Broch og P. Gurholt (2011) FRILUFTSLIV FOR ALLE- FRIVILLIG ORGANISERING OG AKTIVITETSFREMMENDE...

Friluftsliv for alle?FRIVILLIG ORGANISERING OG AKTIVITETSFREMMENDE ARBEID FOR BARN OG UNGE MED FORSKJELLIG ETNISK BAKGRUNN 1991 - 2011

Tuva Broch // Kirsti Pedersen Gurholdt

Frivillig organisering og aktivitetsfremmende arbeid for barn og unge

med forskjellig etnisk bakgrunn 1991-2011

FRILUFTSLIV FOR ALLE?

2011

Tuva Broch og Kirsti Pedersen Gurholt

Stimulering til deltakelse i friluftsliv har de siste 20 årene vært definert som en offentlig målsetting og en av flere hovedoppgaver for landets 20 interkommunale frilufts-råd organisert gjennom Friluftsrådenes Landsforbund (FL). Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) startet tidlig med å arrangere friluftslivsaktiviteter i skolen i form av kurs og tilbud for barn og unge, lærere og aktivitetsle-dere, og medvirket i utviklingen av FLs konsept Læring i friluft. De siste 10 årene har friluftslivsaktiviteter for barn og unge med tilknytning til etniske minoriteter kommet i forgrunnen. Arbeidet med å sammenstille, bearbeide og drøfte OOFs erfaringer fra aktivitetsstimulerende friluftslivstil-tak rettet mot barn og unge med ulik etnisk bakgrunn, er finansiert av Direktoratet for naturforvaltning med til-skudd fra OOF og Friluftslivets fellesorganisasjon. Arbeidets siktemål har vært tosidig: Andre friluftsråd, organisasjoner og kommuner skal kunne dra nytte av erfaringer, kompetanse og kunnskap som OOF har ut-viklet og arbeidet skal gi OOF grunnlag for å utvikle nye kunnskapsbaserte strategier og aktivitetstiltak.

FORORD

Sosialantropolog Tuva Broch har vært ansvarlig for å sys-tematisere data om gjennomførte aktiviteter, deltakere, samarbeidspartnere og organiseringsformer. Hun har bearbeidet erfaringer og refleksjoner til en allment til-gjengelig rapport. Arbeidet er utført våren 2011, i nært samarbeid med ansatte i OOF og Kirsti Gurholt Peder-sen, nestleder i OOFs styre fra 2010 og professor ved Seksjon for kroppsøving og pedagogikk, Norges idretts-høgskole. Pedersen Gurholt har hatt hovedansvaret for utformingen av rapporten, den historiske innledningen og oppsummeringen og er ansvarlig for rapportens fagli-ge kvalitet. Hun har ikke vært personlig involvert i OOFs aktivitetsarbeid. Det er mange som har bidratt til rapporten: deltakere, aktivitetsledere, ansatte i OOF og andre friluftsråd, til-litsvalgte i OOF og offentlig ansatte. En stor takk til alle. Ansatte i OOF har vært behjelpelig med å fremskaffe his-torisk dokumentasjon og kontakt med aktivitetsledere, deltakere og tillitsvalgte i samarbeidsorganisasjoner. En særlig takk til kontoransvarlig Truls Bjerke for verdifull informasjon, refleksjon og detaljkunnskaper.

Oslo, 30. august 2011

Hans-Petter Aas Styreleder i Oslo og Omland Friluftsråd

Utgitt av:

Oslo og Omland Friluftsråd

Storgata 28

Postboks 8896,

Youngstorget

0028 Oslo

Telefon: 22178400

Telefaks: 22178401

ISBN: 978-82-990841-2-3

Trykkeri: ilas

Layout/Design: LOUD AND CLEAR

© 2011. Publikasjonen kan siteres fritt etter vanlige regler for kildehenvisning etter lov om opphavsrett.

© Forside bilde: Karl Gustav Meyer. Øvrige bilder er fra www.frigo.no og OOFs arkiv.

Alle bilder har samtykke fra fotograf og fotograferte (eventuelt foreldre).

INNHOLD

AKTIVITETSSTIMULERENDE FRILUFTSLIVSARBEID ........................................................................................... 1NASJONALE FØRINGER ..................................................................................................................................................... 1

REGIONALE INITIATIV OG ERFARINGER .......................................................................................................................... 3

RAPPORTENS MÅL OG METODER .................................................................................................................................... 4

EN NY RETNING TAR FORM: BARN OG UNGE UT I MARKA ................................................................................. 11PILOTPROSJEKT ................................................................................................................................................................ 12

VIDEREFØRING OG AVLEGGERE ...................................................................................................................................... 13

MILJØFORSTÅELSE GJENNOM TVERRKULTURELL SAMHANDLING I NATUREN ............................................. 19FRILUFTSLIV, INTEGRERING OG INKLUDERING .......................................................................................................... 19

FRILUFTSORDBOKA .......................................................................................................................................................... 21

PILOTPROSJEKT ................................................................................................................................................................ 22

PROSJEKTGJENNOMFØRING .......................................................................................................................................... 25

VIDEREFØRING OG AVLEGGERE ...................................................................................................................................... 27

FRILUFTLIVSKVALITET ........................................................................................................................................ 29PROSJEKTGJENNOMFØRING .......................................................................................................................................... 29

VIETNAMESISK NETTVERK .............................................................................................................................................. 30

MINORITETSKULTURELLE PRAKTIKANTER HOS FRIGO ........................................................................................... 32

ERFARINGER OG VURDERINGER .................................................................................................................................... 37

OSLO SPORTSKLUBB ............................................................................................................................................ 39TUSEN PAKISTANERE I SKOGEN .................................................................................................................................... 40

MED PAKISTANSK KVINNEFORENING PÅ TUR ............................................................................................................ 41

ERFARINGER: REKRUTTERING, VEILEDNING, ORGANISERING ................................................................................ 44

NATUREN SOM MØTEPLASS FOR ULIKE KULTURER .......................................................................................... 51BÆRUM KOMMUNES FLYKTNINGTEAM ........................................................................................................................ 51

FRILUFTSLIV OG FAMLILIELIV PÅ LANGÅRA ............................................................................................................... 52

OSLO VOKSENOPPLÆRING ............................................................................................................................................. 56

FRILUFTSLIV FOR ALLE? ...................................................................................................................................... 61ORGANISERING, SAMARBEID OG ERFARINGER .......................................................................................................... 61

REKRUTTERING AV MÅLGRUPPER ................................................................................................................................ 61

NATUROPPLEVELSER OG MILJØFORSTÅELSE - INKLUDERING OG LIVSKVALITET ............................................. 63

BEHOV FOR FORUTSIGBARHET OG KONTINUITET ...................................................................................................... 64

VEIER VIDERE ..................................................................................................................................................................... 65

REFERANSER ........................................................................................................................................................... IFORKORTELSER ...................................................................................................................................................... II

VEDLEGG: 1: GJENNOMGANG AV AKTIVITETER FOR BARN OG UNGE VED OOF FRA 1988-2010 ............................................ III

2: FINANSIERING OG ANTALL DETAGERE 1991-2011 ................................................................................................ VIII

Gjennom friluftsliv dannes et grunnlag for miljøvernholdninger, bedre helse, økt livskvalitet og bærekraftig utvikling”

(DN 1991, s.3)

1

NASJONALE FØRINGER 1986 er et merkeår i friluftslivets politiske historie. Mil-jøverndepartementet (MD) legger frem den første na-sjonale meldingen for friluftslivspolitikken. Gjennom St.meld. nr. 40 (1986 – 1987) Om friluftsliv fremhever regjeringen at den “ser det som eit viktig mål å styrkje friluftslivet som ein naturvennleg fritidsaktivitet som fremjar helsa og skapar trivsel”. Og for å “fremja tryggleik og ferdselskultur vil ein leggje auka vekt på å stimulere til friluftsliv gjennom rettleiing, opplæring og informasjon” (MD 1986, s.6-7). Dette er nye politiske mål som uttryk-ker en erkjennelse av at det eksisterer et økende behov for systematisk og organisert opplæring i friluftsliv. Behov som forventes å bli sterkere på grunn av markerte sam-funnsendringer frem mot tusenårsskiftet.

Stortingsmeldingen innebærer en utvidelse av det frilufts-livspolitiske arbeidsfeltet. For å realisere de nye målene vil Miljøverndepartementet utvikle samarbeidet med frivil-lige organisasjoner og interkommunale friluftsråd (MD 1986). Etter initiativ fra den gang nyetablerte Friluftsrå-denes Landsforbund (FL stiftet 1986) og Friluftslivets fel-lesorganisasjon (FRIFO stiftet 1989), følger Direktoratet for naturforvaltning (DN) opp med å utarbeide en 10-årig handlingsplan kalt Friluftsliv mot år 2000 (DN 1991). Planen formulerer praktiske, resultatorienterte tiltak for å stimulere til mer aktivitet og definerer blant annet Barn i natur og Friluftsliv i skolen som nasjonale satsingsområ-der. Prioriteringene blir begrunnet i en generell nasjonal satsing for å bedre barns oppvekstvilkår. DN viser også til St.meld.nr. 46 (1988 – 1989) Miljø og utvikling (MD 1988) og oppsummerer: “Gjennom friluftsliv dannes et grunnlag for miljøvernholdninger, bedre helse, økt livs-kvalitet og bærekraftig utvikling” (DN 1991, s.3).

Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) er landets nest eld-ste og nest største friluftsråd; en paraplyorganisasjon og et samarbeids- og kompetanseorgan for friluftsliv med nitten kommuner, to fylkeskommuner og 40 frilufts- og

naturvernorganisasjoner som medlemmer. Virkefeltet spenner over 1700 km2 skogområder i landets tettest be-folkede område med formål, i følge vedtektene (§1): “å arbeide for at alle skal kunne drive friluftsliv som helse-fremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen forøvrig.” Siden stiftelsen i 1936 har det “å sikre og bevare Oslomarka for friluftslivet” – sikre stier og turveier og “utarbeide en hovedplan for fredning av de viktigste friluftsarealer”, vært rådets ut-talte hovedsaker (OOF 1937, s.5). I tråd med utvidelsene i den nasjonale friluftspolitikken, utvikler OOF i løpet av 1990-tallet aktiviteter med vekt på barn og unges læring gjennom friluftsliv til et nytt virkefelt. En direkte foran-ledning er etableringen av FL og DNs handlingsplan for iverksetting av nye virkemidler for å realisere stortings-meldingens intensjoner. I den forbindelse drøfter FLs styre “Utvikling av friluftsrådenes rolle og oppgaver” og vedtar (1991) at “det er viktig å stimulere friluftsrådene til å ta del i arbeidet med stimulerings- og motivasjons-tiltak, og disponerer avsatte midler til […] Oslo og Om-land Friluftsråd (Skolefritidsordning) med inntil 25.000 kr” (FL 2011, s.10).

Vedtaket representerer én viktig referanse for OOFs ut-vikling av arbeid med aktiviteter og organisert opplæring i friluftsliv og dokumenterer OOFs vilje til å ta ansvar for nye samfunnsoppgaver. Det viser også tiltakenes gene-relt beskjedne økonomiske rammer. I første omgang blir rekruttering av uorganiserte barn og unge et hovedmål gjennom aktivitetstilbud knyttet til skolefritidsordnin-gen og skolehverdagen. Senere utvikles en strategi for å heve kompetansen i friluftsliv blant lærere og ansatte i barnehager. Kombinert med bygging av nettverk, nye samarbeidspartnere og flere finansieringsmuligheter, retter OOF frem mot tusenårsskiftet oppmerksomheten mot barn og unge med ulik etnisk bakgrunn. Ofte mot barn og unge som lever i familier som har en utfordrende sosial situasjon med begrenset fartstid i og kjennskap til norsk kultur og samfunnsliv. Valget av målgrupper har

AKTIVITETSSTIMULERENDE FRILUFTSLIVSARBEID

2

også sammenheng med organisasjonsinterne forhold. Grupper i befolkningen med annen etnisk bakgrunn enn norsk, er sjelden medlem i OOFs medlemsorganisasjo-ner eller deltar i organisasjonenes aktiviteter og organisa-sjonsvirksomhet. Tiltaksarbeid rettet mot disse nye mål-gruppene representerer dermed ikke en kilde til konflikt med medlemsorganisasjonenes interesser.

Ti år etter den første nasjonale friluftslivsmeldingen be-fester oppfølgeren, St.meld.nr. 39 (2000 – 2001) Frilufts-liv. Ein veg til høgare livskvalitet at alle “barn og unge skal få høve til å utvikle dugleik i friluftsliv” (MD 2001, s.10). Fremveksten av “eit fleirkulturelt samfunn” blir her om-talt som en av hovedlinjene i samfunnsutviklingen som representerer utfordringer, men også muligheter for fri-luftslivet – særlig i de store byene. Mer reisevirksomhet og bredere kontakt med andre kulturer bidrar også til å gjøre norsk kultur mer mangfoldig. Samtidig øker pro-sentandelen i befolkningen med annen etnisk bakgrunn. Stadig flere kommer fra andre verdensdeler enn Europa: “frå kulturar med lita eller ingen orientering mot fritids-aktivitetar i natur. Mange av dei har likevel eit forhold til haustingsaktivitetar, som t. d. fiske, jakt og soppsanking. Såleis representerer friluftsliv ein mogeleg inngangsport til det norske samfunnet for fleire av desse gruppene” (MD 2001, s.21). Stortingsmeldingen trekker blant an-net frem OOFs arbeid for beboere på flyktninge- og asyl-mottak som et positivt eksempel på hvordan deltakelse i friluftsliv kan gi kjennskap til bruk av naturen til rekrea-sjon og kunnskap om “korleis det sosiale liv utfaldar seg omkring dette” (MD 2001, s.87).

Hovedintensjonen med rapporten Friluftsliv for alle? er nettopp å bidra med kunnskap om vilkårene for og betyd-ninger av arbeidet med å stimulere til økt aktivitet blant etniske minoriteter ved å systematisere tiltak, prosjekter og erfaringer OOF har utviklet i perioden 1991 – 2011. Som regionalt friluftsråd er OOF bindeledd mellom og kompetanseinstans for fylkeskommunal og kommunal

BOKS 8.7 FRILFTSLIVSAKTIVITET FOR BEBUARAR VED FLYKTNING-/ASYLMOTTAKOslo og Omland Friluftsråd (OOF) er eitt av 16 interkommuna-

le friluftsråd i Noreg. OOF vart etablert i 1936 og har etter det

arbeidd kontinuerleg med naturvern- og miljøspørsmål. Eitt

av OOF sine hovudmål er å fremje det enkle, naturnære fri-

luftsliv, spesielt overfor grupper av befolkninga som vanlegvis

ikkje deltek i dette. OOF ønskte med aktivitetane å auke flykt-

ningar og asylsøkjarar sin kjennskap til og bruk av naturen

som arena for rekreasjon og om korleis det sosiale liv utfaldar

seg omkring dette. Målgruppa for prosjektet har vore barn og

unge som bur på flyktning/asylmottak i Austlandsområdet og

personale som arbeider ved mottaka. Aktivitetane kan sjåast

på både som opplæring i naturforståing og som eit positivt

element i ein elles vanskeleg kvardagssituasjon. Forståinga av

eit godt miljø blir danna m. a. gjennom friluftsaktivitetar og

aktiv bruk av naturen på eit tidleg stadium. Den tradisjonelle

norske friluftskulturen har vore viktig for denne forståinga.

Aktivitetane medverkar i så måte til å auke kjennskapen til det

norske samfunn og vil dermed vere ein viktig del av ein inte-

greringsprosess. Aktivitetane blir gjennomførde på følgjande

måte: Vi har delt barn og unge ved mottaka inn i fire alders-

grupper: 5–7 år, 8–11 år, 12–15 år og 16–20 år. Desse blir in-

viterte til å delta i årstidsrelaterte friluftsaktvitetar. I samband

med aktivitetane for dei to yngste gruppene, inviterer vi òg for-

eldre/føresette til å delta. Vidare har personale som arbeider

med barn og unge på dei aktuelle mottaka vore invitert til å

delta under gjennomføringa.

For å gjennomføre prosjektet, har OOF utvikla ei rekkje mo-

dular med friluftsaktivitetar relatert til forskjellige natursce-

narium og årstider. Disse modulane kan nyttast enkeltvis el-

ler kombinert med kvarandre. Dei er utforma på ein fleksibel

måte, slik at dei kan tilpassast forskjellige mål- og alders-

grupper.

Modulane omfattar følgjande:* Fisketur

* Vinteraktivitetar (ski, skøyter etc.)

* Bær-/sopptur

* Bondegard

* Fjelltur

* Skog og mark

* Innsjø

* Sjøen/fjæra

Gjennomføringa har vore finansiert av Utlendingsdirektoratet

og OOF (MD 2001, s.87)

3

forvaltning og frivillige organisasjoner innen saksfeltet friluftsliv i Osloregionen. Bindeleddsfunksjonen speiles i styrets og årsmøtets sammensetning og i rådets vedtekter og handlingsplaner.

Erfaringsrapporten beskriver hvordan rådet gjennom kunnskap, engasjement og nettverksbygging, og finansi-ering fra en rekke offentlige tilskuddsordninger og private kilder, har arbeidet for å utvikle levende friluftslivs-tradisjoner til et organisert lærings- og mestrings- orientert samt inkluderende praksisfelt. OOFs aktivitets-arbeid er utviklet regionalt, men må sees i lys av nasjonalt definerte mål og virkemidler. Også etableringen av nye organisasjoner som FL og FRIFO har hatt betydning. Det er ikke snakk om et enkelt rettlinjet forhold der OOF (eller andre organisasjoner) søker å realisere nasjonale målsettinger gjennom praktiske tiltak. Det kan like gjerne være snakk om et samspill, der initiativ organisasjonene tar, senere omformes til nasjonal politikk. OOFs aktivi-tetsarbeid kan med andre ord leses som et eksempel på hvordan nasjonalt definerte friluftslivspolitiske målset-tinger og regionale virkemidler utvikles i et vekselspill mellom frivillige organisasjoner, kommuner og enga-sjerte enkeltpersoners innsats, ofte over lang tid. Praktisk politikk blir til gjennom enkeltpersoners og gruppers engasjement, dialog og samhandling der en snapper opp ideer fra mange hold med sikte på å løse det som til enhver tid blir oppfattet som konkrete utfordringer og behov. Hvilke praktiske tiltak, strategier og samarbeids-relasjoner som blir utviklet, samt hva slags effekter, erfa-ringer og kunnskaper som skapes, inngår i et komplekst samspill. Ikke sjelden er det vanskelig og tidkrevende, kanskje umulig, å spore hvor ideene og initiativene kom-mer fra. Det har heller ikke vært rapportens intensjoner.

Gjennom friluftsliv dannes et grunnlag for miljøvernholdninger,

bedre helse, økt livskvalitet og bærekraftig utvikling.”

(DN 1991, s.3)

REGIONALE INITIATIV OG ERFARINGEROOFs årsberetninger viser at rådet allerede i 1988 gjen-nomfører temadager ved en videregående skole i Oslo. Bakgrunnen er en henvendelse fra engasjerte elever som ønsker kunnskap om den omstridte Markasaken.1 Året etter vurderer OOF å utvide rådets arbeid til å omfatte barn og unges forhold til naturen etter forespørsler fra flere medlemsorganisasjoner som mener det er behov for bedre og mer systematisk opplæring. Begrunnelsene bygger OOF blant annet på undersøkelser som viser at særlig barn og unge bruker Marka mindre enn før. Flere kilder fremhever barn og unges forhold til natur og fri-luftsliv som et tema i tiden. Likevel er bare et fåtall fri-luftslivsorganisasjoner opptatt av barn og natur, utover Skiforeningens barneskiskoler og speidernes tropper. Mens Naturvernforbundet i Oslo og Akershus tar initia-tiv til å engasjere barn og unge for naturvern, er friluftsliv i ferd med å etableres som skole- og studiefag.

Gjennomgangen av OOFs årsrapporter og andre sty-ringsdokumenter, samt samtaler med ansatte og tidligere styremedlemmer, viser at begrunnelsene for å rette opp-merksomheten mot friluftsliv for barn og unge, var man-ge og sammensatte. Blant annet hevdet styret at vern av Marka er avhengig av at folk viser interesse for og bruker Marka regelmessig. Meldinger om at færre barn og unge bruker marka, oppfattet styret som et faresignal. Dessu-ten, om barn og unge ikke lærer å bruke marka, men hel-ler engasjerer seg i urbane ungdomskulturer, vil landets friluftslivstradisjoner ikke bli ført videre til nye genera-sjoner. Videre synes den grønne bølgen fra 1970-tallet å ta en urban vending. Miljøengasjement og miljødebatt blir heller rettet mot avfall og klimagasser enn mot na-turkontakt og naturopplevelser gjennom friluftsliv. Også

1. Regjeringen ved Miljøverndepartementet kom 21.3.86 med et endelig forslag til en avgrensning av Marka. Forslaget utgjorde, i følge OOF, en lite tilfreds-stillende avslutning på rådets 50-årige kamp for sikring av Markas grenser og kvaliteter.

4

i skolen, hevdes det, blir miljøundervisningen mer rettet mot fysisk miljø, ph-verdier og kildesortering enn mot praktisk kunnskap som å tenne bål og å kunne bruke nære naturområder. De milde vintrene på slutten av 1980-tallet gir også grunnlag for uro. Tradisjonelle ski-ferdigheter ser ut til å gå tapt.

Dette er bekymringer OOFs styremedlemmer deler med andre, blant annet foreldre, pedagoger og politikere som i løpet av 1970- og 1980-tallet har arbeidet for å sette fri-luftsliv og naturvern på skolenes dagsorden (Repp 1993; Halvorsen 1993; Gurholt 2008). Økende behov for for-mell og systematisk opplæring settes i sammenheng med markerte samfunnsendringer som oppfattes å redusere barn og unges muligheter for naturkontakt i det daglige. Dermed reduseres også mulighetene for å utvikle kunn-skaper om ferdsel og overlevelse i natur. Også stortings-meldingene om friluftsliv legger vekt på hvordan økende urbanisering, sentralisering og kulturell globalisering, endringer i næringsstruktur, velstandsutvikling, utdan-ningsnivå, “utvikling i kvinnerolla”, nye familieformer, el-drebølge og “eit flerkulturelt samfunn”, skaper nye vilkår for naturkontakt og formidling av friluftslivstradisjoner. Samtidig skapes det behov for nyorientering og nyska-ping (MD 1986, 2001; DN 1991).

OOFs styre beslutter i 1990 å sette i gang en planleg-gingsprosess som involverer fagpersoner så vel som medlemsorganisasjonene gjennom arbeidsseminarer og idédugnader. Intensjonen er å utvikle gode og engasje-rende tiltak og skape mest mulig bredde i deltakelsen for å fange opp ulike innfallsvinkler og ideer til videre arbeid med tilrettelegging for økt aktivitet for nye grupper. Del-takerne kommer fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, medlemskommuner og medlemsorganisasjoner som speiderne, Naturvernforbundet, Oslo og Omegn Turist-forening, Oslo Fylkeslag av Norges Jeger- og Fiskerfor-bund, Syklistenes Landsforening avd. Oslo og Skiforen-ingen, men også fra Skogvesenet, skoleverket og andre

offentlige etater. Etter flere idédugnader arrangerer OOF i 1990 en høring. Styret beslutter deretter å konsentrere arbeidet om tre prosjekter og oppnevner tre tverrfaglige arbeidsgrupper. Etter videre diskusjoner blir følgende 2 prosjektideer iverksatt:

1. Produksjon av en Markakatalog for å informere om Markas mange aktivitets- og opplevelsesmu-ligheter. Katalogen får tittelen Eventyrskogen, pu-bliseres i 1992 som OOFs bidrag til den nasjonale satsingen Friluftslivets år 1993 og spres til samtlige skoler i Oslo.

2. Prosjektet Barn og Unge Ut i Marka (BUUM) med hovedmål å initiere tiltak som vil engasjere barn og unge til å bruke marka. Aktivitetene bygger på prinsippet om det enkle friluftsliv - på grunnleggende ferdighetslæring og lavterskelak-tiviteter som alle kan delta i, for å lære om og oppleve naturen. Naturvernforbundets drivkraft for frivillig barne- og ungdomsarbeid, Ulla Hahn, ansettes av OOF som prosjekt- og aktivitetsleder.

Samtidig som idédugnader og arbeidsgrupper igangset-tes, styrker OOF sin administrative stab med ansettelse av en ny medarbeider med kompetanse innen markeds-føring og med ansvar for å utvikle prosjekter og søke om finansiering til offentlige myndigheter og mulige spon-sorer i det private næringslivet. Avslagene er i begynnel-sen mange. Den første støtten kommer i 1991 og OOFs barne- og ungdomsprosjekt kan igangsettes.

RAPPORTENS MÅL OG METODERVed årsskiftet 2010 har det aktivitetsstimulerende arbeidet fått et omfattende omfang. I Arbeidsprogrammet define-

5

Rapportens mål er: ”1) å tydeliggjøre, sammenfatte og formidle erfaringer

og kompetanse som arbeidet representerer, og 2) skape et kunnskapsgrunnlag

for drøfting av strategier for rådets videre aktivitets- og helsefremmende arbeid.”

rer friluftsrådets styre det å lage en samlet oversikt over rådets prosjekter som en viktig arbeidsoppgave.

Bakgrunnen er blant annet et opplevd behov for å opp-summere friluftsrådets aktivitetsarbeid rettet mot barn og unge med sikte på 1) å tydeliggjøre, sammenfatte og formidle erfaringer og kompetanse som arbeidet repre-senterer, og 2) skape et kunnskapsgrunnlag for drøfting av strategier for rådets videre aktivitets- og helsefrem-mende arbeid.

Dokumentasjonsarbeidet starter 5. januar 2011, i første omgang med en tidsramme på 3 måneder for å gjennom-gå OOFs prosjekt- og årsrapporter. Parallelt søker OOF midler fra DN for å kunne belyse bredden og dybden i erfaringer og kunnskap som tiltaksarbeidet har generert. Etter at DN i mars 2011 beslutter å støtte erfaringspro-sjektet Friluftsliv for alle?, blir også enkeltpersoners erfa-ringer fra deltakelse i prosjektene inkludert.

For å oppnå mest mulig bredde, dybde og gyldig grunn-lag for analysene (innen prosjektets begrensede rammer), er ulike metodiske tilnærminger benyttet. Alle prosjekt-planer og -rapporter, evalueringsrapporter, kursmateri-ell, deltakerlister og OOFs årsrapporter 1991 – 2011 er systematisk gjennomgått. Dette skriftlige kildematerialet er bærende i rapporten. I tillegg er et utvalg tidligere sty-remedlemmer og ansatte i OOF, sentrale initiativtakere og aktivitetsledere for de ulike prosjekter, samt prosjekt-deltakere - til sammen 35 personer, intervjuet, enkeltvis og i mindre samtalegrupper. Tilnærmingsmåten gir inn-sikt i tenkemåter, erfaringer, kunnskaper og effekter som igangsettere, aktivitetsledere og deltakere har og har hatt. Også samarbeidspartnere som har stått på siden av akti-vitetene, og som på ulike måter har bidratt med for ek-sempel kunnskap, ideer og rekruttering av deltakere, har vært informanter. Sistnevnte representerer et mer distan-sert perspektiv som bidrar med erfaringer og refleksjo-ner som skaper et helhetlig bilde av OOFs aktivitetsfrem-

mende arbeid og hvilke målbare og kvalitative effekter og ringvirkninger som er skapt. Så langt det har vært mulig, er resultatene oppsummert også i form av målbare (tall-festede) effekter. Erfaringsrapporten legger dermed vekt på 2 dimensjoner:

1. Kvalitative effekter: Beskrivelser av aktivitets-arbeidets utvikling og rammer, og av erfaringer, opplevelser, refleksjoner og ringvirkninger i form av nettverksbygging, idéspredning, samarbeids-modeller og ny kunnskap. Kvalitative effekter er i hovedsak basert på OOFs prosjektrapporter og subjektive beskrivelser gitt av et utvalg aktivitets-ledere og deltakere. Disse effektene uttrykkes også som opplevelsesglimt og minner fra turer, beskri-velser av ny kunnskap, inkludering i nye sosiale nettverk, etablering av vennskap eller ny språk-kompetanse. Også former for samarbeid mellom organisasjoner, institusjoner, kommuner og en-keltindivider blir belyst.

2. Kvantitative effekter: OOFs aktivitetstilbud er gitt et tallmessig uttrykk i form av antall prosjek-ter, antall deltakere og økonomiske rammer

En vurdering av hvorvidt OOF har evnet å rekruttere de definerte målgrupper; enkeltpersoner som ikke al-lerede er aktive i organisert idrett eller friluftsliv og hva som skal til for å nå prioriterte (uorganiserte) grupper av barn og unge med tilknytning til etniske minoriteter, drøftes i den sammenfattende oppsummeringen. Hvor-vidt den type prosjekter som her er beskrevet, skaper va-rig deltakelse eller utøvelse av friluftsliv, er et krevende spørsmål. Blant annet fordi alle tiltak og prosjekter som er igangsatt, er basert på frivillighet og er tidsbegrensede. Dessuten, erfaringsrapportens ressurser gir ikke rom for

6

”Hopper den hvis jeg tar på den?”

7

å oppspore, utvelge og oppsøke et representativt utvalg av det konglomerat av deltakere som her har vært involvert.

St.meld.nr. 39 (2000 – 2001) Friluftsliv. Ein veg til høgare livskvalitet etterlyser forskningsbasert kunnskap på to områder: Kunnskap som kan legitimere friluftsliv som et offentlig satsingsområde og kunnskap som kan bidra til å løse faglige utfordringer i forvaltning og samfunn. Erfa-ringsrapporten har et siktemål ut over det legitimerende perspektivet, ved å ville presentere et kritisk, kunnskaps-utviklende og fornyende perspektiv, der deltakererfarin-ger, deltakermedvirkning og dialog er sentrale begrep og intensjoner. Disse blir inkludert og belyst i den grad rap-portens rammer tillater det.

I hvert av hovedprosjektene som beskrives inngår flere delprosjekter og enkelttiltak (se prosjektkart s. 7, 8 og vedlegg 1) rettet mot individuelle deltakere i ulike mål-grupper. Rapporten går dypere inn i et utvalg av pro-sjektene for å belyse så konkret som mulig hovedlinjer, erfaringer og effekter av det samlede aktivitetsarbeidet. I begrenset grad blir de mål, strategier og effekter som OOFs arbeid har resultert i, drøftet i lys av relevant faglit-teratur, rapporter, tidsskrifts- og avisartikler. Rapporten legger dessuten liten vekt på detaljerte økonomiske for-hold, ut over de samlede kostnadsrammer som kommer frem gjennom årsregnskapene (se vedlegg 2). I hovedsak er begreper som OOF har anvendt i sine års- og aktivi-tetsrapporter benyttet, uten at vi har funnet plass til å drøfte disse inngående ut fra faglige perspektiv. Arbeidet med rapporten er avsluttet 31.08.2011.

Prosjektkartene presenterer utviklingen i OOFs arbeid med barn og unge gjennom hovedprosjektene: Aktiviteter for barn og unge generelt, Barn og Unge Ut i Marka, med oppstart i 1991, og aktiviteter for etniske minoriteter, Miljøforståelse gjennom tverrkulturell samhandling, med oppstart i 1998. Venstre kolonne viser videreføringer og videre-utviklinger av hovedprosjektene, mens høyre kolonne viser avleggerprosjekter som gjennomføres parallelt med hovedprosjektene. For mer informasjon enn oppstartsår og prosjektnavn, se vedlegg 1 og 2.

8

1991BARN OG UNGE UT I MARKA

AVLEGGERE

1995BARNEHAGER OG FERIEOPPLEGG

INKLUDERES

1994BINNA: ”BARN I NATUR NETTVERKSARBEID”

HOLDES INSPIRASJONS- OG ETTERUTDANNINGSKURS

1996NATUREN SOM LÆREBOK

1998NATUREN SOM LEKEPLASS

OG NATUREN SOM KLASSEROM

2003AKTIV LÆRING I FRILUFT

2006FRITIDSKLUBBER (FRIK)

2009DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN

2007BLI BEDRE KJENT PROSJEKTET

2005UT, LEK OG LÆR

2004PROSJEKT SKAUTRAVERNE

2001FRILUFTSLIV FOR BARN OG UNGE

MED FUNKSJONSHEMNINGER

1995PROSJEKT HESTEHOV

NATURVETTENE

1998HUNDREMETERSKOGEN

GRENSELØSSKOLE

2009NATURLOS;

FORUM FOR FRILUFTSLIV I SKOLEN

2002NATUREN SOM LEKEPLASS/KLASSEROM, NÅ;BARNEHAGE I FRILUFT OG LÆRING I FRILUFT

1993AKTIVITETSPROSJEKT I LJANSELVA

VIDEREUTVIKLING AV BUUM

9

1998 - 2000MILJØFORSTÅELSE GJENNOM TVERRKULTURELL SAMHANDLING

AVLEGGEREVIDEREFØRING

2001 - 2004”FRILUFTSKVALITET”

(VIETNAMESISK NETTVERK OG MINORITETS-KULTURELLE PRAKTIKANTER

HOS FRILUFTSSENTERET I GAMLE OSLO)

2004 - 2011NATUREN SOM MØTEPLASS MELLOM ULIKE KULTURER

(LANGÅRA OG SKIDAGER FOR OSLO VOKSENOPPLÆRING)

1999TILTAK RETTET MOT BEBOEREI FLYKTNINGE - ASYLMOTTAK

2000SOMALSK UNGDOM PÅ TUR

OG PAKISTANSKE FAMILIEGRUPPER

2002 - 2004FRILUFTSLIVSAKTIVITETER FOR

INVANDRERKVINNER

2003AKTIVITETER I SAMARBEID MED OSLO SPORTSKLUBB

OG PRIMÆRMEDISINSK VERKSTED, KIRKENS BYMISJON

2009PROSJEKT DØRÅPNER

10

”Ut i verden på egne ben...”

11

EN NY RETNING TAR FORM: BARN OG UNGE UT I MARKA

De første tildelingsbrevene med øremerkede midler til friluftslivsarbeid med barn og unge kommer fra Direk-toratet for naturforvaltning, Friluftsrådenes Landsfor-bund, Miljøverndepartementet, Kulturdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 1991. Midlene er relativt likelig fordelt mellom de tre sektorene natur/miljø, kultur og utdanning, og utgjør til sammen ca. kr 150.000,-. Tildelingsbrevene viser at OOF leder an i et nytt, viktig og anerkjent satsningsområde innen organisert friluftsliv, som det uttrykkes positive forvent-ninger til. Prosjektet får tittelen: Barn og Unge ut i Marka (BUUM).

I OOF planlegges og formes aktivitetene etter den såkalte miljøtrappa, etter hvert kjent som Kjerringrokktrappa (Halvorsen 1993). Tilnærmingen legger vekt på at opp-læring i friluftsliv er trinnvis og bør følge en progresjon, som går fra 1) å være i og bli glad i naturen, 2) å bli kjent med, oppleve og oppdage naturens mangfold, 3) å for-stå og oppdage sammenhenger i naturen, 4) et ønske om å ville påvirke og medvirke til å ta vare på naturen, til 5) å utvikle vilje og evne til å ta ansvar for fremtiden via holdningsdannelse. Tilnærmingen kan også uttrykkes slik: Et nært forhold mellom barn og natur i tidlig alder, vil bety større innsats i miljøvernsammenheng når barna blir voksne. Miljøtrappa kommer senere til blant annet å danne grunnlag for tenkningen omkring aktiviteter og læring i stortingsmeldingen om friluftsliv som utarbeides mot slutten av 1990-tallet (MD 2001).

Friluftslivspedagogikk som bygger på miljøtrappa opp-fattes av OOF og andre (for eksempel Halvorsen 1993) å stå i motsetning til det de oppfatter som en urban drei-ning i natur- og miljøpedagogikken. Kritikken legger vekt på at den fremvoksende, såkalt urbane trenden, sø-ker å skape varig miljøengasjement ved å rette oppmerk-somheten mot avfall, ph-verdier og klimagasser. Det er å starte opplæringen i gal ende eller på et abstrakt nivå, på toppen av miljøtrappa. Resultatet vil være at barn

og unge ikke gis muligheter til å tilegne seg det person-lige erfaringsgrunnlaget, som tilhengerne av miljøtrappa fremhever er nødvendige forutsetninger for å utvikle et varig miljøengasjement. Dermed forankres ikke elevenes miljøbevissthet i tilstrekkelig grad i den enkeltes erfarin-ger. Gjennom sin satsing ønsker OOF eksplisitt å bidra til at miljøtrappa bringes inn i skolen og barneoppdragel-sen og fremholder at alle trinnene må gjennomgås i riktig rekkefølge. Kort sagt: Praktiske erfaringer er nødvendige forutsetninger for holdningsdannelse.

Parallelt med at OOF starter pilotprosjektet BUUM, gjennomføres en rekke prosjekter i norske skoler og barnehager (Repp 1993), blant annet Kjerring- rokkprosjektet ved 7 barnehager i Vennesla kommune, barnehageåret 1991-1992 (Halvorsen 1993). Felles for mange av prosjektene er en erfaringspedagogisk til- nærming (Gurholt 2010). Interessen for miljøtrappa,

Ta ansvar for framtida

Påvirke og medvirke

Oppdage sammenheng

Oppdage mangfold

Være i naturen

og bli glad i den

Hold

nin

ger

utv

ikle

sMD 2001: Fig 3.5

12

eller Kjerringrokktrappa i Halvorsens terminologi, viser at OOF er orientert mot samtidens friluftspedagogiske ideer og debatter. Ideen om at grunnlaget for livsvaner, som å ferdes i natur, skapes i barneårene, støttes av en rekke forskere, blant andre Nabhan og Trimble (1994), Louv (2005), Odden (2008), MD (2008) og mange flere. Teoretisk kan denne typen læringspyramider diskuteres, både når det gjelder opphav og anvendelse (Hernes og Letrud 2009). I OOFs praksis har imidlertid modellen bidratt til å gi planleggingsarbeidet og gjennomføringen av aktivitetstiltak mål, innhold og struktur.

PILOTPROSJEKT Et resultat av idédugnadene og planleggingsfasen er at OOF utvikler samarbeid med flere av sine medlemsorgani-sasjoner, Oslo og Omegn Turistforening, Oslo fylkeslag av Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), Syklistenes lands-forbund, Skiforeningen og Oslo Røde Kors. Dette viser seg å være en fruktbar strategi. Samarbeidet sikrer prosjektet aktivitetsledere som er kunnskapsrike, engasjerte og svært godt kvalifiserte formidlere innen sine spesialområder. I tillegg har de inngående kjennskap til Marka og nær-områdene rundt Oslo.

Pilotprosjektet BUUM får et to-delt siktemål: 1) å gi unge jenter og gutter grunnleggende kunnskaper om friluftsliv og relevante naturaktiviteter, og 2) utvide prosjektet til å omfatte SFO ved flere skoler i regionen.

OOF utarbeider et informasjonsskriv som presenterer prosjektets mål og innhold, og inviterer alle skoler i Oslo til å delta. Vestli skole viser umiddelbar interesse. Ledel-sen der er allerede i gang med å utarbeide ideer for mer aktiv bruk av skolens nærområder i undervisningen. Pi-lotprosjektet starter opp skoleåret 1991-1992 ved skolens skolefritidsordning (SFO) med aktiviteter for 2. og 3. klassinger en gang i uken, som OOF organiserer i sam-arbeid med en SFO-ansatt. OOF arrangerer et oriente-

ringsmøte med foreldre, barn og ansatte, hvor ukeplaner og utstyrslister for de planlagte turdager presenteres. Ak-tivitetene er lagt opp slik at barna skal bli trygge når de er ute i skog og mark, og samtidig få oppleve, iaktta og bli glad i naturen. Inspirert av miljøtrappa ønsker OOF å skape erfaringer som oppfattes som nødvendige for å kunne utvikle forståelse for sammenhenger i naturen og skape positive holdninger til å ta vare på natur og miljø. For å nå målsettingene legger OOF vekt på at elevene skal være med å foreslå idéer og bestemme hvordan turdage-ne legges opp. Turene består av aktiviteter som gir barna muligheter til å utforske omgivelsenes naturgrunnlag og kulturhistorie. For eksempel blir historien om kjeltrin-gen Ole P. Høiland sentral på turer som foregår i hans område. Høiland er kjent for en rekke innbrudd i Chris-tiania på 1800-tallet, blant annet av Norges Bank i 1835. Flere ganger blir han fengslet. Like mange ganger klarer han å rømme. Et av hans skjulesteder skal ha vært en hule i Lillomarka, som barna skulle finne. Etterpå ble det tent bål og grillet pølser, og barna fikk fortelle om sine inn-trykk og opplevelser.

Eksempelet illustrerer et perspektiv som siden har vært bærende i OOFs arbeid med barn og unge. Aktivitetene kombinerer fysisk aktivitet og grunnleggende ferdigheter i ferdsel ute med oppdagelsesferder der natur- og kultu-rerfaringer, sosialt samvær og miljøbevissthet er sentrale verdier. For å kompensere for fysiske forskjeller mellom barna, blir det lagt vekt på å presentere oppgaver som alle kan mestre. Mens noen er godt vant med å gå i skog og mark, sliter andre i ulendt terreng og blir grinete. Vekt-leggingen av opplevelser, oppdagelser og historier ska-per engasjement. Å følge stier kombinert med avstikkere utenfor allfarvei, for å lytte, titte på fugler, insekter og dyrespor, bidrar til å avpasse tempoet og gjøre turene til-gjengelige og spennende for alle. Fotturer i ulendt skog-sterreng viser tydelig barnas utvikling, og gir også barna god tid til å observere omgivelsene.

13

Vektleggingen av opplevelser, oppdagelser og historier skaper engasjement.

Å følge stier kombinert med avstikkere utenfor allfarvei, for å lytte, titte på fugler,

insekter og dyrespor, bidrar til å avpasse tempoet og gjøre turene tilgjengelige

og spennende for alle.”

Turer og opplevelser kan også bidra til å utfordre og i en-kelte tilfeller forandre personlige preferanser. En aktivi-tetsleder forteller fra en fisketur han husker godt: Barna fikk hver sin gren fra et tre som det ble festet snøre, dupp og krok til. Dagens fangst var to små abbor. Barna foku-serte ikke på at de hadde fått små eller få fisk. Det som preget stemning og samtale var at de hadde fått fisk. Nes-te tema for aktivitetsdag, noen dager senere, var tilbered-ning av mat. I og med at fiskefangsten var liten, tok akti-vitetslederne med seg to store laks. Barna fikk være med å sløye og studere innvoller. Magesekken ble sprettet opp for å undersøke hva laksen hadde spist. Ved tilberedning, var det bred enighet om at fisk var ”ÆSJ”. En av ungene som hadde utmerket seg som litt ekstra tøff, bestemte seg for å smake på en liten bit. Han puttet den i munnen med en grimase, så utbrøt han overrasket ”Det var jo godt jo”. Etter det tok det ikke lang tid før all fisken var fortært, og en gjeng blide og mette unger hadde funnet ut at fisk ikke var så verst likevel. Eksempelet illustrerer også hvor-dan samhold, deltakelse og gruppedynamikk kan bidra i læringsprosesser.

VIDEREFØRING OG AVLEGGERE BUUM-pilotprosjekt avsluttes i februar 1992, og har åpenbart imøtekommet et behov. Blant annet er antallet barn som ønsker å delta, høyere enn det antallet turleder-ne kan ta med seg. Målet om at prosjektet bør videreføres og utvides til å omfatte flere skoler, bekreftes. Blant an-net er det rimelig å anta at det omfattende organisasjons-interne forarbeidet som ble gjennomført i 1990, med kartlegging, idédugnader og bred involvering av mulige samarbeidspartnere og bidragsytere med forskjellig alder og faglig bakgrunn, skapte et inkluderende samarbeids-klima. Dette bidro til å gi prosjektet en god start med intern og ekstern oppslutning. Gjennomføringen av pro-sjektet bidro i følge av enkelte deltakende organisasjoner

til å styrke samarbeidet mellom OOF og medlemsorga-nisasjonene. Grunnlaget for prosjektets videreføring og videreutvikling i OOFs regi var dermed lagt.

Med finansiering fra DN, FL, Kulturdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet star-ter pilotprosjektets videreføring våren 1993 ved samme navn (BUUM). Opplegget følger samme prinsipper som tidligere, med aktiviteter for skoler og SFO-er, nå i sam-arbeid med Årvoll og Tonsenhagen skoler. Også samar-beidsmodellen oppfattes som vellykket og videreføres, dels med nye partnere; Syklistenes landsforening, Oslo Orienteringskrets, Oslo Fylkeslag av NJFF, Naturvernfor-bundet i Oslo og Akershus (NOA) og Norsk Ornitolo-gisk Forening. Organisasjonene viser stor vilje og inter-esse i å gripe de muligheter prosjektet gir til å spre sine aktiviteter og kunnskaper til nye grupper. Ved oppstart av BUUM ansettes Ulla Hahn som faglig ressurs. Gjen-nom frivillig arbeid i NOA har Hahn (1992) utarbeidet katalogen Marka Maur, som inneholder forslag til tur-stier og aktiviteter der hensikten er å inspirere barnefa-milier til å benytte Markas nærområder. Sammen med en mindre spørreundersøkelse som OOF gjennomfører (1992), viser erfaringene med Marka Maur at også lærere har behov for ideer til aktivitetsopplegg. Det fremkom-mer klare ønsker om skreddersydde kurs for lærere. OOF retter prosjektarbeidet inn mot skolering av lærere, slik at de kan fortsette naturopplæringen av egne elever. Et behov som senere bekreftes mange ganger i møter med elever, lærere og SFO-ledere.

I løpet av høsten 1993 dannes friluftsgrupper på Kam-pen, Tøyen, Huseby og Munkerud skoler i forbindelse med Ljanselvaprosjektet.2 OOF utvider sitt kontaktnett til Skogsvesenet og Nyttevekstforeningen, og designer et klatreopplegg for barn og unge, samt innleder samarbeid

2. Et FL-prosjekt i samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd og OOF. Målgruppa var barn og unge, men også familier og eldre. Tematurer ble arrangert for barne-hager, SFO og ferieklubber. I 1993 deltok ca. 230 barn på turene i prosjektområdet Ljanselva.

14

med Bydel 6 - Gamle Oslo. I 1994 arrangerer OOF 6 vei-ledningskurs og inspirasjonsseminar for 97 lærere. Det blir organisert friluftsgrupper på 11 skoler, der 162 barn deltar. Barn i Natur Nettverksarbeid (BINNA) etableres som et annerledes og nytt tilbud, for å imøtekomme et uttrykt behov for erfaringsutveksling mellom SFO-ene. BINNA blir et kontaktledd mellom SFO, skoler, flere or-ganisasjoner og bydeler. Det første året arrangerer BIN-NA 4 møter og gir ut 4 nettverkshefter med ideer og tips for aktivt friluftsliv i skolen. Parallelt arbeider OOF for å inkludere naturoppdragelse og friluftslivsaktiviteter for barn og unge som tema i forskjellige planer som kom-

muner og bydelsadministrasjonene arbeider med. På-virkningen skjer i form av uttalelser, informasjonsskriv og anbefalinger. Samtidig arbeides det med å sikre sam-arbeidet med kommunene, for å utvikle et økonomisk grunnlag og skape organisatorisk forankring for videre-føring av aktivitetsarbeidet.

Prosjektets formål utvikles til å omfatte arbeid med å sti-mulere til faste opplegg for enkelt naturnært friluftsliv og gode naturopplevelser i SFO og skolehverdagen. OOFs mål på sikt er at SFO og skolene selv skal kunne ta ansvar for aktivitetsoppleggene.

Lærerseminar, prosjekt BUUM.

15

Friluftslivsaktivitetene organisert av OOF blir utvidet til å omfatte barnehager og barns aktiviteter i ferier, under prosjektnavnet Friluftsliv for barn og Ferieopplegg. I løpet av 1995 igangsettes friluftsgrupper ved 12 skoler og bar-nehager, og det gjennomføres friluftsdager i sommer-, vinter- og høstferiene ved 7 forskjellige SFO-er. Totalt deltar 290 barn i OOFs aktiviteter. Av de 19 SFO/barne-hager der OOF har grupper eller ferieopplegg, uttrykker 5 ønske om å videreføre samarbeidet. Et flertall ønsker altså å fortsette arbeidet på egenhånd. 2 av SFO-ene som ønsker å fortsette i egen regi, hevder de mangler kvalifi-serte ledere. De fleste SFO/barnehager som mottar tilbu-det, beholder dette som et fast tilbud.

For å imøtekomme behovet for veiledning og samtidig nå ut til flere barn i skolen, endrer OOF strategi og velger å målrette innsatsen innen fire områder: 1) gjennomføre aktivitetstilbud for grupper av elever på nye skoler, 2) føl-ge opp grupper OOF allerede har arbeidet med, 3) arran-gere inspirasjonsseminar for ansatte i SFO og skoler og 4) bygge opp et kartotek over aktiviteter, aktuelle steder og relevante kontakter for skolene, som sikrer videreføring av arbeidet med natur- og friluftsaktiviteter for barn og unge i skolenes regi. Med prosjektet Naturen som lære-bok velger OOF i 1996 å dreie hovedinnsatsen bort fra aktiviteter som kan oppfattes å være sammenfallende og dermed konkurrerende med medlemsorganisasjonenes tilbud. Dette innebærer at OOF ikke lenger vil igangsette arrangementer som er åpne for alle, og at omfanget av friluftsgrupper og ferieopplegg reduseres. Året etter retter OOF aktiviteten mot skoler i Oslo og Akershus med utgangspunkt i den nye læreplanen for grunnskolen, L-97, som forplikter lærere til å inkludere natur og friluftsliv i undervisningen mer enn tidligere.

Dreiningen fra aktivitetstilbud for barn mot opplæring av lærere og ledere, er et tiltak for å sikre videreføringen av oppstartede prosjekter, og dermed bidra til å realisere

BOKS 8.4 NATUREN SOM LÆREBOKDette er eit prosjekt i utvikling og på vandring i regi av Oslo og

Omland Friluftsråd

Målet med prosjektet «Naturen som lærebok» er meir og be-

tre uteaktivitet i grunnskulen. Prosjektet vart først gjennom-

ført i Bærum kommune i 1996–98, og det var Bærum kom-

mune som sjølv tok initiativet til prosjektet. Med miniseminar

på kvar enkelt barneskule, etablering av to naturskular, opne

seminar og klassevegleiing, vart det sett fokus på undervis-

ning ute og potensialet i nærmiljøa. 24 barneskular og 4 ung-

domsskular deltok, noko som svarar til miniseminar for om-

trent 5–600 lærarar. På dei opne seminara deltok i tillegg 68

lærarar og på klassevegleiingane omtrent 330 elevar.

Med erfaringane i ryggsekken vandra prosjektet vidare til na-

bokommunen Asker i 1999. I mellomtida hadde den nye læ-

replanen (L-97) og 6-årsreforma komme i grunnskolen, og

Askerskulane var fullt i gang med uteundervisninga i nærmil-

jøet. Med samme mål vart metodane endra; fokus vart sett

på progresjon i uteskulearbeidet. Med utgangspunkt i L-97

vart det utarbeidd ein ideperm for natur- og miljøfag, kunst

og handverk og kroppsøving for 1.–7. klasse med aktivitetar

tilpassa nærmiljøa. Gjennom seminar i nærmiljøa rundt sku-

lane vart innhaldet i permen presentert og godt motteke.

Fleire ønskte progresjon i uteskulearbeidet og i 2000 gjer pro-

sjektet ein stopp i Furuset bydel i Oslo. Sjølv med Marka som

næraste nabo, er ikkje alle skulane så heldige at dei kan velgje

og vrake i grøne nærmiljø. Men mange har nokre tre og bus-

ker, ein park, eit lite bekkefar eller ein knaus i nærleiken. Med

idepermen som utgangspunkt blir det viktigaste å sjå høva i

dei nærmiljøa som er der, slik at uteskule kan blir ein del av

det daglege arbeidet ved skulane.

Gjennom eit samarbeid mellom Oslo og Omland Friluftsråd,

Salten Friluftsråd, Nord-Rogaland og Sunnhordland Frilufts-

råd og Oslofjordens Friluftsråd og med støtte frå Direktoratet

for naturforvaltning blir idepermen utvida til seks fag (mate-

matikk, samfunnsfag og heimkunnskap i tillegg til ei utvida ut-

gåve av dei tidlegare nemnde faga) og temaorientert undervis-

ning. Med meir enn 250 idear til utaktivitet etter progresjonen i

L-97 legg prosjektet ut på ny vandring, og det står att å sjå kor

det stansar neste gong. I juli år 2000 vart den ferdige permen

«Læring i friluft» gitt ut i regi av Friluftsrådenes Landsforbund

(MD 2001, s.83).

Når brukerne ønsker å fortsette aktivitetene i egen regi, er det for OOF en

bekreftelse på at prosjektene har positive ringvirkninger.”

16

Oppdagelsesferd med tittekikkert, prosjekt BUUM.

17

målet om mer friluftsliv for alle barn og unge i skoler, SFO-er og barnehager. Uten engasjerte og kunnskapsrike aktivitetsledere og kurslærere hadde dette arbeidet ikke vært mulig å utvikle og videreføre. I 2000 samles aktivi-tetsarbeidets erfaringer og kunnskapsutvikling i en fastere form, kalt Læring i friluft. Denne samlingen med under-visningsopplegg for lærere er utviklet av OOF i samar-beid med andre friluftsråd og FL, og fremheves blant an-net som et godt eksempel til etterfølgelse, i St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv. Ein veg til høgare livskvalitet. BUUM er et eksempel på en dynamisk prosjektorganise-ring som kontinuerlig genererer nye initiativ. Ideer opp-står, behov avdekkes og uttrykkes, nye samarbeidspart-nere og prosjekter etableres og finansieringskilder søkes. De overordnede mål er hele tiden å iverksette tiltak rettet mot barn og unge som kan skape varig interesse for natur og friluftsliv, og som kan integreres og forankres i skoler, SFO-er, barnehager og offentlige handlingsplaner gjen-nom utvikling av læreres kompetanse og annen informa-sjonsvirksomhet. I 2002 videreføres for eksempel Naturen som lekeplass og klasserom, gjennom prosjektene Barne-hage i friluft og Læring i friluft. I 2003 starter Aktiv Læring i friluft med mål om å bidra til bedret fysisk og psykisk helse for alle innbyggere i Akershus fylke, finansiert av Akershus fylkeskommunes handlingsplan for folkehelse. Samme år igangsettes Fritidsklubber (FRIK) på Rykkin, Dønski og Helset. FRIK fungerer som en friluftsklubb på ettermiddager for barn i alderen 9-12 år som faller uten-for annen organisert aktivitet. OOF stiller opp en kveld i

uken på hvert sted, hvorav syv turkvelder og to teorikvel-der. Til tross for varierende fremmøte med 1-17 deltakere pr. tur, ønsker OOF å utvide prosjektet til Oslo. Resultatet i 2009 viser en oppslutning på 170 deltakere. I tillegg er det arrangert mange flere tiltak enn de som er presentert her. En fullstendig oversikt over parallelle prosjekter, av-leggere av hovedsatsningene, og antall deltakere, er samlet i vedlegg 1 og 2.

Det aktivitetsstimulerende arbeidet gir også positive in-terne ringvirkninger innad OOF. Samarbeid mellom OOF og medlemsorganisasjonene er allerede nevnt. Nett-verksbygging og intern kompetanseoppbygging, flere an-satte i deltidsstillinger, rekruttering av yngre, nyutdannede medarbeidere som senere ansettes i andre friluftslivsorga-nisasjoner og offentlige etater, bør også fremheves. Aktivi-tetsarbeidet får en tydeligere plass i OOFs årsberetninger, etter 1995 under overskriften Friluftsliv for barn og annet stimuleringsarbeid, i langtidsprogram og handlingsplaner, og i utadrettet informasjonsmateriell og kursopplegg som Læring i friluft.

Aktiviteter for barn og unge uten spesielle hensyn til kul-turell bakgrunn fortsetter og utvides i lys av ulike hand-lingsplaner, lærerplaner og stortingsmeldinger også i årene som kommer. Samtidig dreier OOF satsningen mot integrering og inkludering av barn og unge med ulik et-nisk bakgrunn.

OOF tilbyr: 1) Etterutdanningskurs for lærere, SFO og barnehageansatte, 2) Veiled

ning av skoleklasser om natur og miljø, 3) Ferieklubber for barn, 4) Natur- og

friluftsinformasjon og 5) Utvikler 5 idéhefter i serien Opplev naturen med barn og annet

undervisningsmateriell.”

18

Morgentrim, Langåra 2009.

19

MILJØFORSTÅELSE GJENNOM TVERRKULTURELL SAMHANDLING I NATUREN

FRILUFTSLIV, INTEGRERING OG INKLUDERING Landets 20 interkommunale friluftsråd opererer i et po-litisk skjæringsfelt mellom fylkeskommunale og kom-munale oppgaver og frivillige organisasjoners interesser. Gjennom FL er friluftsrådene også tett knyttet til reali-sering av offentlige politiske målsettinger. Frem mot år-tusenskiftet blir spørsmål om hvordan ulike grupper av innvandrere kan bli bedre integrert i det norske samfun-net, påtrengende. Blant annet blir vinterklima og vinter-kultur oppfattet å være utfordringer som hindrer innvan-dreres inkludering i det norske samfunnet. Mange erfarer at vinter med snø, kulde og korte dager, og skiaktiviteter og annen lek utendørs, er fremmed. Erkjennelsen øker: Innvandrere har behov for å lære om norsk kultur og hverdagsliv gjennom deltakelse på ulike samfunnsom-råder. Tilbud innen friluftsliv oppfattes å gi innvandre-re muligheter til å lære å mestre kulde, is, snø og norsk natur. Samtidig kan de tilegne seg kunnskap om norsk hverdagsliv og bedre sine språkkunnskaper.

Stortingsmelding nr. 17 Om innvandring og det flerkultu-relle Norge (1996-1997) legger til grunn at et flerkulturelt samfunn må bygges på ”åpenhet og dialog, samhandling og nyskapning” (KAD 1997: pkt. 1.1). Meldingen slår blant annet fast at skolen er en viktig arena for å formidle informasjon gjennom dialog og inkluderende samhand-ling mellom barn og ungdom med ulik kulturell tilhørig-het. I skoleåret 1996-1997 er det omlag 28.000 minori-tetsspråklige elever i Norge. I Oslo finner vi ca. 36 prosent av disse. Minoritetsspråklige elever utgjør mer enn 25 prosent av Osloskolenes totale elevtall (KAD 1997: pkt. 7.4.1). Statistikken viser at andelen innvandrere er ujevnt fordelt mellom Oslos bydeler. Konsentrasjonen av ikke-vestlige innvandrere er i 1995 størst i indre øst og i dra-bantbyer i nord-øst og sør-øst i byen. Ved siden av ulike former for språkopplæring integrert i undervisningen, fremhever stortingsmeldingen at det er behov for at sko-ler og kommuner arbeider for å utvikle nye samarbeids-former og tiltak som kan bidra til å bedre kvaliteten på

opplæringen for elevene. Stortingsmeldingen fremhever også det kulturelle perspektivet på alle samfunnsområder som et viktig virkemiddel for integrering.

I OOF oppleves et behov for nyorientering når det gjel-der målgrupper, aktiviteter og prosjekter. Blant annet har engasjementet i bydel Gamle Oslo, og ved flere skoler og barnehager, gitt OOF erfaringer med hvordan høy inn-vandrerandel virker inn på undervisningen. En dreining i aktivitetsarbeidet mot etniske minoriteter vil dessuten imøtekomme et internt ønske om å unngå prosjekter som kan konkurrere med medlemsorganisasjonenes ak-tivitetstilbud. Samtidig imøtekommes nasjonale mål.

Integrasjon, inkludering og livssituasjonen for innvan-drere, og spørsmålet om hvordan friluftsliv kan tilrette-legges og hva deltakelse i friluftsliv kan bidra med, er et tema i tiden som OOF engasjerer seg i. I 1997 oppret-ter styret en referansegruppe bestående av syv personer med forskjellig spesialkompetanse og ansvarsområder: 1) Stein Austveg, representant for Oslo og Omegn Tu-ristforening og lektor ved Høgskolen i Oslo med migra-sjonspedagogikk som spesialområde, får ansvar for faglig kvalitetssikring, 2) Victoria Rweikiza fra Kontaktutval-get mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) får ansvar for nettverksbygging med innvandrer-nes organisasjoner, 3) FRIGO bidrar med erfaringer fra liknende tiltak representert ved Mehrdad Ganji, 4) Hege B. Sheriff er ansvarlig for Skiforeningens arbeid for barn, 5) Ingrid Nesheim fra Verdens Naturfond (WWF Nor-ge) har erfaringer fra organisasjonens Prosjekt Villmark, 6) prosjektleder Truls Bjerke, OOF, med erfaring innen kontakt - og kommunikasjonsarbeid og initiativtaker til prosjektet og 7) Asbjørn Olsen, styremedlem i OOF og senere generalsekretær.

I dialog med referansegruppa og noen av OOFs største medlemsorganisasjoner, utvikler OOF et prosjekt der hensikten er å stimulere personer med minoritetskul-

20

turell bakgrunn til aktiv deltakelse i friluftsliv og skape grunnlag for at også disse gruppene i befolkningen får oppleve naturglede. Prosjektet, som får arbeidstittelen Friluftsaktiviteter for fremmedkulturelle, skal bygge på de samme hovedprinsipper, erfaringer og aktiviteter som i det tidligere omtalte BUUM-prosjektet. Målet er i første omgang å nå minoritetskulturelle barn og unge, slik at også de kan tilegne seg erfaringer og få positive opplevel-ser som fremmer varig bruk av natur. En naturkontakt som ideelt sett også vil kunne forme deltakernes forhold til natur- og miljøvernpolitikk. Friluftsliv blir dermed fremmet som en måte å bidra til økt naturforståelse gjen-nom tverrkulturell samhandling, og samtidig bidra til bedre integrering og inkludering i det norske samfunnet.

Austveg støtter den pedagogiske tilnærmingen OOF har valgt i aktivitetsarbeidet blant barn og unge og bidrar med sin faglige bakgrunn til utforming av prosjektsøk-nader. Etter et arbeidsmøte i referansegruppa formulerer Austveg følgende grunnsyn i en e-post:

”[…] utviklingen av forståelse for miljø er en felles utfordring for alle grupper, og kan derfor være en fellesnevner i tiltakene ovenfor alle grupper. Her har norske barn – uendelig - mye mer å lære, og avstanden mellom det de bør lære og det de kan, er så stor at her stiller de nesten på lik linje med innvandrere.”

Ideene fører til at hovedfokuset forskyves fra flerkulturell forståelse til natur- og miljøforståelse, og til at prosjektet får et overordnet, allment mål uavhengig av deltakernes kulturelle bakgrunn. Etter dette skal prosjektet ta ut-gangspunkt i ”at mennesker som har samme mål om et bedre miljø, kan ha ulike oppfatninger om hvordan dette bør gjøres.” Innsikten innebærer i følge OOF at aktivi-tetslederne må ta utgangspunkt i folks hverdagserfarin-ger og ulike kulturelle verdier, for deretter å finne frem til gode former for dialog og gjensidig forståelse gjennom samhandling.

Referansegruppas diskusjoner bidrar til å forme begrep og definisjoner som får stor betydning for OOFs videre utvikling av prosjekter, der det uttalte målet er å involvere enkeltindivider og grupper med ulik etnisk tilknytning. Austvegs tanker og begrepsrefleksjoner fører til at pro-sjekttittelen endres til Naturforståelse gjennom tverrkul-turell samhandling i naturen. OOFs fokus blir dermed å forene barn og unge med ulik kulturell bakgrunn gjen-nom et antatt felles behov for miljø- og naturkompetanse gjennom friluftslivsaktiviteter. Det argumenteres for at politiske mål om integrering og inkludering kan oppnås gjennom tverrkulturell samhandling og forståelse.

Det tar lang tid før OOF lykkes med å finansiere prosjek-tet. Tilbakemeldingene legger vekt på at prosjektet Miljø-forståelse gjennom tverrkulturell samhandling i naturen er tverrsektorielt. Dermed faller det mellom – eller utenfor – virkeområdene for departementene som steller med helse, sosialpolitikk og utdanning. Norsk Kulturråd hev-der på sin side at prosjektet ikke handler om kultur, mens Barne- og familiedepartementet mener det ikke sorterer under dem. Norge 2000 sier at dette ikke er deres bord.

Gjennombruddet kommer etter et møte med Oslo kom-mune, hvor OOF legger prosjektplanene frem for davæ-rende byråd for næring og byutvikling. Kort tid etter inn-vilges prosjektet midler fra Handlingsprogrammet for Oslo Indre Øst, med spesielt siktemål å nå de nye 6-årin-gene som med innføringen av L-97 skal begynne på sko-len. I samarbeid med Friluftssenteret i Gamle Oslo (FRI-GO) starter OOF sitt første prosjekt for barn i etniske minoritetsfamilier høsten 1998. FRIGO er en viktig sam-arbeidspartner og støtte for OOF som beveger seg inn i ukjent terreng. FRIGO er kommunalt drevet og har siden 1995 samarbeidet med skoler i Oslo kommune. I tillegg har senteret utviklet aktivitetsgrupper for barn i alderen 10-16 år, bosatt i bydel Gamle Oslo. FRIGO fokuserer på (sosial)læring og gode opplevelser i naturen. FRIGOs lokalisering innebærer at institusjonen når mange mino-

21

ritetskulturelle elever. I tillegg til å arrangere aktiviteter, fungerer FRIGO som et utlånsdepot for friluftslivsutstyr. Valg av referansegruppe og samarbeidspartnere viser at OOF har selvinnsikt og forståelse for at det er krevende å etablere tilbud for nye målgrupper.

Referansegruppa kommer frem til at det vil være be-hov for en Friluftsordbok med enkle definisjoner og be-grepsavklaringer, som gir nybegynnere en oversikt over årstidsrelaterte aktiviteter og begrep. Boka er ferdig til å prøves ut gjennom et pilotprosjekt som starter skoleåret 1998-1999.

FRILUFTSORDBOKAForfatter og ansvarlig for utarbeidelsen av ordboka, In-grid Nesheim (1999) fra WWF Norge, innleder frilufts-ordboka med refleksjoner over hvorfor det er behov for en slik bok:

”Et bedre miljø med bedre balanse mellom naturen og menneskers bruk av den, er en av de største utfordringer verden i dag står overfor. Det er i denne sammenheng viktig å legge et grunnlag i barne- og ung- domsårene. Forståelse av et godt miljø dannes blant annet gjennom friluftsaktiviteter og aktiv bruk av

aktivitetslederne må ta utgangspunkt i folks hverdagserfaringer og ulike kulturelle

verdier, for deretter å finne frem til gode former for dialog og gjensidig forståelse

gjennom samhandling”.

22

naturen på et tidlig stadium. Den tradisjonelle norske friluftskulturen har vært et viktig bidrag til denne forståelsen. Friluftsordboka er ment å være et bidrag til å aktivisere barn til friluftsaktiviteter i naturen” (Nesheim 1999, s.3).

Ved siden av å være en ordbok med bilder, introduserer boka 8 aktivitetsmoduler som skal være bærende i pilot-prosjektets praktiske aktivitetsarbeid. Modulene og ak-tivitetsforslagene følger dels årstidene og dels naturmil-jøer: skog og mark, innsjø, bondegård, fisketur, bærtur, sjø og fjære, vinteraktiviteter og fjelltur. Hver modul pre-senteres med et stort bilde hvor leserne stifter bekjent-skap med miljøenes ulike naturgitte kvaliteter, relevante aktiviteter og begrep. Bokas illustrasjoner kan brukes i forkant, under eller i etterkant av aktiviteter og utfluk-ter. Bildene kan knyttes til ulike oppgaver, som samtaler, formgiving eller memoreringsleker. Boka kan også bru-kes som et oppslagsverk og oppgavehefte.

Ordboka er rettet inn mot bruk i skolen, og anses som anvendbar for en rekke målgrupper som ønsker å lære norske begreper, ord og uttrykk knyttet til natur og fri-luftsliv. Tegningene fungerer som oversettelsesverktøy. Ordboka kan derfor benyttes av personer fra alle nasjo-naliteter og aldersgrupper. Boka oppfattes som et sentralt virkemiddel i OOFs arbeid for å aktualisere friluftsliv som ledd i integrerings- og inkluderingsprosesser til det norske samfunnet.

PILOTPROSJEKT Miljøforståelse gjennom tverrkulturell samhandling i natu-ren er OOFs første prosjekt rettet mot etniske minori-teter. Det gjennomføres i bydel Gamle Oslo i samarbeid med FRIGO skoleåret 1998-1999. Gjennom aktiviteter og nettverksbyggende arbeid er målet å bidra til meningsfyl-te integreringsprosesser, gjensidig forståelse og toleranse blant barn og unge med ulike kulturelle forutsetninger,

med frilufts- og naturvernorganisasjoner som utgangs-punkt og støttespillere. Prosjektet bygger på en idé om at det er viktig, og vil bli viktigere i fremtiden, å skape positive holdninger til natur, miljø og friluftsliv gjennom samhandling på tvers av kulturer og å bedre uorganiserte gruppers hverdag i storbyen. I praksis bygger prosjektet på miljøtrappa, årstidsaktivitetene og innsikten om at det er viktig for alle, uansett kulturell tilhørighet, å bli intro-dusert til natur og friluftsliv i tidlig alder. Dessuten, men-nesker kan ha et felles mål om å sikre et godt naturmiljø, og samtidig ha ulike verdier og oppfatninger om hvordan målene kan nås. OOF argumenterer derfor for en tilnær-ming der en tar utgangspunkt i folks ulike hverdagserfa-ringer og kulturer, for deretter å søke etter former for dia-log, samhandling og gjensidig forståelse. En slik gjensidig forståelse, argumenterer OOF, kan skapes gjennom nye nettverk og aktiviteter i ulike naturmiljøer.

Konsentrasjonen av ikke-vestlige innvandrere øker i Oslo Indre Øst etter 1998. En økning som i tid faller sammen med starten på aktivitetsarbeidet blant etniske minori-tetsbarn. OOFs mål blir også satt i sammenheng med den tidligere omtalte stortingsmeldingen Om innvandring og det flerkulturelle Norge, som nylig er kommet ut (KAD 1996: pkt. 1.1). Også den generelle samfunnsdebatten om innvandring er med på å forme OOFs syn på hvor-dan etniske minoriteter kan integreres eller inkluderes i det norske samfunnet gjennom aktivitet og deltakelse på nye og annerledes samhandlingsarenaer.

Blant hovedvirkemidlene som OOF introduserer og øn-sker å prøve ut og videreutvikle, er friluftsordboka og un-dervisningsopplegg basert på de årstidsrelaterte miljøene og aktivitetene som boka skisserer. For å realisere dette vil OOF følge noen skoleklasser gjennom et helt år. Via FRIGOs nettverk i Bydel Gamle Oslo får OOF kontakt med en førsteklasse ved Tøyen skole (6-7 år) og en tred-jeklasse ved Vahl skole (8-9 år). Det viser seg snart at de to klassene nesten utelukkende består av barn med inn-

www.frigo.no

23

vandrerbakgrunn. Eksemplene nedenfor, fra fire av de åtte aktivitetsområdene, gir innblikk i hvordan arbeidet med friluftsordboka - med språk, begreper og natur- og kulturkunnskap blir knyttet til praktiske erfaringer.

Skogsaktiviteter blir gjennomført ved Bekkensten med 24 førsteklassinger fra Tøyen skole. Som ledere for aktivi-tetsdagen deltar en FRIGO-veileder, 2 lærere og 2 aktivi-tetsledere fra OOF. Mens ingen av elevene har norsk som morsmål og få har vært på skogstur tidligere, er det likt antall gutter og jenter i klassen. I opplegget inngår enkle leker. Elevene får forskjellige oppgaver og introduseres til kunnskap om ting de kan se etter. Elevene samler sopp, blader, kongler, bær, mose etc. og lager mat på stormkjøk-ken. Innsamlede objekter blir festet på store ark og tatt med tilbake til skolen. Noen dager senere lager barna bilder av det innsamlede materialet, tegner, fargelegger og forteller om hva de har sett, funnet og lekt. OOF konkluderer med at aktivitetene og opplegget fungerer bra. Men de må ta mer hensyn til elevenes manglende konsentrasjonsevne. Dessuten, mange av elevene mangler det mest grunnleg-gende ordforråd til å kunne få fullt utbytte av ordboka.

Bondegårdsbesøk på Bogstad er et annet opplegg for samme elevgruppe, tilrettelagt i samarbeid med Skog- og friluftsetaten i Oslo kommune. Representanten fra etaten forteller om gårdens historie, elevene får omvisning og klapper små lam, føll og grisunger. I etterarbeidet blir det snakket om hvilke dyr de har sett, og hva slags lyder dy-rene lager etc. Svært få barn kjenner navnene på dyrene og de andre tingene på gården. Elevene lager også hver sin bondegård der de skriver navn på gjenstander og dyr. Erfaringene som blir gjort, tilsier at opplegget er godt eg-net til å øke barnas ordforråd, begreper og kunnskaper om norske forhold. Fisketur ved Gressholmen er en aktivitet den andre elevgruppa deltar i. Gruppa består av 12 elever, 11 av disse har innvandrerbakgrunn. De fleste elevene snakker norsk med mange grammatiske feil. Også her er kjønns-fordelingen lik. Fisketuren blir gjennomført med båt som FRIGO disponerer. En båtfører, en lærer, en FRIGO-vei-leder og to aktivitetsledere fra OOF er også med på turen. På Gressholmen blir det bespisning, og lekt, med kani-nene. Det blir fangst og elevene får være med på rensing og sløying. Etterarbeidet på skolen er knyttet til ordboka. Lærerne uttrykker at boka fungerer godt. Elevene kom-mer med innspill til flere ord som bør være med. Elev-enes engasjement og konkrete forslag til ordboken, viser at opplegget virker etter intensjonene.

Livet i fjæra blir senere tema for gruppa som var med på fisketuren. Denne gangen er 19 elever med, sammen med to aktivitetsledere fra OOF. Aktivitetene innledes med ”foredrag” om livet i fjæra, før alle ”kaster seg ut” på oppdagelsestur. Jentene beskrives som mer ivrige, ras-kere og tøffere enn guttene, særlig når det gjelder å vasse for å lete etter krabber eller annet liv. OOF introduserer bestemmelsesduker, vannkikkert, krabbesnører og håver. En lærer rapporterer:”[…] en av jentene fant en brenn-manet som hun tok på for å kjenne hvordan det brant!”

Et av prosjektets ideer er å utvikle nettverk der grupper av barn og unge blir intro

dusert for friluftslivsaktiviteter, slik at de kommer til å ta de nære friluftsområdene

i bruk, og samtidig utvikle holdninger, vilje og evne til å ta vare på natur.”

Prosjektets mål formuleres i 2 hovedpunkt:

1. Økt tverrkulturell forståelse og toleranse ved å gi barn og unge erfaringer i ulike måter å prakti-sere friluftsliv på og hvordan det sosiale liv utspil-ler seg i tilknytning til dette.

2. Styrke barn og unges kompetanse i hvordan et fremtidig og godt samspill mellom menneskers aktiviteter og natur best kan ivaretas, og å synlig-gjøre sammenhenger mellom menneskers leve-måter og naturforvaltningsspørsmål på en lettfat-tet måte (OOF 2002).

24

I etterarbeidet blir nivåforskjeller i klassene synlig. Det viser seg at enkelte barn har vanskelig for å gjenkjenne objektene på temaplansjene i friluftsordboka, noe som kan skyldes at objektene barna finner ser litt annerledes ut enn på plansjene. Lærerne uttrykker at de er svært fornøyde og ønsker å bruke bildene elevene har laget i etterarbeidet på skolen, blant annet i en utstilling for foreldrene. Gjennom aktivitetene utvikler elevene sitt ordforråd, sitt kjennskap til det norske samfunnet og sine oppfatninger om hva det betyr å være norsk, slik

etnisk norske barn ser det. Erfaringene med disse og lik-nende aktiviteter bekrefter en oppfatning om at erfaring og kunnskap utviklet gjennom aktiviteter og personlige erfaringer, bidrar til sosial integrering. For å fremskaffe erfaringer med hvordan tverrkulturell samhandling gjennom friluftsliv kan bidra til integre-ring og inkludering, og utvikling av gjensidig forståelse og toleranse, ønsker OOF å etablere en flerkulturell bar-negruppe. I samarbeid med FRIGO får OOF tilgang til

Akritivteter knyttet til bestemmelsesduk, prosjekt BUUM.

www.frigo.no

25

en gruppe med 12-15 gutter i 10-11 års-alderen, som beskrives som krysskulturell, en blanding av etnisk nor-ske og gutter med annen etnisk bakgrunn. Guttene møttes hver tirsdag hos FRIGO for å delta i uteaktivite-ter i regi av OOF, som skilek, skigåing og klatring. Det viser seg midlertid at guttegruppen som skulle repre-sentere OOFs hovedmål, tverrkulturell samhandling, sakte endrer sammensetning. Alle med minoritetskul-turell bakgrunn faller fra. Dette blir en lærerik erfaring. Etter at ingen minoritetskulturelle gutter melder seg på den første fjellturen, reflekterer OOF over utfallet og av-lyser aktiviteten. OOF trekker den konklusjon at det er manglende ferdigheter som gjør utslaget. For å realisere tverrkulturell samhandling i friluftsliv mellom barn og unge, må en bruke tid og ressurser på å utjevne ulik-heter i erfaringer, ferdigheter og kunnskaper mellom deltakerne. Ellers vil de som ikke mestrer aktiviteter og turer fra begynnelsen av, miste motivasjonen og melde seg ut. Etter dette ønsker OOF å samle inn informasjon om foreldrenes syn på uteaktiviteter og utarbeider et enkelt spørreskjema. FRIGO sørger for oversettelse og dis-tribusjon av skjemaet gjennom sine samarbeidsskoler. Skolene ønsket imidlertid bare en norsk versjon av skje-maet. Av 400 utdelte skjemaer, blir 15 returnert. Det er rimelig å anta at beslutningen om å bruke norske skje-maer, bidro til utfallet. Skjemaene er ikke omtalt i OOFs arkiv, sannsynligvis på grunn av den lave oppslutningen.

PROSJEKTGJENNOMFØRING Videre prosjektutvikling er rettet mot utvidelse av pi-lotprosjektets nedslagsfelt. Dette muliggjøres i skoleåret 1999-2000 med midler fra Flyktninge- og innvandrere-taten i Oslo kommune. Gjennomføringen kan deles i tre integrerte deler:

1)Nettverksarbeidet som tidligere er innledet gjennom pilotprosjektet utvides og nye friluftsgrupper for barn med ulik etnisk bakgrunn etableres. Nettverksarbeid er tidkrevende, men oppfattes som helt avgjørende for reali-sering av prosjektets mål. Representanter fra bydeler med høy andel innvandrere – fra Sinsen, Helsfyr, Romsås, Fu-ruset, Stovner og Søndre Nordstrand, inviteres til orien-teringsmøte. De fremmøtte viser interesse og vil videre-formidle informasjon om prosjektet og dets aktiviteter, og OOF arrangerer møter med representanter for skoler og SFO-er i de respektive bydeler. Møtene gjennomføres i november/desember 1999 og resulterer i samarbeid med Sinsen, Helsfyr, Romsås og Furuset skoler og SFO-er. Tøyen skole er eneste skole som følger programmet vide-re fra pilotperioden. Opprinnelig ønsker OOF å fortsette med flere grupper fra pilotopplegget, for å utvikle kunn-skap om stimuleringsprosesser og kontinuitet i prosjekt-utviklingen over tid, og om langtidseffekter av elevenes deltakelse. Utskiftninger av primærkontakter gjør dette vanskelig og er en hovedutfordring for kontinuiteten i prosjektarbeidet. Erfaringer både fra pilotstudien og tidligere prosjekter, tilsier at det er behov for kvalifiserte friluftsledere for å gjennomføre oppleggene. Derfor utvides også dette pro-sjektet til å omhandle både lærere og SFO-ledere. Sam-tidig arbeider OOF med å etablere kontakt med skoler og frivillige i andre kommuner. Kontakter etableres og prosjekter gjennomføres i 2000 i Asker og Skedsmo med støtte fra Akershus fylkeskommune og kommunene. Når primærkontakter forsvinner, blir også rekruttering og kontinuitet blant deltakere vanskeligere. Siden dette er en vedvarende utfordring, velger OOF å etablere ad-hoc grupper. To grupper kommer i stand: En gruppe mødre med små barn på Furuset og etter oppfordring fra Asker kommune, en gruppe somalisk ungdom 12-20 år. Grup-

For å realisere tverrkulturell samhandling i friluftsliv mellom barn og unge,

må en bruke tid og ressurser på å utjevne ulikheter i erfaringer, ferdigheter

og kunnskaper mellom deltakerne.”

26

pa knyttet kontakter med flere somaliske grupperinger i Oslo og OOF gjennomfører aktivitetslederkurs for fire somaliske ungdommer. Senere starter disse på studier i utlandet og engasjementet avsluttes. 2)Veiledning. OOFs aktivitetsledere veileder også grup-per i natur- og miljøvernspørsmål med Friluftsordboka som verktøy. Her legges det vekt på å utvikle begreps- og miljøforståelse knyttet til de åtte tidligere nevnte natur- og aktivitetsområder. 3)Gjennomføring av aktivitetstilbud i naturen. Akti-vitetene følger ordbokas åtte aktivitetsmiljøer, med mu-ligheter for improvisasjoner på grunn av værforhold, uforutsette kostnader og spesielle ønsker fra deltakerne. Dynamiske opplegg sikrer brukermedvirkning og utvik-ling av tilbud og aktiviteter. Dette er relevant i forhold til prosjektets målsetting om deltakermedvirkning.

Tilbakemeldinger fra lærere, deltakere og aktivitetsledere viser at friluftsordboka fungerer best i grupper som har svake norskkunnskaper. I praksis erfares det fort hvilke barn (deltakere) som har brukt friluftsordboka i forbe-redende undervisning slik den opprinnelige ideen var. Klassen fra Tøyen skole er den som har arbeidet lengst og brukt ordboka mest. Elevenes utvikling beskrives som en ”forvandling” fra en gruppe smårollinger som ikke har vært utenfor egen bydel til en gruppe skoleelever som tri-ves og er vant med å være i skog og mark. Elevenes lærer uttrykker i et brev til OOF:

”Alle barna i klassen har fremmedkulturell bakgrunn og turene har gitt barna god innsikt i hvordan nat- ren kan brukes til hygge og nytte. Som lærer har jeg satt veldig stor pris på samarbeidet og føler at min klasse har vært privilegert som har fått delta i prosjektet”.

OOF mottar liknende tilbakemeldinger fra flere lærere. Lærerne fremhever behovet, nytten og gleden bybarna har ved å få kjennskap til naturen. Flere deltakere ut-trykker et ønske eller behov for nærhet, kjennskap og kunnskap om det å være norsk og om hva norske barns erfaringer og opplevelser er. Dette vet de mer om etter deltakelse i friluftslivsaktivitetene som OOF organiserer. Et stadig tilbakevendende tema kan oppsummeres med ordene fra en 20-årig somalisk gutt: ”Vi lærer mye om Norge og nordmenn ved å dra ut i skogen.”

Prosjektets hovedmål er økt tverrkulturell forståelse og toleranse. Dette er en subjektiv og kvalitativ opplevelse som vanskelig kan måles eller kvantifiseres. I prosjekt-rapportene gir OOF uttrykk for et ønske om at prosjek-tene bør bli evaluert, men kostnadene og usikkerhet i prosjektvarighet gjør dette vanskelig. OOF etterlyser også økt interesse og forståelse fra både forskere og bevilgende myndigheter, når det gjelder friluftsliv for minoritetskul-turelle deltakere. En viktig erfaring som OOF gjør, er at prosjektenes gjennomføringsmuligheter og resultater er avhengig av engasjerte, kunnskapsrike og sosialt kompe-tente kontaktpersoner og medvirkende lærere. Samtidig gjør avhengigheten prosjektene sårbare.

I løpet av prosjektperioden 1999-2000 utvikler OOF også flere tiltak for beboere i flyktninge- og asylmottak, med mål om å gjøre beboerne kjent med naturen i nærområ-dene. OOF former også dette tilbudet som en generell innføring til sosialt liv slik det utspiller seg rundt tradi-sjonelle og grunnleggende friluftsaktiviteter og inviterer barn, unge, foreldre og ansatte ved omsorgssentrene. For de yngste deltakerne tilrettelegger OOF aktiviteter i form av lek, mens de eldre deltar i juv-vandring og mer utfor-drende og antatt spennende aktiviteter. I etterkant mottar OOF en rekke positive tilbakemeldinger fra både ansatte og deltakere på flyktninge- og asylmottak. Tilbudet blir

27

Tiltaksarbeidet avdekker et stort behov for informasjon, tilbud om organiserte

aktiviteter og opplæring. Til stadighet dukker nye problemstillinger opp, ikke minst

innen det minoritetskulturelle arbeidsfeltet.”

økonomisk støttet av Utlendingsdirektoratet og omtales som et eksempel til etterfølgelse i St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv. Ein veg til høgare livskvalitet. (se omtale s.10)

VIDEREFØRING OG AVLEGGEREFor å sikre kontinuitet utover prosjektperiodene arbei-der OOF ut fra en overordnet målsetting om å stimulere interessen og øke kompetansen blant lærere og aktivi-tetsledere, og blant nøkkelpersoner med minoritetsbak-grunn. Videre har OOF et internt mål om at hvert pro-sjekt skal føre til erfaringer og spørsmål som gir grobunn for ”minst tre nye prosjekter”. Et mål det ikke har vært vanskelig å realisere. Tiltaksarbeidet avdekker et stort behov for informa-sjon, tilbud om organiserte aktiviteter og opplæring. Til stadighet dukker nye problemstillinger opp, ikke minst innen det minoritetskulturelle arbeidsfeltet. Flere proses-ser foregår til enhver tid parallelt. Dels handler disse om

videreføring av prosjekter der behovet for kontinuitet oppfattes som viktigere enn forandringer og utvidelser til nye målgrupper. Dels er det snakk om avleggere. Pro-sjekter som springer ut av nye behov som avdekkes, nye ideer som oppstår eller nye kontaktpersoner som fanges opp av et etter hvert stadig mer omfangsrikt nettverk av organisasjoner og enkeltpersoner.

Nedenfor presenteres 2 videreføringsprosjekter kalt Fri-luftLivsKvalitet (FLK) og Naturen som møteplass mellom ulike kulturer. Hvert av prosjektene utvikler nye delpro-sjekter. Dels er det snakk om videreføring av ideer og tilbud, dels om nye avleggerprosjekter. Felles for flere av disse prosjektene er at de oppstår som et resultat av initi-ativrike og kreative enkeltpersoner, av OOF også kalt pri-mærkontakter, som opptrer som pådrivere i sine miljøer og overfor OOF. I erfaringsrapporten presenteres fem delprosjekter: Vietnamesisk nettverk, Oslo Sportsklubb, Pakistansk Kvinneforening, Flyktningteamet Bærum kommune og Skullerud Voksenopplæring.

Badeglade gutter, Langåra 2011.

28

Kano og fiske, Langåra 2011.

29

FRILUFTLIVSKVALITET

PROSJEKTGJENNOMFØRING Videreføringen av prosjektet Miljøforståelse gjennom tverrkulturell samhandling i naturen får navnet Friluft-LivsKvalitet (FLK). Prosjektsøknaden utvikles i samar-beid med Friluftsrådenes Landsforbund (FL), og OOF innvilges i år 2000 kr. 590.000,- fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering, for en 3 års periode med start i 2001. Dette er OOFs største bevilgning, og den eneste som gir forutsigbarhet utover ett år. Målgruppen er fortsatt barn og unge med minoritetskulturell bakgrunn. Med marka omkring Oslo som arena, kan det nye prosjektet betrak-tes som en videreføring av tidligere delprosjekter og til-tak. OOF utvider eksisterende nettverk i rekrutterings-prosessen og utvikler måten prosjektet presenteres på. FLKs prosjektbeskrivelse har en mer tydelig politisk og faglig vinkling enn tidligere. Aktivitetene skal stimulere til interesse for friluftsliv og miljø, bidra til kunnskap om norsk kultur, natur og samfunnsliv, samt danne grunnlag for holdninger som toleranse og gjensidig respekt. Dette er kjente mål, om enn uttrykt på andre måter enn før. Det nye som fremkommer er preget av nye impulser og sannsynligvis også av et utvidet nettverk. Først og fremst settes målsettingen i relasjon til St.meld.nr 39 (2000-2001) Friluftsliv. Ein veg til høgare livskvalitet, som frem-hever friluftslivets rolle for enkeltmenneskers livskvalitet. Dessuten understreker meldingen betydningen av å til-rettelegge friluftsaktiviteter for spesielle målgrupper, in-kludert minoritetskulturelle miljøer. FLK bygger dermed på en grunnleggende forståelse om at integrering og livs-kvalitet gjennom friluftsliv er tett forbundet.

Inspirert av den offentlige forståelse av friluftsliv som har ligget til grunn for friluftslivspolitikken siden 1970-tal-let, legger OOF i prosjektet FLK eksplisitt vekt på de 3 hovedelementene 1) Fysisk aktivitet, 2) Miljøendring og 3) Naturopplevelse. En kombinasjon som i følge OOF gir friluftsaktiviteter viktige tilleggskvaliteter sammenliknet med rene fysiske treningsøkter. Mens idrettsbetonte fri-

luftsaktiviteter som oftest legger hovedvekten på aktivi-tetenes fysiske eller biologisk-kroppslige dimensjoner og er prestasjonsorienterte, gir det enkle friluftslivets aktivi-teter rom for å rette oppmerksomheten mer mot miljø, naturopplevelser og personlig refleksjon.

OOF fremhever også friluftslivets helseforebyggende ka-rakter og bygger på undersøkelser som viser at barn som ferdes i skog og mark, utvikler bedre motorisk kompe-tanse og konsentrasjonsevne (Grahn et. al 1997; Fjørtoft 2000; MD 2008). Her fremheves også et mulig positivt samspill mellom psykisk helse og naturkontakt, begrun-net i mulighetene naturen gir for å være stille, lytte, ob-servere og reflektere. OOF ser videre friluftslivets helse-fremmende betydning i et historisk perspektiv, og viser til ideer om at det er nær sammenheng mellom idrett, friluftsliv og sunnhet tillegges større verdi siste halvdel av 1800-tallet. OOF er inspirert Arbeidernes Idrettsforbund (AIF, stiftet 1924) i 1920-årene. AIFs hovedmål var å for-bedre folkehelsen og de sosiale livsvilkårene for folk flest gjennom masseidrett og friluftsliv. OOF ser sitt arbeid i lys av arven etter idrettspolitikeren, den mangeårige le-deren av Staten ungdoms- og idrettskontor Rolf Hofmo, som også var styremedlem i OOF i årene like etter an-nen verdenskrig. Hofmo-ideologien sto for systematisk oppbygging av det offentliges ansvar for å tilrettelegge for idrett og friluftsliv, blant annet gjennom oppføring av anlegg over hele landet. Friluftslivets virkninger på helsen har i hele etterkrigstiden vært en begrunnelse for det of-fentliges engasjement for å sikre allmennhetens tilgang til naturområder, først gjennom friluftsloven, senere gjen-nom oppkjøp av friluftsområder og de siste ti-årene ved aktivt å stimulere flere til deltakelse i friluftsliv gjennom organisert opplæring. I prosjektforberedelsene er OOF kritiske til begrepet integrering og velger å definere sine mål med utgangs-punkt i begrepet inkludering, som brukes i betydningen ”en gjensidig prosess der alle parter bidrar med sine er-

30

faringer og ideer til hvordan et fremtidig samfunn skal utformes” (OOF 2005, s.7). Videre er OOF opptatt av at begrepene friluftsliv og friluftsaktiviteter sannsynligvis har en annen betydning og et annet innhold for prosjek-tets målgrupper enn for etnisk norske utøvere. Det som er selvfølgelig for mange etnisk norske, kan oppfattes som eksotisk for andre. Derfor er OOF åpne for at mino-ritetsgruppenes oppfatninger av begreper og aktiviteter, kan bidra til å sette verdier mange etnisk norske tar for gitt, i et nytt lys. Det kan for eksempel innebære at be-greper om hva som oppfattes som en god friluftsaktivitet eller det gode liv, settes under debatt. OOFs faglige syn og politiske visjon kommer blant annet til uttrykk gjennom prioriteringer, som at OOF særlig vil rette oppmerksom-heten mot grupper som av ulike grunner ikke, eller bare sjelden, deltar i friluftsaktiviteter. Barn og unge med mi-noritetskulturell bakgrunn er en slik gruppe.

OOF etablerer en referansegruppe for prosjektet og ar-rangerer i november 2001 temadag for referansegruppas medlemmer, representanter for innvandrernettverk og andre ressurspersoner. Målet er å styrke prosjektets nett-verk og få impulser og innspill til å utvikle dets innhold. Til temadagen kommer en sosiolog som arbeider med integreringsprosjekter i regi av Norges Røde Kors og en prosjektleder fra Ungdomsbølgen i Kirkens Bymisjon. Blant annet forteller disse om hvordan barn og unge med minoritetsbakgrunn ser på integrering. De deler også an-dre prosjekterfaringer. Etter temadagen blir det etablert 5 aktivitetsgrupper. To av disse var allerede dannet gjennom Osloskoler som del-tok i prosjektet Miljøforståelse gjennom tverrkulturell sam-handling i naturen. For OOF var det viktig å inkludere disse i det videre arbeidet for å sikre kontinuitet, samtidig som arbeidet for å rekruttere nye grupper ble intensivert.

Også denne gangen går nøkkelpersoner over i andre stil-linger og de etablerte gruppene opphører. Etter hvert blir følgende grupper etablert: 1) En gruppe somaliske kvin-ner med barn og unge i alderen 12 og 20 år, rekruttert fra Bjørndal aktivitetshus, Bydel Søndre Nordstrand, 2) en somalisk jentegruppe, i alderen 12 til 20 år, som springer ut av gruppen nevnt over, 3) en pakistansk familiegruppe rekruttert gjennom pakistansk helsenettverk og 4) en vi-etnamesisk ungdomsgruppe etablert gjennom et vietna-mesisk nettverksprosjekt: Ung 2000, med satsningsområ-det ungdom og rus. Gruppene gjennomfører i løpet av prosjektperioden årstidsrelaterte aktiviteter, etter mønsteret skissert i fri-luftsordboka. Aktivitetene blir gjennomført på dag- og kveldstid og som hytteturer med 2-3 dagers varighet. De fleste turer er lagt til Osloområdet. Også fjellturer og ski-dager andre steder i Østlandsområdet er inkludert. OOFs instruktører samarbeider med deltakergruppenes egne ressurspersoner, om å tilrettelegge aktiviteter tilpasset deltakernes individuelle kunnskaps- og ferdighetsnivå og interesser. I sluttrapporten beskriver OOF (2005) ressurs-personene som limet i aktivitetsgruppene. For å illustrere samarbeid, gjennomføring og utfall, går vi nærmere inn i ideologi og erfaringer fra arbeidet i delprosjektet som handler om å utvikle et nettverk blant risikoutsatte unge vietnamesere.

VIETNAMESISK NETTVERKGjennom ansettelse i nettverket Mangfold i Arbeidsli-vet (MiA) og som frivillig i organisasjonen VietNor in-fosenter3 (nå nedlagt), får sosialantropolog Whyn Lam kjennskap til frivillige ressurspersoner og deltakere med ulike behov, interesser og livsutfordringer. Lam driver også enkeltpersonforetaket Culture Consulting. I sam-

3. VietNor Infosenter tilbøy barn og unge med vietnamesisk bakgrunn ulike aktiviteter. Senteret ga også råd og veiledning innenfor sosial- og helsespørsmål (www.lnu.no)

31

arbeid med frivillige i VietNor søkes det om midler til å utvikle et prosjekt som får navnet Vietnamesere vanker ikke i gjenger. Prosjektet er rettet mot vietnamesisk ung-dom i alderen 14 til 23 år, og engasjerer mellom 50 og 60 ungdommer. Prosjektets mål er 1) å utvikle og prøve ut rusforebyggende tiltak, og 2) å kartlegge fritidsvaner og generelle livssituasjoner (Lam 2003). Ved siden av å eta-blere samtalegrupper, ønsker prosjektets initiativtakere å tilby de unge deltakelse i ulike fritidsaktiviteter. Lam tar kontakt med OOF og inngår et samarbeid. OOFs aktivi-tetsledere arrangerer friluftsaktiviteter, mens ressursper-soner fra vietnamesisk nettverk sørger for rekruttering og organisering. OOF arrangerer blant annet to fisketu-rer til Nesodden for det vietnamesiske ungdomsnettver-ket, i tillegg til tur til Jotunheimen og turer til Bekken-sten i Oslofjorden. Prosjektet gir også tilbud om andre fritidsaktiviteter som biljard, fotball og tur til Sverige.

I etterkant av prosjektet utgir Lam (2003) en håndbok Vietnamesere vanker ikke i gjenger… Erfaringer fra arbeid med vietnamesisk ungdom. En håndbok for ungdomsar-beidere! Håndboka oppsummerer opplegg og praktiske erfaringer som i stor grad er sammenfallende med OOFs erfaringer, og som organisasjonen senere benytter seg av. Lam (2003) vektlegger utfordringene knyttet til rekrutte-ringsprosessen. Det første steget handler om å rekruttere en deltakergruppe, som også kan spre informasjon om prosjektet og aktivitetstilbudene i sine miljøer. Deretter blir det lagt vekt på å introdusere aktiviteter som for-ventes å være attraktive for de unge, som snowboard og fiske. Aktivitetene skulle virke som trekkplaster og bidra i rekrutteringen. Etter hvert skulle aktivitets- og turinn-holdet utvides, og et utvidet faglig og terapeutisk innhold introduseres. Overnattingsturer oppfattes å være fordel-aktig av flere grunner. Turenes varighet bidrar blant an-

OOF veklegger begrepet inkludering, som brukes i betydningen: en gjensidig

prosess der alle parter bidrar med sine erfaringer og ideer til hvordan et framtidig

samfunn skal utformes.”

Foto: Whyn Lam. Fisketur med Vietnamesisk nettverk.

32

net til at de unge avgrenses fra sine hverdagslige gjøremål og miljøer, og får tid og mulighet til å reflektere over opp-levelser, erfaringer og utfordringer. Slik skapes det rom for holdningsskapende arbeid gjennom dialog og språk-utvikling. I følge Lam (2003) er utvikling av et felles språk nødvendig, for å kunne oppnå god kommunikasjon og forståelse. Lam (2003) vektlegger videre betydningen av å involvere de unge i prosjektets vurderings- og beslutningsprosesser helt fra begynnelsen av. Arbeidet bør drives frem ved å involvere de unge gjennom samhandling i grupper med variert størrelse. Mens de unge selv ofte ønsker samhand-ling i større grupper, gir grupper med færre deltakere ak-tivitetslederne muligheter til å arbeide med hver enkelt deltaker, argumenterer Lam. Samtidig får hver enkeltdel-taker mer reell medvirkning og ansvar for gruppens akti-viteter, og opplever dermed kanskje også mer trygghet og følelse av å bli involvert og akseptert. Kontinuitet, klare rammer og forutsigbarhet fra de voksnes side oppfatter Lam som nødvendige forutsetninger for å skape gode og stabile samarbeidsrelasjoner, gjensidighet, trygghet og tillit, mellom aktivitetslederne og barn og unge som ofte mangler erfaringer med voksne som er trygge og forut-sigbare samhandlingspartnere. Klare rammer og forut-sigbarhet gir også rom for fleksibilitet uten tap av trygg-het. Fleksibilitet gir muligheter for å spille på de unges egne initiativ, og samtidig arbeide med enkeltdeltakeres særskilte utfordringer og behov.

MINORITETSKULTURELLE PRAKTIKANTER HOS FRIGO For å skape kontinuitet utover prosjektenes avgrensede tidsperiode, og med bakgrunn i erfaringer som tilsier at det er et behov for minoritetskulturelle aktivitetsledere, definerer OOF rekruttering og opplæring av aktivitets-

ledere blant unge med minoritetskulturell bakgrunn som en prioritert oppgave. For å realisere dette, innleder OOF en ny samarbeidsform med FRIGO. I perioden 2001-2004 inviteres nye og tidligere deltakere i OOFs prosjekter til å hospitere som praktikanter hos FRIGO. Praktikantene tilbys lønn på lik linje med OOFs øvrige aktivitetsledere.

Tre praktikanter rekrutteres gjennom OOFs tidligere nettverk og prosjektarbeid i det somaliske miljøet i et lo-kalsamfunn i utkanten av Osloregionen. Rekrutteringen skjer via en form for snøballeffekt: En deltaker som tidli-gere har vært på tur med OOF forteller om sine erfarin-ger til en annen, som igjen forteller om turene til en tred-je, som igjen snakker med en fjerde, som deretter forteller om erfaringene til sin søster. Tre av disse bestemmer seg for å jobbe som praktikanter. Den fjerde praktikanten, en pakistansk jente, kommer senere inn via OOFs samar-beidsprosjekt med Oslo Sportsklubb (OSK). De fire praktikantene er jenter og avløser hverandre i et fleksibelt samarbeid, der deltakelsen avpasses i forhold til studier som skal fullføres og andre tilbud om arbeid som dukker opp. I arbeidet med erfaringsrapporten har tre av jentene kommunisert via e-post,4 mens den fjerde er intervjuet. Alle praktikantene var i tenårene da opplærin-gen startet. Tre av dem hevder at de var typiske ”byjenter”, og mest opptatt av klær og sminke. De hadde aldri vært på tur i skog og mark før. Den fjerde var vant med tur-liv, men hadde ingen leder- eller organisatorisk erfaring. Hovedmotivasjonen som jentene oppgir for å begynne som praktikanter, er at de ønsket å arbeide med barn, særlig fra minoritetsmiljøer. I tillegg blir praktikantstil-lingen sett på som en morsom inntektskilde. Alle fire praktikanter ble tilknyttet FRIGOs jentegruppe, og lærte i følge FRIGOs teamleder raskt. De var flinke

4. Praktikantenes utsagn er i noen grad språklig bearbeidet.

33

med barn og ble populære. Ferdigheter i aktiviteter, plan-legging og budsjettarbeid inngikk i opplæringen. De del-tok i gjennomføringen av helgeturer, kanoturer og dags-turer i skogen. Snart kunne de lære barna å tenne bål og lage mat ute. Praktikantene er opptatt av at aktiviteter i naturen, spe-sielt det å måtte gå på utedo på overnattingsturer, ofte virker lite fristende for (potensielle) turdeltakere. Det var også en utfordring å holde gruppene sammen over tid. For eksempel ble to klasser med kvinner fra Holm-lia voksenopplæring rekruttert: ”Det funka 2-3 ganger, så ville de ikke være med lenger”. Praktikantene kjenner rekrutteringsutfordringene godt, også fra egen oppvekst og livssituasjon:

”Største utfordringen jeg hadde var at jeg ikke var oppvokst med å leve i ett med naturen. Jeg var en person som gikk oftest med hæler og var et virkelig bymenneske. Jeg syntes alt var så ekkelt når det kom til gjørme, bondegårder osv. Det endret seg fort når jeg fikk sett en ny side av naturen og aksepterte den etter at jeg startet for OOF”. Det er rimelig å anta at de som vokser opp i miljøer som her beskrives, har et liknende forhold til naturen. Prak-tikanten som var vant med friluftsaktiviteter forteller at hun er et unntak i sitt miljø. Alle jentene beskriver arbei-det som lærerikt, utfordrende og spennende, og trekker frem flere positive ringvirkninger og opplevelser, drøyt 10 år etter praktikantpraksisen startet: ”En episode jeg syns var morsom var da vi var på Try- vann med FRIGO. Vi, gruppelederne, skulle lære barna å stå på ski og snowboard, men jeg kan ingen av delene og det endte med at en av jentene (13 år) prøvde å lære meg”.

En annen trekker frem en liknende episode som gjorde inntrykk på henne: ”En jente spesielt prøvde å gå på snowboard, men fikk ikke det til. Hun endte opp med å gi opp. Vi gikk hele veien ned bakken. Underveis mens vi snakket var hun så lei seg og gråt fordi foreldrene aldri hadde tatt seg tid til å lære henne vinteraktiviteter.”

De observerte også at deltakerne de arbeidet med, endret syn på det å gå tur i skogen, dra på hyttetur eller bo i telt: ”De ble positivt overrasket”. De forteller også at de lett kunne kjenne seg igjen i deltakernes reaksjoner, fordi de hadde felles referanserammer. Ofte deltok de i sam-taler om kjærlighet og delte deltakernes frustrasjoner. Praktikantenes beskrivelser kan tolkes som uttrykk for god gruppedynamikk, der begge parter utviklet seg i takt med utfordringene de møtte. Praktikantene forteller at de måtte passe på å være forbilder for barna. Det å være så ung og samtidig skulle være leder, bød på utfordrin-ger med å komme seg ut av venninnestatusen og tilegne seg den autoriteten de mener en leder må ha. I det fel-lesskapet som utviklet seg, lærte de yngre deltakerne av de litt eldre praktikantene som har samme bakgrunn og ”snakker deres eget språk”. Samtidig gir de uttrykk for at de trives og har det gøy med de utfordringer og mu-ligheter naturen og oppgavene gir. Det er også rimelig å anta at tilnærmet like oppvekstvilkår og liten aldersfor-skjell mellom deltakere og praktikanter bidro til en an-nerledes kommunikasjon og mer empatisk innlevelse, enn det som er vanlig for eldre etnisk norske turledere. En av praktikantene oppsummerer: ”Det var mye latter og tårer under alle turene vi hadde”. Refleksjonene viser også at selv om de ikke fortsetter som aktivitetsledere ut-over samarbeidet med FRIGO, har arbeidet gitt positive ringvirkninger for deres nærmeste omgangskrets:

Jeg lærte mye fra den tiden som jeg har videreført til mine barn i dag.

Jeg bruker mye av den erfaringen når jeg er ute i skogen med familien”

(tidligere FRIGO-praktikant).

34

”Jeg lærte mye fra den tiden som jeg har videreført til mine barn i dag. Jeg bruker mye av den erfaringen når jeg er ute i skogen med familien. Åssen man tenner bål hadde jeg ingen peiling på. De erfaringene har gitt meg mange muligheter på åssen jeg og mine nærmeste kan skape fine gode stunder på en livsstil vi ikke er vant til”.

Slike utsagn understreker hvor viktig det er at friluftsliv for alle gjennomføres på måter som det er praktisk mulig for alle å delta i. Praktikantene fremhever at det er viktig å

opprettholde aktivitetstilbudene for minoritetskulturelle barn, og helst også inkludere deres familier. En mener dette innebærer store utfordringer, fordi mange mino-ritetskulturelle familier er svært rotfestet i sine livsstiler og etniske samfunn, hvor det eksisterer strenge sosiale normer. ”Små ting” som at kvinnene i huset begynner å jogge eller gå turer i skogen, kan fort bli tema for tyn-gende sladder. Praktikanten ser viktigheten av særlig å få med mødrene. Likevel har hun større tro på aktiviteter rettet mot barn og unge, og at barna senere kan inspirere egen familie til å ta naturen i bruk.

www.frigo.no

35

Vi har hatt det kjempe fint. Ut i naturen og ut på tur har aldri vært min stil.

Men denne turen fikk meg til å se det vakre, det fine med naturen…”

I følge FRIGOs teamleder er det flere fordeler med rene jentegrupper. Det gjør at flere foreldre tillater jenter å del-ta i friluftslivsaktiviteter og på (overnattings)turer. Arbei-det i rene jentegrupper blir mer orientert mot oppgaver ute. Det blir mindre press om å måtte tøffe seg, enn det erfaringer fra kjønnsblandede grupper viser. Et minus er at i jentegrupper må lederne bruke mer tid på å løse intri-ger. Erfaringene har vist at jentene får være med på turer selv om mannlige vikarer må gå inn som aktivitetsledere. Likevel eksisterer ikke FRIGOs jentegruppe lenger. FRI-GOs teamleder fremhever at gjennom turene får barn

og unge med forskjellig bakgrunn flere felles referanse-rammer og felles erfaringer. Skole- og klasseturer kan slik bidra til bedre elevsamhold og erfaringer, som mange ellers ikke ville fått tilgang til. Praksisbasert kunnskap om norsk friluftsliv gir barna innsikt i norsk hverdagsliv og kan slik virke inkluderende. Praktikantene hjalp også OOF med å rekruttere barn og unge til andre prosjekter i samarbeid med FRIGO, der et hovedmål var ”å rekruttere minoritetskulturelle jenter”. En oppgave praktikantene fremhever som utfordrende.

(Somalisk jente, 18 år, OOF 2005)

36

Kveldstemning ved Oslofjoren.

37

Et mål for OOF var å rekruttere etniske minoritetsjenter som aktivitetsledere, og at jentene senere skulle danne egne friluftslivsgrupper. Sistnevnte ble ikke oppnådd. Den pa-kistanske praktikanten fortsetter imidlertid å arbeide som aktivitetsleder for OOF, også etter at FLK-prosjektet er av-sluttet og står fortsatt på OOFs ringeliste over aktivitetsle-dere. To av de andre praktikantene får senere stillinger som barnehageassistenter. Kvalifikasjonene de har ervervet seg gjennom OOF og FRIGO hadde betydning for ansettelsen. I arbeidet som barnehageassistenter opplever de at de får god bruk for det de lærte som FRIGO- praktikanter.

ERFARINGER OG VURDERINGERSom en hovedkonklusjon fremhever FLKs sluttrapport hvor avhengige de enkelte aktivitetsgrupper er av sine ressurspersoner (OOF 2005). OOF har derfor investert mye tid og arbeid i å finne, og ikke minst beholde krea-tive, engasjerte og kunnskapsrike ressurspersoner. For

å motvirke slike negative tendenser, har OOF erfart at det må legges mye arbeid i å stimulere og inspirere res-surspersoner underveis, blant annet gjennom lederkurs. Lederkursene gir deltakerne kunnskap om friluftsloven, allemannsretten, norske naturforhold, friluftslivsferdig-heter og ledelse av grupper på tur, samt innføring i norsk samfunns- og organisasjonsliv.

I løpet av prosjektperioden som ble utvidet til 4 år, har til sammen 700 barn og 90 voksne deltatt. Informasjons-flyt er en stadig tilbakevendende utfordring. Både telefon, sms og e-post benyttes. Deltakere i prosjektet gir utrykk for at de gjennom aktivitetene og stedene de har vært på, har fått utvidet forståelse for norske væremåter og hva det vil si å være norsk. FLKs sluttrapport (OOF 2005) viser blant annet til utdrag fra flere hyttebøker som un-derbygger dette, for eksempel slik det blir formulert av en 16 år gammel gutt: ”Jeg har vært på hytta! Nå forstår jeg hva klassekameratene mine snakker om når de sier det!”

Foto: Helge Winsvold. Bestigning av Bispen, Romsdal, med OSK- naturgruppe.

I tilfeller der nøkkelpersoner blir forhindret fra videre deltakelse,

får det ofte direkte negative konsekvenser som at antall deltakere går ned.

I verste fall må planlagte samlinger avlyses.”

38

”Glade Naturloser”.

39

OSLO SPORTSKLUBB

Over lang tid har OOF utviklet et nært, interessant og om-fattende samarbeid med Oslo Sportsklubb (OSK5 ). OSK ble stiftet i 1978 og er en flerkulturell idrettsklubb med omkring 650 medlemmer. 90 prosent har minoritetsbak-grunn. OSK tilbyr aktiviteter som skal fange opp flerkul-turelle voksne, barn og unge som faller utenfor organisert virksomhet, spesielt unge jenter og kvinner (OSK 2003b). OSK tilbyr blant annet landhockey, cricket, shoot-ball og allidrett (i 2001). Samarbeidet mellom OOF og OSK er et godt eksempel på hvordan idrett og friluftsliv kan utfylle hverandre. Det belyser dessuten hvordan sosiale ideer, nettverk og prosjekter kan etableres, utvides og utvikles, med utgangspunkt i en persons erfaringer og engasjement.

Helge Winsvold arbeider i år 2000 som lærer ved en barne- og ungdomsskole i Groruddalen, hvor minoritetsproble-matikk er en del av skolens hverdag. Som lærer var Wins-vold kritisk til den avventende holdningen til integrering som han oppfattet var dominerende: ”Det går seg nok til over tid”. I følge Winsvold var elevenes hverdag preget av motsetninger mellom etniske minoriteter og etnisk nor-ske barn og unge. Motsetninger han mener kan føres tilba-ke til manglende kommunikasjonen mellom elevenes for-eldre, deres barn og lærere. Winsvold ønsket å finne frem til nye og gode metoder for å involvere minoritetsbarnas foreldre i et samfunn og en skole som er bygget på til dels ukjente sosiale verdier. Det er videre viktig å motvirke den stigmatiseringen av innvandrerforeldre, som han kunne se tendenser til. Det er for eksempel ofte de samme grun-ner til at foreldre ikke møter på foreldremøter, selv om andelen med minoritetsbakgrunn kan være høy. Selv om grunnene kan være knyttet til levekårsforhold, fremhever Winsvold betydning av dialog og siterer sosialantropolog Unni Wikan, som skal ha uttalt at ”alle foreldre ønsker det beste for sine barns fremtid”.

Dette er i korte trekk bakgrunnen for at Winsvold i 2001 utvikler et program for bedre hjem-skole samarbeid, og innleder et samarbeid med tidligere omtalte Whyn Lam6. Sammen kontakter de departementet for finansiering til å videreutvikle hjem- skole programmet. Departementet setter Winsvold og Lam i kontakt med Foreldreutvalget for Grunnskolen (FUG), og prosjektet får støtte fra Ut-dannings- og forskningsdepartementet for 2002 – 2004. FUG driver prosjektet på oppdrag fra departementet med Lam som prosjektleder og Winsvold i en øremerket 50 % stilling det første året (FUG 2004). Prosjektets hovedmål er å gi foreldre med minoritetsbakgrunn økt trygghet og styrke i sin rolle som foreldre, slik at barna kan fungere godt i et flerkulturelt samfunn. Prosjektet leder til opp-rettelsen av Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk (MiR). Dette er en selvstendig frivillig organisasjon, som etter hvert får lokale lag i flere byer i Norge. MiR represen-terer en ny strategi. Målet er å nå foreldrene direkte, ikke bare gjennom skolen (FUG 2004). I ettertid innser MiR at FUG verken hadde:

“midler, kapasitet eller tilstrekkelig kompetanse til å følge opp nettverksgruppene. En ønsket effekt av prosjektarbeidet fra FUGs side har vært at iverksatte tiltak skulle leve videre etter prosjektavslutning. Etablering av MiR som organisasjon viser at arbeidet har gitt resultater, at prosjektet har bidratt til myndiggjøring og grunnlag til videreføring. Arbeidet har også vist at minoritetsspråklige familier ønsker å samarbeide med skolen og at de både vil og kan ta ansvar for sine barns læring” (www.mirnett.org/pub/).

Et annet resultat av samarbeidet er boka Broer mellom hjem og skole (FUG 2010), der Winsvold og Lam er bi-dragsytere. Boka er delt ut til alle skoler i Norge. I for-

5. November 2006 ble OSK utnevnt til Oslo Ekstra Large-ambassadører for innsatsen de gjør for barn og unge i Oslo indre øst(http://oslopuls.aftenposten.no/?service=redirect&sourceid=1598131).6. En venn av Winsvold jobbet på denne tiden i samme lokaler som Lam, og mente de to jobbet med likende problemstillinger og introduserte dem for hverandre.

40

bindelse med Hjem-Skole-prosjektet kommer Winsvold i kontakt med OSK. I et møte med Winsvold fremmer leder av OSK, Jamil Malik, ønske om en tur til Galdhø-piggen.7 Winsvold tar ham på ordet. Han planlegger og gjennomfører turen i 2003. 50 pakistanske familier del-tar, 25 deltakere når toppen og får stor oppmerksom-het i media. Turen blir en suksess. I ettertid stiftes OSK naturgruppe, hvor Winsvold ansettes i en del-stilling i 2003. OSK og Winsvold søker støtte fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering til gjennomføring av friluftsaktiviteter for etniske minoriteter, og innvilges støtte for 3 år (2003-2005). Prosjektet får navnet Utfoldelse i Naturen. Søknaden tar utgangspunkt i observasjoner som viser at barn og unge med minoritetsbakgrunn ofte vokser opp uten nærhet til natur og friluftsliv. Dermed blir de også ofte ekskludert fra norske tradisjoner. OSK vektlegger nødvendigheten av å inkludere foreldre: ”Ved å ha tilbud for familier vil skillet mellom generasjoner minskes, det som er fremmed for foreldrene vil ufarliggjøres og et langsiktig mål var at foreldrene selv ville ta barna sine med ut på tur” (OSK 2003a).

OSK prioriterer tiltak for å aktivisere minoritetsmødre, med mål om å etablere et positivt forhold til og innsikt i norsk språk, natur, kultur og barneoppdragelse. Et an-net siktemål var å gi mødrene mestringsfølelser gjennom naturopplevelser, for at dette skulle inspirere dem til å bli mer aktive samfunnsdeltakere og mer innovative veilede-re for sine barn. OOF blir en sentral samarbeidspartner for OSK. De fleste av Utfoldelse i Naturens midler, bru-kes til å finansiere turer i nærområdet. Hovedinnholdet i samarbeidet med OOF er opphold i fjellet, basert på felles bussturer til Brennabu leirskole i Valdres. Prioritert målgruppe for turene er vanskeligstilte pakistanske kvin-

ner med barn. Erfaringer fra dette samarbeidet er nær-mere omtalt nedenfor.

TUSEN PAKISTANERE I SKOGENUtfoldelse i Naturens første initiativ er 1000 pakistanere i skogen. Ideen springer ut av en skogstur lederen av OSK hadde vært med på, med Winsvold som leder. OSK-lede-ren ønsker å dele opplevelsene med flere, og etter anbefa-ling fra Lam tar OSK kontakt med OOF.

Prosjektforberedelsene gir innblikk i hvor mye tid, ar-beid, refleksjoner og personlige nettverk som skal til for at initiativ rettet mot en ny målgruppe, kommer i gang. Samtidig er samarbeidet et illustrerende eksempel på vel-lykket samarbeid mellom en idrettsklubb og andre frivil-lige organisasjoner.

I forkant av skogdagen blir det holdt flere planleggings-møter med representanter fra de ulike arrangørene: Winsvold som leder for OSK naturgruppe, Amjad Hus-sain fra styret i OSK, Jamil Malik leder i OSK, Truls Bjer-ke og Asbjørn Olsen fra OOF og Dag-Olav Brækkan fra Oslo og Omegn Turistforening. De fremmøtte utarbei-der fremdriftsplan og fordeler arbeidsoppgaver og ansvar frem mot markeringen 6. juni 2004. Organisatorisk var dagen en del av det årlige, nasjonale arrangementene Friluftslivets uke og Friluftslivets dag, ar-rangert av Friluftlivets fellesogranisasjon. En grunn til at OSK velger å rette oppmerksomheten mot pakistanere er at OSK har sterk forankring i norsk-pakistanske mil-jøer. Etter 30 år i OSK, uttrykker styret og medlemmene at de ønsker å lære mer om norsk friluftsliv og turkul-tur. OSKs erfaring er at det er lettere å rekruttere delta-kere blant innvandrere med samme kulturelle bakgrunn,

7. Det er rimelig å anta at integreringsprosjektet Til Topps i regi av Integrerings og Mangfoldsdirektoratet, Røde Kors og NAV arbeid, har sitt utspring i denne turen. Siden 2007 er 4 turer til Galdhøpiggen arrangert i deres regi. 2011 kommer også KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon og Den norske Turistforening (DNT) med i prosjektet (www.tiltopps.no).

Foto: Helge Winsvold.

41

sannsynligvis fordi de opplever trygghet og samhørighet gjennom felleskulturelle uttrykk og verdier. Læring blir lettere når eget språk kan benyttes, slår OSK fast.

Med prosjektnavnet 1000 pakistanere i skogen ønsker OSK å bli knyttet til positive norske ideer og praksiser, som alternativ til det negative bildet som i lang tid har preget medias omtale av pakistanere som gruppe. I ut-gangspunktet likte ikke OOF tittelen, men godtok OSKs argumentasjon. Den 9. september reklameres det for Na-tur Mela: 1000 pakistanere i skogen, i blant annet UTROP, Norges første flerkulturelle avis. Annonsen fremhever samarbeidet mellom OSK, OOF, DNT og Friluftsetaten i Oslo kommune. Annonsen fremmer tilbud om kanotur, natursti og premier til alle barn, med trygg opplæring av erfarne aktivitetsledere (http://www.utrop.no/7483). Arrangementet samler 500 deltakere og blir oppfat-tet som vellykket. I årene som følger, fortsetter OSK å

gjennomføre skogdager i samarbeid med OOF, DNT og Klatreforbundet.

MED PAKISTANSK KVINNEFORENING PÅ TUROSK og Winsvold deler en visjon om å ufarliggjøre og bryte ned barrierer mellom innvandrerfamilier og norsk kultur og tradisjoner. Blant annet for å foran-dre barns forestillinger om naturen som fremmed og skremmende, må foreldrene involveres i relevante akti-viteter, gjerne i tilknytning både til skole og fritid. OSK trekker frem et særlig behov for å involvere mødrene i aktiviteter utenfor hjemmet. Oppfatningen har støtte i forskning som viser at innvandrerkvinner ofte er mer isolert enn menn og barn (Dalgard og Thapa 2007; Moen 2009). Ved Primærmedisinsk Verksted søker Ta-hirah Iqbal etter tilbud som kan bedre livssituasjonen for vanskeligstilte pakistanske kvinner. Hun kontakter

Ved å ha tilbud for familier vil skillet mellom generasjoner minskes,

det som er fremmed for foreldrene vil ufarliggjøres.”

Foto: Helge Winsvold. Brevandring ved Falketind, med OSKs landhockeyla.

42

Foto: Morten Conradi. Rappellering med pakistanske kvinner, Brennabu.

43

en bekjent i Bydel Gamle Oslo, som setter henne i kon-takt med Helge Winsvold og OSK, som leter etter måter å nå ut til mødre med innvandrerbakgrunn som har be-grensede sosiale nettverk. Primærmedisinsk Verksted (PMV) er et senter for helse, dialog og utvikling. PMV starter som et prosjekt i By-del Gamle Oslo i 1994 og blir fra 1998 eid og drevet av stiftelsen Kirkens Bymisjon. Målet er å utvikle metoder og strategier for helsefremmende arbeid i flerkulturelle miljøer. En bærebjelke i senteret er samarbeid mellom lekfolk fra ulike innvandrermiljøer og fagfolk om å bedre innvandreres helse og livssituasjon, og samtidig sikre bedre integrering i storsamfunnet. Etter ti år har PMV utviklet gode forutsetninger for å skape større forståelse mellom sine målgrupper og det norske samfunnet. Også elementær helseinformasjon om kosthold, kreft, hjerne-slag, diabetes etc., inngår i PMVs arbeid (http://www.by-misjon.no/pmv).

Konsulent Tahirah Iqbal blir raskt en nøkkelperson i ar-beidet OSK og OOF gjør for å bringe vanskeligstilte kvin-ner ut av sin hverdag, gjennom turer til Brennabu. Iqbal ledet samtidig et selvstendig prosjekt rettet mot de mest isolerte familiene i det pakistanske miljøet i Oslo, og le-der i dag PMVs arbeid i det pakistanske miljøet i byen, ved siden av å være leder for pakistansk kvinneforening. Med Iqbal som primærkontakt i et relativt isolert miljø, Winsvold og OSK som turarrangør, OOF som aktivitets-ledere og med finansiering fra Stiftelsen Helse og Rehabi-litering, kan planleggingen begynne (2004).

Winsvold og OSK sørger for leie av buss og hytter, og for gjennomføring av friluftslivsaktiviteter i samarbeid med OOF. Iqbal sørger for å spre informasjon gjennom PMVs samtalegrupper og å rekruttere deltakere gjennom pakistansk kvinneforening. OOF, OSK og PMV har fel-les mål om å bidra til bedre livskvalitet for deltakerne. Fremgangsmåten for å oppnå dette, og tankene om hva

som har størst betydning er imidlertid forskjellige. Sy-net på hva livskvalitet er, er trolig også svært forskjellig. OSK og OOF deler en visjon om at nye erfaringer i nye omgivelser sammen med ny kunnskap om vertsland, mestring av nye utfordringer gjennom turaktiviteter, kan bidra til å skape bedre samhold, økt selvinnsikt og ut-vide deltakernes kunnskaper om og innsikt i norsk kul-tur. PMVs hovedfokus ligger nærmere en terapeutisk idé med tilbud om samtalegrupper innendørs. PMV legger også stor vekt på å styrke fellesskap og trygghet gjennom dagligdagse gjøremål som felles matlaging, måltider og kveldshygge. Iqbal fremhever varigheten av oppholdet, avstanden til en vanskelig hverdag og det sosiale felles-skapet, som de viktigste effekter av turene. Winsvold be-skriver turene mer som en leirskole, der målet er å vekke deltakernes interesse for natur, og gjennom samhandling rundt aktiviteter i naturen åpne opp for samtaler med et-nisk norske. For OOF og OSK (OSK 2007) er det viktig å formidle kunnskap om hvordan bruk og opplevelser av naturen er en vesentlig del av norske levemåter. Ikke å ha slik kunnskap og heller ikke ha muligheter til å ta del i naturaktiviteter, hevder de, kan oppleves som – eller føre til - ekskludering fra viktige sider av norsk samfunnsliv.

Interessen for å få være med ble etter hvert så stor at Iqbal måtte holde nøye oversikt på disse turene, slik at alle fikk mulighet til å delta. Hun sørget alltid for å ha med kvin-ner som hadde vært med tidligere år på nye turer. De kan bistå andre med sine erfaringer. Iqbals refleksjoner gir god innsikt i rekrutteringsprosessens mange krokveier. Å få del i hennes erfaringer åpner for dypdykk i pakistansk kultur og tradisjoner. Et stort smil i det døren til kontoret åpnes, et håndtrykk og ordene strømmer: ”Åh, nå ville alle barna mine ropt at de vil på tur! Sammen med OSK og OOF har unge jenter fått mu- ligheten til å stå på ski. I hverdagen ser foreldre kanskje på dette som bortkastet tid og penger. Ved å la mødre og jentene skape minner sammen, la mor se

Oslo Sportsklubb og OOF deler en visjon om at nye erfaringer i nye omgivelser

sammen med ny kunnskap om vertslandet, mestring av nye utfordringer gjennom

turaktiviteter, kan bidra til å skape bedre samhold, økt selvinnsikt og utvide deltakernes

kunnskaper om og innsikt i norsk kultur.”

44

hva det gjør med barna, få oppleve hva de ønsker å gjøre, ikke bare høre ordene […] Det er her departementet må sette inn støtet om de skal få pakistanere til å lære og oppleve norsk kultur. Svømming i skolen er ikke lov, men svømming sammen med mor er lov! Mødrene må føle trygghet. Når dette oppnås, utvides grensene for deres barn, så kanskje de får lov til å være med på klassetur eller leirskole”.

På spørsmål om Iqbal tror naturomgivelsene har mye å si for kvinnene som deltar, om de snakker om eller reflek-terer over norsk natur, hytteliv og friluftsliv i etterkant av turene, svarer hun at det tror hun ikke. I stedet vender Iq-bal tilbake til planleggingen av turene til Brennabu, som hun minnes med skrekkblandet fryd. I følge Iqbal er det viktig å få frem at det ”ikke bare er å samle sammen en gruppe innvandrerkvinner og få dem med ut på tur”. For å lykkes, kreves et nettverk, godt rykte, tålmodighet og hardt arbeid.

ERFARINGER: REKRUTTERING, VEILEDNING, ORGANISERINGNår en arrangerer aktiviteter for ikke-vestlige innvandre-re kan det ligge en utfordring i å få folk til å komme til av-talt tid. Tidsbegrepet er ikke alltid det samme som i ves-ten. Iqbal ler hjertelig i det hun forteller at dette har hun ikke fått bukt med. I stedet innretter hun seg etter hvor-dan hun vet kvinnenes gjøremål og hverdager er: ”Om bussen går kl. 16, sier jeg den går kl. 14”. Da vil kvinnene begynne å samles i 14-tiden, og nærmer seg bussholde-plassen rundt 15.30. Iqbal hevder tidsbegrepet er knyttet til kvinnenes bakgrunn fra den pakistanske landsbygda. Uten utdanning har de aldri måttet lære å forholde seg til klokketid. Det er mange brikker som skal falle på plass. Ikke sjelden må Iqbal ringe kvinnenes menn for å infor-mere og sikre seg at de tillater kvinnene å delta. Det er ikke hvem som helst som kan ta en slik telefon. Den som ringer må ha et godt rykte. Iqbal har en far som de fleste i

det pakistanske miljøet kjenner og respekterer. Derfor fø-ler de aller fleste menn seg trygge når de gir kvinnene lov til å bli med henne på tur, fordi de har tillit til at kvinnene er i trygge hender. Flere menn har også ringt Iqbals far for å høre om ideene hennes er akseptable. Turene realiseres ved å innhente tillatelse fra mennene. I neste omgang må hun ringe kvinnene for å minne dem på turen og forsikre seg om at de kommer. Ingen tur er over før Iqbal etter en ny ringerunde, kan konstatere at alle er kommet vel hjem.

Den første turen ble arrangert i 2004: ”Jeg husker bussen hadde plass til 52, og 65 møtte opp”. Selv om det møtte frem 13 fler enn det var plass til, ga sjåføren grønt lys. Vel fremme måtte alle dele rom med noen, og det ble lite mat. Turen beskrives i følge Iqbal, likevel som flott. Arbeidet i forkant er hardt og nødvendig, men elemen-tært for å få turene til å fungere. Kvinnene trenger vei-ledning i mange spørsmål. Mange praktiske spørsmål må avklares og mye nytt skal læres: Hva slags tøy trenger en? Hvordan skal en kle på barna? Hvordan kan de vite/finne ut om barna er for varme eller for kalde: ”Det nytter ikke med tre syntetiske gensere oppå hverandre”, sier Iqbal, ”så ulltøy må kjøpes inn”. Til slutt skal også matlaging og innkjøp av varer organiseres. Iqbal brukte hele 3 måne-der til å planlegge og forberede første tur til Brennabu. I dag velger hun ut 10 kvinner som har vært med før, som avlaster henne og deltar i planleggingen.

Valget om at ingen gutter over 12 år får være med, fører til åpenhet og trygghet knyttet til spørsmål om seksua-litet. De yngre jentene danser og hører på høy musikk. Mødrene har et stille rom hvor de kan snakke med hver-andre om hverdagslige spørsmål og om mer følelsesladde temaer som for eksempel arrangerte ekteskap, tvangsek-teskap, kriminalitet, prevensjon og barneoppdragelse. Det er for det meste barna som deltar i friluftsaktivite-ter, mens kvinnene får informasjon inne i grupper. Iqbal mener bestemt at PMV ikke har sjanse til å nå ut til

Foto: Helge Winsvold.

45

eller skape forandringer på samme måte i egne lokaler. Selv om kvinnene hadde kommet hver dag i tre måne-der til senteret, ville PMV ikke klart å oppnå de samme resultater som de gjør i løpet av 3 dager på Brennabu. En ung kvinne som både har deltatt på familieturer og kvinneturer til Brennabu, reflekterer over sine erfaringer og forteller: ”Det kan være svært vanskelig for innvan-drerkvinner å bryte vante mønstre som husmødre. De-res hverdager har vanligvis følgende innhold: Mens far er ute, forbereder mor neste måltid inne, samtidig som hun rydder vekk det forrige”. Men ”på turene til Brennabu var det ikke sånn,” sier hun, ”der deltok både kvinnene og barna i aktiviteter. De gikk turer på dagene og prøvde nye ting. Men så fort mennene er med, så faller de tilbake i rutinene sine”. En annen deltaker fremhever det sterke inntrykket hun fikk ved å se kvinner som tør, kan og får anledning til å drive friluftsliv, som noe av det beste ved turene til Brennabu: ”Jeg har kjempemange fine minner fra Brennabu. Det jeg syns var litt morsomt å se på, var pakistanske damer med pakistanske klær vandre i naturen, holde på med fjellklatring og padle. Jeg er så vant til å se de fleste pakistanske damer hjemme, i kjøkkenet, jeg visste ikke engang at de ville klare å padle. Jeg syns det var fint å se dem ute i naturen for en gang skyld, og det beste var at det ikke bare var jeg som syns at det var fint. De likte det veldig godt selv også”. Selv om Iqbal refererer til en tendens der barna er delta-kere ute mens kvinnene er inne, mener hun varigheten og miljøet rundt samværet er med på å bryte opp fast-lagte handlingsmønstre. Flere kvinner tillater seg å være med på aktiviteter ute, om enn ikke i like stor grad som barna. Men nok til at deltakere som kjenner godt til det pakistanske miljøet blir forbauset. Flere legger merke til at turene påvirker kvinnenes atferd. Det kan derfor være slik at turene får flere av kvinnene til å se seg selv på nye måter og gjør erfaringer som påvirker deres oppfatninger

om hva de selv har lyst til, og hva det er mulig å gjøre og å tenke for kvinner i Norge. Selv om Iqbals perspektiv ikke er rettet mot friluftslivsaktiviteter, har hun lagt merke til at turene inspirerer kvinnene til videre aktivitet. Om det de gjør kan kalles friluftsliv, vet hun ikke, heller ikke om kvinnene reflekterer over naturomgivelsenes betydning. Det er først og fremst samholdet og mulighetene for å ha noen å prate med, utvikle nettverk og forstå norsk kultur som står i fokus for kvinnene. I etterkant er det likevel flere som har besøkt museer og dradd ut til øyene i Oslo-fjorden på egenhånd.

I følge Iqbal eksisterer det sterke behov og ønsker om å få delta på slike turer som den til Brennabu i innvandrer-miljøene. Spørsmålet om hvorfor penger skal brukes til slike aktiviteter og på bekostning av hva, er likevel aldri langt unna. Når en skal arrangere turer for de som i ut-gangspunktet ikke føler noen dragning mot naturen og heller ikke har råd til å kjøpe utstyr, er spørsmålet: hvor-for penger til noe sånt, alltid nærliggende. Derfor er gra-tistilbud til begynnere og økonomisk vanskeligstilte vik-tig, i det minste for å komme i gang. En må først oppleve gledene ved turlivet, før en kan forvente at folk vil inves-tere tid, penger og energi i aktivitetene. I begynnelsen må en også følge målgruppens egne regler og ønsker. Det er snakk om å ta små skritt. Og for mange er det snakk om å makte å ta det første vanskelige steget. Iqbal fremhever at miljøene selv må samle erfaringer, som kan brukes i arbeidet for å nå nye grupper. For å nå nye målgrupper blant etniske minoriteter, er det nødvendig å lete seg frem til potensielle brukere, snakke med dem, og kartlegge hva deres behov og resurser er: Hva er innvandrernes tanker om Norge? Om vi følger Iqbal, er det verdt å merke seg følgende: ”De fleste ønsker ingen store forandringer. Det bør derfor fremmes varierte aktivitets- og opplevelsestil-bud, ikke livsstilsforandringer”.

I desember 2005 er prosjektperioden for Utfoldelse i Na-turen over. OSK har ikke penger til å videreføre arbeidet

Det jeg syns var litt morsomt å se på, var pakistanske damer med pakistanske

klær vandre i naturen, holde på med fjellklatring og padle. Jeg er så vant til å se

de fleste pakistanske damer hjemme, i kjøkkenet, jeg visste ikke engang at de ville klare

å padle […] beste var at det ikke bare var jeg som syns at det var fint. De likte det veldig

godt selv også.”

46

alene. OOF har stor tro på prosjektet fordi de har erfart hva et opphold på Brennabu kan bety for kvinnene og deres barn. OOF bestemmer seg for å søke midler til vi-dereføring. Oppfølgingsprosjektet får navnet Bedre livs-kvalitet med naturen som arena. Det får gjennomslag hos myndighetene og kan videreføres allerede i 2006. I søknadene står det at prosjektet bygger på ideen om at mange minoritetskulturelle barn, spesielt de som bor i bysentra, vokser opp med begrensede muligheter til å ut-forske og å utfolde seg i naturen. Årsaken til dette kan i

følge prosjektsøknaden også være foreldrenes manglende kunnskaper og erfaringer om annen natur enn parker og sjøen utenfor storbyenes bryggekanter.

Andre begrunnelser fremheves også. Barn og unges man-glende egenerfaringer og opplevelser i norsk natur, kan skape usikkerhet som gjør det vanskelig å bevege seg bort fra byens gater. Manglende motivasjon for å prøve seg på tur i skog og mark kan også skyldes svak økonomi. Turutstyr, alt fra passende fottøy til sekk, ski og skøyter

Foto Morten Conradi. På tur til Brennabu med pakistanske kvinner og barn.

47

representerer en uoverstigelig kostnad, fremhever søk-naden. Dermed går viktige muligheter for livsutfoldelse tapt, argumenterer OOF og OSK. Fra 2006 rapporteres det om 200 turdeltakere, muliggjort gjennom støtte fra Rælingen, Skedsmo og Bærum kom-muner, samt bidrag fra Akershus fylkeskommune. I tre år delfinansieres turene og i underkant av 200 kvinner og barn deltar hvert år på turer til Brennabu. I 2010 får hverken OOF eller OSK midler til å fullfinansiere turene. Dette får betydning for rekrutteringen og gjennomførin-gen. Erfaringene fra tidligere år har vist at mange, kan-skje de fleste, ikke har muligheter til å bidra med egen-finansiering. Winsvold kontakter OSKs ledelse og spør om klubben ønsker å prioritere en tur. Sportsklubbens medlemmer består, i følge OOF, av godt integrerte norsk-pakistanere, som har muligheter til å bidra økonomisk. En gruppe ble satt sammen med deltakere som tidligere hadde vært på Brennabu og førstegangsreisende. Delta-kerne kjører privatbiler til Brennabu og står for innkjøp

av mat og utgifter til overnatting. Familiene bidro også med vasking, matlaging og rydding under og i etterkant av utfluktene. Noen familier trakk seg i siste liten. Det førte til et lite underskudd på kr. 2500,-. Turen ble arran-gert vinterstid, og mange OSK-deltakere beskrives som ivrige og flinke skiløpere. Bare 3 av deltakerne hadde al-dri gått på ski før. I løpet av helgen klarte to av dem å gå en tur på 10 km. Av de 51 deltakerne fordelt på ca. 10 familier, var det 4 som aldri hadde vært på tur med Winsvold før. En ny utfordring på denne turen var bruken av privat-biler. Privatbiler skaper fleksibilitet, men fører til at noe svært verdifullt går tapt. Det hyggelige fellesskapet, for-midlingen av lokalhistorie og kunnskap om steder og navn en reiser forbi, informasjon om naturen, norsk kultur, bygde- og seterkultur faller bort. På den annen side påpeker Winsvold, det positive i at familiene lærer å stole på seg selv. De vet nå at de kan gjennomføre turer på egenhånd.

Foto Helge Winsvold. Kanotur i Østmarka med OSK- naturgruppe.

Målet for oppfølgingsprosjektet blir derfor å gjøre det lettere for foreldre og barn

å komme seg ut på søndags- eller overnattingsturer i skogen, og å bruke naturen

på forskjellige måter. Prosjektet skal også stimulere til gode fellesopplevelser for hele

familier, for barn, unge og voksne i samspill.”

48

Bli kjent aktiviteter, Langåra 2010.

50

Med ”Rigmor” til Langåra...

51

NATUREN SOM MØTEPLASS FOR ULIKE KULTURER

Prosjektet FriluftLivsKvalitets (FLK) blir avrundet i 2004. Samtidig starter videreføringsprosjektet Naturen som møteplass for ulike kulturer. Også dette prosjektet har som mål å skape økt trivsel og bedret helse og livskvalitet gjennom friluftsaktiviteter i nærområdene. Aktivitetene er i begynnelsen rettet mot barn og unge med minori-tetsbakgrunn i Asker, og blir gjennomført med midler fra spillemiddelordningen, Fylkesmannens miljøvernavde-ling og Akershus fylkeskommune gjennom handlings-plan for helse. OOF tilrettelegger fisketurer, klatring i fjell, sanking av sopp og bær, samt ski og skøyteturer for ad hoc-grupper og skoleklasser. I tillegg til aktivitetene i Asker gjennom-fører OOF overnattingsturer for pakistanske familier fra Skedsmo kommune kombinert med fisking og kanopad-ling. I 2006 blir Naturen som møteplass for ulike kulturer utvidet til også å omfatte Bærum og Rælingen kommu-ner.

Allerede i 1999 utviklet OOF et enkeltstående tilbud for beboere ved flyktning- og asylmottak, finansiert av Utlen-dingsdirektoratet, som det ikke ble funnet finansiering til å videreføre (MD, s.87). I regi av prosjektet Naturen som møteplass for ulike kulturer, tas arbeidet for asylsøkere og flyktninger opp igjen med en rekke aktiviteter tilpasset flyktninger i Asker og velkomstklasser i regi av blant Oslo voksenopplæring. Et av tilbudene som springer ut av samarbeidet med Bæ-rum kommunes Psykisk helsetjeneste for barn og unges (PSBU) flyktningteam, er en sommerleir for innvandrer-barn på øya Langåra i Oslofjorden. Leiroppholdene blir realisert med midler fra Bærum kommune og Akershus Fylkeskommune og fra DN via FL, etter søknad fra OOF. Tilsammen fikk 435 barn og unge et opphold på Lan-gåra den første sommeren (2006). I 2009 gjennomføres et tilsvarende tiltak også i Røyken kommune, i samarbeid

med NAVs introduksjonsprogram. Tiltaket er begrenset til en helg i fellesferien og samlet 75 deltakere, med støtte fra Buskerud Fylkeskommune og Fylkesmannen i Bus-kerud. Sommerleirene på Langåra er etter 2006 etablert som et attraktivt og årlig tilbud som kan bidra med erfaringer som kan overføres til utvikling av nye tiltak andre steder og i andre sammenhenger.

BÆRUM KOMMUNES FLYKTNINGTEAMVåren 2006 inngår OOF et samarbeid med PSBUs flykt-ningteam i Bærum kommune. Flyktningteamet tilbyr ”et lavterskeltilbud til barn, unge, deres foreldre og sam-arbeidspartnere. Målgruppen for flyktningteamet er bo-satte flyktningbarn og -unge i alder 0-20 år, i risiko for å utvikle psykiske vansker. Målet er å fremme psykisk helse hos barn og unge med flyktningbakgrunn […]” (www.baerum.kommune.no).

Samarbeidet bygger på prinsipper for formidling og styr-king av sosial integrasjon gjennom aktiviteter i nærmil-jøet. Tilbudet består av sommeraktiviteter i form av en sommerleir på Langåra, hovedsakelig for barn og unge mellom 5 og 18 år. Deltakerne fraktes med båt mellom Sandvika og Langåra. Enkelte ferieuker har det kommet så mange deltakere at OOF har måttet kjøpe ekstraturer med båten om morgenen, og fordele deltakere mellom to avganger om ettermiddagen. Nøkkelpersonen i samar-beidet mellom OOF og PSBU er teamleder for flyktning-teamet i Bærum kommune, Kirsten Jagmann, utdannet helsesøster med videreutdanning innen familieterapi og master i folkehelsevitenskap (2009). I det følgende skal Jagmann og en Langåra-deltaker gjennom tre år, 15 år gamle Aya (pseudonym) fra Palestina, gi et innblikk i planleggings- og gjennomføringsfasen, samt i opplevel-ser og erfarte effekter av Langåra sommerleir.

52

FRILUFTSLIV OG FAMLILIELIV PÅ LANGÅRA ”Om morgenen våkner jeg av at mamma roper HØYT at vi må stå opp, hun må rope mange ganger. Mam- ma har pakket for oss, mat og badetøy. Og så må vi rekke båten, det er alltid stress. Først må vi ta buss til Sandvika, så må vi gå til båten. Det er LANGT. Der (på bryggekanten) hilser alle på hverandre. Vi starter å planlegge turen, og så er det førstemann på båten. Når vi ser (aktivitets)lederne blir vi glade. De er kjek- kasser. Også er de veldig hyggelige og flinke da. (Etter å ha gått i land) Så sitter vi på trappa, hilser og snakker. Så samles vi og får vite hva vi skal gjøre først og når vi skal spise. For eksempel så skal vi kanskje ut og padle først. En gang veltet vi båten. Med vilje (fni- ser). Så spiller vi volleyball og spiser. Båten til Langåra går kl. 9, og hjem velger man å dra to eller fem. […] Ja jeg drar alltid til Langåra, om det regner eller ikke. Det er gøy å bade når det regner, eller sitte ute i regnet.” (Aya, 15 år)

Etter 13 år med tilbud om friluftsaktiviteter og 5 års sam-arbeid med OOF om sommerleir for flyktningbarn i Bæ-rum kommune, har Jagmann gjort mange erfaringer og refleksjoner om innhold, gjennomføring og hvilke effek-ter tiltakene har for deltakerne. I samarbeidet med OOF rekrutterer flyktningteamet deltakerne, mens OOF ord-ner finansiering, aktiviteter, aktivitetsledere og hytteleie. Tilbudet var opprinnelig for skolebarn, men inkluderer i dag også barnas foresatte. Jagmann støtter utvidelsen begrunnet i undersøkelser som viser at ”barn og voksne med dårlig psykisk helse, og situasjonsbetinget stress i fa-miliesituasjonen, risikerer å påvirke hverandre gjensidig, og at det derfor fra et barneperspektiv er viktig at også foreldre får hjelp” (Jagmann 2009, s.32). Hjelpen i denne sammenheng gis i forbindelse med fri-luftsaktiviteter, innblikk i norsk natur, kultur og hver-dagsliv, sosialt samvær og avlastning i form av eksterne

aktivitetsledere. OOF har hovedansvaret for aktiviteter rettet mot barn og unge fra 7 til 20 år, mens flyktningtea-met tar vare på de aller yngste barna, mødrene deres og andre foreldre. Jagmann fremhever mange av de samme erfaringer som er kommet frem i andre sammenhenger. Hun understreker behovet for detaljert og gjennomtenkt planlegging og individuell oppfølging av deltakerne. I forkant av sommerleiren har OOF et møte med flykt-ningteamet ledet av Jagmann. Ved siden av arbeidsforde-ling, gjennomgås erfaringer fra tidligere år. Spesielt for dette arrangementet, er at målgruppen karakteriseres som spesielt sårbar. Situasjonen krever forberedelser og kjennskap til arbeidet med flyktninger generelt. Aller viktigst er kanskje kjennskap til enkeltindividenes sær-skilte problemområder, behov og adferdsmønstre. Det vil alltid oppstå utfordringer i forbindelse med arrange-mentene, sier Jagmann, som det gjelder å være forberedt på og kjenne til, særlig med hensyn til barna. Her bidrar Jagmann og Flyktningteamet. De kjenner barna og de voksne fra før og viderefører elementær kunnskap, sær-lig om barna, til OOFs aktivitetsledere. Rammene for en vellykket gjennomføring krever struktur. Gjennom flere prosjekter for etniske minoriteter har OOF for eksempel erfart at oppmøte kan være et pro-blem. Slik er det ikke på Langåra sommerleir. Her står deltakerne i kø. Om en familie ikke dukker opp en dag, fyller straks en uanmeldt familie plassen. Dette illustrerer hva Jagmann mener når hun understreker at god pro-sjektstruktur og faste rammer, fremmer fleksibilitet. Den første påmeldingsmuligheten formidles til potensielle deltakere mellom 8-18 år, deretter til familier. Er det fort-satt ledige plasser får enslige mindreårige asylsøkere til-bud. Dette er en gruppe som i følge flyktningteamet har sterke behov for aktivitetstilbud. Når deltakere plukkes ut, prioriteres de som har kortest bosettingstid i Norge, eller de en vurderer trenger det mest. Det er en kamp om å få være med. Selv om nylig bosatte prioriteres, viser er-

53

faringene at deltakere som har vært med tidligere er et stort pluss. De har erfaring og hjelper og støtter de som kjenner forholdene minst. Opplevelsene og aktivitetene som tilbys på Langåra, bi-drar til relasjonsbygging og hjelper flyktningteamet i kartleggingen av deltakeres interesser og helsestatus. Langåra fremmer en setting der teamlederne snakker med barna på andre premisser enn på et kontor. Ved siden av underholdende aktiviteter, gjennomføres både gruppesamtaler og individuell oppfølging rettet mot pro-blemløsninger. Jagmann hevder at oppholdet på Langåra kan legge grunnlag for terapi resten av året. Psykososial kartlegging faller naturlig inn i arbeidsdagen og en blir kjent med hverandre på en annen måte enn i mottaket eller i andre mer offisielle sammenhenger. Også deltakere har kommentert den høye læringsverdien og det gode ut-byttet som turene gir. I følge Aya fremmer oppholdene på Langåra gode sosiale nettverk gjennom felles opplevelser, bedre norsk språkkunnskaper og kjennskap til friluftsliv både for barn og voksne: ”Mamma og pappa spør alltid mye om hvordan vi liker Langåra. Pappa var med første gangen, for å se liksom, etterpå har mamma vært med for å se til de yngre søsknene på 3, 5 og 11 år. Hun har også blitt kjent med andre damer der. […] Første gang jeg var med kunne jeg ikke norsk, bare litt. Da lærte jeg masse den sommeren. For andre oversatte for meg, andre som hadde vært med før. Og så fikk jeg høre norsk hele tiden. Det er veldig bra for de som er sjenerte, det er lett å bli kjent med andre. Jeg har venner fra Lan- gåra som jeg er med i helger, de er ikke bare fra Pales- tina. Aller mest er jeg med de fra klassen min, for vi spiller fotball og sånn. [..] Mamma har blitt kjent med andre palestinere, hun kan ikke så bra norsk også er hun med for at vi har det gøy der. Har vi det gøy, da er hun glad.” (Aya, 15 år).

Videre forteller Aya at hun både sammen med familien og alene med venner bruker spesielt Kalvøya hvor båten til Langåra går fra, men ”aller best er det å henge på kjø-pesenteret med de andre fra klassen. Det er ikke kult å være ute i naturen og gå på tur og sånn”. Det er rimelig å anta at Langåra representerer en akseptert arena for fri-luftsaktiviteter og sosialt samvær, som kan gi ringvirk-ninger i form av videreføring til egne barn eller i møte med nye mennesker. Jagmann understreker viktigheten av at de som melderseg på, blir med over flere dager. Langåra er ikke en isolert øy der en må være både natt og dag gjennom hele perioden. De fleste deltakerne drar hjem om kveldene og kommer tilbake morgenen etter. Ordningen medfører at det må holdes et overblikk, slik at ekstra krefter settes inn når noen deltakere ikke returnerer. Deltakere trenger kontinuitet i aktivitetene også for å oppleve gleden, på-peker Jagmann. Mange av deltakerne kommer fra krigs-områder der det rett og slett kan være livsfarlig å være ute. Det kan derfor også bli en viktig erfaring å oppleve utendørs aktiviteter som noe trygt. Det må noen ganger læres at en kan ferdes trygt i Norge også når en beveger seg ute. Når du har vært utsatt for traumatiske hendelser handler hjernen med automatikk, forteller Jagmann: ”Det er som når du brenner deg på en kokeplate, og trekker hånden raskt til deg uten å tenke på hvorfor. Når man opplever trygghet, som tillater latter og gode opplevelser er dette med på å svekke automatikken (i alle fall der og da), og det gis rom for tanker og refleksjon i en normal setting. Aktiviteter som musikk, sla- låm, sang, (krabbe)fiske og generelt friluftsliv er arenaer som fremmer rask mestring og læring, noe som er med på å fylle vektskålen med gode opplevelser.”

Aya trekker også frem mulighetene for å drive friluftsliv i hjemlandet: ”Nei, det gikk ikke. Vi har ikke sånn frilufts-liv, det var nytt alt sammen”. Jagmann understreker at det

jeg drar alltid til Langåra, om det regner eller ikke. Det er gøy å bade

når det regner, eller sitte ute i regnet.”(Aya, 15 år)

54

kanskje noen ganger blir litt for mange småbarnsfami-lier samlet på Langåra, men viktigheten av at foreldre får kjennskap til barnas aktiviteter og glede av det som tilbys, er viktigere enn problemene det fører med seg. Å fylle opp med slike gode erfaringer og opplevelser reduserer behovet for dyr behandling, hevder hun.

Fordelene med turer som går over flere dager er mange. Effekten for både deltakerne og ressursteamet oppfattes å ha stor verdi. Deltakere får et første innblikk i norsk friluftsliv, mens ressursteamet får et bedre utgangspunkt for sitt videre arbeid med familiene. For at et slikt arran-gement skal lykkes, trengs både faste og fleksible rammer. Gjennomføringen er selvfølgelig også helt avhengig av en god nok økonomi. Uten OOFs finansieringsarbeid had-de aktivitetene på Langåra mistet mange deltakere som ikke er i stand til å dekke omkostningene selv, eller kan-skje ville prioritert annerledes om de hadde fått pengene i hånden.

De fleste deltakere er avhengig av kollektivtransport for å komme seg til båten om morgenen og hjem igjen om kvelden. Barnas skolekort varer til kl. 16. Etter skoletid må de derfor betale selv. PSBU har benyttet seg av NSBs lørdagstilbud som er gratis for voksne og barn, men dette er ikke tilstrekkelig fordi Langåra sommerleir går over flere dager. Første året erfarte OOF og PSBU at enkelte deltakere, som etter PSBUs vurdering absolutt burde være med, ikke greide å ta seg frem til båten på egenhånd. Det er flyktningteamets oppgave å få deltakerne dit. I samarbeid med OOF ble det enighet om tilrettelegging ved å gi deltakerne en innføring i bruk av kollektivtran-sport. Dette innebar også et ønske om å tilby deltakerne ukekort. Å ta kollektiv transport, kan i følge Jagmann, være del av en prosess med å tørre og å våge. Det har vist seg at deltakere som har lært seg veien til Langåra, benyt-ter stedet også i ettertid av sommerleirene.

Det bades uansett vær. Dette er med på å vekke interessen for å være ute. I denne sammenheng forteller Jagmann om to tidligere deltakere som aldri hadde lekt ved vann før. Brødrene fikk hvert sitt krabbesnøre, og krabbefiske ble sommerens aktivitet også lenge etter Langåra. Det er mange eksempler på at tidligere deltakere begynner å ta også andre turmuligheter i bruk, som Kalvøya. Jagmann hevder dette kan illustrere hvor viktig kjennskap til nær-miljøet er. Erfaringene fra Langåra viser at de fleste del-takere søker relasjoner med andre som snakker samme morsmål. Dette kan ses på som både positivt og negativt. Jagmann minnes syv enslige mødre fra Eritrea. Mange av dem møttes for første gang på Langåra. De hadde med seg kaffebønner og utstyr til å brenne bønnene. De rig-get seg til, ristet bønnene og skapte relasjoner og tillitt til hverandre over en kjent aktivitet. Eksemplet viser hvor-dan nye relasjoner kan skapes og med stor sannsynlighet opprettholdes også i etterkant av sommerleiren. Det fin-nes også eksempler på at PSBU har klart å gjennforene familiemedlemmer.

Innvandrermiljøene er små, og rykter flyr fort. Dette kan være en utfordring. To ulike senarioer illustrerer poen-get. Langåra tilbyr overnattingsmuligheter for et utvalg deltakere. Samtidig kan overnatting være utfordrende og arrangørene må være forberedt på problemstillinger som kan dukke opp. Hvem en omgås med bygger opp eller bryter ned deltakeres omdømme. Om fem jenter plukkes ut av PSBU, til å sove over, men to ikke får lov om X er med, oppstår spørsmålet hvordan bør problemet hånd-teres? Det at også menn får delta er både begrensende og frigjørende for sosiale aktiviteter. Det er flott at hele fa-milier deltar, samtidig setter ordningen strengere rammer for oppførsel for en del deltakere; spesielt for kvinner og jenter. Eksempelet her kan være svømmeopplæring eller lek i vann. En fars deltakelse er nok til å stoppe en hel gruppe kvinner (med samme kulturelle bakgrunn) fra å bade. De vet at ryktet med stor sannsynlighet vil spres bredt i deres eget miljø. Flyktningteamet har i 2011 to våt-

55

drakter til utlån. De heldekkende draktene forenkler opp-legget og gjør det mulig å få flere jenter og kvinner med på svømmeopplæring. Når en går i vannet ikledd våtdrakt, kan det moralske trykket bli lettere. Svømmetrening reg-nes som en viktig aktivitet ved Langåra. Jagmann fremhe-ver for eksempel tre voksne kvinner som aldri hadde vært i vannet før de kom til Langåra. Den ene av dem ble langt på vei svømmedyktig i løpet av oppholdet. En annen utfordring handler om å skaffe nødvendig og nok utstyr til alle deltakerne. Her hjelper ansatte ved både OOF og PSBU til, for eksempel ved å ha med seg ekstra regntøy etc.. Ligger det igjen tøy eller annet utstyr etter en tur, blir det delt ut til familier som trenger det. Mange av deltakerne ser ikke nødvendigheten av å benytte red-ningsvester. Dette kan fort bli et stridsspørsmål. I slike tilfeller er det også viktig å være konsekvent og ikke åpne for diskusjon. Det har vært vurdert å feste et bånd rundt armen på de som kan svømme, for lettere å kunne føl-ge med på hvem som må ha på seg redningsvest. Mens ungene er opptatt med å leke, har det for eksempel vært arrangert førstehjelpskurs for foreldrene deres. Det er viktig at aktivitetsledere har myndighet og autoritet. De blir rollemodeller for barna. Dette er også en delt erfa-ring i mange andre av OOFs prosjekter. Jagmanns mas-teravhandling (2009) avdekker at flyktningforeldre selv nevner mestring, fritidsaktiviteter, samvær og sosiale nettverk som viktige faktorer for å oppnå bedret psykisk helse. Det fremgår at aktivitetstilbud uten vektlegging av konkurranser fremmer opplevelser av mestring. Det er verd å legge merke til at mange av barna som kom-mer til Norge, aldri tidligere har deltatt i noen former for organisert idrett. Jagmanns observasjoner tilsier at de aller fleste faller utenfor i idrettssammenhenger om de starter etter fylte 15 år. Kanskje er også det for sent for å lykkes eller få en positiv mestringsopplevelse innen de fleste idrettsgrener. Når 14-15 år gamle innvandrerjenter og -gutter som aldri har deltatt i idrett møter barn som

Når deltakere plukkes ut, prioriteres de som har kortest bosettingstid i Norge,

eller de en vurderer trenger det mest. Det er en kamp om å få være med.

Selv om nylig bosatte prioriteres, viser erfaringene at deltakere som har vært med

tidligere er et stort pluss.”

Foto: Kirsten Jagmann. ”Se hva jeg fant, markjordbær!” Langåra 2008.

56

kanskje har trent regelmessig siden de var 6-7 år gamle, er sjansene for å tape store. Organisert opplæring til fri-luftsliv kan fange opp mange som faller utenfor eller ikke begeistres av organisert (konkurranse)idrett. Opplæring til friluftsliv kan organiseres på åpne og inkluderende måter, tilpasset den enkeltes sosiale, kulturelle og kropps-lige forutsetninger.

Erfaringer med friluftsliv på Langåra, viser at barna får erfaringer som de kan dele med andre elever i klassen som snakker om sine ferier og fritidsopplevelser. I plan-legging av turer eller aktiviteter for barn og unge med minoritetskulturell bakgrunn, kan det derfor være en god idé å spørre deltakerne hva andre i klassen gjør på fritiden. Slik kan en tilrettelegge for aktiviteter som kan bedre deltakernes forutsetninger for inkludering i klas-sens samtaler og aktivitetsfellesskap. At flyktningteamet ikke tilbyr flere aktiviteter av denne sorten i samarbeid med OOF, er ene og alene et spørsmål om kapasitet, av-runder Jagmann.

Erfaringene nevnt ovenfor bidrar til å utdype og styrke den slutningen som blir fremhevet i omtalen av OOFs arbeid blant flyktninger og asylsøkere i friluftslivsmel-dingen Friluftsliv. Ein veg til høgare livskvalitet:

OSLO VOKSENOPPLÆRINGOslo voksenopplæring (OVS) består av fem regionssen-tre: Skullerud, Rosenhoff, Smedstua, Sinsen og Nydalen. Regionssentrene tilbyr ulike opplærings- og utdannings-tilbud. OOF samarbeider med OVS ved å tilby aktivitets-tilbud for nyankomne innvandrere og flyktninger som deltar i voksenopplæringens obligatoriske norskopplæ-ring i såkalte velkomstklasser. Norskopplæringen er del av et toårig introduksjonsprogram for flyktninger og de-res eventuelt gjenforente familiemedlemmer, samt perso-ner med opphold på humanitært grunnlag. Alle mellom 18 og 55 år plikter å delta i introduksjonsprogrammet

(www.velkommenoslo.no). Programmets målsetting er å forberede og forenkle veien ut i jobb eller videreutdan-ning, og inn i det norske samfunnet. Ordningen er be-grenset til nyankomne innvandrere. Det vil si til personer som har vært bosatt i en norsk kommune mindre enn 2 år. OOFs involvering innebærer blant annet gjennomføring av skidager for introduksjonsklassene ved OSV Skul-lerud. OOFs primærkontakt vektlegger at norskklassen har flere årstidsrelaterte aktiviteter i løpet av skoleåret. Skidagen i samarbeid med OOF utvider OVS eget tilbud om vinteraktiviteter. Skidagen hadde ikke vært mulig å gjennomføre for OVS uten aktivitetsledere fra OOF og lånt utstyr fra FRIGO. Skidagene og andre friluftslivs-aktiviteter er integrert i den obligatoriske undervisnin-gen. Likevel hender det at enkelte elever tar fri disse da-gene, mest sannsynlig fordi de ikke ser nytten av å leke på skolen. OVS derimot ser stor nytte i aktivitetsdagene og fremhever hvordan dagene fremmer læring på mange plan. Elevene møtes på tvers av klassene og får mulighe-ter til å utvide sine nettverk. Felles opplevelser danner grunnlag for samtaler på tvers av kulturell og språklig bakgrunn. Ved OVS har en over tid observert at elevene kommer lettere i kontakt med hverandre i løpet av akti-vitetsdager enn i klasserommet. De fleste som deltar på skidagene har aldri stått på ski før. Dette fører til mye god latter. OVS har samlet 10 elever ved Skullerud voksen-opplæring som har deltatt på en eller flere skidager i regi av OOF, til intervju i forbindelse med rapporten: 7 infor-manter er gutter i alderen 23 til 32 år, og 3 er jenter i alde-ren 28 til 34 år. Elevene kommer fra Tsjetsjenia, Canada, Eritrea, Somalia, Irak og Den Dominikanske Republikk.

Elevene var på forhånd spurt om de ville bli intervjuet om sine erfaringer fra skidagene, arrangert i samarbeid med OOF. For at elevene ikke skulle føle seg presset til å være positive til aktivitetsdagene, og ikke tørre å frem-sette kritikk eller nevne dårlige opplevelser, tar intervjuer utgangspunkt i begrepet friluftsliv, og spør: Hva betyr

57

friluftsliv i den enkeltes hjemland versus i Norge? Hvilke opplevelser har elevene fra norsk friluftsliv? Hva liker de best/ikke så godt? Intensjonen var at samtalen etter hvert ville dreie mot temaene ski og skolens obligatoriske ski-dager.

To av elevene har aldri hørt begrepet friluftsliv og forstår ikke hva det kan bety. Den ene foreslår at betydningen må være å være i fri luft. De andre syv kobler friluftsliv til miljø. Til det å være ute, gjøre noe ute, trekke frisk luft og delta i mange ulike aktiviteter som å sykle, svømme og gå på ski. På spørsmål om de har drevet friluftsliv i sine hjemland – om de har vært mye ute, gått på tur eller deltatt i aktiviteter som likner de elevene er presentert for gjennom aktivitetsdagene, svarer de fleste ja. Forskjellene er imidlertid store. Noen beskriver friluftsliv i sine hjem-land som noe som foregår i avgrensede områder som befolkningen reiser til, for å kunne være ute. Andre kom-mer frem til at hjemme er folk ofte ute hele dagen, fordi de jobber i friluft. Det spesielle med Norge er at ”her dere jobbe, skole, også ferdig. Ha fri, kan være ute!”

For elevene ved OVS er norsk friluftsliv forbundet med fritid og en hverdagslig ting. I hjemlandet blir det å være ute først og fremst knyttet til arbeid, fri lek (fotball på løk-ka) eller til avgrensede områder: ”I Norge, alt organisert. Sånn ikke hjemme.” Alle elevene, med unntak av to, har en idé om hva en hytte er. Begrepet hytte blir forbundet med ”enkelt liv”, ”lite hus vekk fra byen” og utedo: ”utedo, det er greit på hytte. Det er liksom bare der, mennesker ikke der hver dag liksom. Hver dag det (utedoen) ikke er greit, i byen det ikke greit.”

Bare en har vært på hyttetur. At norske hytter ofte har utedo oppfatter disse elevene ikke som et problem. Da de blir fortalt at mange OOF har hatt med på turer, ikke vil være med hvis det ikke er vannklosett dit de skal, ler de godt. De sier seg likevel enige i at det er rart at man fortsatt har utedo i Norge. På den annen side ville det

være rart om det var vannklosett på fjellet, for det ville kreve ”mange rør i bakken, der hvor det er vakkert!” Fle-re påpeker at de er godt vant med utedo hjemmefra. Ut fra elevenes uttalelser kan man anta at de utfordringer knyttet til utedo som OOF og andre organisasjoner har opplevd, er kulturelt betinget, og kanskje særlig knyttet til ideer om sosial klasse.

Alle elevene trekker frem den læringen som skjer gjen-nom aktiviteter og hvordan uteaktiviteter fremmer sam-handlingen mellom dem og dannelsen av nye sosiale re-lasjoner. Dette skjer på mer fleksible og dynamiske måter enn gjennom undervisning i klasserommet. De legger også vekt på hvordan aktivitetene ute har positiv betyd-ning for (språk)læringen. Flere fremhever samlingene rundt bålet, og hvordan det å gjøre noe i felleskap, skaper mye latter over delte erfaringer og samhold. En forteller hvor flott det er å kunne bruke ord de lærer i klasserom-met i aktiviteter ute. Teori blir omsatt til praksis når de ser noe de kan sette ord på, og samtidig mestrer å bruke ordet meningsfullt i en setning. Det er også morsomt å lære når en selv kan peke på ting man lurer på, og læreren svarer. Det er mye bedre enn å se alt på bilder eller i bøker, forteller en elev:

”Jeg skulle være med klassen på min første tur. Jeg liker å gå tur med musikk, men lærer sa til meg at jeg skulle ta ut høretelefonene for å snakke med andre. Jeg gjorde det. Jeg snakket mye da med en fra Siri Lan- ka, hun snakket mye om landet sitt. Vi ble kjent og hadde ikke blitt det om vi ikke hadde vært på tur. Hun hadde aldri sagt alt hun sa om vi ikke var ute og gikk. Og så måtte jeg snakke norsk, bruke norske ord jeg lærte i klasserommet. Det er annerledes å bruke de ute når en snakker, og i et klasserom”(Sitat med noe språkredigering)

Flere kommer inn på at det er mye som er annerledes i Norge. En av elevene som har vært på tur med norske

Organisert opplæring til friluftsliv kan fange opp mange som faller uten

for eller ikke begeistres av organisert (konkurranse) idrett. Opplæring til friluftsliv

kan organiseres på åpne og inkluderende måter, tilpasset den enkeltes sosiale,

kulturelle og kroppslige forutsetninger.”

58

venner, har forstått at i Norge kaster man ikke avfall i naturen, men i søppelkassa: ”I våre hjemland vi spise og kaste på bakken. Norske ikke gjøre det, viktig å ikke gjøre det her.” To andre nikker gjenkjennende til erfaringen. Deretter ønsker alle å snakke om snø.

Alle elevene har hatt sitt første møte med ski, snø og kulde i Norge. Også eleven fra Vancouver i Canada fremhever kulde og skigåing som nytt og fremmed. Slik ble skidagen et tema elevene selv ønsket å snakke om. Med en gang blir

det mye latter når skidagene kommenteres og mer eller mindre gode erfaringer skal deles. Selv verkende kropper, blåmerker og iskald kulde beskrives med latter og uttrykk som at dette skal de jammen være med på også neste år: ”En dame prøvde stå på ski, bare falle. Hun tenkte alle le på meg. Ikke tenke det, jeg sa. Hun se, hun falle. Ikke se andre, da du falle. Hun falle og falle. Vi ble kjent, bli venner. Men, hun ikke like mer ski, hun falle for mye (ler).”

Skidager for Oslo Voksenopplæring.

59

Jeg tror man må kunne gå på ski for å kunne gå der det er glatt,

skjønner du hva jeg mener? Der det er glatt går man som man går på ski.

Jeg må lære meg å gå på ski.”

Fortellingene handler ikke så mye om mestring, men om nye, spennende erfaringer og om alle som faller og fryser. De forteller om erfaringer de færreste hadde fått del i, om ikke skidagene var en obligatorisk del av undervisningen. Alle bortsett fra en, er enige i at friluftsliv og aktiviteter ute bør være obligatoriske. Den som ikke ønsket dette, mener at de som ikke vil være med oppleggene, ødeleg-ger for de som har det gøy: ”De danne egne grupper og prøve dra oss ned for å sitte der, selv om vi ikke vil. Bedre de inne og gjøre arbeid, for mange ute så lang kø å vente på ski. Må ha flere ski”.

Også det å falle er kulturelt betinget. For i Norge reiser man seg opp igjen, etter å ha falt: ”Hjemme, en dame fal-le. Hun bare sitte der, noen hjelpe henne. Norge, en falle så WOOPS oppe å gå igjen”.

De andre elevene ler og nikker. Det at også lærere deltar på skidagene og faller akkurat som elevene, har gjort et uutslettelig inntrykk. Det er rett og slett gøy, kanskje også fordi aktivitetene oppleves å likestille lærere og elever? Elevene bidrar også noen ganger med egne kulturelle innslag. I 2011 kommer OOFs aktivitetsleder tilbake fra skidagene med en filmsnutt som viser om lag et hundre elever i skitøy som danser og klapper takten til zumba-rytmer. Dansen bidro til å holde varmen på en iskald aktivitetsdag. Den var kanskje også med på å gi den særnorske dagen et flerkulturelt preg?

Når vinteren er her og skiene kommer frem, hører kul-de, varme klær og glatte veier med. Elevene minnes sine første møter med vinteren. En elev holdt seg hjemme i over en måned. En annen gikk inn i en sportsbutikk og fikk hjelp til å finne passende klær. Samme elev beskriver lettelsen over å finne ut at varmt undertøy gjør en var-mere enn mange lag med klær. Under intervjuet er sær-lig guttene ivrige etter å formidle at de vet nordmenn er født med ski på beina og at skiferdigheter kan være viktig

for å kunne bevege seg ute om vinteren. En har følgende resonnement:

”Jeg husker så godt vinteren (ler) da jeg og noen venner skulle over en vei. Den veien var bare så glatt og vi bare stod der og tenkte, hvordan skal vi klare å gå over her! Så kom en norsk og han bare SKLEEE over, som om han gikk på ski. Og vi bare ÅÅÅÅ, så sa jeg at jeg skulle gjøre det også. Bom (ler) jeg falt rett i bakken jeg. Jeg tror man må kunne gå på ski for å kunne gå der det er glatt, skjønner du hva jeg mener? Der det er glatt går man som man går på ski. Jeg må lære meg å gå på ski neste gang!” (noe språklig redige- ring av forfatterne).

Uttalelsene antyder at flere av elevene bruker erfarin-gene fra aktivitetsdagene til å tolke og forstå norske væremåter. De nevner det også selv, at de får bedre kjennskap til hvordan det er å være norsk ved å delta i skiaktivitetene. Men de kan ikke helt forklare hvordan læringen skjer. Elever som har norske venner, er mest opptatt av å reflektere over aktivitetsdagene og hva det betyr å drive friluftsliv på egen hånd. De som ikke har norske venner, utrykker en viss frustrasjon over ulikhe-tene de opplever: ”Jeg forstå ikke nordmenn”.

De aller fleste, både med og uten norske venner, sier at de liker å gå på tur, gjerne i forbindelse med besøk eller til og fra skolen. Også det å gå i skogen bare for å oppleve ro og være alene, blir oppgitt som motivasjon for å gå på tur. To elever fremhever roen i skogen. Ingen av elevene sier de er redde for skogen: ”Det er ingen farlige dyr her”. På tross av at det i elevenes hjemland kan være farlig å bevege seg ute pga. slanger, løver, hunder og ikke minst krig, viser elevene evne til å omstille seg. De vet at slike trusler ikke finnes i norske skoger.

60

Aktiviteter for SFO ved Badedammen, Grorud 2008.

61

FRILUFTSLIV FOR ALLE?

ORGANISERING, SAMARBEID OG ERFARINGER I mer enn to tiår har OOF arrangert friluftslivsaktiviteter for barn, unge og voksne, for norske og etniske mino-riteter, funksjonshemmede, skoleklasser og barnehager. Hensikten har vært å stimulere flere til å bruke og opp-leve naturen gjennom friluftsliv. OOF har også arrangert seminarer for lærere og ansatte i skolefritidsordningen og i barnehager, for å realisere friluftsliv for alle. Gjennom aktiviteter rettet mot minoriteter har målet vært å stimu-lere flere til å bli (fysisk) aktive gjennom friluftsliv, lære å kjenne norsk natur, språk og turtradisjoner, og samtidig bedre deltakernes livskvalitet, helse og evne til å ta ansvar for egen livssituasjon.

Rapporten Friluftsliv for alle? beskriver og drøfter pro-sjekter, samarbeidsformer og utvalgte tiltak som OOF har utviklet i perioden 1991 – 2011. Rapportens hoved-intensjon er å løfte frem erfaringer som kan inspirere, og bidra til et bedre og bredere kunnskapsgrunnlag for videre utforming av aktiviteter og turer. OOFs arbeid inkluderer flere hovedprosjekter og mange aktiviteter og delprosjekter. Arbeidet involverer en rekke samarbeids-partnere og mange små og noen større finansieringskil-der (se vedlegg 2).

OOFs prosjekter og tilbud av praktiske aktiviteter og turer inngår i en offentlig satsing. De erfaringsbaserte kunnskapene som kommer frem gjennom rapporten, er relevante for utformingen av fremtidig nasjonal og re-gional friluftslivs-, utdannings- og integreringspolitikk. OOFs erfaringer med å utvikle tverrsektorielt samarbeid - mellom enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, offent-lige instanser og utdanningsinstitusjoner fra barnehager til universitet - er også relevant for den offentlige satsin-gen innen forebyggende helsearbeid, jf. Samhandlings-reformen, der et hovedmål er å engasjere og aktivisere lavaktive, sosialt sårbare og uorganiserte befolknings-grupper (jf. HOD 2008; Helsedirektoratet 2011).

Til gjennomføring av prosjektene har OOF hatt om lag 1 ½ årsverk til disposisjon pr. år, inkludert 1 fast aktivi-tetslederstilling på heltid. I tillegg kommer et stort an-tall deltidsengasjerte aktivitetsledere. I løpet av perioden 1998 – 2010 er det registrert 9500 deltakere med minori-tetsbakgrunn, innen en samlet tilskuddsramme på 3 mil-lioner kroner (se vedlegg 2). De samlede prosjekttilskudd dekker OOFs administrative utgifter, lønn og sosiale utgifter, friluftslivutstyr, reiseutgifter, innkjøp av spesial-kompetanse, produksjon av informasjons- og kursmate-riell med mer. Prosjektene er også støttet av OOFs andre inntektskilder, som kontingenter fra medlemskommu-ner og egeninnsats i samarbeidende organisasjoner. Det innebærer at et betydelig antall tillitsvalgte og (offentlig) ansatte har bidratt med faglig kompetanse og engasje-ment, uten at omfanget eller verdien av dugnadsinnsatser er beregnet. I samarbeidet inngår også lån av utstyr fra FRIGO. Egenandeler har bare vært benyttet til innkjøp av mat på (lengre) turer. OOFs turer og aktivitetstilbud er i hovedsak muliggjort gjennom ulike offentlige – og noen private - tilskuddsordninger.

En rimelig konklusjon er at OOFs prosjekter har skapt stor og variert aktivitet, positive ringvirkninger og kva-litativ læring og innsikt eller effekter langs flere dimen-sjoner, ny kompetanse og inspirasjon for enkeltindivider, grupper og organisasjoner, innen beskjedne ressursmes-sige rammer.

REKRUTTERING AV MÅLGRUPPER OOF har rekruttert deltakere gjennom skriftlig infor-masjon til alle skoler i (deler av) Oslo og via personlig kontakt med skoler, SFO-er, barnehager og bydelsad-ministrasjon i utvalgte bydeler hvor innvandrerandelen er særlig høy. En annen rekrutteringsvei har vært via FRIGO, innvandrerorganisasjoner, Kirkens Bymisjon, offentlige etater, personlige nettverk, studenter og akti-

62

vitetsledere. I perioder har OOF drevet utstrakt oppsø-kende virksomhet og også gjort sitt arbeid kjent gjennom et stort antall søknader og prosjektrapporter. Oppslag i media har resultert i at enkeltpersoner, organisasjoner og offentlige etater har kontaktet OOF. Over tid er det mo-bilisert et omfattende nettverk. I arbeidet med å rekruttere mer spesifikt definerte mål-grupper, som uorganiserte grupper av vanskeligstilte barn og unge, eller kvinner med begrenset kontakt og kjennskap til norsk språk og kultur, har samarbeid med engasjerte og initiativrike nøkkelpersoner med innvandrerbakgrunn vært avgjørende. Erfaringsrapporten viser at det er behov for kunnskap om og innsikt i kultur-spesifikke normer og verdier i utviklingen av aktivitetstil-budene. Særlig gjelder dette tilbud rettet mot aktivisering og inkludering av voksne kvinner. Det er også kulturspe-sifikke utfordringer forbundet med rekruttering av jenter med minoritetsbakgrunn, som er den gruppe unge som i et større nasjonalt bilde, deltar minst i organisert idrett eller andre former for organisert (fysisk) aktivitet (Seip-pel, Strandbu og Aaboen Sletten 2011). En annen god grunn til å satse på barn og unge, og på barnefamilier, er erfaringer som tilsier at minoritets-kulturelle foreldre i sterkere grad uttrykker en følelse av å være fremmed for norsk kultur og for begreper som friluftsliv og uteaktiviteter enn det barna er. Samtidig vi-ser OOFs erfaringer at nettopp barna kan være de som introduserer og informerer sine foreldre om nye steder, aktiviteter og hva det vil si å være norsk, blant annet ved å ta foreldrene med på tur i natur til steder de har vært (jf. også KAD 1997). Erfaringene avdekker et stort behov for aktiviteter rettet mot familiegrupper.

I aktivitetsarbeidet har OOF spesielt arbeidet innenfor rammene av følgende tre gruppesammensetninger:

* Tverrkulturelle grupper som består av etnisk norske deltakere og deltakere med annen minoritetsbakgrunn. Slike grupper har som oftest vært knyttet til aktivitetsstimulerende tiltak i skoler, SFO-er og barnehager. Aktivitetene er gjennomført i samarbeid med (etnisk norske) lærere, førskolelærere, SFO-ansatte og FRIGO.

* Tverrkulturelle grupper uten etnisk norske deltakere, det vil si grupper som består av deltakere med forskjellig etnisk bakgrunn, for eksempel nyankomne asylsøkere, flyktninger, innvandrere og nylig bosatte med bakgrunn fra mange land, språk og kulturer. Det har som oftest skjedd i samarbeid med offentlige instanser som kommunale flyktningeteam, asylmottak, voksenopplæringssentre og andre.

* Etnisk homogene grupper, det vil si grupper med felles språklig-kulturelt utgangspunkt, for eksempel grupper som utelukkende består av bare vietnamesere, somaliere eller pakistanere – eller grupper av kvinner og barn (inklusive gutter under 12 år). Det har foregått i samarbeid med gruppenes respektive organisasjoner, halvoffentlige samarbeidsnettverk for innvandrerspørsmål, Kirkens Bymisjon og andre.

I flere av sammenhengene nevnt over blir kontakten innvandrergruppene har med etnisk norske eller norsk-talende deltakere, begrenset til personer som utøver en profesjonell rolle som lærere, ledere og aktivitetsledere. For å motvirke denne tendensen og for å sikre at akti-vitetstilbudene videreføres, har OOF arbeidet med å rekruttere aktivitetsledere fra ulike grupper av etniske minoriteter, i ulik alder og av begge kjønn. Arbeidet har lykkes i begrenset grad. Stabil rekruttering og varig enga-sjement er avhengig av engasjerte enkeltpersoner og av kontinuitet og forutsigbarhet i prosjektgjennomførin-

63

gen. Kontinuiteten blir sårbar ved at folk flytter, blir syke, tar annet arbeid, blir studenter og ved at prosjektmidler tar slutt og tilbud opphører.

Til grunn for OOFs arbeid ligger en fellesskapstenkning og innretning av aktiviteter mot utvalgte grupper. Sam-tidig har OOF forsøkt å se og stimulere enkeltpersoner, blant annet ved å gi individuelle tilbud om aktivitetsle-derkurs og om å være aktivitetsledere med selvstendig ansvar. Turer og aktiviteter i natur basert på en sosial-pedagogisk tilnærming bidrar også til å gjøre friluftsrå-det tiltrekkende for en ny generasjon unge velutdannede. Disse har friluftslivs- og/eller miljøfaglig, lærer- og sosi-alfaglig utdanning fra universiteter og høgskoler, hvor fri-luftsliv-, natur- og utefaglige studier de senere årene har vokst frem mange steder.

Erfaringsrapporten viser at prosjektene og aktivitetstil-budene har nådd frem til definerte målgrupper. Dette gjelder barn og unge med ulik etnisk bakgrunn, som i liten grad deltar i organisert idrett og friluftsliv. Deltaker-ne har også begrenset erfaring fra lek i naturmiljøer og vokser opp i familier hvor turer fra barnsben av sjeldent er del av oppdragelsen. Målsettingen friluftsliv for alle kan og blir tolket på flere måter. Det trenger ikke bety at alle skal utøve friluftsliv på samme måte, delta i de sam-me aktiviteter, tilegne seg like ferdigheter og kunnskaper, eller oppleve naturen på ensartet vis. Målsettingen må snarere tolkes som et spørsmål om å gi alle muligheter for deltakelse og medbestemmelse innen et mangfold av ak-tiviteter. En rimelig hovedkonklusjon er at friluftsrådets måter å arbeide på, bidrar til å realisere den offentlige fri-luftslivspolitikkens overordnet mål om friluftsliv for alle.

NATUROPPLEVELSER OG MILJØFORSTÅELSE - INKLUDERING OG LIVSKVALITET I aktivitetsarbeidet blir friluftsliv og naturopplevelser til dels ansett å være mål i seg selv. Formidlet med vekt på at aktivitetene skal være meningsfulle og skape positive naturopplevelser, glede og livskvalitet. Dels inngår natur-opplevelser og friluftsliv som middel i terapeutiske opp-legg og som aktiviteter hvor siktemålet er å imøtekomme og realisere andre mål, hensyn og behov. Dette kan være behov for å møte likesinnede, få noen å snakke med, utvide den enkeltes sosiale nettverk, skape nye vennskap eller økt kjennskap til norsk språk og norske levemåter, eller å forberede den enkelte på å bli deltaker i det nor-ske samfunnet. Aktiviteter i friluft blir slik en døråpner og brobygger mellom enkeltindivider, grupper og storsam-funn basert på dialog, deltakermedvirkning, sosial inte-grasjon og opplæring til medborgerskap. OOFs aktivitetsprosjekter bygger på kunnskap og verdier som fremhever nærhet til natur som en felles grunnleg-gende forutsetning for utvikling av ferdigheter, kunn-skaper og interesser for natur og friluftsliv. I et lengre perspektiv er det snakk om å skape forutsetninger som er nødvendige for å utvikle den enkeltes miljøforståelse og vilje til å bevare naturområder generelt, og Marka spesielt. Utvikling av miljøvennlige holdninger og hand-linger – og i et videre perspektiv lære å ta vare på na-turen, bygger på prinsippene for naturvennlig ferdsel og på miljøtrappa. Dette er normer som er sammenfallende med OOFs formål, som i aktivitetsarbeidet blir oppfat-tet å være uavhengig av kulturell bakgrunn. Med andre ord, tilnærmingen bygger på en idé om at naturvennlig ferdsel kan oppnås ved å inkludere innvandrere gjennom tverrkulturell samhandling i naturen. Den bærende ideen har vært, og er, å forene norske barn og unge med barn og unge med ulik etnisk tilhørighet gjennom felles aktiviteter og erfaringer, basert på felles interesser for natur og miljø, og felles behov for å utvikle grunnleggende naturkompetanse.

En rimelig konklusjon er at OOFs prosjekter har skapt stor og variert

aktivitet, positive ringvirkninger og kvalitativ læring og innsikt eller effekter langs

flere dimensjoner, ny kompetanse og inspirasjon for enkeltindivider, grupper

og organisasjoner, innen beskjedne ressursmessige rammer.”

64

Erfaringsrapporten viser at felles mål ikke nødvendig-vis må bety, felles vei mot målrealisering eller at alle må bli like. Enkeltpersoner og grupper kan velge ulike veier mot felles mål. En praktisk utfordring for OOF har vært hvordan ulike kulturelle forutsetninger i erfaringer og friluftslivsferdigheter best bør møtes. Sluttrapportene for de enkelte prosjekter og intervjuene viser at etnisk norske barn og unge som gruppe, ofte har bedre mestringsevne og kjennskap til naturgitte forhold enn barn og unge med minoritetskulturell bakgrunn. Slike forskjeller kan bidra til frafall blant minoritetskulturelle deltakere i et-nisk blandede fritids- og friluftsgrupper.

Erfaringsrapporten viser mange eksempler på hvordan ikke-etnisk norske deltakere gjennom deltakelse i fri-luftslivsaktiviteter utvikler språkferdigheter og begreps-forståelse og kunnskaper om norsk natur, kultur og sam-funnsliv. Slik utvikles ny hverdagslivskompetanse og nye sosiale nettverk som igjen bidrar til å bedre den enkeltes muligheter til å bli inkludert i det norske samfunnet, på måter som bedrer den enkeltes livsmuligheter. I OOFs tiltaksarbeid er begrepene inkludering og livskvalitet tett forbundet. Det er nødvendigvis ikke deltakelsen i frilufts-liv eller naturopplevelsene i seg selv som bidrar til bedret livskvalitet. Deltakelse i friluftslivsaktiviteter bringer innvandrere i kontakt med andre. De utvikler nye bekjentskap og utvider sine sosiale nettverk blant likesin-nede og blant etnisk norske innbyggere.

BEHOV FOR FORUTSIGBARHET OG KONTINUITETEn av rapportens hovedkonklusjoner er at det er et stort behov for en forutsigbar, systematisk og samordnet innsats i det praktiske aktivitetsarbeidet. Forutsigbarhet og kontinuitet er nødvendig av hensyn til friluftsrådets egen planlegging og kompetansebygging. Men særlig av hensyn til forventningene arbeidet skaper blant samarbeidspartnere og deltakere som er i en sårbar livssitua-sjon. Forutsigbare økonomiske rammer er en nødven-

dig forutsetning for å oppnå stabilitet og påvirkning av aktivitetsgruppene over tid. En særlig utfordring er den sårbarhet som skapes ved at friske midler i hovedsak må søkes hvert år og fra mange kilder, der flere konkurrerer om begrensede midler. Et planmessig, systematisk og for-utsigbart arbeid, som sikrer opprettholdelse og videreut-vikling av etablerte tilbud, samtidig som nye målgrupper inkluderes, er nødvendig for at intensjonen friluftsliv for alle skal kunne omsettes i praksiser som er vedvarende og åpne for alle. Forutsigbare økonomiske rammer er en viktig forutset-ning for at aktivitetsarbeidet skal kunne forankres og sik-res videreføring i friluftsrådet og samarbeidende organi-sasjoner. En utfordring i dag er at både gjennomføring og videreføring av tiltak i skoler, SFO-er, barnehager og or-ganisasjoner er (for) avhengig av den enkelte lærers, ak-tivitetsleders, leders og nøkkelpersoners engasjement og kunnskaper. OOF har erfart at mange lærere, SFO-ledere og aktivitetsledere dels mangler grunnleggende frilufts-livskunnskap, dels trenger veiledning over tid, men også trenger støtte i en hektisk skolehverdag, for å inkludere natur og friluftsliv i sin daglige virksomhet. Erfaringsrap-porten avdekker et udekket og kontinuerlig behov for til-bud om kurs, etterutdanning og veiledning blant lærere, aktivitetsledere og ledere. Den viser også at læring av nye ferdigheter, utvikling av robuste sosiale nettverk og kom-petanse – individuelt og i organisasjoner, er langsomme og tidkrevende prosesser.

Erfaringsrapporten viser imidlertid også eksempler på at personlig ervervet kompetanse videreføres, i form av en-keltpersoners deltakelse på nye arenaer og på egenhånd. For eksempel ved at deltakere med minoritetsbakgrunn viderefører aktiviteter i andre profesjonelle sammenhen-ger, og til egne barn, familie og venner. Likevel er det en hovedkonklusjon at videreføring av natur- og friluftslivs-aktiviteter som kan gi barn, unge og voksne med ulike sosiale, kulturelle og kroppslige forutsetninger varig

65

påvirkning, forutsetter at tilbudene forankres organisa-torisk. Økonomisk og organisatorisk forutsigbarhet og opprettholdelse av kompetanse er nødvendig for å sikre kvalitet og motvirke at tilbud blir ustabile eller opphører. Aktivitetsarbeidet har bidratt til å utvikle friluftsliv som kompetanseområde, og friluftsrådet til et kompetanse-organ for rekruttering, aktivisering og inkludering av lavaktive og uorganiserte grupper. OOF har delt sine erfaringer med andre gjennom presentasjoner og delta-kelse på nasjonale og europeiske seminarer og ved å være praksissted for norske og utenlandske studenter. Flere av disse har senere fått arbeid innen FL, FRIFO og offentlig forvaltning. En masteroppgave om OOFs aktivitetsar-beid er under utvikling.

Mer forutsigbare økonomiske rammer til friluftsrådene vil kunne danne grunnlag for bedret kontinuitet og videreut-vikling av tilbud. Det vil gi friluftsrådene muligheter til å

opprettholde og videreutvikle etablerte nettverk og organi-satorisk kompetanse og beholde erfarne og faglig godt kva-lifiserte prosjektmedarbeidere og andre nøkkelpersoner.

VEIER VIDEREErfaringsrapporten peker ut noen hovedfaktorer som kan være veiledende i arbeidet med å utvikle (nye) kunn-skapsbaserte strategier, prosjekter og aktivitetstilbud. Det er behov for: * tilgjengelighet til arealer* å identifisere og definere målgrupper* å opprettholde igangsatte tilbud og samtidig utvide tilbud rettet mot nye grupper* å definere aktiviteter og arenaer for samhandling, for å utvikle kunnskaper og ferdigheter om natur, kultur og samfunnsliv, samt gjensidig forståelse, toleranse og respekt

Et planmessig, systematisk og forutsigbart arbeid, som sikrer opprettholdelse og

videreutvikling av etablerte tilbud, samtidig som nye målgrupper inkluderes, er

nødvendig for at intensjonen friluftsliv for alle skal kunne omsettes i praksiser som er

vedvarende og åpne for alle.”

Instruksjon for bruk av flytevest, Langåra 2011.

66

* varierte opplæringstilbud for enkeltindivider og for lærere, aktivitetsledere og ledere* en planmessig, systematisk og samordnet satsing * organisatorisk vedlikehold og utvikling av kompetanse* fleksible samarbeidsrelasjoner* økonomisk og organisatorisk forutsigbarhet og kontinuitet

Gjennom OOFs 75-årige historie har interessen for inter-kommunalt friluftsamarbeid vært økende, spesielt i lan-dets mest folkerike områder. Der er presset på og behovet for å sikre friluftsområder som strandsoner, bynære mar-ker og grønne lunger størst (FL 2010). Gjennom Stortin-gets vedtak av Markaloven i 2009, er de sammenheng-ende skogområdene i Osloregionen sikret for friluftsliv, gjennom juridisk fastsettelse av markagrensen (se Bugge og Reusch 2010). For øvrig må grønne lunger - løkker og mindre skogholt, byskoger og parker, samt strandsonen, sikres gjennom kommunale og fylkeskommunale planer. Slik sikring av varierte former for natur har verdi i seg selv. Erfaringsrapporten synliggjør at arealsikring og til-gjengelighet til natur ikke alene er tilstrekkelig for å sikre alle befolkningsgrupper deltakelse i friluftsliv. Bruk og opplevelser av natur er basert på læring, ofte over lang tid, som inngår i et komplekst samspill av individu-elle forutsetninger, organisatoriske og samfunnsmessige betingelser. Rapporten viser at det er et stort, udekket og sammensatt behov for opplæring i grunnleggende fer-digheter for å mestre norsk klima og natur, utvikle kunn-skap om og kjennskap til hvilke aktivitetsmuligheter som fins og noen å gjøre aktiviteter sammen med. Blant utfor-dringene i hovedstadsregionen er spørsmål om hvordan flest mulige av den raskt voksende og stadig mer etnisk sammensatte befolkningen, skal sikres opplæring, kva-litet og variasjon i natur- og friluftsopplevelsene, og bli inkludert som (fysisk) aktive og medskapende borgere.

I arbeidet med å rekruttere målgrupper viser erfarings-rapporten en endring fra arbeid i flerkulturelle eller et-nisk sammensatte grupper, til arbeid i mer etnisk homo-gene grupper. Svenske forskere som har studert hvordan innflyttere bruker og oppfatter svensk natur, hevder at begrepet innvandrere i friluftslivssammenhenger, er en altfor vag sosial kategori (Mårtensson et.al 2011, s.49). Mye tyder på at det er nødvendig å identifisere og de-finere svært spesifikt hvilke grupper av lite eller ikke aktive befolkningsgrupper en ønsker å rette friluftslivs-tiltakene mot. Her trengs mer systematisk utprøving og kunnskapsutvikling om hvilke tiltak som best kan imø-tekomme spesifikke gruppers behov og interesser. En gruppe som peker seg ut for utvikling av kulturspesifikke tilnærminger i aktiviserings- og inkluderingsarbeid, er unge jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn. De re-presenterer den gruppen blant barn og unge i 13-19 års alder, der sannsynligheten er størst for å ende opp som inaktiv og uorganisert. Særlig ”utsatt” er minoritetsjenter som vokser opp i miljøer med begrenset tilgang til sosial og kulturell kapital (Seippel, Strandbu og Aaboen Slet-ten 2011). Forskerne viser at omkring halvparten av alle unge i 13-19 års alder trener regelmessig i idrettslag. Fra-fallet fra organisert idrett er stabilt, men viser tendenser til å begynne tidligere enn før. Flere studier bekrefter et mønster som viser at høy økonomisk, sosial og kulturell kapital øker sannsynligheten for aktiv deltakelse både i idrett og friluftsliv (jf. også Odden 2008). Dessuten kan det vise seg å være en god strategi å sette inn en sterkere innsats mot ungdomstrinnet.

Veier videre må stakes ut på grunnlag av praktiske erfa-ringer og kunnskap fremkommet gjennom systematisk refleksjon og forskning om deltakelsesmønstre, boset-tingsstrukturer og andre sosioøkonomiske og kulturelle trekk ved samfunnsutviklingen. Erfaringsrapporten læ-rer oss at det aktivitetsstimulerende arbeidet så langt i hovedsak er blitt til gjennom praktiske erfaringer preget

Foto: Karl G. Meyer.

67

av prøving, i samarbeid mellom ulike grupper av enga-sjerte fagfolk og nøkkelpersoner. Mangelen på forskning og annen faglitteratur om hvordan nye grupper skal kun-ne tilegne seg kunnskaper og ferdigheter om norsk natur, kultur og samfunnsliv, og oppleve natur- og turglede, oppleves av OOF som et savn (jf. Weidemann Eriksen 1997; Figari, Haaland og Krange 2009).

I utviklingen av nye tiltak og i møte med nye målgrup-per er det nødvendig å reflektere over de bærende begre-per og forståelser som arbeidet bygger på. Begreper som innvandrer, minoritetskulturell, etnisk norsk, flerkultu-rell, integrering, inkludering etc., kan skjule komplekse erfaringer, ønsker og behov. Begrepene kan for eksempel bidra til å fremstille målgruppene som mer homogene enn de er, eller til å befeste stigmatiserende stereotypier som skjuler enkeltpersoners ressurser, interesser og be-hov. Kunnskap om begrepene kan gi nødvendig innsikt i faktiske forhold. På den annen side kan mer kunnskap blant innvandrere om variasjoner og motsetninger i norsk kultur og samfunnsliv, danne grunnlag for bedre forståelse, kommunikasjon og samarbeidsrelasjoner. Ide-er som fremhever enhetlige trekk som dominerende ved norsk kultur, kan tenkes å bli forsterket ved at friluftsliv ofte fremheves som et godt eksempel på at norsk kultur er preget av likhet og likhetsidealer, uten at det reflekteres over sosial differensiering i hvordan etnisk norske bruker og oppfatter natur og friluftsliv. Forskjeller som blant an-net er knyttet til utdanning, kjønn og bosted innen Os-loregionen (Pedersen 1999; Strandbu 2000; Gurholt og Broch 2011a).

Friluftsrådets aktivitetsarbeid faller inn under en nasjo-nal satsning om inkludering og integrering av grupper i befolkningen med ulik etnisk bakgrunn. Erfaringsrap-porten lærer oss at deltakelse i felles aktiviteter på felles arenaer, kan bidra til å utvikle gjensidig forståelse og

bedre kommunikasjon, mer respekt og toleranse som reduserer eller bygger ned misforståelser og konflikt. Arbeidet er også knyttet til et mål om å bedre befolknin-gens fysiske og psykiske helse gjennom friluftsliv og na-turkontakt. Dette er ikke nytt. Flere undersøkelser frem-hever dårlig psykisk helse blant innvandrere generelt, og blant innvandrerkvinner spesielt, og at dette skyldes so-sial isolasjon (Dalgard og Thapa 2007; Blom 2008; Moen 2009). Det nye er at etter samhandlingsreformen skal kommunene være organisatorisk og økonomisk hoved-ansvarlig for det praktiske folkehelsearbeidet. Reformen foreskriver økt satsning på aktivitetsfremmende tiltak, og befester og forsterker dermed den betydningen og de store forventningene som i lang tid har vært knyttet til grønne områder og friluftsliv. Blant annet skal reformen skape bedre samordning i helse- og omsorgssektoren for eksempel gjennom etablering av såkalte frisklivssentraler8 , og peker ut frivillige friluftslivsorganisasjoner og inter-kommunale friluftsråd som sentrale aktører for å sikre alle gode oppvekstvilkår, bedre livskvalitet og god helse (Helse- og omsorgsdepartementet 2008; Helsedirektora-tet 2011). Parallelt er ansvaret for friluftsliv som tidligere var lagt til Fylkesmannens miljøvernavdelinger, fra 1. ja-nuar 2010 overtatt av fylkeskommunene. De nasjonale forventningene til friluftsliv som ‘allmenn folkehelseme-disin’ bekreftes og forsterkes også gjennom et vedtak i regjeringen (datert 24. juni 2011). Dette fremhever at kommunal og regional planlegging må ta vare på grønne arealer og legge til rette for friluftsliv og fysisk aktivitet etter Plan- og bygningsloven.

Samhandlingsreformen stiller med andre ord store for-ventninger til kommunene, som vil bli mer avhengige av friluftsrådene og de frivillige organisasjonenes innsats for å realisere reformens intensjoner. Dette skaper nye utfordringer og muligheter for landets interkommunale friluftsråd og frivillige friluftslivsorganisasjoner. I en ut-

[…] det er et stort, udekket og sammensatt behov for opplæring i grunnleggende

ferdigheter for å mestre norsk klima og natur, utvikle kunnskap om og kjennskap

til hvilke muligheter som fins og noen å gjøre aktiviteter sammen med.”

8. Kommunale kompetansesentra med tilbud til personer og grupper i befolkningen som har behov for hjelp til å endre helseatferd.

68

redning til Miljøverndepartementet fremhever også FL folkehelsearbeid og utepedagogikk med vekt på frilufts-liv i skolen, som to særskilte områder der friluftsrådene kan utøve en viktig rolle i fremtiden (FL 2010, s.26). På sin side legger Miljøverndepartementet i budsjettpro- posisjonen til Stortinget for 2011 vekt på at: “Både av miljøomsyn og folkehelseomsyn er det framleis naudsynt å rette ein særskilt stimulerings- innstas mot ungdommen. Ein vil òg følgje opp arbeidet med friluftsliv og folkehelse (fysisk aktivitet og psykisk helse) og ha særskilt fokus på nye målgrup- per som etniske minoritetar og funksjonshemma” (MD 2010, s.139).

I arbeidet med å stimulere flere til å bli aktive i friluftsliv har OOF vært en pioner, som særlig har lagt vekt på å nå uorganiserte barn og unge med forskjellig etnisk tilhørig-het. Felles for alle prosjekter og aktivitetstilbud er at de er utviklet i samarbeid med mange av rådets medlems-kommuner og -organisasjoner, med representanter for skoleverket - fra barnehager til universitet, med bydelsad-ministrasjoner, humanitære organisasjoner, innvandrerorganisasjoner og med sosialt engasjerte og kunnskapsri-ke enkeltpersoner. Slikt samarbeid etterspørres i dag, nett-opp av offentlige myndigheter for å realisere intensjonene i samhandlingsreformen (jf. Gurholt og Broch 2011b).

Måten OOF er organisert på, dets erfaringer, kompetanse og nettverk av frivillige natur- og friluftsorganisasjoner, kommuner og fylkeskommuner kombinert med rådets definerte hovedoppgave å stimulere og legge til rette for friluftsliv for alle, gir friluftsrådet en vital samordningsfunk-sjon. For å kunne lykkes i arbeidet med å gi så mange grup-per som mulig, muligheter til å være aktive i og oppleve na-tur, er økonomisk forutsigbarhet og kontinuitet kombinert med høy kompetanse og samarbeid viktige forutsetninger.

69

Erfaringsrapporten lærer oss at deltakelse i felles aktiviteter på felles arenaer,

kan bidra til å utvikle gjensidig forståelse og bedre kommunikasjon, mer respekt

og toleranse som reduserer eller bygger ned misforståelser og konflikt.”

”Naturopplevelser varer evig...”

I

Becker, Peter og Schirp, Jochem (2008). Other Ways of Learning. The

European Institute for Outdoor Adventure Education and Experiential Le-

arning 1996 – 2006. Marburg: bsj Marburg.

Bhuller, Manudeep og Aaberge, Rolf (2011). Økonomisk fattigdom

blant innvandrere. ssb.no (01.06.11: http://www.ssb.no/samfunnsspei-

let/utg/201101/04/).

Blom, Svein (2008). Innvandreres helse 2005/2006. Statistisk Sentral-

byrå, Rapporter 2008/53, Oslo-Kongsvinger.

Bugge, Jens og Reusch, Christian (2010). Håndbok for Markaloven.

Oslo: Oslo og Omland Friluftsråd.

Conradi, Morten (2006). Med raita i ryggsekken. Aftenposten, publi-

sert 02.09.06 oppdatert 04.09.06 (18.05.11: http://www.aftenposten.no/

kul_und/article1443036.ece)

Dalgard, Odd S. og Thapa, Suraj B. (2007). Immigration, social integra-

tion and mental health in Norway, with focus on gender differences. I

BioMed Central: Clinical Practice and Epidemiologi in Mental Health 2007,

3:24 (18.05.11: http://archive.biomedcentral.com/1745-0179/3/24)

Direktoratet for naturforvaltning (1991). Friluftsliv mot år 2000. For-

slag til handlingsplan. DN-rapport 1991-3. Trondheim: Direktoratet for

naturforvaltning.

Figari, Helene, Haaland, Hanne og Krange, Olve (2009). Friluftsliv som

hverdagsliv. Innvandrerkvinners bruk av utendørsområder i Groruddalen.

NINA Rapport 479.

Fjørtoft, Ingunn (2000). Landscape as playscape. Learning effects from

playing in a natural environment on motor development in children.

Dr.avhandling. Oslo: Norges idrettshøgskole.

Fosse, Arne M. og Spigseth, Ragnhild (2010). Helse i alt vi gjør. Forslag

til ny folkehelselov. Helserådet: Rapport 15/10 18.årgang, Oslo

Friluftsrådenes Landsforbund (2010). Erfaringer med interkommunalt

samarbeid innen friluftsliv. Oslo: Friluftsrådenes Landsforbund.

Friluftsrådenes Landsforbund (2011). Sammen for friluftsliv i 25 år.

Friluftsrådenes Landsforbund 1986 – 2011. Oslo: Friluftsrådenes Lands-

forbund.

Friluft- info (2011). Friluft-info 1/11, utgitt av Friluftsrådenes Lands-

forbund.

Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) (2004). Minoritetsspråklige

foreldre. En resurs for elevenes opplæring i skolen, Sluttrapport Utvi-

klingsprosjekt 2002-2004.

Foreldreutvalget for grunnoskolen (FUG) (2010). Broer mellom hjem

og skole. Håndbok om samarbeid mellom minoritetsspråklige foreldre

og skolen. 3.utg.

Grahn, Patrik, Mårtensson, Fredrika., Lindblad, Bodil, Nilsson, Pau-la, og Ekman, Aanna.(1997). Ute på dagis. Stad och land rapport 145,

Alnarp: Sveriges lantbruksuniversitet.

Gurholt, Kirsti P. (2010). Eventyrlig pedagogikk: friluftsliv som dannel-

sesferd. I Steinsholt, Kjetil og Gurholt, Kirsti P. (red.). Aktive liv. Idrett-

spedagogiske perspektiver på kropp, bevegelse og dannelse. Trondheim:

Tapir akademisk forlag.

Gurholt, Kirsti P. (2008). Norwegian friluftsliv as Bildung – a Critical

Review. (pp. 131-154). I Becker, P. og Schirp, J. eds. (2008). Other Ways

of Learning. Marburg: bsj Marburg.

Gurholt, Kirsti P. og Broch, Trygve (2011a). ”En gave til folket” Om

markaloven, makt og medier. Kommer høsten 2011 i Norsk Antropolo-

gisk Tidsskrift, 3/4.

Gurholt, Kirsti P. og Broch, Tuva (2011b). Aktiv i friluft. Friluftslivets fel-

lesorganisasjon – en aktør i kommunalt folkehelsearbeid. Evaluering av

en initieringsfase 1.9-31.12. 2010. Oslo: Norges Idrettshøgskole.

Halvorsen, Kirsti V. (1993) Barn møter framtida. Oslo: Landbruksfor-

laget.

Helsedirektoratet (2011). Veileder for kommunale frisklivssentraler.

Etablering og organisering. IS-1896. Oslo: Helsedirektoratet.

Hernes, Sigbjørn og Letrud, Kåre (2009). Læringspyramiden - en un-

dersøkelse av opphav, utbredelse og gyldighet. I Uniped 32 (2), s. 30-43.

Helse- og omsorgsdepartementet (2008). St.meld.nr.47 (2008 – 2009)

Samhandlingsreformen. Rett til behandling – på rett sted – til rett tid.

Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Jagmann, Kirsten (2009) Tsjetsjenske foreldres synspunkter på hjelp

til barn og unge med psykiske vansker etter krig og flukt, Mater of

Public Health, MPH 2009:1, Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap,

Göteborg

Kommunal- og administrasjonsdepartementet (1996). St.meld.nr. 17

(1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge. Oslo: Kommunal-

og arbeidsdepartementet.

Kultur- og kirkedepartementet (KKD) (2006). St.meld.nr.39 (2006-

2007) Frivillighet for alle. Oslo: Kultur- og Kirkedepartementet.

Kurtz, Brit N., Eikemo, Terje A. og Hem, Karl-Gerhard (2009). Analyse

og dokumentasjon av friluftslivets effekt på folkehelse og livskvalitet, Rap-

port SINTEF A11851. Louv, Richard (2005). Last Child in the Woods.

Saving Our Children from nature-deficit Disorder. Chapel Hill: Algon-

quin Books.

Moen, Bjørg (2009). Tilhørighetens balanse. Norsk-Pakistanske kvinners

hverdagsliv i transnasjonale familier. NOVA Rapport 13/09.

Mårtensson, Fredrika, Jensen, Ebba L., Södeström og Öhman, Johan (2011). Den nyttige utevistelsen? Forskingsperspektiv på naturkontantens

betydelse för barns hälsa och miljöengagemang. Rapport 6407, Natur-

vårdsverket, CM Gruppen AB, Bromma.

Miljøverndepartementet (1988). St.meld.nr.46 (1988 – 1989) Miljø og ut-

vikling. Oslo: Miljøverndepartementet.

Miljøverndepartementet (1986). St.meld.nr 40 (1986-1987) Om frilufts-

liv. Oslo: Miljøverndepartementet.

Miljøverndepartementet (2001). St.meld.nr 39 (2000-2001) Friluftsliv.

Ein veg til høgare livskvalitet. Oslo: Miljøverndepartementet.

Miljøverndepartementet (2008). Naturopplevelse, Friluftsliv og vår psy-

kiske helse. Rapport fra det nordiske miljøprosjektet ”Friluftsliv og psy-

kisk helse”. Nordiske Ministerråd.

REFERANSER

II

Miljøverndepartementet (2010). Prop. 1S (2010 - 2011). Proposisjon til

Stortinget (forslag til stortingsvedtak). For budsjettåret 2011. Oslo: Mil-

jøverndepartementet.

Nabhan, Paul, G. og Trimble, Stephen. (1994). The Geography of Child-

hood. Boston: Bacon Press.

NOAH (1992). Markamaur. Oppdagelseshefte for barn, barnefamilier, bar-

nehager og grunnskolen. Naturvernforbundet Oslo og Akershus.

Odden, Alf (2008). Hva skjer med norsk friluftsliv? En studie av utviklings-

trekk i norsk friluftsliv 1970-2004. Doktoravhandling. Trondheim: NTNU.

Oslo og Omland Friluftsråd (1937). Oslomarka. Oslo: Oslomarkas Fri-

luftsråd.

Oslo og Omland Friluftsråd (2009). Langtidsprogram 2009 – 2013. Ved-

tatt på årsmøte april.

Pedersen, Kirsti (1999). “Det har bare vært naturlig!” Friluftsliv, kjønn og

kulturelle brytninger. Doktoravhandling. Oslo: Norges idrettshøgskole.

Repp, Gunnar (1993). Natur og friluftsliv i grunnskulen. Volda: Mørefors-

kning.

Seippel, Ørnulf, Strandbu, Åse og Aaboen Sletten, Mira (2011). Ung-

dom og trening. Endring i sosiale skillelinjer. Rapport nr. 3. Oslo: NOVA.

Strandbu, Åse (2000). Storbyungdom og natur. En undersøkelse av Os-

loungdoms forhold til friluftsliv og miljøproblemer. Rapport nr. 14. Oslo:

NOVA.

INTERNETTREFERANSER:

09.05.11: www.baerum.kommune.no//

09.05.11: www.bymisjon.no/pmv

17.02.11: www.lnu.no

13.05.11: www.mirnett.org/pub

30.05.11: http://oslopuls.aftenposten.no/?service=redirect&source

id=1598131

13.05.11: www.tiltopps.no

13.05.11: www.utrop.no/7483

15.06.11: www.velkommenoslo.no

BAKGRUNNSKILDER:

Nesheim, Ingrid (1999) Friluftsordboka, OOF

OOF (1993) Eventyrskogen, En presentasjon av Friluftsmulighetene i Mar-

ka og friluftsområdene i Gran, Fet og Aurskog- Høland

OOF (1999) Miljøforståelse Gjennom Tverrkulturell Samhandling i Natu-

ren – Et Pilotprosjekt

OOF (2002) Miljøforståelse Gjennom Tverrkulturell Samhandling i Natu-

ren, En prosjektrapport

OSK (2003a) Prosjektsøknad: Utfoldelse i Naturen

OSK (2003b) Prosjektbeskrivelse: Utfoldelse i naturen

OSK (2004) Rapportering: 1000 pakistanere i skogen

OOF (2005) Prosjektrapport, FLK - FriluftLivsKvalitet, Friluftsrådenes

Landsforbund – Oslo og Omland Friluftsråd

OSK og OOF (2007, 2009, 2010) Rapporteringer fra tur til Brennabu med

Oslo Sportsklubb og Pakistansk Kvinneforening.

OOF (1988-2010) Årsberetninger

Serien ”Opplev naturen med barn”

Idéhefte nr 1. (1993) Hvordan ferdes og trives med barn i fri natur, Opplev

naturen med barn nr.1 Høst 93, OOF og NOAH

Idéhefte nr 2. (1994) Hvordan leke og ferdes med barn i snø og kulde?

Opplev naturen med barn nr.2 Sommer 94, OOF og NOA

Idéhefte nr.3 (1994) Møt Våren! Opplev naturen med barn nr.3 Vår 94,

OOF

Idéhefte nr 4 (1996) Friluftsgrupper i skolefritidsordningen, Opplev natu-

ren med barn nr.4, OOF

Idéhefte nr. 5 (1996) Med sommerfugler i magen, Opplev naturen med

barn nr.5, OOF

ANNET:

Også e-post korrespondanse, søknadspapirer, arbeidsgrupperefe-

rat og evalueringsbrev fra lærere/SFO- ledere er benyttet som bak-

grunnsmateriale.

FORKORTELSER:

AFK - Akershus Fylkeskommune

DN - Direktoratet for naturforvaltning

DNT - Den Norske Turistforening

EMI - Etat for mangfold og integrering

FIE - Flykting- og innvandreretaten Oslo kommune

FL - Friluftsrådenes Landsforbund

FOA - Fylkesmannen i Oslo og Akershus

FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon

FRIGO – Friluftssenteret i Gamle Oslo

FUG - Foreldreutvalget for Grunnskolen

KIM - Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen

og myndighetene

MiA - Mangfold i Arbeidslivet

MiR - Multikulturelt Initiativ- og ressursnettverk

NJFF - Norges Jeger og Fiskerforbund

NOA - Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

OK - Oslo kommune

OAS - Oslo og Akershus Skogselskap

OOF - Oslo og Omland Friluftsråd

OSK - Oslo Sportsklubb

SFO - Skolefritidsordningen

UDI - Utlendingsdirektoratet

WWF Norge - Verdens Naturfond Norge

III

GJENNOMGANG AV AKTIVITETER FOR BARN OG UNGE VED OOF FRA 1988-2010 Sammendrag utelukkende basert på OOFs årsberetninger. Prosjektoppstart er markert med rød skrift. For lettere å finne frem til videreførte prosjekter er de understreket i teksten.

ÅR NY AKTIVITET/ SEMINARER OG KURS/ PUBLIKASJONER

1988 Temadager ved Ris VGS med orientering og oppgaver i henhold til Markasaken, etter ønske fra elever.

1989 Ideer for arbeid med barn og unge melder seg etter forespørsel fra OOFs medlemsorganisasjoner, som hadde kartlagt interesser og behov for en satsning på barn og unge.

1990 Planleggingsfase: idédugnad og fremdriftsplan om arbeid med barn og unge utvikles i samarbeid med skoleverk, andre offentlige etater og representanter fra flere organisasjoner knyttet til marka.

1991 Oppstart Barn og Unge Ut i Marka (BUUM) som tilbyr Friluftsaktiviteter i skolefritidsordningen (SFO). Pilotprosjektet gjennomføres på Vestli skole. Helse, oppdragene faktorer og grunnleggende kunnskaper om friluftsliv gjennom aktivitet vektlegges. Landskonferansen Barn i Natur gjennomføres i samarbeid med DN og Volda Lærerhøgskole, etterfulgt av et to dagers praktisk kurs som fremmer nettverksbygging.

1992 Pilotprosjekt BUUM avsluttes, sluttrapport ferdigstilles og distribueres.

1993 BUUM videreføres: Flere (frivillige)organisasjoner bidrar, det gjennomføres enkeltopplegg på skoler, opp- følging av de første gruppene, inspirasjonsseminar for ansatte i SFO og lærere, oppbygning av kartotek over aktiviteter, steder og kontakter. 7 nye skoler involveres. Serien Oppdag naturen med barn utvikles, og hefte nr. 1: Hvordan ferdes og trives med barn i fri natur? publiseres. I samarbeid med FL og OF har Aktivitetsprosjekt Ljanselva, friluftsaktiviteter i nærmiljø, oppstart. Målgruppen er barn og unge, også familier, voksne og eldre deltar. OOF holder innlegg på landskonferansen i Bodø Barn i Natur; seminaret Hvordan ferdes med barn i fri natur arrangeres i samarbeid med NOA; Friluftslivets dager Natur og naturundersøkelser gjennomføres i samarbeid med OF, FL og Hallagerbakken skole- fulgt opp med en friluftslivets dag for lærerne med natur- undervisning.

1994 BUUM videreutvikles: 1) informasjon om BUUM distribueres 2) ansatte i skoler og SFOer veiledes. Deltakerne tar del i planlegging og gjennomføring. 3) Inspirasjonsseminarer for lærere og ansatte i SFO, 4) arbeider med å engasjere nye skoler (dette året deltar 162 elever ved 11 skoler), 5) innleder og vedlikeholder samarbeid med kommuner og bydeler og 5) Barn i natur nettverksarbeid (BINNA) etableres som et nettverk der SFOer, skoler, organisasjoner og bydeler kan holde kontakt. BINNA fører til 4 nettverkshefter med tips og ideer (Groblad). OOF produserer også et hefte fra Aktivitetsprosjekt Ljanselva. Idéhefte nr 2 Hvordan leke og ferdes med barn i snø og kulde og Møt Våren, i serien Opplev naturen med barn ferdigstilles.

1995 Barn og unge tildeles nå fast spalteplass i årsberetningene og dekker 3 sider. BUUM utvides til flere skoler, og innleder samarbeid med barnhager og ferieopplegg. Det gjennomføres ferieopplegg for 7 ulike SFO/sommer- klubber; BINNA fortsetter; Ny satsning er Naturvettene, et samarbeid mellom FRIFO og FL for å fremme friluftsliv i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. OOF bidrar også med aktiviteter på større arrangement som åpningen av naturvernåret; Østmarkadagen; Songsvanndagen; og Nordstrand bydelsdag; og Planlegg- ingsarbeid for Prosjekt Hestehov starter: Fokus er bruk av naturen i undervisningen, med mål om å bedre samarbeidsformene mellom barnehager, skoler, SFO og frivillige organisasjoner i samarbeid med Akershus fylkeskommune, Fylkesmannens miljøavdeling, statens utdanningskontor i Oslo og Asker og Nannestad kommuner. Det arrangeres 7 seminarer for ansatte i skoler, barnehager og SFOer (BUUM); Distribueres informasjon om Naturvettene og BUUM i form av møter og seminarer; OOF deltar i arbeidsgruppe for å utarbeide

VEDLEGG 1:

planer om et naturinformasjonssenter tilknyttet marka til inspirasjon for barnehager, SFOer og skoler; Det holdes foredrag om friluftslivsaktiviteter ved Ljan SFO; Møter gjennomføres i Nittedal om samarbeids- prosjekt Barn og friluft; OOF deltar på seminaret Barndom i Norge som går over 3 dager; innlegg holdes på konferansen Samarbeidsmuligheter mellom SFO og frivillige organisasjoner; 2 dagers konferansen Friluftsliv for alle arrangeres i samarbeid med DN, FL og FRIFO; Samling holdes i Nittedal om Barn og Miljø; Samling for miljølærere arrangeres av fylkesmannen i Oslo og Akershus og Utdanningskontoret; OOF deltar også på en 2 dagers konferanse om Barnas uterom; Møte holdes med NIH om et lærebokprosjekt. Idéhefte nr 3. Møt Våren i serien Opplev naturen med barn ferdigstilles.

1996 BUUM arrangerer ikke lenger åpne arrangement. Omfanget av friluftsgrupper og ferieopplegg reduseres så OOFs arbeid ikke oppfattes som konkurrerende med medlemsorganisasjoners tilbud. OOF gjennomfører 4 friluftsgrupper, hvorav to videreføres fra foregående år, det gjennomføres 5 friluftsdager; Vettgrupper i Nittedal fortsetter med lansering av naturvettehefter der to barnehager inviteres; Det gjennomføres visning og aktivitet i Gruva i forbindelse med Friluftslivets uke, og OOF inviterer til markering av Vettedagene ved Sognsvann med lek og aktiviteter; OOF bistår familiedag ved Tanum; og idrettensdag på Ekeberg. Prosjekt Hestehov starter opp i Midtbygda/Nannestad, det arrangeres skog- og familiedag med OOF som pådriver, hvor 5 forskjellige lokale lag og organisasjoner stiler opp. Det uttrykkes ønske om gjentakelse. Skoler informeres om prosjektet og det holdes inspirasjonsseminar for lærere, SFO, barnehager, organisasjoner og institusjoner. Naturen som lærebok igangsettes i Bærum, med mål om å hjelpe lærere/ansatte til å bruke naturen i nærmiljøet gjennom aktiviteter og læring i friluft. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Oslo og Akershus Skogselskap på alle barneskoler i Bærum, inkludert befaring av uteområder. Heldagsseminar holdes vår og høst for grunnskolen, samt heldags inspirasjonsseminar for to utvalgte naturskoler. OOF arrangerer 2 dagsseminarer ved Lysakerelva for lærere; I forbindelse med prosjekt Hestehov gjennomføres spørreundersøkelser i skoler, barnehager, organisasjoner og institusjoner i kommunen. Det produseres 2 nye idéhefter i serien Opplev naturen med barn: nr 4 Friluftsgrupper og nr 5. Med sommerfugler i magen. 1997 BUUMs aktivitetsarbeid rettet mot SFO avsluttes. Det holdes 7 åpne heldagsseminarer for lærere, SFO og barnehageansatte (100 deltakere); Etterutdanningskurs for lærere, SFO og barnehage, hvorav 13 på bestilling der 400 ansatte deltar; Kurs utvikles i tråd med lærer- og etterutdanningsplan for -97. Nytt er et todelt kursopplegg der dag 1 gir innføring i det nye lærer- planverket knyttet opp mot natur og miljøfag. Dag 2 inneholder praktisk gjennomføring av ulike temaer ute. Skoler bestiller 26 dagsopplegg, til sammen deltar 1520 elever. OOF gjennomfører 3 ferieklubber med 65 barn. Vinderen skole mottar et spesialopplegg der OOF har ansvar for uteundervisning 7 uker om høsten, 3 ganger i uka med 60 elever pr. gang (1-7 klasse). Som en følge av Lutvannlekkasjen (Romeriksporten) veiledes flere skoler rundt Nordre Puttjern og Lutvann, med temaene geologi, botanikk og vegetasjon; Det gjennomføres friluftsgruppe ved Langemyra koplet opp mot Natur- vettene; Prosjekt Hestehov videreføres; Naturen som lærebok har nå mål om å etablere to naturskoler med tilbud om lærekurs og klasseveiledning ute. I samarbeid med OAS gjennomføres 4 lærerseminarer for ungdomsskoler og 2 åpne heldagsseminarer for alle barneskolene i Bærum. Et heldags inspirasjonsseminar holdes for Bærums 2 naturskoler, der 8 skoleklasser deltar i aktiviteter over 3 skoledager i nærmiljø; OOF holder inspirasjonskurs og tilrettelegger natursti for 20 handikappede barn; Det avvikles aktiviteter for Enebakk skole for 350 elever. Informasjonsarbeid, øvrig informasjon og undervisningsmateriell er i tråd med læreplan- 97.

1998 Prosjekt Hestehov avsluttes etter gjennomføring av 8 heldags klasseveiledninger (230 elever), natursti i forbindelse med skolens skogdag(630 elever), ferieklubb 3 dager i høstferien, to skogdager ved Midtbygda barnehage, 3 timer lærerseminar og et heldagsseminar for ansatte i barnehagen. En 9 klasse tar ansvar for Kavellegging av Måsavik; Naturen som lærebok ble til på bakgrunn av melding om idrett og friluftsliv initiert av park- og idrettsvesnet i Bærum kommune 1996, og ble i praksis avsluttet i 1997. Etter positive tilbakemeldinger tar OOF høsten -98 kontakt med pedagogisk senter i Asker kommune for å kartlegge interessen for videreføring. Det innvilges støtte og prosjektet blir en del av natur- og miljøfaget på mellom og ungdomstrinnet, der Asker kommune benytter OOF som konsulenter; Nytt: Naturen som lekeplass og Naturen som klasserom for barnehage og grunnskole; Hundremeterskogen, setter fokus på referanseområder skolen tildeles i skogen ved Grefsen/ Kjelsås; OOF bidrar til Grensesløs skole, et etter skoletid tilbud for 5-7 klasse ved Gran skole (Furuset); Friluft som del av integreringsprosessen, sammen med medlemsorganisasjoner jobber OOF med å utvikle et prosjekt som kan bidra til integreringsprosessen fra frilufts- og naturvern-

IV

V

organisasjonenes utgangspunkt. Høsten-98 starter pilotprosjektet med mål om å produsere en friluftsordbok, før oppstart av hovedprosjekt med aktiviteter.

1999 BUUM videreføres som Inspirasjons- og etterutdanningsseminar og Ferieklubb. Ferieklubb engasjerer i løpet av to dager 46 barn på fiske og kanotur på Nøklevann i Østmarka, mens 104 barn gjennomfører Indianertur i Lillomarka. Ferieklubb har tideligere i liten grad vært rettet mot ungdom, nå arrangeres overnattings- tur for 9ende klasse; Naturen som lærebok (15 skoler deltar); Naturen som lekeplass og klasserom; Hundre- meterskogen; Prosjekt Hestehov ble formelt avsluttet i 98, men avsluttende og oppfølgende arbeid gjennomføres. Nannestad ungdomsskole snekrer ferdig lemmer som dekker distansen på 70m over Måsavikmyra, som har adskilt området fra barne- og ungdomsskolen; Miljøforståelse gjennom tverrkulturell samhandling i naturen, et pilotprosjekt i bydel Gamle Oslo som krever nettverksbygging i lokalområdet. Det blir for første gang gjennomført Friluftsaktiviteter for flyktninge-asylmottak. Møter om minoritetskulturelle 8, 9 juni og 14 august. OOF v/generalsekretær Olsen og Bjerke deltar på kurs i regi av UDI rettet mot flyktning-/asylmottak. Møter gjennomføres også med Røde Kors, Dasilva (Norsk Folkehjelp), dette resulterer i opprettelse av Flyktningguiden. Samarbeid inngås med flyktningguiden i Bærum. I tilknytning til Hundremeterskogen og Naturen som lærebok, ble det produsert en idéperm for 1-7 trinn.

2000 Videreføringer: Det organiseres Inspirasjons- og etterutdanningsseminar, 5 åpne (84 deltakere) og 24 bestilte seminarer(307 deltakere) der SFO, barnehager eller skolene selv bestemte opplegget; Ferieklubber med 344 barn; Klasseveiledning i friluft for 100 barn fordeles på 4 aktivitetsdager; 50 aktivitetsdager gjennomføres for barn i skoler og SFO, utprøvning av friluftsordboken; Naturen som lærebok utvides til Furuset; Naturen som lekeplass og klasserom; Miljøforståelse gjennom tverrkulturell samhandling arrangerer 3 dagers utflukt med somalisk ungdom i samarbeid med Asker kommune, det gjennomføres en 4 dagers tur i Nittedalsområdet for minoritetskulturelle. Det gjennomføres også aktivitetsdag for Pakistanske familiegrupper fra Rælingen og Skedsmo. I Hole kommune, Buskerud, etableres et prosjekt for barnehager i samarbeid med kommunen; I Røyken kommune for grunnskolene med opplæring i uteundervisning for lærene knyttet opp mot permen Læring i friluft; Holdes seminar under det Østlandske lærerstevne, 80 personer deltar. Friluftsordboka og permen Læring i Friluft (utarbeidet i samarbeid med 3 andre friluftsråd, koblet til L-97) ferdigstilles.

2001 Naturen som lekeplass videreføres med utprøvning av idepermen Barnehage i Friluft som gis ut i samarbeid med FL og 3 andre friluftsorganisasjoner i 2002; Naturen som klasserom hvor 690 fra pedagogikk og personal og 142 barn har deltar; Gjennomføres 8 kurs for lærere langs Oslos elver og vassdrag i samarbeid med Oslo Elveforum; Første tur gjennomføres for 20 barn med funksjonshemninger ved nøklevann, med faglig hjelp fra Norges handikapforbund avd. Oslo; FriluftsLivsKvalitet (FLK), starter opp i regi av FL og er rettet mot minoritetskulturelle rekruttert gjennom skoleklasser og frivillige grupper. Målsetningen er å presentere natur som en arena for rekreasjon.

2002 Arrangeres Insipirasjonsseminar, Inspirasjonskurs og 11 dager ferieklubb for SFO. Deler av ferieklubbtilbudet er i samarbeid med Østensjøvannets venner og Alnaelvas venner; Naturen som lekeplass og klasserom videreutvikles og kalles nå Barnehage i Friluft og Læring i Friluft. Læring i Friluft gjennomføres i Oslo (43 arrangement for 286 ansatte og 263 barn), Buskerud, Lier (2 seminarer for lærere og 2 skoler veiledes. Det distribueres informasjon og invitasjon til deltakelse til alle ungdomskolene) og Oppland (et fellesseminar for lærere, 7 seminarer og 3 klasseveiledninger ved enkeltskoler). Via skolekontorene inviteres alle ungdomskoler i Hadeland til å delta i 2003); Friluftsliv for barn og unge med funksjonshemninger gjennomfører 6 turdager (110 deltakere); FLK fortsetter, ulike friluftsgrupper dannesog årstidsrelaterte aktiviteter gjennomføres. Målet er at gruppene fortsetter på egenhånd; Friluftsaktiviteter for innvandrerkvinner igangsettes i bydel Søndre Nordstrand. Det gjennomføres bla. soppturer i nærmiljøet i samarbeid med Voksenopplæringen (Rosenhof). Etter positive erfaringer og tilbakemeldinger jobbes det for å fortsette og utvide prosjektet. Nye idépermer utvikles i samarbeid med FL og flere andre friluftsråd: Læring i friluft for 8-10 klasse og Barnehage i Friluft.

2003 Barnehage i Friluft; Læring i Friluft videreføres. Nå utarbeides stedsbaserte undervisningsopplegg for 4 og 7 klasse ved Østensjøvannet i samarbeid med Østensjøvannets venner, og for 7 klasse ved Nøklevann i samarbeid med Oslo Elveforum, Bøler skole, Oslo kommune, vann og avløpsetaten; Friluftsliv for barn og unge med funksjonshemninger videreføres; FLK prosjektet har nå etablert 6 grupper, to i samarbeid med skoler og de andre gjennom øvrig nettverksbygging. Ferdigstilles ilp av inneværende år; Det jobbes for videreføring av

VI

Friluftsliv for kvinner med minoritetsbakgrunn. Aktiv læring i friluft i Akershus igangsettes og tilbyr aktiviteter og seminarer for skoler og barnehager i Akershus; Det sendes ut spørreskjema om uteskole/læring i friluft til alle Oslos grunnskoler, ca halvparten deltar. Blir også sendt ut i Akershus der 60% svarer. Resultatene fra spørreundersøkelsen vil bli publisert. Det holdes 1 fellesseminar for Lærere i Lier og Røyken og for lærere ved Lierbyen skole med påfølgende aktivitetsdag. Mye tid går med til arbeid med informasjonsmateriell og nettverksbygging. I Oppland holdes åpne inspirasjonsseminar for lærere.

2004 Gjennomføres 6 informasjons og inspirasjonsseminarer for 70 lærere og ansatte i grunnskoler i Oslo, Ringerike og Hadelandsregionen. Avholdes 6 informasjons- og samarbeidsmøter med personer fra stat- og kommune- administrasjon, etater og frivillige organisasjoner; Barnehage i Friluft og Læring i Friluft videreføres, nettverket for småskolene består nå av 5 deltakende skoler, og mellomtrinnet av 8 skoler. Nettverkets representanter fra skolene, samler erfaringer i møte med hverandre; Det gjennomføres klasseundervisning for 42 elever, aktivitetsdager og ferieklubb for 320 elever; Aktiv læring i Friluft Akershus utsettes, grunnet usikkerhet i forbindelse med finansiering. Friluftsliv for alle starter opp og er rettet mot barn og unge med funksjonshemninger. Det arrangeres aktivitetsdager for 2 skoler. Uteplasser med tilgjengelighet for alle er under planlegging/ delvis opparbeidet i samarbeid med lokale grunneiere i Akershus; Prosjekt skautraverne er et forprosjekt med mål om å utvikle tilbud til skolen Grefsen-Kjelsås, og til foreldre som ønsker å bruke marka med sine barn; Friluftslivstiltak for minoritetskvinner videreføres; Naturen som møteplass for ulike kulturer starter opp i Asker. OOFs utstyrsbase bygges opp på Sagstua ved Skullerud i Oslo (Lavvoer, stormkjøkken, liggeunderlag, fiskestenger) i samarbeid med Oslo Elveforum, miljøprosjektet Ljanselva, bydel Søndre Nordstrand og Oslo kommune, friluftsetaten; FLK, prosjektets mål er søkt oppnådd. Til sammen har 700 barn og 90 voksne vært med OOF ut. Det avdekkes stor etterspørsel fra målgruppen og OOF arbeider videre med gruppene for tilrettelegging av friluftsaktiviteter i samarbeid med andre natur og idrettsorganisasjoner. OOF bidrar i gjennom- føringen av Pakistansk skogdag, samarbeid med Oslo Sportsklubb etableres.

2005 Videreføringer: Læring i friluft; Aktiv Læring i Friluft hvor Oslofjordens Friluftsråd gjennomfører programdel retter seg mot strandsonen, mens OOF har skogdelen. Andre partnere var NJFF, Akershus samt kommunene Asker, Bærum, Enebakk, Frogn, Lørenskog, Nesodden, Oppegård, Rælingen, Ski, Vestby og Ås. Prosjektet avsluttes ilp av 2006; FLK; Naturen som møteplass for ulike kulturer, der det utføres en rekke aktiviteter for velkomstklasser (nyankomne innvandrere) i Asker. Prosjektet utvides til Skedsmo og Rælingen kommuner; Friluftsliv for barn og unge med funksjonshemninger viser at barna har få erfaringer med vær/vind. Dårlig vær viser seg å kunne bidra til å flytte grenser og gi barna opplevelser av mestring. OOF samarbeider om tilretteleg ging av Brånås gård i Skedsmo, som kan tilby både sommer og vinteraktiviteter. 100 barn med ledsagere brukte gården i år. Sammen med Røde Kors og Akershus idrettskrets holdes 2 aktivitetsdager; Annen aktivitet: Friluftslivets år der et par 100 besøkte OOFs lavvo under åpningen, og under markeringen 4 september arrangeres Pakistansk Skogdag (tusen pakistanere i skogen) i samarbeid med OSK; OOF har også aktiviteter under Friluftslivets dag. Nytt er Ut, lek og lær som satser på økte uteaktiviteter i barnehagen.

2006 Friluftsliv for barn og unge med funksjonshemninger videreføres og gjennomføres hovedsakelig ved Brånås Gård der OOF bistår oppsitter, slik at gården kan utvikles til en nasjonal arena for funksjonshemmede; Læring i Friluft; Ut lek og lær engasjerer 75 barnehager som deltar på 5 seminarer, det tilrettelegges utelekeplass for 2 barnehager og gjennomføres 2 aktivitetsdager for barn; Naturen som møteplass mellom ulike kulturer, gjennomfører dagsturer og overnattingsturer i skogen, ved fjorden og i fjellet med 450 deltakere. I samarbeid med OSK naturgruppe gjennomføres 4 overnattingsturer til leirskoler i Gudbrandsdalen og Valdres med 200 kvinner og barn fra Akershus og Oslo. Internasjonal skogdag i regi av OSK i samarbeid med OOF, DNT Oslo og Omegn og klatreforbundet; Nytt er FRIK: Friluftsklubber rettet mot barn og unge som faller utenfor annen organisert aktivitet. FRIK gjennomføres ved 3 fritidshus, 1 kveld i uken hvert sted. Det resulterer i 7 turkvelder og 2 teorikurs.

2007 Videreføringer: Læring i Friluft; Ferieklubb i Oslo og Bærum har primært vært et tilbud til SFOer, med noen unntak. I år engasjeres 53 deltakere fra Oslo og 152 fra Bærum. Det holdes kurs for 50 lærere; FRIK i Bærum gjennomfører teori og praksis for barn og unge ved SFO. Praksisen består av lek i naturen, bygging av gapahuk, bruk av øks, sag og kniv, samt teoretisk kunnskap om livet i naturen (288 barn og 21 ledere deltar). Planlegges utvidelse til Oslo i 2008; Friluftsliv for alle, brukere av funksjonshemmedes aktivitetssenter på Hamang i Bærum tilbys 1 aktivitetsdag i måneden (131 brukere og 40 ledsagere deltar); Friluftsliv for barn og unge

VII

med funksjonshemninger på Brånås gård videreføres; Naturen som møteplass mellom ulike kulturer, 590 deltakere deltar på dagsturer og overnattingsturer i skogen, ved fjorden og i fjellet, og 435 nyankomne innvandrere gjennomfører sommerleir på Langåra; Nytt: Bedre livskvalitet med naturen som arena i samarbeid med OSK og Kirkens Bymisjon avdeling for primærmedisink verksted. Det gjennomføres bussturer til Brennabu for vanskeligstilte kvinner og barn. Ved siden av aktiviteter informeres deltakerne om norsk historie, sagn og eventyr; Skidager gjennomføres i samarbeid med Oslo Kommunale Voksenopplæring. Aktiviteten legges inn som del av undervisningen (154 deltar); Bli-bedre-kjent prosjektet er inspirert av NA-KU-HEL Askers idéhefte for Jansløkka skole. OOF ønsker å gi et tilsvarende tilbud til Rønningen skole (Nærmiljø, kultur, samspillet natur - mennesket, betydningen for helse og livskvalitet);

2008 Videreføringer: Læring i friluft; FRIK utvides fra Bærum til å inkludere Oslo; Friluftsliv for alle; Naturen som møteplass engasjerer 696 deltakere på dags og overnattingsturer i skogen, ved fjorden og i fjellet. For tredje år på rad gjennomføres sommerleir på Langåra for nyankomne innvandrere, 398 deltar. I Røyken kommune gjennomføres et tilsvarende tilbud i samarbeid med NAVs introduksjonsprogram. 75 deltar over en helg; Bedre livskvalitet med naturen som arena har 165 deltakere; Skidager for elever på Oslo kommunale voksen- opplæring. En klasse var for sent ute med den planlagte skidagen, tema ble dermed endret til elvevandring i samarbeid med Oslo Elveforum og en lokalhistoriker som guide (265 deltar). FRIGO stiller med utstyr til Skidagene (330 elever deltar); Bli- bedre- kjent -prosjektet har ført til at Rønningen skole er blitt en turskole i regi av DNT Oslo og Omegn, aktiviteter foregår i samarbeid med Asker Turlag; Øvrige aktiviteter for minoritetskulturelle er; Oppfølging av Langåra sommerleir, hyttetur for 17 barn fra 9 ulike land, der OOF fremhever en påfallende god gruppedynamikk; gjennomfører sopp og fisketur, samt aktiviteter i fellesferien i samarbeid med NAVs introduksjonsprogram og Mangfold i Arbeid (MIA).

2009 Videreføringer: Læring i Friluft; Aktivitetsdager for barn og unge med funksjonshemninger; Skidager for Oslo kommunale voksenopplæring; Naturen som møteplass; Bedre livskvalitet med naturen som arena; FRIK; Nytt: Naturlos i Skedsmo, er et av friluftsrådenes satsningsområder. 7 turer, med en lokalkjent som informerer om kulturhistorie, supplert med informasjon om biologisk mangfold av en OOF veileder, gjennomføres for 130 elever og 6 lærere. Planlagt utvidelse for 2010; Den naturlige skolesekken med mål om å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement hos elever og lærere i grunnskolen. For å bidra til videreutvikling i OOFs område henvender Oslofjordens Friluftsråd, Naturvernforbundet, DNT, Oslo Elveforum og OOF seg i fellesskap til alle skoler i Asker og Oslo med tilbud om aktiviteter. OOF bidrar og deltar på Prøv Natursekken på Storesand, Hvaler, i forbindelse med åpningen av nasjonalparken; Forum for friluftsliv i skolen er et tverrkulturelt samarbeidsforum som jobber for at alle elever skal få oppleve mestring og trivsel gjennom et aktivt friluftsliv og etablere gode vaner for å være ute i naturen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus oppnevner OOF som fylkeskontakt i Oslo og Akershus. Avholdes seminar med 30 deltakere; Prosjekt døråpner ønsker å introdusere friluftsliv som inngangsport til å delta i det norske samfunnet og arbeidslivet. Her brukes friluftsaktiviteter og friluftsorganisasjoner som veiviser til sivile organisasjonsmønstre i Norge. Teoretisk del gjennomføres i 2009, midler er søkt for gjennomføring av praktisk del 2010; Andre aktiviteter i 2009 er; Åpning av friluftslivets uke; Husebydagene, med kultur- minnevandring i samarbeid med Romerike tur og vandreforening og Frivilligsentralen(150 deltakere). Gjennomføres en spesialtilpasset tur for minoritetskulturelle(30 deltakere); I samarbeid med Vietnamesisk Barne- og ungdomsforening arrangeres snowboardtur til Kvamseter (64 deltakere). Deltakere kjent med OOF fra tidligere, fungerte som instruktører.

2010 Videreføres: Læring i Friluft arrangerer 19 aktivitetsdager i samarbeid med Frognerseteren Friluftssenter for 13 Skoler. Det gjennomføres også aktivitetsdager for Aktivitetsskolen (tidligere SFO) og 5 inspirasjonskurs holdes for ansatte i barnehage, skole og SFO; Naturlos gjennomfører 12 turer for 250 deltakere; Skidager for Oslo Kommunale Voksenopplæring (480 deltakere); Naturen som møteplass og Ferieklubber(Langåra 700 deltakere, Røyken 90); Prosjekt Døråpner er ikke ferdigutviklet grunnet manglende finansiering. OOF utarbeider kursmateriale, og i samarbeid med Frivillighet Norge gjennomføres et to dagers kurs for Gran og Lunner kommuner med 80 deltakeregere. Øvrig aktivitet: Losebydagene gjennomføres i samarbeid med Lørenskog jakt- og fiksforening for 60 barn; OOF har stand og utlån av kanoer i forbindelse med Åpningen av Friluftslivets uke ved Sognsvann (flere hundre barn og voksne kommer innom standen); OOF deltar under markeringen av Verdensdagen for psykisk helse; Det gjennomføres aktivitetsdager for somaliske barn og unge ved Øvresetertjern; Soppturer og fisketurer arrangeres, også aktiviteter i fellesferien for minoritetskulturelle. Deltakere rekrutteres gjennom NAVs introduksjonsprogram (120 deltar).

VIII

ÅR PROSJEKT FINANSIERINGS KILDE MIDLER / KR SUN ANTALL DELTAGERE

1998 Miljøforståelse Bydel Gamle Oslo 15 000

1999 Miljøforståelse FIE 180 000

Miljøforståelse Byrådsavd. For miljø og samferdse 20 000

Miljøforståelse AFK 35 000

Miljøforståelse Asker kommune 12 500

Miljøforståelse Skedsmo kommune 10 000 780

Prosjekt for mottak UDI 150 000 475

2000 Miljøforståelse FIE 80 000

FLK (år 1) Helse & Rehab 200 000

2001 FLK (år 2) Helse & Rehab 200 000

2002 FLK (år 3) Helse & Rehab 190 000 710

2003 Friluftaktiviteter kvinner og barn FIE 20 000 110

2004 Naturen som møteplass FOA 30 000

Naturen som møteplass AFK 75 000

Aktiviteter minoritet AFK Kultur 60 000

Aktiviteter for kvinner FIE 10 000

Aktiviteter for kvinner AFK 75 000 255

2005 Aktiviteter for kvinner Helsevernetaten 50 000

Naturen som møteplass AFK 150 000 257

2006 Bedre livskvalitet EMI 30 000

Aktivitetsdager OKV EMI 10 000


2007 Møteplass og aktivitet FL (sp.midl.) 30 000

Ferieklubb Langåra FL (sp.midl.) 40 000

Naturen som møteplass AFK 150 000

Naturen som møteplass FOA 50 000

Aktivitetsdager OKV EMI 10 000

Bedre livskvalitet EMI 10 000 768

2008 Bedre livskvalitet Boye Schlytters legat 20 000

Ferieklubb Langåra FL (sp. midl.) 60 000

Minoritetsaktiviteter (Folkehelse) FL 20 000


2009 Døråpner FOA 50 000

Døråpner Fylkesmannen i Buskerud 42 000

Døråpner Fylkesmannen i Oppland 25 000

Langåra FOA 50 000

Langåra FL (Helsedirektoratet) 30 000

Bedre livskvalitet AFK Kultur 40 000

Fiske- og soppturer for minoriteter FL 25 000

Folkehelsetiltak/minoriteter FL 60 000 1772

2010 Feriekubb Røyken Buskerud Fylkeskommune 20 000

Ferieklubb Oppland Oppland Fylkeskommune 50 000

Døråpner Buskerud Fylkeskommune 10 000

Aktivitetdager OKV Friluftsetaten 30 000

Langåra FL (sp. midl.) 80 000 1979

SUM 3 004 500 9507

OVERSIKT OVER PROSJEKTER FOR BARN OG UNGE MED MINORITETSKULTURELL BAKGRUNN 1998 -2011: FINANSIERING OG ANTALL DELTAKERE

VEDLEGG 2:

Rapporten presenterer en erfarings- og kunnskapsoversikt over Oslo og Omland Friluftsråds aktiviteter med vekt på arbeid for barn og unge med ulik etnisk bakgrunn.

Rapporten er finansiert av Direktoratet for Naturforvaltning (www.dirnat.no).

Finansieringen er supplert med OOFs egne midler og tilskudd fra Friluftslivets Fellesorganisasjon.

Oslo og Omland Friluftsråd

Storgata 28

Postboks 8896

Youngstorget

0028 Oslo

Telefon: 22178400

Telefaks: 22178401

www.markanytt.no 9 7 8 8 2 9 9 0 8 4 1 2 3

ISBN 978-82-990841-2-3

Broch og P. Gurholt (2011) FRILUFTSLIV FOR ALLE- FRIVILLIG ORGANISERING OG AKTIVITETSFREMMENDE...

Documents

Transcript of Broch og P. Gurholt (2011) FRILUFTSLIV FOR ALLE- FRIVILLIG ORGANISERING OG AKTIVITETSFREMMENDE...