OSSEKALLENMEDDELELSESBLAD FOR NVE

Mexico 1979 — side 3oto: Pål Mellquist

NR. 7 - 1979 - 26. ÅRGANG

(

Lite å høreog hvorfor?

INNHOLDSide

Lite å høre — og hvorfor? 2III Verdenskongress om vann-

ressursene 3 Om å trekke sammen

— et informasjonsproblem 7Jotunheimutbygginga, Alta-

utbygginga og Høgfjells-kommisjonen 8

Nær 10% økning i strøm-forbruket 9

Dødsfall 9Slipp jentene løs 10Linguaphone språkkurs til utlån 11Blir Sysendammen Eidfjords

største turistattraksjon? 12 Nye medlemmer og vara-

medlemmer til Hovedstyret 13Helsepersonell «mangelvare» 13Aurland III — flomoverløp 13Det var jo en gås! 14Selektiv uttapping fra magasin 14Roskrepp kraftverk — falltap 14Statskraftverkenes distrikts-

kontor Mo Rana I 5Fossekallen 16Informasjon på arbeidsplassene 16Ø. Kjøll, beste skytter 17En hyllest til fjellet 17Etterkontroll av kraftverk 17Aksla kraftverk — tunnelutslag 17Kalle: Kjedelige vegger betyr

kjedelige mennesker? 18Med knall og fall 19Kostnadsbevissthet 20Høgskoledagane på NLH 20Flommen i Jostedalen 20Årsberetningen 1978 20Gro Harlem Brundtland 20Sandsavatn — tunnelutslag 21Rånåsfoss kraftverk — modell 21Steinsland kraftanlegg 21Vannføringsmålinger i Øvre

Orkla 21Liten interesse for førstehjelp 21Advarer mot mindre krafttilgang

enn distriktene anser ønskelig 22Gjødselkraftverket startes

i november 23NVE's personale 24

Det er med en viss sorg ivårt ellers så ærlige hjerte,at det blir for lite å høre fraanleggene — ja «utenfra»det hele. En annen byrdesom stadig tynger våreskuldre mer og mer utgjørden pekepinn det «store» in-formasjonsmøtet rettet motoss. Det gjaldt en brederedekning av Hovedstyretsgjøren og laden.

For å ta det siste først erå si at redaktøren ikke haradgang til disse møtene. Detspiller imidlertid ikke såstor rolle — i og for seg.Hvem som bringer «stoffet»til torgs er ikke det essen-sielle, bare det kommer og iden form at saken og syns-punktene gjenspeiles fors-varlig og riktig. Vi lover åsparke fra oss så godt vikan, og leve i håpet. Snarter møtetiden over oss igjenfor fullt — og så får vi se.

Anlegg og drift, og bortfra byens eksos, støv og skittsom det står å lese om iforrige nummer av bladetblir på ingen måte feiet overmed en harelabb, om nenskulle finne på å tro det.

Gang på gang er temaetbrakt på bane i bladets sty-remøter, men det innrøm-mes åpent og ærlig at til-fredsstillende resultat fort-satt mangler. Personlig kon-takt er tatt med folk «ute»,folk med forutsetninger forå bidra til vårt blads ve ogvel. Det store suset har ute-blitt, i hvert fall foreløpig.

Administrasjonen i Osloskal forvalte de verdierkraftutbyggerne i feltenskaper. Den er ikke noe mål

seg selv, slik en skulle blifristet til å tro av enkelteholdninger i artiklene i Fos-sekallen, og også av deler avadministrasjonen for øvrig,som en innsender skriver.

Jovisst finnes det sann-hetskorn i salven, mangeogså. Men, noen egentliggjennomførbar løsning påproblemet, må vi tilstå, ikkeå ha klart å sortere ut.

Det er to ting som fattes— tid og/eller det praktiskegrepet som vrir oss ut avflokene. Derfor sier vi ogsåsom turistsjef Otmar Johan-sen i Reiseradioen: — For-slag kan sendes — — — !

Red.

III Verdenskongressom vannressurseneAv overing. Pål Mellquist

Mottoet for denne kongressen,som ble holdt i Mexico City i april1979 var «Water for survival» ogden samlet ca. 2 200 deltagere frahele verden. Norge var represen-tert ved to delegater, en fra Olje- ogenergidepartementet og underteg-nede fra NVE. Det var for øvrigganske påtagelig få deltagere fraEuropa og tilsvarende mange fraAsia og Afrika. Grunnene til dettekan være mange, men det virketsom om spesielt utviklingslandenesatser på å sikre seg «ekspertkon-takter» i vel etablerte industriland.

Opplegget for den faglige delenav kongressen var greit på papiret,men det kan ikke legges skjul på atden ble noe preget av latin-ameri-kansk kaos. Et skuldertrekk, et av-væpnende smil (krydret med enaning hvitløk) og «Maybe tomor-row I can tell you» var ofte deteneste resultat av større detektivar-beide for å finne frem. Vi fikk enførste smakebit på dette under åp-ningsseremonien da en snekker ogen maler i huj og hast ble trukket iskjul bak en blomsterdekorasjonidet Mexicos president skred inn isalen. Stort mere akkurat kan detneppe bli, for malingen var ikketørr da notabilitetene satte seg påscenen.

Selve kongressen foregikk iMexico Citys «Medical Center»hvor det var lokaler med kapasitetfor så vidt mange deltagere. Detvar for øvrig et ypperlig simultan-tolksystem som gjorde det lett åfølge foredragene. Det gikk 6 pa-rallelle foredragsserier hvor em-nene var:

Vann til matproduksjonVann til energiproduksjon

Vann for utvikling av jord-bruksområderForskning om vannressur-seneVannhusholdningen i 1110-

derne samfunn og nye tek-nologierVannressursplanlegging ogregional utvikling

Ulykkeligvis var det en arran-gørtabbe som fikk store ringvirk-ninger. Når en foredragsholderikke dukket opp, fortsatte man iste-den med neste mann på listen.Dette førte til ganske store proble-mer for oss som hadde blinket utspesielle foredrag som vi ønsket åhøre. Det var i det hele tatt megetstort frafall (i en sesjon møtte f.eks.bare 3 av 12 foredragsholdere) såproblemene forsterket seg etterhvert.

Overing. Pål Mellquist.

Vi fra Norge konsentrerte oss iførste rekke om foredragene somomhandlet energiproduksjon. Denkonklusjon som man kan trekke pågrunnlag av de foredrag som bleholdt ( og også de som ikke bleholdt) var at det er større interesseenn noen sinne for vannkraftba-sert energiproduksjon.

Den røde tråd i de fleste foredra-gene var at med utsikter til en ver-densomspennende energikrise ogmed en forventet økning i energi-behovet på ca. 50 % i den neste 10-års periode har vi ikke råd eller an-ledning til å se bort fra vannkraften(og for den saks skyld atomkraf-ten).

Olje og gass er en ikke-fornybarressurs som en dag vil ta slutt. Deer også energikilder som er megetpolitisk følsomme og derved usta-bile. Flere talere ga også uttrykkfor bekymring for de økonomiskeog politiske konsekvenser ved åimportere store mengder olje kon-tra å utvikle og utbygge sin egenvannkraft. Ukonvensjonelle kraft-kilder ble ikke levnet særlig prak-tisk .betydning frem til år 2000.

Flere foredragsholdere ga ut-trykk for det noe forbausende fak-tum at mens verden står på terske-len til en energikri6e, så har vi ikketatt i bruk mer enn ca. 10 % av dettilgjengelige vannkraftpotensialet iverden. (Tallene varierte noe fraforedragsholder til foredragshol-der, og jeg tør ikke ha noen forme-ning om hvor representative de er).Det er imidlertid interessant å sehvorledes vannkraften er utnyttetpå forskjellige steder i verden, ognedenfor er gjengitt en tabell fraDr. B. T. A. Sagar's foredrag:

FOSSEKALLEN 3

Over og til venstre: Mexico — kontrastenes land. Det er et langt sprang mellomturistenes og overklassens Mexico og den indianske tiggersken.

Under til venstre: Aztec-kalenderen, solstenen eller «Cuauhxcalli» som den heter på deinnfødtes sprog. En basalt blokk på ca. 25 tonn (diameter 3,6 m). Kalenderen er megetnøyaktig og reper en høyt utviklet kunnskap om astronomi og matematikk.

PotensialUtnyttet1000 MWkapasitet

(1967)

Utnyttet

(1967)

Nord-Amerika

313 76 23,0Syd-Amerika

577 10 1,7Vest-Europa

158 90 57,0A frika

780 5 0,6Midt-Østen

21 1 4,8Sydøst-Asia

455 6 1,3Fjerne Østen

42 20 48,0Australia

45 5 11,0Sovjet, China og

allierte nasjoner

466 30 6,4

Verden totalt

2857 243 8,5

Talleneerforeldet, men detinnbyrdes forhold eranta-gelig det samme.

4 FOSSEKALLEN

Magasin for irrigasjon. Rydding av skog for neddemming og landskapspleie genereltligger langt under hva vi er vant til.

Mens flere av foredragsholderneunderstreket at man ikke måtte ig-norere miljøkonsekvenser av vass-dragsutbygging, så var det likevelklart at de var villige til å godta ad-skillig hardere framferd enn det vi iNorge har innstillet oss på i de se-.nere år. Det syntes også tydelig atf.eks. u-landene var lite interesserti miljøkonsekvensene så lenge be-hovet etter energi var så skrikendestort.

En annen interessant tabell somvi kan sakse fra et foredrag av ØzisHarmancioglu, Benzeden og Al-paslan viser utviklingen i vann-kraftens rolle i den totale elektrisi-tetsprodu ksjo n .

% Vannkraft av total

elektrisitets-

produksjon

1951 1962 1973

USA 30 20 15Canada 97 88 74Sovjetunion 17 25 14Japan 82 46 19Norge 99 99 99Brasil 93 78 94Sverige 96 96 79Frankrike 70 56 32Italia 91 61 27I ndia

53 44Spania

72 39Sveits 98 99 76Østerrike 81 72 66Jugoslavia 59 66 49Mexico 54

49Ny-Zealand 94 85 78Vest

Tyskland 25 I 3 6Australia 15 19 19Finland

98 58Romania

7 17

Portugal 81 95 79Columbia 70 76 73Syd Rhodesia

81 79Venezuela

44Chile

89 74Egypt

35 69Iran

58Storbritannia 3 2 2Tyrkiet

35 26

Som man ser ligger Norge i enklasse for seg, mens de øvrige landstort sett har en meget markertnedgang. En av foredragsholdernekonkluderte sitt innlegg med føl-gende:

«Det er selvsagt at vannkraftenalene ikke kan dekke verdens be-hov for energi. Men det må under-strekes meget kraftig på det nåvæ-rende tidspunkt, — inntil man fin-ner andre sikre og økonomiskeenergikilder, at vannkraften er ennødvendighet for å redde noe av deraskt svinnende ressurser av ikke

fornybare energikilder. I følge be-regninger, — vil det være tilstrek-

kelig til å spare 200 millioner olje-fat om året i USA om bare 10 % avde eksisterende ca. 50 000 kraft-verk i USA ble opprustet til å gigjennomsnittlig 50 000 kW hver.200 millioner fat olje er en ganskevesentlig del av USA's årlige olje-import.

Innen sesjonen om vann tilkraftproduksjon var det også enrekke foredragsholdere som tok forseg spørsmålet om bruk av vannsom kjølemedium for varmekraft-verk. Mange steder i verden harman ikke tilgang på store mengderkjølevann, og kjøledammer 0.1. ertydeligvis et felt som krever sinoppmerksomhet.

På denne kongressen slapp manheller ikke unna en hel rekke kom-mersielt pregede foredrag fra en-treprenører og produsenter av for-skjellige slag som ønsket å drive re-

FOSSEKALLEN 5

klame for sine kunnskaper ellerprodukter. Videre var det nestenlike selvfølgelig flere helspesialiser-te foredrag om matematiske mo-deller og simuleringsteknikker somgår over hodet på de fleste. Ettermitt syn passer den type foredragikke tor denslags store kongresserhvor taletiden er kort. Foredrags-holderne får sjelden eller aldrispørsmål fra salen og simultantol-kene får hjerteattakk og krøll påtungen. Tilhørerne sitter også let-tere sjokkskadet igjen etter at kur-ver og ligninger har krøllet segsom brunstig metemark over lerre-tet i et vanvittig tempo.

Av andre temaer som vi fikkhøre litt på var det spesielt vannres-sursplanlegging som fenget. Detvar flere interessante flerbrukspro-sjekter hvor flomkontroll, irriga-sjon og kraftproduksjon var kom-binert. Irrigasjon var i det hele tattet felt som ikke minst i Mexico eren meget viktig gren av vannbyg-

gingen. Dette fikk vi se ved selvsynpå en studietur etter selve kongres-sen.

Alt i alt må vi si at det var ennyttig kongress på mange måter,men utbyttet kunne nok ha blittennå større med et litt bedre opp-legg fra arrangørenes side. De sosi-ale begivenhetene for deltagernevar imidlertid perfekte og vi forlotMexico med mange gode minnerog mange nye bekjentskaper.

Hvordan det gikk med de norskedeltagernes innlegg på konferan-sen? — Ja, se det var et godt spørs-mål. Til tross for iherdig detekti-varbeid i begynnelsen var detingen som ante noe om vår delta-gelse på talerstolen. Ikke var vi førtopp i programmet og ingen visstenoe. Men en amerikaner vi traff påkunne fortelle at han hadde levertet foredrag til den forrige kongres-sen, og det dukket først opp her iMexico, så hvem vet, — kanskjeom 3 år. . .

Eselet er et vanlig fremkomstmiddel pålandsbygda i Mexico. Her er en toseterscabriolet-modell. Lufttemperaturen var+ 58° C

I norske konsesjoner står det at utbyggeren plikter å sorge for geistlig betjening for anleggsfolkene. På dette tunnelprosjektet synesdette ivaretatt med en Madonna-statue i en nisje i forskjæringen.

6 FOSSEKALLEN

Om å trekke sammenet informasjonsproblem

Av overing. Johan Andersen

Ringeriksveien gjennomHamang et eksempel pågod planlegging og ut-merket samarbeid mel-lom statlige etater, lo-kale myndigheter og be-rørte grunneiere.

Richard Bråthen retter i en artikkel iFossekallen nr. 5 søkelyset mot plan-leggingsprosessen ved fremføringen avRingeriksveien (E 68) forbi Hamangtransformatorstasjon. Han etterlyser ettilsynelatende manglende samarbeidmellom statsinstitusjoner og lokalemyndigheter.

For Richard Bråthen som har sin in-formasjon fra løsrevne (men for øvriggode) avisartikler, er det utvilsomtgrunnlag for å skrive som han gjør. Ogære være ham for det. Artikkelen viserbåde innsikt i og interesse for egen ar-beidssituasjon, — en prisverdig og altfor sjelden egenskap.

Den samme ære bør tildeles Fosse-kallens redaktør for hans redaksjonelleartikkel i Fossekallen nr. 2, som Bråt-hen tar som utgangspunkt. Den bæreri aller høyeste grad bud til alle i våretat. Vi trenger oss inn i samfunnsma-skineriet med årlige investeringer i mil-liardklassen og utløser ressurser avulik art.

Det er imidlertid en vesensforskjellpå de ressursproblemer redaktørensartikkel og Bråthens artikkel tar forseg.

Redaktøren peker på en samfunns-messig optimalisering ved utnyttelse avde positive ressurser som våre investe-ringer utløser, slike som overskudds-masser, bygninger, veger m.v.

Bråthen peker på samfunnsmessigminimalisering av de negative virk-ninger som bygningsmessig ressurs-forbruk kan medføre — slike som mil-jøvirkninger, arealbruk av fremmed ei-endom m.v.

En vesentlig forutsetning for at enskal lykkes med en slik målsetting somde hver for seg peker på, er i begge til-felle god informasjon, åpen planleg-ging, vilje og evne til å trekke innandre fagetater. politiske myndigheterog hele spektret av berørte parter på etså tidlig tidspunkt at de kan gjøre seggjeldende. Samtidig må planleggernealdri tape sitt egentlige mål av syne —en god faglig løsning av den tekniskeoppgave han er pålagt å løse.

I tilfelle Hamang som Bråthen tarfrem, har Vegvesenet på en meget godmåte lyktes i å trekke inn andre fageta-ter, politiske myndigheter og vesent-lige berørte parter.

Overing. Johan Andersen.

Jeg skal referere hva som i hovedsakhar skjedd i denne sak.

Juni 1969, sitat fra intern meldingfra fagsjef Johnsen:

«. . . Planene er ikke offisielle.Vegvesenet ber imidlertid de vik-tigste berørte parter bl.a. NVE ogFrantzefoss om en uttalelse nå for åfå klarlagt hvor lett eller vanskeligprosjektet vil bli. . .».På grunnlag av de foreløpige planer

sendte SK saken over til SD og SE ogsatte på dette grunnlag opp et brev tilVegvesenet januar 1970.

1 1970 og 1971 var det stadig møtermed Vegvesenet. Bærum kommune,eieren av Hamang gård og Statskraft-verkene. Dette resulterte i en punktvisoppsatt lang erklæring 8.10. og19.11.71 undertegnet av Kraftverksdi-rektøren der vi i detalj går inn på deforutsetninger som må legges til grunnfor at vi kan godta en føring etter alter-nativ 1 eller 2.

Forutsetningene bygger i alt vesent-lig på et notat fra SD i 8 punkter. Vihar senere gjennom de følgende år blittforelagt alle endringsforslag m v Våre protester er blitt hørt og tatt tilfølge. Hittil er også de 8 punkter opp-fylt så langt de foreligger i planen.

Samarbeidet med vegvesen og kom-munale etater har således vært helt ut-merket. som det fremgår har det pågåtti 10 år. Deltakerne har vist stor gjensi-dig vilje og evne til å tilpasse egne an-legg, uten å gå på akkord med egensektors interesser.

I august 1978 forelå de 4 alternati-ver som er avbildet i Fossekallen nr. 5,side 19 til behandling i Bærum kom-mune.

Statskraftverkene sendte da særskiltbrev til ordføreren i Bærum og trakkfrem de spesielle ulemper alternativ Iog 2 viHe medføre for S, slik at disseikke skulle bli oversett i den kolossalestoffmengde politikerne hadde i saken.Der har vi ikke nådd frem.

Politikerhe har gått inn for alterna-tiv 2, etter å ha hatt et meget grundigforberedt materiale til disposisjon. Deter lagt «lokk» over vegen. en miljø-messig investering for beboerne om-

FOSSEKALLEN 7

Jotunheimutbygginga, Alta-utbygginga og Hogfjellskommisjonen

Det bør ei brukes to slag vekt mot

samene og egen slekt.

I mange år har Høgfjellskom-

misjonen arbeid med å finne ut

kvar grensa går mellom staten og

dei private. No er det vanleg

domstolar som har teke over dette.

Desse eigedomsrettane gjeld og-

så fallrettar. Ligg noko av eit fall

so høgt oppe at det er staten som

eig det vert godtgjersla for rettane i

vassdraget delt mellom staten og

dei private.

I høgfjellet kring Jostedalsbreen

er det i desse dagar synfaringar i

gang for å slå fast kvar desse gren-

sene går. Skriftleg prosedyre om

dette har det vore i mange år. Eg

kring, og sikkert også for NVE's bolig-felt på skrenten rett ovenfor.

Ett av de 8 punkter i SD's notat sik-rer bl.a. at NVE får egen gangtunnelunder vegbanen som forbindelse mel-lom boligområdet og trafoområdet, etannet sikrer NVE uhindret adgang tilkontrollhus og friluftsanlegg for gå-ende og kjørende trafikk uten plan-kryssing, et tredje adgang til mann-skapsbrakke, et fjerde forstøtningsmurmot trafikkulykker. De øvrige punkterivaretar driftsmessige og erstatnings-messige forpliktelser.

Jeg nevnte Wormasion som et viktigledd i moderne planlegging. Bråthensinnlegg viser at her har planleggerne idette tilfelle ikke nådd frem til en bru-kergruppe som i sitt daglige virke blirmeget direkte berørt.

På dette punkt er jeg særlig glad forBråthens innlegg. Det peker på siderav et felt som alle vi som har planleg-ging som daglig yrke bør være sterktopptatt av.

Jeg er det. Derfor skal jeg gjerne taopp emnet i egen artikkel, dersom re-daktøren måtte ønske dette.

har skyna det so at for å få eige-

domsrett til eit høgfjells-område

må det provast at ein har nytta det

frå gamal tid.

Fallet som skal nyttast dersom

Lodal Kraftverk vert utbygt er frå

Bødalssetra og ned til Lodalsvatnet.

Setra ligg på omlag 600 m o.h.,

men det er store vassmengdermed høgt fall ovanfor ogso. Mel-

lom anna elva frå Kåpevatnet som

renn nedover Fessene (gamal fleir-

talsform for foss). I Bødal meinar

vi å kunne føre prov for at vi har

eigedomsret til Fessene frå gamalt,

området vart i eldre tid leiga bort til

uksehamne. Dei tok mot stutar frå

anna bygder på beite der om soma-

ren. Området ligg slik at det varnaturleg avgrensa so at stutane

ikkje kom på vidvanke. Det var

berre å stenge at der stutane var

slepte inn so måtte dei halde seg

der heile sommaren.

Det har ikkje falle nokon dom

enno om kven som har eigedoms-

retten til området, men vi i Bødal

hevdar altso at sidan forfedrene

våre leigde det bort til beite so er

det vår eigedom. Området ligg frå

600 m o.h. og oppover til 900 m

o.h.

Området der Altautbygginga er

planlagd ligg på det høgste på

2 — 300 m o.h. (dam HRV 265). Idette området har samane beita

med reinen sin i uminnelege tider.

Dei skulle då sjølvsagt ha eige-

domsretten til dette området, men

slik er det ikkje. Her er det staten

som eig og samane har bruksrett.

Samane har som andre grupper

dei kan samanliknast med india-

nar, eskimoar) hatt som sameige

det området der dei livbergar seg.

Altso Finnmarksvidda, men ogso

viddene på øyane der dei beita om

somaren.

Kva rett har so staten til å krev-

je å eige Finnmarksvidda? Gren-

setraktaten av 1751 ga Danmark-

Noreg suverenitet over området,

men å gå ut frå at staten hadde

eigedomsretten til området er

uhøyrt. Det viser at dei såg på sa-

mane slik andre europeiske land

såg på folket i sine koloniar. Det

vart brukt uttrykk som at det var

befolket med «hedenske finner».

Samane og kulturen deira var sed

ned på av innflyttarar og inn-

trengjar sørfrå. Dette har halde seg

fram til vår tid, so seint som i

1902 kom det reglar om at berre

dei som kunne norsk og brukte det

skulle få kjøpe grunn av «Sta-

tens jord» i Finnmark. Samane har

ikkje hatt nokon organisasjon i

samfundet sitt som kunne gå mot

slik urett, dei måtte finne seg i alt

dette. Då formannskapsordninga

og seinare heradstyra kom vart det

til lita hjelp. I første tida vart det

•her som andre stader helst likevel

embetsfolk som stod for styringa. I

Finnmark var dette verre enn and-

re stader, samane høyrer både ra-

semessig og språkleg til ei anna

folkgruppe enn overklassa. Det

var få styrande som såg som si

oppgåve å verje denne minoritets-

gruppa. I store område var det

forresten samar det var flest av,

men det hjelpte lite for i herad-

styre og på fylkestinget vart dei i

oftast eit lite mindretal.

Når det gjeld Altautbygginga erder eit offentleg organ der samane

er i fleirtal, Kautokeino kommu-

nestyre, og det har gått mot utbyg-

ginga. Korkje NVE, Departemen-

tet eller Stortinget har teke omsyn

8 FOSSEKALLEN

Nær 10 % økning strømforbruket

første halvår 1979DødsfallArkitekt Hans Magnus døde 2.juli. Et trist budskap å få forhans mange venner i NVE.

En rekke arkitekter har i åre-nes løp hatt oppdrag for NVE.Men om noen skulle kunne kal-les «vår arkitekt» måtte det væ-re Hans Magnus. I nærmere 30år hadde han arkitektoppdragfor oss. Det begynte med Røs-såga og Aura og fortsatte medbl.a. Tokke, Innset, Rana. Bort-sett fra Ulla-Førre var Magnus istørre eller mindre grad invol-vert i det meste av NVE's ut-byggingsvirksomhet. Da Ulla-Førre kom igang hadde han be-gynt å trappe ned sin virksom-het noe. Det vil føre for langt ågå nærmere inn på alt det arki-tekt Magnus har utført for oss.Det sier imidlertid ikke så liteom hans omfattende virksomhetat han var ansvarlig for den ar-kitektoniske utforming av 37 avNVE's kraftstasjoner — fra deminste til de største. Han utførte5 av våre permanente messer ogen lang rekke driftsboliger, luke-hus, portaler m.v. Ved sin dødvar han i ferd med å fullførekraftstasjonsinteriøret i Sima, envanskelig oppgave som jeg vetopptok ham sterkt.

Hans Magnus var født i Mo-sjøen i 1906 og tilbragte barneå-rene der. Han fikk sin arkitekt-utdannelse ved NTH. Etternoen år i forskjellige arkitektfir-maer begynte han egen praksisetter krigen. Han ble engasjert igjenreisningsarbeidet i Finn-mark og hadde bl.a. store opp-drag for Kirke- og undervis-ningsdepartementet. Han var ut-førende arkitekt for 6 kirkebygg.Mest kjent er vel kirken i Ham-merfest. Kirken i Longyearbyener også hans verk.

Et arbeid han gikk sterkt oppi var restaurering av de gamleprestegårder — et arbeid somkrevde stor kulturhistorisk inn-

sikt. Magnus hadde spesielle for-utsetninger på dette felt.

Med de nøkterne økonomiskerammer vi legger til grunn forarkitektenes arbeid, stilte viMagnus overfor mange vrieneoppgaver. Det å skulle «putte littarkitektur» på våre tekniske løs-ninger er nok en vanskeligereoppgave enn vi tenker oss. Forham måtte det ofte virke som vikrevde god — helst stor — arki-tektur, men den måtte koste lite.Underlig er det at man aldriopplevde et utbrudd i irritasjonfra hans side. Det kunne værtgrunn til det mange ganger. Vihadde jo så god forstand på hansfagområde — mange av oss.Heldigvis hadde vi å gjøre medet menneske med spesielle egen-skaper. Magnus kastet seg aldriinn i de store opprivende disku-sjoner. Det var ikke hans stil.Han hørte på andres vurde-ringer og synsmåter, men an-grep så problemet på sin måteog fant løsningene — alltid godeog enkle løsninger.

De store og prangende effek-ter lå ikke for Magnus. Hans stilbar preg av harmoni og balanse.Slik var han av legning. Det gikkogså igjen i det han utførte.

Arkitekt Magnus var en gent-leman — vennlig, hyggelig,hjelpsom. Lun humor var et ty-pisk trekk ved hans vesen. Mag-nus snakket ofte og gjerne omsine nærmeste. Vi forsto at hanvar en hjemmets mann.

Magnus var meget kunn-skapsrik — ofte på områder somikke er så vanlige blant folk fiest.Det er vel en av grunnene til atet samvær med Magnus kunnevære så givende.

Etaten — og ikke minst alle visom lærte arkitekt Magnus åkjenne personlig — har meget åtakke ham for.

K. Y. Nilsen

Samkjøringens elektrisitetsstatistikkfor første halvår 1979 viser en stigningi det alminnelige forbruk på 9,5% . Et-ter kotreksjon for temperatur m.m.blir stigningen ca. 7,5% . Den kraftkre-vende industri viser en økning i kraft-forbruket på 12,4 % — alt i forhold tilførste halvår 1978.

Samkjøringens driftsprognose reg-ner med 5,1 % stigning i det alminne-lige forbruk i 1979. Midlere stigningfor de siste 12 år er 5,2 % pr. år. Det eri prognosen ikke regnet med leverings-vanskeligheter for olje, eller med ve-sentlige endringer i prisforholdet mel-lom oljeprodukter og elektrisk kraft.

til det. Kommunestyret ser det velslik at dei som bur i området oghar levemåten sin eller noko avden, av beite fiske og jakt, kjem tilå tape på ei slik utbygging. Deisom går inn for utbygging ser pådei store verdiane ei utbyggingkjem til å tilføre storsamfunnet.Det er same synet som rår der deivinn ut bauksitt i Sør-Amerika.Indianarane kan flytte ein annanstad der, samane her.

Ein «Høgfjellskommisjon» med juristar som har folkerett til fag ville truleg kome til at Staten ikkje hadde nokon rett til å eigne til seg Finnmarksvidda slik det er blitt gjort. I landet elles går eigedoms-

retten til dei som bur der so høgt som dei har brukt lendet til beite og anna. Det er mange stader i landet statsallmenningar og andre område som har kome i statens eige, men ingen annan stad der slike vidder har blitt statseigedom. Når det gjeld Altautbygginga skul-

le NVE ha vigt dette spørsmålet ei serleg interesse. Det har dei nok ikkje gjort, dei har nok med å få utbygging formelt i orden. Samane og deira rettar får sigle sin eigen sjø i 1970-åra som i 1751 og 1902,

Sigurd Nesdal

FOSSEKALLEN 9

Utfordring til det teknologiske miljø:

Slipp jentene løs!

Vaktingeniør Toril Sommerli ved Samkjøringen av kraftverkene i Norge.

Den 23 år gamle Toril Sommerli fraMo har valgt et yrke som i alle år harvært forbeholdt menn. Hun er siviling-eniør og ansatt som vaktingeniør iSamkjøringen av kraftverkene iNorge. Etter fire måneders opplæringgår hun nå selvstendige vakter og haransvaret for at det til enhver tid blirprodusert den elektrisitet det er behovfor. Hun prostesterer på det kraftigstemot å bli sett på som en raritet pågrunn av at hun har valgt et yrke somer så sterkt mannsdominert.

Hvordan trives du som vakting-eniør på Husebybakken i Oslo?

Arbeidsmessig så har jeg velaldri hatt det så godt som nå. Miljøetpå arbeidsplassen er utmerket, og selvom jeg er den første jenta her på last-sentralen, er jeg ikke blitt møtt mednoen skepsis.

Du snakker om lastsentral, mendet sier ikke så meget for en som ikkeer fagmann på området.

Lastfordeling vil si at vi vedhjelp av en datasentral gir kraftver-kene rundt om i Norge beskjed omhvor meget elektrisitet de må produ-sere for å dekke forbruket, som kanvariere ganske meget fra time til time.Vi samler også inn og bearbeider for-skjellige typer opplysninger (data) frakraftverkene, slik at vi får en riktigstmulig utnyttelse av den disponiblevannkraft.

Hva er det som fikk deg til åvelge dette yrket?

På gymnaset var jeg engasjert ilikestillingsdebatten, og det var nær-mest som en protest mot synet på hvaen kvinne kan og ikke kan velge avyrke jeg begynte på elektrolinjen vedNorges Tekniske Høyskole i Trond-heim (NTH). Jeg hadde med andre ordingen spesielle interesser eller forutset-ninger for å velge dette yrket. Yrkes-valget var nærmest et forsøk fra minside på å bevise at ei vanlig jente medvanlige forutsetninger kan velge ut-dannelsesveier som til nå har værtsterkt mannsdominerte.

Hvordan ble du møtt av dinemannlige medstudenter på NTH?

På min linje var vi tre jenter av160 studenter, og det er vel ikke å tafor hardt i når jeg sier at vi ble en delbeglodd. Vi kunne høre de mest utro-lige forklaringer fra våre medstudenterpå at vi valgte en slik yrkesutdannelse.En av de minst grove forklaringenevar at vi var kommet til NTH for åfinne oss en mann. Det må i tilfellevære den mest strevsomme måten å bligift på. Det var mange som spådde atvi ville slutte etter et par år.

På gymnaset hjemme i Mo var halv-parten av elevene jenter, så jeg må si atdet var en stor overgang å begynneved NTH i Trondheim. Hadde det ikkevært for at det var to jenter til i klas-sen. hadde jeg snudd i døra og dratthjem igjen.

Har du noen forklaring på at deter så få jenter som velger f.eks. elektro-ingeniøryrket?

Det er sikkert flere forklaringerpå dette fenomen. Både i hjem og påskole blir vi jenter oppdratt til å være

underdanige, omsorgsfulle og føl-somme. 1 yrkes- og utdannelsesinstitu-sjoner er det ikke disse egenskaper somteller mest.

På NTH var det ganske tydelig atjentene følte seg atskillig mer usikreenn guttene. Jeg kom alltid ut fra eksa-mener med følelsen av at det haddegått dårlig, men resultatet kunne likegjerne vært brukbart eller godt.

Men jentene var mindre beskjednemed å stille spørsmål enn guttene. Detvirket nærmest som om guttene varredde for å vise at det var enkelte tingde ikke forsto. Også i yrkeslivet tror jegat dette er et typisk trekk ved mann-folk.

Vi jenter må lære oss å tenke i merutradisjonelle baner når vi står foran etyrkesvalg. Det finnes tross alt andreyrkesmuligheter enn helse- og sosial-vesen, arbeide i servicenæringen, han-del eller kontor.

— Er dette å betrakte som en angreppå de tradisjonelle kvinneyrker?

10 FOSSEKALLEN

Så langt ifra. Ønsker jenter åvelge et tradisjonelt kvinneyrke, sågjerne det. Jeg kan ikke se noe galt idet. Vi bør imidlertid være klar over atdet også finnes andre alternativer og atvi har reelle valgmuligheter. Disse al-ternativene er ofte også bedre betalte,et ikke helt uvesentlig moment. Ettermitt syn trenger man f.eks. ingen tek-nisk bakgrunn for å velge et tekniskyrke, noe som jeg har gjort.

Hvordan var overgangen fra åvære NTH-student til å begynne somvaktingeniør i Samkjøringen?

Den overgangen var langt let-tere enn overgangen fra gymnas tilNTH. Av mine kolleger er jeg blitt me-get vel mottatt, og arbeidet synes jeg erinteressant. Samkjøringen har skaffetmeg et bra sted å bo, og avlønningener heller ikke noe å utsette på. Sam-menlignet med det store antall kvinneri typiske lavtlønnsyrker føler jeg megpriviligert.

Skiftarbeid kan imidlertid værebåde-og. Det er ikke noe moro å gå påarbeid i helgene når de fleste andre harfri, men det er vel noe man venner segtil. På den andre siden er det godt å hamange fridager etter hverandre.

Spesielle reaksjoner på at et«skjørt» blander seg inn i et mannsdo-minert yrke?

Blant mine kolleger på lastsen-tralen har jeg ikke merket noen spesi-elle reaksjoner, men fra andre hold hardet vært noen kommentarer. Noenmorsomme reaksjoner har det ogsåvært, spesielt fra kraftverkene like etterat jeg ble ansatt. I begynnelsen var detflere som trodde at de var kommet tilSamkjøringens sentralbord i stedet fortil driftssentralen når de flkk en kvin-ne på tråden. Det virket nærmest somom de hadde problemer med å tro atSamkjøringen hadde ansatt en kvinne-lig vaktingeniør.

La meg også nevne at jeg generelthar møtt en mer positiv holdning blanteldre menn enn blant den yngre garde.Det kunne jo være fristende å tolkedette dit hen at de yngre er mer kon-servative i sitt syn på kvinners plass iarbeidslivet enn eldre menn.

Det eneste jeg i grunnen savner erflere jenter på arbeidsplassen min. Jegvil understreke at jenter ikke behøver åvære spesielle på noen som helst måtefor å velge et slikt yrke. At det var etslit på skolen kan jeg gjerne inn-rømme, men det er det også for andreyrkesretninger.

Behovet for eit visst kjennskaptil framande språk har aukasterkt i etterkrigsåra. Grunnentil dette er fyrst og fremst størresamkvem med andre land i formav reiser og internasjonalt sam-arbeid av ymse slag.Når det gjeld det siste, nemleg

internasjonalt samarbeid, harogså vår etat komi med på eindel område. Her skal berre nem-nast dei ulike komitear, konfe-ransar og kurs representantarfrå NVE årleg tek del i. For deifleste vert den språkopplæringadei har fått tidlegare for spinkel,dessutan vil ein god del ha gått igløymeboka.

Det er fleire måtar å bøte pådenne mangelen og etaten harogså nytta seg av ein del avdesse, frå intensive språkkurs it.d. England, til språklaborato-rium og friundervisningskurs.For ein del tilsette er det proble-matisk å t.d. kunne take del i re-gelbunden undervisning somt.d. eit kurs som går over eit se-mester. Tenestereiser som ikkje

Om denne praten kan bidra til atflere kvinner søker til tekniske yrker,har vi oppnådd noe positivt. Jeg eroverbevist om at jenter kan tilføre detteknologiske miljøet flere positive ver-dier. Det er på tide at menn og kvinnerlærer seg å dele den verden de leversammen i, mener Toril Sommerli.

(ELI)

alltid let seg planleggje i lang tidi førevegen kan gjere deltakingvanskeleg, ja ofte umuleg.

For å kunne hjelpe desse haretaten gått til innkjøp av Lingu-aphone språkkurs i fransk, tyskog engelsk. Kursa er spela inn påkasettar. I tillegg fylgjer det medordbok, lærebok, og øvings-hefte. Kursa i tysk og fransk ergrunnkurs. Engelsk-kurset erderimot for vidarekomne. Vi gårut ifrå at dei aller fleste sit innemed ein del kunnskap i engelskfrå før.

Kursa er fyrst og fremst tenktfor dei som har bruk for eitt avspråka i sitt arbeid. Desse vilverte prioriterte, men også andremed andre behov kan sjølvsagtfå låne kurs-setta om dei er le-dige. Lånetida er 3 månader. Ka-settspelar må lånaren syte forsjølv.

Interesserte kan vende seg tilpersonalavdelinga for nærareopplysningar.

Olav Åkre

Linguaphone språkkursengelsk, tysk og fransk

til utlån

FOSSEKALLEN 11

Blir Sysendammen Eidfjordsstørste turistattraksjon i fremtiden?

I løpet av 1978 har både Sysendam-men og Sima Kraftstasjon hatt hyppigebesøk av tilreisende, både norske ogutenlandske. Det har vært grupper avskoleungdom — pensjonister — turis-ter og selvsagt også fagfolk med for-bindelse til kraftutbygging. Ja, helt fradet fjerne Østen har det vært besø-kende.

Fra medio juni har jeg hatt den for-nøyelse å være omviser og tolk vedSima Kraftstasjon og delvis på Sysen.

Etter kort, men grundig opplæringav overing. Gunnar Steiro tok jeg fattpå jobben.

I den første tiden hadde vi få omvis-ninger. En del anmeldte grupper kom,men det ble til at vi rett og slett måttekapre besøkende som hadde forvilletseg inn på anleggsområdet, orientereom aktiviteten og hensikten med den.

Fra slutten av august ble det en mar-kant oppgang i besøkene, og mannen

bak denne økningen var vår lokale rei-selivslagsformann, disp. Johan Dal-land ved HSD i Eidfjord.

I samarbeid med reiselivslagene inabokommunene kom Sima Kraftsta-sjon og Sysendammen med i besøks-programmet for Eidfjord.

At det var vellykket viser besøkendefra Ulvik-hotellene. I alt kom det barefra Ulvik henimot 1500 engelske til

Av Mathias Kvammen

Sima Kraftstasjon. En enkelt dag kom3 busser med 139 besøkende. Med såmange besøkende på en dag måtte vi lapassasjerene i en buss komme til Simamed en gang, en ble sendt til Kjeåsenog en ble igjen i Eidfjord for at passa-sjerene kunne bese kirken og«shoppe». På den måten vikk vi bareen buss av gangen til kraftstasjonen.

De besøkende fikk ved ankomstenen orientering om aktiviteten i områ-det utenfor kraftstasjonen, settefiskan-legget, betongblanderiet, friluftsområ-det etc. Deretter ble de tatt inn i vis-ningsrommet i apparathuset hvor altvedrørende damanlegg, tunneler, rør-gater, installasjoner og produksjon bleforklart. Deretter ble de beøkende kjørtinn i kraftstasjonen hvor de ved selv-syn fikk se dimensjonene på tunnelen,stasjonen etc.

Blant de besøkende var der folk avalle yrkesgrupper. Direktører, ingeniø-rer, industriarbeidere, forretningsfolkog for all del: En mengde grubearbei-dere. Av siste kategori var der mellom50 og 100, og disse visste hva driving ifjell var, så her kom opplæringen vifikk vel med. Spesielt var de imponertover dimensjonene av maskinstasjo-nene og den måten fjellet var sikretmed bolter i betong. Spørsmål som sta-dig gikk igjen var bl.a. om uhell, og de

12 FOSSEKALLEN

Nye medlemmer og varamedlemmertil Hovedstyret

var forbauset over de lave tall som defikk seg fortalt.

De ville også vite hvor mange strei-ker det hadde vært ved anlegget, ognår de fikk opplyst at det bare haddevært en times streik for noe som ikkevedrørte anlegget ble de enda mer for-bau set.

De ville også vite hva det kostet oghvor vi fikk pengene fra. Her ble detopplyst at pengene lånte vi i England.Stor forbauselse!

Sysendammen imponerte stort tiltross for at de har den romerske mur iNord-England. Dammen kalte de etmonument, og de har vel rett i dette, tiltross for at miljøvern-folkene menernoe annet.

Det er vel ikke for sterkt sagt når vimener at Sysendammen i fremtidenkanskje blir Eidfjords største turistat-traksjon når bassenget er fylt og allesynder kommet under.

De besøkende har alle som en,norske, svenske, tyske, franske, hol-landske, engelske og andre nasjonalite-ter, vært enige i at utbyggingen avEidfjord Nord er svært miljøvennlig.Sjelden ser en slik enighet blant ca.2000 mennesker.

En ting til var de enige om, og detvar at nordmennene var noen ødelan-der når det gjaldt strømforbruk.

For de besøkende var det stor stas åfå utlevert hjelmer. Da kom fotoappa-ratene frem og det ble fotograferingover en lav sko. Et tilskudd fra Kodakeller Agfa hadde vært et rimelig for-langende.

Som souvenirs fra besøket fikk deutenlandske turistene hver et stykkekvarts som angivelig er dannet i silur-perioden for mer enn 400 millioner årsiden. Dette var også svært populærtnår de fikk høre at det var sten fra ma-skinstasjonen. Hadde tippen på Kjeå-sen vært kvarts ville den nok ha for-svunnet i løpet av noen år.

Av de engelske fikk jeg et par halveflasker whisky som kom vel medunder polstreiken.

Det var for mitt vedkommende enhyggelig oppgave.

Som nye medlemmer til Hovedsty-ret for Vassdrags- og Elektrisitets-vesenet har Stortinget utpekt tonye medlemmer. Det er lærer ElsaEriksen, Finnsnes og stortings-mann Thor Lund, Moland. Desom har trådt ut av hovedstyret erNils Jacobsen og Trygve Hauge-land.

For tidsrommet 1. juli 1979 —30. juni 1983 består NVE's ho-vedstyre av følgende:

MEDLEMMER:Mekaniker Erling Fossen,Høyanger.Mekaniker Thor Lund,Moland.Lærer Elsa Eriksen,Finnsnes.Gårdbruker Olav Knudson,N. Eggedal.Kjøpmann Arne Næss,Bergen.

Helsepersonell «mangelvare»ved Eidfjordanleggene

Det har vist seg å være vanskelig åskaffe helsepersonell til Eidfjord-anleg-gene.

Saken har vært oppe i Arbeidsmiljø-utvalget der det bl.a. ble opplyst at be-driftslegestillingen to ganger har værtlyst ut på sentralt hold uten at det harmeldt seg søkere.

Videre har det vært lyst ut stillingsom bedriftssykepleier, men heller ikkeher meldte det seg kvalifiserte søkere.Nå er det gjort forsøk på å skaffe be-driftssykepleier ved lokalt initiativ. Bo-lig stilles til disposisjon for den sommåtte reflektere på stillingen.

VARAMEDLEMMER:For Fossen:Husmor Jenny Hårstad,Selbu.For Lund:Ordfører Tollef Beitrusten,Vinstra.For Eriksen:Bokhandler Ingvard Sverd-rup, KristiansundFor Knudson:Partiformann Erling Norvik,Bærum.For Næss:Bonde Sven Tjørhom,Tjørhom.

Følgende varamenn er oppnevntfra I. juli i år: Bonde Sven Tjørhom,Tjørhom, bokhandler Ingvard Sverd-rup, Kristiansund og ordfører TolleifBeitrusten, Vinstra.

Fossekallen skal senere komme til-bake med en nærmere presentasjon avde nye hovedstyremedlemmene.

Aurland III —flomoverløpVHL skal bygge modeller av flomover-løpene i 3 dammer:

Vestredalstjern (1:40), Katlavatn(1:30) og Langavatn (1:20). Modelleneskal brukes til å dimensjonere overløp,sjakter og tunneler. Dessuten skal vur-deres plastring av utløpet for Katla-vatn.

Oppdragsgiver er Oslo Lysverker.

Lasse var borte i grannegarden og

leika. NO skulle han koma heim og eta,

og mor hans ropte på han:

Lasse!

Ikkje svar. Ho ropte ein gong til:

Lasse! Lasse!

Endeleg kom han.

Høyrde du ikkk at eg ropte?

spurde mora.

Nei, eg hoyrde det ikkje .for du

ropte tredje gongen, sa Lasse.

FOSSEKALLEN

Det var jo en gås!Fossekallens redaksjon bør gå i nærliggendevåtmarksområder

Jeg kikker gjennom siste nummer avFossekallen i lunchpausen og festermeg ved et fotografi av en innsjø såidyllisk og urørt at Naturvernforbun-det burde ta det i bruk på plakater somargumenterer mot kraftutbygging. Littoverraskende er det jo å finne ut atidyllen er 25 år gammel og kunstiginntaksmagasin.

Enda mer overraskende var det åbla om på neste side og finne portrettetav en «svane» som ifølge underskriftener tiltrukket av freden i disse vakreomgivelsene. Ikke skal jeg uttale megom sangsvaner, men hvis de ligner påsine nærmeste slektninger, må detvære et tilfelle av tiltrekning mellommotsetn inger.

Fuglen på bildet er imidlertid en Ca-nadagås og ifølge teksten er den utsatt imagasinet. Jeg kan godt tenke meg atd e n ikke frivillig har søkt freden ogensom heten.

Hvis redaktøren ønsker å studereCanadagjess i selvvalgt biotop, kanhan bare ta en tur i Frognerparken isin lunchpause. Men ta ikke med niste!Jeg er akkurat plyndret for min mat-pakke av et aggressivt gåsepar medfem vanartede barn, mens fjoråretsjyplinger sto i bakgrunnen og snadretom forverra levevilkår. Det tidligere sådominante svaneparet våget seg ikkeengang i land.

Hele bøllegjengen er flyvedyktig ogslett ikke «utsatt» i parken. De viseringen tegn til å foretrekke ensomhetenfremfor eksos, støv og skitt og lunsj-pakker.

Ett hvert desentraliseringsforsøkblir møtt av motstand og de har aldrihørt om «ikke vold».

Anne Christophersen

Så har vi atter en gang tatt oss vannover hodet — og til og med kommet iskade for å plassere en svane i vannet,en svane som altså ikke er noen svane,men en gås — en canadagås.

Det må være lenge siden, om detnoen gang har hendt, at en stakker

ikke-svane har Stelt til så meget hur-lomhei. Det oppsto den reneste gåse-gang til vårt uanselige redaksjons-krypinn, telefoner og skriftlige hen-delser strømmet på. Det ble svanensdød, kan man si.

Det første leserinnlegg (ovenståen-de) kom fra Anne Christophersen al-lerede samme dag som bladet kom ut,og hva kunne være mer naturlig enn athun på vegne av de mange, fikk ærenav å sette oss velfortjent på plass, sam-tidig om vi beklager manglende kunn-skaper om våre befjærede venner bådei luften og til vanns. Artikkelens forfat-ter er i hvertfall helt uten skyld, og kantrygt sies å ha alt sitt på det tørre.

Sverre SkaraBiotypisk medarbeider

p.t. Frognerdammen

PS. Vi forblir her i dammen til det fry-ser på for å se om stridens eple kan leg-ges på is.

D.u.

Gakk, ja — en (jærkan bli til ti høns,vet vi

Det ligger nesten i sakens natur atNatur- og landskapsavdelingen følteseg kallet i denne tunge stund. Denpositivitet og medmenneskelighet den-ne avdeling er besjelet med resulterte iden forsvarstale for redaktøren somher følger:

Hvem kjenner ikke H. C. Andersenseventyr om andungen som ble til enskjønn svane? I siste nummer av Fos-sekallen (nr. 6) har nok redaktørenufrivillig kommet i skade .for å plagie-re den store danske eventyrfortelleridet Canada-gåsa på side 4 feilaktigble beskrevet som svane.

Det er bedrøvelig at «Fossekallen»ikke skulle dra kjensel på Canada-

gåsas karakteristiske .fjærdrakt, mensom det heter: «Han kom til sine egne,men de kjente ham ikke!». Vi beklagerogså det inntrulne og erklærer hervedsvanen .for død og maktesløs!

Redaktøren vil imidlertid ikkestrekke seg så langt at han danser«Svanens død» på bordet i kantinen,slik det har blitt hevdet på enkeltehold! Vi støtter og respekterer hansstandpunkt — bl.a. av budsjettmessigegrunner.

K. 0. Hillestad m fi.

Selektiv uttapping framagasin i Alta-vassdragetI St.prp. angående Alta-utbyggingenstår det at utbyggeren kan bli pålagt ålegge et ekstra inntak i magasinet Vird-nejavri. Hensikten er å unngå at kaldtvann slippes ut i Alta om sommeren.Ved modellforsøket vil vi finne ut omdet er mulig med selektiv uttapping.

Oppdragsgiver er NVE/ Statskraft-verkene.

Roskrepp Kraftverk —falltap i tillopstunnelTilløpstunnelen til Roskrepp skal asfal-teres. VHL er bedt om å vurdere fall-tap med og uten asfalt, samt å leggeopp til kontrollmålinger ved ferdig an-legg.

Oppdragsgiver er Sira-Kvina Kraft-selskap.

Læraren: — Korleis døydde KarlXII?

Per: — Han vart overkøyrd.Læraren: Kva er det du seier?Per: Jau, det står i historieboka at

han ,fall under det norske ,felttoget.

14 FOSSEKALLEN

Statskraftverkenesdistriktskontor i Mo i Rana

I mange år har det vært et politisk mål å få mer variasjon i arbeidstil-budet rundt omkring i landet. Vi ønsker et mest mulig fritt yrkesvalg ogvalg av bosted, og de fleste vil nok helst bosette seg i nærheten av derde er oppvokst. Dette kan oppnås på mange måter, og en av dem er åøke antall statlige arbeidsplasser utenfor Oslo.

Man undervurderer ofte etnavns betydning, og derfor harnavnet «utflyttingssaken» fått lovtil å feste seg. Jeg tror dette psyko-logisk uheldige navnet er en med-virkende årsak til at saken har gåttså tregt.

Man behøvde ikke å flytte folkfra Oslo, for den sterke økningen iantall statsansatte hadde likevelgjort det mulig med betydeligvekst ute.

Endelig fant man et alternativsom ikke medførte store ulemper.For alle dem som er etablert i Osloog trives der, synes valget klart. Laoss først gjennomføre forslaget om15 — 20% utflytting av store stats-etater før man tenker på å utflyttesmå etater 100% .

Allerede i 1975 foreslo et interntutvalg i Statskraftverkene å opp-rette et distriktskontor i Mo i Ranamed prosjektene Vefsna, Saltfjel-let/Svartisen, Kobbelv og Hellemosom hovedoppgaver, se nr. 6. Det-te kontoret ville bli liggende nærprosjektområdene og på et stedmed vannkrafttradisjoner ogmangel på kontorarbeidsplasser.

Det ble antydet en bemanningpå ca. 50 NVE-ansatte etter få år.Hertil kommer ringvirkninger iform av økt oppdragsmengde tillokale konsulenter og leverandø-rer, både til de nåværende og tilnye som ville følge i våre fotspor.

For øvrig overlates til ranvæ-ringene selv å komme med ytterli-gere argumenter for et slikt di-

striktskontor. Derfor vil jeg nøyemeg med å kommentere enkelteinnvendinger mot.

Er det mulig å bygge opp etslagkraftig kontor?

Storbyene er ikke lenger så at-traktive som tidligere, og mangeforetrekker mindre byer. Rana harså mye å by på at med et fornuftiginformasjonsopplegg skulle detneppe by på store problemer åskaffe kvalifisert bemanning i lø-pet av en rimelig etableringstidselv om få eller ingen av nøkkel-personene i Oslo kan forventes åflytte 1000 km nordover. Ettermin mening er et annet spørsmålmer interessant:

Ville kontoret få nok å gjørepå lang sikt?

På samme måte som en univer-sitetsklinikk må ha tilstrekkeligstort pasientgrunnlag, måtte vårtdistriktskontor ha nok vannkraft.Av hensyn til det faglige, kan viikke spre oss for mye.

Imidlertid ville kontoret baremed Nordland som nedbørfelt hamer å gjøre enn nesten alle deandre norske kraftselskapene.

Dårlige kommunikasjoner.Gårsdagens svar passer ikke all-

tid på spørsmål om morgendagensforhold. På telekommunikasjone-nes område er det en rivende ut-vikling.

Derimot må det innrømmes at

Mo i Rana mangler førsteklassesflyforbindelse. Men tross alt harman jernbane og smållyruter, ogjo mer virksomhet, desto hyppige-re forbindelser.

Forresten er det viktigste å halettvint atkomst til prosjektområ-dene, og da utkonkurreres Oslo pånesten alle prosjektene.

DebattForslaget drøftes nå på topp-pla-

net i Statskraftverkene. Det er åhåpe at også andre vil delta i de-batten, både våre ansatte og Fosse-kallens lesere for øvrig. Særlig vel-komne er innlegg fra Nordlandfylke.

Erik Tøndevold

Lesere ved hovedkontoret er troliginteressert i hvordan dette forsla-get berører dem selv og deres ar-beidsoppgaver. I rapporten av sep-tember 75 fra p.pr. 7/NVE er detforeslått at følgende avdelingerog kontorer overfører arbeide tildistriktskontoret:

Vannkraft: SBA, SBG, SBP,SBS og SEA

Kraftledninger: SKAdministrasjon: SANår det gjelder spesialområder

med liten bemanning, advares motå dele fagmiljøet.

Det ble ikke vurdert hvor dist-riktskontoret burde plasseres iStatskraftverkenes organisasjon.

For vår egen del ville vi tro atkontorets leder burde ha fagsjefsta-tus og at man måtte være forsik-tig med å oppdele hans faglig un-derordnede i alt for mange båser.Ved sin side måtte han ha en kon-

FOSSEKALLEN 15

Fossekallen

Fossekallen enda en gang. Jeg tillatermeg å be redaktøren om litt spalteplassfor noen feriebetraktninger. «Avtrap-pende anonym» i Fossekallen nr. 5/79og notisen i ramme på baksiden av nr.6, som «nabo» til «God sommer»! Herhar tegneren truffet midt i blinken meden blid og avslappet generaldirektør,men som likevel har NVE, proble-mene og oss i tankene! Slik skal detvære!

Så tilbake til den lille påminnelsenøverst i høyre hjørne, slik skal det ogsåvære!

Ved hjelp av bare en side, og det densiste, er jeg enig med «Avtrappendeanonym» at Fossekallen er ikke bare

trist og tørr. Uten å skade den forrigeredaktøren, er jeg også enig medsamme at det er en ny kraft kommet tili Fossekallen. La det da være sagt, hanhar dagen (i relasjon til sin forgjenger),la oss hjelpe ham til å få for få dager.

Og hva kan vi videre være behjelpe-lig med å gjøre Fossekallen til?

Jo, i første rekke et slags «oppslags-verk» som stadig fornyes! Utvide detbindeleddet som nå er, til et enda

torsjef med ansvar for administra-sjonen for øvrig. Denne kontorsje-fen ville få spesiell stor betydning ietableringsfasen, og det kunne bli«kostbart» om man var for «gjer-rig» med hans plassering i lønnsre-gulativet.

Man burde studere opplegget forregionale kontorer i utlandet, foreksempel EdF i Frankrike ogENEL i Italia.

større og mer handlekraftig sådant. Vitrenger i høyeste grad mer informa-sjon, slik at vi kan forebygge å hørenytt fra NVE «på byen». Dette kanbare skje ved at hver enkelt av oss ikkeforblir i «den grå masse» som statsins-titusjoner ofte blir betraktet som. Detligger da i selve NVE's natur, at nett-opp denne etat burde være noe helt an-net enn bare en stat i staten.

Ikke mange andre etater, om det idet hele tatt finnes noen, har slike mu-ligheter som NVE til å komme i kon-takt med så masse mennesker i vårtland. Og på forskjellige felt. Når jegher fra mitt sted langt inne på viddatenker å fremheve hva vi har, får jegfaktisk svaret i form av spørsmål fradypet av det blåsvarte vannet jeg serforan meg: Hva er det vi ikke har? Noken gang siste side av nr. 6, vi har selvproblemene, det er verdt å ta med, davi bør løse disse i flokk.

Å være midtveis som jeg, hverkenung eller gammel, er vanskelig i da-gens situasjon. Helst vil du lytte til delivserfarne, men da får du lett de ungepå nakken, og så er du ute å kjøre. Såkretser tankene litt tilbake til barndomog ungdom. Dere som er helt unge idag, har dere i tankene noen gang allede muligheter som er av nyere dato?Mang en liten vassbygger ute i utkan-tene nådde aldri frem med sin viten-skap. I dag er dette tilgjengelig, viten-skap over vitenskap. En blir pådyttetenda mer vitenskap, om en bare vil.Som «Avtrappende anonym» er innepå, av deres åndelige og praktiske vi-ten, avgi litt til Fossekallen. Eller erdere i dagens samfunn redde for kri-tikk og motsigelser?

Hvis siste er tilfelle, så tramp i klave-ret.

Jeg har en økende tro på at skal enfå noe til, må det luftes gjennom pres-sen, slik at så mange som mulig får an-ledning til å komme med sin mening.På samme måten kan vi hjelpe til medå forme vår egen etat gjennom Fosse-kallen. Det kan da heller ikke være re-daktørens jobb bare å skaffe stoffetselv? Jeg er meget lite bevandret i jour-nalistikk og sådant, men tigger avisene

om stoff? En ser dog med glede noen«som kommer» (Helge Stange og Gun-nar Martinsens artikler). Mulig er detfjell-luften og ektheten jeg ser rundtmeg som minner meg om: «Så tagemot en utstrakt hand». De forsøker ialle fall — tonen kan ikke mistolkes —de appellerer til det beste i oss, hverpå sin kant.

Fremtiden ligger foran, alltid uviss,men delvis i våre hender, for det vi for-valter noe av det viktigste i vårt land.Jeg må vel innskrenke meg til å si noe iførste omgang, for det vi eksisterte jofør elektrisiteten kom. Men kan viunnvære den i dag? Nei! Det er velnærmest vårt eksistensgrunnlag.

Idet vi er mange som må gå sam-men for i alle fall å opprettholde detteeksistensgrunnlaget, så la oss dra lassetsammen i fordragelighet.

Alle er avhengige av alle, ingen tinger uvesentlig, alt teller i sammenheng.Kort sagt, vi trenger hverandres råd ogsunne kritikk, slik at vi utad kan si atvi vet.

Takk til vidda for en lun tenkendestund. Solen forsvinner der borte i ho-risonten, titter opp enda en gang somfor å markere at den er der likevel.Men så er den borte for i dag. Med tosmå ørreter i den ene hånden, griperjeg på nytt «nr. 6» med den andre, sernok en gang på vår blide og hyggeligeGd., og rammen i høyre hjørne:

«. . . og Fossekallen er stedet.»Fjellvandrer

Informasjon på arbeidsplasseneI møte i Arbeidsmiljøutvalget vedEidfjord-anleggene kom det fram at til-litsmennene ute på arbeidsplassene et-terlyste de tidligere tillitsmanns-infor-masjonsmøtene på arbeidsstedene. Et-ter de referat som forelå, var det barepå noen få arbeidsplasser at møter bleavholdt regelmessig.

Saken er nå tatt opp med avdelings-lederne for å få forholdet rettet på.

16 FOSSEKALLEN

Ø. Kjøll, M 29beste korrespon-danseskytter

Vårens korrespondanseskyting endtemed en overlegen seier for Ø. Kjøll, M29, som oppnådde hele 286 poeng. Ni-vået i denne konkurransen lå i det helemeget høyt, og flere skyttere lå tett op-punder 280.

Det var Mår BIL som denne ganghadde tatt på seg arrangementet - oggjennomførte det prikkfritt.

En nyhet ved denne korrespondan-seskytingen var, at blant de 53 delta-kerne også fantes to kvinner, og ar-rangørene håper dette kan være engryende opptakt til flere kvinner påpremielistene for ettertiden.

Resultater:

Damer:KI. I

I.A. Fjelldalselv,Ulla-Førre 2292. M. Krokedal,Ulla-Førre 209

Herrer:

Kl. II. A. Sæthre, Mår 2642. 0. Sævareid,Mår 261

K. Tjugen,M-29 2610. Ullern,Mår 260S. LarsenM-29 258H. Barstad,Tokke 257M. Havrevold,Ulla-Førre 2540. Pettersen,Glomfjord 254

9. 0. Abrahamsen, Mår 25310. J. Gundersen,M-29 25211.L. Børnick,M.29 25012. R. Heimark,Mår 24613.B. Austerslott,Ulla-Førre 24514.B. Stridsland,Ulla-Førre 24215. K. Sundøen,M-29 237

B.T. Lassemo,Tokke 23717. K. SørensenMår 235

Kl. 2-3-4I. B. Jensen,Ulla-Førre 279

J.E. Grepperud Mår 276T. Lilleland,Mår 271T. Bjørtuft,Mår 268H. Tandberg,M-29 268E.P. Mustikay,M-29 264K. Solvang,Mår 262

8. R. Haugerud,M-29 2609. J. Hernes,Tokke 247

10. K. Årdalen,Tokke 246

K1. 5-6-7

Ø. Kjøll,M-29 286J.P. Nesset,M-29 279R.J. Brevik,M-29 269H. Jakobsen,Mår 269

Etterkontrollav kraftverkVHL er engasjert i etterkontroll bl.a. ved de nyere kraftverkene i Glomma:

Sarp, Bingfoss, Funnefoss, Kongs-vinger, Braskereidfoss og Strand-fossen.

Oppdragsgiver er A/S Hafslund,Akershus E-verk, Hedmark Kraft-verk, Hamar, Vang og Furnes komm.kraftselskap.

Oksla Kraftverk -Tu nnelutslagRingedalsvatnVHL skal måle trykk-spenning, luft-mengder m.m. i forbindelse med etåpent tunnelutslag for Oksla kraftverk- Utslag i Ringedalsvatn.

Oppdragsgiver er Ing. Chr. F. Grø-ner.

FOSSEKALLEN

En hyllest tilfielletDa mennesket skaptes sto fjellet alt .fastsa Adam, og Eva forstoat dette var bildet på skaperens maktog sammen de priste sin Gud.Fra tidenes morgen har fjellet tatt deli naturens fantastiske spill,i lek og i alvor vil solen forblideg din evige trofaste brud.

Se mennesker gråter og mennesker lermens de stadig må slåss for sin .freddog du virker ensom, men likevel stolt,liksom vet at vi taper til sist.Ja, lengtende ser jeg mot tinden og vethvilke krefter som ligger på lur.Med spøkefull mine tross.farger og praktslår du til der det ventes som minst.

Din dronning hun vokter og kjenner seg velder med kjærtegn hun stryker deg ømt.Over•iskledde sider og ruvende stuphvor du helst ville ha hennes gunst,forklar meg du mektige ragende tindhvorfor mennesket ikke .forstår,at selv du må få lov til å trekke deg inni en sky når du kjenner .for det.

Så motta vår hyllest, stå frem som du erla ditt mektige sinne slå ut.La alt det som lever og gror i din favnstå som kongelig skrud på din .jord.Se reinsdyr som springer omkring når du lerog lar solen ta hånd om ditt vel,og mennesker hever sin røst til din prisi et samstemmig tindrende kor.

S. 0. Knudsen

Kalles refleksjoner:

Kjedelige veggerbetyr kjedeligemennesker?

«FOSSEKALLEN»v/Hr. RedacteurenCanaalvæsenetBox 5091MajorstuenOslo 3NORWEGEN

«Sett farge på til-væ relsen», sierMalermestrenesLandsforbund. Detførste forsøket gikki vasken, se nr. 6.Men Kalle gir segikke så lett og strørut et nytt forslag.

I denne saken må jeg stole på minekilder, for sjøl er jeg for treg til beins tilå kontrollere. Men som en skikkeligjournalist har jeg sjekka og dobbelt-sjekka med andre.

Hovedkontoret feira 1 5-årsjubil&tstille og rolig, og nå kan vi ikke lengersnakke om «nybygget». Men den dag idag står korridorveggene like naknesom første dagen, gul teglstein på denene og kvitmalt puss på den andre sidaav korridorene. Mange etater og be-drifter frisker opp veggene sine medbilder fra sin virksomhet. Hvor i rek-ken av lover og instrukser står det atnoe slikt er forbudt i NVE?

Kalle

Ærede Hr. Redacteur!Det er blevet efterlyst Reise-beskrifelser i Æders Blad.Herved oversendes een Situa-tionsrapport fra Holland. Derer icke indtil nu blevet observe-ret høie Fjelde, Bræer eller sto-re Vandfald i dette smukeLand. Dog haver vore Collegerher byget store Dæmninge og

lavet kunstige Vandlob — dogicke gjennom Fjeld som hos os.Electricitet produceres her paaeen ganske anderledes Maadeend hos os — ved Hjelp afstore Vindmoller (se Mod-staaende siide).

Høiagtelsesfuldt Hr. Myhruldbraaten

Store Grunnsjø —Meltingen og MosvikvannføringsmålingerI forbindelse med kraftutbygging iMosvik på Fosen skal VHL utførevannføringsmålinger ved StoreGrunnsjø, Meltingen og Mosvik forNord-Trøndelag E-verk.

Det kan senere bli aktuelt med mo-dellbygging ved muligens ett av vann-merkene.

18 FOSSEKALLEN

Med knall og fall

Å være ute og reise kan avstedkommeproblemer for noen og hver. I detetterfølgende gjengis utdrag av rap-port fra en tjenestereise til Engabreenog Engavann og de viderverdigheterNils & Nilsen ble til del. At det kan hasine sider å hente sitt brød viaNVE's lønningslister, synes megetklart.

MandagAvreise fra NVE kl. 17.20 for å nå fly kl.

18.05. Det var stor kø på Fornebo, og da viendeligfikk sjekket inn, kom tredje opprop.Vi hadde imidlertid 31 kg overvekt, sbm bletatt på min billett, og kr. 240, — måtte be-tales før billetten var gyldig. Jeg hadde litekontanter og ville betale med sjekk. Da detvar knapt om tid, hadde Tormod tatt minhåndbagasje, hvori min lommebok medkontobevis lå, og gått til .flyet. I skrankenville de ikke godta sjekk uten kontobevis,og jeg måtte hente min håndbagasje —flyet skulle vente. Men uten å ha betaltovervekten, kom jeg ikke til flyet hvor Tor-mod var og måtte returnere til skranken.Ekspeditøren måtte da konsultere sin sjefHun kom og sa de kunne ikke ta sjekken,og hun visste ikke hva vi skulle gjøre. Dahun for 4. eller 5. gang sa at det var veldigdumt å sende kontobeviset ut i flyet, holdtjeg på å eksplodere. Da kom han somhadde sjekket inn bagasjen og spurte omdet var noen problemer. Jo, det var da det,sa jeg, og ,forklarte som det var. Jeg sa jegreiste får NVE, og spurte den sist ankom-mende om han ut fra bagasjen kunne bek-refte det. Jo, han synes det så slik ut, oghan føyet til at flyet ventet. En ny sjef bletilkalt og jeg ble målt flere ganger før ende-lig sjekken på kr. 240, — ble akseptert.Flyet hadde da ventet på meg i 20 minut-ter.

Ankom Bodø litt forsinket og tok inn påCentral, hvor vi også traff Pettersson. Tokkontakt med helikopterflyveren, Lindstad,og avtalte for i morgen.

TirsdagAvgang med helikopter fra Bodø kl.

09.20 og landet på Engabreen kl. 09.50.Begge scooterne gikk straks, og vi dro av-gårde etter en halv time. Det var kommetI — 1112 m snø siden november. Vi satte utnye staker ved 61, 81, 97, 124, 101 og 121.Stakene ble satt på SO, som lå mellom 5 og7 m. På tilbaketuren stoppet den ene scoo-teren ved 81. Det var mye vind, og kaldt ogdet begynte å bli mørkt. Det derfor umuligå prøve å reparere, så vi måtte etterlateden.

OnsdagLå inne p.g.a. tett snøvær. Det dryppet

mye fra taket, og i løpet av dagen tørket viopp en hel bøtte med vann.

TorsdagVind og snøvær. Vi prøvde å nå 16, mendet var håpløst.

FredagVærfast p.g.a. vind og snofokk.

LørdagLå inne om formiddagen p.g.a. dårlig

vær. Ved middagstid letnet det litt og viskulle dra til 16. Jeg kjørte scooteren ut-over bakken fra garasjen der jeg haddekjørt for tre dager siden. Men under desiste tre dagers uvær var det blitt en ca. 4m høy loddrett skavl, og p.g.a. blindføre såeg den ikke før det var for sent. Jeg stupte

med scooteren utfor og falt på hodet ogknuste brillene mine. Jeg husker ikke fallet,da jeg svimte av. Jeg slo meg kraftig i nak-ken og måtte gå inn å legge meg. Tormoddro og grov sjakt ved 16.

SøndagPent vær. Jeg hadde store smerter i nak-

ken og kunne nesten ikke vri på hodet, oglå inne, mens Tormod grov ferdig sjaktenog tok tetthetsprøve ned til 6112 m.

MandagPent vær. Jeg hadde fremdeles store smer-

ter i nakken, men var litt bedre enn i går, men jeg måtte ligge inne. Tormod dro innor å få i gang scooteren som sto ved 81.

Men den andre scooteren stoppet på veienog ble stående ved 41. Hele dagen gikkmed til scooterne, men uten at han likk igang noen av dem.

TirsdagVi dro begge på breen for å få i gang

scooterne, men det var nytteløst. Vi måttedra pulken tilbake. Stake 37 ble besøkt påski.

OnsdagVi ryddet i hytten og gikk ned. 6 elger

var på isen da vi kom ned. Vi merket punk-tene ved vannet. Ankom Svartisen gård kl.15.15, og ringte til kontoret.

TorsdagArbeidet med opploddingen av deltaet.

Isboret som vi hadde fått .fra Johansen varhel ubrukelig. Vi fant et brebor i hytten somvi fikk.filt opp, og som da gikk bra. En

ble målt.

FredagRingte og bestilte nytt isbor fra H. Berg i

Bodø. Det ble lovet sendt express så viskulle få det sent i kveld. Arbeidet ved del-taet hele dagen og målte 2 profiler.

LørdagMålte 2 proffier ved deltaet. Boret røk

om ettermiddagen, så vi måtte gi oss. Varved breelvas utløp i havet og konstaterte atvannføringen der var mindre enn ved inn-løpet. En del vann må-derfor gå gjennommorenen som demmer opp vannet. Ingennytt isbor var kommet.

SøndagØsregn, kuling ,og + 6°C gjorde det

umulig å arbeide på vannet, og en trøst varat det ikke hadde vært aktuelt da vi ikkehadde noe bor. Om ettermiddagen gikk jegtil Harald Engen på Engen med breboret.Han arbeider på Rendalsvika og lovet åsveise det. For å komme til Engen måtte jegstedvis gå i sørpe til skrittet. Det gikk enrekke jord og snøskred ved Engavann ogved Holandsflord.

Man dagRegn og kuling. Fikk det reparerte bre-

boret om morgenen. Vi gikk inn til vannetpå ski. 100 mm regn i løpet av to døgngjorde det nesten håpløst å bevege seg in-nover og noen steder sank vi i issørpe tilskrittet med ski på benene. Vannstanden ivannet var steget med nesten I m og detvar et 20 — 25 cm sørpelag oppå isen. Detvar håpløst å arbeide ved deltaet, både pågrunn av forholdene på deltaet og på grunnav oss, da vi ikke kunne holde på å arbeidei isvann til knes. Vi måtte derfor nøye ossmed å berge utstyret og nivellere inn vårtmidlertidige fastmerke til bolten. Underdette arbeidet klarte jeg å falle ned i et hullvi hadde boret to dager tidligere som nuvar blitt så stort at jeg nesten kom helt nedidet. Like etterpå falt jeg gjennom igjen dajeg skulle i land fra isen. Limnigrafen blekontrollert og trukket. Utstyret ble brakttilbake til hytten og vi kavet oss tilbake tilSvartisen gård gjennom sørpen.

TirsdagOla ringte fra kontoret hvor der var be-

stemt at Tormod skulle bli igjen og jegreise. Jeg reiste kl. 11.15 fra Svartisengård og kom til Bodø kl. 19.00 og overnat-tet på Central. Tormod dro inn til vannet ogprøvde å fortsette opploddingen men detvar fremdeles dårlige arbeidsforhold ogmye overvann og det ble ikke mye gjort. Is-boret som ble lovet express på fredag kveld,ankom i ettermiddag.

FOSSEKALLEN

KostnadsbevissthetEn kommentar til HalvorMidtveits innlegg om nytteog kostnad i nr. 5/79. Hogskoledagane

4. og 5. oktober 1979

Det er meget for-tjenstfullt av Midt-veit å ta opp spørs-målet om nytte ogkostnad (kostnads-bevissthet). Jeg trorvi har mange an-satte som tenker isamme bane. Deter å håpe disse giruttrykk for sittsyn, enten det nåer i FOSSEKA L-LEN, arbeidsmiljø-utvalgene, eller iden daglige ar-beidssituasjon.

Det er særligviktig at disse tan-ker kommer fremi planleggingsfa-sen. Her er Midt-veit og hans fagavdeling nå sterkereinne i billedet enn tidligere. De erblant annet med i prosjektgrupper, ogfagavdelingens arbeidsmiljøutvalg skalogså uttale seg om alle nye prosjekter.

La oss hver på vår kant vurdere omnytte og kostnad står i forhold til

OnsdagJeg reiste .fra Bodø kl. 08.30 medTormod fortsatte opploddingen på Enga-

vann. Forholdene var litt bedre. Kalderevær hadde gitt en isskorpe som bar medski.

TorsdagTormod fortsatte opploddingen av del-

taet. Under arbeidet falt han i vannet, menhan hadde med skffi.

FredagTormod sammen med Steinar Johansen

gjorde ferdig opploddingen på deltaet. Hanreiste fra Svartisen gård kl. 15.30 og komtil Bodø kl. 23.00 og overnattet på Central.

LørdagTormod var i Bodø. P.g.a. skoleferie var

det ikke plass hverken på tog eller .fly, oghan kom seg ikke av gårde.

SøndagTormod var i Bodø. Han fikk plass på et

ekstrafly fra Bodø kl. 17.00 og kom til Oslokl. 18.15. Nils

You spend a billion here,a billion there —the first thing you knowits adds up

, • •

hverandre. Litt spart her og litt der,så vil «Mange bekker små gjøre enstor å».

Eller for å si det som vedstående,sakset fra Teknisk Ukeblad.

R. Johnsen.

Årsberetningen 1978Årsberetningen kom 13/7, dennegangen i ny skikkelse, kfr. nr. 1. Ettervår mening burde NVE delta i kon-kurransen om Farmandprisen. Mendet krever at beretningen trykkes in-nen utgangen av mai.

Flommen i JostedalenAv hensyn til fremtidig drift av Leir-døla kraftstasjon og ,planleggingen avBreheimen-utbyggingen vil Statskraft-verkene sørge for at flommen bliranalysert. Vi håper å bringe mer inr. 8.

Norsk Landbruksakademikerforbundog Norges Landbrukshøgskole innbyrtil Høgskoledagane 1979.

Høgskoledagane er opne for alle.Siktemålet med desse dagane er å fåklårlagt best mogleg dei- emna somblir tatt opp til drøfting, både frå einteoretisk og frå ein praktisk synsstad.Høgskoledagane er på denne måtenein lekk i arbeidet med å skapa kon-takt mellom høgskolen, kandidataneog samfunnet meir allment.

Det er ei landbrukspolitisk mål-setjing at det skal dyrkast opp ca.80 000 dekar jord årleg fram til 1990.I fjellområda ligg det store areal medjord som kan dyrkast. Det er vist iforsøk at det kan takast gode fårav-lingar i desse områda, og somme byg-der haustar alt nå ein vesentleg del avfôret sitt i fjellet. Slik dyrking må einlikevel vurdera mot andre måtar ånytta fjellet på. Dyrking i fjellet reiser6g mange spørsmål av biologisk, tek-nisk, økonomisk og landbrukspolitiskart som det er viktig å få klårlagt.

Vi vonar at det emne og programsom er valt for Høgskoledagane i år erav interesse for mange, og vi ønskjervel møtt i høgskolen si storstove —AUD. MAX. — 4. og 5. oktober1979.

Arne Hogstad Formann i Norsk

Landbruks-

akadem ikerforbund

Gro Harlem BrundtlandStatskraftverkene

I «Fredagsklubbens» regi var miljø-vernminister Gro Harlem Brundtlandtil stede i Statskraftverkene hvor hunforedro om bl.a. vannressursforvalt-ningen. De utredninger vi står overforstiller store krav til faglig dyktighet,politisk innsikt og — først og fremst— vilje til nytenking i en tid preget av

sterke utfordringer når det bl.a gjeldervår fremtidige energipolitikk.

Vi kommer nærmere tilbake tilstatsrådens foredrag.

c •

Ola M. Heide Rektor ved Norges

Landbruksskole

20 FOSSEKALLEN

— Møteplass for bil(Der!

Dette utilsiktede, men meget slående motiv er hentet et sted i Valdres avfagsjef Knut 0. Hillestad

Sandsavatn —Tunnelutslag undervannTunnelutslaget mot Sandsavatn skalutføres på ca. 50 m dypt vann. Det skalutføres mot lukket system, dvs, at dener stengt av med en luke ca. 150 m in-nenfor utslagsproppen. Denne luka erkpnstruert for trykkbelastninger inntil10 bar (100 mVs).

VHL utfører modellforsøk som om-fatter:

Maksimal trykkstigning etter utsla-get med forskjellige salvetverrsnittMassetransporten innover i tun-nelsystemet (fra salva)Undersøke hvilken vannfyllingsom gir minst massetransport ogvirker gunstigst på trykkstigningenSålerensk. Hva kan skje om dennesløyfes?

Oppdragsgiver er NVE/S.

Rånåsfoss kraftverk— modellforsøk

VI-IL skal bygge en modell i målestokk1:50. Den blir 90 rn2 stor, og skal løsedisse problerriene:

Utforming av tilløp og avløp vedkraftverketPlassering og utforming av len-searrangement for tømmerfløtingKalibrering av lukene i dammenDiverse målearbeider

Oppdragsgiver er Akerhus Elektrisi-tetsverk.

Steinsland kraftanlegg— flomløp-omløp

VHL har bygget en modell som skalbrukes til å forme et overløp med enavløpskurve tilpasset en oppgitt, natur-lig avløpskurve. Dessuten skal model-len nyttes til å dimensjonere flomkana-len og overgangen til sjakta.

Oppdragsgiver er Bergenshalvøenskommunale kraftselskap.

Vannføringsmålingeri Øvre Orkla/YaFor Trondheim E-verk skal VHL ut-føre vannføringsmålinger i Orkla ogYa henholdsvis ved Næverdal Bruvannmerke og Yset Bru vannmerke.

Målingene må ses i sammenhengmed utbyggingen av Orkla/ Grana.

Liten interessefor førstehjelp

Fra arbeidstakernes side er det vist li-ten interesse for forstehjelpskurs somvernelederen hadde lagt opp i Osa-om-rådet.

Da saken var oppe i Arbeidsmiljout-valget for Eidfjord-anleggene, ble detsagt at kursene hadde vært for lite an-nonsert, og at man nå har tatt kontaktdirekte med tillitsmennene i Osa-områ-det for å få rettet på det.

FOSSEKALLEN 21

Formannen i EIL:

Advarer mot mindre krafttilgangenn distriktene anser ønskeligI sin åpningstale til generalforsam-lingen i Elektroinstallatørenes Lands-forbund (EIL) i Loen 14. mai, sa for-bundets formann, overing. Kjell Aune,Trondheim, blant annet:

Energidebatten i Norge må for-tone seg underlig for alle andre ennnordmenn. Mens hele verden etter ol-jekrisen i 1973 har arbeidet for å gjøreseg mindre avhengig av olje, har vi iNorge fortsatt å diskutere elforbruket,eller kanskje ennå riktigere, elproduk-sjonen. Dette til tross for at elproduk-sjonen i Norge foregår med den typeenergikilde som hele verden søkeretter, nemlig en fornybar og forurens-ningsfri kilde: vannkraft.

Om den økonomiske situasjon saAune:

Den internasjonale økonomiskekrise som hadde sitt utspring i olje-priseksplosjonen i 1973, har vist seg åvære langvarig og hårdnakket.

Vi kjenner alle til de alvorlige pro-blemer som store deler av vår eksport-industri — skipsbyggingsindustrien— og skipsfarten har hatt og fortsattkjemper med.

Den motkonjukturpolitikk somRegjeringen har ført, har ikke vært re-alistisk i den forstand at den har frem-met en utvikling som gir det privatenæringsliv bedre muligheter for ådrive lønnsomt. Jeg ser ingen muligheti det lange løp til å subsidiere seg bortfra det forhold at inntektene av vårvirksomhet må dekke kostnadene.

En vesentlig faktor her er lønnskost-nadene pr. produsert enhet, som i fire-årsperioden 1974 — 77 under ett bleforverret med ca. 25 — 30 % enheter inorsk industri, i forhold til våre vik-tigste handelspartnere.

Regjeringen la derfor i annet halvårav 1978 opp til en strammere økono-misk politikk.

Den økonomiske krise har medførtbetydelig nedskjæring av investering-ene i næringslivet og reduksjon i bygg-og anleggsvirksomhet — bortsett fra ioljevirksomheten.

På denne bakgrunn kan det synesselvmotsigende når jeg sier at mar-

kedssituasjonen i elinstallasjons-bransjen har hoidt seg på et høyt nivå.

Forklaringen ligger i flere forhold.For det første ligger vår bransje på

flere felter etter i tid når det gjelder in-ternasjonale konjunktursvingninger.

Mange av våre medlemsbedrifterble rammet av skipsbygningskrisen,men • oljevirksomheten ble «den red-dende engel» hva beskjeftigelsenangår.

For det andre var en rekke store in-dustrianlegg under utførelse. Det tartid å gjøre dem ferdige. Denne siden avsituasjonen melder seg først nå for ossnår nye prosjekter av større omfangikke lenger foreligger.

Aune tok for seg kostnadsutvik-lingen innenfor installasjonsbransjen,og sa:

— Konkurransen på anbudsmarke-det er blitt meget hard. Ser vi på kost-nadsutviklingen i vår bransje, adskillerden seg ikke fra utviklingen generelt.

Lønnsøkningen 3. kvartal 1974 —3. kvartal 1978 var for voksne menn ialt 65 % — mens den i elektrisk instal-lasjon var 62 % . Prisstigningen isamme tidsrom var 47 % ifølge prisin-deksen, mens vår materialprisindekssteg med 45 % .

Situasjonen for vår bransje er derforden at mange bedrifter står overfor envanskeligere økonomisk situasjon ennpå lenge hva lønnsomheten og beskjef-tigelsen angår i tiden som kommer.

Om den tekniske utvikling sa han:— Et lyspunkt i vår elektriske hver-

dag er den tekniske utvikling som skjerpå mange områder. Det gjelder bådedet tradisjonelle materiell, nytt materi-ell, nye metoder og systemer.

Den nye teknikk, logiske styringer,mikroprosessor, pneumatikk etc. leg-ger forholdene til rette for ytterligereautomasjon av produksjonsprosesseneog mer rasjonell teknikk i en langrekke anvendelsesområder og næ-ringer.

Her kommer mange faktorer inn.For å nevne noen, kan vi henvise tildet generelle behov for energiøkono-misering og de krav som intern og ek-stern .miljøutvikling fører med seg,

klima — lysregulering, varslings-, sty-rings- og kontrollanlegg på en rekkefelter.

Fremfor alt ligger som nevnt mulig-hetene i automasjon av produksjons-prosessene. En substitusjon av høyearbeids- og driftkostnader med auto-masjon byr på store gevinster for næ-ringsliveet på en lang rekke områder.

På dette felt: Ny teknikk nyemarkeder, ligger det en meget stor ut-fordring til installatørene i tiden frem-over. Dette er en oppgave som kallerpå stor innsats til felles beste for allesom er engasjert i elektrisk installa-sjonsvirksomhet i vårt land.

Om energiforsyningen som syssel-settingsfaktor sa Aune:

Vi representerer 730 bedriftermed et samlet antall sysselsatte påI 5 000 personer. Rundt regnet er detlike mange i arbeid med elektriske in-stallasjoner, som i den direkte elforsy-ning av produksjon og distribusjon.

Elforsyningen totalt omfatter såle-des vel 30 000 sysselsatte i landet. Her-til kommer materialfabrikasjon, im-port, engros- og detaljhandel.

Ytterligere kan nevnes at oljesekto-ren i vårt land, hvor vår bransje ogsåer sterkt engasjert, omfatter ca. 30 000sysselsatte.

Energiforsyningen i vårt samfunnomfatter derfor mer enn 60 000 sys-selsatte og er en av de vesentligstenæringer i samfunnet.

Avslutningsvis kommenterte hankraftsituasjonen:

Elverk som ikke ser seg i stand tilå skaffe tilfredsstillende dekning i sittfastkraftforbruk, vil måtte overveie til-tak for å begrense fastkraftforpliktel-sene. Dette vil i praksis som regel føretil bruk av oljeprodukter til formålsom burde vært dekket med elektriskkraft. Dette er det motsatte av energiø-konomisering.

Vi gir vår fulle tilslutning til det somgjøres for energiøkonomisering, menmå advare mot å legge for stor vekt påtilfeldige svingninger i etterspørselenetter elektrisk kraft. Hensynet til leve-randører og entreprenører, ja, hele el-forsyningen, tilsier dette. Arbeid for

22 FOSSEKALLEN

Gjødsel-kraftverketstartes i november

I november vil gjødsel-kraftverket pågarden Kydland ved Varhaug kunnestartes opp for prøvekjøring, og franyttår er det meningen å la det bok-stavelig talt gå for full gass — nemliggjødselgass. Det blir første bio-gass-kraftverk i Norge og det mest profe-sjonelt bygde i Norden.

Den store siloen der gjæringen skalforegå, står nå ferdig støpt på gardenKydland, hos bonde Sverre Ånestad.Rundt den er veggene til maskinhusetpå plass. Det hele vil framtre som ettilbygg til driftsbygningen.

Denne uken var planleggings- ogbyggekomiteen på befaring og haddemøte. Forskningsplanen for 1980 erså godt som ferdig utarbeidet. Det skalkjøres forskningsprogram i flre år.

Formannen i komiteen er professorTor Arve Pedersen ved landbruks-høgskolen på Ås. Han er professor imikrobiologi. Med ellers er forskerOddvar Tjernshaugen, Anne-LiseDons fra Miljøverndepartementet, fyl-kesveterinær Sigurd Ladaal og initia-tivtakeren, elektrokonsulent Ivar Sør-reime.

Svar på EkofiskDet var Sørreime, sammen med

disponent Rolf Auestad i Hå ByggA/S og bonde Reidar Husveg, sombegynte med å la en gjødseltank ståog lage gass i fiøset til Husveg med

energiøkonomisering og for mer fleksi-bel tilpassing mellom produksjon ogforbruk er meget tidkrevende. Det ad-vares mot å overvurdere resultatene avdette arbeid på kort sikt.

På bakgrunn av dette vil jeg igjenadvare mot å ta sikte på en vesentligmindre krafttilgang enn det de ansvar-lige for kraftforsyningen i de enkeltedistrikter anser ønskelig, sa overing.Kjell Aune til slutt.

(E'Ll)

gassflamme. Varhaugs svar på Eko-fisk, vitset folket.

Samtidig eksperimenterte de medvindmølle, men fant ut at dendansk-produserte vindmølle var feil-konstruert og la prosjektet på is sålenge. Nå viser seg seg, ifølge danskeaviser, at konstruktøren av dennevindmøllen er en bløffmaker, og deter blitt en skandale i Danmark. Ingenav hans vindmøller virker lenger. Detfant de altså ut av straks på Varhaug.

Gjødsel-kraftverket skal nok virke.Det vil koste tett oppunder 400 000kroner, som er reist av staten, nemligfra Olje- og energidepartementet,mens Norges Landbruksvitenskapeli-ge Forskningsråd er ansvarlig forprosjektet. Miljøverndepartementet ga90 000 kroner til planleggingen.

Forste i NorgeProfessor Pedersen sier til A ftenbla-

det at første året blir det viktigste å fåbiogass-produksjonen i gang og holdeden gående. Utgangspunktet for an-legget er liknende anlegg i andre skan-dinaviske land, først og fremst Dan-mark, samt i USA. Det er ikke bygdnoe slikt i Norge før, og det er myeman ikke vet på området. Å få maksi-mum gassproduksjon uten stans inorsk klima, kan by på problemer. IDanmark stoppet alle gjødselgass-anleggene siste vinter da det var såkaldt og blåsende.

Pedersen setter sin lit til de lokaleplanleggere og entreprenører når detgjelder å isolere anlegget og få det til ågå i Jærklima.

Forsøket hos Reidar Husveg visteat det går an å få til gassproduksjonav norsk blautgjødsel fra dyr som stårmye inne. I Danmark er forholdeneannerledes, gjødselen likeså.

Problem - loserForsøk for å finne ut om gjødse-

len blir sykdoms- og ugrasfri kommeraltså senere?

Ja, de må det. Vi må først få engod gassproduksjon. Det ser ellers ut

til at Miljøverndepartementet anser atå løse miljømessige problemer om-kring blautgjødsel som det viktigsteved hele prosjektet.

Ivar Sørreune sier at nå går opp-byggingen av kraftverket helt etterplanen og tidsskjemaet, og i septem-ber kan monteringen av utstyret be-gynne.

Siloen skal sprøyte-isoleres og delesi to slik at to forsøk kan kjøres samti-dig.

Anlegget vil utnytte gassen til ådrive et lite gasskraftverk på 15 kilo-Watt. Den utgjærede blautgjødsel bliren luktfri, fin gjødsel som kan brukesi kjøkkenhager om så er. Den minkertjue prosent i volum under gjæringen.også griselort kan brukes.

Anlegget er nå godkjent av de flesteinstanser, også sprengstoffinspek-sjonen.

Ikke kraftbonde ennåSverre Ånestad blir ikke «kraftbon-

de» ennå. Han har de første fire årikke annet med anlegget å gjøre ennat han holder tomt og møkk, menskal nok overta kraftverket etter atforskningsprogrammet er gjennom-ført.

Da vil bøndene trolig hos Land-bruksselskapet kunne få ferdige teg-ninger til gjødselkraftverk, og et sliktanlegg vil da koste langt mindre enndette forskningsanlegget.

Det er regnet ut at et slikt kraftverksvarer seg alt i dag hvis man brukeren del av energien som varme direkte.Å produsere utelukkende støm girstørre strømpris enn elverket tar.

Sverres far, den kjente kommune-politiker Karsten Ånestad, kunne un-der befaringen ikke dy seg for å fortel-le om da han for 50 år siden slo segned som bonde på Kydland og naboe-ne flirte og sa:

— Han sede'kje lenje på Kydland,han, så sleppe kyd'ne på kjelvåskriver Stavanger Aftenblad.

Ola

FOSSEKALLEN 23

Returadresse: Fossekallen,Postboks 5091 — Maj.Oslo 3.

Dette er Fossekallen nr. 7 —1979, og første nummer ettersommerferien. Den som måtteha noe på hjertet som må væremed i nr. 8, må ikke nøle etsekund med å avlevere produk-tet til redaksjonen. Fristen forinnlevering av stoff utløpernemlig i disse dager. Derfor —grip straks pennen fatt og hjer-telig velkommen med dinesynspunkter. Fossekallen erstedet!

Vi gjør også merksam på atfrist for innlevering av stoff tilnr. 9/79 er 5. oktober. Den børnoteres med OBS! Husk tidengår fort.

NVE's personaleEndringer i mai

og juni 1979

Fratredelse med pension:Fosmann, HenrikHagen, SimenMøllerud, Tore T.

Nytilsatte:Arstad, SynnøveBakke, GreteBakken, TorleifBugten, Arnt G.Egeland, ErlingEndrerucl, Per ErikEngen, OttoHomeide, Ove M.Høidal, John BerntLjostad, TorjusLysfjord, TerjeMadsen, LarsMarken, IvarMarken, SveinMasteholtet, BirgerMelin, MirjamOdden, OddvarPedersen, Svein ErlingPensgård, JohanRafoss, Tor AudunRiber, MagneRøang, WencheSchaulund, BritaSkår, ArneSæle, Bjørn MikkelSærsland, HaraldSæter, AndersWeng, Hilde

Avansernent og opprykk:A Istad, KjellBertelsen, RandorBevreng, TorkellBrænd, Ellen

Avd.ing. SBGKtr. ass. SAAMaksinm.ass. InnSet-verkeneAvd.ing. SBGMaskinm.ass. Gjøvik trafostasjonMaskinist Vestlands-verkene Montasjeleder Nore-verkeneIngeniør SKGMaskinist Innset-verkeneMaskinist Tokke-verkeneAvd.ing. SDRLærling Nore-verkeneFagarbeider Område 3Fagarbeider Områder 2Lærling Flesaker trafostasjonKtr. fullm. ET 4Fagarbeider Område 3Maskinist Innset-verkeneFørstesekretær ESFMaksinm.ass. Feda tradostasjonMaskinist Vestlands-verkeneKtr.ass. SAAAvd.ing. SBPMaskinist Vestlands-verkeneSkiftingeniør Vestland-verkeneMaskinist Smestad trafostasjonOvering. VUKtr.ass. SAA

Konsulent AJMaskinm.ass. Innset-verkeneIngeniør SKS Førstektr.fullm. VH

Deilkås, JohnDille, LeifEvensen, Bjørn DagGjerde, Per OddHeikkinen, BørjeKnutsen, Rolf GeirKotheim, SteinNordhus, IngolfSkogheim, OlavStabell, KnutSøderlund, PerSøfting, Kurt E.Thomassen, BernhardWangensteen, IvarAanestad, Helge

Fratredelse, annen:Bøhle, TorillGotaas, ToreGroven, KristianHaslund, DagfinnHeggenes, Åse T. V.Holmøy, RolfKruge, HaraldRoald, NilsSlettvold, BrittVigdal, OveViken, Gry HaugeØye, Kirsten

Avd.ing.Avd.ing.Overing.Avd.ing.Avd.ing.Overing.Avd.ing.Maskinm.ass.Avd.ing.Overing.Avd.ing.Maksinm.ass.MontasjelederOvering.Overing.

FagarbeiderMaskinmesterMaksinm.ass.

Ktr.ass.Adm.sekretærAvd.ing.Maskinm.ass.Ktr.ass.Avd.ing.IngeniørKonsulentKtr.fullm.Adm.sekretærKtr.ass.Ktr.fullm.

Vestlands-verkeneSPKSKLSDRSKSSKASDSInnset-verkeneSDSSKGET 2Innset-verkeneInnset-verkene

SEA

Innset-verkeneNore-verkeneNore-verkene

SAAESFKristiansand trafostasjonTokke-verkeneKjela-anleggetSEVVHIESFAPSAAVAEidfjord-anleggede

Trykk: Haakon Arnesen AIS, Oslo