyrkningsområder, dyrkningslag, åkerreiner, ards-por, fossil åkermark og rydningsrøyser. Noen av disse er fra Trondheim.

22-26, 36, 37f, 183, 213, 216-218, 219-237, 252, 283-284, 343, 344, 347, 350-351, 358, 360-361

Dateringer fra heller/hule282, 286-287, 307

Grav Inkludert ildsteder/kokegroper på gravfelt.

5, 37i, 43, 47, 92, 94, 97, 201, 238, 247, 248, 258, 264, 268-269, 276, 349, 355, 356

Grav på/ved kirke/kirkegård Dette inkluderer alle dateringer av graver, ikke kun skjelettmateriale men også for eksempel dateringer av kister. Noen av dateringene er fra Trondheim.

37, 37c, 37e, 68, 83, 104, 136-137, 189-190, 215

KirkeAlle dateringer gjort på deler av kirke, kokegroper på kirkegård osv. Inkludert en datering på en grop fra Munk-holmen kloster, som jeg ikke helt visst hva jeg skulle gjøre med. Noen av dateringene er fra Trondheim.

15, 37b, 37d, 78, 131 (Munkholmen), 163-167, 185-188, 191-193, 302

51


Stokk/gjenstander funnet i myrAlle dateringene er fra stokker funnet i myr, unntatt nummer 246, som er en uspesifisert gjenstand.

6, 7, 74-75, 246, 254-255

Løsfunn 71-72, 267, 270, 281, 303, 306

StokkebåtDenne kategorien er kanskje så liten at den kan gå inn under ”løsfunn”?

181, 326

HavneanleggNoen av dateringene her er fra Trondheim.

69, 84, 89-90, 98, 345

Bro Formodentlig vanlige trebruer, det oppgis i det minste ikke om de er kavlbruer.

10, 66-67, 260-263, 316VeiDenne lille kategorien kan kanskje havne under ”annet” el. l.

13

KavlbroBruer eller brolegning i myr.

60-61, 245, 257, 266, 271-274, 288, 304, 311-315, 316-322

ForsvarsverkInkluderer dateringer fra bygdeborger, Erkebispegården og Sverresborg.

11, 170-172, 175-176, 207, 308, 341

Jernvinneanlegg/smie/slaggforekomstAlle aspekter ved jernvinneanlegg: ovnen, kullforekomster, slagg etc.

14, 21, 46, 49, 51, 58, 111-113, 115-116, 119-121, 126-128, 132, 142, 152, 154-156, 162, 177, 184, 197-198, 285, 305, 324-325, 352

KullmileUspesifisert hvor eller evt. om den ligger i tilknytning til hus etc.

76, 174

Dyregrav/fangstanlegg

96, 109, 158, 335-338

Varde300-301

Steinbrudd331-332


52

AnnetDette er dateringer hvor det ikke er oppgitt kulturminnetype, eller dateringer som har vært vanskelig å plassere, eksempelvis ”kulturspor”, pinner fra skred, ”kullag, voll”, ”ovn, sjakt”, ”moselag, elveløp” og ”bjørnetann” (fau-nahistorie).

1, 3, 4, 20, 37k, 50, 114, 199, 253, 298, 339-340, 348

Bilag 3. Funnkategorier for middelalderdateringer 2

Bosetning2, 10, 17, 18, 26-30, 32-33, 41, 42, 44, 45, 46-50, 52-53, 56, 61, 62, 63, 64, 65, 67, 70-73, 78, 81, 85, 87, 88-90, 93, 94, 95-96, 99, 101, 103, 107-111, 113-114, 118, 125, 126, 137, 138, 139, 141-143, 146-147, 148, 149, 152, 153, 155-156, 157, 158, 159, 161, 167, 168-169, 176-177, 181, 186-188, 190, 202-203, 204, 208, 211-214, 216-217, 218, 219, 220, 222, 247-249, 250, 251-252, 257, 258, 263-265, 270, 273, 279, 289, 291, 292, 293, 294, 296, 300-301, 304, 305, 306, 312, 314, 315, 328, 332-335, 338, 339, 347, 351, 359, 362

Industri12, 19, 31, 54, 57, 59, 60, 66, 84, 104, 117, 119-121, 123, 124, 127, 128-129, 130-131, 134-136, 140, 150, 154, 160, 162, 163,164, 166, 170, 182, 185, 192, 205, 206, 210, 256, 299, 303, 310, 329, 330, 336, 337, 340-343, 357

Maritimt14-16, 25, 77, 92, 97-98, 106, 350

Livberging («Landbrug og erhverv»)20-24, 34, 40, 191, 192, 193-201, 221, 224-245, 254-255, 266, 297-298, 348, 349, 352, 355-356, 363

Religion, kult og begravelse5, 13, 35-39, 43, 51, 55, 76, 86, 91, 100, 102, 105, 112, 144, 145, 171-175, 193, 209, 223, 246, 261, 262, 272, 278, 282, 283, 290, 307, 354, 360, 361

Landtransport8, 11, 68, 69, 74, 75, 259, 271, 274-277, 280, 285-286, 287, 288, 302, 309, 316-317, 318, 319, 320, 321, 322, 323, 324, 325, 326, 327

Forsvar9, 178-180, 183, 184, 215, 313, 346

Andre funntyper (inkluderer løsfunn og dateringer uten oppgitt funnsted/kontekst)1, 3-4, 6-7, 58, 79, 80, 82, 83, 115, 116, 122, 132-133, 151, 165, 189, 207, 253, 260, 267, 268, 269, 281, 284, 295, 308, 311, 331, 344, 345, 353, 358

ANDEL KULTURMINNETYPE38%

14,5%3 %14%10%9%

2,5%9%

BosetningIndustriMaritimtLivbergingReligion, kult og begravelseLandtransportForsvarAndre funntyper

53

Rogalands ”tapte middelalder”?Noen spredte betraktninger og spørsmål, samt noen forslag til diskusjonHelge SørheimArkeologisk museum, Universitetet i Stavanger

Abstract: The lost middle ages of Rogaland? We know little about the medieval rural settlements of Rogaland, the same goes for settlements of the later Iron Age. Among the possible explanations for this are changes in building techniques, wrong dating of the sites during the initial registration phase of the investigations, that the medieval farm sites are still in use, or that post medieval agriculture has erased the traces. Earlier medieval artefacts are to be found in the Rogaland museum. It is only recently that an interest in the remains of rural settlements from this period has arisen; consequently methods and strategies still need to be developed and refined.Key words: Rogaland, medieval rural settlement, excavation methods, prospection methods

InnledningI invitasjonen til seminaret ”Den tapte middelalder” bekymrer arrangøren seg for at vi gjennom forvalt-ningsregistreringene ikke finner spor etter middel-alderens ”sentrale landbebyggelse”. Undertegnede ble bedt om å gi en rapport fra Rogaland, hvor vi på mange måter ser de samme problemstillingene som våre kollegaer ved Kulturhistorisk museum påpeker. Jeg vil også tilføye at problemstillingen i tillegg er ak-tuell for foregående tidsperiode. Med utgangspunkt i dette vil jeg også ta opp enkelte mer generelle spørs-mål og legge frem noen refleksjoner omkring denne problemstillingen til diskusjon. Jeg foreslår svar på noe, men ikke alt, og håper derfor at dette innlegget gir mulighet for refleksjon og diskusjon.

Landkultur – kystkultur?Dette seminaret fokuserer på ”middelalderens sen-trale landbebyggelse”. Innledningsvis vil jeg bemerke at vi på Vestlandet og nordover kysten helst legger et annet innhold i dette begrepet enn våre kollegaer på Østlandets brede bygder. Den sentrale bebyggelsen hos oss ligger ved sjøen; ved fjorder eller ute på øy-ene. Den er ikke primært definert ut fra tradisjonell agrar virksomhet, selv om man av og til kan få dette inntrykket ved et raskt blikk på forskningslitteratu-ren. Med 1100-tallets ”kommersielle revolusjon”, for å låne et velkjent begrep fra historikeren Robert S. Lopez (1971), blir fokuset rettet mot havet og fiske-ressursene i enda større grad enn før. Fisken ble en salgs- og eksportvare. Kornet kunne kjøpes. Nord-over kysten finner vi spor etter ”fiskerbonden”, for eksempel i form av fjøremannstufter, fiskevær og ny bosetning på de ytterste øyene der man knapt hadde noe jord å sette spaden i. Den økende produksjonen og handelen med sjøens produkter ga seg videre til kjenne i fremveksten av handelssentra og byer.

RogalandSom ellers i landet var middelalderen, frem til 1350, en sterk vekstperiode også i Rogaland. Folketallet hadde en topp i folkevandringstiden men fra andre halvdel av 500-årene vitner ødegårder og et fattig funnmateriale om nedgangstider. Etter en bølgedal på 600-tallet steg folketallet igjen, men ennå i viking-tiden var størrelsen på gårdsvaldene, de samlete gårdsområdene på Jæren, jevnt over større enn i fol-kevandringstiden. Det var færre folk og bedre plass. I årene rundt 1300 nådde man igjen en topp. I første halvdel av 1300-tallet ser det ut til at det i Rygjafylket var omkring 2300-2500 navnegårder og med flere bruk på hver navnegård kan det kanskje, sett ut fra de bedre kjente forholdene på 1600-tallet, ha vært rundt 5-6000 bruk i drift (Helle 1987:104 ff.).

Vi vet lite av hva som har skjedd i vekstperioden. Når det gjelder skriftlig kildemateriale fra middelalderen er Rogaland dårlig stilt. Det finnes ingen jordebøker over større jordegodssamlinger fra før reformasjonen og de bevarte middelalderdiplomene rekker heller ikke langt i kartlegging av bosetningen.

Stedsnavn kan gi noen holdepunkter for bosetnings-utviklingen, men her er det mange problemer: Ut-pregete ekspansjonsnavn som 16 Auklendgårder, et 60-talls-tveitgårder og 470 gårder med navn på regnes som utskilte teiger fra eldre gårder. Noen av de 120 gårdene på -stad kan gå tilbake til folkevan-dringstiden, men regnes etter vanlig oppfatning å ha oppstått i vikingtiden. Andre gårder med endinger på -hus, -bø og -gard kan også regnes med her (Helle 1987: 105-140). De mange prikkene på kartet som viser gårdsbosetningen i høymiddelalderen, viser klart at det ikke er mangel på folk og bebyggelse som gjør at vi ikke finner spor etter middelalderbosetningen.


Sørheim: Rogalands ”tapte middelalder”? Den tapte middelalder?

54

RogalandsgårdenPå det åpne, skogløse Jæren, der stein og torv har vært viktigste byggemateriale, er det registrert og under-søkt flere jernalders gårdsanlegg enn noen andre ste-der i landet. Den tradisjonelle gårdstypen, slik vi fra tidligere tider har lært den å kjenne, hadde trekk som også skulle gå igjen siden: Innmarken rundt tunet ble vernet mot husdyrene av en smal fegate, geil, som før-te ut fra husene til beitene i utmarken. I århundrene som fulgte var fegate og inngjerdet innmark frem-deles det grunnleggende trekk ved Jærgårdene. Men fegatene ble ofte bredere og lengre og ”markagarden”, gjerdet mot utmarken, kom til å favne et større inn-marksområde. Det kan kanskje forklares med at det ble færre folk og større plass etter nedgangen på 600-tallet (Helle 1987:112-3). Som eksempel kan jeg nevne Hanaland på Re i Time. Gården ble lagt øde i seinmiddelalderen, men var bosatt i folkevandrings-tid og tidlig i middelalderen. Her kan vi tydelig se det inngjerdete folkevandringstidstunet med langhus og den smale geilen ut til utmarken. I middelalderen ble det bygd nye og kortere hus i tunet, ett av dem inne i en av de gamle langhustuftene. Det ser også ut til at geilen blir forlenget og utvidet slik at markagarden omsluttet et større innmarksområde (se illustrasjon Sørheim 2004:149).

Det er omdiskutert når disse trekkene ved gårdene på Jæren ble vanlige og om de representerer en drifts-omlegging i forhold til tidligere tider. Trolig var de blitt vanlige i høymiddelalderen. Folkeøkningen førte også med seg at gårdene nå var delt i to eller flere bruk, men slike mangbølte gårder ble likevel gjerne liggende i samme tun. Øyensynlig ble det bygget flere og mer spesialiserte hus enn de langhusene vi kjenner fra eldre jernalder, men langhuset gikk neppe helt av bruk. I hovedtrekkene var dette den vanlige Jærgår-den helt frem til utskiftningene på 1800-tallet (Helle 1987:114).

Hvor er sporene etter disse gårdene?Når det gjelder å finne middelaldergårdene med syn-lige tufter, geiler og dyrkingsspor som ligger på sam-me sted som de synlige jernaldersgårdene, slik som på Hanaland, volder ikke dette på de største proble-mene. At man ikke finner nye slike anlegg i vår tid er lett å forklare. Disse lett synlige anleggene er allerede grundig registrert og til dels intensivt undersøkt av forrige generasjoners arkeologer.

I vår tid blir det stort sett tatt hensyn til slike synlige kulturminner ved utbygging og nydyrking. Derved blir det bare helt unntaksvis flere utgravninger i slike tufter.

Vi kan ikke overføre forholdet til Jær-gården direkte til andre områder av Rogaland. Her var naturen mer oppstykket og behovet for gjerdesystemer i et område

der fjell og vann og andre naturlige hindringer var flere, ble nok annerledes. I skogrike områder brukte man mer tre og kvist til gjerder og husmateriell enn på det skogløse Jæren, slik at sporene etter gårdene er mer utvisket. Men likevel vil jeg fokusere nærmere på denne problemstillingen: Den forhistoriske Jær-gården, slik vi har lært den å kjenne og som sist er be-skrevet av Bjørn Myhre i den nye landbrukshistorien med innledningen som: ”har hatt en standardisert form, og de enkelte gårdstuna har vært organisert et-ter et fastlagt mønster” (Myhre og Øye 2002:121) er karakterisert ut fra de velkjente synlige tuftene og geilene av torv og stein. Når vi nå de siste tiårene har registrert og gravd frem en mengde gårdsanlegg fra samme tid, uten noen form for synlige spor over bak-ken, kan ikke det bildet Myhre og hans forgjengere har gitt lenger være fasiten. Gjennom nye registre-rings- og undersøkelsesmetoder er det de siste ti-åre-ne funnet en mengde spor etter gammel gårdsboset-ning, -drift og annen aktivitet under flat mark som gjør at vi nå får et helt annet og utvidet kildemateriale til disposisjon:

FlateavdekkingGjennom siste arkeolog-generasjons maskinelle flateavdekningsundersøkelser har det vist seg at vi også på Jæren, og sikkert også i Rogaland ellers, har hatt betydelig større jordbruksbosetning og bebyg-gelse enn det de synlige tuftene skulle tilsi. Jeg kan bare trekke frem et eksempel som Forsand, der en hel eldre jernalders grend eller landsby er registrert og gravd frem på en mo der bare spredte gravhauger tidligere vitnet om aktivitet. Et annet eksempel kan vi hente fra en av de klassiske tuftelokalitetene, Ros-saland på Lura i Sandnes. Sporene fra de synlige tuf-tene som ble ryddet vekk på 1930-tallet var borte fra overflaten, men til tross for brutal oppdyrking med buldoser med steinsvans og bruk av dynamitt, ble det ved en arkeologisk utgravning i 2003 funnet 600 for-historiske strukturer, de fleste av disse fra stolpehull fra minst fem hus, som hadde vært i bruk fra rundt år 100–600 e.Kr. Dette var anlegg som var totalt ukjent fra før (Berge 2004). Rossaland er bare et eksempel av mange som viser at bosetningen og gårdstettheten må ha vært betydelig større enn det en kunne anta ut fra synlige tufter. Siste arkeologgenerasjons registre-ringsmetoder viser at sporene etter fortidens aktivitet er der, selv om vi altså ikke kan se noe på overflaten. Men, dette gir oss jo bare flere spørsmål enn svar i forhold til dette seminarets tema. Vi finner flere spor etter eldre jernalders bosetning, men:

Hvor er husene fra yngre jernalder og middel-alder?Mens arrangøren etterlyste middelalderens funn, kan det samme spørsmålet også stilles for yngre jernalder. Arkeologisk museum i Stavanger har gjennomført en mengde undersøkelser av gårdsanlegg de siste 10-åre-

55

Varia 71 Sørheim: Rogalands ”tapte middelalder”?

ne. Vi finner sporene etter den eldre jernalders gården, selv på steder som har blitt hardhendt oppdyrket, som eksempelet fra Rossaland viste. Vi finner imidlertid sjelden stolpehull eller andre rester etter bebyggelse og daglig arealutnyttelse som kan dateres til senere perioder? Hvor er de blitt av? Vi ser jo fra gravfunn og skriftlige kilder og så videre at det bodde folk her også i yngre jernalder. Problemet er langt større enn det utgangspunktet for dette seminaret viste.

Endret byggeskikk?Husene og gårdsanleggene fra yngre jernalder skiller seg, så langt vi har kjennskap til det, ikke vesentlig fra de tilsvarende i eldre jernalder. Har det likevel skjedd endringer som gjør at vi ikke kan finne dem igjen? Har for eksempel stolpene i huset blitt ”løftet opp” fra jorda? Ikke til å begynne med: De få funnene vi kjenner fra vikingtidens hus, viser at stolpene frem-deles var jordgravde. Dessuten ser vi at de bærende stolpene i det som vel må karakteriseres som sent vi-kingtid/tidlig middelalders statusbygninger, første generasjons stavkirker, hvor man utvilsomt ville nyt-te den siste kunnskap man hadde om byggeteknikk, var jordgravde. Først senere, slik man kjenner det fra de bevarte stavkirkene, tok man i bruk reisverkskon-struksjoner med avstivninger som gjorde det mulig å bygge husene oppå jorda. Man har da lagt syllstein under stolpene og syllsteinsrekker under veggene som skulle kunne etterspores i det arkeologiske ma-terialet, men å finne disse igjen, eller å kunne tolke dem riktig i en registreringssituasjon er ikke lett. Jeg har for øvrig ved selvsyn sett hvor sparsomme spor som ble igjen da et stort grindverksnaust med stolper på syllstein ble revet på 1990-tallet.

En annen forklaring kan være at de eldste bygningene ble anlagt på tynt humuslag, mens de yngre bygninge-ne lå i/på tykkere humuslag som hadde vokst seg opp gjennom mange hundre års drift (jf. gårdshaugen). Dette humuslaget, med de yngre bosetningssporenes rester kan ha blitt pløyd opp gjennom senere års in-tensive dyrking. Her er imidlertid variasjonene utal-lige og dette kan neppe gi noen generell forklaring.

Rundt år 1000 e.Kr. tok man i bruk laftekunsten i husbyggingen (Sørheim 1999). Innføring av laftete hus medførte vesentlige endringer i byggeskikken. Fra bygravningene ser vi at laftehusene kunne bli reist direkte på bakken. Et laftehus som er reist uten syllstein vil, med dårlige bevaringsforhold, knapt nok gi spor etter seg i et arkeologisk materiale. Likevel, i et bolighus har det vært en eller annen form for ild-sted. Dette bør i heldigste fall ha satt spor og skulle komme til syne ved registrering og undersøkelse med flateavdekking. Det er derfor underlig at vi ikke, så vidt jeg kjenner til, har slumpet til å få særlige date-ringer til middelalder i slike forbindelser. Spørsmålet er imidlertid om slike ildsteder ikke var nedgravde på

samme måte som de eldre ildstedene og derfor likevel kan ha gått tapt.

Mangel på husfunn på landsbygden kan altså delvis, men bare delvis, forklares ut fra bygninger som ikke setter spor etter seg i bakken. Men dette forklarer ikke mangelen på tilsvarende hus fra yngre jernalder. Det er ganske entydig ut fra de få funnene vi har fra yngre jernalders hus, at også disse var reisverksbygninger med jordgravde stolper. Laftebygningene erstattet heller ikke reisverksbygningene fullt ut. Driftsbyg-ningene på vestlandsgårdene har i overveiende grad blitt bygget i reisverkskonstruksjoner, særlig i grind-verk, helt opp i vår egen tid. Her må vi heller søke til den første forklaringsmodellen, med staver oppå bakken.

UtmarksporSom vi så var det mulig å finne spor etter jordbruksak-tivitet som geiler og steingarder i eksempelet Hana-land. Det vi også bør kunne komme på spor etter er rester av eldre åkrer og andre dyrkingsspor, og det gjør vi. Problemet er å datere slike levninger, samt at slike fornminner kan ha lang brukstid. Når det gjelder åkerreiner ser vi at vi arkeologer som regel er mest opptatt av bunnlagene, mens de yngre lagene fra middelalder og senere tid kan bli oppfattet som mindre interessante. At vikingtids- og middelalde-rens åkerreiner imidlertid finnes, viser ferske under-søkelser av slike på Kvåle i Time kommune (personlig meddelelse Lisbeth Prøsch-Danielsen, AmS).

En annen fornminnetype vi har registrert og som er spesiell for våtheiområdene på Jæren er de myte-omspunete ”alvedansene”, høystakktufter som har vært i bruk fra forhistorisk tid til opp i vår tid (Lil-lehammer 2004).

Jeg tror at vi arkeologer ofte kommer til kort når det gjelder forståelse og forklaring på kulturlandskap. Jeg vil derfor understreke nytten og nødvendigheten av samarbeidet mellom arkeologer og naturvitere når det gjelder å finne og å undersøke slike utmarks-anlegg. Ved AmS har en kommet svært langt når det gjelder å samarbeide over faggrensene. Resultatene herfra bør være en inspirasjon for andre arkeologiske fagmiljøer.

Fjernete eller tildekte fornminnerDet har vært hevdet at vikingtids- og middelalder-gården ligger på samme sted som dagens gård. Et ek-sempel på dette kan vi hente fra de ferske utgravnin-gene på Gausel i Stavanger. Gårdsbebyggelsen kan her følges i form av to til tre hus fra førromersk jern-alder opp til og med merovingertid, på nye tomter lenger og lenger opp i bakken. Vikingtidsgården fant vi imidlertid bare indirekte gjennom rike gravfunn. Sannsynligvis lå denne på samme sted som den his-


56

toriske gården lå lokalisert frem til 1938 (Børsheim & Soltvedt 2002:279-80).

Kontinuerlig bosetning i samme tunet som er i bruk i dag, tror jeg er en av de viktigste forklaringene på at vi sjelden kan registrere vikingtids-/middelalder-gården. Faktisk kan dette også forklare mangelen på yngre jernalders funn. Vanskelig tilgjengelighet for registreringer og undersøkelser, samt forstyrrede kul-turlag i dagens gårdstun, kan derfor være noe av for-klaringen. I motsetning til i våre naboland og kanskje også i de vide, sparsomt bebygde Østlandsbygdene, kan gårdstunet i Rogaland ha blitt fast etablert alle-rede i merovingertiden. I ”trange” landskap er jo mu-ligheten for flytting av gårdstunet i alle fall begrenset. Nå har jo den historiske gården også flyttet på seg, særlig gjennom de senere århundrenes utskiftinger av klyngetunet, men som regel har et av brukene blitt liggende igjen i gamletunet. Der det forhistoriske/middelalderske gårdstunet ble helt forlatt etter ut-skiftningene, kan bygningssporene ha blitt fjernet gjennom nydyrking, noe vi særlig må regne som til-felle på Jæren.

Ødegårder – tilgroingFra eldre jernalder og middelalder finnes en rekke gårder som også i dag ligger øde. Lokaliteten til man-ge av disse er kjent og kan gjenfinnes, men ser en for eksempel på vår tids forlatte setervoller, eller andre kulturminner for den saks skyld, som nå forsvinner i krattskog og lyng, skjønner en hvor vanskelig det er å gjenfinne tufter og markspor i dag. At sauebeitingen går tilbake, slik vi særlig ser det i Rogaland, gjør ikke registreringssituasjonen noe lettere.

KulturlagsakkumulasjonI Nord-Norge ser vi at gårdsbebyggelsen, gjennom utstrakt bruk av torv og stein medfører kraftige kulturlagsakkumulasjoner som resulterer i synlige gårdshauger. I middelalderbyene fikk vi kraftig opp-bygging av kulturlagene på grunn av tett befolk-ning, manglende renovasjon og hyppige branner, der brente bygningsrester blir etterlatt og terrenget blir planert før neste gjenoppbygging. Selve gjenoppbyg-gingen medfører på sin side nye kulturlag i form av for eksempel hoggflis fra laftbygging. I motsetning til dette har ikke kulturlagsakkumulasjonen vært like intens på et gårdstun i Sør-Norge.

Endrete dyrkingsmetoder, med mer aktiv utnyttelse av avfallet til gjødsel, kan også være en av forklarin-gene på forskjellen i kulturlagsakkumulasjon mellom eldre jernalder og historisk tid.

Løsfunn/gjenstandsfunnEt problem kollega Åsa Hauken Dahlin, som har den beste oversikten over gjenstandsfunnene ved AmS gjorde meg oppmerksom på, er at våre eldre kollegaer

brydde seg lite om middelalderske gjenstandsfunn. Middelaldergjenstander som baksteheller, keramikk, spinnehjul etc. er aksesjonsført, men ikke katalogi-sert. De ligger uordnet i esker i magasinet. Middel-alderfunn kan med dette være underkommunisert og derved ikke inngå som grunnlag når man skal finne indikatorer for bosetning i en registrerings- eller fors-kningssituasjon. Nøyaktig stedfesting av løsfunn skorter det også ofte på, noe som gjør registreringsar-beidet vanskeligere. Jeg vil spørre om fylkeskommu-nens arkeologer, som foretar registreringer i forbin-delse med utbygging, nydyrking etc., sjekker funn av gjenstander som kan gi indikasjon om hvor man kan finne faste kulturminner, og om vi på museene har slike funnkategorier presente nok til å kunne brukes til å vurdere utbyggingsplaner.

Generelt kan jeg for AmS´s vedkommende si at våre samlinger og funnarkivalier ikke er særlig bruker-vennlige i forsknings- og forvaltningssammenheng. Etter mange års søknader om midler kan vi nå (2006) endelig starte arbeidet med et kildesikringsprosjekt der målet blant annet er ”å revitalisere og sikre sam-lingene; for å bevare, men også for å gjøre kildene mer tilgjengelig for forskere, forvaltere og publikum”. (Brev fra AmS-styret til Kultur og kirkedepartementet 7/1-2005, min utheving). Styret måtte i brevet bare bekla-ge at det heller ikke i siste budsjett ble funnet rom for dette prosjektet, noe som blant annet fører med seg at de kulturhistoriske opplysninger som forvalterne og forskerne har bruk for ikke finnes i tilfredstillende, moderne tilgjengelig søkbar form. Styreleder skriver i brevet at ”AmS er ett av fem arkeologiske landsdelsmu-seer og er etter lov om kulturminner delegert, på vegne av staten, ansvaret for at gjenstander framkommet i Rogaland og all dokumentasjon knyttet til disse blir opp-bevart og forvaltet på en betryggende måte. Da de fire øvrige er universitetsmuseer, og dermed har en annen departementstilknytning, har disse fått tilført betydelige midler til kildesikring; først til digitalisering av arkiver og registre (fra 1992) og seinere til gjenstandssikring (fra 2002). På tross av at AmS har de samme oppgaver og det samme ansvar som universitetsmuseene, har vi ikke fått ta del i denne museumssatsingen.”

Dette illustrerer hvilke problemer Rogaland fylkes-kommunes arkeologer har når de skal utføre sine kul-turminnevernoppgaver. Jeg håper dette problemet nå går mot en løsning.

Registreringsmåte?Fant vi flere middelalderske kulturminner før? Har det i så fall skjedd noen endringer i registrerings-måtene? Det er en god del mangler ved ØK-registre-ringene, men registreringer i forbindelse med utbyg-ging og nydyrking er blitt uendelig mye bedre de siste årene. Forvaltningsarkeologene er mye nærmere kulturminnene nå enn før, men samtidig er de fjer-

57

Varia 71 Sørheim: Rogalands ”tapte middelalder”?

nere fra den forskning og nyskaping som er en forut-setning for faglig ajourhold og utvikling. Dispensa-sjonsmyndigheten er, i motsetning til det som ellers er trenden i statsforvaltningen, blitt sentralisert og overlatt saksbehandlere som ikke driver aktiv ar-keologisk virksomhet. I min snart 35-årige tid som arkeolog har imidlertid arkeologene tatt spaden og gravemaskinen aktivt i bruk i registreringssituasjo-nen. Maskinell flateavdekking har blitt rutinemes-sig benyttet i registreringssituasjonen i Rogaland i flere tiår. Spørsmålet en da kan stille er: Er maskinell flateavdekking det best egnete registreringsredskapet til å finne middelalderens gårder? Er vi blitt for opphengt i gravemaskinbruk og forhistoriske stolpehull til å se etter andre perioder? Eller for å snu dette på hodet: Er vi nå blitt så gode til å finne de forhistoriske stolpe-hullene at dette totalt overskygger det lille vi finner fra andre perioder.

Jeg vil også spørre om vi arkeologer er flinke nok til å utnytte relevant skriftlig kildemateriale og eldre ut-skiftingskart i forbindelse med registreringsarbeidet.

AvslutningUtgangspunktet for dette seminaret var en problem-stilling som kommer til syne gjennom det arkeolo-giske forvaltningsarbeidet. Jeg vil derfor minne om det første av de tre overordnete faglige målene for

forskningssatsing som er listet opp i Norges forsk-ningsråds utredning ”Kulturminner og kulturmiljøer. Utredning av forskningsbehovet 2004–2014”:

”En ny forskningssatsning skal bidra til at:• Kulturminnepolitikken og forvaltningen i of-fentlig og privat regi blir mer kunnskapsbasert”… (Norges forskningsråd 2003:19).

I denne forbindelse skal vi huske på at arkeologenes interesse for den rurale middelalderen ikke har vært den største i fagmiljøene opp gjennom årene. Først nå, i de siste 10–15 årene, ser det ut til at interessen for denne delen av middelalderarkeologien har skutt fart. Ennå trenger vi tid til å utvikle våre metoder, både når det gjelder registrering og i den videre søken etter ny kunnskap om perioden. Det er derfor ikke vanskelig å si seg enig i det forskningsrådets utredning påpeker om forskningsbehov – spesielt innen det temaet dette seminaret omhandler.

Jeg har trukket frem noen problemstillinger og prøvd å gi noen forslag til svar. Spørsmålene er flere enn de svarene jeg har kunnet gi. Jeg håper derfor vi kan komme litt lenger i å utdype problemstillingene og komme med forslag til forklaringer og løsninger i den videre diskusjonen.

LitteraturBerge, Jan 2004: Rapport om undersøkelse av hustomter fra

eldre jernalder på Lura. Gnr.69, bnr. 122, Sandnes k. Ar-keologisk museum i Stavanger: Oppdragsrapport (B) 2004/3. Stavanger.

Børsheim, Ragnar L. & Soltvedt, Eli Christine 2002: Gausel – utgravningene 1997-2000. AmS-Varia 39. Stavanger.

Helle, Knut 1987: Rogalandsbygdene fram til omkring 1350. Hovland, E., Ness, H. E. (red.)

Fra Vistehola til Ekofisk. Rogaland gjennom tidene. Bind I. S. 105 – 140. Stavanger – Oslo – Bergen – Tromsø: Univer-sitetsforlaget.

Lillehammer, Grete 2004: Konflikter i Landskapet. Kul-turminnevern og kulturforståelse: Analyse av alvedans og tmarksmiljø i Hå kommune i Rogaland, SV-Norge. AmS- Varia 42. Stavanger.

Lopez, Robert S. 1971: The Commercial Revolution of the Middle Ages 950-1350. Englewood Cliffs (N.Y.).

Myhre, Bjørn og Øye, Ingvild 2002: Norges landbrukshisto-rie I. Oslo: Det norske samlaget

Norges Forskningsråd 2003: Kulturminner og kulturmiljøer. Utredning av forskningsbehov 2004-2014. Oslo: Norges forskningsråd, Området for miljø og utvikling.

Sørheim, Helge 1999: De første laftehus i Norge? Selsing, L & Lillehammer, G (red.) Museumslandskap. AmS-Rapport 12B. S. 397 – 423. Stavanger.

Sørheim, Helge 2004: Folkeauke og busetnadsekspansjon. I Obrestad, T.: Den lengste historia: Rogaland 10000 f.Kr.-1350 e.Kr. Stavanger: Wigestrand forlag.


58

59

Den nyere norske forskningen om jordegods i vikingtid og tidlig middelalder. En sammenligning med undersøkelsene av manor- og Grundherrschaft-systemer i Vest-Europa1

Frode IversenKulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Abstract: Recent Norwegian research on landed property in the Early Medieval Period seen in the light of contemporary research in other North West European countries. The existence and extent of landed aristocracy in the Early Middle Ages has been a hot research topic in northern Europe during the last decade. This paper claims that in spite of differing research traditions and empirical outsets, the basic or-ganization and development of the Early Medieval societies followed very much the same lines everywhere in the region, though perhaps not strictly simultaneously. This is a relatively new recognition in relation to the traditionalistic Norwegian stress on the otherness of the country.Keywords: research traditions, medieval, manor houses, settlement organisation, state formation

1. Artikkelen er en bearbeidet utgave av forfatterens prøveforelesning holdt 7. april 2005 ved Universitetet i Bergen.

InnledningSynet på samfunnet i vikingtid og tidlig middelalder i Norge har endret seg innen arkeologisk og historisk forskning siden midten av 1990-tallet. Historikeren Jørn Sandnes (2000) har karakterisert det som nær-mest et paradigmeskifte. Sentralt står spørsmål om graden av føydale trekk og godssamlinger i jernalder og middelalder, sammenlignet med vesteuropeiske forhold (Dørum 2004; F. Iversen 1999; 2004; T. Iversen 1995; 1996; 1997; Lunden 1995; Sandnes 2000; Skre 1998; 1999; 2001; Stylegar 1999a; 1999b). Det som synes å skille ny forskning fra el-dre forskning er et større fokus på sosiale over- og underordningsrelasjoner i bebyggelse og landskap og forankring i et mer europeisk perspektiv. Historiske kilder og retrospektive perspektiver blir i større grad kombinert med materiell kultur for å belyse sosial og politisk organisering i jernaldersamfunnet, innen rammen av historisk arkeologi. Jeg skal drøfte dette nærmere med utgangspunkt i eiendom, jordegods og råderett, særlig knyttet til krongods og kongsgårder i yngre jernalder og tidlig middelalder i Norge og Vest-Europa.

På allment grunnlag er det blitt advart mot en for-enklet bruk av analogier fra europeiske forhold når det gjelder gods- og samfunnsutvikling i yngre jern-alder og middelalder i norsk sammenheng (Sandnes 2000:198). Spørsmålet er: har vi i vår fortolkning av vikingtidssamfunnet importert analogier, et akade-misk lån fra Vesteuropeisk forskning, eller var den historiske utviklingen i nåværende Norge mer lik de europeiske forholdene enn tidligere antatt? Innen rammen av en kort artikkel blir det neppe anledning til annet enn noen enkle sammenligninger av norsk og Vesteuropeisk forskning. Jeg vil imidlertid trekke frem konkrete eksempler på gods på et mikroplan, men også gods som del av større eiendomssystemer

på et makroplan, med utgangspunkt i resultatene fra nyere forskning i Norge, Tyskland, Frankrike og England.

BakgrunnDen europeiske forskningen omkring jordeien-domsforhold tok i mellomkrigstiden form innen en strukturalistisk orientert diskurs med et historisk materialistiske grunnsyn; den franske Annalesskolen. Sentrale forskere, som Marc Bloch i mellomkrigs-årene, og senere Georges Duby fra 1960-tallet av, har stått sentralt i utformingen av synet på jordegods og eiendomshistorie i Vest-Europa. Jørn Sandnes har pekt på de mange parallellene mellom en norsk agrar-historisk-lokalhistorisk tradisjon og Annales-skolen, og hvor Institutt for sammenlignende kulturforskning dannet et slags bindeledd og felles utløp på 1930-tal-let (Sandnes 1981:561ff ).

Marc Bloch hadde tidlig nær kontakt med Institutt for sammenlignende kulturforskning i Oslo, hvor den norske jordeiendomsforskningen tok form på sam-me tid, og hvor Andreas Holmsen etter hvert kom til å få en sterk posisjon, særlig etter krigen. I Norge var det Halvard Bjørkvik som fra 1960-årene sto for utforskningen av krongodset. Det norske og det franske agrarhistoriske miljøet sto hverandre nært i tenkning, også til gjensidig inspirasjon, slik Marc Bloch fremhevet flere ganger. Felles for miljøene var historisk materialisme som hovedperspektiv, og en strukturalistisk orientert metode; den retrospektive eller retrogressive metoden.

I 1930-årene utviklet Andras Holmsen den retro-spektive metoden, tilpasset den norske kildesitua-sjonen, influert av Marc Bloch og fransk historisk strukturalisme (Holmsen 1940:27–45; 1948: 221, 224; Sandnes 1981). Holmsen sto også i en histo-


Iversen: Den nyere norske forskningen om jordegods Den tapte middelalder?

60

risk materialistisk tradisjon, hvor økonomi, sosial variasjon og klasseperspektiv utgjorde sentrale for-tolkningsrammer, inspirert av marxistisk orienterte forskere som Halvdan Koht og Edvard Bull. Jordei-endomssystemene til kirke og kongemakt i høymid-delalderen ble ansett som et resultat av omfattende konfiskasjon av eiendom i løpet av rikssamling og borgerkrigstiden, økende aristokratisering og befolk-ningsvekst. Stikkordene for vikingtiden var derimot ættesamfunn, egalitet, selveie og odelsbønder.

Denne såkalte Gemeinfreietesen har siden 1960-tallet blitt modifisert og er i dag til dels forlatt i europeisk forskning, slik den også har blitt det i Skandinavia de siste 10-15 årene (T. Iversen 1997; Rösener 1995; Skre 1998; Verhulst 1995). Gemeinfreietesen postu-lerte en opprinnelig allmenn bondefrihet i german-ske områder og hang angivelig sammen med at Karl Marx, påvirket av Friedrich Engels, droppet slavepro-duksjonsfasen forut for en føydale produksjonsfase i Germania i sitt kulturevolusjonistiske skjema (T. Iversen 1997, 287). Slik skal en romantisk tese om opprinnelig egalitet i germanske områder ha overlevd innenfor et historisk materialistisk perspektiv i tysk og Skandinavisk forskning.

Hvor har forskningen siden gått fra dette felles teore-tiske og metodiske utgangspunktet? Har den utviklet seg i ulike retninger? Er synsmåtene og forståelsen omkring jordeiendomsforhold og gods i Norge og Vest-Europa tuftet på diskursive eller realhistoriske forskjeller når det gjelder såkalte manor- og Grund-herrschaftsystemer?

BegrepeneGrundherrschaft er som begrep en akademisk opp-finnelse – ”...ein moderner .... Ordnungsbegriff ”, hentet fra tysk 1800-talls forskning (Rösener 1995). Begrepet har vært brukt for å betegne råderetten en herre har over de mennesker som sitter på hans grunn. I høymiddelalderkildene for tysk område brukes do-minium eller Herrschaft for denne type råderett. Den senere romerrett skiller mellom en eier og bruksrett, såkalt dominum directum og dominum utile, slik det på hjemlig grunn nylig har vært diskutert av Tore Iveren og John Ragnar Myking (T. Iversen 2001; Myking 2002:15). For vikingtid og tidlig middelalder har en tenkt seg et mer gradert rettighetssystem til eiendom, hvor råderetten ikke var absolutt. Personlig over- og underordning gjennomsyret alle samfunnsnivå, på et vertikalt plan. I et hovedsaklig ruralt samfunn var rå-deretten til jord derfor tilsvarende oppstykket i et hi-erarki av rettigheter, som gav alle til underhold, men ulikt fordelt (Ganshof 1969 (1968), 13; T. Iversen 2001).

I stedet for å drøfte balansen mellom ulike rettighets-haverne fra topp til bunn i et slikt sosialt hierarki, som

det har vært gjort i den norske historiske forskningen, vil jeg som arkeolog heller fokusere på de romlige og fysiske aspektene ved godsene. Jeg vil se dem både som driftenheter på et mikroplan, men og som grunnlag for akkumulert makt i større eiendomssystemer på et geografisk makroplan, med utgangspunkt i forelig-gende forskningsresultater.

Indikerer flertallsformuleringen; ”Grundherrschaft-systemer” mange forskjellige formalt definerte syste-mer? Slik jeg ser det, handler det vel i bunn og grunn om ulike grader av dominans en herre har over land og folk og ulike måter å organisere dette på i tid og rom. Forskjellige godsbesittere organiserte sin eiendom og maktutøvelse ulikt. Kirken innen karolingerriket hadde f.eks. faste erkebispeseter i byene i motsetning til ambulerende konger med mange rurale sentra. Dette ville ventelig gi ulik struktur på eiendomssam-mensettingen. Siden religionen skilte Vest-Europa og Skandinavia i stor del av den perioden vi her skal drøfte, i kristendom og hedendom, er det vanskelig å sammenligne kirkelig jordegods i samtidige kontek-ster. En slik sammenligning måtte i så fall forutsette teorier om forsinket kulturutvikling, fra sentrum til periferi i Vest-Europa i yngre jernalder og middelal-der. Jeg vil her i størst mulig grad forsøke å sammen-ligne synkrone kontekster, med hensyn til gods- og eiendomsstruktur i Norge og Vest-Europa, særlig på tysk, fransk og engelsk område. Både i England og på kontinentet har en forholdsvis liten konkret kunn-skap om aristokratisk godsbesittelse før 1000-tallet (Faith 1997:15). Jeg vil derfor fokusere på kongelig godsbesittelse, men også trekke inn andre eksempler når dette er relevant.

Manor betegner ganske enkelt et herresete. Ordet stammer fra latin manerium og betyr en residens eller en boplass. Det utgjør det fysiske senteret hvorfra herren utøvde makt over et omkringliggende land-skap, og administrerte et tilliggende gods. Den nær-meste parallellen på norrønt er hovedbol og på tysk Fronhof. Sammen med avhengige bosetninger dan-net manoren en villa – et gods. Den belgiske histori-keren Adrian Verhulst har døpt dette todelte godset med herregård og tilliggende avhengige bosetninger samlet i landsby for bipartipe, og innen tysk forskning kalles det villikationsverfassung. Det beskriver en to-deling av jorden mellom hovedgården og avhengige bønder med former for arbeidsplikt innen rammen av et såkalt Villikationssystem (Ulsig 1996:19; Verhulst 1966; 1995:16 m/ref ).

Senteret kunne ha ulik fysisk utforming, noen ganger med steinhus og kornkammer, og/eller et variert inn-slag av trebygninger med ulike funksjoner. Den jorda som lå direkte til senteret/ manoren og som ble drevet for herrens regning kalles for domenejord – reserve, demesne, salland, på henholdsvis fransk, engelsk og

61

Varia 71 Iversen: Den nyere norske forskningen om jordegods

tysk. Det var ikke uvanlig at omlag 1/5 av godsets samlede jordeiendommen ble drevet som domene-jord, men dette varierte.

Avhengige bosetninger kalles manses eller tenures på fransk. De avhengige bøndene drev egen jord, betalte grunnleie og hadde ulike former for pliktytelser for herren (noctes, jornales, dagsverk). Landsbyen var den primære bosetningsenheten for de avhengige bøn-dene, men enkeltgårder forekom. Trolig var arbeids-plikt gradert etter sosial status, alder og kjønn, hvor rettsløse treller gjorde det tyngste arbeidet. De ulike partene forbundet gjennom et slikt sosialt og terri-torialt system hadde både fordeler og ulemper ved relasjonene, men den øverste lederen i hierarkiet hen-tet naturligvis ut størst ressurser. Herren rekrutterte også sitt væpnede følge herfra, når dette trengtes. Til gjengjeld oppnådde undersåttene herrens vern (mon-debour, norrønt traust).

Ikke sjelden lå det rettslige, økonomiske og religiøse sentralfunksjoner til senteret. Et viktig poeng er at slike funksjoner også kunne gjelde for større områ-der enn for den direkte underordnede eiendommen. Herren hadde slik en dominansmulighet på mange av livets områder, gradert utover i et fysisk og sosialt landskap, med sterkes dominans over ufrie personer på eget domene.

Når mange manors var forbundet i nettverk gjennom felles eierskap, kunne en herre oppnå dominans over større områder. Slike systemer kunne anta et veldig omfang, særlig i Karolingerriket. Innad i slike store godssystemer var der hierarkier i eiendomsmassen. I den nyere utforskningen av det karolingiske kron-godset skiller en mellom ulike former for kongelig eiendom – Pfalz, villae og Fiskalgut. Pfalz – eller palasset rangerte øverst, og forekom i et begrenset antall sentralt i riket. Villa var oppsamlingsenheten for avgiftene fra fiskalgodset og hadde en videre dis-tribusjon. Nærmeste parallell i norsk sammenheng er trolig kongsgård, veitslegård og krongods, hvor skil-let mellom de to første kan være vanskelig å se. Også klostrene i Vest-Europa inngikk i omfattende gods-systemer. Det skulle være nok å nevne at Alkuin – en av de fremste lærde ved Karl den stores hoff angivelig skal ha hatt over 20 000 ufrie i sin tjeneste, innen rammen av et godssystem bestående av fire klostre med tilliggende eiendom (Duby 1974:86).

Ulike kilder, ulike gods?På mange måter er kildesituasjonen i vikingtid og tidlig middelalder i Norge og det kristne Vest-Europa motsatte, hva angår arkeologiske og skriftlige kilder til eiendomsforhold. I England, Frankrike og Tysk-land har kirken produsert skriftlige kilder i en helt an-nen utstrekning enn i Skandinavia, likevel bare få og fragmentariske før år 1000 (Verhulst 1995). Av sam-

me grunn – kristningen – mangler det systematiske arkeologiske materialet lenger sør i form av hedensk gravmateriale som vi har til rådighet i Norge, noe som jeg snart skal komme tilbake til betydningen av.

Vest-EuropaKildematerialet på kontinentet og England har en skjev representasjon når det gjelder ulike godseier-kategoriene før 1000. I England er det først og fremst det tidlige klostergods en får grep om så tidlig (Faith 1997:15). Det samme gjelder for Karolingerriket, hvor jordebøker og såkalte polyptyhcs vitner om store kirkelige jordegodskomplekser alt på 800-tallet. For godset Lauterbach nær München foreligger et used-vanlig rikt og detaljert bilde av en godsenhet tidlig på 800-tallet, publisert av Carl I. Hammer i 1983. Det foreligger derimot færre kilder til det verdslige aristo-kratiets rurale organisering både i England og innen Karolingerriket, og tilsvarende for det konkrete kon-gelige godset. Systematiske godsregnskaper dukker først opp fra 1200–1300-tallet av.

Mens det sør i Europa er bevart et stort antall di-plomer med opplysninger om eiendomsforhold før 1200, er materialet mer sparsomt i Nord-Frankrike og Tyskland. Tyske såkalte gaverettsbøker (Libri traditionum) er likevel spesielt verdifulle, med vit-nesbyrd om mange jordeiendomstransaksjoner i perioden 750–825 (Herlihy 1975 (1958)). Det av-gjørende skillet med hensyn til systematiske kilder over eiendomsforhold i England kommer med Do-mesday Book – som ble nedtegnet vel 20 år etter den normanniske erobringen i 1066. Denne enestående kilden gir er en fullstendig fortegnelse over jordeien-domsforhold for 13.500 bosetninger i England nord til Skottland, som beregningsgrunnlag for kongelig beskatning.

I tillegg kommer normative kilder, som er langt eldre både i England og på kontinentet enn de norske, hvor de tidligste germanske lovene, de såkalte leges Bar-barorum, vestgoterne, frankernes og langobardens

Fig. 1. Prinsippskisse -det todelte vest-europeiske godset. Slike gods kunne også omfatte flere landsbyer.


62

lover, ble nedtegnet i perioden 400–750. En tredel av forordningene i leges Barbarorum innholder bestem-melser om trellehold (T. Iversen 1997). I de eldste an-gelssaksiske lovene fra England omtales egne kongs-gårder som ”cyninga tun” – kongstun alt omkring 600 (Sawyer 1993). For Karl den stores kongsgårder er det til og med bevart en egen gårdsrett – den såkalte capitulare de villes, fra omkring 800. Det bevarte ek-semplaret, fra 820-årene, er etter alt å dømme en bok som en konglig oppsynsmann (Köningsboten) hadde med seg på sin reise mellom kongsgårdene – og er en uvurderlig kilde til å forstå den indre organiseringen av kongsgårdene i Karolingerriket.

Kildesamlingen Brevium Exempla, hvor denne gårds-retten er bevart, rommer også andre konkrete opp-lysninger, blant annet om kongsgodskomplekset Asnapium (Annapes nær Lille). Vi får vite at hoved-gården (mansion) her hadde et solid hus av stein med balkonger og rom for 11 kvinner, i tillegg til ca. 25 andre trebygninger i tunet. Hovedgården hadde tre underliggende manors med egne gods knyttet til.

Eksemplet med Annapes illustrerer også problemet med arkeologiske kildene til gods på kontinentet, de kan knapt identifiseres arkeologisk og svært lite karo-lingisk arkitektur er bevart. 15 kongsgårder (Pfalzer) fra perioden 765–1025 er arkeologisk kjent i det nå-værende Tyskland (Binding 1996; Ehlers 2002). Av 128 kjente kongelige residenser i Karolingertiden, er omlag 10 arkeologisk kjent. Og i virkeligheten er det bare for Aachen, Ingelheim, Paderborn, Frankfurt, og kanskje også Samoussy, en har mer sikker arkeo-logisk kunnskap (Samson 1995, 106ff ). I den grad man har arkeologisk kunnskap om så tidlige gods på kontinentet og i England, begrenser dette seg til herresetene og bygningsrestene her og da ofte innen rammen av såkalt ”Pfalzenforschung” – dvs. en form for bygningsarkeologisk forskning med vekt på kro-

nologisk utvikling av selve bygningene uten å se dem i en videre kontekst.

Nylig har den svenske arkeologen Johan Callmer på-pekt at arkeologiske undersøkelser i England og på kontinentet ikke har vært organisert i en slik skala at det har vært mulig å rekonstruere selve bosetnings-mønstrene omkring et manor eller et palass (Callmer 2002:111). Det arkeologiske fokus har vært på selve herresetet – manor eller Pfalz – og da gjerne med et bygningsteknisk perspektiv. Noen gods er likevel bedre undersøkt enn andre, både gjennom arkeolo-giske og historiske kilder. Av de tyske karolingiske kongsgårdene står Paderborn i Sachsen i en særstil-ling. Omfattende arkeologiske utgravinger er utført over mange år og publisert samlet i serien Deutsche Köningpfalzen (Fenske et al. 2001). Det har likevel vært mindre fokus på omkringliggende godseiendom og sosialt landskap (se Balzer 1999). Også Karl den stores gods, Ingelheim ved Rhinen, er relativt godt be-lyst innen den arkeologiske forskningen. Her er både omkringliggende bosetninger og selve palasset delvis arkeologisk kjent, og drøftet i Konrad Weidemanns (1975) studie, likevel relativt kortfattet. Råderetts-forhold og sosialt landskap omkring er i liten grad trukket inn.

I Steven Bassetts (1989) artikkelsamlingen og Bar-bara Yorkes (1990) monografi blir oppkomsten av forskjellige angelsaksiske kongedømmer i England drøftet inngående, og danner interessante paralleller til forholdene i Skandinavia. Alt på 600–700-tallet dannet angivelig noen kongsgårder med avhengige bosetninger egne atskilte områder – eller gods (Bas-sett 1989:17–23). I England merker to angelsaksiske kongsgårdsanlegg seg ut i arkeologisk sammenheng. Det gjelder Gefrin, eller Yeavering i kongeriket Northumbria (Hope-Taylor 1977), hvor kristendom-men ble innført med massekristning i 627 nettopp på denne kongsgården, samt godset Cheddar i So-merset (under Wessex) som middelalderarkeologen Phillip Rahtz undersøkte på 1960-tallet (Rahtz et al. 1979). For Yeavering har man likevel liten kunnskap om eventuelt tilliggende gods og dets struktur. Rahtz’ studie viser derimot at Cheddar-godset gjennomgikk en oppsplittingsprosess med etappevis avhending til kirken, trolig på 1000-tallet, ikke ulik den jeg mener å se for kongsgodsene i Norge noe senere, og som kan synes å være en allmenn utvikling i Vest-Europa.

Denne kortfattede gjennomgangen viser at skriftkil-dene er langt mer omfangsrike til godssystemer i Vest-Europa enn i Norge. Den arkeologiske forskningen har vært i hovedsak rettet mot selve herresetet og byg-ningene, og mindre grad på omkringliggende boset-ning og landskap – selve godsstrukturen.

Fig. 2. Paderborn fase 3. Ca. 850-900, rekonstruksjon. Fra Deutsche Köningspfalzen, bd. 5 (2001).

63


NorgeI Norge er ikke bebyggelsen på noen kongsgårder fra vikingtid og tidlig middelalder helhetlig arkeo-logisk undersøkt. Det er utført arkeologiske utgrav-ninger på Åker i Hedmark (Scialdar acre), som ifølge Morkinskinna var veitslegård for Magnus den gode (Msk:94). Resultatene er nylig publisert i Lars Piløs doktorgradsavhandling fra 2002, og det er påvist bosetning og tunkontinuitet fra tidlig middelalder tilbake til 200-tallet. Pilø har likevel ikke drøftet sine funn i lys av mulige omkringliggende godssystemer, og ikke fokusert på Åker som del av et mulig kon-gelig godskompleks. Når det gjelder kongsgårdene på Vestlandet, som jeg har arbeidet med, er derimot bebyggelsen lite kjent. Likevel er det klart at det ofte er store sentrale gårder med mange tilliggende res-surser. De har alle middelalderkirker, og ofte rike for-historiske gravminner. Et utpreget geografisk trekk er kongsgårdenes lokalisering til leden langs kysten, hvor de samlet danner et kongelig kjernemaktsom-råde av begrenset omfang (F. Iversen 2004).

Et viktig premiss i den nye norske forskningen om-kring jordegods er koblingen mellom forhistoriske gravminner og eiendomsforhold. Sammenlignet med det kristne Europa i sør og vest ble det i nord praktisert en norrøn hedensk gravskikk som avtok fra midten av 900-tallet og opphørte tidlig på 1000-tallet. Av kanskje mellom 25 000 og 30 000 kjente forhistoriske gravminner i Norge opp til Nordland er kan hende så mange som 60 prosent anlagt i yn-gre jernalder, vurdert etter forholdet mellom daterte gravminner slik dette fremkommer på Vestlandet. Særlig rikholdig er materialet fra vikingtiden hvor Norge har flest våpen og våpengraver i Europa, og omlag 6000 daterte gravminner inkludert løsfunn (Martens 2003; Solberg 1985; 2000).

Et aspekt ved dette kildematerialet synes å være dets evne til også å belyse råderett over eiendom, noe som jeg har gjort rede for i min doktorgradsavhandling (F. Iversen 2004:66–74) og som er et premiss i mine studier av eiendomforholdene i denne perioden. Et forhistorisk gravmateriale vil åpenbart være differen-siert med hensyn til ytre form og innhold, men me-toden tar likevel utgangspunkt i at gravminner ofte avspeiler råderettsforhold til land og eiendom. Både i skandinavisk (f.eks. F. Iversen 1999; Ringstad 1991; Skre 1998:199–213; Zachrisson 1994) og britisk ar-keologi (Bonney 1976; Dark 1995:99f. m/ref; Morris 1991) er det påpekt en mulig sammenheng mellom forekomst av forhistoriske gravminner og rettighe-ter til land. Problematisering av selve eiendom- eller råderettsbegrepet inngår også i en slik debatt. Innen rammen av et samfunn med en slik sosialt differensi-ert råderett, ser det likevel ut til at den markerte be-gravelsen har vært forbeholdt personer øverst i et gitt sosialt hierarki, knyttet opp mot romlige størrelser

som land, både enkeltgårder og større godsenheter.

I hele det germanske området er det etter nåværende forskningsstatus sannsynlig at det fantes både land fri for overordnet herrerett og godsstrukturer side om side. Land uten ekstern eller overordnet råderett ble i tidlig middelalder kalt alleu i franske kilder (Bloch 1966 (1931):77) og med et felles germansk begrep; allodial (f.eks. Bassett 1989, 20). Det er en språklig og reell parallell til det skandinaviske begrepet odel, som opprinnelig trolig betegner en form for eiendom som var ubeskattet og fri for ytelser, i betydningen hel eller udelt råderett. Bøndenes selvråderett sto trolig sterkere i avsidesliggende dalfører hvor kongen eller hans representanter sjelden eller aldri kom, og svakest i områder med sterk kongemakt og godsstruktur.

Ved å studere den romlige utbredelsen av slike grav-minner kan vi i prinsippet sirkle inn slike ”odelsom-råder” i yngre jernalder, i motsetning til områder hvor det kan ha vært godsdannelser. Ved å analysere de yngre skriftlige eiendomskildene mot den romlige distribusjonen av gravminner kan en komme på spo-ret av potensielle eldre godssystemer med utgangs-punkt i dette kildematerialet.

Ny forskning omkring jordegodsVest-EuropaInnen det karolingiske området er det i dag to mer eller mindre definerte forskningstradisjoner, skilt geogra-fisk og språklig; en i hovedsak franskspråklig og en tyskspråklig tradisjon. Det er først fra 1970-årene av at det har gradvis utviklet seg en komparativ karolin-gisk godsforskning, på tvers av disse språklige grense-ne, og hvor Rhinen utgjør en geografisk hovedgrense i spørsmålet om ulike Grundherrschaftssystemer. Den komparative forskningen har vist at godssystemene på hver side av denne kulturgrensen likevel ikke var så forskjellig som eldre forskning antok.

Innen en kontinental historisk materialistisk diskurs ble de karolingiske godssystemene vest for Rhinen gjerne ansett som en arv fra romertiden, en vide-reutvikling av den såkalte Latifundiaen – den store samlede eiendomenheten som romerne primært lot drive av slaver. Godssystemer øst for Rhinen, i det antatt frie egalitære Germania, passet derimot ikke inn i et slikt marxistisk skjema, og ble lenge ansett som innført av karolingiske konger som ledd i større erobringer øst for Rhinen (Verhulst 1995). Den tyske agrarhistorikeren Werner Rösener (1995, 27) har ny-lig stilt spørsmålet hvor stor innflytelse de frankiske kongen egentlig hadde på utbredelsen av det todelte godset med hovedgård og omkringliggende gods i disse områdene.

I en streng formalistisk fransk tradisjon oppfattes ennå det todelte godset som en tid- og rom avgrenset


64

enhet, nært forbundet med det karolingiske politiske system, og med utbredelse til det frankiske kjerne-området mellom Rhinen og Seinen. Det har vært foreslått at tvungen arbeidsplikt kan ha skilt det fra andre nordeuropeiske gods, som eventuelt var basert på ytinger og veitsler. Etter en komparativ undersø-kelse i 1995 konkluderer likevel Verhulst med at god-sene i øst var ganske like de i vest, selv om de var færre og mindre i geografisk omfang.

Den tyske forskningsdebatten de senere 20-30 årene har mange fellestrekk med den norske på 1990-tal-let, og tatt et oppgjør med denne såkalte Gemeinfreie-hypotesen, slik den var inkorporert i et historisk mate-rialistisk perspektiv. Norsk forskning på 1990-tallet står derfor ikke i en isolert tradisjon, men knytter snarere an til en nord-europeisk diskurs, som har til felles et mer eller mindre uttalt oppgjør med denne delen av det marxistiske perspektivet. I dette ligger også åpning for at godssystemer kan være betydelig eldre i nordeuropeiske områder enn tidligere antatt.

Mye av godsforskningen i England knytter an til høymiddelalder og faller utenfor perioden som her diskuteres. Forskere som arkeologen Michael Aston (1998) og historikeren Rosamond Faith (1997), som arbeider med eldre godssystemer i England, står i tradisjonen etter historikeren Glanville Jones. På 1950-tallet utformet han tesen om såkalte multiple estates i det angelsaksiske England, store gods med et variert ressursgrunnlag (f.eks. Jones 1976). Likevel er det gjort lite konkret forskning på godsstrukturer omkring kongsgårdene før den normanniske erob-ringen, slik Peter Sawyer (1983) har påpekt. Kent og Sussex/Wessex, som delvis ble kolonisert fra nåvæ-rende Danmark på 400-500-tallet, og med stor grad av kontinuitet i den politiske strukturen i middel-alderen, utgjør et interessant komparativ område for skandinaviske forhold.

I Susan Reynolds oversiktsverker, som representerer Stand der Forschung over Vest-Europas kongedømmer (1997) og forleningsproblematikk (1994) er termi-nologi og kongemakt som paneuropeisk fenomen drøftet inngående. Hun behandler imidlertid ikke forholdene i Skandinavia i særlig grad. Det savnes også analyser av de romlige og fysiske aspektene ved både regnum og provincial government i de områdene hun behandler. Ideologiske forhold er drøftet inngående, men løsrevet fra romlig og fysisk struktur. I liten grad er de fysiske aspektene ved de ”ambulerende konge-dømmene” i Nord-Europa drøftet komparativt, og hun nevner knapt kongsgårder i sitt arbeid (Reynolds 1997:277), til tross for den åpenbare betydning disse har for strukturering av kongemakt i tid og rom.

Hva ligner og hva skiller forskningen som er gjort i Norge de 10-15 siste årene fra de kontinentale og

engelske undersøkelsene, med hensyn til teoretisk og metodisk ståsted, og ikke minst med hensyn til de empiriske resultatene en har oppnådd angående godsbesittelse?

NorgeDet er først med en klarere orientering mot en mer holistisk historisk arkeologi på 1990-tallet at spørsmå-let om gods og jordeiendom i vikingtid og tidlig mid-delalder har blitt en tydeligere formulert problemstil-ling innen norsk arkeologisk forskning. Ikke minst skyldes det en mer bevisst holdning til å utnytte skriftlige og arkeologiske kilder sammen.

Middelalderhistorikeren Tore Iversens avhandling fra 1994 (1997) om norsk slaveri i middelalderen har kanskje vært den viktigste inspirasjonskilden når det gjelder å ta opp gamle spørsmål om sosial stratifisering og gods- og godsdannelser i tidlig his-torisk tid. Et annet viktig arbeid i denne sammen-heng er Dagfinn Skres avhandling fra 1996 (1998) om godsbesittelse på Romerike. Også avhandlingene til arkeologen Birgitta Berglund om Tjøtta-godset og historikeren Merete Røskaft om sentralgårder i Trøn-delag i vikingtid og tidlig middelalder fortjener å bli nevnt i denne sammenheng, henholdsvis fra 1995 og 2003. I all beskjedenhet vil jeg også nevne min egen hovedfagsoppgave fra 1997 (1999), om lendmanns-gårder på Vestlandet.

Det har kommet kritiske innvendinger mot denne forskningen, både i Heimen og i Norwegian Archeo-logical Rewiev (NAR), hvor særlig Tore Iversen og Dagfinn Skres avhandlinger har blitt inngående drøftet. Det har vært pekt på at hypotesene om et an-tatt høyere innslag av treller og ufrie i bondesamfun-net, også knyttet opp mot gods og eiendomssystemer, hviler på svakt empirisk grunnlag. ”Foreløpig”, skri-ver Jørn Sandnes i 2000, må det betegnes som ”spen-nende, usikre muligheter” (Sandnes 2000:205). De to viktigste motargumentene som har vært anført er: 1) topografien i Norge ikke lå til rette for en slags sam-let godsdrift og 2) at bøndene ikke noe sted sto un-der godseierens jurisdiksjon, som for Sandnes repre-senterer selve kjernen i den ”norske bondefriheten” (Sandnes 2000:198). Jeg skal etter hvert se nærmere på særlig det første av disse to argumentene – det to-pografiske aspektet ved godssamlingene – som er en aktuell problemstilling for den perioden som disku-teres her.

De siste årene har det kommet to doktorgradsarbei-der på feltet, Knut Dørums i 2004 og min egen fra samme år. Begge drøfter spørsmål om krongods og samfunnsstruktur. Det er lett å se at disse på sett og vis representerer en harmonisering av den norske debatten som har gått i Heimen de siste årene, sett fra forskjellige ståsted – både geografisk og faglig,

65


Vestlandet arkeologisk belyst og Østlandet historisk. Selv om Dørum er kritisk til flere av Dagfinn Skres tolkninger av samfunnsforholdene på Romerike, støtter han synspunktene om at de sentrale delene av f.eks. Sørumsgodset går tilbake til vikingtid. Det er åpenbart, skriver han, ”at nyere arkeologiske under-søkelser viser at man må betone sterkere enn før høv-dingenes betydning som jordherrer i yngre jernalder” (Dørum 2004:234).

Hva er så de konkrete resultatene med hensyn til fors-kningen. Jeg skal nå vende tilbake til krongodset og drøfte dette kort med utgangspunkt i nyere resulta-ter. Jeg vil illustrere noen likheter/forskjeller mellom noen få gods.

Resultatene komparativ belystMikro – det enkelte godsGeorges Duby (1974) understreker at de karolingis-ke godsenes varierer i størrelse og organisering. Han gir imidlertid et typeeksempel; hovedgården Somain nær det nevnte Annapes-godset nord i Frankrike. Sammenligner en Somain med Herdla-godset på Askøy i Hordaland, er ikke forskjellene så store som man umiddelbart skulle tro. I høymiddelalderen lå nesten hele Askøy – på 99,5 km², i tillegg til flere øyer og fiskevær i nord som et samlet jordegods til kong-skapellet Apostelkirken i Bergen. I tidlig middelalder kan det ha hørt under kongsgården Herdla, nord på øya, og omfattet nær 40 gårder (F. Iversen 1999).

Fra skriftlige kilder fremgår at Somain på 900-tallet hadde tilliggende jordegods på i overkant av 1000 hektar (10 km²). Over en firedel av arealet var åker (250) og eng (48), mens resten var skog og utmark (785). Størrelsen på underbrukene (manses) varierte, også i antall brukere, og de var drevet av både frie og ufrie. Fra disse bosetningene ble det på fastsatte dager levert naturalia til hovedgården som grunnleie, noen egg, kyllinger, en sau eller en gris. Sammen med pro-duksjonen på hovedgården dannet dette grunnlaget for herrens overskudd.

Hva er forskjellen på Somain og Herdla-godset? Først og fremst den relative mengden innmark. Selv i dag utgjør ikke mer enn ca. 8% av Askøys totale areal jordbruksland, mot ca. 28 % i det franske god-seksemplet, alt på 900-tallet. Somains innmark var mer produktiv og lå samlet. Innmarken på Askøy er spredt i små klynger, med unntak av på hovedgår-den. Somains bosetningsstruktur er ikke kjent i de-talj, men Duby tenker seg at bebyggelsen etter vanlig mønster var stuvet sammen nær hovedgården, i form av en landsby. Ulik innmarksstruktur gav altså ulikt bosetningsmønster, med henholdsvis landsby og en-keltgårder.

Herdla hadde store utmarksressurser, særlig i form av

fiskerier, noe Somain ikke hadde. Fiskevær i området var i intensiv bruk i yngre jernalder, før det ble avviklet omkring 1200, slik Live Johannessens undersøkelser fra 1998 i Øygarden har vist. Sjøen bandt dessuten sammen og skilte ikke, noe som var en fordel med tanke på logistikken. Arbeidsplikt på hovedgården vet vi lite om i norsk sammenheng. I Snorres enestå-ende og kjente eksemplet fra Sola i Rogaland fram-kommer trolig sentrale prinsipper ved godsdriften på Vestlandet i tidlig middelalder. Etter å ha utført et fast dagsverk kunne trellene dyrke eget åkerland. De fleste klarte derfor å løse seg ut i løpet av 1–3 år, ved overskudd fra egen dyrking, og pengene investerte godsherren i nye tjenestefolk (”annað man”). Løysin-gene var fremdeles bundet til godsherren, og kunne bli sendt på sildefiske, eller delta i andre næringer. Noen ryddet også skoger og bygde der, og alle hjalp de herren til framgang på et vis (Hkr, Olav den helliges saga kap. 23, bd. 1:218).

Dersom disse eksemplene er representative viser det at de enkelte godsene i Vest-Europa ikke nødvendigvis var betydelig mye større i geografisk utbredelse enn det vi mener å kunne dokumentere i Norge. Snarere tvert om. Herdlagodset kan ha hatt 10 ganger så stort areal som Somain. De hadde likevel mer produktiv innmark, flere brukere og en annen bosetningsstruk-tur, men til gjengjeld færre utmarksressurser. Åpen-bart varierer ressursgrunnlaget fra gods til gods.

Er det så et argument mot godssystemer at Norge i hovedsak ikke byr på store sammenhengende dyr-kingsflater, slik Jørn Sandnes og mange med ham har ment? Etter mitt syn er dette et uslag av manglende romlig perspektivering. Carl Hammer understreker i sin studie av Lauterbach nettopp dette godsets mar-ginale karakter, ”... something of a backwoods vil-lage” med dårlig dyrkingsjord (Hammer 1983:221). Godsdannelser trenger ikke alltid å være et sentral-fenomen. Godsene jeg har undersøkt på Vestlandet ligger i utkantene av bygdene, ikke alltid i de beste jordbruksstrøkene, når en ser vekk fra hovedgårdene.

Fig. 3. Prinsippskisser godsstruktur.


66

Det var det grisgrendte Austevoll og øyene i vest som utgjorde kongsgården Fitjars rekonstruerte jorde-gods, ikke de langt bedre gårdene mot sør med større dyrkingsflater. Det var Laksevåghalvøya med sine små og marginale gårder som trolig utgjorde godset til Alrekstad i tidlig middelalder og før, neppe de be-dre gårdene i Fana.

En slik romlig struktur – med en sentral hovedgård og et ”perifert gods” har vært diskutert blant svenske forskere (f.eks. Berg 2003:31ff. m/ref.; Tollin 1999). Kulturgeografene Clas Tollin og Johan Berg har nylig undersøkt eldre godsforhold i Småland og Östergöt-land i sine doktorgradsarbeider. De drøfter oppkomst og alder på slike samlede gods, og åpner for forhisto-risk opphav (Berg 2003:233; Tollin 1999:200–205). Her har den sentrale bebyggelsen vært ansett som eldre og primær, og perifere eiendomskomplekser i randsoner som yngre og sekundær. Det har vært pekt

på at godsene også kan ha hatt en annen mer areal-krevende driftsform med større husdyrhold og behov for vidstrakte eng- og beitearealer som har fremmet en slik lokalisering (ibid). Driftsmessige forhold kan altså ha spilt inn, men mer sannsynlig avspeiler be-liggenheten kronologiske prosesser i landskapet, hvor nyrydning i periferien kan ha utgjort en viktig komponent i en økonomi som nå hentet mer ut av landskapet. Foreløpig vet vi likevel lite konkret om alderen på de små tilliggende bosetningene og arkeo-logiske undersøkelser er nødvendige for å vinne mer kunnskap.

Makro – gods som grunnlag for makt over større områderSom i Skandinavia, inngikk de karolingiske og en-gelske kongsgårdene i et ambulerende system. Wil-helm Berges (1952) beskriver dette for tyske områ-der som et Reisekönigtum og riket som et Reich ohne

Fig. 4. Jordegods i Hordaland som er undersøkt mer i detalj i forfatterens doktoravhandling (Iversen 2004). Øverst kart over Årstad (Alrekstad) 1779 med avmerkede tun. Kartet er trykt i Harris (1991, 88).

67


Hauptstadt. Dette nettverket av kongegårder dannet det egentlige regnum, dvs. kongens kjerneområde som var basert på kontroll over land og mennesker (Renoux 2001:29). Regentens jevnlige fysiske nær-vær var avgjørende for vedlikehold av rikets makt-struktur og når han tok opphold på kongsgården steg aktivitetsnivået betydelig, med samlinger, marked, rituelle handlinger og rettssaker. Når regenten igjen forlot området, sank aktiviteten (Jensen 2004, 307). Regenten var sentrum, kongsgårdene mediet. Dette var likevel ikke et statisk forhold; nye kongsgårder ble opprettet, og andre forlent bort, avhengig av hvilke områder som til enhver tid dannet kongemaktens sentralområde, regnum. Utenfor et gitt kjerneområ-de – i provinsene – var kongens makt mer indirekte, basert på delegert kongelig myndighet, forleninger og allianser med lokale stormenn, som del av en kon-tinuerlig forhandlingssituasjon mellom konge, stor-menn og geistlighet.

Annie Renoux har pekt på at de karolingiske Pfal-zene ble oppgitt som kongelige sentra utover 900-tallet, og godsene avhendet, parallelt med at byer og nærliggende borger overtok slike sentralfunksjoner (Renoux 2001, 34). Det skjedde en forskyvning fra rurale til urbane kongelige sentra, ikke ulik utviklin-gen i tidlig middelalder i Norge. I England har Peter Sawyer (1983) funnet at skriftkildene der omtaler ca. 150 kongsgårder forut for den normanniske erobrin-gen i 1066, de tidligste på slutten av 500-tallet. Disse var knyttet til forskjellige kongedømmer, som talte sju omkring år 800 (Yorke 1990). Kildeforholdene ligger best til rette i sør- England og i West Midlands, utenfor Danelagen, fordi det her også var kontinuitet i kildeproduserende kirkelige institusjoner i viking-

tiden (Yorke 1990, 20). I England er det også kjent ca. 25.000 angelssaksiske gravminner fra perioden 400 og 650 (Arnold 1988). Forholdene for en kom-parativ studie bør ligge særlig godt til rette ved en studie av kongedømmene Kent og Sussex, hvor en kan undersøke om metodene utviklet i Norge også fungerer der.

Overføringer av naturalia til de kongelige residense-ne omtales i kildene som vectigal (av lat. vehitur, som bringes til offentlighet) og gafol, ikke ulikt systemet i Norge med veitsler og gaver. I England forsvant dette systemet gradvis utover på 1000-tallet, men er delvis dokumentert i Domesday Book som viser overfø-ringer fra omkringliggende bosetninger av vareslag som honning, jern, ulike dyr og jordbruksprodukter (Sawyer 1983, 280f ). I Norge ble veitslesystemet avskaffet noe senere, under Håkon Håkonsson på 1200-tallet.

Berettende kilder navngir ca. 30 kongsgårder i Norge før 1130, hvor minst 15 lå på Vestlandet (F. Iversen 2004 m/ref ). Konsentrasjon av kongsgårder på Vest-landet var størst ved inn- og utseilingspunktet til De britiske øyer, i Nordhordland. I kort avstand lå det her to sikre kongsgårder (Alrekstad og Seim) og to sannsynlige (Lygra og Herdla). Kystlokalisering er et utpreget trekk ved disse kongsgårdene, og bare to, hvorav begge usikre, lå i fjordbunner, i Sunnfjord. Dessuten lå det én uidentifisert kongsgård i innlands-bygden Voss. Det kan ha vært flere kongsgårder på Vestlandet enn de som er nevnt i ufullstendige og berettende skiftkilder.

Trekker en inn yngre kilder vil antallet stige en god

Fig. 5. Kongsgårder og lendmannsgårder beliggenhet i landskapet på Vestlandet.


68

del. Min studie av fire slike kongsgårder i Hordaland – inkludert Herdla, av i alt 15 kjente kongsgårder på Vestlandet, viser at det lå mellom 30 og 50 gårder som underliggende gods til hver av disse. Vi forstår at kon-gene på 900- og 1000-tallet direkte eller indirekte rådde over hundrevis, ja kanskje opp mot et par tusen gårder, før godsene ble oppsplittet i tidlig og høymid-delalder og omfordelt til kongsgrunnlagte kirkelige institusjoner i byene. Organiseringen og utviklingen for kongelig godsbesittelse i Norge og Vest-Europa synes slik å ha mange likhetstrekk i vikingtid og tidlig middelalder.

Konklusjon og veien videreGraden av herredømme over land og sosiale grupper i tidlig europeisk middelalder er i dag et viktig fors-kningsemne, både i Skandinavia, England og Tysk-land. Til forskjell fra tidligere forskning hevdes det nå at store deler av bondebefolkningen i denne perioden besto av ufrie jordbrukere, som sto i et avhengighets-forhold til sine jordherrer. Parallelt med fremveksten av stat og kirke økte frigivningen av ufrie ved godsene, og det høymiddelalderske leilendingsvesenet trådde frem. Slike gods synes å ha blitt avhendet og bruk-ket opp på ulike tidspunkt i Nord-Europa, nært for-bundet med prosesser knyttet til statsdannelse. Ved å studere eiendomstrukturen omkring kongsgårdene kan en klargjøre hvilke institusjoner/personer som overtok partene, og dermed avlese bakenforliggende strategiske forhold knyttet til kongelig donasjon og alliansebygning, forbundet med endringsprosesser i organisering av fysisk kongemakt. I engelsk forskning er det påpekt at slike oppbrekkingsprosesser foregikk alt fra 600-tallet (Bassett 1989:19), og i tyskspråklig forskning har spørsmålet om oppløsningen av det så-

kalte Villikations-systemet lenge stått sentralt (Verhulst 1995 m/ref.). Likevel er det behov for metoder som knytter de arkeologiske og historiske kildekategori-ene bedre sammen omkring kongsgårdene.

Metodene jeg har utarbeidet i forbindelse med dok-torgradsarbeidet og tidligere, for å sannsynliggjøre forhistoriske gods- og eiendomsstrukturer, har fått relativt stort nedslag i norsk arkeologi de senere åre-ne. Spørsmålet er om disse metodene også egner seg utenfor Norge og Skandinavia. Det er ikke uproble-matisk å sammenligne godssystemer direkte mellom det kristne Vesteuropa og det hedenske Skandinavia. Her var andre institusjoner og strukturer i samti-den, og ulik dynamikk knyttet til politiske prosesser. Ulik diskursiv praksis og fortolkning i nåtiden, samt språklige og terminologiske forskjeller vanskeliggjøre direkte sammenligninger av foreliggende studier. Prinsipielt synes likevel ikke kildesituasjonen så ulik i disse områdene, men den er forskjøvet i tid, i hoved-sak fordi kristendommen ble introdusert til ulik tid.

Hva var da forskjellene og likhetene med hensyn til Manor- og Grundherrschaffsystemene og forsknin-gen rundt dem? Kanskje kan en si at mens eldre norsk forskning i større grad betonte forskjellene mellom Norge og Vest-Europa, så vektlegger nyere forskning i større grad likhetene. Det innebærer at spørsmål om gods- og eiendomsbesittelse har fått ny aktualitet. Selv om spørsmålene som er reist i norsk, tysk, fransk og engelsk forskning ikke er fundamentalt ulike, så er kildene og de anvendte metodene ulike. Innen det kristne Vest-Europa er det rikere samtidige skriftkil-der, mens det arkeologiske materialet i Norge byr kan hende på muligheter de ikke har der.

LitteraturArnold, C.J. 1988. An archaeology of the early Anglo-Saxon

kingdoms. London.Aston, Michael 1998. Interpreting the landscape, landscape

Archaeology and Local History. London / New York. Balzer, Manfred 1999: Paderborn im frühen Mittelalter

(776-1050): Sächsische Siedlung – Karolingischer Pfalzort – Ottonisch-salische Bischofsstadt. Geschichte der Stadt in ihrer Region, bind 1: Das Mittelalter. Bischofsherrschaft und Stadtgemeinde (Göttmann et al), 3-118. Paderborn.

Bassett, Steven 1989. In search of the origins of Anglo-Saxon kingdoms. The Origins of the Anglo-Saxon kingsdoms (ed. Steven Bassett), 3–27. London / New York.

Berg, Johan 2003. Gods och landskap – jordägare, bebyggelse och samhälle i Östergötland 1000-1562. Meddelanden / Kulturgeografiska institutionen. Stockholms universitet 120. Stockholm.

Berges, Wilhelm 1952 (opptrykk 1993). Das Reich ohne Hauptstadt. Das Hauptstadtproblem in der Geschichte. Festgabe zum 90. Geburtstag Friedrich Meineckes, 1-29. Goldbach.

Berglund, Birgitta 1995. Tjøtta-riket – en arkeologisk under-søkelse av maktforhold og sentrumsdannelser på Helgelands-kysten fra Kr. f. til 1700 e. Kr. Trondheim.

Binding, Günther 1996. Deutsche Königspfalzen von Karl dem Großen bis Friedrich II, 765–1240. Darmstadt.

Bloch, Marc 1966 (1931). French rural history – an essay on its basic characteristics, engelsk oversettelse ved Janet Sond-heimer. London.

Bonney, D. J. 1976. Early boundaries and estates in South-ern England. Medieval Settlement – Continuity and Change (ed. P. H. Sawyer), 72–82. London.

Callmer, Johan 2002. Extinguished solar systems and black holes: traces of estates in the Scandinavian Late Iron Age. Uppåkra : centrum och sammanhang (red. Birgitta Hårdh). Uppåkrastudier 3, Acta archaeologica Lundensia series in 8° 34, 109–137. Stockholm.

Dark, K. R. 1995. Theoretical archaeology. London.Duby, Georges 1974. The early growth of the European

economy – warriors and peasants from the seventh to the twelfth century, engelsk oversettelse ved Howard B. Clarke. London.

69


Dørum, Knut 2004. Romerike og riksintegreringen : integre-ringen av Romerike i det norske rikskongedømmet i perioden ca. 1000-1350. Unipubavhandlinger Acta humaniora 183. Oslo.

Ehlers, Caspar 2002. Orte der Herrschaft. Mittelalterliche Königspfalzen. Göttingen.

Faith, Rosamond 1997. The English Peasantry and the Growth of Lordship. Studies in the early history of Britain. London / New York.

Fenske et al 2001. Splendor palatii. Neue Forschungen zu Paderborn und anderen Pfalzen der Karolingerzeit. Deutsche Königspfalzen 5. Göttingen.

Ganshof, Francois Louis 1969 (1968). Hva er feudalismen? oversatt til norsk av Sølvi Sogner. Oslo.

Hammer, Carl 1983. Family and familia in Early-Medieval Bavaria. I Family Forms in Historic Europe (ed. Richard Wall, Peter Laslett, Jean Robin), 217–248. Cambridge / New York.

Harris, Christopher John 1991. Bergen i kart – fra 1646 til vårt århundre. Bergen.

Herlihy, David 1975 (1958). Agrarrevolusjonen i Sør-Frankrike og Italia, 801–1150. Europeisk middelalder (red. Kåre Lunden), 121–139. Gjøvik.

Hkr = Heimskringla, utgave Kongesagaer / Snorre Stur-luson, oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip (1979), Norges kongesagaer 1–2. Oslo.

Holmsen, Andreas 1940. Nye metoder innen en særskilt gren av norsk historieforskning. HT 32, 27–25. Oslo.

Holmsen, Andreas 1948. Problemer i norsk jordeiendoms-historie. HT 34. Oslo.

Hope-Taylor, Brian 1977. Yeavering : an Anglo-British centre of early Northumbria. Department of the environment, Ar-chaeological reports 7. London.

Iversen, Frode 1999. Var middelalderens lendmannsgårder kjerner i eldre godssamlinger? En analyse av romlig organise-ring av graver og eiendomsstruktur i Hordaland og Sogn og Fjordane. Arkeologiske avhandlinger og rapporter fra Univer-sitetet i Bergen 4. Bergen.

Iversen, Frode 2004. Eiendom, makt og statsdannelse : kongs-gårder og gods i Hordaland i yngre jernalder og middelalder. Avhandling for dr. art, Universitetet i Bergen.

Iversen, Tore 1995. Fremveksten av det norske leilendings-vesenet i middelalderen – en forklaringsskisse. Heimen 32, 169–180. Trondheim.

Iversen, Tore 1996. Jordleie, patroner og klienter før høy-middelalderens leilendingvesen i Norge. Heimen 33, 147–156. Trondheim.

Iversen, Tore 1997. Trelldommen norsk slaveri i middel-alderen. Skrifter, Historisk institutt, Universitetet i Bergen 1. Bergen.

Iversen, Tore 2001. Jordeie og jordleie – eiendomsbegre-pet i norske middelalderlover. Collegium Medievale 14, 79–114.

Jensen, Jørgen 2004. Yngre jernalder og vikingetid : 400-1050 e.Kr. Danmarks oldtid 4. København.

Johannessen, Live 1998. Fiskevær og fiskebuer i vestnorsk jernalder – en analyse av strandtufter i Hordaland. Arkeolo-giske avhandlinger og rapporter fra Universitetet i Bergen 2. Bergen.

Jones, Glanville R. J. 1976. Multiple Estates and Early Set-tlement. Medieval settlement – Continuity and Change (ed. P. H. Sawyer), 15–40. London. Lunden 1995;

Martens, Irmelin 2003. Tusenvis av sverd. Hvorfor har Norge mange flere vikingtidsvåpen enn noe annet euro-peisk land? Collegium Medievale 16, 51–65.

Morris, I. 1991. The archaeology of ancestors – the Saxe/Goldstein hypothesis revisited. Cambridge Archaeological Journal 1, 147–169.

Msk = Morkinskinna utgave ved Finnur Jónsson 1932. København.

Myking, John Ragnar 2002. Herre over andre si jord? – nor-ske leiglendingsvilkår i europeisk lys 1500–1800. Avhand-ling for dr. art. Universitetet i Bergen.

Pilø, Lars. 2002. Bosted – urgård – enkeltgård – en analyse av premissene i den norske bosetningshistoriske forskningstradi-sjon på bakgrunn av bebyggelsesarkeologisk feltarbeid på Hedemarken. Upublisert dr. art. avhandling. Universitetet i Oslo.

Rahtz, Philip et al. 1979. The Saxon and medieval palaces at Cheddar : excavations, 1960-62. BAR British series 65. Oxford.

Renoux, Annie 2001. Bemerkungen zur Entwicklung des Pfalzenwesens in Nordfrankreich in der Karolingerzeit (751–987). Splendor palatii. Neue Forschungen zu Pader-born und anderen Pfalzen der Karolingerzeit (red Fenske et al.). Deutsche Königspfalzen 5, 25–50. Göttingen.

Reynolds, Susan 1994. Fiefs and vassals – the medieval evi-dence reinterpreted. Oxford.

Reynolds, Susan 1997. Kingdoms and communities in West-ern Europe, 900–1300. Oxford.

Ringstad, Bjørn 1991. Graver og ideologi implikasjoner fra vestnorsk folkevandringstid. Samfundsorganisation og regional variation – Norden i romersk jernalder og folkevan-dringstid – beretning fra 1. nordiske jernaldersymposium på Sandbjerg Slot 11–15 april 1989 (red. Charlotte Fabech og Jytte Ringtved). Jysk Arkæologisk Selskabs skrifter 27, 141–149. Århus.

Rösener, Werner 1995. Einführung. Grundherrschaft und bäuerliche Gesellschaft im Hochmittelalter (Red. Werner Rösener). Veröffentlichungen des Max-Planck-Instituts für Geschichte 115, 9–15. Göttingen.

Røskaft, Merete 2003. Maktens landskap – sentralgårder i Trøndelag ved overgangen fra vikingtid til kristen middel-alder, ca 800–1200. Skriftserie fra Historisk institutt 39. Trondheim.

Samson, Ross 1995. Carolingian Palaces and the Poverty of Ideology. Meanigful Architecture: Social interpretations of Buildings (ed. Martin Locock), 99–131. Avebury.

Sandnes, Jørn 1981. Totalhistorie og mentalitetshistorie. Heimen 1981: 1, 561–569. Trondheim.


70

Sandnes, Jørn 2000. Bønder, herrer og treller. Hvordan var egentlig det gammelnorske samfunnet? Heimen 37, 195–210. Trondheim.

Sawyer Peter 1983. The Royal Tun in Pre-Conquest Eng-land. Ideal and reality in Frankish and Anglo-Saxon society : studies presented to J. M. Wallace-Hadrill (ed. Wormald et al), 273–299. Oxford.

Skre, Dagfinn 1998. Herredømmet bosetning og besittelse på Romerike 200–1350 e. Kr. Acta humaniora 32. Oslo.

Skre, Dagfinn 1999. Eiendom og hierarki i det før- og tidligstatlige norske samfunnet. Heimen 36: 2, 123–137. Trondheim.

Skre, Dagfinn 2001. The Social Context of Settlement in Norway in the First Millennium AD. Norwegian Archaeo-logical Review 34: 1, 1–12.

Solberg, Bergljot 1985. Social status in the Merovingian and Viking periods in Norway from archaeological and historical sources. Norwegian archaeological review 18: 1/2, 61–76.

Solberg, Bergljot 2000. Jernalderen i Norge – ca. 500 f. Kr. – 1030 e. Kr. Oslo.

Stylegar, Frans-Arne 1999a. Et opprinnelig stormanns-samfunn? Sørlandske synspunkter. Heimen 36, 197–210. Trondheim.

Stylegar, Frans-Arne 1999b. Hovedgårder, stormenn og landnåm. En studie i det sydligste Norges folkevandrings-tid. Fiender og forbundsfeller. Regional kontakt gjennom historien, Karmøyseminaret 1999, 37–72. Karmøy.

Tollin, Clas 1999. Rågångar, gränshallar och ägoområden – rekonstruktion av fastighetsstruktur och bebyggelseutveck-ling i mellersta Småland under äldre medeltid. Meddelanden / Kulturgeografiska institutionen. Stockholms universitet 101. Stockholm.

Ulsig, Erik 1996. Højmiddelalderens danske godssystem set i europæisk sammenhæng. Bol og by – landbohistorisk tids-skrift 1996: 2 – godssystemer, 8–26. Odense.

Verhulst, Adriaan 1966. Histoire du paysage rural en Flandre de l’époque romaine au XVIIIe siècle. Bruxelles.

Verhulst, Adriaan 1995. Aspekte der Grundherrschafts-entwicklung des Hochmittelalters aus westeuropäischer Perspektive. Grundherrschaft und bäuerliche Gesellschaft im Hochmittelalter (Red. Werner Rösener). Veröffentlichungen des Max-Planck-Instituts für Geschichte 115, 16–30. Göt-tingen.

Weideman, Konrad 1975. Ausgrabungen in der Karolingi-scchen Pfalz Ingelheim. Ausgrabungen in Deutschland, teil 2 Römische Kaiserzeit im freien Germanien, Frühmittelalder I, 437–446. Mainz.

Yorke, Barbara 1990. Kings and kingsdoms of Early Anglo-Saxon in England. London / New York.

Zachrisson, Torunn 1994. The Odal and its manifesta-tions in the Landscape. Current Swedish Archaeology 2, 219–238. Stockholm.

71

Abstract: Rural medieval archaeology; status, practice, and future in the administrative district of Bergen MuseumMedieval rural secular remains are seldom found during archaeological rescue investigations in Western Norway. One reason for this may be that in general Norwegian archaeologists are not trained in using the accessible sources to medieval secular remains. The article presents a number of resources that may be drawn upon when preparing archaeological field-work to cover the medieval angle.Key words: Medieval, secular, rescue archaeology, resources and sources

Middelalderen på landsbygda, status, forvaltning og fremtid i Bergen Museums forvaltningsdistriktGitte HansenBergen Museum, Universitetet i Bergen

BakgrunnSommeren 2001 ble jeg ansatt som samlingsansvar-lig konservator på Middelaldersamlingen ved De kulturhistoriske samlinger, Bergen Museum. I de følgende to år hadde jeg, som en del av denne job-ben, ansvar for å gi faglige innspill til Bergen Mu-seums forvaltningsprosjekter som har med middel-alderen på landsbygda å gjøre. Bergen Museum har Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre som sitt forvaltningsdistrikt. I forvaltningssammenheng om-fatter ”middelalderen på landsbygda” alle materielle spor etter aktivitet utenom de middelalderske byene, kirkene, klostre og borganlegg. Etter et års tid var det ennå ikke kommet noen forvaltningssaker på mitt skrivebord og – i og med at landsbygda i middel-alderens Norge var relativt tett befolket – og det da ikke kan stemme at man aldri kommer over ”noe” i forvaltningsarkeologien – så synes jeg det var litt rart. Jeg satte meg for å ”analysere situasjonen” og finne ut av hvilke hjelpemidler man kan ta i bruk for å finne middelalderen på landsbygda her i vest. I denne sammenheng ville jeg fokusere spesielt på middelal-dergården forstått som middelalderens agrare kultur-landskap i sin helhet med så vel bygninger som spor etter drift.

Jeg så på hvilken type prosjekter Middelaldersamlin-gen har vært involvert i i forvaltningssammenheng gjennom de senere årene. Listen over prosjekter er ikke lang. Fra slutten av 1980-tallet og gjennom 1990-årene kan en nevne undersøkelser av en mur-bygning på Giske i Møre og Romsdal; på Ullensvang i Hordaland var et system av vorrer blitt undersøkt; i Sogn og Fjordane var det undersøkelser av kvern-steinsbruddene i Hyllestad; på Austrheim i Gloppen ble en nedlagt kirkegård undersøkt og på Fitjar var Middelaldersamlingen involvert i forbindelse med en undersøkelse av Håkonarbrønnen. Uten å gjøre statistikk-vold på materialet kan man i grove trekk

si at Middelaldersamlingen i de seneste årene hadde vært involvert primært på steder, hvor det var noe eksepsjonelt, et synlig kulturminne eller et kultur-minne som var godt kjent gjennom skriftlige kilder eller tradisjon.

Hvordan var det da med de ikke synlige kulturmin-ner fra middelalderen? Hvor ble ”middelalderen på landsbygda” av på vei gjennom forvaltningsarkeolo-giens mange ledd?Jeg vil presentere et eksempel på en forvaltningssak, som illustrerer det man i 2001 kunne kalle status for forvaltningen av den ikke synlige middelalder på landsbygda i Bergen Museums forvaltningsdistrikt.

Et eksempelSaksgangen for dispensasjonssaker oppfatter jeg noe forenklet som følger:

1) Plansaker, sendes til fylkeskommunen fra tiltaks-haver. Fylkesarkeologene går i arkiv og drar i felt for å registrere for å kartlegge potensielle konflikter mel-lom plansaker og fredede kulturminner. Hvis det finnes fredete kulturminner i planområdet, sender fylkeskommunen en tilråding om fredning eller dispensasjon mot gransking til Riksantikvaren. Til-rådingen sendes i kopi til landsdelsmuseet, i dette tilfelle Bergen Museum.

2) Landsdelsmuseet utformer tilrådning med plan og budsjett for granskningen på bakgrunn av en faglig ”helhetsvurdering” basert på:• registreringsrapporten fra fylkeskommunen• egne arkivstudier• kompetansen til de som involveres i utformingen av plan og budsjett for granskingene

Denne tilrådning sendes til Riksantikvaren.


Hansen: Middelalderen på landsbygda Den tapte middelalder?

72

Fig. 1. Skiftebrev fra Kvåle fra 21 mai 1324 . Foto: Det Arna-magnæanske institut, København (Etter Øye 1986) .

3) Riksantikvaren fatter (eventuelt) vedtak om dis-pensasjon på vilkår av granskning. Riksantikvaren fatter dette vedtaket på bakgrunn av:• egne arkivstudier• tilrådningen fra fylkeskommunen• tilrådningen fra landsdelsmuseet

4) Landsdelsmuseet foretar en arkeologisk utgrav-ning, hvor føringene i den faglige helhetsvurdering danner grunnlaget for problemstillinger og valg av metode.

Med eksemplet Sogndal kommune (Sogn og Fjor-dane) – reguleringsplan Ingahaugen – Kvåle gbnr 23/12 skal vi se, hvor skoen trykker, når det gjelder planarbeidet, fra en plansak kommer inn til fylkes-arkeologene til landsdelsmuseets folk står i felt med et utgravningsprosjekt. Med fokus på språkbruk og saksbehandlernes vurderingsgrunnlag går jeg igjen-nom en del dokumenter fra sakens gang gjennom (kulturminne)-forvaltningsapparatet.

I fylkeskommunens registreringsrapport (Arkivsak 00/01308) påpekes det, at det på gården Kvåle er gjort løsfunn fra bronsealder og vikingtid, det nevnes også at Kvåle var en av de rikeste gårdene i Sogndal i middelalderen i følge skattelister og andre skriftlige dokument (Figur 1).

Kvåle var også kirkested i middelalderen (Buckholm 1998), og den middelalderske kirkegård lå etter alt man vet tett i tett med området som det søkes dis-pensasjon for. Middelalderkirken nevnes dog ikke i fylkeskommunens registreringsrapport, til tross for at Riksantikvaren ca. to måneder før rapporten ble skrevet ga en uttalelse angående Kvåle som middelal-dersk kirkested og den middelalderske kirkegården i forbindelse med reguleringsarbeid på det tilgrensen-de bruket (Riksantikvaren uttalelse av 05.07.2000).

Dyrkingslag og andre kulturminner som ble funnet under fylkeskommunens registreringer benevnes konsekvent ”forhistoriske” gjennom hele rapporten

(Arkivsak 00/01308). Hvilket dateringsgrunnlag har man for å datere dyrkningslagene til forhistorisk tid og ikke til førreformatorisk tid? Man har ingen 14C dateringer og man har heller ikke in situ gjenstander fra registreringene. Man baserer seg derfor på paral-lellmateriale og dateringer basert på helhetsvurde-ringer ut fra tidligere funn på Kvålegården. Når det dateres via parallellmateriale, henvises det dels til un-dersøkelser på den nærliggende gården Kvålslid, hvor det ble dokumentert dyrkingsspor fra slutten av yngre steinalder til eldre jernalder. Dels også til nabogården Rutlin hvor det, i 2000 da rapporten ble skrevet, var dokumentert spor etter gårdsdrift i bronse og jernal-der. I dateringen basert på helhetsvurderinger trekkes det kun på de løsfunne gjenstander fra bronsealder og vikingtid, som man kjente til før registreringene. Den skriftlige omtale av gården i middelalderen for-bigås i taushet, det samme gjelder middelalderkirke og kirkegård på det tilgrensende bruket. (I dag har Diinhoff som stod for utgravningen på Rutlin påvist at det også var rester etter gårdsdrift i middelalderen på Rutlin (Diinhoff og Hjelle 2003, se også Diinhoff i denne publikasjonen).

Arkeologisk institutt/Bergen Museum: Når saken kommer til daværende Arkeologisk institutt, Univer-sitetet i Bergen, som i dag tilsvarer Bergen Museum, UIB, gis det en tilråding om dispensasjon med plan og budsjettramme ved granskning. I tilrådningen omtales Kvåle som den forhistoriske gården og som bakgrunn for tilrådingen vises det til fylkeskommu-nens registreringer som viser at: ”planen griper inn i kjerneområdet knyttet til den forhistoriske Kvåle-gården, som ut fra andre kilder s. s. rike gravfunn må antas å være en av de største og mest sentrale gårder i Sogndal i forhistorisk tid” (Vedtak om omfang ref 1280/00). Her er middelalderen altså også helt falt ut. Var arkeologisk institutt ikke klar over det mid-delalderlige kirkestedet Kvåle og Riksantikvarens tilråding fra nabobruket? I tilrådningen sies det vi-dere at: ”granskinger... vil gi svært viktig informasjon om bosetnings- og jordbruksutvikling i området fra den første jordbruksbosetning og fram mot middel-alderen”... (Vedtak om omfang ref 1280/00) men ikke inklusiv middelalderen?

Dateringsgrunnlaget for instituttets tilråding ser ut til å være basert på fylkeskommunens rapport, som bygger på parallellmaterial og helhetsvurderinger foretatt med bakgrunn i saksbehandlernes kompe-tanse.

Etter hvert er saken kommet så langt at det skal fore-tas en utgravning, tilrådningen fra Arkeologisk insti-tutt, som etter en omorganisering var blitt til Bergen Museum, er altså godkjent av Riksantikvaren. Riks-antikvaren hadde ikke innvendinger når det gjaldt granskningsplanenes manglende oppmerksomhet på

73

Varia 71 Hansen: Middelalderen på landsbygda

kulturminner fra middelalderen på middelaldergår-den Kvåle. Dette til tross for at Riksantikvaren som institusjon var sterkt inne i forbindelsen med regule-ring av nabobruket og burde ha vært oppmerksom på middelalderpotensialet for planområdet.

Som det vil fremgå av dette eksempelet trykket skoen i alle forvaltningsledd når det gjaldt utredningen av potensialet for å finne kulturminner fra middel-alderen: Fylkeskommunen, Bergen Museum med alle sine ledd og Riksantikvaren. Var det tale om et komplott?! Eller var det kanskje tale om vanetenk-ning?

Komplott eller vanetenkning?Språkbruk sier mye om hvordan folk tenker. Ser man på språkbruken i Kvåleeksemplet ses det at det konse-kvent refereres til forhistoriske kulturminner og ikke til ”automatisk fredede kulturminner” eller eventuelt ”førreformatoriske kulturminner”, dette til tross for at en ikke hadde direkte dateringer i form av 14C eller in situ gjenstander fra registreringene. Det dateres på parallellmateriale, helhetsvurderinger samt ut fra det generelle kildematerial fra området og i den forbin-delse er det forhistoriske graver, en løsfunnet øks og et løsfunnet sverd som vektlegges.

Hva med den ikke-særlig-løsfunne middelalderkir-ken? Og hva med det nokså håndfaste og materielle Kvåleskiftet fra 21. mai 1314 (jvf. fig. 1)? Er det slik at man ikke våger å ta i bruk denne typen materiell kultur som data i forvaltningsarkeologien og at man føler seg på tryggere grunn med sverd og øks i hånd? Er det mer skikkelig arkeologi!?

Nei, jeg tror heller det er tale om manglende tradi-sjon for og skolering i å tenke middelalder. I tillegg til manglende kunnskap om – og trygghet i – hvilke re-gistre og hjelpemidler man kan ta i bruk for å få påli-telig og håndfaste data å gå videre med. Dette gjelder når man skal foreta de innledende registreringer, som i høy grad legger premissene for videre undersøkelser og det gjelder i den videre saksbehandling og planleg-ging av et prosjekt.

Ny forskning, nye metoderI de seneste årene er det skjedd mye nytt rundt forsk-ningen på middelaldergården. Ved Arkeologisk In-stitutt, Universitetet i Bergen, er det å undersøke går-den, og herunder middelaldergården som et agrart kulturlandskap i sin helhet, for alvor kommet på dagsordenen. Ved å ta i bruk tradisjonelle arkeolo-giske metoder og kombinere dem med kulturgeogra-fiens kartlesing og skriftlige kilder har en rekke arkeo-loger bidratt til ny kunnskap om middelalderens gård på Vestlandet (for eksempel Julshamn et al. 2002). Kulturgeografiske metoder er i denne sammenheng det å lese og tolke kart, gjerne gamle kart, som av-

speiler kulturlandskapet før jordskiftet som fant sted på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Det er på tide at disse metoder tas i bruk mer allment, også blant arkeologer som sitter i sentrale stillinger i forvaltningssystemet. Det kan gi hjelp til å identi-fisere, lese og forstå det agrare kulturlandskapet og altså finne middelalderen på landsbygda i forbindelse med frigivningssaker.

Jeg vil presentere en rekke hjelpemidler og gode råd, satt sammen etter veiledning av arkeologer fra ulike institusjoner og miljøer som arbeider med middel-alderen på landsbygda: Jan Erik G. Eriksson fra Riksantikvarens distriktskontor øst, Ingunn Holm, Frode Iversen, Janicke Larsen Zehetner og Ingvild Øye fra Arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen, Kjell Arne Valvik fra Hordaland fylkeskommune og Arne J. Larsen fra Middelaldersamlingen, Bergen Museum.

Gården Ornes (Urnes) i Sogn og Fjordene gnr. 91 (i dag gnr. 183) blir brukt som eksempel i presentasjo-nen av de ulike hjelpemidlene.

Når man får inn en utbyggingsplan for et område er det er rekke arkiv og oppslagsverk det går an å sjekke før man går ut og registrerer. Stikkord er her:• Topografisk arkiv/Askeladden• skriftlige middelalderkilder• gamle kart• middelalderlige kirkested

Som ved begynnelsen på alle undersøkelser må man selvsagt først gå til institusjonens digitale eller fysiske arkeologiske arkiv (Topografisk arkiv eller Askelad-den). Her vil det fremgå om det har vært undersø-kelser i området før og om det finnes registrerte kul-turminner der (Askeladden er dessverre ikke pålitelig ennå når det gjelder middelalderen på landsbygda). Det er jo vanlig praksis så det vil jeg ikke gå nærmere inn på her.

Skriftlige middelalderkilder: Dernest er det nyttig å vite om en gård er nevnt i skriftlige kilder, hvis går-den er nevnt i middelalderske kilder vet man i hvert fall at den er så gammel. På dokumentasjonsprosjek-tets hjemmeside er Oluf Ryghs, Norske gaardnavne lagt inn. Oluf Ryghs arbeid er en oversikt over, hvor norske gårdsnavn er nevnt i de skriftlige kilder fra middelalderen og frem til 1723. Slå opp på doku-mentasjonsprosjektet:

http://www.dokpro.uio.no/ O. Rygh: Norske Gaardnavne

O. Ryghs Norske Gaardnavne er ordnet etter matrik-kelen av 1904. Det betyr at inndeling i - og stave-måte for fylker er foreldet, men oftest er gårdsnavn og


74

Fig. 2. Lokale stedsnavn på Rikheim plottet inn på et utsnitt av Økonomisk kartverk samt en liste over navnene. (Fra Fylkesarkivet Sogn og Fjordane)

75


bruksnummer det samme som i dag så i praksis er det enkelt å bruke oppslagsverket. Se bruksanvisningen på nettstedet og slå opp navn på gården som er berørt av utbyggingsplanen. Da kan du få flere gårder opp for hvert navn, men via gårds- og bruksnummer er det vanligvis mulig å finne den rette. Velg da ”Vise” og du får en oversikt over hvor og når gårdsnavnet er nevnt i skriftlige kilder, for eksempel står det under Urnes:

Hvis ”din gård” er nevnt i kilder fra middelalderen er du kommet et stykke på vei til å identifisere en mid-delaldergård. Hvis den ikke er nevnt betyr det imid-lertid ikke at den ikke går tilbake til middelalderen!

Skattematrikkelen 1647 er et annet oppslagsverk som kan brukes til å identifisere middelalderske gårder og bruk på gården (Fladby og Winge 1991). Rygh har ikke gjennomgått den for gårdsnavn. Matrikkelen er ikke lagt ut på nettet så man må ha den i håndbiblio-teket. Matrikkelen er ordnet fylkesvis, man slår opp gårdsnavnet i bokens register og finner referanser til gårder som betalt landsskyld og skat, eller som mot-tok landskyld. En vanlig antagelse er at gårder som omtales i matrikkelen av 1647 som regel også var i drift i middelalderen. De som var nyopptatt i 1647 var ofte gjenopptatte ødegårder fra middelalderen. Hvis gården ikke finnes i 1647 matrikkelen kan den allikevel ha vært i drift i middelalderen!

Lokale stedsnavn: eldre lokale stedsnavn kan ofte gi en indikasjon på hva et område har vært brukt til tidligere. For Sogn og Fjordane fylke er det lagt ut en oversikt på nettet over stedsnavn samlet inn på en del gårder:

http://fylkesarkiv.no

De lokale stedsnavn er registrert på gårds- og bruks-nummer på økonomisk kartverk og man må oppgi hvilket kartutsnitt man ønsker å få lokalnavn fra. Det er ikke alle kommuner som har fått en oversikt over lokale stedsnavn, men er du heldig kan det ligge noe på de berørte gårder her. På Ornes i Hafslo kommune var det ikke registrert lokale navn, men på Rikheim i Lærdal kommune var det (Figur 2). Kartoversikten over hvor lokalnavnene er registrert ligger ikke på nettet, men man kan få de tilsendt ved henvendelse til Fylkesarkivet.

Kirker og kirkegårderEn annen håndfast middelalderindikator er tilstede-værelsen av et middelaldersk kirkested eller kirkegård. På Askeladden finnes det en oversikt over kirkesteder som er i bruk, men den er foreløpig ikke komplett. En landsdekkende systematisk oversikt over nedlag-te kirkesteder og kirkegårder finnes ikke i dag men Riksantikvaren jobber med saken og med tiden vil vi kanskje kunne slå opp i Askeladden og få kvalitetssi-krete data på nedlagte kirkesteder og kirkegårder der. Det vil være til stor hjelp.

For Sogn og Fjordane og Hordaland fylker er vi hel-dig stilt med boken ”Nedlagte kirker og kirkesteder fra middelalderen i Hordaland og Sogn og Fjordane” (Buckholm 1998) som er et godt oppslagsverk for nedlagte middelalderske kirkesteder. Det er fine kart i boken og den er meget oversiktlig.

Gamle kartDet neste man kan gjøre er å se om det finnes gamle kart for området som skal utredes. Norsk lokalhis-torisk institutt har utgitt bokserien ”Gamle Norske kart”, som er en katalog for utrykte kart fra de siste 300 år (Fladby 1979–1985). Katalogen er ordnet fyl-kesvis og gir oversikt over om det finnes gamle kart for området som berøres av tiltaket. Typisk vil det være et utskiftningskart for innmarksområder, hvis gårder i planområdet er utskiftet. Under jordskiftet som skjøt fart mellom siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble de gamle gårdstun splittet opp og bruk ble spredt ut over gårdsområ-det. Utskiftningskart gir en detaljert dokumentasjon av hvordan gården var strukturert før jordskiftet, for kartet skulle være grunnlag for den nye eiendoms-fordelingen. Kartet viser altså gården slik den lå før utskiftning og vil i mange tilfelle avspeile strukturer som går langt tilbake i tid.

Kartmaterialet kan fås ved henvendelse til den lokale jordskifteretten, som enten har kartene selv eller kan henvise til hvor de befinner seg.

Hvis man leser utskiftningskartet opp i mot det Økonomiske Kartverk som bør følge plansaken og projiserer de eldre strukturer til dagens forhold får man et overblikk over hvordan området så ut før ut-skiftningen og da får man mye gratis! Det å lese et utskiftningskart kan gjøres på mange nivå. Man kan nærlese kartet og få utrolig mye informasjon ut om for eksempel bonitetsforhold og eierforhold, ikke minst hvis man har ”protokollen” for kartet i tillegg til kartet. (På kartet er det oppført tall og bokstaver, som henviser til protokollen, hvor det for eksempel er bonitetsverdier for de enkelte teiger og andre de-taljopplysninger. Protokollen for utskiftningskart får man ved henvendelse til det lokale statsarkiv). Man kan imidlertid også få et overblikk over gården ved å lese kartet mer direkte.


76

Fig. 3. Utskiftningskart fra innmarksområdet på Ornes (Fra Jordskifteretten Sogn og Fjordane, Førde).

Fig. 4. Viktige strukturer på utskiftningskartet fra Ornes. Strukturene er tegnet med tusch på et ”lysark” som er lagt på utskiftningskar-tet. Det går naturligvis an å legge kartene inn i et digitalt tegneprogram og gjøre tegnearbeidet flott og publiseringsklart, men i hverda-gen holder det med en lavteknologisk innsats; lysark eller en annen type folie, tusch og en kopimaskine kan gjøre nytten for seg.

77


Figur 3 viser utskiftningskartet fra innmarksområdet på Ornes. Når vi trekker ut viktige strukturer på ut-skiftningskartet, så finner vi umiddelbart (Figur 4):• kirken med middelalderkirkegård• hovedferdselsårer• det gamle tunområde• åkre, åkerreiner• grenser mellom innmark og utmark• geilen mellom tun og utmark• andre steinstrukturer som steinstrenger, røyser, bakkemurer og lignende

Sammenligner vi strukturene på utskiftningskartet fra Ornes med dagens økonomiske kartverk (Figur 5 og Figur 6) springer det for eksempel i øynene at dagens veinett går i andre traseer enn de gamle. Det kan være fruktbart å registrere langs de gamle trase-ene, for kulturminnene orienterer seg ofte i forhold til det gamle veinettet. Det ses også at de nye gårdene ligge helt andre steder enn gamletunet. Landskapet har altså forandret seg mye siden utskiftningen.

I forhold til middelalderen på landsbygda er det vik-tig å få datert gamle tunområder, hovedferdselsåre og ferdselsårer innen matrikkelgården, grensen mellom innmark og utmark (ofte steingjerde) og ikke minst geilen mellom tun og utmark. En tommelfingerregel

synes å være at når geil og tun er etablert, er ”mid-delaldergårdens hovedlokalisering” fastlagt. Geilen forbinder innmark med utmark og knytter sammen ressurser på gården. Når man daterer brukes vanlig arkeologisk metode; hvis det ikke dukket opp dater-bare gjenstander, tas det ut 14C prøver av rydningslag, dyrkingslag eller lag som kan settes i sammenheng med oppførelse og bruk av strukturer. Ellers er det selvfølgelig viktig å registrere strukturer og kulturlag som ellers i arkeologiske undersøkelser.

Spor etter et agrart kulturlandskap er en del av en større helhet og blir først riktig interessant hvis man kan sette den inn i denne sammenhengen. Ved å gå via gamle kart til gården får man et overblikk som kan være til stor hjelp når man skal bestemme seg for hvor søkegrøfter og prøvestikk skal tas og hvilke strukturer det er interessant å få datert. Det er altså gården som helhet som man må tenke på når middel-alderen på landsbygda skal finnes; ikke bare bygnin-ger, men også innmark, utmark, og strukturer som avspeiler drift. Man må være oppmerksom på at også eldre tiders synlig kulturminner som for eksempel gravrøyser kan være lagt inn på kartet – kanskje ikke som ”gravminne”, men som område med mye stein og dermed dårlig bonitet!

Fig. 5. Utsnitt av dagens Økonomisk kartverk. Her er ”lysarket” med strukturene fra utskiftningskartet lagt over det moderne kartet.


78

Veien fremPå Bergen Museum har vi brukt hjelpemidlene som er skissert ovenfor på de sakene som har kommet til museet fra tidlig vår 2002. Spesielt bruken av ut-skiftningskart har vært fruktbar. Å få et 100–150 år gammelt fargebilde av et planområde er nesten som å reise i tid! Man kan gå langs veier som ikke lengre finnes, og se kulturminner som heller ikke lengre sy-nes i landskapet. Man får kanskje en forklaring på strukturer som det ikke ellers er gitt å få en mening ut av. Også bruken av Oluf Ryghs gårdsnavnregister har gitt en ballast når man skal argumentere for å ta ett spadestikk utenom velkjente kulturminnetyper. I en to års periode var det Middelaldersamlingen som gjorde grunnarbeidet og sonderte mulighetene for et middelalderperspektiv i dispensasjonssaker. Etter en omorganisering er det nå Bergen Museums Sek-sjon for ytre kulturminnevern (SFYK) som gir faglige innspill til dispensasjonssaker, de bruker aktivt steds-navnregistrene og kirkedatabasen1, og de har inten-sjoner om å ta i bruk utskiftningskart rutinemessig. Bergen Museum er altså godt på vei.

Det er likevel ingen tvil om at det er på det tidligste utredningsstadiet, altså i forbindelse med forarbeidet

til fylkeskommunenes registreringer, at hjelpemidle-ne bør tas rutinemessig i bruk. For det er langt på vei de innledende registreringer som legger premissene for videre arkeologiske undersøkelser i forvaltnings-sammenheng.

På et seminar for Bergen Museum og våre samar-beidspartnere i mai 2002 gav jeg en innføring i bruk av de ovenstående hjelpemidlene. Til stede var blant andre arkeologer fra Bergen Museum og representan-ter fra fylkesarkeologene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland. Fylkesarkeologene og Ber-gen Museums folk fikk med seg et eksemplar av kata-logen over gamle kart for sine respektive fylker, digi-tale data for middelalderkirker, en veiledning i bruk av utskiftningskart, samt referanser for nettsteder og litteratur man bør ha håndbiblioteket. Våren 2003, ved oppstart for feltsesongen fikk fylkesarkeologene tilsendt en skriftlig veiledning til bruk av hjelpemid-lene med en oppfordring til å ta dem i bruk.

I Hordaland fylkeskommune bruker man i dag hjel-pemidlene under forberedelse av større registrerings-arbeid. På mindre prosjekt er det ikke tid til å skaffe de gamle kartene. Det hadde vært til stor hjelp, og

Fig. 6. Dagens veinett, tegnet inn på folie og lagt over utskiftningskartet.

1) En foreløpig database over middelalderske kirkesteder som Riksantikvaren har stilt til rådighet.

79


meget tidsbesparende om kartene var tilgjengelig di-gitalt. Erfaring er ellers at det er velanvendt tid man bruker på så vel gamle kart og Oluf Ryghs gårdsnavne (Pers. med. Tore Bjørgo februar 2005).

Ved Kulturavdelingen i Møre og Romsdal fylkes-kommune brukes hjelpemidlene også rutinemessig på større saker, og her har man samme erfaring som i Hordaland; man får mye igjen for tiden som legges i forarbeidet til registreringer (Pers. med. Bjørn Ring-stad februar 2005).

I Sogn og Fjordane fylkeskommune planlegger man å ta i bruk hjelpemidlene, men har så langt ikke hatt ressurser til å innarbeide rutiner (Pers. med. Eva Mo-berg februar 2005).

Det er tilsynelatende (ennå) ikke en selvfølgelighet å bruke de tilgjengelige ”middelalderhjelpemidler”

på linje med for eksempel Per Fetts ”Førhistoriske minne på Vestlandet” eller Topografisk arkiv. Dette kan langt på vei skyldes at man har for stort tidspress på seg i de ulike ledd i forvaltningen, man har ikke kapasitet til å bruke hjelpemidler som ikke er umid-delbart tilgjengelige og man har liten kapasitet til å innarbeide nye metoder og rutiner. Riksantikvaren har jo allerede satset stort på å utvikle registre som kan effektivisere forvaltningsarkeologien. Det må være på sin plass å oppfordre Riksantikvaren til også å legge inn data som er relevant for middelalderens kulturminner i lett tilgjengelige digitale registre.

Ikke desto mindre, man kan vel tillate seg å si at vi i vest har tatt et skritt i riktig retning i vår søken etter ”middelalderen på landet”. Det blir spennende å se om det etter hvert gir seg utslag i en større tilvekst av funn fra middelalderen på landsbygda i Bergen Mu-seums arkiv og magasin ved Middelaldersamlingen.

Anbefalt litteratur og nettsteder

Arkeo 1999: Artikler av J. Aksdal, S. Diinhoff, I. Øye, K. A. Valvik og J. Åstveit. Nytt fra arkeologisk institutt Univer-sitetet i Bergen. Nr 1.

Buckholm, M. B. 1998: Nedlagte kirkesteder fra middel-alderen i Hordaland og Sogn og Fjordane. Arkeologiske avhandlinger og rapporter fra Universitetet i Bergen nr 1. Bergen.

Diinhoff, S. og K. L. Hjelle 2003:Udgravningsrapport Rutlin gbnr 22/4, Sogndal kommune, Sogn og Fjordane. Topogra-fisk arkiv. Bergen Museum. Universitetet i Bergen.

Dokumentasjonsprosjektet (Oluf Rygh): Nettsted tilgjen-gelig fra http://www.dokpro.uio.no

Fladby, Rolf. 1979-1985: Gamle Norske kart. Norsk lokal-historisk institutt. Universitetsforlaget.

Fladby, Rolf og H. Winge. 1991: Skattematrikkelen 1647. Norsk lokalhistorisk institutt. Universitetsforlaget.

Jerpåsen, G. B., M. Widgren, M. B. Sollund 1997: Historis-ke kart og kulturminnevern : en metode for landskapsanalyse. NIKU fagrapport 003. Oslo. Norsk institutt for kultur-minneforskning.

Julshamn, L., R. L. Bade, K. A. Valvik og J. Larsen (2002). Vestlandsgården - fire arkeologiske undersøkelser. Havrå - Grinde - Lee - Ormelid. Red. Øye, I. Arkeologisk institutt og Bergen Museum. Bergen.

Kulturnett Sogn og Fjordane (lokale stedsnavn): Nettsted tilgjengelig fra http://fylkesarkiv.no

Per Fett 1965-1976: Førhistoriske minne på Vestlandet. Nettversjon (1991) på: www.dokpro.uio.no

Øye, I. (1986). Sogndal i mellomalderen ca. 1050–1530. I: P. Sandal (Red.) Sogndal bygdebok. Bergen. Bd. 1 s. 239-460.

Arkivsaker

Arkivsak 00/01308. Notat til kulturavdelinga Sogn og Fjordane fylkeskommune. Sogndal kommune – regule-ringsplan Ingahaugen Kvåle Kvåle gbnr 23/12. Rapport frå arkeologisk registrering.

Riksantikvaren uttalelse av 05.07.2000. Riksantikvaren distrikstkontor vest. Sogndal kommune – melding om reguleringsarbeid Kvåle gbnr. 23/51 m.fl. Uttalelse knytt til automatisk freda kyrkjestad og kyrkjegard frå mellom-alderen.

Vedtak om omfang ref. 1280/00. Arkeologisk institutt UIB. ref. 1280/00. Sogndal kommune - reguleringsplan Ingahaugen - Kvåle. Kvåle gbnr. 23/12. konflikt med automatisk fredete kulturminner. Vedtak om omfang og kostnader for arkeologiske frigivningsgranskninger i dela-real skoletomt.


80

81

Kirkens gårder.Forholdet mellom kirker og gårdstun i norsk middelalderJan BrendalsmoNorsk institut for kulturminneforskning, Oslo

Abstract: Church farms. The relationship between churches and farms in medieval Norway Medieval churches, or post medieval churches on the site of a medieval church, is in Norway a good place to start looking for medieval farms, as most churches were erected as part of the farms built-up area. If on the other hand the church has been torn down and rebuilt somewhere else, there are a lot of reference books at hand. Also, local tradition and knowledge is a reliable source when trying to locate the former church site, as well as maps, especially severance maps from the 19th century. An underrated source is tales about migratory churches, as well as many of the place names containing the word Church-. But as a couple of recent excavations have shown, these kinds of information do in fact, in their core, carry infor-mation about a historical event. When there are no physical remains of the farm or the church left, except from the farms name, one can try to localize the farmyard by looking for cooking stones in the ploughed fields. And if the land is pasture or forest, the Viking Age cemetery is a good place to start, as (at least) some 60-80% of the medieval churches built before the end of the 12th century, were erected inside or beside the farms pagan burial ground.Keywords: Churches, medieval, farmyard

Hva er en gård?Slik jeg har oppfattet situasjonen innenfor utgra-vingsvirksomheten, har det vært et problem å finne middelalderens gårdstun på landsbygda. Det kan være flere årsaker til det. Med unntak for de nordnor-ske gårdshaugene, er det foretatt svært få arkeologiske undersøkelser av middelalderske gårdstun i Norge. Vi har således lite erfaring å bygge på. Er det som nordpå, at dagens gårdsbebyggelse også i de andre deler av landet i mange tilfeller står på det middelal-derske tunstedet? Eller er tuneti her gjennom århun-drene blitt flyttet rundt innenfor gårdsvallet?

Jeg har selv tidligere argumentert sterkt for tunsteds-kontinuitet både i Trøndelag og generelt, men med mulig unntak for i de brede jordbruksbygdene på det flate Østlandet utfra de særegne kvartærgeologiske forhold der. Lars Piløs registreringer på flatbygdene i Hedmark viser koksteinsforekomster nær sagt over alt, så lenge det finnes tørr, lettdrenert og sør-/vestvendt jord. Er dette uttrykk for stadige forflytninger av tu-net? Eller er det uttrykk for periodevise etableringer av underliggende bosetningsenheter? En noenlunde tilsvarende situasjon som den Pilø har registrert, har Dagfinn Skre dokumentert på Romerike. Ottar Røn-neseth har for låg-Jæren sin del påvist tunkontinuitet mye lik den i Nord-Norge, og bosetningene her kan gjerne karakteriseres som gårdshauger. Situasjonen på Jæren lar seg lett forklare på bakgrunn av kvartær-geologiske forhold, med tunene plassert på morene-rygger og med beite- og slåttområder i det myrete, omkringliggende landskap (Brendalsmo 2006:kap. 2.3.1-2.3.4; Pilø 2002; Rønneseth 2001; Skre 1998). Men en mekanistisk innfallsvinkel av denne typen er likevel neppe den eneste veien å gå for å få en fruktbar diskusjon om middelalderens gårdstun.

Jeg tror diskusjonen om tunkontinuitet eller ikke med fordel kan deles i to, men at de to delene nød-

vendigvis er nær sammenknyttet. Den ene diskusjo-nen handler om innholdet i gårdsbegrepet. Hvordan gården som økonomisk, sosial og juridisk enhet gjennom århundrene har fått endret sin karakter, og i den sammenheng diskusjonen om hvor langt tilbake i tid vi kan trekke gårdsbegrepet. Omleggingen av leidangen på 1200-tallet fra å være et oppbud til å bli en skatt, ødetida i seinmiddelalderen, 1600- og 1800-tallets matrikuleringer – alle disse strukturelle endringene i betingelsene for dyrking av jorda kan ha gitt seg utslag i den fysiske arronderingen av drift-senhetene. Både Rønneseth og Skre er blant de som har grepet fatt i denne debatten, og Stylegar har i en rekke artikler drevet diskusjonen videre (Brendalsmo og Stylegar 2001, Stylegar 2003, se også Stylegar i denne publikasjonen).

Den andre diskusjonen handler om hvordan lokali-sere det enkelte tun i et gitt landskap (jeg vil i det vi-dere for enkelhets skyld benytte begrepet gård/gårds-tun, selv om dette ut fra ovenanførte argumentasjon til tider vil være en anakronistisk betegnelse). Det er her jeg ønsker å gi et bidrag. Mitt utgangspunkt er relasjonen mellom gård og kirke i norsk middelalder, og hvordan dette forholdet kan være til hjelp ved lo-kalisering av middelalderske gårdstun arkeologisk. Men før vi kommer så langt er det nødvendig å sette kirkebygningene og religionen inn i en funksjonell og samfunnsmessig sammenheng.

Kirker i fiskevær og havner, ved helligkilder og hovedferdselsårerI middelalderen stod kirkene i all hovedsak som en integrert del av tunetii. Tre åpenbare unntak fra en slik hovedregel er: kirker reist i tilknytning til hel-ligkilder eller andre steder i landskapet der mirakler eller undere ble oppfattet å ha skjedd; kirker i fiskevær eller i havner langs kystens hovedled; samt kirker reist langs hovedfartsårene inne i landet. Kirker ved hellig-


Brendalsmo: Kirkens gårder Den tapte middelalder?

82

kilder og tilsvarende lokaliteter lå i tilknytning til det fenomenet de var bygd for å tjene, og i de aller fleste tilfeller lå disse lokalitetene langt unna et gårdstun – i utmarka eller i allmenningen. Det samme gjelder kir-ker langs hovedfartsårene. Disse ser også i all hoved-sak ut til å være bygd langt unna gårdene og tunene, på steder der det var vanlig å ta en hvil etter å ha krys-set ei stri elv, en bred fjord eller et større fjellområde. Her kunne de reisende be en bønn eller også rette en takk til det guddommelige for at reisen var gått bra så langt. Enkelte ”veikapeller” kunne også bli bygd i tilknytning til tun hvor det også fantes herberger for reisende (gjerne kalt ”klostre” i folketradisjonen), og disse sistnevnte kirkene kan således være ett utgangs-punkt for å lete etter middelalderske tun.

I fiskeværene og i havnene kan det se ut til å være en tendens til at kirken ble lagt i bakkant av bebyg-gelsen (fig. 1), eller på et høyt sted på en nærliggende holme. Funksjonen som sjømerke kan muligens ha vært en motivasjon bak en slik plassering, men det finnes også andre og muligens mer sannsynlige for-klaringer. En lang rekke av fiskeværene og havnene var operative lenge før kristendom og kirkebygging ble introdusert i Norgesriket. Dermed var all ledig grunn nede ved sjøkanten for lengst lagt beslag på. Det er også rimelig å anta, at i tilfeller der et fiskevær eller ei havn ble etablert i løpet av middelalderen, så ville bebyggelse direkte knyttet til de funksjoner fis-keværet eller havna skulle ivareta, få førsteprioritet i området ved sjøkanten. Det er derfor rimelig å anta at kirkens funksjon som sjømerke var sekundær.

I norsk middelalder ble, så langt vår kunnskap rekker i dag, kirker i fiskevær, havner, ved helligkilder og langs hovedferdselsårer kun helt unntaksvis bygd i relasjon til gårder og tun.

Kirker, gårdstun og eierskapI Arne Bergs Norske Gardstun (Berg 1968) finnes en rekke tegninger av rekonstruerte gårdstun fra før de store utskiftningene på 1800-tallet. I mange tilfeller stod det da fortsatt kirke på gården, som del av tunbe-byggelsen. Dette var kirker som var fra middelalderen, eller som var fra nyere tid men hvor de suksessivt var blitt reist på samme sted som den middelalderske kir-ken. I andre tilfeller kunne Bergs informanter fortelle om hvor på gården kirken hadde stått før kirkestedet ble nedlagt (fig. 2-3).

I Norge er det så langt ikke overbevisende blitt ar-keologisk dokumentert et vikingtids- eller middel-aldersk tun i samband med en middelalderkirke, slik det er på for eksempel Lisbjerg i Danmark (Jeppesen & Madsen 1989) (fig. 4). Det finnes likevel en del erfaringer: for eksempel en mindre undersøkelse på gården Viggja i Sør-Trøndelag ga klare indikasjoner på at middelalderkirken der var blitt bygd i kanten av tunet, og under og ved kirken på Trondenes i Troms er det registrert kulturlag som etter all sannsynlighet viser at denne kirken ble reist i et tun. Ved flere av undersøkelsene i norske stavkirker er det dokumen-tert ardspor under disse kirkene, så tunbebyggelsen er i slike tilfeller trolig ikke langt unna. Årsaken til at vi i Norge så langt ikke kan framvise en situasjon som den i Lisbjerg er ikke at en tilsvarende mulig-het ikke finnes i Norge, men snarere den at ingen ser ut til å tenke seg muligheten av at det skal finnes bevarte middelalderske kulturlag og strukturer inne på dagens gårdstun ved siden av kirken. I Lisbjerg var det heller ikke så mye plass innimellom den moderne landsbybebyggelsen rundt kirken, men det var ikke til nevneverdig hinder for arkeologene.

Fig. 1. I fiskeværene ser det ut til at kirkebygningene, så langt vi kjenner forholdene, ble plassert bak den øvrige bebyggelse, slik som her i Mefjordvær på Senja (Troms). Hus som har med jordbruk å gjøre er på figuren svarte, de som er relatert til fiske er hvite, og andre hus (stue, bu og lignende) har horisontal skravur. Omrisset av gårdshaugen er tegna inn. Legg merke til at selv om kirken er nedlagt, er kunnskapen om hvor den stod bevart. I tillegg finnes lokalitetsnavnene Kjerkestøa og Kjerksteinen. (Fra Berg 1968:299) En alternativ plassering for kirker i fiskevær kunne være på en egen holme, litt opp i ter-renget, slik vi finner det for eksempel på Sør-Gjeslingan i Vikna (Nord-Trøndelag).

83

Varia 71 Brendalsmo: Kirkens gårder

Fig. 2. Kirkene stod fortsatt som del av tunet før utskiftningene på 1800-tallet. Et godt eksempel på at kirken er fra nyere tid, men at kirkestedet er det samme gamle, har vi på Vangsnes i Balestrand (Sogn og Fjordane). (Fra Berg 1968:155)

Fig. 3. I tilfeller der kirken er lagt ned og kirkestedet flyttet til en annen gård, finnes det nesten alltid en kunnskap/tradisjon på gården mht. hvor kirken stod. Som på Skjeldstad i Stjørdal (Nord-Trøndelag). Her finnes lokalitetsnavnet Kjerk-Ekra i utkanten av det øst-lige av gårdens tun, og det er ved flere anledninger på 1900-tallet funnet graver ved jordarbeider (grøfting) i dette området. (Fra Berg 1968:254)


84

Med unntak for de typer kirker som er nevnt ovenfor, skal det godt gjøres å finne gode argumenter for at ikke de aller fleste kirker i Norgesriket gjennom hele middelalderen ble bygd på det vi i dag kaller gårder og at de ble reist som del av tunbebyggelsen/-strukturen for øvrig. Også de tidlige kirkene i byene ble reist som del av den øvrige individuelle bebyggelse her, nemlig bygården. Et godt eksempel på dette er trolig Peters-kirken i Tønsberg, som ble anlagt innenfor et eldre og allerede eksisterende system av bygårdsparseller og under hensyntagen til disse (Brendalsmo 1989).

Ifølge Frostatingslova fantes det i dette lagdømmet i middelalderen kun to hovedtyper eiendom, gården og allmenningen. Sistnevnte bestod av en øvre del (fjellet) og en ytre del (skjærgården), og begge var da kongseiendom. Det fantes unntak, som at (noen) veidesteder for sel var i bondeeie, men dette rokker ikke ved hovedprinsippet. Befolkningen for øvrig hadde full bruksrett til almenningen, men der det lot seg gjøre – som i fiskevær og i de sentrale dunværene – tok kongen, eller de som var forlent med rettighe-ten, store avgifter av ”produksjonen”. Det er rimelig å tenke seg at en tilsvarende todeling av grunnrettighe-tene gjaldt også i de andre lagdømmene i riket.

I og med at den som drev gården også rådet den, også om det var flere som etter hvert kunne eie skyldpar-ter i samme enhet eller gård, er det en høyst rimelig forutsetning å utgå fra at også utnyttelsen av gårdens arealer var en sak for eieren eller den som rådet, og ikke for ”bygda”. Gården var det sted der eieren viste seg fram for andre mennesker, også gjennom antallet bygninger og kvaliteten på disse. At gårdeieren skulle ”la bygdas bønder bygge kirke på gården”, er således en svært dristig premiss å ha som utgangspunkt. All-menninger ved dagens kirker – ofte kalt Kirkebakken – er en konsekvens av, og ikke en årsak til, at kirken ble bygd nettopp på dette stedet, og derfor ikke en støtte for et argument om at kirkebyggingen var et fellesanliggende for ”hele bygda”. Jeg har aldri sett ordet ”kirkebakken” nevnt i norske middelalderbrev, så en slik betegnelse er rimeligvis etterreformatorisk.

Kirkebygging og religiøs maktKunnskap om hovedtrekkene i middelalderens eien-domsforhold, slik de er beskrevet i lovverket på 1200-tallet, gir utgangspunkt for å ha en oppfatning om menneskenes utnyttelse av naturressurser. I den øvre allmenning kunne alle drive jernvinne, men det er høyst rimelig å tenke seg at kongen skattla produksjo-nen – han eide grunnen. Den individuelt eide gården må man som anført kunne gå ut fra var eierens do-mene. At eieren fra 1200-tallet av likevel måtte svare en avgift/skatt av gården til kongen, til tross for at går-den var gårdeierens eiendom, skyldtes at landets for-svar fra denne tiden av var blitt omgjort til en fast årlig avgift til kongen. Alle gårdeiere og leilendinger var nå

trukket inn i et riksfellesskap. Dette riksfellesskapet omfattet også det religiøse liv, i og med at religiøs tro og praksis nå ble ledet av en erkebiskop med ansvar for hele riket. Kulten skulle nå skje utelukkende i kir-ker, og den skulle være lik over alt. Overkongedøm-met grep inn i folks liv på en helt annen måte enn hva det regionale høvdingedømmet tidligere hadde gjort. Men det var også store likheter, blant annet var Norgesriket i tiden fram til rundt 1300 på ingen måte en stabil politisk enhet, slik det heller ikke var i yngre jernalder.

Snur vi på dette forholdet kan vi si at den religiøse arena nå åpnet for menneskenes sosiale og politiske manøvreringer i mye større grad enn tidligere, da re-ligiøs kult i hedensk tid var knyttet til den enkelte gård eller til den enkelte region. Med introduksjo-nen av kristningskampanjer som våpen i kampen om riksherredømmet fra andre halvdel av 900-tallet lå veien åpen for maktstrebende aktører på alle ni-våer – å bygge kirke ble kanskje det viktigste våpen i kampen om makt og innflytelse i samfunnet. Det ble unektelig bygd flere steinkirker enn det ble bygd steinhus i middelalderen, og langt flere enn det ble bygd steinborger.

En menighet var i denne tiden ikke bare en religiøs sammenslutning av mennesker, slik vi kanskje ten-ker oss det i dag. Det er trolig riktigere å beskrive den tidlig- og høymiddelalderske menigheten som en gruppe bestående av kirkeeierens sosiale og poli-tiske støttespillere, samlet innenfor den kristne kult. Innenfor rammene av den gammelnorske gaveø-konomien ga kirkeeieren til gjengjeld menigheten fysisk beskyttelse, religiøs kultledelse og fellesskap, samt storslagent samvær ved de religiøse høytider. En kirke med prest ga dessuten inntekter for kirkeeieren. Som erkebiskop Jon formulerte det i sin kristenrett på 1270-tallet: ”Man skal bygge kirke for Gud og hans hellige menn, ikke seg selv til vinning/makt eller noen fordeler”. I så måte kan vi si at tunet ble en sentral kamparena; jo større og jo mer forseggjort kirkebygget var, jo tydligere signaliserte du din posi-sjon og dine politiske og sosiale ambisjoner – sam-tidig som menigheten fikk et håndfast uttrykk for lederens makt og evne og som de kunne vise til. Også Kirkens menn tok del i dette spillet, domkirkene og kannikkirkene er gode eksempler.

Slike forhold var ikke særegne for Norgesriket. Fram til midten av 1000-tallet hadde Kirken i hele den vestlige verden i flere hundre år vært ledet av verds-lige herskere, helt fra tida da den ikke lenger kun var en byreligion. Som en reaksjon på dette ”herreveldet” oppstod på 1000-tallet det som i ettertid er blitt kalt den Gregorianske reform, der hovedinnholdet var et krav om at Kirken skulle være en fri og økonomisk og politisk selvstendig organisasjon. Til Norgesri-

85


ket kom denne bevegelsen først om lag 100 år sei-nere, da særlig i forbindelse med opprettelsen av et eget norsk erkebispedømme i 1152/53 med sete i Nidaros. At den norske samfunnseliten ikke hadde latt seg påvirke i særlig grad av reformen ser vi ved at en av samkongene kort tid før dette hadde latt hen-rette biskopen i Stavanger. Men det var først gjennom 13- og på 1400-tallet at Kirken maktet å skaffe seg et avgjørende grep over kirker og kristenrøkt i riket (Brendalsmo 2005).

Den verdslige kontroll over Kirken, kombinert med en videreføring av den hedenske forfedrekulten i form av de kristne sjelemesser for de døde, gjorde det innlysende for de kristne nordmenn på 900-, 1000- og 1100-tallet å la bygge sine kirker på/i gårdsgravfel-tet. Kirken hadde ingen teologiske innvendinger mot dette, så lenge ikke hedninger eller ekskommuniserte ble gravlagt på den vigslede gravplassen rundt den vigslede kirken. Kultledelse – kontroll med religiøs praksis – ble ikke mindre viktig etter religionsskiftet, og fortsatt var det slik i tidlig kristen tid at fellesskap i religion var en av de viktigste ingredienser i det lim som bandt menneskene til hverandre. Menigheten var ikke bare et religiøst fellesskap, som nevnt utgjor-de den kjernen i kirkeeierens sosiale, politiske og øko-nomiske nettverk. Innenfor en slik forklaringsmodell blir det vanskelig å tenke seg grupper av bønder eller andre som byggherrer for kirker. Det finnes da hel-ler ingen entydige skriftlige kilder til slikt byggeri i

Norgesriket i den tidlige del av middelalderen.

I det videre skal jeg presentere noen konkrete forslag til hvordan en kan bruke kirker som hjelpemiddel til å lokalisere middelalderske tun. Utgangspunktet er kirker bygd på gårder, det vil si kirkesteder eldre enn ca. 1150/1200. Det kan nemlig se ut til at nybygging av kirker i seinmiddelalderen i det store og hele skjed-de i kontekster utenfor gårdene, i fiskevær, byer, langs hovedfartsårene, i havner og ved forskjellige hellig-steder (se Brendalsmo 2006 for en grundigere argu-mentasjon rundt kirkebyggingsproblematikken).

Hvordan finne middelalderkirkene?Uansett om det var konger, lendmenn eller stor-bønder som lot bygge kirke i sein vikingtid og tidlig middelalder, så gjorde de det på gårdene sine, og de gjorde det i relasjon til gårdens gravfeltiii. Og grav-feltene i yngre jernalder lå i innmarka nær til tunet; trolig ble de oppfattet som del av tunet. Interessant nok er også fylkeskirkene i Trøndelag, som kongene lot reise på de konfiskerte gårdene til de slagne høv-dinger, bygd i eller inntil de hedenske gravfeltene på disse gårdene. Trolig skal lokaliseringen til gravfeltet i slike sammenhenger ses som uttrykk for en steds-kontinuitet for kult av høvdingedømmets politiske, og ikke nødvendigvis genealogiske forfedre.

Der hvor middelalderkirken fortsatt står, eller der nåværende kirke er reist på samme sted som middel-

Fig. 4. Forholdet mellom kirke og gårdstun er svært tydelig i tilfellet Lisbjerg i Danmark. Den nåværende, romanske steinkirken står på det høyeste punktet innenfor pallisadehegnet, mens de dokumenterte bygningene i de eldre faser befinner seg ute ved hegnet. Under og eldre enn steinkirken ble det ved utgravinger funnet rester av en kirkebygning med flettverksvegger. Veggene var leirklint på innsiden, og de var kalket, og på den kalkede overflaten ble det funnet rester av tidligromanske veggmalerier. (Fra Jeppesen og Madsen 1989)


86

alderkirken, bør det være enkelt å finne restene av det middelalderske tunet. Jeg har da som utgangspunkt at det er stedskontinuitet for tunet, ut fra den anta-gelsen at den første kirken ble reist på det daværende tunet for gårdens hovedbøl, og at dette området har vært av en slik beskaffenhet at det driftsmessig ville være urasjonelt å ikke gjenbruke det. Som Arne Bergs rekonstruksjonstegninger viser, kan det se ut til at kirkene gjerne har ligget noe i utkanten av den tidlige 1800-talls tunbebyggelsen. Muligens var det slik også da den første kirken ble reist, i og med at en kirkebyg-ning ble et nytt element som skulle innplasseres i en for lengst etablert, arealmessig utnyttelsesstruktur.

Der kirken er flyttet til et annet sted enn den mid-delalderske lokaliteten, hvilket gjerne først skjedde på 17- eller 1800-tallet, må man finne ut hvor mid-delalderkirken stod. Opplysninger om dette finnes i de gode bygdebøkene, eller i hefter eller bøker gitt ut i forbindelse med jubileer for den lokale kirkebygning. Slike jubileumsskrifter inneholder vanligvis også et kapittel eller to om kirkens historie. For fylker som Østfold, Akershus, Buskerud og deler av Hordaland

samt området Valdres finnes verket Norges Kirker, og her er det fyldige opplysninger om hvert enkelt kir-kested. For de øvrige deler av landet er Oluf Ryghs Norske Gaardnavne et nesten likeverdig oppslagsverk i denne sammenheng.

Der kirken i nyere tid er reist på et nytt kirkested, og der en ikke vet hvor middelalderkirken stod, og der også det gamle tunet er flyttet, kan en ty til et flertall kilder. Utgangspunktet er kirkens navn, som i nær samtlige tilfeller er identisk med navnet på gården der kirken stod. Lett tilgjengelig er bygdebøkenes gårdshistorie (m/kart), topografisk litteratur, Norske Gaardnavne, lokale informanter og ikke minst går-dens utskiftningskart med utskiftningsformannens protokoll. Lokal tradisjon er en god innfallsvinkel, og åkervandring etter kokstein kan gi en nøyere loka-lisering av det gamle tunet i et dyrkingslandskap (fig. 5). Ofte har gårdbrukeren støtt på graver ved grøfting eller annen jordbearbeiding. Hvor dypt gravene ble funnet kan være avgjørende for å kunne skille dem fra hedenske graver, men også kristne graver kan ligge grunt – at de kan ligge maksimalt ½ m under dagens overflate er ikke uvanlig. Da er tettheten av graver og deres orientering vest–øst gjerne en bedre ledetråd. Navn på et av brukene på gården kan gi en nyttig pekepinn, for eksempel dersom gården heter Berg og et av brukene heter Kirkeberg/Kirke Berg. Eller at det finnes lokalitetsnavn på gården av typen Kirkeå-keren, Kirketeigen, Kapellekra, Korsteigen (Korshu-steigen) eller lignende. I de tilfeller der forfatterne av Norges Kirker ikke har funnet sikre opplysninger til lokalisering av en middelalderkirke, påpekes det at slike lokalitetsnavn er det mest sannsynlige sted å søke kirketuften. Man skal derimot være litt varsom med visse typer navn som Kirkeparten, Kirkeneset, Kirkestøa eller Kirkehåla, da slike ikke nødvendigvis refererer til stedet der kirken stod (Nyborg 2004).

I tillegg til koksteinskonsentrasjoner og stedsnavn kan også yngre jernalders gravfelt benyttes som ut-gangspunkt. Disse lå i hovedregel som del av tunet. Utgangspunktet her er at man har kilder til en mid-delalderkirke på en gitt navnegård, men man vet ikke nærmere hvor kirken stod eller hvor tunet lå, og om-rådet er ikke dyrket slik at koksteinsmetoden ikke lar seg benytte. Da kan en metode være å ta utgangspunkt i et eksisterende gravfelt fra yngre jernalder på den gitte navnegård. Dersom det ikke finnes gravhauger bevart kan en benytte Fornminneregisteret.

En kan også gå den omvendte veien. Det vil si at det på en gård ikke er belagt kirke i de skriftlige kilder, men at det på denne gården finnes et eller flere navn som refererer til kirke eller også prest. Så som de al-lerede nevnte Kirkeåkeren, Kirketeigen, Kirkejordet, Presthus eller lignende (fig. 6). Eller det kan, ofte i tillegg til slike lokalitetsnavn, finnes tradisjon om at

Fig. 5. Lars Piløs arbeid med åkervandringer på Hedmarken har vist i stor skala at kokstein kan være en svært god indikator for lokalisering av middelalderske gårdstun. Som her i området rundt Opsal-Åsvestad-Grytting i Vang sogn. (Fra Pilø 2002:Plansje 4C:Hegvind)

87


det skal ha stått kirke på gården, eller et sagn om at den eldste kirken i bygda ble reist på denne gården men at englene eller de underjordiske i løpet av nat-ten flyttet materialene til en annen gård. Tradisjonelt er slike tradisjoner blitt oppfattet som stereotypier, uhistoriske og dermed ikke som pålitelige kilder til historiske hendelser. Dette er trolig feil, for i et par

tilfeller så langt har slik tradisjon vist seg å holde stikk og det er blitt dokumentert kirketufter og tilhørende gravplass (Brendalsmo og Stylegar 2003). Det ville i dag derfor ikke lenger være faglig forsvarlig å se bort fra denne type tradisjon som kilde til en nedlagt kirke og dermed et middelaldersk tun. Svært ofte finnes slik tradisjon i dag kun på den gården tradisjonen gjelder,

Fig. 6. På et utsnitt fra et ØK-kart der det finnes en rekke navn som kunne antyde at det har stått en kirke på steder merket med fir-kant. Slike navn finner vi i de langt fleste bygder i Norge, men det er ikke kjent fra de skriftlige kilder at det noen gang skal ha stått kirker der. Kirkens virkelige plass market med sirkel. Kartutsnittet viser et område ved Dolm kirke på Hitra i Sør-Trøndelag. Et viktig spørsmål er hvorvidt vi fortsatt kan unnlate å se på lokalitetsnavn og tradisjon som en seriøs kilde til faktiske, historiske hendelser.


88

men både bygdebøker og folkeminnesamlinger kan ha med lokal tradisjon, og ØK- og M711 kart er gode kilder til relevante lokalitetsnavn. I Norske Gaardnav-ne finnes mange av de relevante bruksnavn omtalt, samt også kirketradisjon nedtegnet av de gamle to-

pografer, men det er vel unødvendig å nevne at Rygh er nærmest totalt avvisende til at slike opplysninger skulle inneholde historiske hendelser. Men vær sam-tidig klar over at Rygh ikke fører opp alle bruksnavn, men disse kan finnes på eldre og nyere kart.

Noter:i Jeg benytter meg av Arne Bergs beskrivelse av et tun i innledningen til verket Norske Gardstun: ”Men tunet er ikkje berre hus. Både andre menneskjeverk og naturlege særkjenne skal vera med. Til den første kategorien høyrer vegar, bruer, klopper, gjerde, tuntre, vedkostar, steinrøyser,- ja, i denne samanhengen må vi ha lov til å rekna møkkdungar med til menneskjeverk. Naturlege særkjenne som bør vera med, er store steinar, bekker, haugar, hamrar o.m. Endå om mykje av dette er faste, uforanderlege ting, har omforminga av garden ofte tatt slikt med seg”. Denne beskrivelsen er et resultat av de svar som ble gitt ved en spørreundersøkelse rundt om i landet (Berg 1968:11f, 305f ). ii I denne artikkelen benytter jeg betegnelsene kirke eller kirkebygg/-bygning helt unyansert og som et fellesord for de mest forskjellige typer bygninger med religiøs funksjon i middelalderen. Det korrekte ville være å skilne mellom kirke og kapell, den ene vigslet for kristen kult og den andre gjerne kun velsignet. Skillet har likevel liten relevans i denne sammenheng, for en kirkebygning kunne over tid skifte status fra kirke til kapell og omvendt, og ved de aller fleste kirkebygg som ble reist på gårder i middelalderen finner vi også en tilhørende gravplass (”kirkegård”). iii Ved hjelp av ØK og løsfunnregistre er det uproblematisk å dokumentere at 60-80% av kirkene bygd før ca. 1200 er reist i relasjon til hedenske gravfelt. Trolig er antallet høyere, pga. nyere tids bortdyrking, nedbygging eller kirkegårdsutvidelser.

Kilder og litteratur:Berg, A. 1968: Norske Gardstun. Instituttet for Sammenlig-

nende Kulturforskning. Serie B. Skrifter LV. Universitets-forlaget.

Brendalsmo, A.J. 1989: Peterskirken, dens kirkegård og det eldste Tønsberg. Riksantikvaren, utgravningskontoret for Tønsberg. Arkeologiske rapporter fra Tønsberg nr 2.

Brendalsmo, J. 2005: Prestebol og prestegjeld. I: S.Imsen (red.): Den kirkehistoriske utfordring. Senter for middelal-derstudier. Skrifter nr 19.

Brendalsmo, J. 2006: Kirkebygg og kirkebyggere. Byggherrer i Trøndelag ca. 1000-1600. Perspektiv 15, Unipub forlag.

Brendalsmo, J. og F.-A. Stylegar 2001: Kirkested i 1000 år. Grend, gård og grav i Liknes. NIKU Publikasjoner 111. Oslo.

Brendalsmo, J. og Stylegar, F.-A. 2003: Om kirkesagn og ødekirker. Muntlig tradisjon og stedsnavn som kilder for kirkeforskningen. HIKUIN 30.

Jeppesen, J. og H.J. Madsen 1989: Skeigården. SKALK 5/89.

Nyborg, L.O. 2004: Kirkeby og Presterud. Kirkeindikerende stedsnavn og muntlig tradisjon som kilde til middelalderens kirkelandskap i Østfold. Masteroppgave i Nordic Viking and Medieval Culture. Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder. Universitetet i Oslo. Mangfoldig-gjort.

Pilø, L. 2002: Bosted – urgård – enkeltgård. En analyse av premissene i den norske bosetningshistoriske forskningstradi-sjon på bakgrunn av bebyggelsesarkeologisk feltarbeid på Hedmarken. Upublisert avhandling til dr.art., Universite-tet i Oslo.

Rønneseth, O. 2001: Gard og gjerde. Faser i utviklingen av Jærens kulturlandskap. Erling Skjalgssonselskapet. Stavan-ger.

Skre, D. 1998: Herredømmet. Bosetning og besittelse på Ro-merike 200-1350 e.Kr. Universitetsforlaget.

Stylegar, F.-A. 2003: Plog og spade – gård og landsby. Syns-punkter på middelalderens agrare driftsformer og bebyg-gelsesstruktur i Vest-Agder. Heimen, bind 40.

89

Regionale og sosiale variasjoner i middelalderens landbebyggelse i Sør-NorgeFrans-Arne StylegarVest-Agder fylkeskommune, Kristiansand

Abstract: Regional and social variations in medieval rural settlements in Southern Norway There are a number of noticeable differences between the medieval settlement structure in Eastern Norway and that in Western Norway, not least when it comes to the way farms were partitioned. The way of partitioning farms in Eastern Norway (mainly the Oslofjord area) led to a relatively dispersed settlement structure, while the partitioning system in the Western districts led to clustered settlements (‘klyngetun’). However, within each region, the social differentiation bet-ween different types of settlements is as pronounced as the common traits separating the ‘typical’ settlement in one region from the ‘typical’ settlements in others.Keywords: Settlement archaeology, medieval period, regionality, farms

”Paa Aaserlandt boer sex Bønder och kunde saae thill den Gaard 15 Thønder Korn: och giffue allesammen Presten ickon it Faar och itt Lamb och Kircken 10 Nott-her Korn,” skriver Peder Claussøn Friis omkring 1595 med referanse til Åsland i Åseral i nåværende Vest-Agder fylke (En Beretning om Thienden paa Agde-siden, Samlede Skrifter, utg. 1881, s. 233-234). Ett år eller så tidligere hadde Oslobiskopen Jens Nilssøn beskrevet Årum i Borge i nåværende Østfold fylke på denne måten: ”… saa derfra i norduest fierdeparten aff 1 fiering til de syndre Orimsgaarde, och haffde wi en paa den venstre haand och 2 paa den høyre haand ligger i sønder och nord ret hoss hin anden, siden komme wi til den fierde Orimsgaard 1 pilskud i nord, och kaldis den Spurffhøgs Orim paa den venstre haand ret hos veyen. Saa til den femte Orim, i nord 1 pilskud liggendis paa den høyre haand, saa i nord it stenskast til de 2. sid-ste Ørimsgaarde offuer en liden slem bro, ligger samme gaarde och paa den høyre haand ret vd met veyen” (Dag-bogs-optegnelser, Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser, utg. 1885, s. 248). Peder Claus-søn taler altså om Åsland som én gård som beboes av seks bønder, mens Jens Nilssøn like naturlig omtaler Årum som syv gårder, formodentlig bebodd av like mange bønder. Bak den divergerende terminologi de to bruker, ligger en vesentlig forskjell i den sen-middelalderske bebyggelsesstrukturen i henholdsvis Vest- og Øst-Norge.

Når vi møter Årum igjen i skattematrikkelen i 1647, har den ganske riktig syv oppsittere, og den består av syv (skatte-)gårder. Åsland, derimot, har på det tids-punktet fire oppsittere, og var kun én (skatte-)gård. Forholdet er det samme i alle matrikler gjennom 1600- og 1700-årene: Åsland forblir én matrikkel-gård selv om antallet oppsittere øker utover i perio-den, mens Årum består av like mange matrikkelgår-der som det er oppsittere. De ulike benevnelsene som Jens Nilssøn og Peder Claussøn anvender, indikerer

at forholdet viser til en vesensforskjell ved den fysiske strukturen mellom gårdene i Åseral og Borge. Hva denne forskjellen består i, er ikke vanskelig å begripe: I Åseral er vi i utkanten av det omfattende sør- og vestnorske kystområdet der mangbølte gårder eller klyngetun med jorden i teigblanding lenge utgjorde et karakteristisk innslag i kulturlandskapet. I Borge, som over Østlandet for øvrig, hadde man å gjøre med et klarere skille mellom de enkelte delingsprodukter, og oftest var avstanden mellom bebyggelsene større enn tilfellet var lenger vest.

I hele det mangbølte området i vest forekom det re-lativt sjelden at en gård var delt så radikalt at hver av delene fremstod som en selvstendig gårdsenhet med eget gårdsnummer i matriklene fra nyere tid. Regelen var ett gårdsnummer for hvert gårdsnavn. På Østlan-det og i Trøndelag var det svært ofte to, tre eller flere. En stor andel av matrikkelgårdene der var opprinne-lige delingsbruk: ”De var produkter av den radikale gårddelingen som ble alminnelig praktisert i de åpnere og mere jordrike østnorske bygdene både i eldre og nyere tid” (Holmsen 1979:232).

Noen tall kan anskueliggjøre forholdet, slik det var i 1647. I Borge sogn var på det tidspunktet 47 prosent av navnebolene delt i to eller flere matrikkelgårder. I Tjølling sogn i Vestfold var andelen nesten like høy, nemlig 40 prosent (tallet gjelder hel- og halvgårder). Ringerike har 29 prosent (gjelder hel- og halvgårder). I de ti skipreidene på Jæren var imidlertid kun 11 pro-sent av navnegårdene delt opp på denne måten. I vårt andre eksempel, Åseral, bestod bare 1 av 41 navnegår-der av flere enn én matrikkelgård.

Disse regionale forskjellene i det bebygde landskapet gjenspeiles altså i språkbruken også. I mine hjemtrak-ter i Østfold heter det Nes-gåłane når man snakker om de tre, fire spredtliggende enhetene som navne-


Stylegar: Regionale og sosiale variasjoner Den tapte middelalder?

90

Fig. 1. Den tradisjonelle bebyggelses-strukturen på Østlandets flatbygder vises tydelig på dette kartet over Mossesdistriktet fra 1797.

Fig. 2. Birkelandstunet i Bakke, Flekkefjord kommune (etter Berg 1968, s. 81).

91

Varia 71 Stylegar: Regionale og sosiale variasjoner

gården Nes på Jeløy er delt opp i (figur 1). Der jeg har mitt daglige virke, i Vest-Agder, ville man ikke bruke flertallsformen i et tilsvarende tilfelle, men heller snakke om garden i entall – selv om de fleste av de tidligere mangbølte tunene der, som en følge av utskiftningene i siste halvdel av 1800-årene, i dag fremstår som akkurat like spredtbygde som Nes. Regionale variasjonerNår vi blikker ut over landbebyggelsen i de ulike de-lene av det sørlige Norge omkring år 1800, før mo-derniseringer og utskiftninger begynner å omforme den, frembyr den et uensartet skue.

Over flatbygdene på Østlandet møter vi navnegår-dene oppdelt i grensedelte matrikkelgårder og bruk. Selv om skogen mange steder har blitt utskiftet i lø-pet av 1600- eller 1700-årene, ligger likevel deler av utmarken i sameie mellom brukene. Det kan også være tilfelle med innmarksteiger, men på Østlandet er teigblandingen lite utbredt utenom i Telemark, i Solør og i Hallingdal og de andre dalførene (Borgedal 1959a:142). Mellom ulike matrikkelgårder kan det ligge utmarksjord i sameie. Enkeltgårdsbebyggelse er mest alminnelig i dette området (og i Trøndelag), men det forekommer at husene på forskjellige bruk legges omkring ett og samme tun. I en del tilfeller lig-ger også matrikulerte enheter innenfor en navnegård så nær hverandre at bebyggelsen får et landsbypreg.

De fire Børsumgårdene i Ås i Follo (Akershus) er et eksempel, men slike tette bebyggelser nevnes også en rekke andre steder på Østlandet allerede av Jens Nilssøn i 1590-årene. Om de fem Dælengårdene i Tingelstad på Hadeland skriver han at ”de 3. ligger vdj en klasse, och de andre tho ligge der strax østen for i øster och vester fra hin anden iche langt imellum dem”, mens de to Tingelstadgårdene i samme sogn beskrives som ”liggendis vdj en tungaard” (Dagbogs-optegnelser, Bi-skop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser, utg. 1885, s. 287).

Likevel var de tettbygde tunene langt mer utbredt i kystdistriktene fra den vestre delen av Agder og videre vestover (figur 2, 3). I disse områdene fant man også gjerne flere bruk – og følgelig flere hus – i hver enkelt klynge enn på Østlandet. Én av de større gårdene på Lista skal ha hatt bortimot 150 bygninger i tunet. I noen distrikter var dessuten husene i hvert tun plas-sert tettere sammen enn det man kunne finne lenger østpå. Innmarksjorden lå i teigblanding mellom de ulike brukene i hvert mangbølte tun, og den enkelte bruker kunne ha et stort antall teiger spredt over hele gården. Fra Sunnmøre fortelles det i 1804 at 450 av 600 gårder lå i teigblanding – og at hver gård hadde 200-300 teiger (Borgedal 1959a:138).

Teigene kunne bli svært små – fra Stausland i Søgne (Vest-Agder) heter det i en kilde fra 1825 at ”skulde nogen have saa smaa Stykker, at han paa samme ikke

Fig. 3. Tunformer i Skandinavia.

Tabell 1. Utskiftet innmark pr. fylke frem til ca. 1940 (tall etter Borgedal 1959b, s. 355).


92

kan tøire (dvs. tjore) noget Kreatur, uden at det maa gjøre Skade paa Naboens Mark, da skal han tilsige den-ne sin Naboe, om han vil tøire tillige med ham, og hvis denne ikke da vil, er han berettiget til at tøire saaledes paa sit eget Stykke, at der paa dette levnes af Kreaturet saa meget Tøe eller Haa eller Græs urørt, som det dette kommer til at afspise paa Naboens Stykke” (gjengitt et-ter Try 1969:85). Fra Romsdal heter det om en gård som hadde åtte brukere og til sammen 1100 teiger at en bonde som ville bygge uthus, måtte bytte til seg jord fra fem andre brukere for å få stor nok tomt til huset (Borgedal 1959a:138).

Rettighetsfordelingen i utmark kunne være enda mer komplisert, og teiger knyttet til bruken av ulike res-surser kunne både ligge ovenpå hverandre og krysse

hverandre. Beitet i utmark ble i regelen utnyttet av brukerne i fellesskap, og antallet beitedyr ble regu-lert etter brukets størrelse (klauvsetting). Mellom matrikkelgårdene var jorden derimot grensedelt – i minst like stor utstrekning som på Østlandet.

Det er selvsagt denne ulike bebyggelses- og drifts-strukturen i henholdsvis øst og vest som gir forkla-ringen på hvorfor utskiftningene fra og med 1821, og med større styrke etter den nye utskiftningsloven av 1857, i all hovedsak foregikk i teigblandingsområ-det fra Agder og videre vestover (tabell 1). Det betyr også at en så viktig bebyggelseshistorisk kilde som utskiftningene utgjør, har en utpreget regional dis-tribusjon.

Tabell 2. Navnebol og matrikkelgårder i 1723 (tall etter Borgedal 1959a, tab. 3).

Tabell 3. Bruksoppdelingen av matrikkelgårdene i 1723 (tall etter Borgedal 1959a, tab. 5).

93


DelingsmåterDet er liten tvil om at de forholdene som er beskrevet i det ovenstående, går tilbake til middelalderen (se f. eks. Stylegar 2003a, Widgren 1997). Det gjør også de delingsmåtene som de forskjellige bebyggelsesstruk-turene er et resultat av. ”Modellen” for de ulike struk-turene kan man nemlig finne i middelalderlovene.

Det er ikke mye landskapslovene har å berette om hvordan jord skal skiftes. Men i Gulatingsloven 87 heter det om det såkalte odelsskiftet at enhver som vil dele størstedelen av innmarken, skal foreta delingen i nærvær av utenforstående. Jorden skal deles ved øy-emål eller ved hjelp av en snor, og grensesteiner skal settes ned. Man skal dele innmarken tvers over på midten, dersom partene da ikke finner at en annen delingsmåte er bedre. Odelsskifte eller grensedeling skapte klart adskilte bebyggelsesenheter uten sameie i innmark, og det må være et slikt skifte som ligger bak de navnebolene som i kildene fra senmiddelalder og tidlig nyere tid er delte i to eller flere matrikkel-gårder.

GL 87 ble inntatt i Magnus Lagabøtes landslov i 1270-årene. Men ved siden av denne grensedelingen finnes i Landsloven en annen skiftemåte. Om dette leilendingsskiftet heter det i Landsloven at ”(s)oleis skal skiftast at alle får teigar jambreide, jamlange og jamgode etter landskylda”. Det dreier seg med andre ord om teigblanding og deling etter skyld. Av Gula-tingsloven 82, som regulerer gjerdeplikten på gårder med flere enn én bruker, fremgår at det heller ikke var uvanlig at flere bønder bodde i ett og samme tun – slik at vi ikke uten kvalifikasjoner kan regne med et generelt, kronologisk skille mellom et eldre odels-skifte og et yngre teigskifte (jfr. Rønneseth 2001:181, Øye 2002:309).

Bestemmelsen om ”hafneskipti” i Frostatingsloven innebærer trolig det samme som Landslovens leilen-dingsskifte (Borgedal 1959a:136).

Fra landsloven ble bestemmelsene om jordskifte overført uendret til Christian 4.s norske lov av 1604, og med bare mindre endringer til Christian 5.s nor-ske lov av 1687.

Det bildet vi får av bebyggelsesmønsteret i de ulike deler av det sørlige Norge i og med beskrivelser som Peder Claussøns og Jens Nilssøns i 1590-årene og senere, kan forklares som variasjoner over de to de-lingsprinsippene som kjennes fra de gammelnorske lovene. Holmsen har ganske sikkert et viktig poeng når han relaterer disse forskjellene til ulikheter i topo-grafi og jordvidde (op cit.).

På Østlandet foregikk den vesentligste delen av gård-delingen i middelalderen etter samme prinsipp som

Landslovens odelsskifte. Slike delingsprodukter fikk i regelen hvert sitt tun, og i fremtidige matrikler reg-net man dem som selvstendige gårder – hva enten de beholdt det samme navnet, men med et tillegg av ”øvre” og ”nedre” eller lignende, eller den ene en-heten fikk et helt nytt navn (tabell 2). I prinsippet kan oppdelingen av hele bosetningskamre i gårder med ulike navn av antatt gamle navneklasser, forkla-res gjennom gårddelinger av denne typen – forutsatt at vi har å gjøre med jordrike områder der gårdene grenser innmark mot innmark.

At leilendingsskiftet nok er et yngre fenomen enn odelsskiftet, betyr ikke at odelsskifter ikke har blitt gjennomført etter landslovens tid. Det var heller slik at dersom en gård først var blitt skiftet i tråd med bestemmelsen om leilendingsskifte, kunne den ikke grensedeles i neste omgang. Det motsatte – som altså ville resultere i et navnebol bestående av to eller flere matrikkelgårder, hver av dem med mangbølte tun – er det mange eksempler på fra Agder og videre vest-over. Hans Try nevner navnegården Sangvig i Søgne, som bestod av matrikkelgårdene Austrus, Vestrus og Udjus, som hver bestod av et tettbygd tun med flere brukere (Try 1969:82).

Men over store deler av teigblandingsområdet fra Ag-der og videre vestover er det leilendingsskiftet eller teigdelingen vi finner flest spor etter (tabell 3). Her er det åpenbart at det er skiftemåten med teigdeling som har skapt den karakteristiske bebyggelsesstrukturen. Teigblandingen gjør det praktisk å legge husene på samme sted. Selv om naturbetingelser og topografi utgjør et bakteppe for teigdelingen, er det trolig at leilendingsvesenet har fremmet gårddelingen, ikke minst på Vestlandet. I begynnelsen av 1600-årene satte de store jordeierne ned så mange brukere på de større gårdene at statsmakten måtte gripe inn og sette en minstegrense for deling ved bygsling. Stort anner-ledes var det neppe i middelalderen. Et bruk kunne bygsles til mer enn én bruker, som i så fall med sine familier måtte dele en stue. Det er helst i lys av dette påtvungne samboerskapet at man skal forstå Lands-lovens pålegg om at en mann som hugger flere dører på huset enn de som fantes da han kom dit, skal bøte en halv mark sølv til kongen og en halv til jordei-eren, og dessuten sette huset i stand igjen (Borgedal 1959a:136).

Det er viktig å være klar over at det både i middelalde-ren og senere fantes udelte bebyggelser i det vestnor-ske teigblandingsområdet – ikke bare mindre gårder, men store, til dels meget store gårder som lå der ”i fornem ensomhet”, som Paul Borgedal uttrykte det (1959a:95). De tilhørte kronen, verdslige eller geist-lige stormenn eller velstående odelsbønder. Storgår-den og krongodset Huseby på Lista – enbølt så langt tilbake vi kan følge den i kildene – er et eksempel. Et


94

annet er den udelte Avaldsnesgården på Karmøy; 40 månedsmatbol var den på (Bjørkvik 1999:270, note 37).

Teigdeling kunne imidlertid benyttes av selveien-de bønder også, og ikke bare av leilendinger (Øye 2002:309). I de deler av Agder der bondeselveiet var relativt utbredt i tidlig ny tid, var en slik praksis ut-bredt. I en kommisjonsinnstilling fra 1639 skriver adelsmennene Eilert Urne og Christopher Gjøe at det ”wnder Augdesiden findes gandsche faa Gaarder som Eenisten besiddes udag Een Mand. Mens gemeen-lig Heller paa en Ringe Jord som kand were 2-3 eller 4 Huder at findes 2-3-4 och somme Steder flere Bøn-der. Och en part aff dem iche at Kand haffue wden 1 eller ½ Hud, Ja ringere at bruge, og dog Sig paa hin anden Indtrenger, formedelst huis Ringe Odelspart de med hin Anden Endten Ved Arff, Giffting, Kiøb eller i andre maader Kunde were til berettiget” (gjengitt etter Holmsen 1979:98).

Gårddeling og skylddelingGulatingsloven (og Frostatingsloven) hadde slått fast at arvinger hadde rett til å få arvepartene sine skiftet i forhold til den andel av arven de hadde krav på. Alle ektefødte barn hadde arverett – en datterpart var like stor som en halv sønnepart, og dersom ikke even-tuelle døtre eller yngre sønner kunne løses ut, fikk de sin arvelott i farens gård. Likeledes kunne andre partseiere kreve å få sine eiendeler utskilt. Med en viss rett kan det hevdes at da landskylden i løpet av høymiddelalderen ble et generelt verdimål for jord, vokste det frem en praksis der det normale var at ei-erne av en gård kun besatt ideelle anparter – det vi si at de hadde krav på en del av gårdens landskyld, uten at de kontrollerte en fysisk utskilt del av gården (Øye 2002:309). Et godt eksempel på hvordan dette skyldeiesystemet kunne arte seg, finner vi i Lærdal i Sogn og Fjordane. Storgården Eri var før Svartedauen på 65 månedsmatbol. Den hadde 6-8 brukere, men 10 forskjellige kirkelige eiere. For ni av eiernes del, var den eneste forbindelsen de hadde med gården, at de tok imot den årlige landskylden. Prestebolet til Eri kirke rådde over den største anparten i gården, 20 månedsmatbol, og det var derfor sognepresten som bestemte antallet brukere, rådet for bygsling og så videre (Borgedal 1959a:94).

Men enerådende har skyldeiesystemet ikke vært. At deling av gårdene har foregått i stor stil i tidlig- og høymiddelalder, tyder en bestemmelse i Landsloven på, der det når det gjelder odelsgods foreskrives at én av arvingene i en bestemt rangorden kan overta går-den udelt (Borgedal 1959a:140). For leilendingsgods fantes det ikke noen lignende ordning før i 1500-årene. Knut Dørum har i en hel rekke nye arbeider rettet et kritisk søkelys på mange hevdvunne fore-stillinger om eiendomsformer og eiendomsbegreper

i senmiddelalder og tidlig nyere tid. Han mener at forut for en forordning i 1514 hadde i prinsippet alle partseiere bygselrett (Dørum 1996, 2001). Dørum tolker Landsloven og Frostatingsloven, samt en øst-landsforordning fra 1290-årene, dit hen at alle sam-eiere hadde medbestemmelsesrett når en gård skulle bygsles bort. Forordningen fra 1290-årene åpner for at hver enkelt partseier kunne inngå særskilt avtale med leilendingen, men Dørum tolker den slik at det bare kunne skje under forutsetning av at de andre jordeierne samtykket (Dørum 2001). Ifølge Dørum var det først i løpet av senmiddelalderen at en ny ord-ning tvang seg frem, og det er denne praksisen som nedfelles i den nevnte forordningen av 1514. Men allerede i høymiddelalderen finner han en rekke ek-sempler på at enkeltbruk i større gårder blir bygselen-heter. Han tolker dette forholdet slik at større partsei-ere klarte å få utskilt sine parter ”steint og reint” fra større enheter. Denne utviklingen er tilsynelatende landsomfattende (pers. medd. 2003).

De skriftlige middelalderkildene gir videre en rekke eksempler på at eierparter har vært fysisk skilt ut, både på Østlandet, i Agderfylkene og på Vestlandet (Widgren 1997, Stylegar 2003a). Mats Widgren pe-ker på at det trolig er forhastet å trekke slutninger om manglende sammenheng mellom eier- og brukspar-ter på bakgrunn av normative kilder (1997:115). Han skriver om Bohuslän: ”När man … studerar de källor som redovisar de faktiska förhållandena visar det sig att man i många fall utmärkte sådana mindre ägoandelar på marken” (ibid.). Disse mindre, ut-skilte eierpartene betegnes i kildene fra Bohuslän og det øvrige Østlandet med termer som gård, tomt og stue (ibid., jfr. Framme 1985). Jens Nilssøn skriver for eksempel om Huseby i Berg (Østfold) at det til gården ”ere 3 stuer” (Dagbogs-optegnelser, Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser, utg. 1885, 245). Fra Vestlandet kjenner vi inndelinger i blant annet tun, jord og lut, mens hus og huslende ser ut til å ha vært vanlige betegnelser på Agder (Borgedal 1959a:89, Stylegar 2003a).

Sosiale variasjoner: Fra Ormsland til OrnesI 1357 ble Narvika i Søndeled (Aust-Agder) solgt. På det tidspunktet hadde gården en landskyld på 3 ½ månedsmatbol (DN XXI nr. 92, jfr. Låg 1999:245). Den utgravde middelaldergården Lurekalven i Hor-daland hadde en landskyld på 4 månedsmatbol og et samlet åkerareal på 10 da. De minste av de un-dersøkte gårdsanleggene fra middelalderen på Agder har et åkerareal på godt under det. Ormsland under Repstad i Søgne (nevnt som øde i 1656) kan for ek-sempel neppe ha hatt større samlet åkerland enn 2-3 mål (Låg 1999:264f.).

Før Svartedauen var ”mannsverk” betegnelsen på den minste gården en mann måtte ha for å kunne kalles

95


Fig. 4. Gårdstyper i Vest-Agder i middelalderen.


96

i en sirkel med storgården Repstad i sentrum, og innenfor dennes gårdsvald.

Særlig annerledes har neppe forholdene vært på Østlandet, heller. Her var en ”full” bonde etter lo-ven – en ”einvirke” eller en som hadde voksen ar-beidshjelp – en som drev en halvgård, tilsvarende 2 markebol etter den vanlige østlandske bolregningen (Steinnes 1932). Mange gårder var adskillig større enn det. Fra Ullensaker kan nevnes Kjos (16 mb) og Hovin (15,5 mb) (Skre 1998:111), mens én av Egge-gårdene (5 matrikkelgårder i 1604) i Brandbu på Hadeland alene skyldte 60 øresbol eller 7,5 mar-kebol (Helmen 1953:131). I Østfold har man like-ledes flere eksempler på navnebol som i 1640-årene utgjør 12-14 skippund tunge, tilsvarende en skyld før det senmiddelalderske landskyldfallet på (minst) like mange markebol eller, omregnet, tre ganger så mange månedsmatbol. Det gjelder for eksempel de syv Årum-gårdene i Borge eller de like mange Alvim-gårdene i Tune.

Den store Asak-gården i Skedsmo (Akershus) ble i 1300-årene delt i tre – Nordre-Asak, Mellom-Asak og Sønste-Asak (Borgedal 1959a:88). Romsås i Rin-gebu har trolig blitt delt på et tidligere tidspunkt – navnebolet Romsås var fire matrikkelgårder i 1665

Fig. 5. ”Landnåmsbygd” med enkel bebyggelsesstruktur: Finsland i Songdalen kommune, Vest-Agder.

fullbonde. Landskyldstørrelsen på ”mannsverket” var i de eldste kildene 9-10 månedsmatbol, i senmiddel-alderen 8-12 månedsmatbol (Borgedal 1959a:97). Av gårder som Ormsland og Narvika kunne man ganske sikkert ikke leve. Ormsland – dersom den noen gang har vært skyldsatt – kan ha hatt en skyld på 1-2 månedsmatbol.

Men det fantes også gårder som var på mange ”manns-verk”. I Sogn finner Andreas Holmsen 19 gårder som var på 100 månedsmatbol eller mer – tilsvarende 9-10 mannsverk, mens gjennomsnittsstørrelsen for gårdene før Svartedauen var på 30 månedsmatbol (uten hensyn til bruksoppdeling, vel å merke). Or-nes i nåværende Luster kommune var på ufattelige 128 månedsmatbol – Kvåle i Sogndal på 120 (Iversen 1999:50f., jfr. DN I nr. 207). Kontrasten til Narvika og Ormsland er slående, og forteller om et samfunn med himmelropende forskjeller mellom fattig og rik. Driften av storgårder som Ornes og Kvåle har vært avhengig av store arbeidskraftressurser, mens bebo-erne på små bosetninger av samme type som Orms-land og Narvika må ha hatt inntektsgivende arbeid ved siden av gårdsdriften eller på annen måte skaffet seg livsopphold – i denne asymmetrien ligger også dialektikken i en godsorganisasjon: Ormsland ligger således sammen med tre, fire andre mini-ødegårder

97


Fig. 6. Hovedgårdsstruktur: Breland i Åseral med underliggende gårder.

Fig. 7. Agmund Bergdorsson Bolts jordegods i Våler (Østfold) ca. 1400. Fylte sirkler markerer gårder som var helt (svart) eller dels (grått) i Agmunds eie.


98

og hadde en samlet skyld på 12-13 huder (ibid.). Dis-se store, udelte navnebolene finnes videre vestover også, men i mange distrikter i en noe annen form.

I Mo i Telemark hevdes det i middelalderkilder at gårdene Li, Lofthus, Bakken, Nordgården og Reina ligger i Fróðalandsbær. Noen bebyggelse ved navn Froland er imidlertid ikke kjent gjennom skriftlige kilder. I en annen Telemarksbygd, Vinje, heter det om Berge, Nystu, Kallåk, Flåten, Groven og Nordbø at de ligger i Mannås – men heller ikke noen slik gård kjennes. Flere eksempler på slike tapte navnebol, for det må være det det dreier seg om, kan nevnes fra Te-lemark: Tinnborg i Tinn, Selaker i Seljord, Haukalid i Grungedal og Veum i Fyresdal. Fra Setesdal kjenner vi flere andre – Åraksbø i Sandnes (Bygland kom-mune), Hjordalsbø i Bygland og Vallebø i Valle kan nevnes. Bebyggelser ved navn Årak og Jordal kjennes ikke, mens prestegården Valle bare er én av flere går-der som regnes til Vallebø (fra Vest-Agder har man flere eksempler på at navnet på kraftig oppdelte nav-nebol har blitt overlevert utelukkende fordi det har festet seg ved prestegården, eller i noen tilfeller bare ved sognet). Blant de gårdene som hører til navnebo-lene i Setesdal, finner vi antatt gamle gårdsnavn som Gakkestad (Åraksbø) og Kjørvestad (Vallebø), men delingsnavn av middelaldersk type med endelser på -jord, -stove osv. er vanligere. Både navnebruken i middelalderkildene og det faktum at den i enkelte til-feller har holdt seg frem til i dag, viser at vi har å gjøre med enheter som var en levende realitet i historisk tid (se også Stylegar in press). Et lignende fenomen kjen-nes for øvrig fra Gudbrandsdalen (Olsen 1928:99). Vi må anta at oppdelingen av Tinnborg, Mannås, Årak og andre ”komplekse” navnebol av denne typen har vært en prosess som kan sammenlignes med opp-splittingen av ”enkle” navnebol som Asak i Skedsmo og Romsås i Ringebu hva kronologien angår.

En eldre forskergenerasjon antok at navnebolet var et minne fra ”storfamiliens tid” (Olsen 1928:94ff., Borgedal 1959a:88). Den tanken må forlates, av grunner som bør være åpenbare. Dersom vi følger den tradisjonelle modellen så langt som til å regne med at oppdelingen av navnebolene er en prosess som tilhører tidlig- og høymiddelalder – og det kan det være gode grunner til å gjøre – har vi på Sør- og Østlandet forut for og delvis i disse periodene for oss et stort antall agrare bebyggelser som hver er betyde-lig større, ofte mange ganger større, enn en ”normal” bondegård. I mange distrikter må disse bebyggelsene ha utgjort majoriteten av de samtidige gårdene. Når vi dessuten har situasjonen på Vestlandet i mente, med Holmsens anslag om at en gjennomsnittsgård i Sogn i høymiddelalderen var mellom tre og fire gan-ger så stor som det vestnorske ”mannsverket”, tegner det seg et bilde av den sørnorske tidlig- og høymid-delalderske bebyggelsestopografien som tilsvarer den

C. A. Christensen fant for Danmarks del i vikingtid og tidlig middelalder – nemlig at den typiske gården mange steder ikke var en ”bondegård”, men et lite gods (Christensen 1983).

Gårdstyper i Vest-AgderTar vi de enkelte regioner i det sørlige Norge nærmere i betraktning, kan det utskilles et antall gårdstyper. Den følgende typeinndelingen er basert på empiri fra Vest-Agder, men den har relevans også for andre områder (figur 4). Inndelingen har for eksempel kla-re paralleller til den som Vésteinsson, McGovern og Keller kommer frem til for sitt islandske og grønland-ske materiale (Vésteinsson et al. 2002).

1. De komplekse navnebolene utgjør et lite, men karakteristisk innslag i Vest-Agder. De finnes i gode åkerbruksområder; toponymisk er de lett gjenkjen-nelige ved forekomsten av unge delingsnavn på -hus, -bø, -stue etc., og arronderingsmessig dreier det seg alltid om en gruppe bebyggelser – i nyere tid oftest matrikkelgårder – som ligger ”voll i voll”, dvs. at inn-mark grenser mot innmark. Der vi har materiale til å belyse forholdet, viser det seg at slike grupper av bebyggelser ligger innenfor ett og samme utmarks-gjerde. De komplekse navnebolene er i regelen kirke-steder, og innslaget av sentralmaktsgods er betydelig større her enn hva som er tilfelle generelt i Vest-Ag-der. Kirkegrendene i henholdsvis Oddernes og Span-gereid er eksempler på denne gårdstypen.

2. Vanligere i Vest-Agder enn de komplekse nav-nebolene, er den gårdstypen som kjennetegner de sørlandske ”landnåmsbygdene”. Her møter vi en en-klere bebyggelsesstruktur – gårdstunene ligger oftest i god avstand fra hverandre, og selv om det finnes mangbølte gårder, dominerer de enbølte. Gårdsgren-sene går i utmark, slik at hver bebyggelse har en klart avgrenset innmark og sitt eget utmarksgjerde. I Vest-Agder er det først og fremst i de dalbygder der hus-dyrholdet spiller en hovedrolle, at typen dominerer. Dette er de typiske bondeselveieområdene i fylket. Gyland, der grensemønsteret er kartlagt i detalj av Håkon Hovstad, er én av bygdene der denne struk-turen er fremtredende, og det samme er tilfelle i Fins-land (Hovstad 1980; figur 5). Bebyggelsesnavnene i disse bygdene er sterkt preget av navn på –land og –stad. ”Landnåmsgårdene” av denne typen er bare unntaksvis kirkesteder.

3. Den tredje hovedtypen er en kompleks bebyggel-sesstruktur av en annen type enn navnebolene. Det dreier seg om bebyggelser organisert i en godsstruk-tur med en ”hovedgård” omgitt av et antall under-liggende satellittboplasser (jfr. Iversen 1999, 2004; Skre 1998). Mange mer eller mindre klare eksempler på en slik struktur – Repstad i Søgne har vi alt vært innom, Vanse prestegård i Farsund med ”underbru-

99


gene” Brastad, Gaupeland, Hetland og Espeland (o. 1620) oppviser en lignende struktur, mens et eksem-pel fra Åseral (Breland) er vist i figur 6. Hovedgårdene i disse småskala godsene er ofte kirkesteder i mid-delalderen. Det synes å være en tendens til at gods av denne typen finnes i områder der åkerbruket er av relativt stor betydning, men de finnes like ofte i dalbygdene som i lavlandet. I disse kompleksene er det varierende eiendomsforhold som møter oss, med både bondeselveie og sentralmaktsgods. Mange, kan hende flertallet, av de enbølte, sentralmaktskontrol-lerte gårdene i det vestlige teigblandingsområdet – som Vanse prestegård – har trolig vært hovedgårder i slike lokale godskompleks i middelalderen, selv om det er sjelden at forholdet kommer like tydelig frem i etter-reformatoriske kilder som nettopp i tilfellet Vanse. Bebyggelsesnavnene innenfor godskomplek-sene oppviser stor variasjon hva hovedgårdene angår, mens satellittbosetningene i meget stor utstrekning har navn på -land.

Denne inndelingen i gårdstyper ligger på et annet plan enn skillet mellom enbølte og mangbølte går-der. Således kan den enkelte bebyggelse/tun i et kom-plekst navnebol være mangbølt.

De underliggende bebyggelsene: -land og -rud-gårdeneNavn på -land dominerte de underliggende bebyg-gelsene vi møtte på henholdsvis Repstad og Vanse. I Vest-Agder synes det, som nevnt, å være et mønster i at mange av de underliggende bebyggelsene i middel-alderen har slike navn. Det samme fenomenet er på-pekt når det gjelder en del områder på Vestlandet, for eksempel kransen av -land-gårder rundt kongsgården Seim i Lindås (Hordaland) (Olsen 1928).

I egenskap av bebyggelsesnavn er det sannsynlig at mange -land-navn, men ikke alle, betegner gårder fra den perioden med omstrukturering av bosetning og bebyggelse som fant sted omkring 200 e.Kr., selv om navnene i sin opprinnelse var teignavn (jfr. Særheim 2001). Det er grunn til å regne med at det er tilfelle med mange av -land-gårdene i ”landnåmsbygdene” i Vest-Agder, for eksempel. I bygder som Finsland og Gyland har kirkestedsgårdene, som dessuten er blant de høyest skyldsatte i sine respektive distrikter, navn på -land.

Imidlertid har det funnet sted storskala omlegginger av bebyggelsesmønsteret flere ganger siden yngre ro-mertid. Én slik foregikk ca. 600 e.Kr., en annen i sen-middelalderen (Stylegar 2001). I forbindelse med sli-ke omstruktureringer kan noen bebyggelser ha skiftet navn, mens navnene på nedlagte gårder kan ha blitt glemt for alltid (om navnebytter, se Skre 1998). Det kan følgelig ikke utelukkes at en del av bebyggelsene med navn på -land kan være navngitt etter en kortere

eller lengre ødeperiode, og at det funksjonelle aspek-tet ved førsteleddet i en del av disse navnene (Rug-land, Løland, Bygland m. v.) i mange tilfeller kan ten-kes å utsi noe om den mer ekstensive bruken av disse teigene i en mellomfase uten fast bosetning en gang etter folkevandringstiden. Noen av -land-navnene i Vest-Agder er sammensatt med personnavn eller sub-stantiver som gjør det meget sannsynlig at de er fra vi-kingtid eller middelalder. Hindersland i Lyngdal skal inneholde det tyske, kristne mannsnavnet Henrik, og gårdsnavnet kan i så tilfelle neppe være eldre enn fra tidlig middelalder. Kan hende tilhører en vesent-lig del av -land-gårdene den byggelsesekspansjonen som begynte i vikingtid og fortsatte i tidlig middel-alder. Under enhver omstendighet er det grunn til å anta at -land-navnene har vært produktive gjennom lang tid.

I deler av Vest-Agder og Rogaland kan det påvises et betydelig antall nedlagte bebyggelser med navn på -land. Det er neppe tilfeldig at det særlig er i mer mar-ginale strøk at en finner mange nedlagte -land-gårder. I slike områder har bebyggelsene vært spesielt utsatt, ikke bare med hensyn til epidemier og krisetider, men også når det gjelder de større jordeiernes økonomiske disposisjoner. I Vest-Agder i middelalderen har man-ge av de bortkomne -land-gårdene i heiene trolig vært nærmest for satellitter å regne under større og bedre gårder nede i dalene. Til tider kunne jordeierne se seg bedre tjent med ikke å ha leilendinger på slike gårder, men heller bruke dem direkte, som beitemark eller utjorder, under hovedgården. I en del tilfeller må det være slike disposisjoner som ligger bak ødeleggingen av perifere gårder i senmiddelalderen. Svartedauen var selvsagt en viktig årsak til at ”hovedgårdsøkonomien” ble lagt om, men det er feil å tro at alle ødegårder ble forlatt fordi de som bodde på dem, døde. I ett tilfelle, fra Lund i Dalane, vet vi at jordeieren – den lokale presten – regelrett jagde leilendingene fra gården Ei-geland. Det skjedde i 1467 (Rønneseth 2001:155).

På flere enn ett vis synes de østlandske -rud-/-rød-gårdene å utgjøre et motstykke til de sør- og vest-landske -land-gårdene. Som -land-bebyggelsene på Sør- og Vestlandet, ligger -rud-gårdene oppe i åsene, nede på elvemoene eller inneklemt mellom bedre og eldre gårder på jord som frem til –rud-gårdene ble anlagt, hadde blitt betraktet som annenrangs – enten for skrinn, for oppdelt eller for bratt til å romme eldre bebyggelser.

Som gruppe betraktet, har -rud-bebyggelsene en klart underordnet karakter – ”de mange rare tilføy-elser til rud og rød viser at det var småkårsfolk som her bygde sin heim: kottkarer og løysinger, kjerringer (fattige enker), håndverkere, bondefolk som var blitt sosialt degradert gjennom fattigdom, og yngre søn-ner på gårdene,” skriver Paul Borgedal (1959a:27).


100

Man regner med at det ble ryddet 3000-5000 bebyg-gelser med navn på -rud i tidlig og høymiddelalder på Østlandet – ved Oslofjorden, på Opplandene og i Telemark.

-rud-bebyggelsene regnes gjerne for å være ryddet i kristen middelalder, dels fordi de i mange tilfeller er små og med lav landskyld, og dels fordi de av og til inneholder personnavn som utvilsomt tilhører kris-ten tid (Jon og Pål, for eksempel). Det er også et fak-tum at endelsen -rud eller -rød var produktiv langt opp i tid, og for eksempel i Østfold ble brukt for å navngi husmannsplasser i senere tid (Harsson 1990). Innenfor svensk forskning mener man imidlertid at navn på -ryd, -röd eller -rud har vært brukt alt i viking-tiden (Strid 1986; Fridell 2000), og at bebyggelser med slike navn inngår som en fast del av vikingtidens og den tidlige middelalderens bebyggelseslandskap, og hører til den ekspansjonen i bebyggelsen som begynte i vikingtid og fortsatte i tidlig middelalder (Fridell 2000:70). Det er ingen åpenbar grunn til at ikke det samme skulle være tilfelle hos oss. Helst skal vi derfor regne med at endel av -rud-gårdene også på Østlandet kan være tatt opp alt i vikingtid. Det har sjelden vært poengtert, men innenfor denne periodens bebyggelsestopografi kan –rud-bebyggelsene på Østlan-det se ut til å spille en lignende rolle som –land-gårdene på Sør- og Vestlandet.

Den lave landskylden, den nedsettende navnegivnin-gen og i det hele tatt det Borgedal kaller -rud-gårdenes ”klart underordnet(e) karakter” (1959a:27), aktuali-serer spørsmålet om hvorvidt disse bebyggelsene, i likhet med en del av –land-gårdene lenger vest, kan ha inngått i lokale godsstrukturer i middelalderen?

Fra Østfold har man flere eksempler på at -rud-går-der ligger som perler på en snor omkring sentrale be-byggelsesområder (jfr. Stylegar 2003b). I Rakkestad finnes et titall slike rydningsplasser i en nord–sør-gående kjede øst for kirkegrenden og sentralområ-det omkring Rakkestad–Gudim. I områdene sør og nord for Eidsberg kirke og nabogårdene Huseby og Lekum finner vi det samme mønsteret, og likeledes omkring Folkenborg/Rødenes kirke i Marker, om-kring Mysen/Folkenborg/Sletner i Eidsberg og i to konsentrasjoner øst og vest for komplekset Frøshov/Hov/Løken i Trøgstad. I ytre Østfold finnes gode ek-sempler omkring Os (Halden kommune) og Tomb (Råde kommune).

En indikasjon på at det faktisk har eksistert en in-dre sammenheng mellom disse ”hovedgårdene” og de omliggende –rud-bebyggelsene, får vi gjennom et eksempel fra Våler i Østfold.

I 1418/19 døde riksråden og høvedsmannen på Akershus, Agmund Bergdorsson Bolt. Agmund had-

de farsætten sin i Våler, og én av setegårdene sine på Mosseros ved Vansjø. I kirkegrenden lenger nord i Våler ligger storgården Flesberg, som Agmund også eide og som hadde tilhørt hans far og farfar. Mellom setegården Mosseros og Flesberg/Våler kirke ligger et område dominert av 10-15 -rud-bebyggelser. Dels fra Agmund selv, men i større grad fra flere av arvin-gene hans, ble gårder i dette området overdratt Værne kloster i Rygge (Gunnes 1998:48ff.). Til de gårdene som tilfløt klosteret i 1400-årene, hørte ’Siaterudt’, Grepperød, Jonsrød, Bjørnerød, Skirød og Bratte-rød – med andre ord en ikke ubetydelig andel av de -rud-bebyggelsene som omkranser setegården Mos-seros. Av disse kan Grepperød, Jonsrød, Bjørnerød og Skirød knyttes direkte gjennom eierinteresser til Ag-mund Bergdorsson Bolt, mens slektskapsforhold gjør det sannsynlig at også de øvrige –rud-bebyggelsene (”Siaterudt’ og Bratterød) hadde ligget til Agmunds gods. Av gårder som ikke kom i klosterets eie, vet vi at Agmund var i besittelse av blant annet Tokerød og Kolsrød, foruten et antall -rud-gårder som ikke lenger kan stedfestes (Akershusregisteret af 1622, utg. 1916). Det er nærliggende å lese en godsstruktur av ”solsystem-typen” inn i dette bildet (jfr. Callmer 2002). I 1479 doneres selve hovedgården Mosseros til klosteret, sammen med ”Mosseros gods”, som vel må ha betegnet en del av gårdene i det nevnte ”-rud-området” nord for Mosseros (figur 7). Kanskje er det ikke tilfeldig at disse gårdene avhendes i slutten av 1400-årene, og kan hende er sammenhengen at gods-økonomien har blitt lagt om (jfr. Ulsig 1968).

Frode Iversens modell for å rekonstruere yngre jern-alders makt- og godsstrukturer på Vestlandet tar ut-gangspunkt i at slike forhold kan ha nedfelt seg i rom-lige strukturer i form av funntomme heleieområder i relasjon til en storgård (1999, 2004). Et tilsvarende mønster kan påvises mange steder på Østlandet, blant annet i Våler. På prestegården der i bygden finnes et større gravfelt, og vikingtidsfunnene fra Våler skriver seg dels fra dette sentralområdet, og dels fra gårder lenger vekk, i vest og sørvest. Sør for Kirkebygda, ned mot Vansjø, er det et større område der det verken finnes gravhauger eller er gjort vikingtidsfunn. Det er i dette området at Agmund Bergdorsson Bolts -rud-gårder befinner seg. Man kunne kanskje tenke at den faste gårdsbosetningen i dette området var temme-lig ung. Men brorparten av -rud-gårdene i distriktet mellom Mosseros og Kirkebygda ble regnet som full-gårder i kilder fra tidlig på 1600-tallet, og det er heller ingenting ved det arkeologiske funnmaterialet herfra som tilsier at området først fikk fast bosetning i mid-delalderen. Således er det et større antall funn fra slut-ten av steinalderen og bronsealderen fra gårdene her, og det skulle normalt tyde på at gårdsbosetningen i området er betraktelig eldre enn fra kristen middelal-der. Når disse bebyggelsene i all hovedsak likevel ikke har gravhauger eller gravfunn fra vikingtid (et eksem-

101


pel på det som Johan Callmer kaller et ”sort hull”), kan det skyldes at de har vært drevet av treller eller leilendinger som har vært knyttet til en hovedgård. Det kan med andre synes som om vi også i Østfold har å gjøre med lokale tradisjoner for godsbesittelse med røtter i yngre jernalder. Det skal dog skytes inn at den relativt sett bedre (skriftlige) kildesituasjonen i bredbygdene på Østlandet medfører at vi av og til sitter igjen med et mer broget bilde av det enkelte jordegods’ tilkomsthistorie enn det som ofte er tilfelle lenger vest. I vårt konkrete eksempel fra Våler viser således kildene at ikke uvesentlige deler av Agmund Bergdorsson Bolts gods bestod av gårder som han selv hadde kjøpt, selv om vi i enkelte tilfeller finner at det dreide seg om gårder som tidligere hadde vært i slektens eie.

Men denne problemstillingen skal ikke berøres nær-mere i denne sammenheng. Hovedpoenget her har vært å peke på likhetene mellom -land-gårdene på Sør- og Vestlandet og de østlandske -rud-gårdene med hensyn til deres rolle som underliggende bebyggelser innenfor lokale godssystemer i middelalderen.

”Norske mann i hus og hytte…”: Sosiale varia-sjoner og byggeskikkVi vet en del om de regionale variasjonene i bygge-skikk og husutforming i middelalderen (se for ek-sempel Øye 2002:276ff.), men denne kunnskapen lider under en del klare mangler. Det er for eksempel et problem at langt færre middelalderbebyggelser har vært gjenstand for arkeologiske utgravninger på Øst-landet enn på Vestlandet – selv om antallet under-søkte anlegg ikke er overordentlig stort i vest, heller.

Representativitetsproblemet er betydelig også i en annen forstand. For dersom vi ser bort fra den stå-ende bygningskulturen, er det bygningsarkeologiske

kildematerialet fra norsk middelalder i utpreget grad hentet fra relativt marginale områder. Det gjelder de ”klassiske” hustuftundersøkelsene på Lista og på Jæren (Grieg 1934; Petersen 1933, 1936). Men det gjelder i like stor grad de middelalderbebyggelsene Sigurd Grieg undersøkte på det indre Østlandet (se Finstad 1998, samt dette bind). Dette var vel også noe av bakgrunnen for å benevne symposiet i 2004 ”Den tapte middelalder?”. Skjeler vi til de stående, profane trebygningene fra middelalderen i landdis-triktene, er det heller ikke de gode jordbruksbygdene som dominerer, snarere tvert om (se for eksempel oversiktskartene i Berg 1968), og det er i stor grad prestisjebygninger som loft som er bevart.

Bergen Museums undersøkelser på Kvåle i Sogndal illustrerer på slående vis at de middelalderske stor-gårdene på Vestlandet rommer overraskelser hva angår byggeskikk og bygningstyper (Diinhoff pers. medd.). Det er ingen grunn til å tvile på at vi heller før enn siden vil få lignende a-ha-opplevelser på Sør- og Østlandet.

Ut fra det vi i dag mener å vite om regionale forskjeller i byggeskikken i middelalderen, er det kanskje ikke grunn til å forvente samme hustyper på Åsland i Åse-ral som på Årum i Borge – eller på Mosseros som på Kvåle.

Men må vi ikke tro at de sosiale variasjonene i byg-geskikken har vært minst like store som de regionale? Er det ikke rimelig å anta at de ulike gårdstypene i Vest-Agder (se ovenfor) også representerer variasjo-ner i arkitektur? Sagt på en annen måte: Var bygge-skikk og bygningstyper de samme på Ormsland og Repstad – eller på Mosseros og Greppestøl? Svaret gir egentlig seg selv.

Kilder og litteraturAkershusregisteret af 1622. Fortegnelse optaget av Gregers

Krabbe og Mogens Høg paa Akershus slot over de derværende breve. Udgivet af Den norske historiske Kildeskriftkommision ved G. Tank. Kristiania 1916.

Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574-1597. Udgivne efter offentlig foranstaltning ved Dr. Yngvar Nielsen. Kristiania 1885.

Berg, Arne 1968. Norske gardstun. Oslo.Bjørkvik, Halvard 1999. Avaldsnes i førhistorisk og tidleg

historisk tid. I: Kongskyrkje ved Nordvegen. Olavskyrkja på Avaldsnes 750 år, s. 9-53. Aksdal.

Borgedal, Paul 1959a. Jordeiendommens historie i Norge. I: Jordskifteverket gjennom 100 år, 1859-1959, s. 9-166. Oslo.

Borgedal, Paul 1959b. Jordskiftets betydning for landbruk og samfunn. I: Jordskifteverket gjennom 100 år, 1859-1959, s. 305-392. Oslo.

Callmer, Johan 2002. Extinguished solar systems and black holes – traces of estates in the Scandinavian Late Iron Age. Uppåkra. Centrum och sammanhang, s. 109-137. Lund.

Christensen, C. A. 1983. Begrebet bol: Et vitnesbyrd om vikingetidens storbondesamfund. (Dansk) Historisk Tids-skrift 83, 1983. København.

Dørum, Knut 1996. Oppløsningen av skyldeiesystemet. En studie av eiendomsformer og eierinteresser knyttet til jord i Norge ca. 1600-1800. Oslo.

Dørum, Knut 2001. Det norske skyldeie - et særnorsk fænomen? (Dansk) Historisk Tidsskrift 101:2, s. 289-310. København.


102

Erixon, Sigurd 1933. Hur Norge och Sverige mötas. Studier rörande kulturgränser och kultursamband på Skandina-viska halvön. I: Bosetning og kulturforbindelser. Bidrag til bondesamfundets historie, b. II, s. 183-299. Oslo.

Finstad, Espen 1998. Hus på landsbygda i Sørøst-Norge i vikingtid og tidlig middelalder. En analyse med hovedvekt på konstruksjon, planløsning, funksjon og ildstedstype. Upubl. hovedoppgave i arkeologi, Universitetet i Oslo.

Framme, Gösta 1985. Ödegårdar i Vätte härad. Göteborg.Fridell, Staffan. Ryd, röjningar och rösen. Oluf Rygh. Rap-

port fra symposium på Stiklestad 13.-15. mai 1999. NOR-NA-rapporter 70 B, s. 67-75. Trondheim.

Grieg, Sigurd 1934. Jernaldershus på Lista. Oslo.Gunnes, Erik 1998. Varna kloster. Collegium Medievale 10,

1997/1-2, s. 31-89. Oslo.Harsson, Margit 1990. Om registrering av øydegardar. Namn

og eldre busetnad. Rapport frå NORNAs femtande sympo-sium på Hamar 9.-11. juni 1988. Uppsala.

Helmen, Aksel 1953. Hadeland. Bygdenes historie, b. 4. Oslo.

Holmsen, Andreas 1966. Gard – bygd – rike. Oslo.Holmsen, Andreas 1979. Gård, skatt og matrikkel. Oslo.Samlede Skrifter af Peder Claussøn Friis. Udgivne for den

norske historiske Forening af Dr. Gustav Storm. Kristiania 1881.

Hovstad, Håkon 1980. Gårdsgrenser – et bosetningshistorisk hjelpemiddel? Oslo.

Iversen, Frode 1999. Var middelalderens lendmannsgårder kjerner i eldre godssamlinger? En analyse av romlig organise-ring av graver og eiendomsstruktur i Hordaland og Sogn og Fjordane. Bergen.

Iversen, Frode 2004. Eiendom, makt og statsdannelse. Kongs-gårder og gods i Hordaland i yngre jernalder og middelalder. Bergen.

Låg, Torbjørn 1999. Agders historie, b. 1. Kristiansand.Olsen, Magnus 1928. Farms and fanes of ancient Norway.

The place-names of a country discussed in their bearings on social and religious history. Oslo.

Petersen, Jan 1933. Gamle gårdsanlegg i Rogaland, b. 1. Oslo.

Petersen, Jan 1936. Gamle gårdsanlegg i Rogaland, b. 2. Oslo.

Rønneseth, Ottar 2001 [1974]. Gard og gjerde. Stavanger.Skre, Dagfinn 1998. Herredømmet. Bosetning og besittelse på

Romerike 200-1350 e.Kr. Acta Humaniora 32. Oslo.Steinnes, Asgaut 1932. Økonomisk og administrativ histo-

rie. I: Romerike I (Norske bygder III), 79-120. Bergen.Strid, Jan Paul 1986. Ortnamnen på –rum och kontinuite-

ten i kulturlandskapet. Bebyggelseshistorisk tidskrift 11.Stylegar, Frans-Arne 2001. Gård, gjerde og kulturlandskap

på Jæren. Innledning til Ottar Rønneseths Gard og gjerde. Stavanger.

Stylegar, Frans-Arne 2003a. Plog og spade – gård og lands-by. Synspunkter på middelalderens agrare driftsformer og bebyggelsesstruktur i Vest-Agder. Heimen 3-2003.

Stylegar, Frans-Arne 2003b. Gård, grav og gods i vikingtid. I: Østfolds historie, b. 1, s. 335-337. Oslo.

Stylegar, Frans-Arne in press. Township and ’gard’. A com-parative study of some traditional settlement patterns in Southwest Norway and the Northern Isles. New Orkney Antiquarian Journal. Kirkwall.

Særheim, Inge 2001. Namn og gard. Studier av busetnad-snamn på –land. Stavanger.

Try, Hans 1969. Gardsskipnad og bondenæring. Sørlandsk jordbruk på 1800-talet. Oslo.

Ulsig, Erik 1968. Danske adelsgodser i middelalderen. Kø-benhavn.

Vésteinnson, Orri, Thomas H. McGovern & Christian Keller 2002. Enduring impacts: Social and environmental aspects of Viking age settlement in Iceland and Greenland. Archaeologia Islandica 2, s. 98-136. Reykjavík.

Widgren, Mats 1997. Bysamfällighet och tegskifte i Bohuslän 1300-1750. Stockholm.

Øye, Ingvild 2002. Landbruk under press. I: Jorda blir leve-vei – 4000 f.Kr.-1350 e.Kr. Norges landbrukshistorie, b. 1, del 2, 215-414. Oslo.

103

Abstract: Deserted medieval farms in TelemarkSurveys and excavations were carried out between 1962 and 1989, but results and experiences are still relevant for loca-ting such farm-sites in other areas. Fyresdal is probably unique in Norway because of the great number of farm-sites with fields, house-platforms and small areas of meadows. 12 certain, 3 probable and 7 possible farm-sites are known, situated in several side valleys at heights varying between 450 and 750 m.a.s.l. 10 house sites of medieval character are situated on recent farms. The buildings are often placed on terraces on sloping ground, but it is difficult to delimit the different buildings. Excavations have uncovered houses of varying lengths; 30m at Hovden, 20m at Neset and 14 m at Nape. The house-site at Neset (previously unpublished) is presented in some detail. The wall remains in all three houses, including interior partitions, were represented by partial rows of stones. They were the foundations for horizontal wooden sills, most probably log-timbered buildings. In the houses at Møsstrond both central and corner hearths were found, at Nape two hearths lay along the central axis. The many farm-sites in Fyresdal have a great potential for future research, notably because a thorough investigation of the medieval settlement based on written sources was carried out by L. I. Hansen.Key words: Medieval farm-sites, house-sites, surveys, excavations

Ødegårder fra middelalderen i Telemark – status og perspektiver

Irmelin MartensKulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

- Materialet som blir presentert er samlet gjen-nom registreringer av gårdsanlegg og hustufter fra middelalder i Fyresdal. Det er viktig å bruke et vari-ert kildematerialet som utgangspunkt for lokalise-ring i terrenget.- Tre tufter er utgravd, to på Møsstrond i Vinje og en i Fyresdal. Alle var langhus med flere rom, helt eller delvis bolighus. Bare fundamenter for liggende treverk var bevart, sannsynligvis for laftebygg.

De undersøkelsene jeg skal ta for meg, ligger 15 år og mer tilbake i tid, og de er delvis publisert i Martens 1973 og 1989. Her vil jeg trekke frem noen momen-ter som jeg håper kan være til nytte når det gjelder lokalisering og utseende både av gårdsanlegg og hus. Med et gårdsanlegg menes en klart avgrenset enhet som omfatter hustufter og innmark, ofte avgrenset av steingjerder og/eller naturhindringer som vann, myr eller berg. Innmarken består av åker og eng.

Noen viktige utgangspunkterArbeidene har vært utført i to områder: Møsstrond i Vinje og i Fyresdal. Begge steder dreier det seg om utkantområder; Møsstrond mer enn 900 moh. og i Fyresdal med flere sidedaler i nivåer mellom 450 og 750 moh. som har hatt gårder helt til våre dager, men som for en stor del har vært stølsområder. Dette har gitt gode bevaringsforhold, men spørsmålet er hvor stor relevans hus- og gårdstyper da har for mer sen-trale områder. Forutsetningene i de to områdene har vært delvis forskjellige.

Fornminneregistreringen for den tidligere Rauland kommune (Øyslebø 1950) omfattet en rekke hustuf-ter av varierende størrelse og utseende på Møsstrond, og ifølge tradisjonene hadde det vært fast bosetning der før svartedauen. Da forfatteren reiste rundt for å se på tuftene rundt vannets midtre del, ble det klart

at mange av tuftene var blestertufter med slagghaug inntil. En gruppe tufter skilte seg klart ut: Opptil 30m lange tufter med lave steinfundamenter, delt på tvers i flere rom. Hvis tradisjonene om fast boset-ning i middelalderen hadde noe for seg, og diverse gjenstandsfunn ga gode holdepunkter for det, pekte disse seg ut som tuftene etter gårder fra denne perio-den. Flere av tuftene lå i innmarken til de nåværende gårdene, og siden vilkårene for gårdsbosetning var begrenset til et mindre antall steder, økte dette sann-synligheten for at de lange tuftene var gårdstufter. Kunnskapen om middelalderens gårdsbebyggelse var imidlertid liten, og det var med stor spenning vi gikk i gang med å undersøke en 30m lang tuft på søndre Hovden i 1962. Undersøkelsen bekreftet våre anta-kelser (Martens 1973:33-52).

Da Napevatn i Fyresdal skulle demmes opp på slutten av 1960-tallet, viste grunneieren på vestre Nape oss to tufter med 15 meters avstand som ifølge tradisjonen skulle være rester av en middelaldergård. Tuftene lå i kanten av gårdens innmark, og de tilhørte ikke et in-takt gårdsanlegg. Alderen måtte i utgangspunktet an-sees som usikker, og utgravningen ga ingen daterende funn. Både hustype og to C-14 dateringer, 1190 +/-80 e.Kr. og 1390 +/-80 e.Kr., bekreftet en tidfesting til middelalder (Martens 1973:52-64).

Napetuftene utgjorde den gangen et enkeltstående tilfelle, og vi var lykkelig uvitende om at Fyresdal har bevart flere tufter og gårdsanlegg fra middelalderen enn kanskje noen annen kommune i landet. I 1980 utkom L.I.Hansens avhandling ”Markebol og ødegår-der. Bosetning og økonomiske forhold i Fyresdal ca 1300-1600”. Den inngikk i Det nordiske ødegårdsprosjekt. Vedlegg 6 i avhandlingen (s.244) var en liste over lo-kaliteter med åkerreiner hvor det ikke fantes vitesbyrd om gårdsdrift eller forsøk på gårdsdrift i nyere tid.


Martens: Ødegårder fra middelalderen i Telemark Den tapte middelalder?

104

Fig. 1. Kart over registrerte middelaldergårder i Fyresdal. Tegning: T. Strenger.

105

Varia 71 Martens: Ødegårder fra middelalderen i Telemark

Denne listen dannet utgangspunkt for mine regis-treringer i årene 1986-89, og resultatet ble over all forventning. På 12 av lokalitene på listen fant jeg også hustufter av ”middelaldertype” og på to andre indi-kasjoner på tufter, delvis under stående hus, mens noen av stedene måtte avskrives. Andre lokaliteter kom til, og resultatet ble 22 sikre, sannsynlige og mu-lige gårdsanlegg, 4 lokaliteter med åkre og 10 tufter av middelalderkarakter på bruk drevet i moderne tid. I 2004 ble det funnet en sannsynlig husterrasse på Donstad, en av de lokalitetene hvor det bare ble fun-net åkre i 1987 (Fig. 1).

Erfaringer med lokaliseringDet viktigste er å ha utgangspunkter. Utkantområ-der har ofte få eller ingen skriftlige kilder fra middel-alderen bevart, og Hansen måtte benytte skattelister fra slutten av 1500-tall og første halvdel av 1600-tall som kilder og arbeide seg bakover. Tradisjoner om bosetning er viktige, men påliteligheten kan variere. Lokalbefolkningens kunnskaper er uvurderlige, ikke minst deres kjennskap til kulturminner i terrenget og til kombinasjonen av lokalitetsnavn og kulturmin-ner.

Kan stedsnavn brukes som lokalisering-kriterium?Det forutsetter i så fall navnekontinuitet, kanskje gjennom en ødeperiode på flere hundre år. Men, om gårdene ble nedlagt, var områdene fortsatt i bruk til flere formål av folk i bebodde nærområder. Det eneste diplom fra Møsstrond er fra 1520 og gjelder fiskeretten til to gårder Kollungshovden, det nåvæ-rende Hovden (DN XV:126). Der omtales flere loka-litetsnavn som ennå er i bruk. Mange sagn er knyttet til navngitte steder, for eksempel sagnet om hesten Førnesbronen fra Møsstrond – og på Førnes ligger en sannsynlig gårdstuft fra middelalderen. Fra Fyresdal fins bare et diplom fra 1494 som omtaler en av de aktuelle lokalitetene: Øysæ, hvor det fins tufter på to forskjellige steder, den ene i tunet på gården som var bebodd langt inn på 1900-tallet.

I Fyresdal dukker flere av anleggene opp i skattelis-tene på 15- og 1600-tallet, og lokalitetsnavnene i seg selv kan gi gode indikajoner. Rui, det østligste regis-trerte anlegget, har gitt navn til Rudsvatn, Russfjell og Russnuten, og Strond ved Napevatn ligger innun-der Strondnuten.

Mange av gårdene har naturnavn, ikke minst knyt-tet til vann, som Øysæ, Gausvatn og Grøssæ, flere på dalen som Gullbjørdalen og Slådalen, mens det er påfallende få som ender på støyl, til tross for at et flertall har vært brukt som støler i nyere tid.

Rui er et av de få navnene i Fyresdal som viser direkte til bosetning, men vi skal ikke langt avsted for å finne

ødegårder med bosetningstypiske navn. I Botneda-len i Tokke, en drøy mil nord for Fyresdal ligger fire gårdsanlegg på støler som heter Gjømle, Lofthus, Garden og Urd (Hagen 1953:252-3).

Etter min mening kan studier av stedsnavn i tilsva-rende områder gi interessante indikasjoner på øde-gårder fra middelalderen, særlig hvis de kan kombi-neres med annet materiale.

Hva er funnet?

Fyresdal.Registreringene har vært summariske. Anleggene ligger spredt over et stort område, og de var i varier-ende grad tilgrodd med skog. Ca halvparten lå ved vei, mens det var et godt stykke å gå til andre anlegg. Flere turer til fots var resultatløse, og registreringene har vært arbeidskrevende. Tre gårdsanlegg er kart-lagt og tegnet inn på kopier av ØK-kart, men meget unøyaktig.

Alle gårdene har ligget i hellende, til dels bratt ter-reng, og åkerreinene er ofte kraftige og tydelige (Fig. 2). Den øvre avgrensningen kan være lite tydelig, uten klare åkerhakk. På sidene ligger ofte bekkedrag og steinet terreng, og noen åkre går over i myr uten klare grenser. Det ligger rydningsstein nedenfor og på sidene av åkrene. Noen steder fins det lave steingjer-der, som regel bare korte stykker.

Ryddet slåttemark er det funnet lite av, men det kan skyldes registreringenes summariske karakter.

Åkrene består av flere enheter. Sentralt ligger en større åker, med flere mindre åkre på sidene. På de oppmålte anleggene fant vi henholdsvis 7, 6 og 3 åkre (Fig. 3).

Husterrassene ligger som oftest i tilknytning til ”stor-åkeren”, gjerne høyt oppe innunder bergknauser og bratte skråninger, men her er det store variasjoner (Fig. 2). Husterrassene kan være tydelige, mens de enkelte tuftene er lite tydelige og vanskelige å avgrense. Ter-rassene er gjerne avgrenset av en dreneringsgrøft på innsiden. Nærmest den ligger en lav voll som har dan-net veggfundament. I terrassens ytterkant ligger ofte store stein. Noen steder er syllsteinsrekker synlige, og det kan være lagt opp mer stein i de lavestliggende hjørnene, uten at man kan snakker om noen virkelig grunnmur. Tverrdeling i flere rom kan være synlig. Flere steder er imidlertid tuftene utydelige og usikre.

Noen steder står moderne stølshus på terrassen, men de dekker bare en liten del av den, og enkelte steder kan bare enden av en terrasse utenfor stående hus indikere middelalderens tunplass. Mange steder kan bekker og oppkommer nær terrassene ha vært går-dens vannkilde.


106

Fig. 2. Foto av åkerrein og husterrasse på Slådalen, Fyresdal. Foto: I. Martens.

De lite markerte tuftene medfører at de er dårlig kjent blant lokalbefolkningen. I tillegg til terrassene fins det tufter av forskjellig utseende, størrelse og alder både på stølsvoller og andre steder, og tufter alene er derfor usikre som lokaliseringskriterium for middel-aldergårder. Av samme grunn kan det være vanskelig å avgjøre hvilke tufter som tilhører middelaldergår-den og hvilke som er spor etter nyere tids stølsdrift eller annen virksomhet.

HuseneDet er gravd tufter på tre steder: Hovden og Neset på Møsstrond og vestre Nape i Fyresdal. Tuftene med boligdel har flere fellestrekk, medregnet mange ukla-re trekk knyttet til både konstruksjon, rominndeling og funksjonstolkninger. Hovden og vestre Nape er publisert (Martens 1973), og jeg vil derfor bruke tuf-ta på Neset til å peke på noen karakteristiske trekk.

Tufta på ”Hjasaland”, Neset, lå like over høyeste re-gulerte vannstand, og den ene langveggen var iferd med å bli undergravd av vannet. Ifølge grunneierne, Signe og Aslak Neset, var steingjerder synlige neden-for tufta på lav vannstand, og gårdens innmark har sannsynligvis ligget der. Ovenfor og på sidene var marken for en stor del myrlendt, og bare et mindre areal viste spor av rydning.

Funnene (C35305), som består av 2 snellehjul, 67 skår av kar og 30 skår av riflete baksteheller av kleber, 11 bryner samt en del mindre jernsaker, gir sammen med to 14C-dateringer en sikker tidfesting til middel-alder (AD 1120±140 på bein og AD 1290±90 på trekull).

Tufta var orientert NV-SØ parallelt med stranden, på tvers av terrengets helling. Den NV. halvdelen var nokså flat, mens det var skråning ned mot SØ. Tuftas ytre mål var 20 x 6m. Den har sannsynligvis hatt fem rom, fire på den øvre, flate delen og et separat rom lengst i sør. Ingen flere tufter er observert.

Veggrestene var av noe varierende karakter, men be-stod for en stor del av tydelige syllsteinsrekker. Lang-veggenes nøyaktige forløp var ikke entydige. Utenfor NØ-re langvegg lå en tydelig dreneringsgrøft, og veg-gen var lagt på en markert voll.

Nivåforholdene fortjener særskilt oppmerksomhet, idet det var en nivåforskjell på opptil 0.5m mellom NØ og SV langvegg. Steinfundamentenes overflate var heller ikke jevn, med noen store stein som stakk opp over de øvrige. Det var vanskelig å påvise hvor mye fundamentstein som kan ha rast ut, men det var ingen spor etter utrasing ved en stor, oppstikkende stein i SV langvegg ved skillet mellom rom 1 og 2, nummerert fra V.

De indre skilleveggenes karakter var betinget av ni-våforholdene, idet gulvet i rommene 1–3 var skåret inn i bakken mot indre langvegg, mens det delvis var fylt på jord på motsatt side. Skilleveggene var delvis gjenstående jordbanker nærmest indre langvegg og stein i den ytre delen.

Rom 4 må ha sluttet på toppen av den markerte skrå-ningen videre mot SØ. Skråningen er så bratt, med et fall på ca 1m på 3 m, at det er vanskelig å forestille seg en sammenhengende bygning. Det har heller vært en liten, separat bygning i SØ, mens det ca 3m brede mellomrommet kan ha vært brukt til oppbeva-ring av redskaper. Den separate delen målte 4 x 3.6m innvendig. Jordsmonnet var fuktig, men et tykt lag inneholdt noe kull. Det er nærliggende å tolke rom-met som et uthus.

Husets indreJordsmonnet var grov sand med tydelig podsolering der bunnlagene var intakte. Rom 2, med indre mål 4.8 x 4.3m var husets viktigste boligrom, med et markert kulturlag og mange funn. Rommet hadde to ildsteder, en sentral åre med kantstein på tre sider og et hjørneildsted. Det siste bør omtales litt nær-

107


Fig. 3. Registreringskart over gårdsanlegg på Røynebrokke, Fyresdal.

Fig. 4. Plan over hustuft på Neset, Møsstrond.


108

Fig. 5. Profiler i hustuft på Neset.

109


mere. Inntil ildstedet i NV lå en stor helle, ca 1.15 x 1.15m. Det var tydelig at den hadde stått på høykant og dannet en vegg mot rommet. Mot SV langvegg og skilleveggen mot rom 3 lå noen stein som kan ha skjermet veggene mot ilden, og i øvre lag i ildstedet lå det ubrent leire. Ildstedet hadde to hellebunner, den nederste bare noen cm lavere enn den øvre, og underst en flekk svart, kullholdig jord. Ingen av bun-nene var bygd opp over bakkenivå. Umiddelbart over den øvre hellebunnen lå sammenhørende stykker av to halvrunde stekeheller av kleber med de rette sidene mot hverandre.

Rommets størrelse og det forhold at årens kantstein var bevart, indikerer at de to ildstedene har vært i bruk samtidig. Dette står i kontrast til tuft 2 på søn-dre Hovden, hvor to av rommene hadde både hjørne – og sentralildsted. Der var imidlertid bare bunnen av sentralildstedene bevart, og det er mest sannsynlig at hjørneildstedene har avløst de sentrale.

Rommene 1,2 og 3 hadde flere nedgravninger i bun-nen, og en helle i rom 1 kan ha vært underlag for bål. Ingen av anleggene ga grunnlag for funksjonstolk-ninger.

Sammenlikning av tuftenePå vestre Nape hadde rom 1 ildsted i midtaksen, kan-skje nær veggen mot rom 2, og rom 3 hadde en sen-tralt plassert åre med hellebunn.

Tuftene både på Neset og Hovden hadde rom som det er nærliggende å tolke som mellomrom mellom separate hus. Flere steder i Fyresdal er det registrert små, separate hus nær inntil, men lavere enn huster-rassen.

Til tross for uregelmessighetene og nivåforskjellene i fundamentene er det rimelig å anta at husene har vært bygd av tre med liggende syllstokker. Den mest nær-liggende tolkning er laftebygg, men på arkeologisk grunnlag er det ikke mulig å skille mellom laftete hus og andre byggemåter med liggende syllstokker, det vil si en stavkonstruksjon.

Et interessant trekk er at hjørneildsteder er blitt van-lige på Møsstrond relativt tidlig i middelalderen uten at vi kan tidfeste nærmere når dette skjedde. Frem-tidige undersøkelser får vise om forskjellen mellom Møsstrond og Fyresdal på dette punkt er tilfeldig, men det er fristende å koble det sammen med en an-nen ulikhet: Både på Hovden og Neset hadde tuf-tene markerte, funnrike gulvlag, mens napetufta var nesten funnfri. I atikkelen fra 1973 (s. 63) stilte jeg spørsmål om huset på Nape kan ha hatt tregulv.

Mange av funnene fra Hovden og Neset er ikke lokalt produserte, for eksempel kar og stekeheller av kle-

Fig. 6. Tufta på Neset. Oversikt fra sørøst. Foto I.Martens.

ber, samt bryner. Dette og en tidlig introduksjon av hjørneildsteder beror antakelig på en utadvendt øko-nomi basert på utstrakt jernvinne (Martens 1988). Det er imidlertid ren spekulasjon hvorvidt gårdene i Fyresdal har hatt et næringsgrunnlag mer preget av selvbergingsøkonomi. Der har også vært en del jern-vinne (Espelund 2003: kart s.26,148-57). Et eventu-elt tregulv på Nape tyder også på innflytelse utenfra, og vikingtidsfunnene, blant annet flere praktsverd, fra sentrale deler av bygda viser også et økonomisk overskudd.

Disse forskjellene indikerer at variasjoner i nærings-grunnlag og erverv også kan medføre store ulikheter i gårdsanleggenes utforming.

PerspektiverSpørsmålene er mange både når det gjelder bolighu-sene, gårdenes samlete bestand av hus og med hensyn til gårdsdrift og økonomi. Forskningspotensialet er stort, særlig i Fyresdal med det store antallet gårds-anlegg og tufter og den gjennomgående gode beva-ringen.

Fig. 7. Rom 2, Neset fra nordøst. Hjørneildstedet med den store hellen bak t.v. og sentralildstedet foran. Foto: I. Martens.


110

Det er åpenbart at de bevarte gårdsanleggene der om-fatter både økonomisk gode gårder og småbruk i bak-liene. Sammenholdt med L.I. Hansens avhandling er mulighetene gode for å få tak i bosetningens omfang, erverv og økonomi. Steinnes samlet i 1929 inn opp-lysninger om ca 450 støler i Fyresdal, og flere av dem hører med blant middelaldergårdene. Mange andre har en slik beliggenhet at de kan ha vært støler til mid-delaldergårdene. I nyere tid har slåttseterbruket vært dominerende, og mye av vinterforet kom fra støler og utslåtter (Reinton 1955:29). Kan en slik driftsform gå tilbake til middelalderen og kan den påvises ved pollenanalyser? Det er usikkert hvor mye ryddet slåt-temark som kan finnes ved grundige registreringer.

Bevaring og vernebehovSom nevnt er mange tufter og anlegg godt bevart og iferd med å gro til med skog. Dette må ikke forlede oss til å tro at de ligger trygt, og at fornminnevernet kan slå seg til ro med det. Det er allerede mange år siden bulldozerne ble tatt i bruk i veiløst terreng på Møs-strond og ødela tufter på innmark som tidligere bare var overflatedyrket. I Fyresdal er det særlig skogsdrift, med bruk av store maskiner og anlegg av skogsbil- og traktorveier som har skadet enkelte anlegg.

Mange lokaliteter er attraktive for hyttebygging, og det er kommet hytter på eller nær innpå anleggene flere steder. Derfor er det viktig både å sikre vern av kjente lokaliteter og utføre registreringer i andre om-råder før skadene blir for store.

LitteraturEspelund, A. 2003: Jernet I Vest-Telemark – der tussane rådde

grunnen. Arketype forlag. Trondheim.Hagen, A.1953: Studier i jernalderens gårdssamfunn. Uni-

versitetets Oldsaksamlings skrifter, Bind IV, Oslo 1953.Hansen, L.I. 1980: Markebol og ødegårder. Bosetning og

økonomiske forhold i Fyresdal ca 1300-1660. Det nordiske ødegårdsprosjektet. Publikasjon nr. 10. Universitetsforla-get.

Martens, I. 1973: Gamle fjellgårder fra strøkene rundt Har-dangervidda. Universitetets Oldsaksamling Årbok 1970-71, Oslo, s.1-84.

Martens, I. 1979: Utgravning av hustuft 51/28 nr.8 på Neset, Møsstrond. Arkeologiske undersøkelser 1977-79 på Møsstrond, Vinje, Telemark. Innberetning i Top.ark. Kul-turhistorisk museum, Oslo.

Martens, I. 1988: Jernvinna på Møsstrond i Telemark. En studie i teknikk, bosetning og økonomi. Norske Oldfunn XIII, Oslo.

Martens, I. 1989: Middelaldergårder i Fyresdal – arkeolo-giske registreringer og historiske kilder. Collegium Medi-evale Vol.2, Oslo, s.73-91.

Reinton, L. 1955: Sæterbruket i Noreg, Bind 1. Instituttet for sammenlignende kulturforskning, Oslo.

Steinnes, A. 1929: Støylar og støylsbruk i Fyresdal. Manus-kript, privatarkiv 424, Riksarkivet.

Øyslebø, O. 1950: Topografisk –arkeologiske registreringer i Rauland kommune, Telemark. Innberetning i Top.ark. Kulturhistorisk museum, Oslo.

111

Abstract: Rural medieval buildings- and fireplace customs in south east Norway A few archaeological studies of agricultural sites from the Viking and Medieval periods were conducted in the 1930’s and 1940’s. There has been limited study of the material from these excavations, and therefore they have not been included in discussions of the development of rural settlement in South-eastern Norway. Most of our knowledge regarding medieval buildings- and fireplace customs in rural areas is based upon written sources and knowledge from buildings dating to this period. Recent studies of medieval cities in Norway and Sweden have provided important reference material in the study of the building styles in rural areas. Recent analysis of the archaeological material from rural South-eastern Norway shows clear patterns which contradict many of the traditional assumptions. It appears that a two room log building has been a common dwelling. The fireplace was placed near the end wall. The fireplace was most likely a covered oven and not an open hearth, as is traditionally assumed. While the covered oven was in use, open hearths were also used in other buildings for activities such as cooking and other practical activities that required the use of an open hearth. The open hearth has most likely been common in medieval halls, as was the case in the Iron Age. We should expect that such buildings will be found on the farms where social, religious and political leadership were exercised. The presence of similar building styles in the cities and the rural areas demonstrates a common cultural understanding associated with dwellings and fireplace technology.Key words: Medieval rural building, fireplace, south east Norway

Bygge- og ildstedskikk på landsbygda i Sørøst-Norge i middelalderEspen FinstadOppland Fylkeskommune, Lillehammer

InnledningHelt siden 1998, da jeg avsluttet hovedfagsoppgaven i nordisk arkeologi med tittelen ”Hus på landsbygda i Sørøst-Norge i vikingtid og tidlig middelalder”, har jeg hatt ønske om et seminar hvor dette temaet kunne drøftes i full bredde.

Denne artikkelen vil i hovedsak basere seg på resul-tater fra hovedfagsarbeidet (Finstad 1998). Det ar-keologiske kildetilfanget er derfor ikke innarbeidet i denne artikkelen. Jeg vil innledningsvis gi en kort oversikt over en del sentrale tufter/gårdsanlegg som er arkeologisk undersøkt på landsbygda i Sørøst-Norge. Videre vil jeg gi en grundigere beskrivelse av de lokalitetene som jeg oppfatter som gårdsboset-ning fra middelalder. Her vil fokus særlig bli rettet mot husenes konstruksjon, planløsning, funksjon og ildstedstyper. Avslutningsvis vil jeg gi en kortfattet analyse av materialet og beskrive de bygninger vi må forvente var på en middelaldergård på landsbygda i Sørøst-Norge i middelalder.

Men først et kort forskningshistorisk bakteppe.

Kort forskningshistorieTidlig på 1900-tallet ble det funnet en rekke gårds-anlegg og tufter fra forhistorisk tid og middelalder på Sørvestlandet. Flere av disse ble undersøkt. Sen-tralt i dette arbeidet sto arkeologene Haakon She-telig, Helge Gjessing, Jan Petersen og Sigurd Grieg (Haavaldsen 1984, Henriksen 1994). Deres arbeider frembrakte ny kunnskap om bosetning og byggeskikk i regionen. På 1930-tallet rettet Grieg blikket mot Østlandet. Oldsaksamlingen satte inn en annonse i mange av de østnorske lokalavisene. Man ønsket opplysninger om tufter som kunne være fra forhisto-risk tid, og det kom inn en rekke tips. Sigurd Grieg fulgte selv opp de mest lovende tipsene med arkeolo-giske undersøkelser. Fire ulike tufter eller gårdsanlegg

ble undersøkt i perioden fra 1935 til 1938 i områ-det omkring Lillehammer, Saksumdal og Gausdal. Resultatene ble presentert i ”Årbok for Dølaringen” i 1938 under tittelen ”Vikingtidshus i Gudbrands-dalen. Fra de senere års utgravninger”. Svært kort og forenklet konkluderte Grieg (1938b) med at det var blitt avdekt store sammenbygde hus fra vikingtid og tidlig middelalder. Syllsteinsrekker tydet på at deler av husene hadde vært laftet. De store takspennene hadde gjort det nødvendig med jordgravde stolper for å støtte taket. Grieg kom også frem til at ildste-dene hadde vært åpne årer.

Flere arkeologer har senere fulgt opp med undersø-kelser av tufter fra perioden vikingtid og middelalder. Sentralt står Irmelin Martens (1972, 1973) arbeider fra Telemark, samt Bjørn Hougen (1944) og Birthe We-bers (1986) undersøkelse fra Vesle Hjerkinn på Dov-refjell og Egil Mikkelsens undersøkelse på Tøftom i Grimsdalen i Rondane. Ingen av disse undersøkelsene er av gårdsbebyggelse på den sentrale landsbygda.

Bortsett fra enkelte unntak, som Sigurd Grieg, har det i all hovedsak vært arkitekter, etnografer, histori-kere og etnologer som har rådd grunnen og beskrevet middelalderens byggeskikk på landsbygda i Sørøst-Norge. Sentralt står Eilert Sundt med ”Om byggeskik-ken paa landet i Norge” (Sundt 1862). Hilmar Stigum og Kristofer Visted (1951), Halvor Vreim (1938), Arne Berg (1972, 1989, 1992) og Arne Lie Christen-sen (1992, 1995) har kommet med sentrale bidrag når det gjelder bygningshistorie. Kildematerialet har ofte vært stående bygninger og skriftlige kilder. Det arkeologiske materialet har i liten grad blitt trukket inn. Forklaringen ligger delvis i mangelen på relevant arkeologisk materiale, men også i at mye av materia-let har vært lite bearbeidet og helhetlig presentert.

I det følgende vil jeg gi en kort oversikt over det jeg


Finstad: Bygge- og ildstedskikk på landsbygda i Sørøst-Norge i middelalder Den tapte middelalder?

112

Fig. 1. Geografisk plassering av arkeologiske undersøkte tufter som omtales i denne artikkelen.

oppfatter som det mest relevante arkeologiske kilde-materialet, jf. figur 1.

Oversikt over de ulike tuftene og gårds-anleggene

1. Gilberg i Lillehammer kommune, Oppland2. Søre Nygård i Lillehammer kommune, Oppland3. Langset i Gausdal kommune, Oppland4. Øvre Dal i Lillehammer kommune, Oppland5. Skattum i Gran kommune, Oppland 6. Rauland (RII) i Uvdal kommune, Buskerud7. Fyldpå i Tønsberg kommune, Vestfold8. Vesle Hjerkinn i Dovre kommune, Oppland9. Neset i Vinje kommune, Telemark 10. Hovden i Vinje kommune, Telemark11. Vestre Nape i Fyresdal kommune, Telemark12. Tøftom i Dovre kommune, Oppland13. Garder i Nannestad kommune, Akershus14. Åker i Hamar kommune, Hedmark

Nr. 1-4 er Griegs undersøkelser fra midt på 1930-tallet. Alle disse ligger i det vi i dag oppfatter som sentrale jordbruksstrøk. Alle anleggene er gårdsan-legg som har ligget urørt og uforstyrret opptil flere hundre meter fra dagens gårdstun. Ved flere av disse

anleggene er også fossile dyrkingsspor bevart. Skat-tum (nr. 5) er et gårdsanlegg som ble undersøkt av Aksel Helmen fra Hadeland (Helmen 1953). Han var ”hobbyarkeolog” og gjennomførte registreringer og utgravninger flere steder i Sør-Norge. Med Griegs arbeider fra Lillehammer som forbilde, ville han un-dersøke et gårdsanlegg på Hadeland. Undersøkelsen ble gjennomført på slutten av 1940-tallet og publi-sert i ”Bygdebok for Hadeland”, bind 3 i 1953. Foru-ten hustuftene er det bevart fossilt åkerlandskap med rydningsrøyser og åkerlapper.

Nr. 6 Rauland (RII) er Roald Tollnes sin undersøkelse fra tufta der Raulandsstua sto (Tollnes 1973). Rau-landstua er en klassisk 3-roms bygning fra før 1350. Den står nå på Norsk Folkemuseum. Under murene til Raulandsstua fant Tollnes rester etter et eldre hus. Denne tufta kalte han Rauland II. Stedet er å opp-fatte som en høytliggende gård. Fydlpå (nr. 7) var en lokalitet som lå i dyrka mark og ble arkeologisk un-dersøkt i forbindelse med utvidelse av E18 i Vestfold på 1980-tallet. Boplassrester fra mange perioder ble avdekket, blant annet ei tuft fra middelalder. Huset tolkes som del av et gårdsanlegg (Gjerpe 2005; Hen-riksen 1994; Höglin 1988). Nr. 8, Vesle Hjerkinn på fjellovergangen mellom Dombås og Kongsvold på

113

Varia 71 Finstad: Bygge- og ildstedskikk på landsbygda i Sørøst-Norge i middelalder

Fig. 2. Prinsippskisse over arkeologisk undersøkte tufter fra yngre jernalder og middelader i Sørøst-Norge. Sortert etter alder, funksjon og boplasskontekst. Fylte punkter markerer stolpehull. Hel linje markerer reisverks- eller laftehus. Stiplet linje markerer usikker vegg-linje. Stiplede punkter markerer moldbenker. Fylte rektangler markerer ildsteder.


114

Dovrefjell, er tuftene Bjørn Hougen (1944) og senere Birthe Weber (1986) har undersøkt. Stedets belig-genhet ved en gammel fjellovergang, tuftenes stør-relse og funnenes karakter, vitner om bosetning som kan forklares ut fra kombinasjonen fjellstue, fangst og husdyrhold. Nr. 9–11 er fra Irmelin Martens’ (1972, 1973) undersøkelser i Telemark. Alle tuftene ligger i høyereliggende utkantstrøk. Martens oppfatter tuf-tene som rester etter helårsbosetning, hvor mange forskjellige ressurser har vært utnyttet, blant annet jernutvinning, jakt og fiske ved siden av gårdsakti-viteter. Nr. 13 og 14 er hus avdekket i forbindelser med maskinell flateavdekking. Både Garder (Hellik-sen 1997) og Åker (Løken et. al.1996) representerer typiske gårdskontekster. Til sist skal nevnes Tøftom i Grimsdalen på Dovre (Mikkelsen 1994). Tuftene er undersøkt av Egil Mikkelsen og er rester etter bosted knyttet til fangst på rein. Noen hundre meter fra tuf-tene ligger et stort massefangstanlegg.

Tuftene på de ulike lokalitetene er primært datert til vikingtid og/eller middelalder. På dette seminaret var det gårdsbebyggelse på landsbygda i middelalder som er temaet. Jeg definerer her gård som en boplassenhet med bygninger og jordbruksareal. Bosetningen skal hovedsakelig være basert på jordbruksøkonomi av permanent (helårs) karakter (Helliksen 1997:151). Av de lokalitetene jeg har presentert er det Gilberg, Langset, Søre Nygård, Øvre Dal, Skattum, Rauland II, Garder og Åker jeg definerer som gårdskontek-ster, jf. figur 2. De andre lokalitetene har jeg definert som flerbruks- og fangstkontekst. Med flerbruks- og fangstkontekst mener jeg at bygningens geogra-fiske plassering og ervervstilpassingen har et sterkt utmarksaspekt. I det videre vil jeg rette hovedopp-merksomheten mot Gilberg, Skattum, Langset og Rauland II. De andre tuftene vil bli trukket inn i dis-kusjonen mot slutten.

Gårdsanlegget på GilbergAnlegget ble undersøkt av Grieg i 1937 (Grieg 1937). Det ble avdekket en rekke ulike strukturer, så som syllsteinsrekker, stolpehull, kokstensforekomster og gravhaug. Gjenstandsmaterialet var omfattende med nesten 500 artefakter. Grieg mente at husene hadde vært store sammenbygde enheter, hvor syllsteinsrek-kene tydet på laft og hvor stolpehullene indikerte stolper for å støtte taket. Flere andre forskere har se-nere kommet med ulike forslag til tolkninger, blant annet arkeologen Jochen Komber (1989). Han me-ner at den nordre tufta(H1) kan ha vært en stavbygd konstruksjon med gavlsval, gang og skut på hver side av et boligrom med ildsted. En slik tolkning finner jeg lite sannsynlig. Etter mitt syn tyder alt på at den nordre tufta har vært en to-roms stuebygning (Fin-stad 1998:56-57, 2004:59-65). Før jeg retter full oppmerksomhet mot stuebygningen, vil jeg kort redegjøre for min tolkning av de andre bygningsspo-rene, jf. figur 3.

Rett sørvest for stuebygningen (H1) har det stått et annet hus (H2). I husets sørvestre hjørne synes det å ha vært et ildsted. Ved og i huset finner vi brent leirklining som tyder på at huset har vært lafta og tettet. Jeg har tolket huset som et eldhus. Mellom disse to husene ligger det en stor koksteinsrøys. De to husene har gitt røysa en klar avgrensing i øst og sør. Begge husene har altså stått der mens røysa vokste. Øst for H1 kan det ha ligget en tredje bygning (H3), som forslagsvis kan ha vært en smie. Stolpehullene og gravhaugen i utgravningsområdet kan tyde på en eldre fase. Noen av stolpehullene i stua kan også ha sammenheng med stolper i front av moldbenken.

Når det gjelder tolkningen av H1 som en to-roms stuebygning, har jeg forenklet og kortfattet lagt føl-gende forklaringer til grunn:

• Syllsteinsrekkene korresponderer med en 2- roms planløsning, både under yttervegger, inner-vegger og moldbenker langs langveggene.

• Gjenstandsmaterialet viser klart at dette har vært et bolighus, jf. figur 4. Det er blant annet funnet mye kleberskår, leirgods, bryner, baksteheller, vev-lodd og spinnehjul. Fig. 4a-d viser fordelingen av gjenstandene i undersøkelsesområdet. Fig. 4b viser to konsentrasjoner med vevlodd. Lokaliseringen av disse blir logisk når man legger en 2-roms bygning til grunn. En vev har da stått inntil den søndre veg-gen i boligrommet (stua) og en annen har stått på moldbenken ved den østre langveggen. Bryner er funnet i området, hvor en kan tenke seg at det har vært moldbenker, figur 4d. Dette må ha vært en god plass for bryning av eggredskaper. Kleber og leirfragmenter er funnet i stua. Konsentrasjonen er særlig stor rett øst for ildstedet.

• Et siste argument som styrker tolkningen, er at to-roms planløsningen er nærmest enerådende som bolighus i middelalderbyene fra midten på 1000-tallet (Christophersen 1994; Fet 1989; Sørheim 1989). Både 14C-analyser (figur 5) og gjenstands-materialet fra Gilberg tyder på at gården var i bruk i århundrene frem mot Svartedauden (Finstad 1998:50-56).

Særlig langs den østre langveggen er det en mengde brent leirklining. De fleste bitene har triangulært tverrsnitt med treavtrykk. Dette materialet er ana-lysert etter metode utviklet av Per Ramquist (1997). Konklusjonen på analysen er at leirkliningen har vært tetting mellom stokkene i en lafta vegg hvor stokkdi-ameteren har ligget mellom 180–320 mm i diameter (Finstad 1998: 36-41).

I 1997 avdekket jeg ildstedet i den nordre tufta, H1

115


Fig. 3. Gilberg Øvre. Mitt forslag til rekonstruksjon av husene. Omtegnet etter Grieg 1937.

(Finstad 1997, 1998:33-35). Dette besto av et kraf-tig steinfundament i det nordøstre hjørnet, om lag 1,3 meter ut fra langveggen, figur 6. Min tolkning er at det har vært en moldbenk mellom ildstedet og ytterveggen. Fyringsbunnen i ildstedet er et svært avgrenset område hvor steinene er sterkt varmepå-virket. I den nordvestre delen av ildstedet, rett ut i rommet for fyringsbunnen, stikker det ut en meget tydelig kokegrue. Min tolkning er at ildstedet som er avdekket er bunnen av et overbygd ildsted (røykovn).

Stolpehullene i den søndre delen av ildstedet kan da ha vært en del av en støttevegg som skulle holde de oppmurte steinene på plass. Den avgrensede fyrings-bunnen får først mening når vi tenker oss at det har vært oppmurt stein omkring. Videre er det vanskelig å tenke seg hvilken betydning en åpen ruve skulle ha, dersom også ildstedet ellers hadde vært åpent. Det har vært diskusjon om ildstedets utforming i byene. Helge Sørheim har gjennomgått ildstedsmaterialet fra Gamlebyen i Oslo (Sørheim 1989). Hans konklu-


116

Fig. 4. Gilberg Øvre. Funnfordeling av forskjel-ling artefakter i utgrav-ningsområdet. Omtegnet etter Grieg 1937.

117



118

Fig. 5. 14C-dateringer fra Gilberg. Finstad 1997.

Fig. 6. Gilberg Øvre. Ildstedet i Hus 1, stuebygningen. Fra den arkeologiske undersøkelsen i 1997. Etter Finstad 1997.

Fig. 7. Skisse av ildstedet i bygning K-1408, Gamlebyen i Oslo. Usikre deler er prikkede. Etter Berg 1992:24.

Fig. 8. Forslag til rekonstruksjon av stuebygningen på Gilberg Øvre (Hus 1). To-roms planløsning med moldbenker og røykovn i stua.Tegnet av Mant Poulsson.

119


sjon er at ildstedene ikke har vært overbygde, men at utformingen varierte. Arne Berg har undersøkt og beskrevet et av ildsted fra Gamlebyen, jf. figur 7 (Berg 1992). Hans konklusjon er at dette må ha vært overbygd som en røykovn. Ildstedet som Berg har analysert er svært likt ildstedet i H1 på Gilberg. Jeg støtter Berg i hans tolkning og mener det samme har vært tilfelle ved ildstedet i H1 på Gilberg.

Som en oppsummering når det gjelder bolighuset på Gilberg, tyder alt på at dette har vært en to-roms byg-ning. Inngangen var på den østre langveggen, som førte inn i forstua. Derfra var det dør inn til stua, hvor det var moldbenker langs begge langveggene. Ildstedet lå ved den indre gavlveggen og var trolig overbygd, som en røykovn, jf. figur 8. Huset og ild-stedet var i bruk i århundrene før Svartedauden. Når det ble bygd vet vi ikke.

Gårdsanlegget på SkattumDette anlegget ble undersøkt av amatørarkeolog Aksel Helmen på slutten av 1940-tallet (Helmen 1953). Flere hustufter ble utgravd. Det ble avdek-ket syllsteinsrekker, stolpehull, ildsteder, jfr. figur 9. Gjenstandsmaterialet tyder på middelalder. Min gjennomgang av materialet viser at vi trolig har med flere faser å gjøre.

Det som synes å ha vært en boligdel er merket I på plantegningen. Her er de fleste gjenstandene funnet, slik som kleberskår og baksteheller. Helmen trekker inn alle elementene i en og samme forklaring. Etter fotografier å dømme er det for eksempel grunn til å tro at det som Helmen tolket som ildsteder i denne bygningen, har vært stolpehull til et eldre stolpebygd hus. Vi ser to markerte steiner i bunnen av hvert hull.

Fig. 9. Plantegning, Skattum. Etter Helmen 1953:44.


120

Fig. 11. Forslag til planløsning av stua på Skattum (Hus I). Omtegnet etter Helmen 1953:44.

Fig. 10. Gropene som på figur 8 er avmerket som ildsteder. Trolig stolpehull til eldre stoplebygd hus. Foto: Universitetets Oldsaksamling.

Disse har trolig vært brukt som underlag for reiste jordgravde stolper. jf figur 10.

I det nordvestre hjørnet av bygningen ligger en ”røys m. brandlag”. Helmen forklarer ikke denne som en del av huset. Slik jeg ser det kan røysa med brannlag ha vært ildstedet. Også her, som på Gilberg, vil syll-steinsrekkene harmonere godt med en to-roms plan-løsning, jf. figur 11 (Finstad 1998:58-71). Ildstedet vil da bli plassert i stua ved den indre gavlveggen og utenfor moldbenken, slik den lå i stua på Gilberg.

Helmen skriver at det særlig var mye kull i den østre delen av ildstedet, altså ut mot den østre langveggen. I bolighuset på Gilberg var kokegrua i ildstedet ori-entert på samme måte i rommet.

Vest for og nærmest vegg i vegg med hus I ligger hus II. Lengst i vest ligger hus III. Hus III har et ildsted som synes å ha vært åpent. Hus I er tolket som stu-ebygning, hus II som bu og hus III som eldhus.

Rauland IIEi tredje tuft som har mange av de samme trekkene som bolighusene på Gilberg og Skattum, er Rauland II (Tollnes 1973). Tufta er 14C-datert til 1030±110 e.Kr. Rauland II er avdekket under tufta der Rau-landsstua sto, jf. figur 12. Mye av tufta var forstyr-ret av senere kjellernedgraving. Man skal derfor være varsom med bastante konklusjoner. Slik jeg ser det, er det allikevel mulig å se flere påfallende likheter med både stua på Gilberg og Skattum. For det første lig-ger ildstedet ved det som trolig har vært en gavlvegg og ca. 1,3 meter ut fra langveggen. I det nordvestre hjørnet er det to markerte steiner som kan være hjør-nesteiner for henholdsvis husets nordvestre hjørne og skilleveggen. Dersom dette er riktig, kan dette også ha vært en to-roms bygning.

LangsetLangset er et av anleggene Grieg (1935) undersøkte, jf. figur 13. Også her mente Grieg at husene hadde vært store, sammenbygde enheter. Etter mitt syn re-presenterer ikke de utgravde tuftene noen bolighus. Svært få gjenstander er funnet. Det er heller ikke på-vist ildsted. Ca. 20 meter ovenfor de utgravde tuftene har jeg selv nylig påvist en flat koksteinsrøys. Rett ovenfor denne igjen ligger det ei tuft. I det ene hjørnet

121


Fig.12. Rauland (RII). Dobbelt stiplet linje viser husets yttervegger. Ildstedet ligger ved den østre langveggen og ca. 1,5 meter fra langveg-gen. Den enkle stiplede linjen viser mitt forslag til romoppdeling i vest. Omtegnet etter Tollnes 1973:5.

Fig. 13. Langset. Plantegning med funnfordeling. Omtegnet etter Grieg 1935a.


122

av tufta er det en forhøyning som kan være rester etter ildstedet. Med all sannsynlighet er det denne tufta som har vært bolighuset. Alt tyder på at de utgravde tuftene er rester etter uthus. Det er mest sannsynlig at det er to ulike hus som er undersøkt. Rom I kan ha vært et hus og rom IV og III kan ha vært et annet hus med to rom (Finstad 1998:76-78).

De andre lokaliteteneGarder (Helliksen 1997) og Åker (Løken et. al 1996) skiller seg ut fra de ovennevnte lokalitetene på flere områder. For det første ligger de i dyrka mark og er kommet frem ved flateavdekking. For det andre er det langhus med jordgravde stolper. Griegs under-søkelser på Øvre Dal (Grieg 1938) og Nygård (Grieg 1935) er ikke egnet til å trekke inn i analysen om byggeskikk, jf. figur 14 og 15. Til det er materialet for spinkelt (Finstad 1998:71-82). På begge steder har vi trolig å gjøre med gårdsanlegg fra jernalder og/eller middelalder. Stolpehull, syllsteinsrekker, kokstein og ildsteder tyder på flere faser.

En kortfattet analyseGjennomgangen av det arkeologiske materialet på landsbygda i Sørøst-Norge tyder på at bolighusene på Gilberg, Skattum og Rauland II har vært to-romsbyg-ninger. Ildstedene har ligget ved gavlveggen, men noe ut fra langveggen. Jeg har argumentert for at ildstedet har vært overbygd som en røykovn. Dette bryter med

den tradisjonelle oppfatningen om at stuebygningen i middelalder var ei årestue, hvor ildstedet lå midt i stua. Nærmest alle museer på Østlandet har årestue for å vise bygge- og ildstedsskikk i middelalder, men de færreste har en ”ekte” stuebygning fra før svarte-dauden. De fleste er 16–1800-talls bygninger hvor det er satt inn åre.

Det er ingen stående trebygninger på landsbygda, uten om stavkirkene, som med sikkerhet kan dateres til før 1200-tallet. I følge Arne Berg (1989:152, 155, 156) er det kun bevart noen få stuebygninger fra ti-den før svartedauden i hele Norge. Fra før 1350 e.Kr. finnes det bare en stående ett-roms stuebygning som er helt sikker (Fra Kinsarvik), ingen to-roms stuebyg-ninger og kun sju tre-roms stuebygninger. Disse er Raulandsstova fra Uvdal, Gladheim i Rollag, Sugard Mårem i Tinn, Rygi i Heddal, Aga i Ullensvang, Jå-stadstovo i Ullensvang og Uvstuggu i Rennebu. I in-gen av disse er det opprinnelige ildstedet bevart.

Arne Lie Christensen (1995:174) skriver: ”Mye av det vi vet om årestuer og røykovnstuer bygger på be-skrivelse og bilder fra 1800-tallet, fra embedsmenn, kulturhistorikere og malere som var preget av en urban, borgelig kultur med helt andre boligskikker”.

Slik jeg ser det, er det ingen grunn til å tro at åre-

Fig. 14. Øvre Dal. Plantegning med funnfordeling. Omtegnet etter Grieg 1998a.

123


Fig. 15. Søndre Nygård. Plantegning med funnfordeling. Omtegnet etter Grieg 1935b og Komber 1989:153.

stua representerer middelalderens bolighus på lands-bygda (Finstad 1998:110-112, Finstad 2002:72-74). For det første viser det arkeologiske materialet helt andre ildstedsoppbygginger og plasseringer enn den midtstilte åren. For det andre kan vi ikke støtte oss på materialet fra de stående bygningene. For det tredje ble forestillingen om den primitive middelalderske årestua skapt i en tid preget av en romantisk forestil-ling om det typisk norske. Årestua ble et viktig sym-bol i nasjonsbyggingen. En fjerde forklaring er at åren er dårlig som varmekilde.

Skal vi så kaste vrak på årestua?

Før jeg svarer på spørsmålet skal vi se litt nærmere på hus hvor vi vet at den åpne åren har vært brukt. Ser vi igjen på figur 2 ligger ildstedene både midt i rommet, ved en vegg, eller i et hjørne. Variasjonene er mange. Også hjørneildstedene i dette materialet viser store ulikheter. Noen kan ha vært åpne hjørneildsteder, andre kan ha vært lukket som en røykovn. Tolv av ildstedene ligger i eller nær et hjørne. Seks av ildste-dene ligger midt i rommet. I noen av husene har det vært både åpne midtstilte ildsteder og hjørneildste-der. Dette viser jo med tydelighet at åren var i bruk.

Den åpne midtstilte åren har hatt sin funksjon i en-kelte rom og i enkelte bygninger. I materialet som er gjennomgått finner vi den i fangstbuene på Tøf-

tom (Mikkelsen 1994), slik vi for eksempel finner ildstedene i mange av buene til tømmerhuggere opp mot vår egen tid. Vi finner det åpne midtstilte ildste-det i hus som har rommet en rekke funksjoner, blant annet på Vesle Hjerkinn og på Nape. De ulike ild-stedstypene hadde ulike funksjoner. Det blir likevel ikke tilstrekkelig å forklare variasjonene kun ut i fra en praktisk funksjon. Det knytter seg også mye ri-tualer og symbolikk til ild og ildstedsskikk i nyere tid (Christensen 1995:157; Visted 1923:43). I forhold til kokegroper er det også vist klare sammenheng med ritualer (Narmo1996).

Trond Løken har vist at hallbygningene/sal langt til-bake i eldre jernalder har spilt en sentral rolle som et offentlig rom hvor oppgaver knyttet til ledelse, av-taler, fester og religion har foregått. Hallbygninger eller bygning med hallfunksjon finnes kun på noen spesielle gårder. Et kjennetegn er uttrukket stolpe-par ved midten av huset med sentralt plassert ildsted (Løken 2001).

På samme måte som det var knyttet ritualer til koke-gropa og ildsteder i nyere tid, er all grunn til å anta at det var ritualer og symbolikk knyttet til det åpne midtstilte ildstedet som var sentral plassert midt i hallbygningen.

Også i middelalder har sammenkomster på ulike so-


124

siale -, politiske -, og religiøse nivåer vært viktige og nødvendige institusjoner i samfunnet. Det å kunne ta i mot gjester var en ære. Den økonomiske byrden ved det var prisen man måtte betale for å være på lag med den/de som hadde makt (Skre 1998:415). Blant annet betegnes veitsle som gjesting i middelalderen med fritt underhold for kongen og hans følge i det distrikt hvor de oppholdt seg på reise (Store Norske Leksikon 1989, bind 14). Videre blir ofte gjestebu og gilder nevnt som viktige for sosial, politisk og per-sonlig alliansebygging (Visted 1923:191-194). Når vi snakker om kongsgårder eller andre sentrale gårder, har det vært en nødvendighet med bygninger (hall-bygninger, gildeskål, saler) som kunne romme veitsle, gilder eller andre politiske og sosiale funksjoner.

I det følgende skal jeg vise noen eksempler som viser bygninger som kan ha hatt en slik funksjon.

Flere av de arkeologisk undersøkte middelaldertuf-tene på Borgund på Sunnmøre synes å ha vært av den klassiske to-roms-typen med hjørneildsted som siden er godt dokumentert i de fleste middelalderby-ene (Herteig 1957, Sørheim 1990, Sørheim 1999). En av bygningene skiller seg ut, både når det gjelder grunnplan og størrelse, den såkalte årestuen. Denne måler 11 x 5 meter og har et sentralt ildsted (Sørheim 1999:410). Herteig tolker bygningen som gildeskåle eller tinghus (Herteig 1957, Sørheim 1999:410).

Det neste eksempelet hentes fra Sverige fra boplas-sen Sanda i Mälaren-regionen. Her er det undersøkt mange hus datert til perioden 900–1200-tallet. Man ser en endring fra langhus med jordgravde stolper til de mindre syllsteinshusene med hjørneildsted, i løpet av siste halvdel av vikingtid og tidlig middelalder. Ett treskipet langhus med åpent frittliggende ildsted blir imidlertid stående samtidig med de mindre husene, til ut på midten av 1100-tallet. Dette huset er tolket som ”samfunnshus”, overnattingssted eller et hus med kultisk eller religiøs funksjon (Åqvist og Flodin 1992:329). Også i Sigtuna i tidlig middelalder fin-nes bygninger med åpne årer som skiller seg fra de mindre bolighusene med hjørneildsteder (Pettersson 1992:158). I Bergen er også en bygning med åpent frittliggende ildsted tolket på samme måte (Hauglid 1980:161).

Eksemplene viser at det en rekke steder finnes spesi-elle bygninger med åpne ildsteder, mens bolighusene omkring har ildstedet plassert i hjørnet. Etter min oppfatning er det ikke tilfeldig at man til denne type bygning har valgt et åpent midtstilt ildsted. Her har man gjort et bevisst valg, hvor det åpne ildstedet er foretrukket. Dette kan ikke forklares ut i fra mangel på kulturelt fotfeste for hjørneildstedet, eller prak-tiske plass- og bevegelseshensyn.

To-roms bygningen med hjørneildsted var svært van-lig som bolighus i alle våre byer i middelalderen (Sør-heim 1999:415). Foruten praktiske funksjoner skulle bolighuset ivareta symbolske funksjoner og det synes å ha vært felles kulturell bevissthet på hvordan bolig-huset skulle se ut (Christophersen 1994:175-176). Det arkeologiske materielt fra landsbygda i Sørøst-Norge er foreløpig spinkelt, men med bakgrunn i det materialet jeg har presentert her, peker alt i retning av at bolig- og ildstedskikken for bolighuset på lands-bygda er noenlunde den samme som i byene.

Et interessant moment i denne sammenhengen er opprinnelsen til navnet stove. Et forslag har vært at stove har sammenheng med ovn (engelsk: stove, ro-mansk: stofa). Et hovedargument mot en slik tolkning har vært at stova opprinnelig har hatt åpent frittlig-gende ildsted og ikke overbygd ovn (Berg 1989:150; Kloster 1977:17; Valen-Sendstad 1956:99). Det har derfor vært vanskelig å tenke seg at en ovn skulle gi navn til et hus med åpen åre. Det arkeologiske ma-terialet fremviser nå klare trekk i retning av røykovn i stova på landsbygda i tidlig- og høy-middelalder. Dette styrker sterkt oppfatning om at navnet stove skal sees i sammenheng med ovn.

Så til spørsmålet om vi skal kaste vrak på middelal-derens årestue.

Etter mitt syn skal vi kaste vrak på årestua som mid-delalderens klassiske bolighus på landsbygda. Vi skal heller tenke oss at skikken med åpent ildsted fra jern-alderens hallbygninger ble videreført inn i middelal-derens hallbygninger/gildeskål. En slik bygning kan ha vært en lafta bygning, men vi må tenke oss at også andre konstruksjoner kan ha blitt brukt.

På samme måte som det var en kulturell bevissthet knyttet til hvordan bolighusets planløsning, kon-struksjon og ildsted skulle være, må det ha vært en kulturell bevissthet knyttet til hvordan middelal-derens hallbygning/gildeskål skulle være. Det åpne midtstilte ildstedet synes å ha hatt en sentral rolle i denne bevisstheten.

Hvilke bygninger var så vanlig på en gård på lands-bygda i Sørøst Norge i middelalder?

For det første må vi forvente variasjon i bygningsmas-sen og bygningstypene ut i fra gårdens sosiale, økono-miske og politiske funksjon. Fra skriftlige kilder og stående bygninger kjenner vi både stove, bu, eldhus, loft og andre uthus. Vi kjenner flere av disse typene igjen fra det arkeologiske materiale jeg har gjennom-gått. Alt peker i retning av at bolighuset ofte var en to-roms bygning med hjørneildsted som var overbygd, som en røykovn. Ildstedet i eldhuset kan ha vært et

125


åpent ildsted. Vi må anta variasjon hvor i rommet dette har vært plassert.

Enkelte gårder har hatt større sosiale, politiske og religiøse funksjoner en andre. På slike gårder må vi forvente at det var spesielle bygninger for å romme disse funksjonene. Større hallbygninger/gildeskål er eksempler på slike. I disse bygninger må vi forvente at det ofte var et åpent ildsted sentralt plassert i rom-met.

OppsummeringDet meste av det som er skrevet om middelalderes bygge- og ildstedskikk baserer seg på kunnskapen fra stående bygninger og skriftelige kilder. Den tra-disjonelle oppfatningen har vært at årestua, en lafta bygning med åpent midtstilt ildsted, har vært enerå-dende som bolighus frem til åren ble avløst av peisen en gang på 16–1700-tallet.

Noen sporadiske arkeologiske undersøkelser av gårds-anlegg fra vikingtid og middelader ble gjennomført på 1930- og 1940-tallet. Dette materialet er tidligere i liten bearbeidet og trukket inn i diskusjonen om byggeskikken på landsbygda i Sørøst-Norge.

Ny kunnskap fra middelalderbyene i Norge og Sverige er viktig referansemateriale når landsbygdas byggeskikk skal forstås. Ny gjennomgang av det ar-keologiske materiale fra landsbygda i Sørøst-Norge, viser klare trekk som bryter med en del tradisjonelle oppfatninger.

Det synes som en to-roms lafta bygning har vært van-lig som bolighus. Ildstedet var plassert ved den indre gavlveggen, omtrent 1,3 meter ut fra langveggen. Ild-stedet var trolig en overbygd ovn og ikke en åpen åre, slik en tradisjonell har tenkt seg.

Pareallelt med den overbygde ovnen har den åpne åren blitt brukt i enkelte bygninger, hvor blant annet koking og annen praktisk virksomhet har favorisert et åpent ildsted. Foruten praktiske funksjoner knyt-ter det seg også mye ritualer og symbolikk til ild- og ildstedskikk. Den åpne åren har trolig vært vanlig i middelalderes hallbygninger, slik den var det i jernal-deren. Slike bygninger må vi forvente fantes på gårder hvor lederskap av blant annet sosial, politisk og reli-giøs art ble utøvet.

Relativ lik byggeskikk i byene og på landsbygda vit-ner om felles kulturell forståelse knyttet til bygge- og ildstedskikk.

Litteratur Berg, Arne 1989: Norske tømmerhus frå mellomalder, bind 1.

Norske minnesmerker. Landbruksforlaget, Oslo.Berg, Arne 1992: Sannsynleg röykovnstove i Gamlebyen,

Oslo. I: Jan-Erik Augustsson (red.): Medeltida husbyg-gande. Symposium i Lund november 1989. Stockholm, s. 17-27.

Berg, Arne og Stigum, Hilmar 1972: Stove. I: Kulturhisto-risk Leksikon for Nordisk Middelalder (KLNM), bind XVII. Oslo, sp. 242-248.

Christensen, Arne Lie 1992: Påbyggingsskikken. Kontinui-tet og fornying i folkelig byggeskikk. Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring. Årsberetning 1991. Oslo., s.147-176.

Christensen, Arne Lie 1995: Den norske Byggeskikken. Hus og Bolig på landsbygda fra middelalder til vår egen tid. Pax Forlag A/S, Oslo.

Christopherson, Axel 1994: Gård og grund. I: Axel Chris-tophersen og Sæbjørg Walaker Noreide (red.): Kaupangen ved Nidelva. Riksantikvarens skrifter nr. 7, Trondheim, s. 113-212.

Finstad, Espen 1997: Arkeologisk undersøkelse på Gilberg sommeren 1997. Manuskript i Top. Ark, UIO, Oslo.

Finstad Espen 1998: Hus på landsbygda i Sørøst-Norge i vikingtid og tidlig middelalder. En analyse med hovedvekt på konstruksjon, planløsning, funksjon og ildstedstype. Upubl. hovedfagsoppgave i Nordisk arkeologi. Universitetet i Oslo.

Finstad, Espen 2002: Åre eller røykomn? Byggeskikk i Gud-brandsdalen i vikingtida og mellomalderen. I: Arnfinn Engen og Kristian Hosar (red.): Årbok for Gudbrandsdalen, Bok nr. 70 – 2002. Dølaringen Bokforlag. Lillehammer. s. 54-74.

Fet, Trygve M. 1989: Hus og gjerder. I: Erik Schia (red.): Bygninger og bygningsdetaljer. De arkeologiske utgrav-ningene i Gamlebyen, Oslo, bind 6 s. 15-92. Akademisk forlag. Øvre Ervik.

Grieg, Sigurd 1935a: Innberetning angående utgravning av hustuft fra vikingtid og middelalder på Langset (gnr. 10, bnr. 2), Follebu s. Østre Gausdal pgd., Opland. Manus i Top. Ark. UO, Oslo.

Grieg, Sigurd 1935b: Innberetning angående utgravning av hustuft fra vikingtid og middelalder på Nygård söndre (gnr. 112, bnr. 2) Saksumdal, Fåberg s. pgd., Opland. Manus i Top. Ark. UO, Oslo.

Grieg, Sigurd 1937: Innberetning angående utgravning av hustuft fra vikingtid og middelalder på Gilberg (gnr. 14, bnr. 2), Fåberg., Opland. Manus i Top. Ark. UO, Oslo.

Grieg, Sigurd 1938a: Innberetning angående utgravning av hustuft fra vikingtid og middelalder på Øvre Dal (gnr. 170, bnr. 1) Fåberg, Opland. Manus i Top. Ark. UO, Oslo.

Grieg, Sigurd 1938b: Vikingtidhus i Gudbrandsdalen. Fra de senere utgravninger. Årbok for Dølaringen 1938:16-125.


126

Hauglid, Roar 1980: Laftekunst. Laftehusets opprinnelse og eldste historie. Norske minnesmerker. Dreyers forlag, Oslo.

Helliksen, Wencke 1997: Gård og utmark på Romerike 1100 f.Kr.–1400 e. Kr. Gardermoenprosjektet. UO VARIA nr. 45, Oslo.

Helmen, Aksel 1953: Den første bosetningen og husbyg-ging på Hadeland. I: Aksel Helmen (red.): Hadeland bygdens historie, bind IV, Hadelands bygdebokkomitè, s. 9-86.

Henriksen, Ronny 1994: Gårds- og bosetningsutvikling i Sørvest- og Øst-Norge. Funksjonalisme og modellbruk i Norsk arkeologisk gårdsforskning. Upubl. hovedfagsoppgave i nordisk arkeologi. Universitetet i Oslo.

Herteig, Asbjørn 1957: Kaupangen på Borgund. Borgund og Giske bygdeboknemd, Bergen.

Hougen, Bjørn 1944: Gamle fjellstuetufter. Viking bind VIII, Oslo, s.183-214.

Höglien, S. 1988 Rapport från Oldsaksamlingens under-sökingar i Fyll på, Sem kommune, vestfold. Sommar-sesöngen 1987. UO. Top. Ark.

Haavaldsen, Per 1984: Den bosetningshistoriske fors-kningstradisjonen i Norge. En forskningshistorisk skisse. Viking bind XLVVII-1983, s 165-183. Oslo.

Kloster, Robert 1977: Innledning. I: Hans-Emil Lidèn (red.). Innlegg og referat fra Ildstedseminaret, Kulturhis-torisk Institutt, Bergen 23. oktober 1975. Bergen, s. 8-19.

Komber, Jochen 1989: Jernalderens gårdshus. En bygnings-teknisk analyse. UO Varia nr. 35, Oslo.

Løken, Trond; Pilø, Lars; Heemdorf, Ole 1996: Maskinell flateavdekking og utgraving av forhistoriske jorbruksboplas-ser. En metodisk innføring. AmS varia nr. 26, Stavanger.

Løken, Trond 2001 Oppkomsten av den germanske hallen – Hall og sal eldre jernalder i Rogaland. Viking bind LXIV 2001, Oslo, s. 49-86

Martens, Irmelin 1972: Møsstrond i Telemark. Viking bind XXXVI – 1972. Oslo, 3-114.

1973: Gamle fjellgårder fra strøkene rundt Hardanger-vidda. Universitetets Oldsaksamling Årbok 1970-71. Oslo, s. 1-84.

Mikkelsen, Egil 1994: Fangstprodukter i vikingtidens og middelalderens økonomi. Organiseringen av massefangst av villrein i Dovre. Universitetets Oldsaksamling skrifter. Ny rekke nr. 18. Universitetets Oldsaksamling. Oslo.

Pettersson, Bjørn1992: Houses and townyards in late Vi-king Age and early medieval Sigtuna. I: Medieval Europa 1992.Urbanism, Pre-printed Papers Volume 1. University of York, s. 155-160.

Ramqvist, Per 1997: Inte bare väggar. Analys av bränd lera frå järnålder. HB Prehistorica, Umeå.

Skre Dagfinn 1998: Aristocratic dominion and landowner-ship in Norway 200-1100 AD. I: Charlotte Fabech & Jytte Ringtved (red.): Settelment and Landscape. Proceed-ings of a conference in Århus. Denmark, May 4-7 1998, Jutland Archaeological Society. Højbjerg, s. 415-423.

Stigum Hilmar 1957: Bur. I: KLNM, bind II. Oslo, sp. 366-367.

1958: eldhus. I: KLNM, bind III. Oslo, sp. 555-558. 1962: Högsäte I: KLNM, bind VII. Oslo, sp. 292-293.Stigum, Hilmar og Visted Kristofer 1951: Vår gamle bonde-

kultur, bind 1. J. W. Cappelens Forlag, Oslo.Sundt, Eilert 1976 [1862]: Om byggeskikken paa landet i

Norge. Eilert Sundt verker i utvalg, bind 6, redigert av H.O. Christopersen et al. Gyldendal Norske Forlag, Oslo.

Sørheim, Helge 1989: Ildsteder. I: Erik Schia (red.): Byg-ninger og bygningsdetaljer. De arkeologiske utgravningene i Gamlebyen, Oslo, bind 6. Akademisk forlag. Øvre Ervik, s. 93-154.

Sørheim, Helge 1999: De første laftehus i Norge? I: Lotte Selling og Grete Lillehammer (red.): Museumslandskap. Artikkelsamling til Kerstin Griffin på 60-årsdagen. Ams-Rapport 12.B. Stavanger. s. 397-421.

Tollnes, Roar L. 1973: Hustuft på Søre Rauland i Numedal. Nicolay nr.13. Oslo, s. 3-5.

Valen-Sendstad, Fartein 1956: Gudbrandsdalen i middel-alder. Garden og samfunnet. Kultur- historisk samskipnad for Gudbrandsdalen i samarbeid med De Sandvigiske Samlinger, Hamar.

Visted, Kristofer 1923: Vår gamle Bondekultur, J. W. Cap-pelens forlag, Kristiania.

Vreim, Halvor 1938: Trekk fra byggeskikkens geografi i Norge. Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers beva-ring. Årsberetning 1936-37. Oslo, s. 3-64.

Weber, Birthe 1986: Vesle Hjerkinn – en fjellgård (?) med mange ben å stå på. Viking, bind XLIX-1985/86. Oslo, s. 181-202.

Åqvist, C. & Flodin L. 1992: Pollista and Sanda – two Thousand-years-old Settements in the Mälaren region. I: Lars Ersgård et al: Rescue and research. Reflection of Society in Sweden 700-1700 A.D. RAÄ Arkeologiske undersökin-gar. Skrifter No. 2. Stockholm, s. 310-333.

127

Middelalderens trebygninger– spor vi kan forvente å finneJohn OlsenMuseet i Nord-Gudbrandsdalen, Lesja

Abstract: Medieval wooden houses – and their archaeological tracesRural medieval buildings leave few imprints on the ground. The author reviews the different construction types and techniques known from the period. On the basis of this, the possibility of detecting and identifying them by means of archaeological traces are discussed.Keywords: medieval wooden houses, laft, stavverk, grindhus, construction techniques, archaeological traces

Våren 2004 inviterte Universitetets kulturhistoriske museum (nå Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo) til et symposium om middelalderens profa-ne bebyggelse på landet. Tittelen på symposiet var ”Den tapte middelalderen? Middelalderens sentrale landbebyggelse”. Spørsmålene som ble tatt opp var knyttet til hvorfor vi ikke finner flere spor etter den ”sentrale” bebyggelsen i middelalderens jordbruks-landskap. Problemstillingen har vært kjent lenge, men ingen har tidligere tatt initiativ til å gå nærmere inn på spørsmålet. Symposiet var slik et positivt ini-tiativ ut fra flere grunner. For det første ga det mulig-heten til å samle mange fagpersoner som har arbeidet med, og hatt interesse for problemstillinger, knyttet til middelalderens bebyggelse. Dernest ga det mulig-heten til å gjøre opp en ”forskningsstatus”: hva vet vi og hva trenger vi mer kunnskap om. For det tredje vil jeg tro at et slik symposium vil bidra til å vekke ny in-teresse for, og ny oppmerksomhet for dette temaet.

Mitt utgangspunkt for deltakelse på symposiet var som arkeolog med interesse for trebygninger og tre-byggeskikk, da spesielt fra perioden 1000 til 1500 e.Kr. Jeg har valgt å se nærmere på to problemstil-linger:1. Hvordan antar vi de ulike bygningene fremstod i middelalderen (hvilke bygningsteknikk var i bruk)?2. Hvilke spor kan vi forvente å finne etter dem i et arkeologisk materiale og hvilke sentrale feilkilder finnes?Tradisjonelt pleier en å starte med det arkeologiske materialet, for å se hva dette kan gi av informasjon om den bygningen som en gang stod på stedet. I denne artikkelen vil jeg i stede ta utgangspunkt i hvordan konstruksjonstypene fremstår i bevarte bygninger, for så å drøfte hvilke arkeologiske spor en kan for-vente at de nå forsvunne bygningene har etterlatt seg.

Avslutningsvis skal vi komme inn på muligheten for å skille de ulike konstruksjonstypene fra hverandre i et arkeologisk materiale.

Stående og liggende virkeDet finnes to hovedkonstruksjonsprinsipper innen bygging i tre. Enten kan den bærende konstruksjo-nen være av reist (stående) virke, eller den kan være av liggende virke. Konstruksjoner av reist virke kan være ulike typer stavverk (eksempel: grindbygg, stav-line, videreutviklet stavverk eller bindingsverk). Når det gjelder konstruksjoner av liggende virke er det hovedsakelig laft vi prater om (fig. 1). De to kon-struksjonstypene skiller seg fra hverandre på flere punkter. Begrepet konstruksjon skal her forstås som de bærende elementene i bygningen, altså de elemen-tene som bærer taket eller holder huset oppe. Disse kan ikke fjernes uten at huset kollapser eller får alvor-lige skader.

Innen forskningen på byggeskikk og bygningsteknikk er det mange begreper som dels brukes om hverandre. Jeg skal ikke her komme med en lang redegjørelse for terminologien. De viktigste begrepene er illustrert på figur 1, for øvrig viser jeg til Arne Berg (1989: 32) og Jon Bojer Godal og Steinar Moldal (1994) sine arbeider, samt min egen redegjørelse fra 2002 (Olsen 2002: 19ff ). Disse definisjonene vil ligge til grunn for begrepsbruken i denne artikkelen. Et begrep jeg like-vel vil presisere litt nærmere er stavverk. Dette begre-pet blir vanligvis brukt både som en samlebetegnelse for alle konstruksjoner hvor de bærende elementene består av reiste staver (grindverk, stavline o.s.v.) og om den spesifikke stavbyggeteknikken som en finner blant annet i stavkirkene. For å skille disse begrepene, har jeg her valgt å bruke stavverk som den generelle samlebetegnelse, og så kalt den typen stavverk vi fin-ner i stavkirkene for: det videreutviklede stavverket.


Olsen: Middelalderens trebygninger Den tapte middelalder?

128

StavverkStavverk er som nevnt en samlebetegnelse for flere beslektede konstruksjonstyper. De har alle det til fel-les at de bærende elementene består av en eller annen form for reiste staver eller bjelker. Eksempler på slike konstruksjoner kan være grindverk, stavline, videre-utviklet stavverk eller bindingsverk. Nedenfor skal vi se nærmere på noen av de typene stavverk som vi vet var kjent og brukt i middelalderen eller tidligere.

Det eldste stavverketDe eldste dokumenterte stavbygningene i Norge stammer fra overgangen mellom sen-neolitikum og eldre bronsealder (Løken 1997:7f ). Dette var de toskipede langhusene. Toskipede vil si at en takbæ-rende stolperekke langs husets midtakse delte huset på langs i to like store deler. I toppen må stolpene, eller stavene, ha vært forbundet med en enkelt stav-legje eller takås. I tillegg til den midtre stolperekken har også stolpene eller stavene i veggen vært bærende (fig. 2a).

GrindverkGrindverket var en videreutvikling fra de toskipede

bygningene (fig. 2b). Da ble den bærende konstruk-sjonen i de fleste tilfeller trukket inn i bygningen. Veggene hadde kun funksjon å holde vær og vind ute – og varmen inne (Christie 1974: 63ff ). Veggkled-ningen kunne variere mellom flettverk, ulike typer av veggtiler, noe lignende palisadeverk, eller en form for skiftesverk. Den bærende konstruksjonen som var trukket inn i huset bestod av flere grinder. Hver grind bestod av to staver som i overkant var forbundet med en bete på tvers. I overkant var grindene forbundet med stavlegjer. Stavlegjen lå på innsiden av stavene. For å stive av konstruksjonen ble det satt inn skrå-band mellom stavene og betene, og mellom stavene og stavlegjene (Gjerder 1982: 32) (fig. 1).

Konstruksjonsmåten var godt egnet til å bygge lange konstruksjoner. Det var enkelt å føye til flere grin-der etter hverandre. Stavenes lengde kunne tilpasses individuelt. Taket fikk derigjennom en jevn flukt, selv om terrenget ellers skulle være ujevnt. I moderne byggeteknikk tar vi utgangspunkt i grunnen og lager et flatt fundament. Innen grindbyggeteknikken tok en utgangspunkt i det ”tenkte” taket og trakk stavene ned til bakken ut fra dette. Konstruksjonen er elas-

Fig. 1. Stavverk representert ved grindbygg og det utviklede stavverk, samt laft med begreper. Etter Christie 1974:53; Fett 1989:20; Gjerder 1982:32, alle med egne tilføyelser.

Fig. 2. a) Toskipet stavbygning, b) treskipet stavbygning, grindverk, c) stavline, Rognan i Saltdalen. a) og b) etter Løken 1997:8 og c) etter Jakhellen et. al 1997:26.

129

Varia 71 Olsen: Middelalderens trebygninger

tisk, og i det ligger også noe av dens styrke. Ved stor påkjenninger fra for eksempel vind ville konstruksjo-nen gi umerkelig etter. Dette gjør at en belasting som rammer en del av konstruksjonen overføres jevnt til hele konstruksjonen som slik vil tåle en stor påkjen-ning. I en stiv konstruksjon (eks.: et moderne reis-verksbygg) overføres ikke belastningen til resten av konstruksjonen. Når et enkelt element må bære hele belastningen alene, vil dette elementet fortere gi etter og bryte sammen med fare for at hele bygningen blir ødelagt.

Byggemåten var godt egnet til å lage tørre og luftige hus. Ved å velge en veggkleding som slapp luft og trekk gjennom kunne en få hus og rom som var tørre, men likevel luftige – og slik sett godt egnet til mange lagerformål.

I middelalderen var derimot konstruksjonsmåten ikke så godt egnet til å bygge i høyden. Dette hadde bakgrunn i to ting. For det første ble høyden begren-set av stokkenes lengde. For det andre lå stavlegjen på innsiden av stavene, ikke rett over. Dette fikk konse-kvenser for trykkfordelingen i konstruksjonen. Tek-nikken med å sette flere grinder oppå hverandre og binde sammen konstruksjonen med svære selvgrodde knær ble først utviklet på 16- og 1700-tallet.

De eldste grindbygde husene stammer fra eldre bronsealder, men teknikken var i bruk gjennom hele jernalder, middelalder og oppover mot i dag (Løken 1997: 8ff ). Hvilke type hus konstruksjonstypen har vært benyttet i har derimot endret seg. I bronse- og jernalder ble teknikken brukt i alle typer hus. I løpet av middelalder ser det imidlertid ut til at teknikken ble benyttet i de ”simpleste” husene og i de mest pre-stisjetunge. Med ”simple” tenkes det her på kalde ut-hus som skulle være tørre, men luftige. Det kunne for eksempel være løer, utløer, naust og lagerbygninger. De prestisjetunge husene det her siktes til, er noen enkelte langhus av jernaldertypen som en finner på de store gårdene, også etter at langhuset de fleste ste-der i landet er erstattet av flere små hus. Disse har vært tolket som en videreføring av gildehallen eller stormannens representasjonsrom/festlokale.

Arkeologiske spor etter grindbygde husDe jordgravde stolpene har satt spor etter seg enten som fyllskifter i bakken der stolpene har stått, eller ved de bevarte steinskoningene som var med på å støtte opp stolpene eller stavene. Stolpene eller sta-vene kunne også være løftet opp fra bakken og plas-sert på flate steiner. Dette gjorde dem mindre utsatte for råte, men stilte tilsvarende større krav til avstiv-ning høyere opp i konstruksjonen. Hvis stavene var plassert på steiner, er det disse vi vil finne spor etter. Stavene opptrer alltid parvist og ligger på rette eller svakt buete rekker. I tillegg vil vi kunne finne rester

eller spor etter veggene og eventuelt innvendige an-legg (eks. ildsted).

StavlinekonstruksjonerStavlinekonstruksjoner minner om grindverk og har de fleste av denne konstruksjonstypens egenska-per. Oppbygningen av de bærende elementene var imidlertid noe annerledes. I grindverket var stavene først forbundet med beter slik at de dannet grinder. Grindene ble så igjen forbundet med stavlegjer. I stavlinekonstruksjonene var stavene derimot først forbundet med en stavlegje på langs. Deretter var de to rekkene med staver forbundet med beter på tvers. Dette gjorde at stavene ikke trengte å være parvise slik som i grindverket, men vi har flere eksempler på at de likevel kan ha vært det (fig. 2c).

Konstruksjonstypen er kjent fra Nord-Norge og sør-over til Møre. Typen har vært brukt opp mot i dag, men hvor langt bakover den strekker seg vet vi min-dre om. De fleste langhus er tolket som grindbygg, og det har vært en vanlig oppfatning at stavlinekon-struksjoner først kom inn i middelalder. Et av lager-skurene som er bevart på Bryggen i Bergen har en slik konstruksjon. Denne kan ha en datering bakover mot middelalderen (Jakhellen et. al. 1997:24ff ).

Siden vi har så lite materiale fra de eldre periodene å bygge på, er det vanskelig å si noe om hvilken type hus konstruksjonsteknikken kan ha vært benyttet til, men ut fra egenskapene kan det trekkes paralleller til bruken av grindbygningene. Fra nyere tid vet vi at teknikken hovedsakelig var benyttet i kalde lagerbyg-ninger av ulike slag.

Arkeologiske spor etter stavline konstruksjonerTilsvarende som for grindverket er det stolpehullene vi kan forvente å finne spor etter. Siden stavene i stav-linehusene ikke trengte å stå parvist overfor hveran-dre er det langt verre å påvise stavlinehus enn grind-bygde hus kun ut fra stolpehull. Ikke minst er dette en utfordring om utgangspunktet er en sverm av flere hundre stolpehull spredd utover et lite areal, noe som ofte er situasjonen ved flateavdekkinger.

Et lite apropos må skytes inn. Stolpene i en stavline-konstruksjon kan også være parvise. Vi har mange eksempler fra stående bygninger fra nyere tid på at de er det. Vi skal derfor ikke utelukke at noen av de treskipede langhusene fra bronse-, jern-, og middel-alder som vi automatisk har definert som grindbygg, kanskje kan ha vært stavlinebygninger.

Å si noe sikkert om den konstruksjonen som en gang har vært der, og som i dag kun er representert med noen rekker av stolpehull i undergrunnen, er i ut-gangspunktet vanskelig. Jeg tillater meg likevel å leke med en hypotese, eller kanskje mer en løs tanke. Kan


130

stavlineteknikken være eldre enn den tradisjonelt har blitt oppfattet å være? Bakgrunnen for hypotesen er at i det stavverket vi finner i de toskipede husene, må den ene rekken med staver vært forbundet med en stavlegje. Kan da stavlina være en videreføring av denne konstruksjonen, ved at en plasserte to rekker av takbærende stolper som i et toskipet hus ved siden av hverandre og deretter forbant dem på tvers med beter.

Det videreutviklede stavverketI det videreutviklede stavverket ble de bærende ele-mentene i mange tilfeller igjen flyttet ut i veggene (fig. 3). Stavene ble nå løftet opp og på sviller. Svil-lene ble felt sammen i hjørnene slik at de dannet en firkantet ramme. Sammenføyningen var en form for laft. Betene ble felt ned i toppen av stavene slik at det ble dannet grinder. I det videreutviklede stavverket var i tillegg også stavlegjen felt ned i stavene og lå ikke lenger på innsiden av stavene slik den gjorde i grind-verket. Konstruksjonen var i tillegg ofte avstivet med skråband (Christie 1974: 42, 46).

Den firkantede rammen som ble dannet av svill, sta-ver og enten bete eller stavlegje kunne være fylt med enten stående eller liggende veggtiler. Veggtilene eller veggbordene hadde en avstivende effekt, men var li-kevel ikke en forutsetning for konstruksjonens stabi-litet. Selv om de bærende elementene var flyttet ut i

veggene hadde altså selve veggfyllet fremdeles ingen annen funksjon enn å holde være og vind ute.

Konstruksjonstypens styrke lå tilsvarende som hos grindverket i mulighetene til å bygge lange hus. Prin-sippet med grinder gjør dette enkelt. Det videreut-viklete stavverket var derimot også bedre egnet til å bygge i høyden. Dette fordi stavlegjen nå ble plassert rett over staven, eventuelt felt inn i staven. Slik fikk en, en mye bedre fordeling av vekten fra taket og eta-sjene høyere oppe i konstruksjonen. Visuelt gir det videreutviklete stavverket et høyreist og spenstig inn-trykk. Fra middelalderbyene har vi flere eksempler på toetasjes stavbygninger. (Reimers 1982: 86)

Det videreutviklede stavverket fantes fult utviklet i tidlig middelalder, og det finnes spor som strekker seg bakover i jernalder. Bruken av det videreutviklede stavverket har fortsatt frem til i dag, selv om det i den senere tid først og fremst har vært benyttet i tilbygg til hus som har hovedkonstruksjonen i andre byg-geteknikker.

I tidlig middelalder var det videreutviklede stavver-ket brukt i alle typer bygninger. Det vil si både kalde lagerhus og oppvarmede rom beregnet på opphold eller overnatting. Utover i middelalderen ser også det videreutviklede stavverket ut til først og fremst å ha vært benyttet i lavstatusbygninger eller i bygninger med den høyeste status. De mest kjente bygningene oppført i denne konstruksjonstypen er stavkirkene. Det eneste bevarte profane huset som har deler av hovedkonstruksjonen i denne byggeteknikken er Finneloftet fra Voss. Dette er også en spesiell byg-ning, brukt som gildestue (forsamlingslokale).

Det videreutviklede stavverket var og er, ellers mye benyttet i tilbygg til hus i andre byggeteknikker. Det kunne for eksempel være svalganger eller i indre tverr-vegger/lettvegger i mur- eller laftebygninger.

Arkeologiske spor etter det videreutviklede stavverketBygninger i det videreutviklede stavverket kunne være plassert direkte på bakken. I heldige tilfeller kan da svillene fremstå som fyllskifter i bakken. Vanligere var det at svillene var plassert på enten enkle steiner, en sammenhengende rekke av stein, eller en form for regulær steinmur. Det er imidlertid verd å merke seg at fundamenteringen i middelalder, og egentlig opp til tidlig 1800-tall var svært begrenset og ofte dårlig (Olsen 2002:68f ). Dette gjaldt også prestisjebyg-ninger som kirker (Vidar Trædal pers. med.). Hus-skruere er en yrkesgruppe vi hører om i blant annet kirkeregnskap. Deres arbeid var blant annet å jekke opp hus som var sunket skjeve på grunn av dårlig fundamentering. I de tilfellene bygningene har hatt fundamenter som nevnt over, vil det være disse vi fin-

Fig. 3. Rekonstruksjonsforslag av bygning i det videreutviklede stavverk fra Bryggen i Bergen. Merk hvordan både beten og stav-legjen ligger rett over staven. Etter Christen 1974:51.

131


hele veggen. Litt avhengig av taktype ble vekten for-delt på to eller fire vegger. Veggstokkene som kunne være runde, ovale, firkantede eller lignende var for-bundet med hverandre i endene (husets hjørner) med lafteknuter (nøver).

Laftets styrke lå i konstruksjonens soliditet og sta-bilitet – under forutsetning av at visse kriterier ble oppfylt. Ble stokkene tilpasset hverandre nøyaktig i lengderetningen, samtidig som sammenføyningene i hjørnene ble utført på ”riktig” måte ga dette hus et stabilt inneklima og vegger med gode isolerende egenskaper.

Lafteverket var en teknikk som var godt egnet til å bygge i høyden. Ved å tilføye nye omfar kunne en enkelt øke husets høyde. Vi har flere eksempler på fleretasjes laftebygninger (Reimers 1982:91; Olsen 2002:115).

Lafteverket var imidlertid ikke så godt egnet til å kon-struere lange bygninger, eller til å skape større åpne rom. Siden de bærende elementene var liggende, ble husets lengde i utgangspunktet begrenset av stokke-nes lengde. Stokkene kunne naturlig nok skjøtes, og

ner rester etter. Mange av de bevarte middelalderbyg-ningene har fått nye fundamenter i løpet av 1800- og 1900-tallet.

BindingsverkBindingsverk er på mange måter igjen en videreut-vikling av det videreutviklede stavverket. Stavene, eller bjelkene var nå blitt firskårne (firkantet tverr-snitt). Det samme gjaldt svillene, stavlegjene og skrå-bandene. Bindingsverket kunne enten kles utvendig eller mellomrommene kunne fylles med blant annet murstein (utmurt bindingsverk). Med referanse til bymaterialet ser det ikke ut til at denne byggeteknik-ken har spilt noen sentral rolle før etter middelalde-rens slutt. Vi skal derfor ikke vie den større oppmerk-somhet her.

Arkeologiske spor etter bindingsverkDe arkeologiske sporene vi kan forvente å finne etter eventuelle bindingsverkshus, vil være mange av de samme som vi finner etter det videreutviklede stav-verket. Disse husene har mest sannsynlig også hatt en eller annen form for fundamentering, enten enkle stein eller en sammenhengende rekke av stein.

LafteverketLafteverket, eller laft som det like gjerne kalles, er en konstruksjonsteknikk som skiller seg fra det tidligere omtalte stavverket på flere prinsipielle områder. Det bærende elementet i en laftebygning er tømmerstok-ker som ligger horisontalt på hverandre og ikke ver-tikale staver (fig. 4). I tillegg ledes vekten av taket og bygningen ned til grunnen på en annen måte. I en stavbygning ble vekten ledet ned til grunnene gjen-nom enkeltstående staver, mens det i en laftebygning er de tømrede veggene i seg selv som er den bærende konstruksjonen. Her ble vekten ledet jevnt ned langs

Fig. 4. Prinsippskisse av en laftebygning. Etter Berg 1989:32.

Fig. 5. En av bygårdene fra 1702 som fremdeles står på Bryggen i Bergen. I første etasje er de avstivende tverrveggene skåret ut. Dette har gjort at hele bygningen er seget skjev. Foto: J. Olsen.


132

dette ble også gjort. Skjøtene innebar imidlertid en svekking av konstruksjonen. Veggene i en laftebyg-ning ble dessuten utsatt for utpressing og utglidning om de ble for lange uten indre tverravstivning. Dette ble i middelalderen oftest løst ved hjelp av indre tverr-vegger. Disse hindret imidlertid muligheten for lange eller store åpne rom slik en kunne få i stavbygnin-gene. Senere kom en annen avstivningsteknikk, opp-lengere. Dette er imidlertid så vidt meg bekjent ikke påvist brukt før helt mot slutten av middelalderen. Hva som ville skjedd om den indre tverravstivnin-gen ble fjernet kan vi tydelig se på dagens bebyggelse på Bryggen i Bergen. Her er gavlveggen og de indre tverrveggene delvis fjernet i første etasje for å skape egnede butikklokaler (fig. 5).

Introduksjonstidspunktet for laftet i Norge har vært mye diskutert, men det er en viss enighet om at det skjer en gang i løpet av vikingtid (blant annet. Hauglid 1980; Berg 1989:16; Sørheim 1999; Weber 2002). Teknikken fikk en stor utbredelse i løpet av tidlig middelalder og dominerte i deler av landet fra 1600-tallet og fremover. Teknikken er fremdeles i bruk i dag.

Med sine gode isolerende egenskaper ble laftet som byggeteknikk hurtig tatt i bruk til bygninger som skulle varmes opp. Laftebygningene, og da først og fremst i kombinasjon med torvtak, har imidlertid ikke bare evnen til å holde på varmen, men også evnen til å holde varmen ute. Det gjorde bygningene fikk et stabilt inneklima uten hurtige skiftninger i tempera-tur. Det gjorde at teknikken også var godt egnet til bruk i hus uten oppvarming men som var beregnet til oppbevaring av ting som skulle ha en jevn temperatur (eksempel mat og klær). Lafteteknikken var en mate-rialkrevende byggeteknikk. På Vestlandet med man-gel på godt virke, ble teknikken derfor hovedsakelig brukt i hus som skulle varmes opp, uoppvarmede hus til oppbevaring av mat og klær og i bygninger i flere etasjer – gjerne prestisjetunge hus som loft. I andre bygninger dominerte fremdeles stavverket. På Øst-landet med rikere tilgang på skog og godt tømmer, ser konstruksjonstypen ut til å ha blitt brukt i et langt videre spekter av typer hus (Bugge et. al. 1996).

Arkeologiske spor etter laftebygningerI byene finner en gjerne spor etter selve konstruksjo-nen (laftestokkene), på landsbygda er det dessverre sjelden en er så heldig. Noen unntak finnes (Vesle Hjerkin (Birthe Weber pers. med)), men i de fleste tilfeller er det fundamenteringen vi finner spor etter. Laftebygningene kan ha vært plassert enten rett på bakken, på et fundament av stein eller stolper/stabber av tre. I tilfeller hvor bygningen var plassert rett på bakken, kan en finne fyllskifter som markerer hvor svillen en gang har ligget. Hvis bygningen har stått på et fundament av stein, vil det være disse vi finner.

Dette kan være enkle stein under hjørnene, og der hvor indre tverrvegger er laftet inn i ytterveggene. Fundamentet kunne også være en enkel rekke av stein eller en mer regulær mur under hele, eller deler av veggflukten. I byene har vi eksempler på fundamen-ter av reiste trestolper. Dette kan også ha blitt benyt-tet på landsbygda.

Konstruksjonsuavhengige sporVed arkeologiske utgravinger kommer en over en del spor etter hus som ikke er knyttet direkte opp mot en bestemt konstruksjonsteknikk. Dette kan være rester etter moldbenker, ildsteder eller gulv. Nedenfor skal vi kort se på hvordan noen av disse elementene kan ha vært utformet, og hvilke rester vi kan forvente å finne etter dem.

VeggvollerFra jernalder kjenner vi til at det ble lagt opp voller av stein eller torv på en eller flere sider av huset. Disse fungerte som skjerm mot vær og vind. Tilsvarende bruk av voller kjenner vi også fra middelalder og se-nere. Disse kan ha vært av opplødd stein eller torv. I de tilfellene hvor vi har slike voller bevart frem til i dag, ser det ikke ut til å ha vært fysisk kontakt mel-lom vollen og veggen innenfor. Dette har trolig hatt to årsaker. For det første vil luftlaget, om det har vært stillestående, hatt en isolerende effekt. Dernest vil kontakt mellom en torvvoll og en trevegg kunne ha ført til råteskader.

Arkeologiske spor etter veggvollerVeggvollene sees lett i landskapet enten som steinvol-ler eller som forhøyninger. Ved å snitte en torvvoll, kan en få innblikk i hvordan disse var oppbygd. Fra Island vet vi blant annet at torven ble lagt i et bestemt mønster. Noen torver ble lagt gress mot gress, noen jord mot jord, noen ble lagt flatt, andre på høykant og atter andre på skrå. Hvorfor dette ble gjort vet vi ikke, men det visuelle uttrykket kan ha spilt inn. Det kan også ha hatt rent funksjonelle årsaker, knyttet til vol-lens stabilitet, hvorvidt den kun har vært isolerende eller også har hatt en bærende funksjon.

IldstederÅ skulle presentere et tema om ildsteder kort, er en umulighet. Det er gjort mange og grundige arbei-der på dette temaet (Berg 1997; Christie 1974:21ff; Lidén 1977; Nygaard Nilsen 1944:57ff; Sørheim 1989; Sørheim 1999). Her skal jeg derfor bare kort nevne noen hovedtyper.

Ildstedet kunne være delvis nedgravd i bakken, ligge i bakkenivå, eller være oppbygd. Oppbygd vil si at det lå på en sokkel av enten stein eller jord og sand, og støttet opp av trebord på sidene.

I bygningen kunne ildstedet ligge enten midt i huset

133


eller i et av hjørnene. Lå ildstedet i hjørnet måtte veg-gene være skjermet mot ilden på en eller annen måte. Det finnes eksempler både på bruk av store steinhel-ler og på oppmuringer med mindre stein og leire. Hjørneildsted ser ut til å bli mer vanlig i middelalder. Dette kan ha sammenheng med overgangen til min-dre hus, hvor bruken av midtåre ville ta uforholds-messig mye areal og være upraktisk i bruk.

En omdiskutert ildstedtype er røykovnen (Berg 1997; Sørheim 1999: 405f ). Denne er kjent fra Vestlandet i tillegg til Finnskogen og Finland. Mange har ment at Olav Kyrre hadde røkovn i hallen på Holmen i Bergen (Nygaard Nilsen 1944: 59) og at kong Sverre gjemte seg i en røkovn på Færøyene (Sverressaga; Ni-colaisen 1890). Arkeologisk har typen ikke latt seg sikkert påvise. Arne Berg har imidlertid drøftet om et av ildstedene fra utgravingene i Gamlebyen, Oslo, kan ha vært en røkovn. Røkovnen bestod av et funda-ment av stein, oppå denne var det en grue. Rundt og over denne lå det en stor steinpakning av ikke alt for store stein (fig. 6). Når en fyrte opp i ovnen holdt en dør og ljore lukket. Ilden og den varme røyken var-met opp steinene. Etter at steinene var blitt varme av-sluttet en fyringen og røken ble sluppet ut. De varme steinene avga deretter varme i lang tid. Bakgrunnen for at steinene ikke måtte være for store, var at det var om å gjøre å få så stor overflate som mulig som kunne varmes opp.

GulvGulvet i en bygning kunne være så enkelt som grun-nen i seg selv. Etter hvert vil jord og grus bli så hard-tråkket at det vil danne et godt gulv. Det var også mulig å utbedre gulvet ved å ha tilført leire, dekket det med steinheller, eller for den del kuppelstein.

En forbedring var det nok også å legge inn planke-gulv. Plankegulvet kunne enten ligge rett på bakken, eller være lagt opp på underliggende gulvbjelker. Tidligere har en antatt at jordgulv var mest utbredt,

men nyere undersøkelser har gitt indikasjoner på at vi kanskje må revurdere dette synet. I byene har de fleste hus hatt gulv av tre. Dette kan selvfølgelig ha med undergrunnen å gjøre. I byene bestod undergrunnen tidlig av deponerte kulturlag som holdt godt på fuk-tigheten. På landsbygda er det ikke gravd så mange hus hvor en har kunnet si noe om gulv og gulvtyper, men Raulandsstua, som på Norsk Folkemuseum er gjenoppsatt med jordgulv, har etter nye undersøkel-ser trolig hatt plankegulv.

Arkeologiske sporHar gulvet vært et jordgulv eller et leirgulv vil det være dette en finner spor etter. Slike gulvlag kunne bli relativt tykke hvis avfall og jord ble akkumulere over tid. Det var imidlertid ikke uvanlig at slike lag ble spadd ut i løpet av husets bruksfaser. Kulturla-get vil da fremstå mer hakkete og omrotet. Det er også eksempler på at sand er brakt inn i huset for å gjøre gulvet ”rent”. I bygninger med tregulv som har ligget rett på bakken kan en finne spor etter dette, oftest i form av et tynt fyllskifte. Mer vanlig er det å finne spor etter bjelker som har holdt oppe et gulv av trebord. Bjelkene har hatt kraftigere dimensjoner, og satt tydeligere spor etter seg. Disse fremstår som langstrakte fyllskifter i grunnen.

MoldbenkerOvergangen mellom gulv og vegg er et svakt punkt i bygningen, ikke minst hva isolasjon og varmetap angår. For det første har det vært vanskelig å få til en tett sammenføyning som gjorde at en unngikk trekk. For det andre har det lett for å bli dannet en kuldebro under veggen. Begge disse problemene kunne løses ved å anlegge en moldbenk langs ytterveggene (Olsen 2002:188f ).

En moldbenk er en kasse fylt med jord som ligger langs ytterveggene (fig. 7). I tillegg til å ha en isole-rende effekt, ble den også brukt til å sitte og ligge på, eller som arbeidsbord. Moldbenken kunne være plas-

Fig. 6. Rekonstruksjonsforslag av en røkovn. Rekonstruksjonen bygger på flere nyere tids røkovner. Etter Berg 1989:159.


134

sert enten på innsiden eller på utsiden av huset – eller begge steder. Mest vanlig ser det ut til å ha vært å ha moldbenkene på innsiden av huset.

Arkeologiske sporI terrenget vil en nedrast moldbenk fremstå som en svak voll. Massen i vollen vil kunne bestå av fin grus, sand eller jord. Snittes moldbenken vil moldbenkfyl-len være klart atskilt fra gulvlaget (fig. 8).

SlitasjesporUlike områder i en bygning vil bli utsatt for forskjel-lig mengde slitasje. Når det gjelder gulv og gulvlag, vil det ikke minst være området ved dører og ildsteder som vil få størst slitasje. Dørene var flaskehalser hvor alle måtte passere på et lite område, mens ildstedene var aktivitetssoner med begrenset aksjonsradius. I de få tilfellene hvor en har bevart gulv i bygninger vil en kunne spore de områdene som har vært utsatt for ekstra slitasje. I byene hvor en ofte har tregulv bevart, ser en at gulvet ved inngangen eller omkring ildstedet er slitt eller endatil reparert. Spor etter gulv er sjeldne i middelalderbygninger på landsbygda, men i de til-

fellene bygningene det er dokumentet jordgulv ser vi ofte tydelige slitasjesoner.

En spesiell form for slitasjespor ble oppdaget under de pågående undersøkelsene på Deset Østseter, Åmot kommune (Gråfjellprosjektet, Kulturhistorisk mu-seum, Universitet i Oslo). I en relativt liten bygning med veggvoller på to sider lå det en svak voll langs innsiden av det som ble tolket som veggflukten. Til å begynne med ble dette naturlig nok tolket som rester etter moldbenker. Men som nevnt ovenfor vil fyllen fra en nedrast moldbenk være klart avskilt fra gulvla-get. Det var ikke tilfellet her. Tvert i mot lå gulvlagene og lagene i de lave vollene nærmest stratigrafisk over hverandre. En mulig løsning på ”mysteriet” kom et-ter å ha studert noen 1800-talls ljørkoier både her i seterområdet og i Elverumstraktene. Her fantes ikke moldbenker, men veggfaste brisker. Under briskene fant en tilsvarende voller som i bygningen på Øst-setra. Vollene ble tolket som redeponert masse fra gulvlaget som ved tråkk langs benkene i bygningen var havnet under benkene. Gulvet var deretter påført mer masse som igjen ble slitt opp. Etter hvert vil en

Fig. 7. Plassering av moldbenker i en tenkt ett-romsbygning. Snitt gjennom rekonstruksjonsforslag til moldbenk.

Fig. 8. Teoretisk snitt gjennom en voll etter en moldbenk. Opp-rinnelig vegg og benk er markert med stiplet linje.

Fig. 9. Teoretisk snitt gjennom en indre voll i bygning på Deset Østseter. Opprinnelig vegg og veggfast benk – uten frontbord – er markert med stiplet linje. Legg merke til forskjellen i strati-grafien fra moldbenken i figur 8.

135


da få dannet voller og en stratigrafi lik den som ble funnet på Østsetra (fig. 9).

DørerDørplasseringen kan ha satt spor etter seg på flere måter. I jernalders langhus er veggstolpene i noen perioder trukket inn ved dørene, trolig for å gjøre døråpningen større. I middelalderbyene hvor vi i flere tilfeller har nederste stokken bevart, ser en tydelig hvordan det er skåret ut for døra for at terskelen inn ikke skal bli for høy. På landbygda, hvor bevaringsfor-holdene ofte er dårligere, er det oftest slitasje i grun-nen like utenfor (og i tilfelle jordgulv også innenfor) som kan gi indikasjoner på dørplassering. I tillegg vil åpninger i veggvoller og moldbenker, eventuelt endringer i fundament, funn av dørheller bidra til tolkningene.

Muligheten til å si noe om konstruksjonstypeMed bakgrunn i redegjørelsen ovenfor skal vi nå av-slutningsvis vende tilbake til den arkeologiske hver-dagen og se på muligheten, eller rettere feilkildene knyttet til det å si noe om konstruksjonstype ut fra et arkeologisk materiale.

I middelalde byene er vi i en del tilfeller så heldige å finne spor etter selve bygningskonstruksjonen. På landsbygda er vi derimot sjelden så privilegerte. Der må vi ofte nøye oss med fyllskifter, eller i heldige til-feller fundamenter. I heldige tilfeller har vi bevart rester etter den nederste stokken, eller den nederste delen av stavene.

Begynner en å sammenligne fundamenteringen, ser en at både grindverket, stavlinekonstruksjoner, det videreutviklede stavverket og laftebygningene kan ha hatt fundament bestående av enkelte parvist plasserte steinheller. Nå vil en trolig ofte klare å skille ut grind- og stavlinebygningene ved hjelp av andre observa-sjoner, men å skille det videreutviklede stavverket fra laftebygninger blir verre. Begge disse kan dessuten ha fundamenter av hele steinrekker, eller regulær grunn-mur. Om disse to bygningstypene er plassert direkte på bakken, vil også fyllskiftene de har etterlatt seg fremstå som like (fig. 10).

Er vi så heldige at det nederste omfaret (svillen) er bevart er det likevel også vanskelig å skille en lafte-bygning fra en bygning oppført i det videreutviklede stavverket. Som en ser på figur11 kan svillene i de to konstruksjonene være tilnærmet like, og det er først når vi kommer opp på neste nivå at de to konstruk-sjonstypene skiller seg klart fra hverandre.

Finner vi stolpehull eller spor etter staver, burde jo situasjonen være grei, men så enkelt er det dessverre heller ikke. Forholdet mellom grindverk og stavline-konstruksjoner har vi allerede vært inne på. I tillegg er det fra både middelalderbebyggelsen i byene og fra senere tids bebyggelse på landsbygda kjent at lafte-bygninger og bygninger oppført i det videreutviklete stavverket, kan ha hatt fundamenter av reiste stolper eller stabber. Bakgrunnen for å sette huset på slike fundamenter kan være flere. Ved å løfte bygningene opp fra grunnen vil en blant annet redusere faren for råte eller angrep fra skadedyr.

Fig. 10. Spor i grunnen en kan forvente å finne etter middelalderbygninger på landsbygda. Over til venstre: fyllskifte etter laftebygning eller bygning i utviklet stavverk. Over til høyre: sålestein, kan stamme fra både hus i grindverk, stavline, laft eller videreutviklet stav-verk eller etter fundamentering for en laftebygning eller en bygning i utviklet stavverk. Venstre og høyre: ulike varianter av steinrekker og steinmurer som fundament til for eksempel en laftebygning, eller en bygning i det videreutviklede stavverket.


136

Oppsummerende kommentarerDet har selvfølgelig ikke vært min hensikt med denne artikkelen å påstå at vi aldri kan si noe om hvilken konstruksjonstype vi har foran oss. Heldigvis har vi sjelden bare ett av de elementene som er gjennom-gått ovenfor å bygge på. Gjennom å sammenholde alle spor som fremkommer under en utgraving kan vi nærme oss en tolkning også av konstruksjonstypen. For eksempel er det klart at når vi har jordgravde stol-per, gulvlag og ildsted, så er det ikke et fundament vi er i kontakt med.

Min intensjon her har i stedet vært å vise hvor vanske-lig det ofte er å slå fast noe om konstruksjonstype ut fra et begrenset arkeologisk materiale og hvor forsik-

tige vi bør være i våre tolkninger. Jeg frykter mellom annet at vi i en del tilfeller går til tolkningen med noe forutinntatte holdninger – for eksempel blir ofte små middelalderbygninger på Østlandet automatisk tol-ket som laftet, mens firestolpers bygninger på Vest-landet ofte blir tolket som grindbygninger – det er ikke sikkert at dette alltid er tilfellet.

En annen ting jeg har forsøkt å vise er hvor små og svake sporene ofte kan være, og hvilke krav dette stil-ler til oss som fagpersoner, ikke minst i feltsituasjon. All verdens bilder og detaljerte plantegninger kan aldri erstatte det en observerer i felt i en utgravnings-situasjon.

LitteraturBerg, Arne. 1989: Norske tømmerhus frå mellomalderen.

Allment oversyn, bd 1.Berg, Arne. 1997: Sannsynlig røykomnstove i Gamlebyen,

Oslo. I Arne Berg. Et utvalg av hans artikler om bygningshis-torie samlet i anledning hans 80-års dag. Christie, H. et al. (red.), s. 109-118.

Bugge, Gunnar og Christian Norberg-Schulz. 1996: Stav og laft i Norge.

Christie, Haakon. 1974: Middelalderen bygger i tre. Oslo.Gjerder, Per. 1982: Om stavverk og lafteverk. I Vestnorsk

byggeskikk gjennom to tusen år. AmS – skrifter 7. Myhre, Bjørn (red.), s. 31-67.

Godal, Jon Bojer og Steinar Moldal. 1994: Beresystem i eldre norske hus.

Hauglid, Roar. 1980: Laftekunst.Jakhelln, Gisle. 1997: Stavline, skjelterverk og gammekon-

struksjoner. I Hus på vestkysten gjennom 4000 år. Schel-drup, Helge, og Nils Georg Brekke, s. 18-23.

Lidén, Hans Emil (red.) 1977: Åre og røykovn. Innlegg og referat fra ildstedsseminaret Kunsthistorisk institutt, Ber-gen 23. oktober 1975.

Løken, Trond. 1997: Det forhistoriske huset. I Hus på vest-kysten gjennom 4000 år. Scheldrup, Helge, og Nils Georg Brekke, s. 6-17.

Nicolaysen, Nicolay. 1890: Om de norske kjøbstæder i middelalderen: deres oprindelsen, indretning og byg-ningsskikk. I Historisk tidsskrift 3.R.I, s. 335-362, 385-439.

Nygård-Nilssen, Arne. 1944. Norsk jernskulptur bd. 1.Olsen, John. 2002: Laftebygninger i Bergen før 1700 – tek-

nikk, funksjon og sosial markør. Upublisert hovedfags-oppgave i arkeologi ved Universitetet i Bergen.

Reimers, Egill. 1982: Synspunkter på bruk av stavverk og lafteteknikk i middelalderen, basert på arkeologisk mate-riale fra Bryggen. Bergen. I Vestnorsk byggeskikk gjennom to tusen år. AmS – skrifter 7. Myhre, Bjørn (red.), s. 80-97.

Sørheim, Helge. 1989: Ildsteder. I De arkeologiske utgrav-ningene i Gamlebyen, Oslo. Bd. 6. Schia Erik, s. 93-154.

Sørheim, Helge. 1999: De første laftehus i Norge?. I Mu-seumslandskap. Artikkelsamling til Kerstin Griffin på 60-årsdagen. AmS-Rapport 12B. Selsing L. og G. Lillehammer (red.), s. 397-421.

Weber, Birthe. 2002: Lafteteknikk og hustyper. Introduk-sjonen av laftete bygninger i Norge. I Primitive tider 2002, s. 65-85.

Fig. 11. Sammenligning av første stokk/omfar på en laftebygning og en bygning i det videreutviklede stavverket. Merk at det er først på nivå med stokk nummer to at de to konstruksjonstypene skiller lag.

137

Abstract: Archaeological investigations of medieval rural settlements in Denmark – and an example from the village of TårnbyProblems related to the excavation of settlements in cultivated areas contra existing settlements and varying areas of research through time in relation to the medieval settlement are discussed. The rescue excavation in Taarnby on Amager is presented. A rare opportunity was given to carry out a large scale excavation of a farm within an existing village with well preserved archaeological deposits dating from the 12th to the 19th century.Keywords: Denmark, excavation, medieval rural settlement, excavation method, problems of preservation

Arkæologiske undersøgelser af middelalderens landbebyg-gelse i Danmark – og et eksempel fra Tårnby landsbyMette Svart KristiansenInstitut for Antropologi, Arkæologi og Lingvistik v. Aarhus Universitet

IndledningI denne artikel gives en kort introduktion til den middelalderlige landbebyggelse i Danmark set i et arkæologisk perspektiv, herunder den forskningshi-storiske baggrund og de antikvariske rammer. Stør-stedelen af Danmark er under intensiv opdyrkning, og det giver bebyggelsesarkæologien nogle mulig-heder, men også begrænsninger. Disse forstærkes af forskellige bevaringsforhold og undersøgelsesmulig-heder i henholdsvis det åbne, dyrkede land og de eksi-sterende landsbyer i kombination med forandringer i bebyggelsesstrukturen fra jernalderen og op til de store landreformer i slutningen af 1700-tallet.

En arkæologisk forskningsoversigtGennem tiden har middelalderens landbebyggelse været arbejdsmark for forskellige faggrene. Forhisto-riske arkæologer, middelalderarkæologer, etnologer, navneforskere og historikere har med skiftende inten-sitet og gensidig inspiration arbejdet med diverse problemstillinger og aspekter inden for arbejdsfeltet, hver med udgangspunkt i deres særlige fagspecifikke problemstilling og forskningsfokus og sammen-hængende hermed varierende undersøgelsesstrategi og metode. Ud fra et middelalderarkæologisk syns-punkt kan en historik over dansk bebyggelsesarkæo-logi overordnet set inddeles i tre faser (uddybende diskussion af forskningshistorik og undersøgelses-problematik i Svart Kristiansen 2003 og 2004). En fjerde fase i bebyggelsesarkæologien synes indledt med en ny museumslov, som trådte i kraft i 2002.

De arkæologiske undersøgelser af landbebyggelsen i middelalder og nyere tid i Danmark blev indledt med Axel Steensbergs ansættelse på Nationalmuseet, hvor han gennem en menneskealder kom til at præge dansk landsbyarkæologi. Axel Steensberg var Kulturhistori-ker. Med en erfaring både som assistent på Gudmund Hatts succesrige undersøgelser af jernalderlandsbyer

og som en af initiativtagerne til og registrator i Bonde-gårdsundersøgelserne (en landsdækkende registrering af gamle, stående bøndergårde) søgte han i sine spørgsmål at skabe linjer mellem fortid og nutid, og mellem arkæologiens og etnologiens arbejdsmarker. Husets, gårdens og landsbyens udvikling var i fokus, som det var for Hatts arkæologiske undersøgelser i 1920érne til 40érne (eks. byhøjen Nørre Fjand, Hatt 1957) og for etnologernes arbejde med stående bygninger siden slutningen af 1800-tallet (oversigt i Michelsen 1966). Steensbergs undersøgelser fra slut-ningen af 1930érne og op i 70érne er i dag klas-siske. Dengang som i dag er resultaterne omdisku-terede, men udgravningerne var metodeudviklende og banebrydende pionérarbejder både på nationalt og internationalt plan (figur 1). De første under-søgelser, eksempelvis i Pebringe (Steensberg 1952, Steensberg 1986b) og Hejninge (Steensberg 1953, Steensberg 1986a) tog især sigte på at belyse udvik-lingen af bygningskonstruktioner, gårdstruktur og rumindretning (figur 2). De senere udgravninger i Store Valby og Borup Ris udvidede dette fokus (figur 3). I Store Valby (Steensberg og Østergaard Christen-sen 1974) udgravedes fem gårde i en nedlagt landsby, som kunne følges gennem middelalder og nyere tid. Disse undersøgelser blev suppleret med omhyggelige analyser af skriftlige kilder, som kunne belyse blandt andet fæster- og slægtsforhold, længeantal og besæt-ningsstørrelse samt afgifter for den enkelte gård. Desuden blev der foretaget en fuldstændig rekon-struktion af landsbyens marker. I Borup Ris (Steens-berg 1983a, Steensberg 1983b) blev et helt ejerlav kortlagt gennem arkæologiske udgravninger af en mindre torp og registrering af de omkringliggende fossile agre i flere faser.

I 1950´-60érne udvikledes fladegravningsteknik-ken med afrømning af muldjord til undergrund med maskine. Den nye udgravningsmetode satte med


Kristiansen: Arkæologiske undersøgelser af middelalderens landbebyggelse Den tapte middelalder?

138

Fig. 1. Kort over det nuværende Danmark med angivelse af udgravninger og større forskningsprojekter omtalt i teksten. Rentegning Sven Kaae.

Fig. 2. (til højre) Øverst Pebringegårdens middelalderlige fase (fed streg). Henover ses bygningerne fra den yngste gårdsfase dateret til slutningen af 1700-tallet med ældre dele fra 1600-tallet. Disse kan nu ses på Frilandsmuseet nord for København. Nederst stuehuset fra en gård i Hejninge, her er vist en fase fra 1300-tallet. Steensbergs udgravninger blev foreta-get stratigrafisk og på flader uden balke. Bemærk, at plantegninger er diakrone og profilteg-ning af hustomten i Hejninge er en rekonstruktion baseret på projektioner af nivellementer på fladen til en udvalgt linie (Steensberg 1952:235 og Steensberg 1986a:Pl.VIII).

139

Varia 71 Kristiansen: Arkæologiske undersøgelser af middelalderens landbebyggelse


140

Fig. 3. Plan over udgravningen i den nedlagte lands-by Store Valby, hvor de sydligste fem gårde blev udgra-vet (til venstre) og plan over den nedlagte torp Borup Ris med delvist udgravede tofter og opmålte marker (nedenunder) (Steensberg og Østergaard Christensen 1974:193 og Steensberg 1983b:29).

141


gårdsenhedens udvikling, især gennem jernalder og vikingetid. De overraskende fund af bebyggelser fra jernalder, vikingetid og tidlig middelalder omkring de eksisterende landsbyer, men ikke som forventet fund af samme alder inde i disse, gav anledning til at uddybe et allerede erkendt problem vedrørende fastlæggelsen af landsbyernes alder. Denne problem-stilling blev undersøgt nærmere gennem forsknings-projektet Landsbyens opståen og udvikling i 1975-79 på Fyn (Grøngaard Jeppesen 1981, Porsmose 1981). Det blev her påvist, at landsbyerne i en lang periode havde flyttet rundt inden for deres ressourceområde for engang i løbet af 900-1200-tallet at finde deres endelige placering. Projektet og dets resultater inspi-rerede til lignende undersøgelser flere steder i landet: i Århus amt 1985-87 (AUD 1986-88), Københavns amt 1984-88 (AUD 1985-1989) og på Stevns 1979 (Hedeager et al. 1982). Det bedst kendte eksempel på en vandrende landsby er udgravningerne af Vorbasse (figur 4). Forståelsen af den vandrende landsby og dennes fiksering har haft karakter af et paradigme i dansk landsbyarkæologi, som nu igennem et stykke tid er blevet udfordret fra flere sider (eksempelvis af Callmer 1986 og 1991, Holst 2004). Et andet større forskningsprojekt i denne periode var det store fælles-nordiske Ødegårdsprojekt, som havde til formål at klarlægge årsagerne til den senmiddelalderlige krise. Udgangspunktet for projektet var de skriftlige kilders udsagn. Arkæologien blev i Danmark blot i mindre grad inddraget med henblik på lokalisering og date-ring af nedlagte landsbyer i to af de fem undersø-gelsesområder. I Hornsherred benyttede man sig af rekognoscering, mens der blev foretaget egentlige

Fig. 4. Bebyggelsesfaser i Vorbasse landsby. Fase 1-6 er fra jern-alder (1.-7. årh.), 7a-b fra vikingetid (8.-11. årh.) og 8 er den eksisterende landsby (Hvass 1985:212).

Fig. 5. Østergård er udgravet inden for de senere år. Bebyggelsen tolkes som en stormandsgård fra første halvdel af 1000-tallet, som gennem flere arvedelinger i løbet af 1000-1100-tallet ændres til en mindre landsby. Sandsynligvis i slutningen af 1100-tallet blev landsbyen flyttet til det nuværende Hyrup 1 km mod vest (Sørensen 2003:435-437, 453). Tegning Hans Peter Jørgensen, Haderslev Museum.

dens mulighed for afdækning af store arealer i det åbne land i høj grad fokus på især den forhistoriske bebyggelse med klart aftegnede strukturer i under-grunden. Bebyggelsesarkæologiens problemstillinger og tidshorisont skiftede hermed markant, og under-søgelserne blev nu koncentreret om landsbyens og


142

arkæologiske udgravninger i forbindelse med under-søgelserne på Falster (Gissel (red.) 1977; Gissel (red.) 1989).

Med Museumsloven i 1984 fik de lokale museer over-draget ansvaret for varetagelsen af arkæologien og nye administrative redskaber i det antikvariske arbejde med en stigende arkæologisk virksomhed til følge. Undersøgelserne af landbebyggelsen blev herefter så godt som altid initieret af anlægsarbejder i det åbne land og belyser derfor især de eksisterende lands-byers forgængere (tidlig middelalder og ældre). Da udvælgelsen af de undersøgte lokaliteter er bestemt af økonomiske interesser, må man udnytte potentialet i den enkelte udgravning bedst muligt til de at besvare arkæologernes spørgsmål. Tyve års udgravninger på denne vis har givet anledning til debat af nødudgrav-ningsarkæologi og repetitionsarkæologi. Skal man grave alt? I hvilket omfang er det muligt at dokumentere udgravninger, så de senere vil være åbne for andre spørgsmål? Selv om nødudgravninger giver tilfældige udsnit gennem undersøgelsesobjektet, hænder det dog, at anlægsarbejdets størrelse og placering i forhold til bebyggelsen har givet mulighed for mere omfat-tende studier, blandt andet udgravningen af lands-byen Østergård fra den tidlige middelalder (figur 5), og gården i landsbyen Tårnby, som behandles mere indgående senere. Fra 1990´erne belyses mange forskellige aspekter af bebyggelsen og det omkring-liggende landskab fra mange forskellige faggrupper, blandt andet foretages en Kulturhistorisk inddeling af landskabet i bygder (Grau Møller og Porsmose 1997). De sidste årtier har der været udført flere tværviden-skabelige landskabs- og bebyggelsesprojekter, som i varierende omfang har inddraget den middelalderli-ge landbebyggelse, eksempelvis Ulfborgprojektet (red. Dalsgaard et al. 2000).

Med den nye Museumslov, som blev vedtaget i 2002, er de antikvariske rammer endnu engang ændret (http://www.folketinget.dk). Væsentlige forandrin-ger ses både i relation til lovgivningens antikvariske rammer, undersøgelsernes økonomiske grundlag samt sagsgang. Hvor den gamle lov hovedsagelig beskyttede jordfaste fortidsminder, viser den nye lov et meget bredere og mere sammenhængende syn på fortiden, idet den nu generelt skal sikre væsentlige bevaringsværdier. Hermed er nu omfattet kulturlag, som tidligere kunne falde uden for lovens bestemmel-ser; ligeledes er det gamle alderskriterium på hundre-de år bortfaldet. Tidligere blev der skelnet mellem private og offentlige bygherrer således, at udgifter til udgravninger i forbindelse med anlægsarbejder foranlediget af private blev betalt af Rigsantikvaren. Nu ligger udgiften hos bygherre, privat som offent-lig, men der er dog i særlige tilfælde mulighed for at få tildelt tilskud af Kulturarvsstyrelsen (KUAS), en ny forvaltning som erstatter blandt andet Rigsanti-

kvarens embede. Et ikke uvæsentligt antal undersø-gelser, som udføres på grund af dyrkningsskader, som årligt påføres levnene ved almindelig dyrkning og skovdrift, er dog undtaget denne regel; disse betales af Kulturarvsstyrelsen. Med den nye lov er mulighe-derne for antikvarisk kontrol af anlægsarbejder blevet systematiseret. Kommunen har nu til forskel fra tidligere pligt til at videresende oplysninger om alle anlægsarbejder til museerne, eksempelvis skovrejs-ninger, anlæggelsen af læhegn og opførelsen af en ny grisestald eller møddingsplads. Museet kan herefter vælge at tage kontakt til bygherre med et tilbud om forundersøgelse af området eller vente på at arbejdet går i gang, lige som bygherren selv kan anmode om en udtalelse med henblik på anlægsarbejdets plan-lægning. Museet har herefter almindeligvis fire uger til at udfærdige en udtalelse vedrørende risikoen for ødelæggelse af væsentlige fortidsminder og et budget for udgravningen heraf. På arealer over 5000 m2 betales udgiften til forundersøgelsen af bygherre, i middelalderlige bykerner dog uanset størrelse. På baggrund af forundersøgelsen vurderer bygherre, om projektet skal udføres som planlagt, eller om der skal foretages ændringer, som vil skåne fortidsminderne, og dermed reducere omkostningerne til arkæologien. Forundersøgelsen er imidlertid valgfri, og fravælges denne af bygherre, må museet i stedet følge byggeriet med henblik på eventuel standsning af arbejdet. Det er ikke muligt fra myndighedernes side at forhindre anlægsarbejder, kun gennem eksproprieringer, men udgravninger kan blive så bekostelige, at bygherre enten opgiver projektet eller flytter det til mindre ”arkæologi-belastede” områder. Egenbetalingen er således blevet et væsentligt redskab til i så vidt muligt omfang at bevare fortidsminderne. Selv om det på indeværende tidspunkt (2006) er for tidligt at udlede nogen egentlig tendens for konsekvensen af den nye lov, kan man dog allerede nu på flere museer se en stigning af arkæologisk aktivitet, nu også inde i de eksisterende landsbyer. En ny og central arbejdsmark synes her at være under opbygning.

Den middelalderlige bebyggelses-strukturDen middelalderlige landbebyggelse i Danmark var sammensat af en mosaik af landsbyer, torper og enkeltliggende gårde. Gårde defineres som kamerale enheder med én eller flere brugere med et tilliggende over 1 tønde hartkorn. Brug med tilliggender herun-der defineres som huse. Gårdene kunne ligge alene, men oftest samlet i landsbyer, defineret som mindst tre gårde, som før udskiftningen indgik i et dyrknings-fællesskab. Denne bebyggelsesform var dominerende i hele Danmark og næsten enerådende på Østdan-marks lerjorde (figur 6, øverst). Dyrkningsfællesska-bet regulerede rettighederne til ejerlavets ressourcer, grænserne herfor blev først kortlagt på udskiftningsti-den (slutningen af 1700-tallet). Var der basis i bymar-

143


Fig. 6. Opgørelse over antallet af landsbyer og enestegårde i 1682. Områder med mange enkeltgårde og storlandsbyer udelukker gensidigt hinanden (Grau Møller & Pormose 1997:58-59, 61).


144

Fig. 7. Model over de væsentligste forandringer i bebyggelsesstrukturen fra middelalderen til udskiftningen.

I det åbne land I landsbyen

Landsbyens forgængere (før 1100/1200)TorperEnkeltliggende gårde

Den stationære landsby (efter 1100/1200)

Undergrund, rumslig organisation Kulturlag, tidsmæssig dybde

Store flader Små flader

Hus/gård/landsby Hus/gård/landsby

Nedgravede stolper Nedgravede stolper + syld

Fig. 8. Forskellige bevaringsforhold og undersøgelsesmuligheder i henholdsvis det åbne, dyrkede land og i eksisterende landsbyer giver forskellige svagheder og styrker. Umiddelbart er der ikke nogen sammenhængende fikspunkter i metoder, perioder, bevaringsforhold og deraf følgende problemstillinger.

145


ken for yderligere gårde, eller hvis den fjernerelig-gende jord skulle udnyttes mere intensivt, så var det praktisk at oprette en torp. Denne bestod af én eller flere gårde, som indgik i et nyt ejerlav. Torpen indgik ofte i større eller mindre grad i et dyrkningsfællesskab med moderlandsbyen. Torper blev også oprettet af kongen som et led i den tidligmiddelalderlige koloni-sering. I 1688-matriklen opgøres 2500 torper, hvil-ket svarer til hver femte bebyggelse i landet. En stor del må dateres til 1200-tallet, idet de stort set forbigås af kirkegrundlæggelser. Fra omkring 1300 blev der med undtagelse af kystegne og småøer ikke oprettet flere landsbyer eller nye sogne i Danmark, ligesom købstadsdannelse i hovedtræk var afsluttet på det tidspunkt (Porsmose 1988; Poulsen 2003:376-384). Ikke alle gårde lå i en landsby. En enkelt gård kunne ligge fysisk uden for landsbyen, men stadig være en del af dyrkningsfællesskabet. Disse enkeltgårde frem-træder derfor ikke særskilt i markbøgerne fra 1682, og antallet kan ikke fastlægges nærmere. Enestegårde-ne derimod lå uden for dyrkningsfællesskabet (figur 6, nederst). De lå først og fremmest i områder, hvor kuperet terræn eller ressourcegrundlaget gjorde det uhensigtsmæssigt at bo i samlede bebyggelser. En stor del af enestegårdene fandtes derfor i skovområder, på de sandede jorder og på hedeområder i Vestjylland. Ikke blot naturgrundlaget, men også besiddelsesfor-holdene har haft betydning for valg af bebyggelses-form (Schacke 2003:28-30).

Arkæologiske undersøgelser, skriftlige kilder og kort-materiale giver et dynamisk billede af bebyggelses-strukturen, som med regionale variationer i store træk kan inddeles i fem hovedfaser (Porsmose 1988) (figur 7).

1. Den vandrende landsby flytter rundt inden for et afgrænset ressourceområde. I perioden 900-1300, især 1000-1200, bliver landsbyen stationær.

2. I 1100-1200-tallet følger en ekspansion af bebyg-gelsen og en effektivisering af ressourceudnyt-telsen. Det viser sig både som opsplitning af adel-byer, udflytning af gårde og torpbebyggelser samt egentlige nyopdyrkninger i skovrige områder.

3. 1300-tallet og begyndelsen af 1400-tallet præges af Ødegårdskrisen. Modsat Norge havde størstedelen af Danmark kun en forholdsvis ubetydelig ødelæg-gelse. Her var der dog også hårdt ramte områder, ikke mindst i de midtjyske hedeegne, og hundreder af landsbyer, særligt torper, blev nedlagt. På samme tidspunkt ses en omlægning af godssystemernes bryde-gårdsæde-struktur til jævnstore fæstegårde.

4. I anden halvdel af 1400-tallet følger centraliserings-tendenser med hovedgårdsudvidelser på bekostning af landsbyer og mindre hovedgårde. Efter virknin-gerne fra ødegårdskrisen er overvundet ses også en

ny bebyggelsesekspansion i skovområderne og særligt i kystzonen, som fortsætter i 1500-1600-tallet.

5. Den sidste afgørende forandring af bebyg-gelsesbilledet sker i slutningen af 1700-tallet og begyndelsen af 1800-tallet med landsbyernes udskiftning af jord eventuelt kombineret med en udflytning af gårdene. I forbindelse med udskift-ning er der foretaget opmålinger af de enkelte landsbyers ejerlav, og på kortmaterialet kan place-ringen af den ældre bebyggelse ofte identificeres gennem marknavne som Gammeltoft, Bye Toft etc.

Som en konsekvens af bebyggelsens dynamik og især udflytningen af gårdene fra landsbyerne i årtierne omkring 1800, ligger en del af bebyggelsen i det åbne dyrkede land. Bevarings- og undersøgelsesmulighe-derne er forskellige i det åbne, dyrkede land og i de eksisterende landsbyer, hvilket har konsekvenser for forståelsen af kontinuiteten af bebyggelsen i den tidli-ge middelalder og den efterfølgende tid (figur 8):

• �Bygninger på syld, som får udbredelse omkring 1200, vil være pløjet bort i det åbne land og kun beva-ret i kulturlag under eksisterende landsbyer samt i skov- og hedeområder og områder med sandflugt. Flere steder fortsætter man med at benytte jordgra-vede stolper op i nyere tid. Dyrkningens stadige slid betyder imidlertid, at selv jordgravede stolper er truede. Fortsætter nedslidningen, vil snart kun dyberestikkende anlæg som grøfter, gruber og brøn-de vil være tilbage af den middelalderlige bebyggelse.

• �Anlægsaktiviteter, og dermed også arkæolo-giske udgravninger, bliver almindeligvis place-ret i det åbne land. Som konsekvens heraf vil der være flest undersøgelser af landsbyernes tidlig-middelalderlige og vikingetidige forgængere. Da undersøgelsesfladerne kan være store, er problem-stillingerne orienteret mod landsbystrukturer.

• �I de eksisterende landsbyer foretages kun mindre undersøgelser. Kulturlagene er her ofte velbe-varede, men da undersøgelsernes omfang er begrænset af den omkringliggende bebyggelse er problemstillingerne typisk rettet mod bygninger og deres indretning, eventuelt landsbyens alder.

De mange udgravninger i åbent land kombineret med overgang til stensyld på mange lokaliteter og udgravningernes prioriteringer og spørgsmål som konsekvens deraf betyder, at der trods den stigende aktivitet stadig er mange ubesvarede spørgsmål vedrø-rende den middelalderlige landbebyggelse. Med den nye museumslov har museerne fået de administrative rammer til at indtage de eksisterende landsbyer som en ny arbejdsmark, og ingen chance må forpasses for at skabe den nødvendige balance i landsbyundersø-gelserne.


146

Fig. 9. Tårnby med ejerlav på Amager syd for København i 1700-tallet (grå markering af strandenge ved D. Mahler på baggrund af Frandsen 1984:15) og placering af udgravningsfelt på matrikelkort i 1:20.000 fra 1853 (Kort & Matrikelstyrelsen). Landsbyen er i dag helt omsluttet af den moderne forstadsbebyggelse omkring København med parcelhuse og etageejendomme, men en stor, middelalderlig kirke og dele af det ældre landsbymiljø omkring denne er stadig bevaret. Udgravningsfelter markeret med gråt, Tårnbygårdens placering med pil. Bearbejdning Sven Kaae.

147


Fig. 10. Sammentegnet plan over udvalgte anlæg i undergrunden samt overlejrende bygninger i kulturlagene. Der blev registeret bygningsrester fra mindst 30 bygninger dateret til 1100-1800-tallet. Heraf blev 28 registreret i kulturlagene med træ- eller stensyld (gråtone). Disse ville være helt forsvundet, hvis man her, som så mange andre steder, havde valgt at udflytte gårdene. Kun to bygninger fra bebyggelsens ældste fase med jordgravede stolper, samt tre kældre fra 1700-tallet vil have været synlige (gråtone med skravering). En bygning ville desuden være fejltolket som hegn, idet blot en mindre del af bygningens ene vægforløb med stolper var synlig. Rentegning Sven Kaae delvist på forarbejde af Orla Svendsen.

Udgravningerne i Tårnby landsbySom det vil fremgå af ovenstående er der sjældent anledning til at foretage større udgravninger i eksiste-rende landsbyer. En sådan lejlighed bød sig i 1993-94 ved anlæggelsen af broen over Øresund mellem Danmark og Sverige. Traceet til landanlægget blev ført gennem den eksisterende landsby Tårnby på Amager syd for København, og der var her en ekstra-ordinær mulighed for at undersøge et tværsnit af landsbyen fra 1100-tallet til midten af 1800-årene (figur 9). Ved en heldig kombination af anlægsarbej-dets omfang og områdets velbevarede kulturlag, var det muligt at udgrave en hel gård og følge dennes udvikling i tid og rum fra den anlægges i 1100-tallet til den flyttes i midten af 1800-tallet og efterfølges af småhuse. Udgravningen blev foretaget af Køben-havns Amtsmuseumsråd. Gårdens udvikling er

belyst gennem talrige, velbevarede bygningslevn. Beboernes levevilkår, landbrugsproduktion, udnyt-telse af de omkringliggende naturressourcer samt tilknytning til de nærliggende markeder i Dragør og København afspejles i et stort genstandsmateriale, knogler og bevarede plantedele. Også (en af ) lands-byens vikingetidige forgænger(e) blev fundet, hvoraf et udsnit blev undersøgt på traceet øst for landsbyen. Udgravningerne har således også givet anledning til diskussion af landsbyens topografiske udvikling. Det omfattende materiale er bearbejdet i et tværvi-denskabeligt forskningsprojekt med 16 deltagere fra forskellige forskningsmiljøer. Projektet blev påbe-gyndt i 1999, og resultaterne herfra er nu publiceret (Svart Kristiansen (red.) 2005). Her skal blot kort redegøres for udvalgte aspekter af udgravningen inde i landsbyen.


148

Fig. 12. Tårnby. Matrix over udgravningens 98 delfaser. Faser, som helt eller delvis aftegnede sig i undergrunden, er fremhævet med fed streg (Svart Kristiansen 2004:14). Rentegning Sven Kaae.

Fig. 11. Udsnit af profil gennem den vestlige halvdel af den nordlige gruppe af bygninger i udgravningen. Her ses rester af fem bygninger fra henholdsvis 1300-tallet (A17, A7, A1), senmiddelalder eller nyere tid (FL) og 1700-tallet eller yngre (DO). Bemærk de udflydende lag vest for bygningerne, og at bygnin-gerne i stor udstrækning havde fysisk kontakt med over- og underliggende konstruktioner på grund af den begrænsede kulturlagstilvækst i og omkring disse (Svart Kristiansen 2005b:96). Rentegning Sven Kaae.

149


Fig. 13. Oversigt over bebyggelsesfaserne 2-5 (Svart Kristiansen 2005c:29, 30, 33, 34). Rentegning Orla Svendsen, bearbejdning Sven Kaae.


150

Fig. 14. Oversigt over udgravningens bygninger fordelt på faser og rumfordeling (Svart Kristiansen 2005a:176). Rentegning Sven Kaae.

151


Fig. 15a. Bygning U3 var blot bevaret med jord-gravede stolper i undergrunden. Bygningen er formodentlig fra 1100-tallet. Det var ikke muligt at iagttage hverken rumadskillelse eller funktions-opdeling, ligesom indgangene ikke lod sig definere (dog eventuelt i sydgavlen) (Roland 2005:261). Rentegning Sven Kaae.

Fig. 15b. Bygning A20 fra 1200-tallet er en repræsentant for en gruppe af større bygninger med ildsted. I det vestligste rum ses ildsted. Heref-ter følger et rum med partiel brolægning og to rum med vekslende typer gulvlag. Det østligste rum, som havde en særlig adgang gennem gavlen, kan med de massive lerlag i rummets yngste fase eventuelt tolkes som herberg (Svart Kristiansen 2005a:241). Rentegning Sven Kaae.


152

Anlæg, bevaringsforhold og stratigrafiUdgravningsfeltet var på ca. 7500 m2. Der blev i undergrunden blandt andet registreret gruber, komplicerede grøftsystemer og brønde og rester efter mindst 30 bygninger dateret til 1100-1800-tallet, heraf lå 28 i de velbevarede kulturlag, bygget på træ- eller stensyld. Disse ville være helt forsvundet, hvis man her, som så mange andre steder, havde valgt at udflytte gårdene og overpløje den gamle landsby-tomt. Kun rester af to bygninger fra bebyggelsens ældste fase med jordgravede stolper samt tre sten-kældre fra 1700-tallet ville i så fald kunne erkendes i undergrunden (figur 10, 12).

Kulturlagene var især velbevarede omkring de bebyg-gede områder på toften, hvor de havde en tykkelse på op til 1,3 m (fraregnet moderne havemuld). Bygnin-gerne lå overvejende koncentreret i to grupper, henholdsvis nord og syd for en gårdsplads. Kulturla-gene bestod næsten udelukkende af bygningsresterne selv, som dannede gulvlagssekvenser på 0,4-0,7 m. Der var kun i begrænset omfang udjævningslag i sekvenserne, og uden for bygningerne forsvandt lage-ne i diffuse muldlag, som ikke gjorde det muligt at relatere bygningerne på tværs af gårdspladsen (figur 11).

En Harris Matrix over bebyggelsen viser de i alt 98 delvist samtidige faser, som afspejler forandrin-ger i aktiviteter og bebyggelsesstruktur i de enkelte områder på Tårnbygårdens toft og dennes nabotof-ter (figur 12). Bevaringsforholdene på lokaliteten træder tydeligt frem: Den ene bygning afløser den anden, kun sjældent ses brud i bygningskontinui-teten. Samtidig afspejler matrixen de få og diffuse kulturlag på den mellemliggende gårdsplads med mange brønde og kun få tværsgående, stratigrafiske

relationer: affaldslagene er effektivt blevet udnyttet til gødskning på markerne.

Gårdens udviklingDe gode bevaringsforhold har til en vis grad gjort det muligt at rekonstruere gårdens udvikling over flere faser (figur 13) (Svart Kristiansen 2005c:26ff ). Faserne er dog i nogen grad udtryk for en sandsyn-lig samtidighed bygningerne imellem. Det skyldes ikke blot problemerne med at relatere dem på tværs af gårdspladsen, som det tydeliggøres af matrix, men fundmaterialet er også af en sådan karakter, at date-ringen af de enkelte bygninger kun er mulig i nogle tilfælde.

I hovedfase 1 (ikke fremhævet på oversigten), sen vikingetid/tidlig middelalder, ses et markant system af nordsyd-forløbende grøfter (se figur 10). Disse kan være ældre end bebyggelsen øst herfor i udgravnings-feltet og kan muligvis tolkes som tilhørende en ældre fase af landsbyen placeret omkring kirken (ca. 130 m syd for udgravningsfeltet) eller vikingetidsfasen af landsbyen øst for den middelalderlige landsby.

I hovedfase 2, 1050/formodentlig i 1100-tallet, bebygges området. Der er kun sikre spor efter én toft (Tårnbygårdens), men der synes også at have været aktiviteter nord herfor (bl.a. en påbegyndt brønd). Bygningerne tilhørende denne toft har dog ikke ligget inden for det udgravede område. Tårnbygår-dens planløsning ændres flere gange i denne fase (ca. 1050-ca. 1300, hovedfase 2.1-2.3) med parallelle eller vinkelformede gårdsanlæg. Det er ikke muligt entydigt at datere/placere bygningen langs gaden. Det er derfor uvist, om man allerede i 1200-tallet ser et trefløjet anlæg placeret op mod gaden, men orien-teret væk fra denne og ud mod gårdens toft.

Fig. 15c. Bygning A17 fra 1300-tallet tilhører en gruppe af små ildstedsløse bygninger. Bygningen består blot af ét rum. Den lader sig afgrænse af et lerlag samt aftryk og indtryk af uregelmæssige rækker af mindre syldsten. Uden lergulv havde det været vanskeligt at erkende i udgravning (Svart Kristiansen 2005a:212). Rentegning Sven Kaae.

153


I hovedfase 3, ca. 1300-ca. 1400, sker der ændringer på toften, som enten gøres bredere eller forskydes mod nord. Markeringerne af toftens grænser og hermed også muligheden for en mere indgående forståelse af mulige forandringer af toftestrukturen forsvinder i denne fase. Strukturen med tofter og tilhørende bygninger kan blot anes glimtvis i de efterfølgende hovedfaser, hovedfase 4, ca. 1400-ca. 1500, og særligt hovedfase 5, ca. 1500-ca. 1800/1858 (årstal for brand i denne del af landsbyen, hvor blandt andet Tårnbygården brænder og tomten bebygges af småhuse). I fase 5 ses nu også bebyggelse i området syd for Tårnbygårdens toft, og en del af denne inddrages hertil. Anlæg fra ca. 1800/1858 og senere, hovedfase 6, lå uden for den arkæologiske undersøgelse og bearbejdning.

BygningerDe mange bygninger var af helt forskellig beva-ringsgrad og karakter (figur 14) (Svart Kristiansen 2005c:16ff ). Udgravningen er speciel ved den meget omfattende bygningsmasse og de mange småbygnin-ger, som man må formode har haft forskellige økono-mifunktioner. Bemærkelsesvis er der ikke entydigt fundet staldbygninger, men dog et par bygninger, hvoraf dele kan have haft staldfunktion. Der er i flere bygninger spor efter ildsteder, døre og faste konstruk-tioner, men da der kun i begrænset omfang er afsat aktivitetslag på gulvene er funktionsbestemmelsen af de enkelte rum vanskelig. Bygningernes forskellig-artede karakter kan illustreres gennem tre eksempler henholdsvis uden kulturlag (bygning U3) og med kulturlag (bygning A17 og A20), som begge er velbe-varede, men særdeles forskelligartede i kompleksitet (figur 15a-c).

AfslutningUdgravningen i Tårnby landsby, som blev udført som en nødudgravning under den gamle museum-lov, er på mange måder speciel. Den har ikke blot givet mulighed for undersøgelser uden for landsby-en, hvor dele af en ældre, vikingetidig fase er under-søgt, men som noget helt usædvanligt også inde i den eksisterende landsby i en sådan størrelsesorden, at en hel gård kunne undersøges. På grund af de velbeva-rede kulturlag var det tilmed muligt at analysere de enkelte bygninger og aktiviteter omkring disse, at følge gårdens udvikling gennem tid og til en vis grad anvende undersøgelsens resultater til en diskussion af landsbyens udviklingen som helhed fra den vand-rende landsby til midt i 1800-tallet. Udgravningens resultater bygger således bro mellem to arbejdsmar-ker i henholdsvis det åbne land og den eksisterende landsby og tilhørende undersøgelsesmetoder med stolpehulsarkæologi i undergrunden og komplicere-de stratigrafiske udgravninger af velbevarede kultur-lagssekvenser. Men ud over udgravningens metodi-ske bredde, har den også givet indblik i et forsømt arbejdsfelt i dansk arkæologi. Repræsenterer gården i Tårnby et billede af en almindelig, middelalderlig bondegård? Selv efter mange års bebyggelsesarkæo-logi i Danmark må vi konstatere, at spørgsmålet ikke kan besvares med større sikkerhed. Mens der er ofret mange midler og opnået stor viden om jernalde-rens bebyggelse, mangler der stadig grundlæggende kendskab til den middelalderlige landsby, dens gårde og bygninger. Man må håbe, at museerne vil bruge mulighederne i den nye museumslov til at give også den del af forhistorien et løft.

Litteratur

Forkortelser: AUD = Arkæologiske udgravninger i Danmark, se: Rigsantikvarens Arkæologiske Sekreta-riat (red.).

Callmer, J. 1986: To Stay or to Move. Some Aspects of the Settlement Dynamics in Southern Scandina-via in the Seventh to Twelfth Centuries A.D. with special Reference to the Province of Scania, Southern Sweden, Meddelanden från Lunds universitets histor-iska museum 1985-1986. Lund, s. 167-208.

Callmer, J. 1991: The process of village formation: B.E. Berglund (red.): The cultural landscape during 6000 years in southern Sweden – the Ystad Project, Ecological Bulletins 41. København, s. 337-349.

Dalsgaard, K., P. Eriksen, J. V. Jensen og J. Rydén Rømer (red.) 2000: Mellem hav og hede. Landskab og bebyggelse i Ulfborg herred indtil 1700. Århus.

Frandsen, K.-E. 1984: Atlas. Danmarks administrative inddeling efter 1660.1-2. Dansk historisk fællesfor-ening. København.

Gissel, S. (red.) 1989: Falsterundersøgelsen. Det nordi-ske Ødegårdsprojekt, publikation nr. 16. Køben-havn.

Gissel, S. (red.) 1977: Hornsherredundersøgelsen med indledende metodeafsnit. Det nordiske Ødegårdspro-jekt, publikation nr. 2. København.

Grau Møller, P. og E. Porsmose 1997: Kulturhistorisk inddeling af landskabet. København.

Den nye museumslov (§26-27): https://www.retsinformation.dk/Forms/R0710.aspx?id=12017


154

Grøngaard Jeppesen, T. 1981: Middelalderlandsbyens opståen. Kontinuitet og brud i den fynske agrarbebyg-gelse mellem yngre jernalder og tidlig middelalder. Odense.

Hatt, G. 1957: Nørre Fjand. An Early Iron-Age Village Site in west Jutland. Text Plates. With a contribu-tion by Holger Rasmussen. Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, Arkæologisk-kunsthistori-ske Skrifter, bd. 2 no 2. København.

Hedeager, L., B. Poulsen og S. Å. Tornbjerg 1982: Land og by – en undersøgelse af østersøkeramikkens datering og spredning på Stevns. hikuin, s. 125-148.

Holst, M. 2004: The Syntax of the Iron Age Village. Transformations in an orderly community. Ph.d. v. Afdeling for Forhistorisk Arkæologi, Aarhus Univer-sitet.

Hvass, S. 1985: Viking Age villages in Denmark – new investigations: S.-O. Lindquist (red.): Society and trade in the Baltic during the Viking Age. Acta Visby-ensia VII. Uddevalla, s. 211-228.

Michelsen, P. 1966: The Investigation of Old Rural Buildings: H. Rasmusen (red.): Dansk Folkemuseum & Frilandsmuseet. History & Activities. Axel Steens-berg in honour of his 60th birthday 1st June 1966. København, s. 51-76.

Porsmose, E. 1981: Den regulerede landsby. Studier over bebyggelsesudviklingen på Fyn i tiden fra ca. 1700 til ca. 1000 e. Kr. fødsel. Odense.

Porsmose, E. 1988: Middelalder O. 1000-1536. I: C. Bjørn (red.): Det danske landbrugs historie 1. Oldtid og middelal-der. Odense, s. 205-416.

Poulsen, B. 2003: Middelalderens fødsel – tiden 1000-1340 – samfund og mennesker. I: L.S. Madsen og O. Madsen (red.): Det Sønderjyske Landbrugs Historie. Jernalder, Vikin-getid & Middelalder. Skrifter udgivet af Historisk Samfund for Sønderjylland nr. 82. Haderslev, s. 375-424.

Rigsantikvarens Arkæologiske Sekretariat (red.) 1985-1988: Arkæologiske udgravninger i Danmark 1986-1989. København.

Roland, T. 2005: Bygning U3, bidrag i Svart Kristiansen, M. 2005a: Bygninger. I: M. Svart Kristiansen (red.): Tårnby. Gård og landsby gennem 1000 år. Jysk Arkæologisk Selskabs Skrifter 54. Højbjerg, s. 163-264.

Schacke, A. T. 2003: Enkelt- og enestegårde på Fyn – i dyrk-ningsfællesskabets tid. Landbohistorisk Selskabs Studieserie. Kerteminde.

Steensberg, A. 1952: Bondehuse og vandmøller i Danmark gennem 2000 år. København.

Steensberg, A. 1953: Boligskik på landet i Danmarks middelalder. I: S. Erixon (red.): Bygningskultur. Nordisk Kultur XVII. Oslo.

Steensberg, A. og J. L. Østergaard Christensen 1974: Store Valby. Historisk-arkæologisk undersøgelse af en nedlagt lands-by på Sjælland. Det Kongelige Videnskabernes Selskab, Historisk-Filosofiske Skrifter 8, 1. København.

Steensberg, A. 1983a: Borup A.D. 700-1400. A Deserted Settlement and its Fields in South Zealand, Denmark. 1. København.

Steensberg, A. 1983b: Borups bønder. Et sjællandsk agrarsam-fund i vikingetid og middelalder. Højbjerg.

Steensberg, A. 1986a: Hal og gård i Hejninge. En arkæologisk undersøgelse af to sjællandske gårdstomter. Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, Historisk-filosofiske Skrifter 11. København.

Steensberg, A. 1986b: Pebringegården. Folk og dagsværk fra oldtid til nutid. Højbjerg.

Svart Kristiansen, M. 2003: Boligindretning i middelalder-gårde. I: E. Roesdahl (red.): Bolig og familie i Danmarks middelalder. Jysk Arkæologisk Selskab. Højbjerg, s. 89-99.

Svart Kristiansen, M. 2004: Arkæologiske undersøgelser af den middelalderlige landbebyggelse – metodiske proble-mer og prioriteringer i fortiden, nutiden og fremtiden. Bol og by. Landbohistorisk tidsskrift 2003:1-2, s. 9-29.

Svart Kristiansen, M. 2005a: Bygninger. I: M. Svart Kristiansen (red.): Tårnby. Gård og landsby gennem 1000 år. Jysk Arkæologisk Selskabs Skrifter 54. Højbjerg, s. 163-264.

Svart Kristiansen, M. 2005b: Stratigrafisk analyse, faser og datering. I: M. Svart Kristiansen (red.): Tårnby. Gård og landsby gennem 1000 år. Jysk Arkæologisk Selskabs Skrif-ter 54. Højbjerg, s. 77-144.

Svart Kristiansen, M. 2005c: Udgravningerne i Tårnby – resultater. I: M. Svart Kristiansen (red.): Tårnby. Gård og landsby gennem 1000 år. Jysk Arkæologisk Selskabs Skrif-ter 54. Højbjerg, s. 11-44.

Svart Kristiansen, M. (red.) 2005: Tårnby. Gård og landsby gennem 1000 år. Jysk Arkæologisk Selskabs Skrifter 54. Højbjerg.

Sørensen, A.B. 2003: Middelalderens fødsel – tiden 1000-1340 – huse, gårde og bebyggelser. I: L.S. Madsen og O. Madsen (red.): Det Sønderjyske Landbrugs Historie. Jernal-der, Vikingetid & Middelalder. Skrifter udgivet af Historisk Samfund for Sønderjylland nr. 82. Haderslev, s. 434-457.

155

Abstract: Medieval rural settlement at Norway’s west coast (Vestlandet)From an archaeological viewpoint very little is known or has been done about the rural settlement in the museum district of Bergen (Hordaland, Sogn og Fjordane and Møre og Romsdal). The author lists ten sites at which indications were found of medieval settlement, but actual building remains were found at only a few of these. Common to the sites mentioned is that the medieval phases were unexpected since the initial investigations had given no hint of them. Thus, the key to improving our knowledge lies within the initial registration and prospection phase.Key words: medieval rural settlement, prospection methods, building construction, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal

Middelalderens landbebyggelse på VestlandetSøren DiinhoffBergen Museum, Universitetet i Bergen

I dagene 11 og 12 marts blev symposiet ”Den tapte middelalder? Middelalderens tapte landbebyggelse” afholdt ved Universitetets kulturhistoriske museer i Oslo. Dagene viste med tydelighed at her er noget galt. Fra museernes landdistrikter er middelalderens fund vitterligt fåtallige og spørgsmålet er hvorfor denne mangel? Situationen er om end ikke helt sort, der kendes lokaliteter og fra nogle landsdele endda adskillige. Fra vort museumsdistrikt herude på Vest-landet rummer det topografiske arkiv således flere. Symposiet havde imidlertid valgt sit fokus på den centrale landbebyggelse og dermed falder de fleste af vore lokaliteter ud. Hverken sætergårde (setergårde), fangstanlæg på fjeld eller fiskerlejer (fiskevær) langs kysten, bygninger ved klostre og kirker eller bygårde med landbrug kan da regnes med.

Men hvad er så en central landbebyggelse? I en kultur-geografisk beskrivelse vil den centrale gård ofte være lokaliseret optimalt i forhold til sit ressourceområde og til færdselsårer. Den gode placering betyder bedre økonomisk potentiale og større produktion. Det medfører forøget social og kulturel indflydelse, hvil-ket igen sikrer gårdens position. Det er typisk de stor-gårde vi finder i sydskandinaviens åbne jordbrugs-landskaber. Her ligger de som selvstændige storgårde eller som hovedgårde i godssystemer omkranset af mindre gårde. Det kan derimod være vanskeligt at bestemme hvad som måtte ligge centralt og være centralt i de topografisk marmorerede landskaber vi finder i eks. Vest- og Nordnorge, i det mindste ikke uden særlig hensyntagen til gårdens valgte økonomi. Kendte vestlandske gårde som Høybøen (Randers 1981) og Lurekalven (Kaaland 1979) måtte i denne sammenhæng karakteriseres som marginalt belig-gende.

Det kan vise sig vanskeligt at definere hvordan den centrale-, den gennemsnitlige- eller den marginale

middelaldergård har set ud. Et er at landskabet har sat vekslende betingelser for subsistensøkonomi, noget andet er at middelalderens gårde var organiseret i økonomiske og kulturelle netværk. Et tydeligt socialt stratificeret samfund har organiseret sin bebyggelse hierarkisk forordnet i landskabet. Gårde med veks-lende placering og økonomi har været forbundet i et komplekst netværk af specialiseret produktion og ejendomsforhold. Derfor kan de centrale bøndergår-de ikke adskilles fra sine sætergårde (Magnus 1991) eller fra kystens marginale fiskelejer (Alsaker 1989, Johannessen 1998).

HVOR ER MIDDELALDERENS LAND-BEBYGGELSE?Uanset at der kan rejses berettiget tvivl om begre-bet den centrale landbebyggelse, så er det et faktum at arkæologisk undersøgte bosætninger fra norsk middelalder er bemærkelsesværdigt fåtallige. Der kan tænkes at være flere årsager til det vigende fundbil-lede.

Manglende fund skyldes demografisk regression?I den traditionelle arkæologi regnes mængden af kendte lokaliteter ofte som en indikator for bosæt-ningens omfang. Mange kendte lokaliteter tydes som en ekspansiv bosætning mens fravær tolkes som økonomisk stagnation og demografisk regression (Solberg 2000:177).

Der kan imidlertid være andre forklaringer på et svigtende fundmateriale (Näsman 1991:167) og i det mindste for vikingetid og tidlig middelalder er der generel enighed om at såvel befolkningstal som jordbrugsbosætninger ekspanderede (Myhre og Øye 2002:246). De manglende fund afspejler altså ikke reelt middelalderens jordbrugsbosætning.


Diinhoff: Middelalderens landbebyggelse på Vestlandet Den tapte middelalder?

156

Manglende fund skyldes omlægninger i bebyggelsens lokalisering?Et andet argument er at gårdene i sen jernalder og middelalder relokaliseres til områder hvortil dagens feltarkæologi ikke har adgang. En tanke er at gården i denne periode etablerer sig indenfor de rammer der kendetegner den historiske gård. Hvis det er tilfældet så er her et problem. Kulturminneloven af 1978 sikrer ikke automatisk arkæologiske undersøgelser ved anlægsarbejder på gårdstun. Her baserer man sig på en indberetningspligt som desværre ofte ikke prakti-seres. Det betyder at fra gårde der endnu i dag ligger hvor middelaldergården skal lokaliseres, der kan vi ikke forvente registreringer.

Tilbage står gårdstun der i middelalder eller historisk tid er fraflyttede enten som ødegårde eller ved relo-kalisering og udskiftning af den historiske tids gård. Hvis der fra sådanne anlæg er bevaret synlige struk-turer i overflade eller hvis bevaringsforhold vurderes gode, så vil den type lokaliteter normalt båndlægges med fredning og vil ikke give anledning til arkæo-logisk undersøgelse. Som rest bliver de få lokalite-ter, der regnes som ikke bevaringsværdige, eller som tilfældigvis dukker op ved undersøgelse af andre arkæologiske objekter.

Manglende fund skyldes ændret byggeskik i middelalder?Endelig har det været påpeget, at fundbilledet kan være præget af ændret byggeskik, hvorved gårdens bygninger ikke længere sætter samme spor som de ældre jernaldergårde. Der beskrives for norsk bygge-skik en ændring i løbet af vikingetid, hvor de tradi-tionelle stolpebyggede langhuse fortrænges af nye byggetraditioner. Tunets store langhuse med multi-funktioner splittes op i flere mindre bygninger og med tiden hæves de op på syld uden neddybede stol-per. Det er den type bygninger, der genfindes som bulhus (laftebyg) på folkemuseer og i vort feltarbejde har vi flere eksempler på, at disse bygninger virkelig kan være svære at eftervise.

Det er tvivlsomt om denne model er helt korrekt. Den bygger på en uheldig blanding af manglende fund og et ønske om at trække norsk arkitekturhisto-rie tilbage i tid. Det viser sig at denne sene middel-alders byggeskik kun delvist korresponderer med de kilder der trods alt er fra sen vikingetid og tidlig middelalder.

Manglende fund skyldes et utilstrækkeligt arkæologisk beredskab?En sidste forklaring - om end mere ondsindet så dog ikke ukendt – kunne være at den moderne feltar-kæologi ikke vier den middelalderlige landbebyg-gelse tilstrækkelig opmærksomhed og betydning. De manglende fund måtte da forklares som mang-

lende interesse i det arkæologiske beredskab. Jeg tror generelt at hver arkæolog for sig forsøger at arbejde samvittighedsfuldt overfor sine arbejdsopgaver og ikke foretager fravalg. Ud fra egne erfaringer er middelalderens bosætning da heller ikke den eneste

Fig. 1. Statistik over analyserede radiologiske dateringer udtaget fra egne arkæologiske undersøgelser på Vestlandet. Mit arbejds-område er jordbrugsbosætninger. Dateringerne er indkommet over de sidste ti år. Der bemærkes klare forskelle imellem de forskellige perioder.

Fig. 2. Lokaiteter der omtales i teksten. Kortet henviser til numrering af lokaliteter i teksten.

157

Varia 71 Diinhoff: Middelalderens landbebyggelse på Vestlandet

periode, der kan være vanskelig at eftervise (Fig. 1). Fra Vestlandet har det indtil for nylig f.eks. været lige så kompliceret at eftervise de tidligste jordbrugsbo-sætninger (Diinhoff 2005). Forklaringen her var en kombination af behov for ændrede feltmetoder, mulighed for arkæologiske udgravninger i nye områ-detyper og generel øget arkæologisk feltkompetence. Den samme udvikling kan man håbe på for middel-alderens landbebyggelse.

Kaster man et blik mod syd til dansk arkæologi så er en lignende fundsituation blevet ændret radi-kalt igennem et par tiårs målrettet indsats (Engberg 1994:13). De to danske forskningsprojekter middel-alderlandsbyen og landsbypuljen har vist at lokalise-ringsfaktorerne havde stor betydning. Niels Engberg kunne således i 1994 efter ti års målrettet indsats opregne, at der da var undersøgt 237 lokaliteter med landbebyggelse. Af disse havde de 127 dateringer fra middelalder. Der var bygningsspor på 70, heraf hele huse på 50. Det er fortrinsvis stolpebyggede huse, kun på de 17 er der spor efter huse med syld. I det danske område har det vist sig at lokaliseringen af middelaldergården ikke nødvendigvis har været sammenfaldende med der hvor forvaltningsgravnin-ger gennemføres. Middelalderens landsbybebyggelse slipper fri, mens det kun er enestegårde/enkeltgårde der rammes (Siemen 1994).

Det er givet at problemet med den manglende middelalder ikke lader sig forklare enkelt. Det er formodentlig en kombination af skiftende lokalise-ring og ændringer i fundbilledet. Løsningen må på kort sigt være en øget opmærksomhed og symposier som dette er en glimrende vej frem. Denne artikel vil fremlægge erfaringer fra egne arkæologiske undersø-gelser på Vestlandet igennem de sidste ti år og skal tjene som eksempel på hvilke typer fund fra middel-alder en feltarkæolog kan forvente.

CASE STUDY: FELTARKÆOLOGI PÅ VEST-LANDET

1. Eikefjord, Flora kommune, Sogn og FjordaneLokalitet med vekslende spor fra jernalder. Et øvre lag E i en udlagt profil gennem dyrkningslag kunne dateres til vikingetid/tidlig middelalder (Tua-2259, AD 975-1155). Laget var et tørt brunjordslag og det gav kun dårlige bevaringsforhold for palæobotaniske analyser (Diinhoff 1998).

2. Tjørvåg, Herøy kommune, Møre og Romsdal Et udgravningsfelt med vekslende bosætningsspor fra ældre jernalder som tillige gav et par dateringer fra middelalder. Det er dels et dyrkningslag i profil II der dateres (Beta-77670, 860 +/- 100 BP) og det er den yngste brugsfase af et stensat dræn A1 (Beta-78755, 770 +/- 60 BP). Botaniske analyser i dyrkningslaget gav spor efter dyrkning af byg. Det stensatte dræn viste som forventet spor efter vandafsatte forstyrrede lag der ikke tillader detaljestudier. På denne plads havde det historiske gårdstun ligget. Vi kunne påvise en smedje og tilkørselsvej på lokalitetens nordlige del. Et foto fra 1905 viste, at der her endnu ved århundre-deskiftet havde stået en stor stald (fjøs). Af denne var der intet bevaret at se i udgravningsfeltet (Diinhoff 1994a).

3. Aase, Ålesund kommune, Møre og RomsdalLokalitet med dyrkningsspor fra tidlig jordbrugskul-tur. Et øvre lag 4 i profil A gav en datering til højmid-delalder C14 (TUa-3032, 1285-1400 AD). Laget er sikkert et dyrkningslag men det var noget forstyrret af bl.a. forsumpning (Diinhoff 1999a og c).

4. Leirvåg, Sula kommune, Møre og RomsdalDispensationsundersøgelser blev gennemført ved Solevåg i 1994 og 1995 (Diinhoff 1994b). Fra en af disse lokaliteter Lok 4 ved Leirvåg var det kendt

Fig. 3. Plantegning af en mindre bygning fra et gårdstun ved Leirvåg i Solevåg. Husgrunden er nedbrændt i slutningen af 1700 tallet. (Grafik S. Diinhoff )


158

at et gårdstun var brændt ned i slutningen af 1700-tallet. Her kunne der være ældre bygninger så en lille husgrund (tuft) på 7 x 4 meter med synlige vægvolde i tørven blev udgravet (fig. 3). Denne viste sig dog efterreformatorisk og kunne ud fra fundmateriale dateres til den beskrevne brand i 1700 tallet.

5. Kvamme, Lærdal kommune, Sogn og FjordaneSom et led i de arkæologiske frigivningsundersøgelser forud for den nye stamvej gennem Lærdal er en række arkæologiske udgravninger blevet gennemført. En af disse, lokalitet 91 ved Løsletten nær gården Kvamme blev udgravet i 2000 (Diinhoff 2001). På feltet kunne der dokumenteres dyrkningsspor fra bronze- og jern-alder. Sydligst i planområdet viste en forhøjning spor efter en bygning. Denne blev udgravet. Et areal blev frilagt og vi kunne påvise en lille gård med stuehus og en lille stald. Gården kunne dog identificeres som et husmandssted der blev fraflyttet i midten af 1800 tallet.

6. Mikkjelsflaten, Øystese, Kvam Herad, HordalandLokaliteten ligger ned til Hardangerfjorden. I løbet af jernalder tørlægges fladen og et kogegrubefelt indrammet med omkredsende grøft tages i brug (Diinhoff 2005). Senere i jernalder ophører dette felt og marken anvendes til korndyrkning. I planområ-dets sydlige del blev der afdækket to lave volde der tolkes som vægvolde til en bygning (fig. 4). Et potte-skår herfra kan formodentlig dateres til sen middelal-der. Det drejer sig nok om en mindre bygning, der er lagt her i forbindelse med bådhus (naust) og alment arbejde i strandzonen.

7. Myklebust, Vannylven kommune, Møre og Romsdal Ved Myklebust i Vannylven kommune havde vi lejlighed til at udlægge et mindre felt nær en nedlagt

middelalderkirke. Det lykkedes ikke at eftervise grave fra denne men vi afdækkede derimod en mindre bygning fra tidlig middelalder (Diinhoff 1999b). Det er en stolpesat bygning der måler 4,4 x 4,3 meter (fig. 5). Bygningen er dateret igennem fund af et skår fra en klæbergryde.

8. Osen gard, Gaular kommune, Sogn og Fjordane.Ved Osen gard skete der i 2000 det uheldige at et større areal nord for gården blev afrømmet for muld. Her skulle kommunen anlægge tusindårssted, men desværre blev arkæologiske myndigheder ikke bragt med på råd. Det viste sig snart at tætte spor efter automatisk fredede kulturminder var blevet frilagt og beskadigede. Vore efterfølgende undersøgelser igennem to år har dokumenteret bosætningsspor fra folkevandringstid til middelalder.

Det skulle vise sig, at bygninger fra vikingetid og middelalder var stærkt beskadigede og arbejdet med at udrede lokaliteten er endnu ikke afsluttet. Mest

Fig. 4. Mikkjelsflaten, Øystee, Kvam Herad. De to mørke spor i midten af billedet viser vægvolde fra en mindre bygning, der ud fra keramikfund måske kan dateres til sen middelalder. (Foto S. Diinhoff ).

Fig. 5. Lille stolpesat bygning fra Myklebust i Vannylven. Det må være en enskibet konstruktion, hvor de otte stolper har bårdet båret væggen. Den kan dateres til tidlig middelalder. (Grafik S. Diinhoff ).

Fig. 6. Langild fra et vikingetids hus på Osen gard i Gaular kommune. Over denne bygning er der påvist spor efter en stærkt beskadiget middelalderbygning. (Foto S. Diinhoff ).

159


sandsynligt kan vikingetidshuset beskrives som en bygning noget lig gården fra Oma i Time sogn (Peter-sen 1933). Herover ligger en ødelagt stenbrolægning der må stamme fra en middelalderbygning (fig. 6). Et større grubehus i nærheden kan dateres til tidlig middelalder (Beta-186042, 900 +/- 60 BP). Daterin-gerne støttes af adskillige genstandsfund.

b. la. et stort gårdsanlæg fra slutningen af ældre jern-alder (Diinhoff 2003a).

I et felt i planområdets sydlige del frilagdes dertil et gårdsanlæg fra middelalder. Arbejdet her lå udenfor frigivningsundersøgelsens projekterede økonomi og anlægget blev gravet ved frivillig indsats over en weekend. Man kunne ønske sig en bedre skæbne men viljen og indsatsen fra feltpersonalet må berømmes. Fra gården er to radiologiske prøver samstemmende dateret til middelalder (Beta-177751, 840 +/- 60 BP og Beta-177752, 850 +/- 70 BP). Dateringerne støt-tes af fundmateriale.

Langhuset er kun delvist frilagt idet den nordøstlige afslutning mangler. Det lader sig dog rekonstruere og oprindelig mål har været på 34 x 7 meter (Diinhoff 2003b). Det er opført med kraftige vægstolper og tre indre støttestolper. I bygningens nordøstende ses et ovnslignenede anlæg. Gårdsplads har ligget sydøst for langhuset og her findes fyldskifter fra en mindre bygning og stenlægninger fra gårdsplads eller yder-ligere småbygninger. Toften (tunet) afgrænses mod nord af et stendige.

10. Skårheim, Lærdal kommune, Sogn og Fjor-daneI 2004 og 2005 var vi tilbage i Lærdal på stamvejspro-jektet, denne gang i den øvre del af Lærdalen. Blandt de ni lokaliteter der blev udgravet var lokalitet 5 på gården Skårheim. Planområdet var en række skrå-nende terasser ovenfor gårdens bygninger, nedenfor udmarksgærdet (fig. 8 og 9). Rydningsrøser, sten-strenge, fægyde (geil) og et ildsted blev dateret til vikingetid (Beta-200768, 1120 +/- 60 BP) og tidlig middelalder (Beta-200766, 640 +/- 50 BP). De bota-niske analyser viser at arealet dengang som i dag var græsningseng (beitemark).

Fig. 7. Skematisk felttegning af middelalders gårdhus fra Rutlin i Sogndal. De fire stolper nederst til højre på tegningen omkring langhusets sydlige langside blev tolket som en selvstændig bygning. Det har i eftertid vist sig sandsynligt at her kan være påvist en trappe til en mulig øvre etage. Grafik S. Diinhoff.

Fig. 8 og 9. På fotografiet til venstre ses den stensatte fægyde (geil) der fører fra gårdens bygninger til udmark. På begge sider af fægyden ovenfor gården har de let skrånende fjeldsider tjent som græsningseng (beitemark) helt tilbage til vikingetid. Rydningsrøser og stengærder er endnu bevaret. På fotografiet til højre ses et stengærde sat i grøft fra vikingetid. Det mørke lag i profilens bund er en græsningshorisont dateret til bronzealder. (Foto S. Diinhoff og C. Knagenhjelm)

9. Rutlin, Sogndal kommune, Sogn og FjordaneLokaliteten med de bedste spor efter middelalderbo-sætning er fra vore udgravninger ved gården Rutlin i Sogndal i 1998 (fig. 7). Her blev dyrknings- og bosætningsspor fra tidlig jordbrugskultur udgravet,


160

EXCURS: STOLPEBYGGEDE LANGHUSE I TIDLIG MIDDELALDER

De få udgravede middelaldergårde viser overrasken-de resultater. Specielt gården fra Rutlin er et interes-sant anlæg der bringer meget nyt. Når datamængden er ringe så skal man selvfølgelig være varsom med at generalisere ud fra enkelte anlæg, men dette bygnings-værk fra Sogndal rejser spørgsmål til den traditionelle beskrivelse af gårdens udvikling.

Gengivelsen af den norske gårdsudvikling fra sen jernalder og tidlig middelalder bygger i for høj grad på et svigtende materiale og en repetetiv gengivelse af dårligt dokumenterede argumenter. Der forklares en generel udvikling i vikingetid hvor jernaldergårdens traditionelle treskibede langhuse med multifunktion fragmenteres og erstattes af flere små bygninger med økonomisk specialisering (Myhre & Øye 2002:276). Typisk er det vestlandske gårdsanlæg Ytre Moa fra Årdal set som eksempel på denne udvikling. Moagår-den blev udgravet i 1960´erne af Egil Bakka og blev da dateret til vikingetid (Bakka 1965). Fundmaterialet viser tydeligt genstande fra yngre jernalder men der er rejst tvivl om hvorvidt disse fund i vægvolde egent-lig stammer fra de små bygninger, eller om de skal lægges til ældre traditionelle langhuse herunder. Det kan tyde på at ældre bygninger er overset. Det er dog ikke bevist at Moahusene kan dateres til middelalder, men som hustype korresponderer de efterhånden dårligt med hvad vi ellers kender fra vikingetidens gårde. Bedst svarer de små huse til de bygninger vi finder på sætergårde fra sen jernalder og middelalder (Magnus 1991).

En gennemgang af kendte gårdsanlæg fra Vest- og Nordnorsk vikingetid viser klart stor variation, men det er trods alt tydeligt, at det traditionelle jernal-derlanghus lever videre og det synes ikke generelt

erstattet af fragmenterede gårdsanlæg og småbyg-ninger som på Moa. Tilstedeværelsen af traditionelle langhuse er blevet forklaret som overlevende arkaiske træk i udkantstrøg og regionale undtagelser (Skre 1996) men når regnestykket til slut gøres op, så synes langhusene egentlig at være regelen i vikingetid, mens småbygninger er undtagelsen.

Fremme i middelalder er billedet om end mere broget. Skriftlige kilder og endnu bevarede træbygninger dokumenterer en udvikling med markante regio-nale forskelle og et mangfold af forskellige hustyper (Myhre & Øye 2002:281). Problemet her er blot at middelalderen repræsenterer en periode på hele 500 år, og de fleste af disse bygninger daterer sig til perio-dens sene del. Fra tidlig middelalder er fundbilledet endnu sparsomt men meget tyder på at der stadig må regnes med kontinuitet i byggeskik.

For den diskussion står Irmelin Martens udgrav-ninger af sydnorske fjeldgårde i perioden 1960-69 stadig central (Martens 1971). Der blev udgravet en række gårdsanlæg i området omkring Hardanger og fra disse middelaldergårde kan der påvises arkaiske træk. Her findes ikke den forventede tredeling med forstue, stue og kammer (kove), i stedet ser Martens en fortsættelse af det traditionelle langhus.

Bjørn Myhre slutter sig i 1980 til Martens synspunk-ter og udbygger det kendte fundmateriale med yder-ligere lokaliteter fra Sydvest- og Vestlandet (Myhre 1980). Myhre ser en fortsættelse af byggetraditioner fra jernalder til middelalder, hvor langhusenes gamle rumopdeling med bolig og stald bevares (fig. 10). Efterhånden som flere gårde kommet til, kan man spørge sig om disse traditionelle gårde alle skal regnes for perifert overlevede traditioner i udkantstrøg. I det mindste kan man undre sig over hvor de centrale bygder da måtte være eftersom langhusene efterhån-

Fig. 10. Gårdsanlæg fra Valldalseter ved Røldal i Odda. Konstruktion og ruminddeling fra denne og lignende bygninger (Myhre 1980) viser fortsatte bygningstraditioner. Grafik efter Myhre 1980, fig.175.

161


Fig. 11. Udskudshus fra Frøslev Polde i Sønderjylland. Bygningens grundplan svarer til gården fra Rutlin Grafik efter Ethelberg 2003:451, fig. 17.

Fig. 12. Gengivelse af sønderjysk udskudshus. Gården på Rutlin kan have været en bygning af lignende type. Grafik efter Ethelberg 2003:442, fig. 5.

den kan påvises over hele landet. En bedre forklaring er selvfølgelig at højmiddelalderens gårde blev formet igennem en lang proces hvor gamle traditioner holdt sig langt ind i middelalder.

Bjørn Myhre diskuterer tillige en række konstrukti-onsmæssige træk omkring tagkonstruktion, rumop-deling og vægkonstruktion i bulkonstruktion eller plankebyg (stav) (Myhre 1980:371). Det kan ikke undre at denne diskussion nu efter flere årtier trænger en opstramning. Skiftet fra treskibet langhus til en- og toskibede huse har været forklaret som et resultat af et brud med jernalderens nordeuropæiske byggeskik og et gennembrud for norske traditioner (Martens 1971:67). Her har årene siden Martens arbejde tyde-ligt vist at det blot reflekterer en almen udvikling i europæisk byggeskik og den kan dokumenteres både bedre og tidligere på kontinentet mod syd (Water-bolk 1982:104). På samme vis kan spørgsmålet om

tidlige bulhuse (laftebygg) betvivles (Skre 1995:67). Ophavet for denne byggeskik kan ikke regnes for speciel norsk og i store dele af landet vinder bygge-skikken ikke frem før senere i middelalder.

Med de nye hustyper skelnes der imellem en- og toski-bede huse (Myhre 1980:358) men i virkeligheden kan de fleste af disse bygninger betegnes som de samme enskibede huse blot med eller uden støttestolper for rumopdeling og til aflastning af oplagret gods på loft. Det viser sig at de indre stolper ofte ikke er specielt dybt nedgravet og næppe har båret taget (Ethelberg et al. 2003:439). Martens og Myhres gårde svarer uanset ikke til de ægte toskibede spændhuse/sulehu-se. Det betyder at de i virkeligheden ikke adskiller sig konstruktionsmæssigt fra gårde som dem der er regi-streret på Rutlin, Gardermoen (Helliksen 1997:142) og fra Tangvall i Vestagder (Stylegar 2003:93). Det er de samme enskibede huse med eller uden støttestol-


162

som ude gennemgik gårdsudviklingen en gradvis ændring men aldrende traditioner fra jernaldergår-dens langhus blev bevaret blandt de mange regionale variationer.

Afsluttende betragtningerFælles for de beskrevne lokaliteter er at fund fra middelalder dukkede op tilfældigt under feltarbejdet. Den forudgående registreringsundersøgelse havde ikke lykkedes at påvise spor. Uden konkret påvisning så kunne vi ikke i projektplan og budget tage særlige forbehold. Et godt eksempel er netop gårdsanlægget fra Rutlin. Det blev ikke erkendt hverken under regi-strerings- eller forundersøgelse. Den eneste mulig-hed var frivillig indsats i et forceret tempo. Her deler middelalder imidlertid skæbne med de forhistoriske perioder. Vi kan for frigivningsundersøgelsen kun planlægge ud fra hvad der positivt er påvist under registrering.

Dersom fundbilledet skal ændres så kræves måske specielle tiltag og alle led i den arkæologiske proces bør styrkes. En begyndelse er en status over hvad der pr. i dag kendes og hvilke erfaringer vi har med at påvise anlæg. Ved feltarbejder må specielt det indle-dende arbejde styrkes. Det nytter ikke at gennemføre registreringsundersøgelser i højt tempo med ensidig systematisk afbaning (sjaktning) til undergrund i mørkt og fugtigt efterår. Dertil må vi have lejlighed til at komme ind på de historiske gårdstun og den automatiske fredning af påviste anlæg må lempes.

per og de har rod i den almene udvikling af nordeuro-pæisk byggeskik i sen jernalder og tidlig middelalder (Skov 1994). For Rutlingården kommer det kultu-relle tilhør specielt tydeligt frem

I grundplan og størrelse svarer gården af type til de udskudshuse der kendes fra Sydjylland (fig. 11 og 12) (Ethelberg et al. 2003:440) og i Vesteuropa (Zimmer-mann 1997:431). Hustypen kaldes udskudshus på grund af de tilbyg der er sat på huset. Det er varianter af enrumshuse (i en- eller toskibet konstruktion) og treskibede højremshuse hvorpå der kan være sat skot, svalegang, vognport eller trapper. I den sydlige lang-side på Rutlingården ses et par udskud (fig 7). Det er et tilbyg omkring indgang til huset og længere mod sydøst fire ens stolper, to indenfor og to udenfor lang-væggen. Disse blev under udgravningen regnet som rest af en ældre bygning. Det er senere blevet klart at disse rettere må være rest af en trappe op til en øvre etage på bygningen. Gårdens hovedhus vil da svare til den bygning der fra 1200-tallets begyndelse omtales på den store nabogård Kvåle i Sogndal (Øye 2002). Det er store hovedhuse der ikke har rummet stald. I grundplan har der været køkken og lager rum mens den øvre etage har huset gårdens ejere.

Påvisningen af så klare ligheder imellem en norsk og kontinental byggeskik i vikingetid og middelalder gør det sandsynligt at der endnu i århundrederne omkring 1000 tallet var klare paralleller imellem norsk og kontinentaleuropæisk rural arkitektur. Her

LitteraturAlsaker, Sigmund 1989: Fra sild til olie. Et fiskevær fra

jernalderen. Arkeo 1989, nr. 1: 4-11. Historisk Museum, Universitetet i Bergen.

Bakka, Egil 1965: Ytre Moa. Eit gardsanlegg frå vikigatida i sogn. Viking XXIX, Oslo. S. 121-146.

Diinhoff, Søren 1994a: Udgravningsberetning. Tuftene – Tjørvåg, Hereøy kommune. Tjørvåg gnr. 53, bnr. 1. Upub-liceret udgravningsrapport ved Bergen museum 1994.

Diinhoff, Søren 1994b: Udgravningsberetning – Samlesag. Solevåg 1994. Upubliceret udgravningsrapport ved Bergen museum 1998.

Diinhoff, Søren 1998: Udgravningsberetning. Arkæologiske frigivningsundersøgelser ved Eikefjord, gnr. 55, bnr. 1,2, Flora kommune, Sogn og Fjordane. Upubliceret udgrav-ningsrapport ved Bergen museum 1998.

Diinhoff, S. 1999a. Spor efter tidlig agerbrugskultur ved Åse. Gavlen. Meldingsblad for Sunnmøre Museum og Sunn-møre Museumsforening. 1999 nr. 2: 19-21. Ålesund.

Diinhoff, Søren 1999b: Rapport for de arkæologiske feltun-dersøgelser ved Melsetbøen II i Stordal. Upubliceret udgrav-ningsrapport ved Bergen museum 1999.

Diinhoff, Søren 1999c: Udgravningsberetning. Arkæologiske frigivningsundersøgelser ved Åse gnr. 17, 35, 85 og 183, Ålesund kommune, Møre og Romsdal 1999. Upubliceret udgravningsrapport ved Bergen museum 1999

Diinhoff, S. 2001. En bronsealderboplass på Kvamme i Lærdal med åker, langhus og verksteder. Arkeo. Nytt fra Arkeologisk Institutt, Universitetet i Bergen. 2001: 27- 35.

Diinhoff. S 2003a. Arkæologiske undersøgelser af forhisto-risk bosætning ved Rutlin i Sogndal. Sogndal Sogelag, Fjær-land Sogelag. Lokalhistorisk Årshefte 2003 årgang 4: 64- 67.

Diinhoff, Søren 2003b: Udgravningsrapport. Rutlin bnr. 22/4, Sogndal kommune, Sogn og Fjordane. Upubliceret udgravningsrapport ved Bergen museum 2003.

Diinhoff, S. 2005. Kogegruber – glimt af en rituell praksis gennem 1500 år. Varia 58: 141-149. Oslo.

Engberg, Niels 1994: Resultater og tendenser i dansk lands-byarkæologi. Hikuin 21: 11-20. Højbjerg.

Ethelberg, Per; Hardt, Nis; Poulsen, Bjørn og Sørensen, Anne Birgitte 2003: Det Sønderjyske Landbrugs Historie. Jernalder, vikingetid og middelalder. Haderslev Museum og Historisk Samfund for Sønderjylland. Haderslev 2003.

Helliksen, Wenche 1997: Gård og utmark på Romerike 1100 f.Kr. – 1400 e.Kr. Gardermoprosjektet. Varia 45. Oslo.

Johannessen, Live 1998: Fiskevær og fiskebuer i vestnorsk jernalder. En analyse av strandtufter i Hordland. Arkeolo-giske Avhandlinger og rapporter fra Universitetet i Bergen; 2.

163


Kaland, Sigrid H. H. 1979: Lurekalven, en lyngheigård fra vikingetid/ middelalder. I Rolf Fladby og Jørn Sandnes (red.): På leiting etter den eldste garden. Nye metoder i studie av tidlig norsk bosettingshistorie. Skrifter fra Norsk lokalhis-torisk Institutt 6: 71-86. Oslo.

Magnus, Bente 1974: Fisker eller bonde? Undersøkelse av hustufter på ytterkysten. Viking XXXVII, p 45-55.

Magnus, Bente 1991: ”Koen skider ikke smør i sogn”. Arkeo. Nytt fra Historisk Museum i Bergen. Nr. 1 – 1991: 16-22.

Martens, Irmelin 1971: Gamle fjellgårder fra strøkene rundt Hardangervidda. Universitetets Oldsakssamling. Årbok 1970 – 1971: 1-84.

Myhre, Bjørn 1980: Gårdsanlegget på Ullandhaug I. Gårds-hus i jernalder og tidlig middelalder i Sørvest-Norge. AmS – skrifter 4. Arkeologisk Museum i Stavanger.

Myhre, Bjørn og Øye, Ingvild 2002: Norges landbrukshisto-rie I. 4000 f. Kr. – 1350 e. Kr. Jorda blir levevei. Det Norske Samlaget. Oslo.

Näsman, Ulf 1991: Det syvende århundrede – et mørkt tidsrum i en ny belysning. I Peder Mortensen and Birgit M. Rasmussen (ed): Fra Stamme til Stat i Danmark 2. Høvdingesamfund og Kongemagt. Jysk Arkæologisk Selskabs Skrifter XXII:2 1991: 165-176.

Petersen, Jan 1933: Gamle Gårdsanlegg i Rogaland. Fra forhistorisk Tid og Middelalder. Oslo.

Randers, Kjersti 1981: Høybøen – en ødegård på Sotra. En undersøkelse av bruksperioder og erverv basert på bosetnings-spor fra eldre jernlader og middelalder. Upublisert magister-gradsavhandling. Universitetet i Bergen.

Siemen, Palle 1994: Middelaldergårde og tofter på Esbjer-gegnen. Hikuin 21: 29-54. Højbjerg.

Skov, Hans 1994: Hustyper i vikingetid og tidlig middelal-der. Hikuin 21: 139-162. Højbjerg.

Skre, Dagfinn 1996: Rural settlements in Medieval Norway, AD 400-1400. Ruralia I: 53-71. Conference Ruralia I – Prague, 8.-14. September 1995.

Solberg, B. 2000: Jernalderen i Norge. 500 før Kristus til 1030 etter Kristus. Cappelen Akademisk Forlag 2000.

Stylegar, Frans-Arne 2003: Plog og spade – gård og landsby. Synspunkter på middelalderens agrare driftsformer og bebyggelsesstruktur i Vest-Agder. Heimen bind 40 2003: 83-104.

Waterbolk, H. T. 1982: Mobilität von Dorf, Ackerflur und Gräberfeld in Drehnte seit der Latenezeit. Archäologische Siedlungsforschungen auf der nord-niederländischen Geest. Offa Band 39, Neumünster.

Zimmermann, W. Haio 1997: Haus, Hof und Siedlungs-struktur auf der Geest vom Neolithikum bis in das Mittel-alter im Elbe-Weser-Dreieck. I Heinrich Beck og Heiko Steuer (red): Haus un Hof in ur- und frühgeschichtkicher Zeit. Bericht über zwei Kolloquien der Kommission für die Altertumskunde Mittel- und Nordeuropas vom 24. bis 26. Mai 1990 und 20. bis 22. November 1991: 414-460. Göttingen.


164

165

Abstract: A 12th-13th centuries farmhouse at Fyldpå, VestfoldA medieval farmhouse was excavated at Fyldpå in Vestfold as part of the E18-project in 1988, but the remains were never published. The author has reconstructed and interpreted the excavation plan and presents the building for the first time. It was a small cabin with a two-room plan (“toromsstue”) dating from the 12th-13th centuries.Key words: Medieval farmhous, excavation, 12th-13th centuries

Tuft fra 1100- og 1200-tallet på Fyldpå, VestfoldLars Erik GjerpeKulturhistorisk museum, Oslo

I forbindelse omleggingen av E18 i Tønsberg kom-mune i Vestfold på slutten av 1980-tallet ble det fore-tatt arkeologiske undersøkelser på gårdene Fyldpå (navnet skrives både Fyldpå og Fyllpå) og Gulli i regi av Oldsaksamlingen. Undersøkelsene på Fyldpå, gnr.12/bnr.1, ble organisert i et eget prosjekt kaldt Fyllpå-prosjektet (Henriksen 1995) som må reg-nes som en fortsettelse av det første E18-prosjektet 1983–1986. Noen av resultatene fra undersøkelsene er tidligere presentert og diskutert av Ronny Henrik-sen (1994, 1995, 1999). Ved undersøkelsene ble det funnet boplasspor fra mesolitikum til nyere tid og graver fra eldre jernalder. Tufta (C38228) som disku-teres i denne artikkelen ble oppdaget underveis i pro-sjektet, og siden den ville komme i konflikt med den nye veien ble den undersøkt. Denne tufta fra Fyldpå er en av de få som er datert til middelalder i de sentrale jordbruksstrøkene på Østlandet.

I forbindelse med at Statens vegvesen igjen ønsket å bygge ny vei, denne gang en firefelts motorvei fra Kopstad til Gulli, ble det gjort ytterligere undersø-kelser på Fyldpå i 2003 og 2004. Også denne gangen ble utgravingene organisert i et prosjekt ved Kultur-historisk museum (Gjerpe red. 2004, 2005). I regi av E18-prosjektet skulle det blant annet undersøkes flere røyser i området øst for der tufta hadde ligget (Martens 2003). Røysene viste seg som antatt å være rydningsrøyser og ikke gravrøyser. Det var derfor nødvendig å sette seg inn i undersøkelsene fra det forrige E18-prosjektet. Diskusjonen som følger base-rer seg på det materialet som er tilgjengelig i Kultur-historisk museums topografiske arkiv. Det viste seg raskt at tufta kan ha vært delvis ødelagt av daværende eksisterende vei allerede i 1988 og at tilgjengelig do-kumentasjon er utilstrekkelig for en grundig disku-sjon av tufta. Jeg vil i denne artikkelen allikevel gjøre et forsøk på å presentere det som i utgangspunktet er et viktig arkeologisk materiale.

Området og undersøkelser i nærhetenGården Fyldpå het tidligere Bogerød og fikk sitt nå-værende navn omtrent 1700 og lå da under gården Hasle, men er siden skilt ut. Bogerød eies i 1339 del-vis av St. Olavs kloster i Tønsberg og omtales i 1633 som skogsødegård. Dagens tun ligger nesten en kilo-meter sør for tufta, tunene på både Nauen og Gulli ligger nærmere. Tufta lå på toppen av det store raet som går gjennom Vestfold. Området heller svakt mot sørøst og var brukt som beite i nyere tid, for deretter å bli plantet til med gran en gang på 1970-tallet (se figur 1). Jorda sør for tufta må beskrives som skrinn, selv om skogen på Økonomisk kartverk angis å ha høy bonitet. Undergrunnen besto av morenegrus, og det var en del stein i området, aller mest sør og øst i området. Ved E18-prosjektets undersøkelser i 2003 og 2004 var området svært tørt, og selv om dette var forholdsvis nedbørsfattige somre må jorda ha vært utsatt for tørke også i mer normale år. Ved Christian Kellers (1986) oppmåling av kulturminnene i mai 1986 i regi av E18-prosjektet ble det registrert 12 hauger eller jordblandete røyser som alle ble vurdert som mulige graver (se figur 2). Noen av disse røysene ble undersøkt 1986 og 1987 av Fyllpå-prosjektet, mens de resterende ble undersøkt av E18-prosjektet i 2003 og 2004.

To av de registrerte røysene ble undersøkt i 1986 av Ellen Anne Pedersen og viste seg å være rydningsrøy-ser. Det ble tatt ut og sendt inn tre dateringer som ikke er publisert tidligere (se figur 3). T-9480 ble tatt ut av det som i felt ble tolket som gammel marko-verflate under røysa. Prøven besto av ikke nærmere bestemt trekull og ble datert til 865±155 BP, kali-brert alder AD 1010–1280. Prøven T-9481 ble tatt fra et lag som ble antatt å stamme fra avsviingen av området forut for rydningen. Prøven besto av trekull fra gran og ble datert til 470±75 BP, kalibrert alder AD 1405–1460. Prøven T-9482 ble sendt inn for å


Gjerpe: Tuft fra 1100- og 1200-tallet på Fyldpå Den tapte middelalder?

166

Fig. 1. Oversikt over området med tufta (kart fra Varia 73 s. 196: Ortofoto: Statens vegvesen. illustrasjon: Magne Samdal.)

167

Varia 71 Gjerpe: Tuft fra 1100- og 1200-tallet på Fyldpå

Fig. 2. Kellers oppmåling.

kontrollere prøven T-9480. T-9482 besto av trekull av lønn og ble datert til 1670 ±145 BP, kalibrert al-der AD 220–550. Dateringene viser at det har vært aktivitet i området i romertid/folkevandringstid, tid-lig middelalder og høymiddelalder, selv om det ikke nødvendigvis er selve rydningsrøysa som blir datert (for en kort diskusjon omkring generell datering av rydningsrøyser se for eksempel Holm 2004:83-84). Skogbrann oppstår sjelden i løvskog og dateringen på lønn stammer derfor mest sannsynlig fra mennes-kelig aktivitet, mens de andre kan stamme fra skog-brann (Lindmann 1991:18).

Ytterligere fire av røysene ble undersøkt i 1987 av Stefan Höglin (1988). R1 og R2 viste seg å være graver datert til eldre jernalder og R10 og R11 var rydningsrøyser. I forbindelse med undersøkelsen av gravrøysa R2, ble det funnet et lag med brent korn. Kornet ble i utgangspunktet antatt å være samtidig med gravrøysa. To dateringer av kornet viste imid-lertid at dette var fra første halvdel av 1400-tallet (T-10906 og T-109061, se Henriksen 1995). Dette laget med korn ble funnet 15 meter øst for tufta som skal drøftes her. I tillegg til kornet ble det i røysa funnet et knust kar av keramikk og noen brente bein. Det er usikkert hvordan kornlaget skal oppfattes, men to dateringer til 1400-tallet skulle i hvert fall gjøre det klart at det ikke tilhører graven. Det ble også under-søkt ei kokegrop datert til bronsealder (Höglin 1988, Henriksen 1995:59).

E18-prosjektet undersøkte de resterende dyrkings-sporene i 2003 og 2004. Det ble da undersøkt høy-ryggede åkrer, dyrkingsterrasser og flere rydningsrøy-ser i området rett øst for tufta. Disse undersøkelsene er kun foreløpig presentert (Martens 2004, Rødsrud 2005), men resultatene vil bli nærmere presentert og diskutert sammen med andre resultater fra E18-pro-sjektet i Kulturhistorisk museums Varia-serie (1). De foreløpige resultatene og de radiologiske dateringene fra undersøkelsen tyder på at området har vært dyrket fra eldre bronsealder og framover til nyere tid, og at det i noen perioder har foregått andre aktiviteter i området. Det er i denne sammenhengen verdt å mer-ke seg at det finnes flere dateringer til middelalder. Intensivitet, dyrkingsmetode og omfang ser forelø-pig ut til å ha variert gjennom tiden, men det ble ved vår undersøkelse ikke funnet spor etter hus.

På 1980-tallet ble det i tillegg til dyrkingssporene, tufta og gravrøysene øst for daværende E18 også un-dersøkt et område nordvest for daværende E18 med boplasspor fra mesolitikum til middelalder og nyere tid, og ei grav fra eldre jernalder (Henriksen 1995:64-66, felt C, se figur 4). Til sammen 21 radiologiske da-teringer er publisert av Henriksen (1995:67-68).

E18-prosjektet undersøkte i 2003 og 2004 et gravfelt fra vikingtid på Gulli, omtrent 350 meter nord for tufta. I den forbindelse ble det også funnet enkelte strukturer, blant annet et ildsted og ei smie, datert til middelalder (se Gjerpe 2005 for en foreløpig gjen-nomgang). Det er i det hele tatt forholdsvis mange spor fra middelalder i området, sett på bakgrunn av at boplasspor fra middelalder sjelden blir funnet ved arkeologiske undersøkelser i jordbruksområdene sentralt på Østlandet.

Undersøkelsen av tuftaTufta ble oppdaget først ved Fyllpå-prosjektets un-dersøkelser av en samling med grav- og rydnings-røyser (Höglin 1988). Tufta ble oppdaget den siste uken av feltarbeidet i 1987, og det ble gravd ei sjakt i tufta (se figur 5) for bedre å kunne planlegge neste års utgraving. I 1988 ble tufta gravd fullstendig ut før byggingen av den nye veien ville fjerne alle spor etter tufta. Noen, men antagelig ikke alle, plan- og profiltegningene fra undersøkelsen er funnet i Kul-turhistorisk museums arkiv, men det ble ikke funnet noen skriftlig rapport. Utgangspunktet for beskri-velsen i denne artikkelen er først og fremst Ronny Henriksens (1994, 1995, 1999) hovedfagsoppgave og artiklene basert på denne, eget arbeid med teg-ninger, foto og funnkatalog og andre arbeider som nevner tufta (Østmo 1991:64-66, Finstad 1998:92-93). Illustrasjonene i denne artikkelen er blitt til ved

(1) ”E18-prosjektets undersøkelser i området i 2003 og 2004 er nå publisert i ”Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrk-ningsspor. E18-prosjektet Vestfold bind 4”, Varia 72”, red. Lars Erik Gjerpe.


168

Fig. 3. C14-dateringer fra undersøkelse av røyse i 1986.

at felttegningene er skannet inn og rentegnet, deret-ter er funnene plassert på den rentegnede tegningen, enten via koordinater i funnlista eller ved hjelp av avmerkinger på originaltegningene.

Tufta lå som en 7 x 4 meter stor haug i enden av et langstrakt platå rett vest for ei gravrøys (betegnet som Røys 11 av Keller og Höglin, R2 av Henriksen, se figur 2 og 5). Det ble gravd en 7,5 m lang og 0,1 m dyp sjakt gjennom tufta. Midt i haugen var det en nedsenkning omgitt av større steinblokker. En kon-sentrasjon av brent leire og baksteheller lå rundt ned-senkningen, som ble tolket som en ovn. I følge Einar Østmo (1991:65), som bygger på muntlige opplys-ninger og skriftlige rapporter i sin beskrivelse av tufta, hadde den vegger bestående av 1–2 steinrekker. Tufta hadde også forbrente rester av liggende trekonstruk-sjoner, sørvendt inngang og to ildsteder, hvorav ett i hjørnet. Det har stått to hus på stedet, det eldste var brent og lå delvis under den yngste. Et nytt hus på 4,5 x 4,5 meter var bygd oppå. I følge Henriksen (1994) har ildstedskonstruksjonen har vært forskjellig i de to tuftene. Det eldste huset har hatt et åpent ildsted mens det yngste har hatt en røykovnlignende ildsted, fortrinnsvis i et hjørne av huset.

Det er vanskelig å si hvilke av de to tuftene eller fa-sene som ses på plantegningen, men plasseringen av ildstedet i hjørnet antyder at det er den yngste tufta. I laget under tufta ble det funnet stolpehull. Disse ble tolket av Henriksen som tilhørende en eldre fase med

bosetning, men de ser ikke ut til å være dokumentert med tegning eller foto. I tufta ble det dokumentert et brannlag, men tykkelse og nærmere hva brannlaget har bestått av er vanskelig å se av dokumentasjonen. Det er også vanskelig å se noe mønster i plasseringene av steinene på plantegningen. Det kan være flere år-saker til det. Det er ikke utenkelig at tufta har blitt forstyrret i forbindelse med seinere aktiviteter i om-rådet, eller steinene kan ha vært en form for løselig fundament for bygningen og ikke tenkt som broleg-ning eller lignende. Ildstedet er bygd opp av stein som stort sett har største mål på 15 cm, se figur 6. Espen Finstad (1998:92-93) har sett på den brente leiren, og mener at den kan stamme fra et ildsted som har vært overbygd, som en røykovn.

Det finnes ikke radiologiske dateringer fra tufta, dateringene må baseres på gjenstandsmaterialet (C.38228). Det består blant annet av baksteheller, bryner, spinnehjul, kokepotter, skår fra kleberkar og brent leire. Utgraveren anslår at tuften var fra 1200-tallet (Østmo 1991:65). Dette stemmer også med Henriksens (1995:63) vurdering av funnmaterialet. Han fastslår at ingen av gjenstandene er yngre enn 1300, med mulig unntak av baksteheller og andre gjenstander som er i bruk gjennom hele middel-alderen. Enkelte av funnene, som knivblad med rett rygg og et bryne, kan være fra vikingtid. Grønngla-sert keramikk, sannsynligvis foten til et kar, dateres til 1200-tallet, og et dørhengsel er av sikker middel-aldertype. I tillegg finnes gjenstander og skår av gjen-

Tabell 1. Funn fra tufta.

Funn Antall Antall på kart

Antall med ukjent plassering

Bakstehelle 32 0 32 Beslag 4 0 4 Bryne 17 14 3 Kar (kleber og keramikk) 9 4 5 Kniv 4 4 0 Pil 1 1 Spenne 1 1 Spinnehjul 4 4 0 Sømglatter 3 3 0

169


Fig. 4. Henriksens oversikt over feltene.

Fig. 5. Höglins tuft-plantegning fra 1987.

Funn Antall Antall på kart

Antall med ukjent plassering

Bakstehelle 32 0 32 Beslag 4 0 4 Bryne 17 14 3 Kar (kleber og keramikk) 9 4 5 Kniv 4 4 0 Pil 1 1 Spenne 1 1 Spinnehjul 4 4 0 Sømglatter 3 3 0


170

Fig. 6. Foto av ildstedet.

Fig. 7. Plantegning av tufta.

171


stander i kleber som dateres til tidlig middelalder. Utgraverens forslag til datering til 1200-tallet virker på denne bakgrunnen rimelig.

Kartet over funnspredningen baserer seg på tegning og funnliste med koordinater (se figur 7 og tabell 1). Det har imidlertid ikke lykkes å plassere alle funnene, noe som framgår av tabellen. Blant annet er verken de 32 bakstehellefragmentene, beslagene, pilen eller spennen plassert på tegningen.

Tre av de fire skårene fra kleber- eller keramikk-kar som kan plasseres er ikke overraskende funnet nær ild-stedet. Ellers er sømglatterne og spinnehjulene funnet konsentrert i området midt på den østre veggen.

Det er imidlertid store kildekritiske problemer knyt-tet til både spredningskart, dateringer og tolkningen av konstruksjonene. Tufta ligger fysisk og stratigra-fisk over et bosetningslag fra jernalder og det er fun-net graver fra eldre jernalder, et lag med korn datert til 1400-tallet og dyrkingsspor og andre aktivitetsspor fra bronsealder til nyere tid i nærheten. Gjenstandene er først og fremst funnet i brannlaget som ser ut til å stoppe ved profilbenkene gjennom tufta. Den spar-sommelige dokumentasjonen som er tilgjengelig gjør at det er vanskelig å vurdere om brannlaget virkelig stopper ved profilbenken. Det er mulig at det er to forskjellige situasjoner som er tegnet på hver side av profilbenken, og at situasjonen uten brannlag er stra-tigrafisk over eller under brannlaget. I så fall kan det forklare hvorfor den ene delen av tufta ser ut til å være funntom. Hvorvidt dette er et resultat av utgravings- og dokumentasjonsstandarden, reelle forhold i felt eller forfatterens tolkning av tegningene er i dag van-skelig å avgjøre. På grunn av de nevnte forhold er det også vanskelig eller umulig å diskutere forholdet mel-lom konstruksjonen og gjenstandsmaterialet. Det er altså muligheter for at gjenstandene i tufta stammer fra andre aktiviteter og ikke daterer tufta.

TolkningUt i fra tegningene og funnkonsentrasjonene kan det være fristende å tolke tufta slik; Tufta har vært kvadra-tisk eller rektangulær med små forskjeller på kort- og langside. Det er vanskelig å si om tufta har ett, to eller flere rom – eller om hele tufta ble utgravd. Imidlertid ser det ut til at tufta har hatt ett rom, eventuelt ett rom og forstue. I det nordvestre hjørnet på tufta har ild-stedet ligget, og det har vært en jordbenk langs vest-veggen. Funnspredningen antyder etter min mening at husflidsaktivitetene har foregått langs den østre veggen, mens jordbenken langs vestveggen, nærmest ildstedet, kan ha blitt brukt til å sove på. Ildstedet har vært bygd opp med stein, slik at det har avgitt noe varme også etter at ilden har slukket. Restene av de liggende, brente trekonstruksjonene kan antyde at tufta har hatt tregulv, men det kan selvfølgelig også

være rester etter nedraste tak eller vegger. Om huset har vært bygd i laft, i en form for stavkonstruksjon eller med takbærende stolper som har stått på steiner eller vært gravd ned i bakken er ikke mulig å avgjøre ut fra det foreliggende materialet. Det er imidlertid fristende å se stolpehullene som en del av middelal-dertufta, men uten plantegninger er det vanskelig å argumentere for eller imot dette. Hus fra middelalder med jordgravde, takbærende stolper er lite kjent på Østlandet. Det er vanlig å anta at hus i middelalderen først og fremst har vært laftet eller stavbygd uten jord-gravde stolper (Christensen 1995:52-54). Det finnes allikevel noen hus på fra tidlig middelalder med jord-gravde stolper (Øye 2002:278-279). Både på Borg i Lofoten og Garder i Akershus er det undersøkt enski-pede hus med jordgravde stolper (Solli 2006, Hellik-sen 1997). I Danmark ble hus med jordgravde stolper bygd fram til ca 1400, selv om andre løsninger også der er tatt i bruk tidligere (Klemensen 2003:133). Det er vanskelig å i noe mer om konstruksjon av tak, vegger eller golv.

Helge Sørheim (2003:117) konkluderer etter å ha sett på bygningsrester fra Trondheim, Bergen, Oslo, Borgund, Tønsberg og Skien med følgende beskri-velse av den vanligste stua: ”En en-etasjes toroms-, laftet stue, bestående av en liten forstue der inngan-gen sannsynligvis var, og en større, tilnærmet kva-

Fig. 8. Foto fra utgravingen.


172

dratisk stue der (det sannsynligvis åpne) ildstedet lå i hjørnet mot skilleveggen. Huset hadde flytende tregulv, lagt på lunner direkte på bakken, uten kon-struktiv forbindelse med veggene. De var ofte forsynt med moldbenker langs en eller flere vegger”.

Finstad (1998) har sett på hus på landsbygda på Øst-landet i vikingtid og tidlig middelalder. Han ser også to-romsbygningen med ildsted og moldbenker som det vanligste bolighuset på gården. Den viktigste forskjellen Finstad (1998:102-103) finner mellom husene fra bygd og by er at bygdas hus har breiere moldbenker (1,5 mot 0,5–0,8 meter). Videre ligger ildstedet i gårdshuset innerst i rommet ved langveg-gen, men ca 1,5 meter ut fra langveggen. I byene lig-ger ildstedet i hjørnet mot den indre deleveggen.

På tross av mangel på tilgjengelig informasjon er det noen trekk som kan være verdt å se nærmere på. Det ser ut til at tufta på Fyldpå har likheter med bygninger fra både bygd og by. Ildstedet må ha ligget i et hjørne, slik som i byene, men moldbenken ser ut til å ha vært brei – over 1,5 meter – som på bygda. Man kan også spekulere i at bygningen har vært laftet, slike bygnin-ger med tilsvarende planløsninger har vært i byene. To-roms laftebygninger med hjørneildsted, jordben-ker og tregulv er kjent fra Trondheim allerede fra 970-tallet og Oslo og Tønsberg noe seinere, men i hvert fall fra 1100-tallet (Christophersen 1999:128).

I og med at opplysningene er så fragmentariske er det vanskelig å spekulere over byggeskikk og sosial status for de som bodde der. Det er imidlertid ikke funnet

gjenstander som forbindes med høy status i tufta. De samlede undersøkelsene i de nærmeste 200–300 me-terne rundt tufta tyder på at tufta har ligget rett vest for jorder med rydningsrøyser, kanskje har det også ligget jorder øst, vest og nord for tufta. Det synes klart at det ikke er noen direkte tunkontinuitet fra den undersøkte tufta til dagens gårdstun på Fyldpå nes-ten en kilometer mot sør. Det er da mer sannsynlig at tufta har vært en del av tunet på Nauen eller Gulli og at gårdsgrensene er endret de siste hundreårene. Om tufta var en del av et selvstendig bruk som nå er forsvunnet eller underlagt Fyldpå eller nabogårdene Nauen eller Gulli er også vanskelig å avgjøre (for en nærmere diskusjon om endringer av gårdsgrensene i området se Henriksen 1994, 1995 og 1999). Grave-ne fra eldre jernalder rett ved tufta, stolpehullene som ble observert under tufta, dateringene som antyder dyrking i alle perioder fra eldre bronsealder og fram-over, kornlaget fra 1400-tallet og boplassporene rett vest for tufta antyder etter min mening at det dreier seg om en gård eller plass med en viss kontinuitet fra forhistorie til middelalder og kanskje tidlig etterre-formatorisk tid, men som nå er forsvunnet. Jorda har kanskje vært så steinete at den bare har vært dyrket i perioder der befolkningspresset har vært stort og arbeidskraften lett tilgjengelig. Den kan også ha vært en liten gård som i forbindelse med svartedauen har blitt lagt ned og forsvunnet, men hvis kornfunnet fra 1400-tallet tolkes som et kornlager er det etter min mening et argument for at tunet også da har ligget i nærheten. Det er uansett neppe hovedhuset på en storgård det dreier seg om, men kanskje ei stue for leilendinger?

Takk:Teksten er i tillegg til redaksjonen også kommentert av Unn Pedersen.Inger-Marie Berg-Hansen har bidratt med god hukommelse.

LitteraturChristensen, A. L. 1995: Den norske byggeskikken Hus og bo-

lig på landsbygda fra middelalder til vår egen tid. Pax Forlag A/S. Oslo.

Christophersen, A. 1999: Norm, handling og identitet. Om boligkultur og sosial romliggjøring i urbane miljøer i norsk middelalder. I: E. Mundal og I. Øye (red.): Norm og praksis i middelaldersamfunnet. Kulturtekster 14. Senter for europeiske kulturstudier, Universitetet i Bergen. Ber-gen, s. 116-148.

Finstad, E. 1998: Hus på landsbygda i Sørøst-Norge i vi-kingtid og tidlig middelalder: en analyse med hovedvekt på konstruksjon, planløsning, funksjon og ildstedtype. Upublisert hovedfagsoppgave ved Universitetet i Oslo.

Gjerpe, L. E. (red.) 2004: E18-prosjektet Arkeologiske under-søkelser i forbindelse med ny motorveg Kopstad-Gulli i Re, Horten og Tønsberg kommuner, Vestfold Årsrapport 2003. Mangfoldiggjort Vol. Oslo.

Gjerpe, L. E. (red.) 2005: E18-prosjektet Arkeologiske under-søkelser i forbindelse med ny motorveg Kopstad-Gulli i Re, Horten og Tønsberg kommuner, Vestfold Årsrapport 2004. Mangfoldiggjort Vol. Oslo.

Gjerpe, L. E. (red.) 2005: Gravfeltet på Gulli E18-prosjektet Vestfold Bind 1. Varia Vol. 60. Kulturhistorisk Museum Fornminneseksjonen. Oslo.

Gjerpe, L. E. 2005: Gården Gulli og gravfeltet Id. nr. 13144. I: L. E. Gjerpe (red.): Gravfeltet på Gulli. E18-pro-sjektet Vestfold Bind 1. Kulturhistorisk museum. Oslo, s. 11-18.

Helliksen, W. 1997: Gård og utmark på Romeriket 1100 f.kr.–1400 e.kr. Varia 45. Universitetets oldsaksamling. Oslo.

Henriksen, R. 1994: Gårds- og bosetningsutvikling i Sør-vest- og Øst-Norge: funksjonalisme og modellbruk i norsk arkeologisk gårdsforskning. Upublisert hovedfagsoppgave i Nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo. Oslo.

173


Henriksen, R. 1995: Gulli - et bidrag til jernalderens og middelalderens gårdsproblematikk på Østlandet. Viking, s. 49-72.

Henriksen, R. 1999: Et tosidig syn på jernalderens boset-ningshitorie i Sør-Norge. Universitetets Oldsaksamling Årbok 1999, s. 75-90.

Holm, I. 2004: Forvaltning av argrare kulturminner i ut-mark. Upublisert doktorgradsavhandling i arkeologi Ar-keologisk institutt, Universitetet i Bergen. Bergen.

Höglin, S. 1988: Rapport från Oldsaksamligens arkeologis-ka undersökningar i Fyllpå, Sem kommun, Vestfold. Oslo.

Keller, C. 1986: Hovedplan for E-18 parsell Gulli S - Fyllpå - fornminner. Brev fra Oldsaksamlingen til Vegsjefen i Vestfold datert 23.5.1986. Kulturhistorisk museums ar-kiv.

Klemensen, M. F. 2003: Udgravede træhuse i danske byer ca 800-1600 - konstruktion og indretning. I: E. Roesdahl (red.): Bolig og familie i Danmarks middelalder. Jysk Ar-kæologisk Selskab. Gylling, s. 129-167.

Martens, J. 2003a: Prosjektbeskrivelse Arkeologiske un-dersøkelser av automatisk fredete kulturminner (boset-ningsspor, dyrkingsspor, hulveier, gravhauger, gravfelt og steinalderboplasser) Reguleringsplan for motorveg E18 Kopstad-Gulli, Tønsberg, Re og Borre kommuner. Upublisert prosjektbeskrivelse i Kulturhistorisk Museums arkiv. Oslo.

Martens, V. V. 2004: Fyldpå Lokalitet 2 - dyrkingsspor fra middelalder. I: L. E. Gjerpe (red.): E18-prosjektet. Arkeo-logiske undersøkelser i forbindelse med ny motorveg Kopstad-Gulli i Re, Horten og Tønsberg kommuner, Vestfold. Kultur-historisk museum. Oslo, s. 27-29.

Rødsrud, C. 2005: Lok. 2 Fyldpå, Tønsberg kommune, Vestfold. I: L. E. Gjerpe (red.): E18-prosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny motorveg Kopstad-Gulli i Re, Horten og Tønsberg kommuner, Vestfold. Kulturhistorisk museum. Oslo, s. 13-16.

Solli, B. 2006: Kokegroper fra eldre jernalder og et hus fra middelalderen på Borg i Lofoten. I: H. Glørstad, B. Skar og D. Skre (red.): Historien i forhistorien. Festskrift til Einar Østmo på 60-årsdagen. KHMs Skrifter 4. Kulturhistorisk museum. Oslo, s. 281-297.

Sørheim, H. 2003: Ildsteder og de første laftehusene. I: O. Skevik (red.): Middelaldergården i Trøndelag Foredrag fra to seminar. Stiklestad nasjonale Kultursenter AS. Verdal, s. 91-125.

Østmo, E. 1991: Gård og boplass i østnorsk oldtid og middel-alder. Aktuelle oppgaver for forskning og forvaltning. Varia 22. Universitetets Oldsaksamling. Oslo.

Øye, I. 2002: Landbruk under press. I: I. Øye og B. Myhre (red.): 4000 f.Kr. - 1350 e. Kr. Jorda blir levevei. Norges Landbrukshistorie I. Samlaget. Oslo, s. 215-409.


174

175

Abstract: Vassås. A multi-phased deserted farm in VestfoldThe Vassås project in Vestfold County concerns a deserted farm from the Late Middle Ages, complete with a medieval fossil field system. Minor excavations, metal detection, and phosphate mapping was used in the investigation. It is a pro-ject with strong local commitment, and involvement and cooperation of individuals and several institutes working with archaeology and cultural history.Key words: Medieval, deserted farm, fossil field systems, phosphate mapping, local commitment, cross-institutional cooperation

Vassås-prosjektet. Et ødegårdsanlegg på Gran nordre, Hof kommune, Vestfold

Vibeke Vandrup MartensNorsk institutt for kulturminneforskning, Oslo

InnledningØdegårdsanlegget i Vassås ligger i det som i dag er utmark ca 1 km rett vest for Vassås kirke (fig. 1). An-legget ligger i skog bestående hovedsakelig av gran, med innslag av løvtrær. Anlegget består av flere mu-lige tufter, en røys med skjørbrent sten/kokstenshaug ved den ene tuften, rydningsrøyser, fegate/geil, sten-gjerder og åkerreiner (terrasser) (Stene 2002) (fig. 2). Det undersøkte tuftområdet ligger på en rygg ca. 160 m.o.h. Terrenget synker mot vest ned mot en bekk som renner langs en NV-SØ-orientert fjellvegg, Granåsen. I nordøst heller terrenget jevnt nedover til det flater ut og blir dyrket mark i dalbunnen. På det høyeste punkt i dalen ligger middelalderkirken Vassås kirke. Den ble sannsynligvis bygget på 1100-tallet (Sanner 1960:288).

Vassås-prosjektets tilblivelseDet var Kjell Thoresen, den daværende grunneier på gården Gran nordre, som oppdaget kulturminnene i den skogkledte lien bak gården. Allerede i 1984 gjorde han oppmerksom på stengjerdene i skogen. I 1998 fikk Thoresen kontakt med Kjell Andresen, som var leder av Hof historielag. Historielaget søkte etter en antatt Vassås-gård, som skulle ha gitt navn til bygden, og de lurte på om stengjerdene på Gran nordre kunne stamme fra denne gården. Historiela-get og Hof kommune kontaktet fylkeskommunen, som sendte en arkeolog på befaring, og som antok at man der hadde restene av en ødegård fra middelalder (Jerpåsen 2008).

I 2001 tok Vestfold fylkeskommune ut en prøve til datering av en kokstensrøys på anlegget som bekreftet den antatte dateringen til middelalderen før Svarte-dauden. Videre ble det foretatt en første oppmåling. Samme år tok Kjell Andresen kontakt med Kulturhis-torisk museums ansvarlige for de arkeologiske under-søkelser i Vestfold, Jes Martens, i håp om å engasjere

museet i en utgraving av anlegget. Etter møte med representanter fra Vestfold fylkeskommune, Hof kommune, grunneierne og Hof historielag, ble det besluttet å starte «Vassås-prosjektet». Prosjektgrup-pen kom til å bestå av arkeologene Anitra Fossum, Vestfold fylkeskommune, Jes Martens og Kathrine Stene, Kulturhistorisk museum (KHM), Vibeke Vandrup Martens, som opptrådte freelance i denne sammenheng og Gro Jerpåsen, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Dessuten utførte statsstipendiat Helge Irgens Høeg pollenanalyser fra en boring og fra snitt i dyrkningsterrasser. I tillegg deltok kultursjef Gert Olav Green fra Hof kommu-ne, grunneierne Gro Goverud og Stein Andersson og historielagets formann Kjell Andresen også i pro-sjektledelsen, og historielaget stilte med frivillige til registrering, undersøkelse og skjøtsel. I 2004 trådte Jan Lindh fra Vestfold fylkeskommune inn i prosjek-tet som avløser for Fossum. Av hensyn til de bevilgede midler fra fylkeskommunen og kommunen ble Fos-sum utpekt til administrativ leder, men for øvrig be-stod gruppen av sideordnete prosjekter, hvor KHMs bidrag var de arkeologiske undersøkelsene, NIKU gjennomførte undersøkelsen av åkersystemene, mens registrering, skjøtsel og formidling hørte un-der fylkeskommunen, kommunen og historielaget. Hof kommune la til møtefasiliteter og var i høy grad pådriver. I tillegg var grunneierne aktivt deltakende i tilrettelegging og skjøtsel1.

Mål og formål med prosjektetDe overordnete mål med prosjektet var avhengig av ståsted, da de enkelte aktører hadde forskjellige forventninger med hensyn til resultatet. Martens, Stene, Jerpåsen og jeg ønsket å benytte dette konkre-te prosjekt som utgangspunkt for et større nasjonalt prosjekt om middelalderen på landsbygda. Derfor ble man enige med de øvrige parter om å kalle den gjennomførte delen av prosjektet for et «forprosjekt»


Martens: Vassås-prosjektet Den tapte middelalder?

176

Fig. 1. Flyfoto over Vassås-bygden med markering av ødegården og middelalderkirken. Grafikk B. Pettersen & G. Jerpåsen, NIKU 2008.

177

Varia 71 Martens: Vassås-prosjektet

for å markere at det bare var innledningen til noe større. Inntil dette større prosjekt kunne realiseres, var det meningen at undersøkelsene på Vassås også skulle kunne fungere i dialog med de igangværende og kommende undersøkelser langs den nye E18 gjen-nom fylket. I det hele tatt var intensjonen å bringe prosjektet videre fra de fossile ødegårdene og ut i det levende jordbrukslandskapet for å få hull på det store

problemet med mangel på undersøkelser av mid-delaldergårder i de sentrale jordbruksområder. Ved å bruke det fossile ødegårdsanlegget på Vassås som utgangspunkt, kunne det fungere som «feltlaborato-rium» og rettesnor i forhold til de antakelig sterkt ødelagte og fragmentariske spor man ville finne ved undersøkelser av middelaldergårder under dyrket mark eller moderne gårdstun. Dessverre viste det seg

Fig. 2. Oversiktskart over gårdsanlegget, åkrene og husmannsplassene. A3=tuftområde 3, B3=sjakt III i åkerrein. Grafikk B. Pettersen & G. Jerpåsen, NIKU 2008.


178

ikke mulig å få støtte fra Kulturhistorisk museums le-delse til å satse på et nasjonalt prosjekt. Derfor ble den arkeologiske delen av prosjektet i realiteten avsluttet med den jordbunnskjemiske karteringen i 2005. Fra 2005 til 2008 har kommunen og fylkeskommunen jobbet mye med formidlingsplan for anlegget, og i 2009 skal det settes opp skilt, og sluttrapporten for-fattet av Gro Jerpåsen, NIKU, på oppdrag av Hof kommune og Vestfold fylkeskommune, skal komme på trykk.

Gjennomførte undersøkelserDe til nå gjennomførte undersøkelser ved forprosjek-tet i Vassås er følgende:Kartlegging 2000-2003; arkeologiske undersøkelser 2002 og 2003; pollenundersøkelser 2002 og 2003; arkeologiske registreringer 2003; jordbunnskjemiske undersøkelser 2003 og 2005. De tre feltsesonger var veldig korte og intensive, varierende fra tre til fire da-ger i felt. For komplett liste over deltakere, se Stene 2002, Martens, V. V. 2005, Martens, J. 2005 og Jer-påsen 2008. De arkeologiske undersøkelser hadde følgende fokuspunkter:

• hustuft 1 – en synlig tuft som lå ved traktorveien gjennom området.• ”tuftområde/bebyggelsesområde 2” – området med kokstensrøysen og geilen• dyrkningssporene• pollenanalyser

Hustuft 1Tuft 1 var som nevnt erkjent allerede tidlig og var tak-ket være sine syllstener fortsatt synlig så lenge vegeta-sjonen ble holdt nede. Da et av målene med prosjektet var å skape et formidlingsbart kulturminneområde, måtte inngrepene her begrenses til et minimum og det absolutt mest nødvendige. Til gjengjeld var også undersøkelsene her de letteste å formidle og engasjere lokalbefolkningen i. Resultater og tolkning må imid-lertid ses i lyset av de oven nevnte begrensninger.

Hustuft 1 ligger orientert omtrent nord-syd på en flate, som har vist seg å være et delvis oppbygd platå (fig. 3: A1). Mot øst ligger det en traktorvei/skogs-vei som kan være en historisk ferdselsåre. I vest skrå-

Fig. 3. Kart over ødegårdsanlegget. A1=tuft 1, A2=bebyggelsesområde 2, B1=sjakt I i åkerrein, B2=sjakt II i åkerrein, C=geil, D=kokstensrøys, E=kullmile. Grafikk B. Pettersen & G. Jerpåsen, NIKU 2008.

179


Fig. 4: Plan over Vassås tuft 1 etter arkeologisk undersøkelse 2003. Grafikk J. & V. V. Martens.

Fig. 5. Plan over Vassås tuft 1 med tolkning av rominndeling. Grafikk J. & V. V. Martens.


180

ner terrenget ned mot en bekk, og på andre siden av bekken stiger det kraftig opp i fjellsiden (Granåsen). Selve platået er ca. 27 m langt og ca. 9 m bredt (fra traktorveien til skråningen i vest). Mot sydvest utvi-der platået seg som en tunge. Terrenget skråner ned-over mot vest og sør. Traktorveien forstyrrer bildet av hvordan bosetningsterrassen opprinnelig kan ha sett ut. Den kan godt ha vært dobbelt så bred hvis man ser på flaten øst for vegen.

Før undersøkelsene kunne det på platået ses flere stør-re stener som lå på rekke. Disse ble i utgangspunktet tolket som syllstener og ble antatt å være sporene etter hovedbygningen til den tidligmiddelalderske gården som hadde hatt bryggerhus i tuftområde 2 (se fig. 3: A2 og fig. 9). For å få svar på om dette var tilfel-let ble det i 2002 laget en plantegning over samtlige antatte syllstener som var synlige på platået. I tillegg

ble det gravd en ½ meter bred sjakt øst-vest, på tvers av platået og hustuftens kortside, og fra denne ble det lagt en kort sjakt i tuftens lengderetning mot nord (Stene 2002). Ved undersøkelsens start i 2003 var fle-re syllstener synlige, da Hof historielag tidlig på våren hadde tildekket platået med svart plast for å hindre vegetasjonen. De nye syllstenene kompletterte bil-det og muliggjorde videre tolkning. I tillegg ble den langsgående sjakten ført gjennom hele tuftens lengde (V. V. Martens 2005). Undersøkelsen av hustuft 1 ble under ledelse av undertegnede gjennomført av medlemmer av Hof historielag.

Sjakt I var et snitt på tvers av platået og ca 1,5 m ned den vestre skråningen. Sjakten var 11 m lang og 0,5 m bred. Torven ble fjernet med spade (5-10 cm skogsbunn/gresstorv), og derunder ble det avdekket et 10-12 cm tykt kulturlag bestående av sandblandet humus med sot og noe trekull. Det meste av trekullet lå i bunnen av kulturlaget i form av større trekullbiter. Det avspeiler antakelig en avsviing av området for vegetasjon før en bygning ble reist. Under kulturlaget kom det frem grov, orangebrun grus som ble antatt å være undergrunnen. I vest viste det seg at platået er kunstig oppbygget og understøttet av et lag hode-store og større sten.

Omtrent to meter nord for og parallelt med sjakt 1 var det en tverrgående terskelaktig forhøyning av ter-renget. Den nordre del av platået lå dermed ca 20 cm høyere enn den søndre del. En sjakt, sjakt II, ble i 2002 lagt vinkelrett på sjakt I og 4 m mot nord. Bortsett fra at kulturlaget var litt tykkere, 12-15 cm, rett syd for forhøyningen, var stratigrafien ellers ak-kurat som i sjakt 1: øverst torv, derunder 10-12 cm kulturlag, og derunder igjen grov morenegrus. For-høyningen så dermed ut å være naturlig, men kan uansett ha hatt betydning for funksjonsinndelingen av tuften. Umiddelbart tolket vi den nordre, høyere-liggende del som boligdel og den lavereliggende som økonomidel. Etter det første års undersøkelser antok vi at bygningen har hatt en lengde på ca. 24 m og en bredde på ca. 6 m, med en ca. 7 m lang boligdel og en økonomidel som kunne deles opp i to rom på hhv. ca. 11 og 6 meters lengde. Det var usedvanlig lange og brede rom.

I 2003 ble sjakt II forlenget både mot nord og mot syd gjennom tuftens fulle lengde og litt utenfor i begge ender av den. Hele denne lange sjakten ble kalt sjakt III. I tillegg ble det gravet en liten sjakt, sjakt IV, inn mot husets nordøstre hjørne for å søke etter ildstedet (fig. 4). Etter avsluttet dokumentasjon ble det tatt ut fosfatprøver i bunnen av sjakt I og III. Prøvene ble tatt med ca. 1 meters mellomrom i den rene under-grunnen under kulturlaget.

Avdekkingen av nye syllstener samt fremgraving av

Fig. 6. Vassås tuft 1, fosfatkartering. Grafikk J. Martens.

181


stenlagte partier ga mulighet for å tolke funksjons-oppdelingen videre enn de tre rom som vi mente å kunne se etter første feltsesong. Det var nå klart at vestveggen bestod av en dobbelt syllstensrekke. Den ytre av disse lå helt ute på kanten av den stenopp-bygde delen av platået og kan derfor neppe ha fungert som underlag for en laftevegg; den kan derimot ha gitt nødvendig støtte for å hindre den indre stenrek-ken i å skli ut.

Ved gravingen av sjakt III viste det seg at husets nord-vegg har ligget 2 m lenger mot syd enn opprinnelig antatt. Det gir huset en samlet lengde på ca. 22,5 m (fig. 5). Avdekkingen av ytterligere en syllstensrekke i øst, 2 m innenfor og parallelt med den først obser-verte, reduserte bredden av rommene til ca. 4 m med en forstue eller svalegang på 1,5-2 m bredde. Dette

er en mer «normal» bredde for middelalderhus, der taket ble båret av veggene. Det nordligste rom («rom 1»), den antatte boligdelen på den opphøyde terras-sen, blir således ca. 5,5 m langt. Da det ikke er påvist noen forstue/svalegang her, må det ha vært 5 m bredt. I sjakt I ble det påvist en stenlegging utenfor husets østlige langvegg. To store syllstener ligger med ca. 1 m avstand på hver side av stenleggingen, noe som kan tyde på at det her har vært en inngang inn til rom 2. Dette rommet ble i 2002 antatt å være ca 11 m langt, men nye syllstener gjorde det mulig å oppdele det i fler. Rom 2 blir således ca. 7,5 m langt og 4 m bredt. «Rom 3», det neste mot syd, antas å være ca. 4x4 m. Både rom 2 og 3 har forstue eller svalegang på 1,5-2 m bredde mot øst. Deretter følger to tverrgående syllstensrekker med 1,5 meters avstand, hvilket kan antyde en smal mellomgang akkurat som noen av de tufter Irmelin Martens har gravd (se eksempelvis Martens 1971, fig. 27). I sjakt III fremkom det her en stenlegging av knyttnevestore sten, som ved det antatte inngangspartiet i rom 2. Etter denne smale gangen, «rom 4», følger husets siste rom. «Rom 5» ble ut fra syllstensrekker vurdert til å være ca. 4 m langt og omtrent 5 m bredt. Ved en sammenligning med andre sammenbygde hus eller ”langhus” fra middel-alder (tabell 1) ser man, at tuft 1 fra Vassås passer fint inn i denne byggeskikk, både angående størrelsen på rommene og mengden av dem.

I tillegg til utgravningen ble det i 2002 gjort en sys-tematisk gjennomgang av platået med metallsøker ved Paul Thode fra Hof og Sande historielag, og 20 metallfunn ble samlet inn. Det viste seg overraskende at de fleste av disse funn kan dateres til senmiddelal-der eller renessanse, det vil si fra ca. 1350 til ca. 1600,

Tabell 1. Sammenligning av organiseringen av middelalderske ”langhus” utgravd i Kulturhistorisk museums område. Hovden II og Nape vestre II iflg. Martens 1971, Neset iflg. rapport av I. Martens i Kulturhistorisk museums topografiske arkiv. Grafikk J. Martens.

Del av huset Nord for huset Nordgavl rom 1 Rom 1 Rom 2 Rom 3 Rom 4/5 Syd for huset

P ppm 892 1254 904 933 1361 930 791

Tabell 2. Gjennomsnittlige fosfatverdier rom for rom gjennom hus 1. Grafikk J. Martens.

Fig. 7. Vassås tuft 1, gjenstander fra og ved rom 1, boligdel. Foto V. V. Martens.

Fig. 8. Vassås tuft 1, gjenstander fra og ved økonomidel. Foto V. V. Martens.


182

trolig hovedsakelig 14-1500-tallet. Alle gjenstandene var av jern, og det dreier seg hovedsakelig om redska-per (kniver, saks, dor), i tillegg til spiker, hesteskosøm og slaggklumper. Spredningen av gjenstandsfunnene bidrar ikke til noen entydig funksjonstolkning av hustuften, selv om slaggfunnene stort sett ble gjort i «rom 2», der det også ble funnet en kraftig ildpåvirket stenhelle. Kanskje man har hatt smieaktivitet der?

For å oppnå et bedre inntrykk av husets funksjons-inndeling ble det gjennomført en fosfatkartering i bunnen av søkesjaktene. Den valgte metoden er be-skrevet hos Martens 2006. På tross av at det er tale om en meget begrenset kartering, som bare gir et tverr- og et lengdesnitt av huset, gir den likevel flere viktige indikasjoner (fig. 6, tabell 2). Generelt kan det sies at fosfatnivået på platået er høyt med et gjennomsnitt på 1036 P ppm og en laveste verdi på 405 P ppm. De høyeste verdiene finner man ikke overraskende på skrenten vest for huset, et typisk sted å deponere avfall (gjennomsnittlig 1546 P ppm). Generelt høye verdier finner man også i rom 3, ”fjøset”, som derved får sin tolkning bekreftet. I boligrommet, rom 1, er det høye verdier ved nordgavlen, noe som kan skyldes at det har ligget et ildsted her eller i umiddelbar nær-het. Ser man bort fra disse ekstremverdier, er verdiene i dette rommet etter forholdene moderate, hvilket også gjelder for rom 2 og rom 4/5. På husets forside ut mot veien er fosfatverdiene ganske lave (gjennom-snittlig 491 P ppm). Den store forskjell på husets for- og bakside motsvarer resultater fra mange tilsvarende karteringer (se Martens 2006). På tross av den meget begrensete prøvetakningen gir karteringen dermed særdeles viktig informasjon om husets innretning.

I tuften ble det gjort følgende funn – alle ved hjelp av metalldetektor: I rom 1 fremkom 1 kniv, 3 heste-skosøm, en spiker og et ubestemmelig jernredskap (fig. 7). I tuftens lavere del fremkom det slagg, en tjorenagle, hesteskosøm, spiker, en dor, en kile, en skjøve/skavjern?, en saks og et beslag (fig. 8). Som det

fremgår konsentrerer redskapene seg til huset lavere økonomidel. Hesteskosømmene i boligdelen kan forklares med at tuften etter nedleggelsen har vært anvendt som oppleggsplass for tømmer2. Gjenstan-derne kan dateres til senmiddelalder og/eller tidlig etterreformatorisk tid (renessanse).

Datering av tuft 1Fra kullaget under kulturlaget ble det tatt prøver til 14C-datering (tabell 3). Fire av disse er datert. Date-ringene stemmer godt overens med gjenstandsmate-rialet.

Størrelsen på bygningen ble bestemt ut fra de i overflaten synlige syllstener, som trolig har dannet grunnmur for et laftebygget trehus. Kulturlaget un-der torven var veldig tynt, maksimalt 10-12cm, noe som forteller at huset ikke har fått lov å stå og synke sammen på stedet, derimot er byggematerialene flyt-tet og gjenanvendt, kanskje i en av husmannsplassene lenger ned i åsen. Den moderate tykkelsen på kul-turlaget samt det kronologisk uniforme gjenstands-materialet fra huset tyder på at det ikke har stått her i veldig lang tid. Det var ingen spor etter tidlig middel-alder på tuften, og huset må dermed være oppført etter Svartedauden og ryddet i renessansen.

Med en meget begrenset innsats og minimale inn-grep er det således lyktes å få ganske mye informasjon frem om tuftens alder og bruk. Skal man nå videre i forståelsen av anlegget, er neste trinn derfor en total-utgraving, men en slik undersøkelse bør skje innen for rammene av et større prosjekt med mer overord-nete målsetninger.

Bebyggelsesområde 2Mens tuftområde 1 var et forholdsvis ukomplisert objekt å forholde seg til, var situasjonen på den andre side av skogsvegen, kalt bebyggelsesområde 2, ganske annerledes (fig. 3: A2, fig. 9). Området virket delvis omgravet med flere større og mindre groper, hvori

Tabell 3. OxCal kalibrering av 14C-dateringene fra tuft 1. Grafikk J. & V.V. Martens.

183


det lå moderne glasskår og annet avfall. Dessuten lå det en svær kullmile i området. Det ville derfor være å forvente at eldre faser og anlegg kunne være forstyr-ret av yngre. Uansett var det her geilen og den røys lå hvorfra en prøve var blitt datert til tidlig middelalder. Ettersom Espen Finstad ved en besiktigelse av forn-minneområdet hadde bestemt røysen (fig. 3: D) som en kokstensrøys, ble det besluttet å forsøke å lokali-sere det tilhørende bryggerhus. Undersøkelsene ble ledet av Kathrine Stene. I tillegg gjennomførte Jes Martens en jordbunnskjemisk kartering av utvalgte deler av området.

Terrenget heller ned fra veien mot øst til en flate hvor tuftområde 2 ligger. Selve flaten er avgrenset av hel-lingen fra veien i vest, en jordvoll orientert sydvest-nordøst i nord, en kullmile i sør og helling av terrenget mot øst. Flaten utgjør et område på 10 m (øst-vest) ganger 20 m (nord-syd). I tilknytning til milen lig-ger det en U-formet voll, sannsynligvis spor etter en kullsvierhytte. Øst for den er det en stor, uregelmes-sig rektangulær nedgraving. Nord for den ligger den før omtalte kokstensrøys samt to mindre groper. Flere større stener er synlige i overflaten. På grunn av kokstensrøysen er det nærliggende å forestille seg at det har stått en bygning like ved. Den større gropen ligger rett vest for røysen. I utgangspunktet hadde fylkeskommunens arkeologer tolket dette området som en tuft.

For om mulig å fange opp spor etter eventuelle byg-ninger, ble det lagt en ca. 16 x 0,5 m lang søkesjakt fra kullsviertuften gjennom de to mindre groper bort til og gjennom jordvollen. I forbindelse med den jord-bunnskjemiske kartering i 2005 ble det foretatt en grundig beskrivelse av jordbunnsforholdene. Samti-dig kunne plantegningen kompletteres med nyopp-dagede elementer.

Sjakten gjennom området ga ikke noen indikasjoner på hvor eventuelle bygninger kunne ha stått, men gravningen ga likevel interessante resultater. Etter å ha sett profilen i sjakt lagt gjennom åkerterrasse nord for tuftområde 2 (se fig. 3), ble lag 2 og lag 3 tolket som et dyrkningslag, med samme konsistens som dyrkningslaget i åkerterrassen. Det ble tatt ut en tre-kullprøve fra dette laget for vedartsbestemmelse og 14C-datering.

Vollen som avgrenser området mot nord er ganske lav og hever seg bare ca. 20 cm over sine omgivelser og er 2,5-3 m bred. Likevel er den veldefinert og lett å erkjenne for et trenet øye. Snittet gjennom vollen viste at den besto av samme masse som dyrknings-lagene rundt den. En presis oppfatning av hva den representerer er ikke mulig å danne seg uten en større undersøkelse av dette anlegget, men mye tyder på at vollen har inngått i dyrket areal. Fra bunnen av det nedre laget ble det uttatt materiale til 14C-datering.

Fig. 9. Vassås, bebyggelsesområde 2. Plantegning og fosfat- og multielementkartering. Grafikk J. Martens.


184

I forbindelse med jordbunnskarteringen ble prøve-hullenes profiler beskrevet, og resultatene svarer godt til de øvrige iakttakelser i området (fig. 10). Generelt dekkes området av to kulturlag av varierende tykkelse. Imidlertid er lagenes kompleksitet og tykkelse kraf-tig avtakende nedenfor kokstensrøysen, mens røysen ligger der kulturlagene er som mektigst. Man får det inntrykket at røysen ligger på en kunstig oppbygget nordvest-sydøst-gående platåkant. En slik oppbyg-ging ville være naturlig dersom det har ligget hus i området, men en terrassekant kan naturligvis også oppstå ved dyrking. Fra lagene under røysen kunne det tas ut materiale til 14C-datering.

Også område 2 ble systematisk gjennomsøkt med metallsøker av Paul Thode. Det ble gjort færre funn enn i tuftområde 1. Kun fire funn ble tatt vare på fordi det var mye moderne jernskrot i dette området. Blant funnene var en boltlås og en hestesko, begge sikre middelalderfunn (fig. 11).

Jordbunnskjemisk karteringDen jordbunnskjemiske karteringen av området ble gjennomført i to omganger med to forskjellige analy-semetoder (se fig. 9)3. I 2003 ble det tatt ut 63 prøver i et raster på 2-5 m i et 28x12m stort område omkring geilen (fig. 3: C) og dens munning i håp om at det

Fig. 10. Vassås, bebyggelsesområde 2. Prøvetakingsdybde for jordbunnskjemiske prøver. Grafikk J. Martens.

Fig. 11. Vassås, gjenstander fra bebyggelsesområde 2. Foto V. V. Martens.

Tabell 4. Sammenligning av målte fosfatverdier i de samme prøvepunkter, men analysert med to forskjellige målemetoder. 2003 – ut-glødningsmetoden (ABOLA), 2005 – multielementmetoden (ALS Chemex). Grafikk J. Martens.

185


Fig. 12. Vassås, bebyggelsesområde 2. Fosfatkartering. Grafikk J. Martens.

Fig. 13. Vassås, bebyggelsesområde 2. Tolkning av fosfatkartering. Grafikk J. Martens.


186

ville vise hvor et eventuelt tilhørende fjøs har stått. Disse prøver ble analysert med hjelp av den såkalte glødetapsmetoden ved det tyske fosfatlaboratorium ABOLA. Resultatet var vanskelig å tolke, men da det så ut som om man hadde fatt i et mulig hushjørne, ble det besluttet å utvide og samtidig fortette karte-ringen. Det skjedde i 2005 der ytterligere 165 prøver ble tatt ut i et 1 m raster innen for et 13x13 m stort område. Prøvene ble denne gang analysert med mul-tielementanalyse på ALS Chemex-laboratoriet i Ca-nada. På tross av de forskjellige målemetodene er det stor overensstemmelse mellom resultatene. Det ses best av en sammenligning av verdiene i de 21 punk-ter der det er tatt ut prøver til analyse begge steder (tabell 4). Sammenligningen viser at ALS Chemex metode utløste ca. dobbelt så mye fosfat som meto-den til ABOLA (verdier fra ABOLAs målinger utgjør gjennomsnittlig 52 % av ALS Chemex). At forholdet varierer noe, kan skyldes at det ikke er samme prøve som er analysert, men prøver som er tatt samme sted med to års mellomrom.

Da det er så relativt god overensstemmelse mellom de to metoder, kan resultatene godt sammenføres. Begge analyser viser at det er ekstremt høye fosfatverdier på platået, men at disse faller drastisk nedenfor dette og over mot vollen. Høyeste verdi målt med ABOLAs metode er 4754 P ppm (høyeste verdi i ALS Chemex

måling er 9730 P ppm), noe som kan sammenlignes med toppverdien 1994 P ppm i tuftområde 1. Om-rådene utenfor platået viser betydelig lavere verdier, fra 533 helt ned til 185 P ppm ifølge ABOLAs målin-ger. Sistnevnte verdi svarer til hva man i normalt fos-fatholdige jorder vil betrakte som ”upåvirket”, men siden det naturlige fosfatnivå er sterkt avhengig av grunnens geologiske sammensetning, er det ikke noe man kan regne med som annet enn en tommelfinger-regel (se Martens 2006). Uansett gjør det voldsomme spennet mellom nivåene på og utenfor platået det umulig å analysere de to områdene sammen.

På platået tegner det seg et tydelig mønster i de høye verdiene (fig. 12). Et sammenhengende bånd av ver-dier på over 5000 P ppm ligger langs med, men på oversiden av kokstensrøysen, og enda et område lig-ger nord for og i kanten av kullsvierhytten. Disse to konsentrasjoner danner til sammen en omvendt L-formet figur, hvor det innenfor er et begrenset område med forbausende lave verdier (under 2000 P ppm). Hvis man velger 2500 P ppm som terskelverdi, avteg-ner det seg i dette området en tilnærmet rektangulær figur med målene 4x5m. Dette kan nesten bare tolkes som avtrykket etter en bygning. Hvis det er tilfellet, har søkesjakten krysset den uten å treffe på sikre spor etter den. Til gjengjeld er det mulig at noen av de stener som ble registrert i området har inngått som

Fig. 14. Vassås, bebyggelsesområde 2. Tolket fosfatkartering av geil. Grafikk J. Martens.

187


syllstener i bygningen. Mens bredden synes å være klart definert til mellom 4-5m, er lengden mer usik-ker, noe som først og fremst skyldes grensen for karte-ringen. Det er således mulig at den tunge av forhøyde fosfatverdier som tilsynelatende avgrenser huset mot vest i stedet markerer en inngang i et betydelig lengre hus. Bare en utvidelse av karteringen vil kunne av-klare dette. De dokumenterte bebyggelsesspor tolkes som rester av et gårdsanlegg (fig. 13). Det eventuelle hus forholder seg ikke bare til den kokstensrøys som var anledning til den første middelalderdatering fra

stedet, men også til en røys lenger mot vest. Den er ennå ikke blitt undersøkt og ble i utgangspunktet oppfattet som en kvisthaug, men etter rydding av området ble det klart at det også var en røys. Det er ut fra karteringen ingen tvil om at områdene sør og øst for den påviste tuft er dens bakside, mens forsiden er mot nord og vest. Det kan gi en indikasjon på hvor man skal lete etter resten av gården.

Et annet mål med karteringen var å belyse fosfatenes forhold til geilen (fig. 3: C). En vanlig antakelse er at

Tabell 5. OxCal kalibrering av 14C-dateringene fra bebyggelsesområde 2. Grafikk J. & V.V. Martens.

Tabell 6. OxCal kalibrering av 14C-dateringene fra dyrkningsspor. Grafikk J. & V.V. Martens.


188

den alminneligste kilden til forhøyet fosfat er hus-dyrgjødsel. Derfor burde en geil hvor dyrene har stått lenge eller gått ofte vise høyere verdier enn omgivel-sene. Før vi kommer inn på denne del av analysen, er det likevel viktig å poengtere at det er mange andre kilder til forhøyet fosfat. Eksempelvis gir slakteavfall betydelig høyere verdier enn husdyrgjødsel (Martens 2007). Området omkring geilen viste ifølge ABO-LAs analyser fosfatverdier på mellom 185-533 P ppm. Dette er et normalt spektrum for en forhisto-risk boplass (Martens 2007). Det burde derfor være mulig hvis man analyserte området separat, å få frem signifikante mønstre (fig. 14). Det ble gjort, og resul-tatet ble to klare mønstre – parallelt med geilen, men et par meter syd for den løper et bånd med forhøyde fosfatverdier. Vinkelrett på dette går et bånd på tvers av geilen. Hvis disse avtegninger har signifikans, må de stamme fra aktiviteter som er eldre enn geilen.

Datering av bosetningsområde 2Det foreligger 8 14C-dateringer fra område 2 (tabell 5). Den eldste av disse stammer fra et kullag under vollen og er datert til romersk jernalder. Den gir med andre ord en terminus post quem for oppbyggingen av vollen. Heretter kommer fem dateringer til middel-alder, de fire med tyngdepunkt i tidlig middelalder. De to eldste dateringene stammer fra kulturlagene under kokstensrøysen. Dernest kommer en datering fra et kullag i sydenden av prøvesjakten, prøven fra kokstensrøysen og endelig en prøve fra kulturlaget innenfor det som ut fra fosfatkarteringen må tolkes som et hus. Etter dette er det et sprang i dateringene opp til de to etterreformatoriske dateringer som an-takelig skyldes kullsvieaktiviteten i området. Hoved-aktivitetene rent bebyggelsesmessig synes da å ligge i sen vikingtid og tidlig middelalder, men det er indi-kasjoner på både tidligere og senere bruksfaser. Dette stemmer godt overens med de øvrige undersøkelser i området.

Dyrkningsterrasser Det ble i 2002 og 2003 foretatt sjakting i 3 åkerreiner eller terrassekanter på forskjellige steder i fornminne-området. Disse undersøkelser som ble utført av Gro Jerpåsen, viste at store deler av lien har vært under dyrkning til forskjellig tid. Dateringer av kullprøver fra profilene (tabell 6) viser at det allerede har vært oppdyrket i lien i slutten av romersk jernalder, en ny fase markeres av to dateringer til vikingtid/tidlig middelalder og endelig havner en datering i tidlig et-terreformatorisk tid. Resultatet motsvarer de øvrige resultater fra området.

PollenanalyserSydøst for tuft 1 løp en bekk i en ravine mellom øde-gårdsområdet og fjellveggen (fig. 2). Her fant Helge

Høeg et egnet sted for uttakning av prøver til opp-rettelse av et lokalt pollendiagram. Dette viste tre adskilte maksima for dyrkning. Disse ble tolket som knyttet til bebyggelsesfaser fra slutten av eldre jernal-der, tidlig middelalder og etter svartedauden. Under vollen i område 2 ble det også påvist en dyrkningsfase fra før graninnvandringens tid, noe som svarer godt overens med 14C-dateringen til romertid fra samme sted (Høeg 2004).

Bebyggelsesområde 3På en av de mange turene opp i lien til tuftområdene, ble Jes Martens og undertegnede oppmerksom på enda et platå eller mulig tuftområde lenger ned mot syd, mot innmarka, nær et teigpløyd område mellom de to registrerte husmannsplassene (fig. 2: A3). Også dette område ble gjennomsøkt med metalldetektor av Paul Thode. Det ble gjort funn av jerngjenstander og porselen. Gjenstandene ble av forfatteren datert i felt til 17-1800-tallet og ble følgelig ikke tatt med inn til museet.

HusmannsplasseneDet er registrert rester etter to nyere tids (18-1900-tall) husmannsplasser i lien opp mot ødegårdsanleg-get. De eksemplifiserer siste ledd i den lange boset-ningstradisjon på stedet (fig. 2).

FremtidsperspektiverVassås-prosjektet eller rettere forprosjektet er reelt sett lagt ned (se sluttrapport ved Gro Jerpåsen 2008). Problemstillingene er imidlertid like aktuelle. Sam-tidig er det lokale engasjementet fortsatt levende, og derfra ønsker man prosjektet videreført. De til nå utførte undersøkelser har vist at det neppe er den navngivende Vassås-gården vi har undersøkt, men et kompleks av landbruksbebyggelser fra forskjellige deler av sen forhistorie og historisk tid. At den under-søkte tuften er fra en periode, der mange andre går-der var lagt øde etter Svartedauden og tilsynelatende ikke lar seg identifisere i de skriftlige kilder, gjør det ikke mindre interessant. Alle hittidige undersøkelser av middelaldersk landbebyggelse har vært punkt- og objektorienterte og har derfor ikke fått med den kompleksitet som perioden omfatter (se J. Martens dette bind). Ødegårdskomplekset i Vassås ligger i et område på kanten mellom inn- og utmark. Det særlig spennende ved fornminnet er at det avhengig av his-toriske og økonomiske omstendigheter har alternert mellom utmark og innmark, alt etter som bebyggel-sen har gjennomgått kontraktive og ekspansive faser. Heri ligger det særlige potensialet ved Vassås-prosjek-tet: muligheten for å studere den økonomiske utvik-lingen på landsbygda og «la Longue Durée» fra Kristi fødsel og fram til det 21. århundret.

189


LitteraturJerpåsen, G. 2003: Rapport fra arkeologiske undersøkelser i

1 åkerterrasse v/ ødegårdsanlegget i Vassås (gnr. 79/2, Gran nordre), Hof, Vestfold. NIKU.

Høeg, H. I. 2004: Rapport over en pollenanalytisk under-søkelse av prøver fra Vassås,79/1-2, Hof kommune, Vestfold. Vedlegg i V. V. Martens 2005, Rapport i Topografisk arkiv, KHM.

Jerpåsen, G. 2008: Vassås ødegård, Hof, Vestfold. Rapport 2002-2007. NIKU.

Martens, I. 1971: Gamle fjellgårder fra strøkene rundt Har-dangervidda. Universitetets Oldsaksamling Årbok 1970-1971, 1-84.

Martens, J. 2005: Rapport (foreløpig) fra arkeologisk under-søkelse. Gran nordre 79/2, Hof kommune, Vestfold. Rapport i Topografisk arkiv, KHM.

Martens, J. 2005: Rapport fra arkeologisk undersøkelse. – til-legg 17. mars 2007. Gran nordre 79/2, Hof kommune, Vest-fold. Rapport i Topografisk arkiv, KHM.

Martens, J. 2006: Usynlige strukturer. Fosfatkartering af jernalderbopladser langs den skånske Vestkystbane. I Carlie, A. (red.): Järnålder vid Öresund, band 2, Metod och specialstudier. Skånska spår - arkeologi längs Västkustba-nan, Riksantikvarieämbetet, Avdelningen för arkeologiska undersökningar, Lund, 48-109.

Martens, V. Vandrup, K. Stene & J. Martens 2003: Vassås – en senmiddelaldersk gård i indre Vestfold. Hof-Minne 2003. Årsskrift for Hof historielag, pp. 40-41.

Martens, V. Vandrup 2005: Rapport fra arkeologisk under-søkelse av bosetningsspor (ødegårdsanlegg). Forprosjektet ”Ødegårdsanlegget i Vassås”, Gran nordre 79/2, Hof kom-mune, Vestfold. Rapport i Topografisk arkiv, KHM.

Sanner, E. K. (red.) 1960: Hof Bygdebok, bind II. Bygdehis-torien for Hof, Våle,

Ramnes og Botne inntil ca. 1540. Hof, Våle, Ramnes og Botne kommuner.

Stene, K. 2002: Rapport fra arkeologisk utgravning av boset-ningsspor (ødegårdsanlegg). Forprosjektet ”Ødegårdsanlegget i Vassås”, Gran nordre 79/2, Hof kommune, Vestfold. Rapport i Topografisk arkiv, KHM.

Noter:i/ Hermed rettes en varm takk til alle prosjektdeltakerne for entusiasme og arbeidsiver. Særlig bør nevnes Kjell Andresen og Paul Thode.ii/ Muntlig meddelelse fra Kjell Andresen, Hof historielag.iii/ Takk til Jes Martens for utarbeidelse og tolkning av jordbunnskjemiske kart og andre figurer.iv/ Takk til Inger Helene Vibe Müller for språkvask.


190

191

Abstract: A farm mound in Østfold. Excavation of archaeological deposits at Fusk farm in AskimIn 2001, the Museum of Cultural History excavated archaeological deposits dated to the medieval period in the farmyard at Fusk Nordre, 44/1, the municipality of Askim, Østfold County. The present main building was erected in the 18th century and stands on top of the archaeological deposits. The deposit was 70 cm thick and covered an area of 375 m², and consisted mainly of burnt stone –“cooking-stones”. No traces of buildings were found, only a few artefacts: a spindle whorl, a loom weight and a fragment of a baking plate, all of soapstone. The layer is interpreted as a farm mound (gårdshaug), similar to the many mounds in the North of Norway.Key-words: medieval period, settlement archaeology, farm, courtyard, archaeological deposit

En gårdshaug i Østfold.Undersøkelse av kulturlag fra middelalder på gården Fusk i Askim kommune

Kathrine SteneKulturhistorisk museum, Oslo

InnledningDet er sjelden vi avdekker spor etter den agrare mid-delalderske bebyggelsen i form av gårdstunet ved for-valtningsinitierte undersøkelser innenfor Kulturhis-torisk museums ansvarsområde: Sør- og Østlandet, heretter omtalt som Øst-Norge. To grunner blir ofte framsatt for å forklare denne situasjonen:

1. Bebyggelseskontinuitet: Det middelalderske gårds-tunet lå på samme sted som dagens gårdstun.

2. Byggeskikk: Hus fra middelalder har vært laftet eller stavbygd uten jordgravde stolper, og har dermed et-terlat få arkeologiske spor.

Når det gjelder punkt én, spørsmålet om kontinuitet i bebyggelsen, har dette vært en grunnleggende opp-fatning i den norske bosetningshistoriske forsknin-gen (se blant annet Pilø 2005). Det sentrale punktet i denne forskningstradisjonen består av studiet av indirekte kilder til bebyggelsen, og bruk av retro-gressiv metode. Et av de viktigste målene innenfor forskningsretningen var å finne den eldste gården – urgården eller opphavsgården (se blant annet Grieg 1926; Holmsen 1941; Olsen 1926; Sandnes 1965). Urgården/opphavsgården plasseres av de enkelte for-skere til forskjellige tidsperioder, fra neolittikum til jernalder. Ut fra Jørn Sandnes (1976:166) definisjon av en gård: “en navngitt lokalitet med bygninger der folk og husdyr har permanent tilhold eller vinteropp-hold, med utnytting av jord og planteproduksjon”, plasseres som oftest urgården/opphavsgården til el-dre jernalder. Bosetning på samme sted og stabile eiendomsgrenser gjennom lang tid er et premiss for validiteten av retrogressiv metode (Pilø 2005:28).

I nyere forskning om forhistorisk og historisk be-byggelse er det vektlagt at det finnes flere former for bebyggelseskontinuitet. Blant annet oppgir Stefan Brink (1984:33) disse typene: a) plasskontinuitet

(punktuell kontinuitet for den enkelte bebyggelse), b) bosetningskontinuitet (den enkelte bebyggelsens kontinuitet innenfor et avgrenset område) og c) om-rådekontinuitet (kontinuitet i et større område for eksempel en bygd). Overgangen mellom plasskon-tinuitet og bosetningskontinuitet er problematisk og bør tilpasses den bebyggelsestopografien som blir behandlet. Ved å skille mellom ulike typer for bebyg-gelseskontinuitet åpnes det opp for et mer nyansert bilde av forhistoriske og historiske bosetning.

I Gulatingsloven, nedskrevet på 1100-tallet, er det beskrevet at tre hus skulle være i orden når en lei-lending forlot gården: stova, stabburet og eldhuset (Norges gamle Love IV, 247, II 120, I 162 etter Hauglid 1980:172, 323, note 162). Dette ble tolket dit hen at lafteteknikken trengte ut langhuset med jordgravde stolper i løpet av vikingtid, og at de en-keltstående bygningene fikk de forskjellige navnene. Denne utviklingsteorien bygger på en evolusjonis-tisk tankegang, fra det enkle til det mer sammensatte (Finstad 1998:10). Middelalderens byggeskikk er best undersøkt i middelalderbyer (se blant annet en oppsummering i Sørheim 1995). Undersøkelser av bygningsrester fra vikingtid og middelalder er fort-satt beskjedent fra gårdskontekst på landsbygda i Øst-Norge, men det ser ut til at de undersøkte bolig-husene på landsbygda har relativ lik planløsning som de vi finner i middelalderbyene (Finstad 1998:103, se også Finstad i denne publikasjonen): to-roms byg-ninger, laftet eller i reisverk, på syllsteinsrekker, med hjørneildsted og moldbenker.

Sammenholder vi disse to forklaringsbegrunnelsene kan det være problematisk å gjenfinne middelalderens sentrale bebyggelse. De fysiske sporene etter bygnin-gene er sparsomme, og det er vanskelig for kultur-minnevernet å følge opp mindre private tiltak inne på gårdstunet til grunneierne (se Karlberg i denne publi-


Stene: En gårdshaug i Østfold Den tapte middelalder?

192

Fig. 1. Kart med A: Askim k., Østfold, avmerket, B: gården avmerket, sammen med Tenor kirkeruin og sentrale forhistoriske gårder, C: undersøkelsesområdet avmerket.

��

��

��

��

��

��

B

A C

193

Varia 71 Stene: En gårdshaug i Østfold

kasjonen). Om det er dette som er årsaken til at det er påvist og undersøkt kun et fåtall middelalderske gårdstun i Kulturhistorisk museums forvaltningsdis-trikt skal ikke diskuteres i denne artikkelen. Jeg skal imidlertid presentere resultatene fra en undersøkelse i 2001 av et kulturlag fra middelalder på gården Fusk Nordre, 44/1, i Askim kommune, Østfold. Utgrav-ningen foregikk på gårdstunet – både utendørs og innomhus (Stene, udat.). Jeg vil deretter se resultatene fra denne relativ beskjedne undersøkelsen i forhold til kulturminnetypen gårdshauger i Nord-Norge og konsentrasjoner med skjørbrent stein i form av typen kokstein/bryggestein i Øst-Norge.

Bakgrunn for undersøkelsene i 2001I årene 1970 til 1985 gravde daværende grunneier Tore Brevig for hånd rundt og delvis under vånings-huset på gården Fusk Nordre i forbindelse med ut-bedringer av husets grunnmur, og det ble gravd ka-blegrøfter i hagen. Brevig påviste et tykt steinholdig kulturlag med en utbredelse på ca 15x25 m, som lå inntil huset i sørvest og strakte seg inn under bygnin-gen. Rett utenfor og inne i huset ble det funnet skår av kleberkar av middelaldersk type, spinnehjul, bryne og tegl fra kulturlaget (se figur 5). Brevig sendte tre-kull fra laget til Nasjonallaboratoriet for radiologisk datering, Trondheim. 14C-dateringen ga resultatet AD 1280–1410. Gjenstandene og resultatet av 14C-dateringen ble sendt til Kulturhistorisk museum, da-værende Oldsaksamlingen, og Brevig foreslo at kul-turlaget ble undersøkt. Da han ikke fikk noen svar fra Oldsaksamlingen regnet han med at kulturlaget ikke hadde noen arkeologisk interesse.

Først i 2000 ble Brevig kontaktet av Kulturhistorisk museum i forbindelse med katalogisering av funnene fra kulturlaget han hadde sendt inn. Museet fikk da informasjon om at det forelå planer om restaurering av stua på gården. Grunneier ønsket å utbedre golvet i den søndre stua i våningshuset på grunn av råte og at golvet var uisolert, og det måtte i den forbindelse dreneres rundt husets yttervegger. Dette innebar at masser opptil 80 cm under dagens golvplanker ville bli fjernet, i tillegg til jordmasser på utsiden av grunn-muren.

Kulturhistorisk museum hadde nå en sjelden mulig-het til å undersøke et mer eller mindre urørt kulturlag fra middelalderen. Siden Brevig hadde meldt fra om kulturlaget i 1986, men aldri fikk noen tilbakemel-ding, bekostet Kulturhistorisk museum den arkeolo-giske undersøkelsen av kulturlaget.

Kulturminner i nærområdet til gården FuskGården Fusk Nordre, 44/1, ligger 165 moh. på et nordvest-sørøst orientert høydedrag, i vestre ytter-kant av Slitu-sletta. Ved gårdene nordre og søndre Fusk ender Slitu-sletta i en markert ravinedal og går-

dene er plassert nær brinken av denne. Gårdsanleg-gene ligger høyt i terrenget og har god utsikt i forhold til omkringliggende landskap.

Bygdene Askim, Eidsberg og Trøgstad utgjorde tid-ligere Heggen og Frøland fogderi, et landskap som er rikt på kulturminner. Nær dagens bosetnings-områder dominerer synlige kulturminner slik som gravhauger og gravrøyser fra jernalder. Grustekt og markarbeid har imidlertid ført til at automatisk fre-dete kulturminner uten synlig markering over bak-kenivå er blitt registrert. Det mest kjente funnet fra dette området er nok depotfunnet fra Sletner. Dette rike gullfunnet med blant annet 18 gullbrakteater er datert til folkevandringstid (Bøe 1921).

I Heggen og Frøland fogderi er det kjent tre kirker som var bygd i tidlig middelalder, lengst mot øst på Folkenborg, på Hærland og nærmest gården Fusk, på Tenor i området hvor gårdene Slitu, Sletner og Moen grenser til hverandre. Tenor kirkeruin ligger midt mellom dagens gårdstun og i nærheten av flere gravhauger. Steinkirken er trolig bygd i andre halvdel av 1200-tallet. Undersøkelser har påvist brannlag og graver under nåværende kirkemur. Dette tyder på at det har stått en eldre kirke på stedet. Kirken var eid av de tre gårdene Mo, Sletner og Slitu og ble nedlagt ved reformasjonen. De eldste kirkene ble oftest bygd på sentralgårder (se Skre 1988:8–9). Området må derfor ha hatt en viktig funksjon i forhistorisk tid og middelalder (Skar m.fl. 1996:10, 42).

Det er ikke kjent andre kulturminner fra middelalder i nærområdet til gården Fusk. Men det er interessant å merke seg at det ved konsekvensutredningen for E18-traséer mellom Askim og Melleby i Askim, Trøgstad og Eidsberg kommuner, ble registrert kokstein i åkre-ne tilknyttet mange gårder i dette landskapet (Skar m.fl. 1996). Det er ikke angitt hvilken type skjørbrent stein det dreier seg om, slik at den skjørbrente steinen kan indikere både bosetning fra forhistorisk tid og gårdsbosetning i middelalder. Store mengder med skjørbrent stein i form av kokstein/bryggerstein har ved undersøkelser i Hedmark, Oppland og Akershus blitt datert til yngre jernalder og middelalder (Finstad 1998; Pilø 2005; Skre 1988, 1998).

Fusk omtalt i skriftlige kilderFør Brevigs påvisning av kulturlaget med gjenstands-funn var det ikke kjent automatisk fredete kulturmin-ner på gården. Gården er derimot kjent fra skriftlige kilder fra middelalderen, nevnt første gang i 1336. Det var gårdens besitter Torgeir Føsk som da blir inn-kalt som domsmann (DN, bind I, s. 190). Seinere i 1379 blir det opplyst at Holte Eivindssøn og hans hustru solgte en skyldpart i Fusk (Fauskar) til presten i Eidsberg (DN, bind II, s. 352–353). Selve navnet Fusk eller Føsk betyr trøsket, forvitret tre og kan an-


194

Fig. 2. Planskisse over våningshuset og kulturlagets utbredelse.

Fig. 3. Profiltegning av kulturlaget.

195


Fig. 4. Foto av våningshuset og av utgravning inne i stua. Foto: Kathrine Stene.

Fig. 5. Foto av kulturlaget. Foto: Kathrine Stene.

tyde at gården er anlagt tidligere enn i middelalder (Rygh 1897:41).

Ut fra gårdens beliggenhet i landskapet og at den er kjent fra skriftlige kilder, skulle ikke påvisning av bevarte bosetningsspor fra middelalder være over-raskende.

Undersøkelsene i 2001Kulturlaget hadde en utbredelse på ca 15x25 m (375 m2). Det lå inntil våningshuset i sørvest og strakte seg inn under bygningen. Stuas areal var på 40 m2. Da det var fjell i dagen helt vest i stua, hadde kulturlaget en naturlig avgrensning, slik at det i stua dekket et areal

på 20 m2. Undersøkelsen av kulturlaget ble utført inne i stua i januar 2001. Det ble gravd stratigrafisk. Profilene i dreneringsgrøfta rundt bygningen i sør, ble dokumenter i flere omganger sommeren 2001 (Stene, udat.).

Problemstillingene knyttet til undersøkelsen var av en enkel art:• Hva består kulturlaget av? • Er det mulig å skille ut flere bruksfaser?• Hvilke aktiviteter kan knyttes til kulturlaget?• Er det mulig å finne rester etter bygninger?• Er det rester etter eldre aktivitet enn kultur-

laget?


196

ResultateneForrige gang det ble lagt nytt golv i stua var på 1920-tallet. I den forbindelse ble det påført et lag med sil-taktig leire. En firkantet nedgravning på ca 1,5x1,5 m var fylt med samme masse. Nedgravningen kan ha vært et slags kjellerrom anlagt samtidig med nåvæ-rende bygning, som ble anlagt på 1700-tallet.

KulturlagetSelve kulturlaget lå under det påførte laget fra 1920-tallet. Det besto av flere deponerte lag/sjikt (9–10) med skjørbrent stein, trekull, sand og silt. Det var det ulike mengdeforholdet mellom skjørbrent stein, trekull, sand og silt som gjorde det mulig å skille ut forskjellige lag/sjikt. I hele kulturlaget var det store mengder skjørbrent stein, med unntak av den eldste delen av laget. Mengden med skjørbrent stein depo-nert innenfor et avgrenset område gjør at den er tol-ket som kokstein/bryggestein, med andre ord stein brukt til oppvarming av væske.

All masse var på det tykkeste 1 m, fra dagens over-flate ned til grunnfjellet. Selve kulturlaget med sine mange sjikt hadde en tykkelse opp til 70 cm. Under kulturlaget og rett over grunnfjellet var det et lag med lys grå leire. Det var ikke mulig å avgjøre om leira var naturlig avsatt eller påført.

Det ble ikke funnet sikre konstruksjonsrester som kan knyttes til bygninger. Imidlertid ble det avdek-ket noen flate steiner og 10 små stolpehull i toppen av kulturlaget. De flate steinene kan ha fungert som syllsteiner, men det var umulig å avgjøre. Midt i laget rundt en større stein ble det avdekket brent leire som kunne minne om rester etter et ildsted, men dette lot seg heller ikke fastslå.

GjenstandsfunnFå gjenstander ble funnet. Foruten et halvt vevlodd av kleber avdekket inne i stua og et fragment av bak-stehelle av kleber funnet ved grøftegraving utenfor grunnmuren, framkom det ikke andre gjenstander. Både vevloddet og bakstehellefragmentet lå i nær-heten der det tidligere ble gjort funn av kleberskår, spinnehjul, bryne og teglfragmenter.

De to randskårene og bukskåret viser at kleberkaret antakelig har vært bolleformet. Ut fra krumningen av skårene har karets diameter vært ca 20 cm. Kle-berkar av denne typen forekommer fra AD 1000–1100 fram til etterreformatorisk tid. Baksteheller av kleber er en vanlig funngruppe fra middelalderbyene i tida fra 1100-tallet fram til 1500-tallet (Nordeide 1994:249). Kleberkar og baksteheller gikk ut av bruk før jernverksdriften kom i gang i landet fra midten av 1500-tallet (Skre 1988:16).

Spinnehjulet av kleber har parallelle sideflater, er flatt,

men er svakt krummet ved basis- og topplinje og hull med parallelle sider. Diameteren på spinnehjulet er 3,1 cm og på hullet 0,6 cm. Det veier 24,7 gram. Spin-nehjul er, som baksteheller, en vanlig funngruppe i middelalderbyene. I Gamlebyen i Oslo er de fleste av kleber og er flate, slik som eksemplaret fra Fusk. Spin-nehjulene fra Gamlebyen i Oslo veier i snitt ca 20 gram (Molaug 1990). Fra Bryggen i Bergen varierer vekta på spinnehjulene, men de er vanligvis under 50 gram. Spinnehjulene fra Bryggen finnes fra den eldste tida, eldre enn brannen i 1170–71, fram mot 1500. Perioden med flest spinnehjul er fra før 1170–71 (pe-riode 2) til 1413 (periode 6) (Øye 1988:37, 43). Det andre funnet som kan knyttes til tekstilhåndverk fra Fusk er det halve vevloddet av kleber. Den bevarte delen er trapesformet med rette kanter og avrundete hjørner. Selve vevloddet er forseggjort, hvor kantene og et parti ut mot kantene er slipt. Selve hullet er grovt tilhugget. Største tykkelse er 3,6 cm og sann-synlig lengde er 10,5 cm. Det veier 371 gram. Den bevarte delen av vevloddet er noe atypisk i forhold til vanlige typer funnet i middelalderbyene. De er delt opp i hovedgruppene runde, trekantet, firkantet med tilnærmet parallelle sider, og ovale (se Øye 1988:59). Fellestrekket er at alle har et hull for å holde rennin-gen på oppstadveven stram. Vevloddmaterialet fra Bryggen i Bergen viser stor variasjon når det gjelder loddenes vekt, der de fleste veier mellom 400–900 gram. Når det gjelder datering forekommer det vev-lodd fra alle periodene, slik som for spinnehjulene. Men perioden det finnes flest vevlodd er mindre ut-bredt i tid enn for spinnehjulene. Flest vevlodd opp-trer fra 1170–71 (periode 3) fram til 1332 (periode 5) (Øye 1988:66–67).

I tillegg til klebersteinsmaterialet er det gjort funn av et fragment av bryne av sandstein og to fragmenter av tegl. Størrelse og utforming indikerer at teglfragmen-tene har tilhørt bygningsstein eller taktegl.

Gjenstandene av kleber fra Fusk kan dateres gene-relt til middelalder. Med bakgrunn i materialet fra Gamlebyen i Oslo og Bryggen i Bergen opptrer gjen-standskategoriene funnet på Fusk hyppigst i tida fra AD 1100 til AD 1400. Gjenstandene vitner om tek-stilhåndverk og matlaging, vanlige aktiviteter på en gård i middelalder. Da det ikke ble funnet konstruk-sjonsrester etter bygninger er det derfor ikke mulig å knytte gjenstandsfunnene og den aktivitet de repre-senterer til en bestemt bygning eller rom.

Naturvitenskapelige dateringerDet foreligger to 14C-dateringer: T-6885: 610±80 BP/AD 1280–1410 og T-18469: 645±95/AD 1285–1410. Trekullprøven, T-6885, som Brevig har fått da-tert kommer fra sentrum av kulturlagets utbredelse. I følge opplysninger fra Brevig ble prøven tatt ut i ne-dre del av laget. Prøven tatt ut under Kulturhistorisk

197


Fig. 5. A: Bryne av sandstein, skår av gryte av kleber og bygningsstein/taktegl. Foto: E.C. Holte, KHM. B: Spinnehjul av kleber. Foto: E.C. Holte, KHM. C: Vevlodd av kleber. Foto: P. Persson, KHM. D. Bakstehellefragmentet av kleber. Foto: P. Persson, KHM


198

museums undersøkelse i 2001, T-18469, kommer fra kulturlagets ytterkant mot nord, i bunn av laget. For-målet med denne dateringen var enten å få en indika-sjon på når aktiviteten tok seg opp i området og/eller den kan med bakgrunn i den allerede daterte prøven belyse om kulturlaget ble deponert/akkumulert over en kort eller lengre periode.

De radiologiske dateringene er mer eller mindre identiske: AD 1280/1285–1410, siste del av høy- høymiddelalder og første del av seinmiddelalder. Jeg tolker resultatet av dateringene dit hen at de viser når akkumulasjonen av kulturlaget starter.

Det foreligger ingen naturvitenskapelige dateringer fra yngste del av kulturlaget. Vi vet derfor ikke hvor langt opp i tid det ble deponert avfall her. Men en øvre grense er når nåværende bygning ble anlagt på 1700-tallet.

14C-dateringene samsvarer med datering av gjen-standsmaterialet. Verken de naturvitenskapelige da-teringene eller gjenstandsfunnene kan plassere boset-ningen til eldre tid enn middelalder.

Tolkning av utgravningsresultatene – en gårdshaug på FuskDet var mulig å skille ut ulike lag/sjikt i kulturlaget. Da hovedkomponentene var lik i de forskjellige la-gene/sjiktene med svært få gjenstandsfunn, er avset-ningene tolket å utgjøre ett lag med én funksjon. På grunn av den store mengden skjørbrente stein av ty-pen koksetin/bryggestein er det rimelig å tolke laget som et tykt avfallslag. Massene er av en karakter som ikke naturlig vil deponeres inne i en bygning, men like i nærheten, på gårdstunet (se nedenfor).

Kulturlaget lå på dagens gårdstun. Det er derfor nær-liggende å tolke kulturlagt som en del av en gårdshaug, selv om den er minimal i utbredelse og innholdsmes-sig funnfattig sett i forhold til de mange nordnorske gårdshaugene.

Gårdshauger i Nord-NorgeGårdshauger er hovedsakelig kjent langs kysten av Nord-Norge. De fleste er registrert i Sør-Troms og nord i Nordland, men de finnes i hele Nord-Norge. En vanlig gårdshaug er ca 200 meter lang, 50−70 me-ter brei og er 1–2 meter høy, men det finnes større.

Gårdshauger er tilknyttet permanente boplasser som har vært i bruk over lang tid. Det har skjedd en opp-hopning av avfallsmateriale hvor bebyggelsen til en-hver tid har stått. Når husene måtte fornyes ble de revet ned og jevnet ut, og det ble bygd nye bygninger oppe på de gamle (Bertelsen 1974, 2005:156−157; Munch 1966:25; Simonsen 1991:19).

De fleste nordnorske gårdshauger oppstår i viking-tid/tidlig middelalder (Bertelsen 1979:6; Simon-sen 1991:19). Gårdshaugene er som oftest assosiert med norrøn agrar gårdsbosetning. Det er fra og med middelalder og fram til 1900 at det opptrer mange funn. (Bertelsen 2005; Munch 1966).

Dannelsen av gårdshauger skyldes trolig å være jord og torv som byggemateriale for hus, kjølig klima og derfor langsom nedbrytning og en topografi som gir få lokaliseringsalternativer dersom næringsgrunnla-get skal ivaretas (Bertelsen 2005). Det som er verdt å merke seg er at det finnes steder med forholdsvis tykke kulturlag som imidlertid ikke hever seg over terren-get. De har ofte fått betegnelsen gårdsgrunn (Munch 1966:27) og slike kulturlagsakkumulasjoner er lett å forbigå ved en registrering (Bertelsen 1979:7).

Denne korte gjennomgangen av kulturminnekate-gorien gårdshauger i Nord-Norge viser at det finnes både likheter og ulikheter med forholdene på Fusk i Østfold. Den berører dessuten mange av proble-mene som kan knyttes til det å finne middelalderske bosetningsspor på landsbygda i Øst-Norge, blant an-net lokalisering av bebyggelse, byggeskikk og beva-ringsforhold.

Kok-/bryggesteinskonsentrasjoner – rester etter østnorske gårdshauger?Den middelalderske byggeskikken med laftebygnin-ger har etterlatt få tydelige spor i Øst-Norge. En kil-dekategori som imidlertid er relativ lett å påvise som kan gi en indikasjon på bosetning fra yngre jernalder og middelalder, er større forekomster med skjørbrent stein omtalt som kokstein eller bryggestein. Et hus-hold som bruker stein til å varme opp væske vil over tid produsere store mengder kokstein. Steinen vil bli kastet på gårdens avfallshaug på eller nær tunet. Kokstein skiller seg fra skjørbrent stein i kokegroper ved at den forekommer i større ansamlinger (Skre 1988:16–17). Det antas at kokstein har vært brukt til oppvarming av vann, helst i forbindelse med mat-laging og ølbrygging, dermed begrepet bryggestein. Ansamlingene med stein er et uttrykk for mengde mat/øl som er produsert på den enkelte gård (Pilø 2005:194). Begrepene kokstein og bryggestein blir begge benyttet i litteraturen som omhandler denne spesielle formen for skjørbrent stein, stein brukt til våtkoking i yngre jernalder og middelalder. Neden-for vil jeg benytte begge begrepene slik de enkelte Fig. 6. 14C-dateringene framstilt i programmet OxCal 3.1.

199


forfattere det blir henvist til anvender begrepet.

Eilert Sundt (1865) var en av de første som beskrev forekomsten av skjørbrent stein − “brygge-sten”, “koke-sten”. Det var i forbindelse med en reise på Hedemarken i 1851 at han ble oppmerksom på en spesiell type stein i åkrene. Han fikk forklart av lokal-befolkningen at:

“Naar der skulde brygges i gamle dage, plumbede man glohed sten ned i et trækar med vand, og dette blev dermed opvarmet. Det var almindelig kampe-sten. Ved den pludselige afkjøling sprang stenen itu, og stykkerne kastedes ud paa en dynge nær udhuset, som andet unyttig affald.”

Videre skriver Sundt:

“Man finder saadan dynge omtrent paa hver gam-mel gaard; nu er der forlængt groet græs over; men at der er bryggesten, det viser seg, naar der graves i grunden, f. ex. naar der skal lægges grundvold til et hus. Mangt et hus staar nu paa brygge-stens grund. Og i den senere tid har man ofte kjørt dyngen bort og fyldt den paa ageren; thi den brændte sten er til dels smuldret, og det derved fremkomme grus har man fundet gjør god virkning paa agermulden.” (Sundt 1865:322)

I følge bøndene hadde de ikke sett mange gjenstan-der i tilknytning til bryggesteins-konsentrasjonene. Det var derfor vanskelig å angi alder på når steinene var brukt til oppvarming, men Sundt gjettet på jern-alderen. På grunn av de store mengder med skjør-brent stein antar han at “denne tarvelige, men ellers sindrige maade har vært brugelig i århundreder” (Sundt 1865:324). Med den kunnskapen vi i dag be-sitter var Sundts antagelser riktige.

Dagfinn Skre lokaliserte tunene til middelaldergår-der i Sør-Gudbrandsdalen, Oppland, med funn av kokstein som viktigste arkeologiske indikator (Skre 1988:16–17). Han regner med at bruk av kokstein i Sør-Gudbrandsdalen kan strekke seg etter Svarte-dauen, men ikke særlig etter reformasjonen. Han antar derfor at “der hvor større koksteinsforekomster finnes på en gårds nåværende tunplass eller på stedet der tunet lå før utskiftinge eller en kjent flytting, vil vi ha en god indikator på at bruken av tunplassen går tilbake til middelalder (Skre 1988:17).”

I avhandling “Herredømmet. Bosetning og besit-telse på Romerike 200–1350 e.Kr.” viderefører Skre bruken av påvisning av konsentrasjoner av skjørbrent stein i åker som en indikator på å lokalisere tidligere gårdstun, denne gangen jernaldergårdens tun på Romerike, Akershus (Skre 1998:138). Blant annet var det på gården Habberstad mye skjørbrent stein i en sone på 100 m øst for dagens tunområde. Da det ikke ble funnet kokegroper ved sjakting nær tunom-

rådet konkluderer Skre med at den skjørbrente stei-nen kommer fra en utpløyd avfallshaug som også har inneholdt skjørbrent stein. Gården lå derfor i yngre jernalder og middelalder i nærheten av, eller på sam-me sted som dagens tun. Masse fra avfallshaugene med skjørbrent stein kan ha blitt brukt til å gjødsle åkrene. Sørøst for området med mye skjørbrent stein ble det avdekket en boplass fra slutten av eldre jern-alder, med rester etter fem stolpebygde langhus (Skre 1998:139–141). Det samme forholdet ble avdekket på gården Ukuset. Ca 100 m fra dagens tun ble det re-gistrert tett konsentrasjon av skjørbrent stein uten at det ble påvist oppløyde kokegroper (Skre 1998:167). Etter undersøkelsene på Romerike kommer Skre fram til at bosetningsutviklingen har vært stabil og konti-nuerlig fra yngre romertid til høymiddelalder. Selve gårdstunet har imidlertid blitt flyttet innenfor denne tida (Skre 1998:213). I følge Brinks inndeling kan bosetningen i jernalder og middelalder på gårdene Habberstad og Ukuset plasseres innenfor kategori-ene plasskontinuitet og/eller bosetningskontinuitet.

På Hedemarken forekommer bryggestein i store mengder på og rundt tunene på gårder med navn av eldre typer. Den finnes i åkrene nær dagens tun, en-ten i form av massive lag under matjorden eller mer enkeltvis spredt. I mange tilfeller er bryggesteinen også anvendt som planeringsmasse på tunene. Bryg-gesteinen har vært samlet i røyser. Det er bunnen av slik som oftest blir registrert i dag, med andre ord overpløyde røyser (Pilø 2005:137).

Lars Pilø har utført undersøkelser av bosetnings-spor fra jernalder og middelalder på flere gårder på Hedemarken, i Åker-området, Hamar kommune (Pilø 2005). Bosetningssporene som ble avdekket og undersøkt var kokegroper, ildsteder, rester etter stol-pebygde langhus og bryggesteinslag. Forut for disse undersøkelsene var alderen på bryggesteinen usikker, men store forekomster på Hamar-kaupangen viste at bryggesteinen hadde vært i bruk i middelalder. Piløs dateringsresultater av bryggesteinlag på Hede-marken viser at steinen kan knyttes til aktivitet i yn-gre jernalder og eldre middelalder. Ingen dateringer var yngre enn 1200-tallet (Pilø 2005:137, 139). På to av gårdene, Åker og Valum, påviste Pilø at det har vært plasskontinuitet fra rundt AD 200 og fram til i dag, i henhold til Brinks inndeling av forskjellige ty-per av bebyggelseskontinuitet (Pilø 2005:184). Nær dagens gårdstun var det massive forekomster av bryg-gestein. Under bryggesteinslagene ble det avdekket flere langhus datert til eldre og yngre jernalder. Ett hus fra middelalder, på Valum, ble avdekket. Dette var et grophus, og det var dermed “enkelt” å finne med metoden maskinell flateavdekking som ble be-nyttet ved undersøkelsen. Ut fra sine undersøkelser på Hedemarken mener Pilø at bryggesteinene som ligger inntil eksisterende bebyggelse kan i mange til-


200

feller være en god indikator på at det er plasskonti-nuitet for bebyggelsen fra i dag og tilbake til yngre jernalder/middelalder (Pilø 2005:179).

Det er påvist koksteinssamlinger tilknyttet viking-tids- og middelalderbosetning flere plasser enn stede-ne omtalt overfor, spesielt i Hedmark og Oppland (se Østmo 1991:94–97 og Askeladden). Innledningsvis ble det nevnt at det er registrert kokstein i åkrene tilknyttet gårdene rundt Fusk (Skar m.fl. 1996). Det er derfor grunn til å anta at dette tilfellet er vanlig utover Hedmark og Oppland, slik som Fusk i Askim, Østfold, er et eksempel på.

Likheter og ulikheter i kulturlagsakkumula-sjon i Nord- og Øst-NorgeLikheten mellom de tradisjonelle gårdshaugene i Nord-Norge og spor etter gårdsbosetning i Øst-Norge i yngre jernalder og middelalder, deriblant Fusk, er opphopning av avfallsmateriale etter fast bosetning over en lengre tidsperiode, med andre ord at det har vært bebyggelseskontinuitet i form av “plasskonti-nuitet” (Brink 1984). Ved undersøkelse av boplas-ser i Øst-Norge med punktuell kontinuitet for den enkelte bebyggelsen med forekomster av kokstein/bryggestein er det framkomet få gjenstandsfunn, i motsetning til et rikt funnmateriale fra gårdshaugene i Nord-Norge. Dette skyldes trolig at de mest funn-rike lagene i gårdshaugene nord i landet er yngre enn seinmiddelalder (Bertelsen 2005:157), mens lag med kokstein som ligger over eldre bosetning i Øst-Norge sjelden kan dateres til tida etter middelalder. Kultur-lagsavsetningene på Fusk er datert til middelalder. Kun gjenstander av stein ble funnet. At det sjelden blir gjort funn av bein og tre skyldes sannsynligvis dårlige bevaringsforhold for organisk materiale i Øst-Norge.

Den framtredende forskjellen mellom det nordnor-ske materialet og materialet fra Fusk samt de andre eksemplene fra Oppland, Hedemarken og Akershus, er at det sjelden blir avdekket konstruksjonsrester etter bygninger fra middelalder i tilknytning til kul-turlagsavsetningene i Øst-Norge. En av grunnene til den betydelige kulturlagsakkumulasjonen i Nord-Norge blir forklart med byggeskikken. Kan dette være grunnen til at det sjelden blir påvist rester av bygninger i kulturlag i Øst-Norge? At den middel-alderske byggeskikken i Øst-Norge har etterlatt seg minimalt med spor for ettertida. Står vi her overfor et metodisk problem tilsvarende det vi tidligere gjor-de når det gjaldt å finne bebyggelsen fra jernalder på Østlandet (se blant annet Finstad 1998 og Henrik-sen 1994)? Det påfallende misforholdet mellom flere tusen gravfunn fra eldre og yngre jernalder og en så å si en fullstendig mangel på hustufter, vedvarte inntil man ved maskinell flateavdekking i forbindelse med de større forvaltningsinitierte prosjekter i 1990-årene begynte å finne de samme typer hus med stolpekon-

struksjoner som denne utgravningsteknikken hadde brakt for dagen på Sørvestlandet. Det er påfallende at det er avdekket bygningsspor fra eldre og yngre jernalder i form av stolpehull på Åker og Valum, Ha-mar kommune, og et overliggende bryggesteinslag fra middelalder, men ingen bygningsrester fra denne periode ble påvist.

AvslutningI forbindelse med rehabilitering av Kongsgården på Bygdøy ble det vinteren 2004–2005 utført arkeo-logiske undersøkelser under golvene inne i hoved-bygningen. Det hadde vært aktivitet på stedet fra eldre jernalder fram til i dag. Spesielt var sporene fra middelalder og 1600-tallet rikholdige. Etter utgrav-ningen kan det ikke med sikkerhet konkluderes med at kongens gård fra middelalder ble funnet. Men kul-turlag fra middelalder ble påvist (Karlberg og Simon-sen 2005). Det ble avdekket stratigrafiske avsetninger av lag som besto av husholdsavfall og bygningsrester avsatt over lengre tid, og derfor er kulturlagsforekom-stene under Bygdøy kongsgård definert som “gårds-haug” (Karlberg og Simonsen in prep.). Resultatene herfra og fra Fusk er eksempler på at sporene etter middelalderen gårdstun på landsbygda fortsatt kan være bevart og at de er mulig å avdekke på eksiste-rende gårdstun.

I “Gård og boplass i østnorsk oldtid og middelalder. Aktuelle oppgaver for forskning og forvaltning” fra 1991 skriver Einar Østmo at det er et forskningsbe-hov for å gjennomføre arkeologiske undersøkelser i eksisterende, gamle gårdsområder eller tun. Her har det bare vært gjort spredte og nokså uorganiserte forsøk tidligere, med de aller fleste med interessante funn som resultat (Østmo 1991:132). Med utgangs-punkt i teorien om at det forhistoriske og middelal-derske tunet ligger på samme sted som i dag skriver Østmo videre: “Hvorfor det ikke har vært gjort mer her, kan man lure på.” Spørsmålet er i dag fortsatt like aktuelt.

Hvorfor ble det så foretatt en undersøkelse gården Fusk? Når vi ikke finner middelalderens gårder ved arkeologiske undersøkelser, blir dette forklart med den middelalderske bygningsskikken og teorien om bebyggelseskontinuitet i form av plasskontinuitet framsatt. At dette er gyldige argumenter for mange plasser har gjennomgangen av undersøkelser fra blant annet Hedemarken og Romerike av gårdsbo-setning fra jernalder og middelalder vist. Det skulle derfor være opplagt at Kulturhistorisk museums un-dersøkelse skjedde nettopp der den gjorde, men dette er ikke grunnen. Undersøkelsen ble heller ikke fore-tatt ut fra kulturminnelovens bestemmelser. Under-søkelsen av det middelaldersk kulturlaget på Fusk lot seg gjennomføre fordi det på denne gården bodde en historieinteressert person. Han dokumenterte og

201


ga informasjonen videre til arkeologene for å få mer kunnskap tilbake om gårdens historie.

Når restene etter middelalderens bebyggelse også lig-ger der vi forventer, på dagens gårdstun, er det en utfordring at ikke denne kulturminnekategorien blir fjernet uten at vi får beskjed om det. Det er derfor vik-tig at vi må forene alle ledd innenfor arkeologien og samle den kunnskap vi allerede har på feltet. Dette vil forhåpentligvis styrke forskning omkring temaet om den agrare middelalderske bebyggelsen, og dermed

sette større fokus på dette temaet i kulturminnever-net. Det vil da bli enklere å formidle den kunnskapen vi besitter og å formidle viktigheten av å ta vare på og dokumentere disse sporene fra middelalderen. Slik at det er bonden selv som varsler arkeologene når det skal skje inngrep på hans gårdstun og at vi dermed også i framtida får mulighet til å grave i andres stuer.

Takk til Per Persson for hjelp med illustrasjonene og til Bernt Rundberget for kommentarer.

LitteraturBertelsen, Reidar 1974: Gardshauger i Hadsel. Hofdassegl,

bind 19, s. 274–278. Stokmarknes.Bertelsen, Reidar 1979: Gårdshaugene i Nord-Norge. Kom-

mentarer til de siste 15 års forskningsvirksomhet. Stensilserie B-historie, nr. 2. 2. opplag, revidert. Universitetet i Trom-sø, Institutt for samfunnsvitenskap.

Bertelsen, Reidar 2005: Gårdshaug. I Arkeologisk leksikon, s. 156−157. Redaktør Einar Østmo og Lotte Hedeager. Pax Forlag. Oslo.

Brink, Stefan 1984: Absolut datering av bebyggelsesnamn. I Bebyggelsers og bebyggelsesnavnes alder. Dalberg, V., G. Fel-lowes-Jensen, B. Jørgensen & J. Kousgård Sørensen (red.). NORNA-rapporter 26: 18–65. Uppsala.

Bøe, Johs. 1921: Norske guldfund fra folkevandringstid. Bergen museum aarbok 1920–1921:2. Bergen.

Henriksen, Ronny 1994: Gård- og bosetningsutvikling i Sørvest- og Øst-Norge. Funksjonalisme og modellbruk i norsk arkeologisk gårdsforskning. Upublisert hovedfags-oppgave i nordisk arkeologi. Universitetet i Oslo.

Finstad, Espen 1998: Hus på landsbygda i Sørøst-Norge i vikingtid og tidlig middelalder. En analyse med hovedvekt på konstruksjon, planløsning, funksjon og ildstedstype. Upublisert hovedfagsoppgave i nordisk arkeologi. Univer-sitetet i Oslo.

Grieg, Sigurd 1926: Hadelands eldste bosetningshistorie. Skrifter utgitt av Det Norske Vitenselskaps-Akademi i Oslo 1925, nr. 2. Oslo.

Hauglid, Roar 1980: Laftekunst. Laftehusets opprinnelse og eldste historie. Norske minnesmerker. Dreyers forlag. Oslo.

Holmsen, Andreas 1941: Bygdehistorien til omkring 1700. Eidsvoll bygds historie. Bind 1, 1. del. Oslo.

Karlberg, Inger og Margrete F. Simonsen 2005: Bygdøy kongsgård – arkeologiske kulturlag fra rikets historie. St. Hallvard. Illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt, nr. 2/2005:5–17. Oslo Byes Vel.

Karlberg, Inger og Margrete F. Simonsern (in prep.): Bygdøy kongsgård – en gårdshaug med bygningsrester fra middelalder og renessanse. I Arkeologiske undersøkelser 2003–2004, Varia ?, red. Jostein Bergstøl. Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Universitetet i Oslo.

Molaug, Petter 1990: Sneller til håndtein. I De arkeologiske utgravningene i Gamlebyen, Oslo. Bind 8, s. 81–112. Red. Erik Schia & Petter Molaug. Øvre Ervik.

Munch, Gerd Stamsø1966: Gårdshauger i Nord-Norge. Vi-king. Tidsskrift for norrøn arkeologi. Bind XXX, s. 25–59. Norsk arkeologisk selskap. Oslo.

Nordeide, Sæbjørg Walaker 1994: Baksteheller. I Kau-pangen ved Nidelva. 1000 års byhistorie belyst gjennom de arkeologiske undersøkelsene på Folkebibliotekstomten i Tron-heim 1973–1985, s. 249. Riksantikvarens Skrifter nr. 7. Trondheim.

Olsen, Magnus 1926: Ættegård og helligdom. Norske steds-navn sosialt og religionshistorisk belyst. Institutt for sam-menlignende kulturforskning. Serie A. Oslo.

Pilø, Lars 2005: Bosted – utgård – enkeltgård. En analyse av premissene i den norske bosetningshistoriske forskningstradi-sjon på bakgrunn av bebyggelsesarkeologisk feltarbeid på Hedemarken. Oslo arkeologiske serie vol. 3. Universitetet i Oslo.

Rygh, Oluf 1897: Norske Gaardsnavne. Bind 1, s. 41. Kris-tiania.

Sandnes, Jørn 1965: Namdalens historie til år 1600. Namdal historielag. Namdal.

Sandnes, Jørn 1976: Teori, modeller og empiri i nyere norsk middelalderforskning. Historisk tidsskrift 55:1–27.

Simonsen, Povl 1991: Fortidsminner nord for polarsirkelen. Universitetsforlaget. Oslo.

Skar, Birgitte, May Liss Bøe Sollund, Tor Linge Tønnes-sen og Jostein Bergstøl 1996: Ny E-18. Melleby – Askim Østfold fylke. Oppdragsmelding 009. Norsk institutt for kulturminneforskning.

Skre, Dagfinn 1988: Gård og kirke, bygd og sogn: organise-ringsmodeller og organisasjonsenheter i middelalderens kirke-bygging i Sør-Gudbrandsdalen. Riksantikvarens rapporter nr. 16. Øvre Ervik.

Skre, Dagfinn 1998: Herredømmet. Bosetning og besittelse på Romerike 200–1350 e.Kr. Acta Humaniora 32. Oslo

Stene, Kathrine (udatert): Rapport fra arkeologisk under-søkelse av kulturlag/mulig gårdshaug fra middelalder Fusk, 44/1, Askim kommune, Østfold. Topografisk arkiv. Kulturhistorisk museum. Oslo


202

Sundt, Eilert 1865: Bryggesten. I Folkevennen, Lidt fra old-tiden, s. 322−326. Oslo.

Sørheim, Helge 1995: Fra hall til stove. I Konstruksjoner og byggeskikk: maskinell flateavdekking – metodikk, tolkning og forvaltning, s. 155–164. Mari Høgestl m.fl. (red). AmS-Varia 43. Arkeologisk museum i Stavanger.

Østmo, Einar 1991: Gård og boplass i østnorsk oldtid og middelalder. Aktuelle oppgaver for forskning og forvaltning. Varia 22. Universitetets Oldsaksamling. Oslo.

Øye, Ingvild 1988: Textile equipment and its working envi-ronment, Bryggen in Bergen, c 1150–1500. The Bryggen Papers. Main Series vol. 2. Oslo.

203

Varia 71

Tidligere Varia-utgivelser

1 Diana Stensdal Hjelvik og Egil Mikkelsen (red.)

Ristninger i forhistorie og middelalder. Det norske Arkeologmøtet. Symposium, Voksenåsen, Oslo 1979.

1980

2 Egil Mikkelsen Kulturminner i Lyngdalsvassdraget, Vest-Agder. 19803 Hans Gude Gudesen Merovingertiden i Øst-Norge. Kronologi, kulturmønstre og

tradisjonsforløp.1980

4 Egil Mikkelsen Kulturminner i Atnavassdraget, Hedmark-Oppland. 19805 Egil Mikkelsen Kulturminner i Grimsavassdraget, Hedmark-Oppland. 19816 Ellen Høigård Hofseth Kulturminner i Joravassdraget, Aust-Agder. 19817 Ellen Høigård Hofseth Kulturminner i Vegårvassdraget, Aust-Agder. 19818 Inge Lindblom Fornminner i Tovdalsvassdraget, Aust-Agder. 19829 Sverre Marstrander (red.) Foredrag ved det 1. nordiske bronsealdersymposium på Isegran 1983

3.-6. oktober 1977.1983

10 Einar Østmo Kulturminner ved Gyvatn og Evje Øst, Vest-Agder og Aust-Agder. 198411 Stig Welinder Tunnackiga stenyxor och samhälle i Mellan-Sverige 5000BP. 198512 Egil Mikkelsen, Diana Stensdal

Hjelvik og Stig Welinder (red.)Det 4. nordiske bronsealder-symposium på Isegran 1984. 1986

13 Karl Vibe-Müller Gravfeltene på Ula, Glemmen, Østfold. Keltisk jernalder, romertid og folkevandringstid.

1987

14 Stig Welinder Arkeologiska bilder. 198715 Tom Bloch-Nakkerud Kullgropa i jernvinna øverst i Setesdal. 198716 Ingrid Smestad Etableringen av et organisert veihold i Midt-Norge i tidlig historisk

tid.1988

17 Ellen Anne Pedersen Jernalderbosetningen på Hadeland. En arkeologisk-geografi sk analyse.

1989

18 Brit Solli Dyrebein. Problemer og muligheter omkring et 1989 arkeologisk kilde materiale.

1989

19 Helge Braathen Ryttergraver. Politiske strukturer i eldre rikssamlingstid. 198920 A. Jan Brendalsmo, Berit J.

Sellevold, Kristin Hovin Stub og Steinar Gulliksen

Innberetning over de arkeologiske undersøkelser på Heddal Prestegård, Notodden kommune, Telemark.

1990

21 Helge Irgens Høeg Den pollenanalytiske undersøkelsen ved Dokkfl øyvatn i Gausdal og Nordre Land, Oppland.

1990

22 Einar Østmo Gård og boplass i østnorsk oldtid og middelalder. 199123 Jan Henning Larsen Jernvinna ved Dokkfl øyvatn. 199124 Einar Østmo Helleristninger i et utkantstrøk. 199225 Karin Gjøl Hagen Solplissé – En reminisens av middelalderens draktutvikling. 199226 Lise Nordenborg Myhre Arkeologi og politikk. 199427 Kaja Kollandsrud Krusifi ks fra Haug kirke. 199428 A. Jan Brendalsmo Tønsberg før år 1000. Fra gård til by. 199429 Torben Bjarke Ballin og Ole

Lass JensenFarsundprosjektet – stenalderbopladser på Lista. 1995

30 Heid Gjøstein Resi (red.) Produksjon og samfunn. 2. nordiske jernaldersymposium Granavolden 1992.

1995

31 Ingunn Holm Trekk av Vardals agrare historie. 199532 Evy Berg Dobbeltspor/E6-prosjektet. Steinalderlokaliteter fra senmesolittisk tid

i Vestby, Akershus.1995

33 Håkon Glørstad Neolittiske smuler. Små teoretiske og praktiske bidrag til debatten om neolittisk keramikk og kronologi i Sør-Norge.

1996

34 May-Liss Bøe Sollund Åsrøyser – Gravminner fra bronsealderen? En analyse av åsrøysene fra Vestfold.

1996

E18-prosjektet – Bind 3 Tidligere Varia-utgivelser

345

Den tapte middelalder?

204

35 Gro B. Jerpåsen Gunnerød – En arkeologisk landskapsanalyse. 199636 Torben Bjarke Ballin Klassifi kationssystem for stenartefakter. 199637 Wenche Helliksen Evolusjonisme i norsk arkeologi. Diskutert med utgangspunkt i A.W.

Brøggers hovedverk 1909–25.1996

38 Lars Erik Narmo Jernvinna i Valdres og Gausdal – et fragment av middelalderens økonomi.

1996

39 Helge Irgens Høeg Pollenanalytiske undersøkelser i «Østerdalsområdet» med hovedvekt på Rødsmoen, Åmot i Hedmark.

1996

40 Alf Hammervold Dactyliotheca Norvegica Mediovalis. Fingerringer fra middelalderen i Norge. En undersøkelse av fi ngerringer fra middelalderen og ringer av middelaldertype.

1997

41 Joel Boaz Steinalderundersøkelsene på Rødsmoen. 199742 Jostein Bergstøl Fangstfolk og bønder i Østerdalen. Rapport fra Rødsmoprosjektets

delprosjekt «marginal bosetning».1997

43 Lars Erik Narmo Jernvinne, smie og kullproduksjon i Østerdalen. Arkeologiske undersøkel ser på Rødsmoen i Åmot 1994–1996.

1997

44 Evy Berg Mesolittiske boplasser ved Årungen i Ås og Frogn, Akerhus. Dobbeltspor/E6-prosjektet 1996.

1997

45 Wenche Helliksen Gård og utmark på Romerike 1100 f.Kr. – 1400 e.Kr. Gardermoprosjektet.

1997

47 Evy Berg Gård og grav på Rør i Rygge, Østfold. Dobbeltsporprosjektet. Arkeolo giske undersøkelser 1994–1996.

1997

48 Torben Bjarke Ballin Oslofjordforbindelsen. Arkæologiske undersøkelser ved Drøbaksundet.

1998

49 Isa Trøim Arkeologisk forskning og det lovregulerte fornminnevernet. En studie av fornminnevernets utvikling i perioden 1905–1978.

1999

50 David Vogt Helleristninger i Onsøy, Fredrikstad kommune, Østfold 200051 Hilde Rigmor Amundsen Teori og data i et forskningshistorisk perspektiv. Jysk

enkeltgravskultur fra 1880-åra til 1990-åra.2000

52 Lasse Jaksland Vinterbrolokalitetene – en kronologisk sekvens fra mellom- og senmesoli tikum fra Ås, Akershus.

2001

53 Lars Groseth Å fi nne sted – Økonomiske og rituelle landskap i Telemark i sen-neoliti kum og bronsealder.

2001

54 Håkon Glørstad (red.) Svinesundprosjektet. Bind 1: Utgravninger avsluttet 2001. 200255 Håkon Glørstad (red.) Svinesundprosjektet. Bind 2: Utgravninger avsluttet i 2002. 200356 Håkon Glørstad (red.) Svinesundprosjektet. Bind 3: Utgravninger avsluttet i 2003. 200457 Håkon Glørstad Svinesundprosjektet. Bind 4: Oppsummering av Svinesundprosjektet. 200458 Lil Gustafson, Tom Heibreen og

Jes Martens (red.)De gåtefulle kokegroper. Artikler og innlegg i forbindelse med kokegrop seminaret ved Universitetets kulturhistoriske museer 31. november 2001.

2005

59 Kathrine Stene, Tina Amundsen, Ole Risbøl og Kjetil Skare (red.)

«Utmarkens grøde» – mellom registrering og utgravning i Gråfjellområ det, Østerdalen. Artikler i forbindelse med Gråfjellseminaret på Isegran, Fredrikstad 30.–31. januar 2003.

2005

60 Lars Erik Gjerpe (red.) Gravfeltet på Gulli. E18-prosjektet Vestfold Bind 1. 200561 Håkon Glørstad Faglig program. Bind 1. Steinalderundersøkelser. 200662 Ingrid Ystgaard og Tom

Heibreen (red.)Arkeologiske undersøkelser 2001-2002. 2007

63 Bernt Rundberget (red.) Jernvinna i Gråfjellområdet. Gråfjellprosjektet Bind 1. 200764 Tina Amundsen (red.) Elgfangst og bosetning i Gråfjellområdet. Gråfjellprosjektet. Bind II. 200765 Gro Anita Bårdseth (red.) Hus og gard langs E6 i Råde kommune. E6-prosjektet Østfold. Band

1.2007

66 Gro Anita Bårdseth (red.) Hus, gard og graver langs E6 i Sarpsborg kommune. E6-prosjektet Østfold Band 2.

2007

67 Gro Anita Bårdseth (red.) Hus og gard langs E6 i Fredrikstad og Sarpsborg kommunar. E6-prosjektet Østfold Band 3.

2007

68 Gro Anita Bårdseth (red.) Dokumentasjon og sikring av helleristingar. E6-prosjektet Østfold Band 4.

2007

69 Gro Anita Bårdseth (red.) Evaluering – resultat. E6-prosjektet Østfold Band 5. 2008

E18-prosjektet – Bind 3 Tidligere Varia-utgivelser

346

205

Varia 71

70 Margrete Figenschou Simonsen og Vibeke Vandrup Martens (red.)

Bebyggelse på leirjordene. Arkeologiske utgravninger langs Rv2. Ullensaker kommune, Akershus.

2008

71 Kathrine Stene, Vibeke Vandrup Martens og Jes Martens (red.)

Den tapte middelalder? Middelalderens sentrale landbebyggelse. Artikkelsamling.

2009

72 Lars Erik Gjerpe (red.) E18-prosjektet i Vestfold Bind 2. Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor.

2008

73 Lars Erik Gjerpe (red.) E18-prosjektet i Vestfold Bind 3. Hus, boplass- og dyrkningsspor 2008

74 Lars Erik Gjerpe (red.) E18-prosjektet i Vestfold Bind 4. Kulturhistoriske, metodiske og administrative erfaringer.

2008

Den tapte middelalder, Varia 71, Oslo, 2009. (The Lost Middle Ages - Medieval Rural Settlements in...

Documents

Transcript of Den tapte middelalder, Varia 71, Oslo, 2009. (The Lost Middle Ages - Medieval Rural Settlements in...