Bildeboka i et produksjonsestetisk perspektivAnmeldelse av Elina Druker: Eva Billow. Bilderbokskonstnar och forfattare

Tone BirkelandFørsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen

Pa barnelitteraturfeltet har de nordiske landene

lenge markert seg med en nysgjerrig og produktiv

bildebokforskning. I fjor ble dette behørig feiret og

dokumentert gjennom den frodige studien En

fanfar for bilderboken! - redigert av Lena Eriksson,

Ulla Rhedin & Oskar K. Her blir den nordiske

bildeboka lagt under lupen som medium og

kunstart av en handfull forskere og bildebokska-

pere. Blikket er rettet mot den innovative bilde-

boka i var egen samtid, mange av bokas kapittel

gar tett pa bøkenes produksjonsestetikk og gir pa

den maten interessant tilfang til teoribyggingen

rundt bildebokas uttrykksregister.

Vekten pa handverket knyttet til bildebokas pro-

duksjonsbetingelser er det faglige omdreiningspunk-

tet ogsa i monografien Eva Billow. Bilderbokskonstnar

och forfattare (2014), ført i pennen av barnelitteratur-

forskeren Elina Druker ved Stockholm universitet.

I avhandlingen Modernismens bilder. Den moderna

bilderboken i Norden (2008) markerer Druker en

tydelig interesse for de materielle sidene ved bokas

utforming. Denne interessen videreutvikler hun

i monografien om Eva Billow (1902�1993). Billow

var særlig produktiv pa 1940- og 50-tallet og gjorde

seg bemerket med sitt sikre grafiske grep pa bildeboka

som kunstform og artefakt. Bøkene hennes ble flere

ganger karet til «Arets vackraste bocker», og i 1961

fikk hun, som en av de første, Elsa Beskow-plaketten.

I Norge kjenner vi henne gjennom illustrasjonene

til Astrid Lindgrens novellesamling Nils Karlsson-

Pyssling (1949), i norsk oversettelse 1950. I senere

utgaver var det Ilon Wikland som illustrerte Per

Pusling, som samlingen heter pa norsk, i 2004 ble

den imidlertid utgitt pa nytt, og da med Billows

originalillustrasjoner. I dag er bokkunstneren mer

eller mindre glemt, sannsynligvis fordi hun fortrinns-

vis arbeidet innenfor ikke-kanoniserte sjangre som

bokillustrasjon, bildebok og reklame, og fordi bøkene

er sa tidsbundne. Desto mer gledelig at hun na løftes

fram som eksempel pa et av modernismens mange

ansikter i bøker for barn.

Monografiens oppbygging

Et stort materiale, velvillig utlant fra Billows

familie, har vært grunnlaget for Drukers arbeid.

Originalillustrasjoner, fotografier, skisser, prøve-

trykk og etterlatte tegninger gir en grundig doku-

mentasjon av Billows handverksmessige utforsking

av ulike grafiske muligheter. En annen viktig kilde

er Billows egen klippsamling med anmeldelser, ikke

sjelden med korte kommentarer og synspunkter

fra kunstneren selv. Ved hjelp av dette varierte

materialet er Drukers prosjekt a gi et portrett av

Billow som barnebokforfatter, illustratør og grafi-

ker. Gjennom 40 ar arbeidet hun ogsa som lærer

ved Tekniska skolan, senere Konstfack, og oppar-

beidet seg en bred kompetanse innenfor ulike typer

Nordic Journal of ChildLit Aesthetics

Vol. 5, 2014

#2014 T. Birkeland. This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution-Noncommercial 3.0 Unported

License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/3.0/), permitting all non-commercial use, distribution, and reproduction in any medium, provided

the original work is properly cited.Citation: Nordic Journal of ChildLit Aesthetics, Vol. 5, 2014 http://dx.doi.org/10.3402/blft.v5.25486

1(page number not for citation purpose)

grafisk formgiving; kalligrafi, reklame, undervis-

ningsplansjer og exlibris. Druker er opptatt av pa

hvilken mate denne kompetansen pavirker og videre-

utvikler den visuelle estetikken i Billows egne bøker,

tekstene er ikke omtalt pa like grundig mate. Men sa

var det heller ikke som tekstforfatter at Billow

markerte seg som nyskapende og innovativ.

Monografien er pa 234 sider og inneholder fem

kapitler. I kapittel 1 skriver Druker om bakgrunnen

for forskningsprosjektet og klargjør sine egne posisj-

oner og prioriteringer. Kapittel 2 handler om Billows

bildebøker, kapittel 3 gir et innblikk i tankene hennes

om bildeboka som et uttrykk for samtidens demo-

kratibestrebelser, og kapittel 4 presenterer kunstner-

ens grunnleggende arbeidsmetoder. I det femte og

siste kapitlet konkluderer Druker og diskuterer sine

funn. Boka er utstyrt med et grundig noteapparat, en

oversikt over Billows produksjon, et verdifullt kilde-

register og et personregister, som gjør det enklere for

leseren a navigere pa kryss og tvers av bokas tematiske

ordensmate.

Eva Billow � «den typografiska

barnboksmastarinnan»

Karakteristikken er ikke Drukers, men forfatteren

Lennart Hellsings anerkjennende karakteristikk

av Billow i Aftonbladet 1951. I monografiens andre

kapittel � som er det mest omfattende i boka - blir

Billows mangesidige bildebokforfatterskap gjenstand

for grundige lesninger. Disse er ordnet under kapit-

teloverskrifter som fungerer som dørapnere til

ulike kvaliteter ved materialet. I underkapitlet «Fran

tjugotalsklassicism till det egna uttrycket» beskriver

Druker hvordan Billow utvikler sitt eget formsprak

i trad med tidens estetiske idealer. Arhundreskiftets

organiske og dekorative jugendstil forenkles og rasjo-

naliseres, og det skjer en merkbar orientering mot

et mer saklig og funksjonalistisk uttrykk. Bildeboka

Pojkarna Igelkotts vinterskor (1948) ble gjennombrud-

det for det som skulle bli Billows visuelle varemerke

som bokkunstner. Druker slar det ettertrykkelig

fast: «Har hittar Billow sitt eget uttryck och far

mojligheten att i saval text och bild som bokformgivn-

ing undersoka bilderbokens berattartekniska mojlig-

heter» (s. 52). I en interessant analyse av bildeboka

far leseren innblikk i hvordan Billows arbeid med

størrelse og rom far en meningsbærende funksjon;

forkjærligheten for det lille formatet tvinger fram

en formmessig konsentrasjon og mulighet til a

fokusere pa sma detaljer. Det pavirker handling og

miljøframstilling; begge blir gjenstand for forenkling

og komprimering. Utfordringen blir a skape beve-

gelse og dynamikk innenfor et avgrenset format.

Druker laner begrepet «det flerdimensionella sam-

spelet» av barnelitteraturforskeren Boel Westin for

a dokumentere hvordan layout og grafisk utforming

kommuniserer med typografi og bilde i Billows

bildebok, og eksemplifiserer med dobbeltoppslaget

som framstiller pinnsvinfamiliens vinterdvale. Tolv

sma senger med sovende pinnsvin fyller rommet.

En stille scene, men dyrene sover i hver sin stilling,

og teppet de har over seg, har forskjellige mønstre.

Teksten er plassert pa rullegardinene foran de to

vinduene. Billow økonomiserer med fargene, tofar-

getrykket bidrar til et rent og luftig inntrykk. «Den

svarta fargen skaper en stramhet i formen och

dominerer genom teckingarnas levande konturer»,

sier Druker, og viser hvordan Billow hele tiden lar den

svarte fargen balansere mot en kontrastfarge (i dette

tilfelle blatt), et grep hun ofte bruker i sine bøker med

virkningsfull effekt (s. 61).

T. Birkeland

2(page number not for citation purpose)

Under overskriften «Panoramabilder i miniatyr»

blir det gitt eksempler pa hvordan Billow i sine

bildebøker utnytter dramaturgien som kan ligge

innebygd i ulike format. «Det liggande, langstrackta

formatet genererar ett rum som stodjer vandringen

eller sokandet som motiv», hevder hun, mens det

staende, smale formatet apner andre muligheter for

komposisjon og plassering av tekst og bilder (s. 67).

Druker eksemplifiserer med bildeboka Kajsa, Klas

och Snurran (1952), som formmessig er pavirket av

den populære tegneserien om de samme figurene,

som Billow tegnet for ukeavisa Svenska Journalen

i tidsrommet 1926�1961. Teksten dreier seg om

barns rollelek, replikker og fantasier. I formgiving

ligner bildebokas oppslag tegneseriens uttrykksmate;

Billow plasserer de rektangulære serierutene oppa

hverandre, med tre ruter pa hver side. Teksten legges

under rutene. Ved a veksle mellom dynamiske og

statiske scener og motiv far oppslaget en visuell rytme

og variasjon. Druker peker ogsa pa hvor forskjellig

barn og voksne er framstilt i bildene. I disse ob-

servasjonene støtter hun seg til Helena Magnussons

avhandlingBerattande bilder. Svenska tecknade serier for

barn (2005). Mens Kajsa og Klas skildres frontalt i

helfigur og i øyenhøyde, er de voksne konsekvent

beskaret i midje- eller brysthøyde. Druker ser dette

som uttrykk for at det er barneperspektivet som utgjør

rammene for den verden som skildres, og at det er

dette perspektivet Billow tar med seg inn i seinere

bildebøker. For Druker er det et viktig poeng at

Billows vekselbruk mellom ulike medier pavirker de

tekniske løsningene og det kunstneriske og forteller-

tekniske uttrykket i bildebøkene. En av Billows mater

a fortelle pa er a skape spenning mellom boksidenes

hvite, «negative» flater og tegningene og skriftens

linjespill. Selv sier hun at tomrommene er like viktig

som bildene, hun sammenligner dem med pausene i

et dikt (s. 94). Denne «fortellerposisjonen» konkre-

tiserer Druker med skarpe iakttakelser av oppslag fra

diktbildeboka Filippa Hallondoft (1960).

Billows bildebøker er en gullgruve av oppfinn-

som bruk av kalligrafi og typografi som estetiske

virkemidler. Observasjoner av skrift i ulike var-

ianter har derfor fatt en sentral plass i monogra-

fien, som har mange illustrasjoner som raust

dokumenterer denne kvaliteten ved Billows kunst-

nerskap. Druker ser pa bruken av typografiske grep

som en del av 1940- og 1950-tallsmodernismens

formutforsking. Billow bruker bokstavenes stør-

relse og plassering til a framheve betydningsfulle

ord, hun utnytter bokstavens utforming med

et stemningsskapende formal og som byggemater-

iale i oppslag der grensen mellom skrift og bilde

løses opp. Den handskrevne teksten er � slik

Bildeboka i et produksjonsestetisk perspektiv

3(page number not for citation purpose)

Druker ser det � en mate a fa total kontroll over

alle bokas elementer. Noe av den samme grafiske

bevisstheten finner vi i Tove Janssons bildebøker;

hun var da ogsa elev ved Tekniska skolan i 1930 og

hadde Eva Fors (seinere Billow) som lærer.

Siste del av kapitlet om bildebøkene dreier seg

om paratekster. For Billow var omslag, bakside og

innsidepermer kunstnerisk integrert i bokas helhet

og en viktig del av samspillet mellom innhold og

ytre form. Druker refererer til etablert paratekst-

teori i sine analyser, og viser samtidig hvordan

formgivingen av disse speiler ulike historiske kon-

vensjoner. Billows syn pa boka som et helhetlig og

samlet kunstuttrykk far konsekvenser for utformin-

gen; paratekstene utgjør bøkenes «innpakning» og

aktiverer leserens forventninger til innholdet.

Bildeboka som hus, lesemaskin og

samfunnsmodell

Nar det gjelder Billows biografi er Druker knapp,

tyngdepunktet i framstillingen ligger pa a karak-

terisere hennes virke som bildebokkunstner og

grafiker. At det var den veien hun skulle ga, ble

tidlig klart. Det fortelles at hun som 10-aring

fikk treffe Elsa Beskow. I et intervju i Svenska

Dagbladet nesten tretti ar seinere, gar det fram at

møtet skulle fa skjellsettende betydning:

Jag alskade Elsa Beskow over allt pa jorden dajag var liten. Och en gang var hon pa besok hosen lekkamrat och jag fick halsa pa henne. Jagfick ta henne i hand, jag neg och alskade henneannu mer! Och i det ogonblicket beslot jag mig foratt skriva barnbocker precis som hon. (s. 12)

Bildebokkapitlet er «konfektasken» i Drukers

monografi. Et rikt bildemateriale, vakker layout

og poengterte bildetekster byr pa mange «typo-

grafiska lackerbitar», for a bruke metaforer Dru-

ker refererer til fra samtidens litt ambivalente

resepsjon av forfatterskapet, og som hun selv

anvender i overskriften pa en artikkel om Billows

bildebøker i Nordic Journal of ChildLit Aesthetics

(2011). Selv merket jeg at nysgjerrigheten og

energien knyttet til lesingen av monografien ble

litt punktert ved at jeg gjennom tidsskriftartikkel-

ens lightversjon allerede var fortrolig med kapit-

lets hovedsynspunkter. Men nar kapitlet likevel

taler gjenlesing, er det ikke bare fordi stoffet er

illustrert og konkretisert med flere eksempel, men

fordi Druker her sa omsorgsfullt setter Billows

uttrykksformer inn i en større kontekst. Det skjer i

monografiens kapittel 3 og 4. Her blir Billows

ambisjoner om a skape bokkunst for barn sett

som uttrykk for de ideer om form og formgiving

som preget moderniseringsprosessen i Sverige.

Her skulle hverdagen - ogsa barns hverdag - være

med. Billow tematiserer ofte lesing i sine bilder,

men pa en annen mate enn borgerskapets idealer

om familiens felleslesing med barn pa fanget.

Familien er ikke borte i Billows illustrasjoner,

tvert imot, men alle leser i hver sin bok. Etter

Drukers mening avspeiler dette en økende differ-

ensiering i bokmarkedet mellom barnelitteratur og

voksenlitteratur. Og ikke bare det; det frie synet pa

bøker og lesing kan ogsa forstas som uttrykk for en

ny oppfatning av hjem og kjernefamilie.

Billow bruker ofte huset som visuell ramme rundt

framstillingen av den lesende familie. Gunnar og Alva

Myrdals Kris i befolkningsfragan fra 1934 satte fart

i boligdebatten i Sverige, og Druker leser Billows

hyppige bruk av husbyggingsmotivet som humoris-

tisk kommentar til det store oppsvinget i boligbyggin-

gen i Sverige pa 1950-tallet. Med kapitteloverskriften

«Folkhemsbilder» knytter hun Billows profesjons-

utøving til ‘folkhemmet’, en metafor som gjennom

store deler av 1900-tallet uttrykte det svenske sosial-

demokratiets samlende visjon for kombinasjonen av

familiesamhold og nasjonalt fellesskap. Druker un-

derstreker at boklige husbyggingsprosjekt er noe

Billow hadde til felles med Lennart Hellsing. (I Norge

var det Anne Cath. Vestly som pa 1950-tallet brakte

bybarnets oppvekstmiljø i nye drabantbyer inn

i barnelitteraturen.)

Det er ikke i Billows tekster vi kommer tettere pa

hverdagslivet i den moderne familie. Det er i den

visuelle utformingen av bøkene. Hun bruker gjen-

nomskjæringsbilder. Dokkehus-illustrasjonene, som

det er mange av i hennes produksjon, fungerer

som modellkonstruksjoner, der rommene etterligner

virkeligheten og pa den maten speiler samfunnets

moderniseringsprosjekt. «Hemmet skildras som en

valfungerande, funktionell enhet for den lyckliga

familjen», hevder Druker og refererer til Le Corbu-

siers ide om machine a habiter, en «maskin att bo i» -

som et hjem for den nye tidsalderen (s. 131). Her

nærmer formgiverens rolle seg ingeniøren, arkitekten

eller konstruktøren.

Billows ektemann, kunsthistorikeren og formgiver-

en Anders Billow, tilskrives med sin funksjonalistiske

og ny-saklige typografi, en stor betydning for Evas

utvikling som bokkunstner og grafiker. Ogsa han ser

ut til a være svak for maskinmetaforene, og sammen-

lignerbokamed en «lasmaskin» (s. 133).Druker viser

hvordan metaforen blir realisert i Billows illustra-

sjoner, og da med positive konnotasjoner knyttet til

rasjonalitet og effektivitet. De samme idealene preger

Billows formgiving av almanakker, skoleplansjer og

reklame. Reklamebilde-bøkene utgjør en egen sjan-

ger, og i Sverige - som i Norge - er Kooperativene en

T. Birkeland

4(page number not for citation purpose)

viktig oppdragsgiver. Druker refererer til bildebok-

forskeren Kristin Hallberg som beskriver formspraket

i reklamebildebøkene som en form for modernistisk

stilcollage, en uttrykksmate som innebærer friere

fortellemater enn det som ellers var vanlig i datidens

bildebøker. Dette poenget blir videreført i Drukers

resonnement der hun understreker den kunstneriske

gevinsten av a drive vekselbruk mellom ulike sjangre.

I kapitlet «Fran ritbord til satterigolv» involverer

Druker leseren i Billows profesjonskunnskap gjen-

nom et stort tilfang av dummier, fargeprøver, skisser

og motivstudier, mange med Billows egne kommen-

tarer i margen. Gjennom dette dobbeltblikket �Billows og Drukers � dokumenteres arbeidsprosess,

arbeidsmetoder og teknikker i ulike stadier av trykke-

prosessen. Her støtter Druker seg pa forskning

innenfor grafisk formgiving og bokkunst, bl.a. av

Magdalena Gram (1994) og Jan Jonsson (2007). Det

gir leseren et unikt innblikk i Billows forskende

praksis og representerer en sjelden inngang til bilde-

bokskaperens produksjonsestetikk, et perspektiv som

enna er etter maten sjelden i bildebokforskningen.

Bildeboka i et produksjonsestetisk perspektiv

5(page number not for citation purpose)

Bildebokmodernisten Eva Billow

I monografiens sluttkapittel samler Druker tra-

dene fra de ulike kapitlene. En interessant dis-

kusjon dreier seg om Billows posisjon innenfor

svensk bildebokmodernisme pa 1940- og 50-

tallet. For meg har det vært nyttig a lese Drukers

monografi i dialog med Lena Karelands studie fra

1999: Modernismen i barnkammaren. Barnlittera-

turens 40-tal. Til sammen nyanserer de to bøkene

hverandre, og gir et rikt og variert bilde av svensk

barnelitterær modernisme.

Kareland lister opp tre semantiske betydninger av

begrepet «moderne»: «naværende» i motsetning til

«forhenværende», «ny» i motsetning til «gammel»,

og «overgangspreget» i motsetning til «evig» eller

«bestandig». Det er den tredje betydningen, hevder

Kareland, som har preget den estetiske modernismen,

utviklet av Charles Baudelaire. Med hovedvekt pa en

sterk tidsbevissthet, karakterisert avendringog rastløs

fornyelse, kom modernismebegrepet til a assosieres

med det moderne bylivet. «Det rorde sig om

en tillvaro i modernitetens ljus, dominerad av rorlig-

het och standig omvaxling» (Kareland, s. 30). Ifølge

Druker kjennetegner denne livsholdningen ogsa

Billows virke, og først og fremst preger den hennes

formgiving. I resepsjonen av forfatterskapet ble hun

av mange kritikere oppfattet som en motpol til den

unge fremadstormende og kunstnerisk eksperimen-

terende bildeboktrenden; bøkene hennes ble ofte

karakterisert som «trygge og rolige smabyidyller».

Disse vurderingene av forfatterskapet ser ut til a ha

skygget for det utprøvende og modernitetsbejaende

i bøkenes design, i illustrasjonenes formsprak og

i maten tekst og bilder underordnes et grafisk

helhetsblikk.

T. Birkeland

6(page number not for citation purpose)

Det er Drukers fortjeneste at hun utfordrer og

nyanserer den litt enøyde oppfatningen av den

barnelitterære modernismen som en antiautoritær

og revolterende bevegelse som snur opp ned pa

tidligere uttrykk i bokkunst for barn. Den fins

selvsagt ogsa, vekker oppsikt og gjør mye av

seg, ikke minst i bøkene til Lennart Hellsing,

som en av samtidens kritikere beskriver som

«vild och bullrande och okonventionell». Men

som Druker viser i sine detaljerte og klartenkte

lesinger, representerer Billow med sin tone og

estetikk bare et annet av modernismens mange

ansikter. Monografiens hovedpoeng � som det blir

argumentert for gjennom hele boka � er at Billows

stramme og personlige uttrykk ma ses i sammen-

heng med samtidens grafiske ideal innenfor svensk

formgiving. Koblingen til modernitetsbegeistring-

en, som følger i kjølvannet av samfunnsendring-

ene, er patakelig, ikke minst preger ideene om

«folkhemmmets» opplysningsprosjekt bildebø-

kenes estetikk. Billow ser det som et samfunns-

oppdrag a lage god bokkunst for barn, og den

solide erfaringen fra reklamebransjens elegante

bruksgrafikk blir en helt naturlig del av det

modernistiske prosjektet. Men betydningen av

reklamens vitale strek og uttrykksmater for bilde-

bokas fornyelse har lenge vært underkommunisert

i bildebokforskningen.

Kontekstualiseringens verdi

En iøynefallende kvalitet ved Drukers monografi

er forfatterens evne til kontekstualisering av Bil-

lows virke. Stadig legger hun inn interessante

avstikkere fra hovedveien i arbeidet, ikke minst

til svenske og danske bildebokforfattere og illus-

tratører som profilerte seg sterkt i midten av

forrige arhundre (Fibben Hald, Lennart Hellsing,

Ingrid Vang Nyman, Poul Stroyer, Egon Mathiesen,

Jens Sigsgaard og Arne Ungermann, Grete Janus

Hertz og Mogens Herz). Druker er opptatt av den

litterære kritikken og debatten som fulgte i kjøl-

vannet av de «nye» bøkene, disse kildene utgjør en

viktig del av grunnmuren i Drukers arbeid, og blir

ogsa bakgrunn og kontekst for Billows innsats i en

nyskapende periode i svensk bildebokhistorie.

Pa lignende mate trekker monografien pa kunn-

skap om utviklingen innenfor bokkunst og grafisk

formgiving. Bade idemessig og estetisk er den sterkt

knyttet til kunstindustrien og reklamekunsten. I

Drukers framstilling far trykkeriet Nordisk Rotogravyr

av gode grunner en betydelig plass. Trykkeriet var

kjent for sin fagkunnskap om avanserte trykketeknik-

ker, og Anders og Eva Billow var begge sentrale i

utviklingen av denne virksomheten som hadde sine

ambisjoner knyttet til oppdrag i folkeopplysningens

tjeneste. I dette opplysningsprosjektet er framstilling

av kvinner, mødre og jenter et gjennomgaende motiv,

og nesten alltid med barnet i sentrum. Druker ser

dette som uttrykk for en «kontinuerlig, metodisk

undersokning av kvinnans roller och handlings-

utrymme» (s. 197), og knytter prosessen til kunstner-

ens eget liv og yrkesidentitet.

Med Drukers monografi over Eva Billow har

bildebokforskningen fatt en klar og tydelig pro-

duksjonsestetisk tilnærming, der bildeboka som

medium og materiale blir gjenstand for engasjert

og kunnskapsrik utforsking. Dette er en interesse-

dreining som det er grunn til a ønske velkommen.

Forhapentlig vil det bringe forskningen i dialog

med fag og fagmiljø som kan tilføre bildebokstu-

diet nye og interessante perspektiv, ikke minst pa

samspillet mellom ord og bilder. En av veiene a ga

for a oppsøke denne typen kunnskap vil være

grundige studier av interessante bildebokforfat-

terskap, som det av Eva Billow.

Bildeboka i et produksjonsestetisk perspektiv

7(page number not for citation purpose)